11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

11.1 Til endringene i folketrygdloven

Til § 8-4

Det gjøres ingen endringer i det materielle innholdet i § 8-4. For tydeligere å markere sammenhengen mellom arbeidstakers, arbeidsgivers og Arbeids- og velferdsetatens plikter og roller i forbindelse med aktivitetskravet i andre ledd, er det inntatt henvisninger til arbeidsgivers tilretteleggingsplikt i arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd og Arbeids- og velferdsetatens plikt til oppfølging i ny § 8-7 a første ledd.

Til § 8-6

Innholdet i gjeldende første ledd ivaretas gjennom bestemmelsen i § 8-4 andre ledd første punktum. Gjeldende første ledd anses derfor overflødig og oppheves. Gjeldende tredje ledd oppheves som følge av at ordningen med ”aktiv sykmelding” avvikles. Gjeldende fjerde ledd videreføres i ny § 8-7 a første ledd. Gjeldende femte ledd videreføres i ny § 8-7 a siste ledd. Dermed vil nåværende andre ledd bli eneste gjenværende ledd i paragrafen. Dette vil gjøre reguleringen av ”gradert sykmelding” mer tilgjengelig, samtidig som ordningens plass i sykefraværsoppfølgingen synliggjøres. Tittelen endres fra ”Aktivisering - arbeidstrening” til ”Gradert sykmelding”.

Til § 8-7

Første til femte ledd videreføres uendret. Gjeldende sjette og sjuende ledd oppheves, se punkt 5.7.5 og 5.2.5.2, mens nåværende åttende ledd flyttes til ny § 8-7 a første og andre ledd. Gjeldende niende ledd blir nytt sjette ledd. I nytt siste ledd gis departementet en hjemmel til å fastsette forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeidet for leger og andre med sykmeldingsrett, se kapittel 8 i proposisjonen.

Til § 8-7 a

Paragrafen er ny og omhandler dialogmøter og annen sykefraværsoppfølging i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

Første ledd er en videreføring av gjeldende bestemmelser i § 8-6 fjerde ledd og § 8-7 åttende ledd første punktum.

Andre ledd er i det vesentlige en videreføring av bestemmelsen i gjeldende § 8-7 åttende ledd om Arbeids- og velferdsetatens plikt til å avholde ”dialogmøte 2”. Ordlyden endres fra seks måneder til 26 uker, uten at dette innebærer noen realitetsendring. Det presiseres i lovteksten at arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at ”dialogmøte 2” avholdes på et tidligere tidspunkt enn lovens siste frist. Dersom arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder tar initiativ til et slikt møte, har Arbeids- og velferdsetaten plikt til å innkalle til og gjennomføre dette. Det presiseres også i ordlyden at det er Arbeids- og velferdsetaten som skal vurdere om det er hensiktsmessig at sykmelder deltar i møtet. Ordlyden ”lege eller annet helsepersonell” endres til “sykmelder eller annet helsepersonell”, i tråd med begrepsbruken ellers i lovforslaget. Det inntas en henvisning til sanksjonsbestemmelsen i § 25-5 a om sanksjonering ved sykmelders manglende deltakelse i dialogmøter. Sykmelder kan etter denne bestemmelsen ha ”gyldig fravær” fra et dialogmøte han/hun er innkalt til. Nytt i forhold til gjeldende rett er regelen om at Arbeids- og velferdsetaten skal sende innkalling til berørte parter tre uker før møtet avholdes, og at det skal opplyses om aktørenes plikter og varsles om mulige sanksjoner ved brudd på disse pliktene. Med ”aktørenes plikter” menes i denne sammenheng arbeidstakers medvirknings- og aktivitetsplikt etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, arbeidsgivers plikt til å sende inn oppfølgingsplan og til å delta i dialogmøtet, samt sykmelders plikt til å delta i dialogmøtet etter innkalling. I en vurdering av om det skal ilegges sanksjoner overfor aktørene, vil for sen eller manglende innkalling fra Arbeids- og velferdsetaten måtte tillegges betydning. Det understrekes at Arbeids- og velferdsetaten bør ta kontakt med sykmelder og arbeidsgiver i forkant av innkallingen til ”dialogmøte 2”, for å finne fram til egnet møtetidspunkt, -sted og -form.

I tredje ledd innføres en bestemmelse om at arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i tiden etter ”dialogmøte 2”. Bestemmelsen skal forstås slik at dersom en av aktørene ber om et slikt tredje dialogmøte, så har Arbeids- og velferdsetaten plikt til å avholde møtet. I siste punktum vises det til at reglene i andre ledd om sykmelders deltakelse i ”dialogmøte 2”, samt reglene om innkalling til møtet, gjelder tilsvarende for ”dialogmøte 3”.

Bestemmelsen om ”dialogmøte 3” i tredje ledd skal være et supplement til bestemmelsen i fjerde ledd om at Arbeids- og velferdsetaten senest ved utløpet av sykepengeperioden igjen skal vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves. Videre er bestemmelsen ikke til hinder for at Arbeids- og velferdsetaten fortsatt sender sykmeldte et informasjonsbrev ved 39 ukers sykmelding med tilbud om en samtale for å fange opp behov for tiltak og arbeidsavklaringspenger, se punkt 5.5.5.

Fjerde ledd er en videreføring av gjeldende § 8-7 åttende ledd siste punktum.

Forskriftshjemmelen i siste ledd er en videreføring av gjeldende § 8-6 siste ledd.

Til § 8-8

Endringene i første ledd innebærer en presisering av gjeldende rett med hensyn til arbeidstakers plikt til å medvirke til utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner og delta i dialogmøter etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Plikten til å medvirke ved utarbeiding av oppfølgingsplaner og delta i ”dialogmøte 1” i regi av arbeidsgiver, følger også av arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav f og g.

I andre ledd presiseres det at retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner eller unnlater å delta i dialogmøter.

Til § 25-2

I andre ledd videreføres gjeldende bestemmelse i § 25-2 andre ledd første punktum om arbeidsgivers plikt til å utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøter etter arbeidsmiljøloven. Det presiseres at arbeidsgiver har plikt til å delta i dialogmøter etter folketrygdloven, jf. § 8-7 a andre og tredje ledd.

Første punktum i tredje ledd erstatter og supplerer gjeldende bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd siste punktum om arbeidsgivers plikt til å gi Arbeids- og velferdsetaten skriftlig melding om ”dialogmøte 1”. I tillegg til å gi melding om hvorvidt møtet er avholdt i henhold til arbeidsmiljøloven, skal det gis opplysninger om sykmelder er innkalt til, og eventuelt har deltatt i dialogmøtet. Det skal også gis melding om hvorvidt reglene om utarbeidelse av oppfølgingsplan er overholdt. Etter andre punktum kan Arbeids- og velferdsetaten bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. Det innebærer for eksempel at Arbeids- og velferdsetaten kan bestemme at opplysningene skal sendes inn elektronisk, eller på fastsatt skjema. Arbeids- og velferdsetatens myndighet til å kreve at opplysninger blir gitt i en bestemt form, omfatter ikke oppfølgingsplanen, som skal sendes inn ved samme tidspunkt, jf. tredje punktum. Det skal således ikke være noen obligatorisk mal for oppfølgingsplanen.

Av fjerde ledd framgår det at arbeidsgiver også skal sende oppdatert oppfølgingsplan til Arbeids- og velferdsetaten senest en uke før det avholdes dialogmøter etter folketrygdloven § 8-7 a.

Femte ledd er en videreføring og presisering av gjeldende bestemmelse i andre ledd andre punktum om at arbeidsgiver skal utlevere oppfølgingsplan som eventuelt er revidert etter lovbestemte dialogmøter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten. Henvisningen til lovbestemte dialogmøter refererer seg til dialogmøte i regi av arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven § 4-6 (”dialogmøte 1”) og dialogmøte i regi av Arbeids- og velferdsetaten etter folketrygdloven § 8-7 a (”dialogmøte 2 og 3”).

Til § 25-3 femte ledd

Bestemmelsen regulerer sanksjoner ved brudd på arbeidsgivers plikter etter § 25-2 andre til fjerde ledd.

Dersom arbeidsgiver ikke innen 9 uker, jf. fristen i § 25-2 tredje ledd, har gitt skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten (i den form Arbeids- og velferdsetaten bestemmer) om at reglene om oppfølgingsplan er overholdt, herunder sendt inn planen eller gitt melding om at reglene om dialogmøte er overholdt, skal det gis varsel med tre ukers frist for overholdelse av pliktene. Varselet fra Arbeids- og velferdsetaten skal også regnes som forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16. Dersom arbeidsgiver ikke overholder pliktene innen varslingsfristen, kan Arbeids- og velferdsetaten fatte vedtak om gebyr. Gebyret er begrenset til seks rettsgebyr for manglende overholdelse av reglene om oppfølgingsplan, herunder manglende innsending av selve planen. Tilsvarende gebyr kan ilegges ved manglende overholdelse av reglene om dialogmøte etter arbeidsmiljøloven, herunder manglende opplysninger om sykmelder er innkalt til og eventuelt har deltatt i møtet. Dette innebærer at arbeidsgiver i tilknytning til ”dialogmøte 1” maksimalt kan ilegges gebyrer tilsvarende 12 rettsgebyr (per sykepengetilfelle).

Dersom arbeidsgiver ikke utleverer oppdatert oppfølgingsplan etter innkalling til ”dialogmøte 2 eller 3” eller ikke deltar i slike møter, jf. § 25-2 andre og fjerde ledd, kan det også fattes vedtak om overtredelsesgebyr. Gebyret kan utgjøre seks rettsgebyr for manglende utlevering av oppfølgingsplan og seks rettsgebyr for manglende deltakelse i dialogmøtet (per sykepengetilfelle).

Bestemmelsen om at ilagte gebyrer skal være tvangsgrunnlag for utlegg, videreføres.

Til § 25-5

Dagens bestemmelse i første ledd andre punktum gjelder lege eller annen sykmeldende behandlers deltakelse i dialogmøte etter arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd. Bestemmelsen oppheves ettersom deltakelsen også er regulert i nevnte bestemmelse i arbeidsmiljøloven.

Til ny § 25-5 a

Bestemmelsen er ny og regulerer sanksjoner overfor sykmelder som ikke deltar i dialogmøter etter arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd og folketrygdloven § 8-7 a andre og tredje ledd.

Det framgår av bestemmelsens første ledd at dersom sykmelder har unnlatt å delta i sju dialogmøter i løpet av en 24-måneders periode, kan Arbeids- og velferdsetaten ilegge et overtredelsesgebyr tilsvarende 12 rettgebyr. Ilagte gebyrer skal være tvangsgrunnlag for utlegg. Arbeids- og velferdsetaten skal sende varsel om gebyr dersom sykmelder etter innkalling uteblir fra 10 dialogmøter etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven i løpet av en 24-måneders periode. Sykmelder får da anledning til å respondere på varselet og eventuelt godtgjøre at han/hun har hatt gyldig grunn etter andre ledd for ikke å ha deltatt, før det ilegges et gebyr. Dersom det ikke ilegges sanksjoner etter første varsel (fordi antallet møter uten gyldig fraværsgrunn er færre enn sju), vil de registrerte møtene uten gyldig fraværsgrunn fortsatt kunne gi grunnlag for ileggelse av overtredelsesgebyr. Dette forutsetter at det gis nytt varsel, og at alle brudd ligger innefor referanseperioden på 24 måneder. Referanseperioden er løpende, det er således tilstrekkelig at unnlatelsene relateres til ”hvilken som helst” 24-måneders periode.

Av andre ledd følger det at sykmelder kan ha ”gyldig grunn” for fravær, slik at manglende møtedeltakelse etter en konkret vurdering ikke skal kunne gi grunnlag for sanksjonering fra Arbeids- og velferdsetaten, se nærmere om dette i punkt 7.4.4.4.

Av tredje ledd følger det at ved ileggelse av to gebyrer for manglende deltakelse i løpet av en 24-måneders periode, kan Arbeids- og velferdsetaten utelukke sykmelder fra retten til å utstede sykmeldinger som grunnlag for ytelser fra folketrygden i opptil 12 måneder. I dette ligger det at alle pliktbruddene må ligge innenfor en 24-månedersperiode for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Denne reaksjonen er svært inngripende overfor den som rammes, og skal bare brukes der det framstår som åpenbart at sykmelder ikke tar pliktene til oppfølging på alvor.

11.2 Til endringene i arbeidsmarkedsloven

Det presiseres at departementet kan gi forskrifter om stønader til arbeidssøkere som ikke er tiltaksdeltakere, se omtale i kapittel 9.

11.3 Til endringene i arbeidsmiljøloven

Til § 4-6

I tredje ledd framskyndes fristen for å utarbeide oppfølgingsplan slik at planen skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker, i motsetning til gjeldende frist på seks uker. Det innføres en plikt for arbeidsgiver til å sende oppfølgingsplanen til sykmelder så snart den er utarbeidet og senest etter fire uker. Av hensyn til sammenhengen i regelverket og tilgjengeligheten for brukerne, tas det inn en henvisning til folketrygdloven § 25-2 tredje og fjerde ledd om plikten til å sende oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i ni uker, samt i forkant av dialogmøter etter folketrygdloven.

I fjerde ledd framskyndes plikten til å avholde dialogmøte fra tolv til sju uker. Bestemmelsen endres slik at plikten til å avholde dialogmøtet skal gjelde overfor alle sykmeldte arbeidstakere, også de som er delvis borte fra arbeidet som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende. Bestemmelsen om sykmelders deltakelse endres slik at sykmelder skal delta i møtet med mindre arbeidstaker ikke ønsker det eller det ikke anses hensiktsmessig, jf. folketrygdloven § 25-5 a. Departementet understreker at det forutsettes at arbeidsgiver tar kontakt med sykmelder i forkant av innkallingen til “dialogmøte 1”, slik at møtetidspunkt, -sted og -form kan avtales. Det vises for øvrig til omtale under punkt 5.6.5.2. I siste punktum inntas en henvisning til bestemmelsen i folketrygdloven § 25-2 tredje ledd om arbeidsgivers plikt til å sende melding til Arbeids- og velferdsetaten om at reglene om oppfølgingsplan og ”dialogmøte 1” er overholdt, herunder om sykmelder er innkalt til og eventuelt har deltatt i møtet, senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i ni uker.

Gjeldende siste punktum om at arbeidsgiver skal gi skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om ”dialogmøte 1”, oppheves. Se merknadene til folketrygdloven § 25-2 tredje ledd.