1 Nairobi international convention on the removal of wrecks, 2007

THE STATES PARTIES TO THE PRESENT CONVENTION,

CONSCIOUS of the fact that wrecks, if not removed, may pose a hazard to navigation or the marine environment,

CONVINCED of the need to adopt uniform international rules and procedures to ensure the prompt and effective removal of wrecks and payment of compensation for the costs therein involved,

NOTING that many wrecks may be located in States’ territory, including the territorial sea,

RECOGNIZING the benefits to be gained through uniformity in legal regimes governing responsibility and liability for removal of hazardous wrecks,

BEARING IN MIND the importance of the United Nations Convention on the Law of the Sea, done at Montego Bay on 10 December 1982, and of the customary international law of the sea, and the consequent need to implement the present Convention in accordance with such provisions,

HAVE AGREED as follows:

Article 1

Definitions

For the purposes of this Convention:

• 1 “Convention area” means the exclusive economic zone of a State Party, established in accordance with international law or, if a State Party has not established such a zone, an area beyond and adjacent to the territorial sea of that State determined by that State in accordance with international law and extending not more than 200 nautical miles from the baselines from which the breadth of its territorial sea is measured.

• 2 “Ship” means a seagoing vessel of any type whatsoever and includes hydrofoil boats, air-cushion vehicles, submersibles, floating craft and floating platforms, except when such platforms are on location engaged in the exploration, exploitation or production of seabed mineral resources.

• 3 “Maritime casualty” means a collision of ships, stranding or other incident of navigation, or other occurrence on board a ship or external to it, resulting in material damage or imminent threat of material damage to a ship or its cargo.

• 4 “Wreck”, following upon a maritime casualty, means:

  • (a) a sunken or stranded ship; or

  • (b) any part of a sunken or stranded ship, including any object that is or has been on board such a ship; or

  • (c) any object that is lost at sea from a ship and that is stranded, sunken or adrift at sea; or

  • (d) a ship that is about, or may reasonably be expected, to sink or to strand, where effective measures to assist the ship or any property in danger are not already being taken.

• 5 “Hazard” means any condition or threat that:

  • (a) poses a danger or impediment to navigation; or

  • (b) may reasonably be expected to result in major harmful consequences to the marine environment, or damage to the coastline or related interests of one or more States.

• 6 “Related interests” means the interests of a coastal State directly affected or threatened by a wreck, such as:

  • (a) maritime coastal, port and estuarine activities, including fisheries activities, constituting an essential means of livelihood of the persons concerned;

  • (b) tourist attractions and other economic interests of the area concerned;

  • (c) the health of the coastal population and the wellbeing of the area concerned, including conservation of marine living resources and of wildlife; and

  • (d) offshore and underwater infrastructure.

• 7 “Removal” means any form of prevention, mitigation or elimination of the hazard created by a wreck. “Remove”, “removed” and “removing” shall be construed accordingly.

• 8 “Registered owner” means the person or persons registered as the owner of the ship or, in the absence of registration, the person or persons owning the ship at the time of the maritime casualty. However, in the case of a ship owned by a State and operated by a company which in that State is registered as the operator of the ship, “registered owner” shall mean such company.

• 9 “Operator of the ship” means the owner of the ship or any other organization or person such as the manager, or the bareboat charterer, who has assumed the responsibility for operation of the ship from the owner of the ship and who, on assuming such responsibility, has agreed to take over all duties and responsibilities established under the International Safety Management Code, as amended.

• 10 “Affected State” means the State in whose Convention area the wreck is located.

• 11 “State of the ship’s registry” means, in relation to a registered ship, the State of registration of the ship and, in relation to an unregistered ship, the State whose flag the ship is entitled to fly.

• 12 “Organization” means the International Maritime Organization.

• 13 “Secretary-General” means the Secretary-General of the Organization.

Article 2

Objectives and general principles

• 1 A State Party may take measures in accordance with this Convention in relation to the removal of a wreck which poses a hazard in the Convention area.

• 2 Measures taken by the Affected State in accordance with paragraph 1 shall be proportionate to the hazard.

• 3 Such measures shall not go beyond what is reasonably necessary to remove a wreck which poses a hazard and shall cease as soon as the wreck has been removed; they shall not unnecessarily interfere with the rights and interests of other States including the State of the ship’s registry, and of any person, physical or corporate, concerned.

• 4 The application of this Convention within the Convention area shall not entitle a State Party to claim or exercise sovereignty or sovereign rights over any part of the high seas.

• 5 States Parties shall endeavour to co-operate when the effects of a maritime casualty resulting in a wreck involve a State other than the Affected State.

Article 3

Scope of application

• 1 Except as otherwise provided in this Convention, this Convention shall apply to wrecks in the Convention area.

• 2 A State Party may extend the application of this Convention to wrecks located within its territory, including the territorial sea, subject to article 4, paragraph 4. In that case, it shall notify the Secretary-General accordingly, at the time of expressing its consent to be bound by this Convention or at any time thereafter. When a State Party has made a notification to apply this Convention to wrecks located within its territory, including the territorial sea, this is without prejudice to the rights and obligations of that State to take measures in relation to wrecks located in its territory, including the territorial sea, other than locating, marking and removing them in accordance with this Convention. The provisions of articles 10, 11 and 12 of this Convention shall not apply to any measures so taken other than those referred to in articles 7, 8 and 9 of this Convention.

• 3 When a State Party has made a notification under paragraph 2, the “Convention area” of the Affected State shall include the territory, including the territorial sea, of that State Party.

• 4 A notification made under paragraph 2 above shall take effect for that State Party, if made before entry into force of this Convention for that State Party, upon entry into force. If notification is made after entry into force of this Convention for that State Party, it shall take effect six months after its receipt by the Secretary-General.

• 5 A State Party that has made a notification under paragraph 2 may withdraw it at any time by means of a notification of withdrawal to the Secretary-General. Such notification of withdrawal shall take effect six months after its receipt by the Secretary-General, unless the notification specifies a later date.

Article 4

Exclusions

• 1 This Convention shall not apply to measures taken under the International Convention relating to Intervention on the High Seas in Cases of Oil Pollution Casualties, 1969, as amended, or the Protocol relating to Intervention on the High Seas in Cases of Pollution by Substances other than Oil, 1973, as amended.

• 2 This Convention shall not apply to any warship or other ship owned or operated by a State and used, for the time being, only on Government non-commercial service, unless that State decides otherwise.

• 3 Where a State Party decides to apply this Convention to its warships or other ships as described in paragraph 2, it shall notify the Secretary-General, thereof, specifying the terms and conditions of such application.

• 4

  • (a) When a State Party has made a notification under article 3, paragraph 2, the following provisions of this Convention shall not apply in its territory, including the territorial sea:

    • (i) Article 2, paragraph 4;

    • (ii) Article 9, paragraphs 1, 5, 7, 8, 9 and 10; and

    • (iii) Article 15.

  • (b) Article 9, paragraph 4, insofar as it applies to the territory, including the territorial sea of a State Party, shall read:

    Subject to the national law of the Affected State, the registered owner may contract with any salvor or other person to remove the wreck determined to constitute a hazard on behalf of the owner. Before such removal commences, the Affected State may lay down conditions for such removal only to the extent necessary to ensure that the removal proceeds in a manner that is consistent with considerations of safety and protection of the marine environment.

Article 5

Reporting wrecks

• 1 A State Party shall require the master and the operator of a ship flying its flag to report to the Affected State without delay when that ship has been involved in a maritime casualty resulting in a wreck. To the extent that the reporting obligation under this article has been fulfilled either by the master or the operator of the ship, the other shall not be obliged to report.

• 2 Such reports shall provide the name and the principal place of business of the registered owner and all the relevant information necessary for the Affected State to determine whether the wreck poses a hazard in accordance with article 6, including:

  • (a) the precise location of the wreck;

  • (b) the type, size and construction of the wreck;

  • (c) the nature of the damage to, and the condition of, the wreck;

  • (d) the nature and quantity of the cargo, in particular any hazardous and noxious substances; and

  • (e) the amount and types of oil, including bunker oil and lubricating oil, on board.

Article 6

Determination of hazard

When determining whether a wreck poses a hazard, the following criteria should be taken into account by the Affected State:

• (a) the type, size and construction of the wreck;

• (b) depth of the water in the area;

• (c) tidal range and currents in the area;

• (d) particularly sensitive sea areas identified and, as appropriate, designated in accordance with guidelines adopted by the Organization, or a clearly defined area of the exclusive economic zone where special mandatory measures have been adopted pursuant to article 211, paragraph 6, of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982;

• (e) proximity of shipping routes or established traffic lanes;

• (f) traffic density and frequency;

• (g) type of traffic;

• (h) nature and quantity of the wreck’s cargo, the amount and types of oil (such as bunker oil and lubricating oil) on board the wreck and, in particular, the damage likely to result should the cargo or oil be released into the marine environment;

• (i) vulnerability of port facilities;

• (j) prevailing meteorological and hydrographical conditions;

• (k) submarine topography of the area;

• (l) height of the wreck above or below the surface of the water at lowest astronomical tide;

• (m) acoustic and magnetic profiles of the wreck;

• (n) proximity of offshore installations, pipelines, telecommunications cables and similar structures; and

• (o) any other circumstances that might necessitate the removal of the wreck.

Article 7

Locating wrecks

• 1 Upon becoming aware of a wreck, the Affected State shall use all practicable means, including the good offices of States and organizations, to warn mariners and the States concerned of the nature and location of the wreck as a matter of urgency.

• 2 If the Affected State has reason to believe that a wreck poses a hazard, it shall ensure that all practicable steps are taken to establish the precise location of the wreck.

Article 8

Marking of wrecks

• 1 If the Affected State determines that a wreck constitutes a hazard, that State shall ensure that all reasonable steps are taken to mark the wreck.

• 2 In marking the wreck, all practicable steps shall be taken to ensure that the markings conform to the internationally accepted system of buoyage in use in the area where the wreck is located.

• 3 The Affected State shall promulgate the particulars of the marking of the wreck by use of all appropriate means, including the appropriate nautical publications.

Article 9

Measures to facilitate the removal of wrecks

• 1 If the Affected State determines that a wreck constitutes a hazard, that State shall immediately:

  • (a) inform the State of the ship’s registry and the registered owner; and

  • (b) proceed to consult the State of the ship’s registry and other States affected by the wreck regarding measures to be taken in relation to the wreck.

• 2 The registered owner shall remove a wreck determined to constitute a hazard.

• 3 When a wreck has been determined to constitute a hazard, the registered owner, or other interested party, shall provide the competent authority of the Affected State with evidence of insurance or other financial security as required by article 12.

• 4 The registered owner may contract with any salvor or other person to remove the wreck determined to constitute a hazard on behalf of the owner. Before such removal commences, the Affected State may lay down conditions for such removal only to the extent necessary to ensure that the removal proceeds in a manner that is consistent with considerations of safety and protection of the marine environment.

• 5 When the removal referred to in paragraphs 2 and 4 has commenced, the Affected State may intervene in the removal only to the extent necessary to ensure that the removal proceeds effectively in a manner that is consistent with considerations of safety and protection of the marine environment.

• 6 The Affected State shall:

  • (a) set a reasonable deadline within which the registered owner must remove the wreck, taking into account the nature of the hazard determined in accordance with article 6;

  • (b) inform the registered owner in writing of the deadline it has set and specify that, if the registered owner does not remove the wreck within that deadline, it may remove the wreck at the registered owner’s expense; and

  • (c) inform the registered owner in writing that it intends to intervene immediately in circumstances where the hazard becomes particularly severe.

• 7 If the registered owner does not remove the wreck within the deadline set in accordance with paragraph 6(a), or the registered owner cannot be contacted, the Affected State may remove the wreck by the most practical and expeditious means available, consistent with considerations of safety and protection of the marine environment.

• 8 In circumstances where immediate action is required and the Affected State has informed the State of the ship’s registry and the registered owner accordingly, it may remove the wreck by the most practical and expeditious means available, consistent with considerations of safety and protection of the marine environment.

• 9 States Parties shall take appropriate measures under their national law to ensure that their registered owners comply with paragraphs 2 and 3.

• 10 States Parties give their consent to the Affected State to act under paragraphs 4 to 8, where required.

• 11 The information referred to in this article shall be provided by the Affected State to the registered owner identified in the reports referred to in article 5, paragraph 2.

Article 10

Liability of the owner

• 1 Subject to article 11, the registered owner shall be liable for the costs of locating, marking and removing the wreck under articles 7, 8 and 9, respectively, unless the registered owner proves that the maritime casualty that caused the wreck:

  • (a) resulted from an act of war, hostilities, civil war, insurrection, or a natural phenomenon of an exceptional, inevitable and irresistible character;

  • (b) was wholly caused by an act or omission done with intent to cause damage by a third party; or

  • (c) was wholly caused by the negligence or other wrongful act of any Government or other authority responsible for the maintenance of lights or other navigational aids in the exercise of that function.

• 2 Nothing in this Convention shall affect the right of the registered owner to limit liability under any applicable national or international regime, such as the Convention on Limitation of Liability for Maritime Claims, 1976, as amended.

• 3 No claim for the costs referred to in paragraph 1 may be made against the registered owner otherwise than in accordance with the provisions of this Convention. This is without prejudice to the rights and obligations of a State Party that has made a notification under article 3, paragraph 2, in relation to wrecks located in its territory, including the territorial sea, other than locating, marking and removing in accordance with this Convention.

• 4 Nothing in this article shall prejudice any right of recourse against third parties.

Article 11

Exceptions to liability

• 1 The registered owner shall not be liable under this Convention for the costs mentioned in article 10, paragraph 1 if, and to the extent that, liability for such costs would be in conflict with:

  • (a) the International Convention on Civil Liability for Oil Pollution Damage, 1969, as amended;

  • (b) the International Convention on Liability and Compensation for Damage in Connection with the Carriage of Hazardous and Noxious Substances by Sea, 1996, as amended;

  • (c) the Convention on Third Party Liability in the Field of Nuclear Energy, 1960, as amended, or the Vienna Convention on Civil Liability for Nuclear Damage, 1963, as amended; or national law governing or prohibiting limitation of liability for nuclear damage; or

  • (d) the International Convention on Civil Liability for Bunker Oil Pollution Damage, 2001, as amended;

    provided that the relevant convention is applicable and in force.

• 2 To the extent that measures under this Convention are considered to be salvage under applicable national law or an international convention, such law or convention shall apply to questions of the remuneration or compensation payable to salvors to the exclusion of the rules of this Convention.

Article 12

Compulsory insurance or other financial security

• 1 The registered owner of a ship of 300 gross tonnage and above and flying the flag of a State Party shall be required to maintain insurance or other financial security, such as a guarantee of a bank or similar institution, to cover liability under this Convention in an amount equal to the limits of liability under the applicable national or international limitation regime, but in all cases not exceeding an amount calculated in accordance with article 6(1)(b) of the Convention on Limitation of Liability for Maritime Claims, 1976, as amended.

• 2 A certificate attesting that insurance or other financial security is in force in accordance with the provisions of this Convention shall be issued to each ship of 300 gross tonnage and above by the appropriate authority of the State of the ship’s registry after determining that the requirements of paragraph 1 have been complied with. With respect to a ship registered in a State Party, such certificate shall be issued or certified by the appropriate authority of the State of the ship’s registry; with respect to a ship not registered in a State Party it may be issued or certified by the appropriate authority of any State Party. This compulsory insurance certificate shall be in the form of the model set out in the annex to this Convention, and shall contain the following particulars:

  • (a) name of the ship, distinctive number or letters and port of registry;

  • (b) gross tonnage of the ship;

  • (c) name and principal place of business of the registered owner;

  • (d) IMO ship identification number;

  • (e) type and duration of security;

  • (f) name and principal place of business of insurer or other person giving security and, where appropriate, place of business where the insurance or security is established; and

  • (g) period of validity of the certificate, which shall not be longer than the period of validity of the insurance or other security.

• 3

  • (a) A State Party may authorize either an institution or an organization recognized by it to issue the certificate referred to in paragraph 2. Such institution or organization shall inform that State of the issue of each certificate. In all cases, the State Party shall fully guarantee the completeness and accuracy of the certificate so issued and shall undertake to ensure the necessary arrangements to satisfy this obligation.

  • (b) A State Party shall notify the Secretary-General of:

    • (i) the specific responsibilities and conditions of the authority delegated to an institution or organization recognized by it;

    • (ii) the withdrawal of such authority; and

    • (iii) the date from which such authority or withdrawal of such authority takes effect.

    An authority delegated shall not take effect prior to three months from the date on which notification to that effect was given to the Secretary-General.

  • (c) The institution or organization authorized to issue certificates in accordance with this paragraph shall, as a minimum, be authorized to withdraw these certificates if the conditions under which they have been issued are not maintained. In all cases the institution or organization shall report such withdrawal to the State on whose behalf the certificate was issued.

• 4 The certificate shall be in the official language or languages of the issuing State. If the language used is not English, French or Spanish, the text shall include a translation into one of these languages and, where the State so decides, the official language(s) of the State may be omitted.

• 5 The certificate shall be carried on board the ship and a copy shall be deposited with the authorities who keep the record of the ship’s registry or, if the ship is not registered in a State Party, with the authorities issuing or certifying the certificate.

• 6 An insurance or other financial security shall not satisfy the requirements of this article if it can cease for reasons other than the expiry of the period of validity of the insurance or security specified in the certificate under paragraph 2 before three months have elapsed from the date on which notice of its termination is given to the authorities referred to in paragraph 5 unless the certificate has been surrendered to these authorities or a new certificate has been issued within the said period. The foregoing provisions shall similarly apply to any modification, which results in the insurance or security no longer satisfying the requirements of this article.

• 7 The State of the ship’s registry shall, subject to the provisions of this article and having regard to any guidelines adopted by the Organization on the financial responsibility of the registered owners, determine the conditions of issue and validity of the certificate.

• 8 Nothing in this Convention shall be construed as preventing a State Party from relying on information obtained from other States or the Organization or other international organizations relating to the financial standing of providers of insurance or financial security for the purposes of this Convention. In such cases, the State Party relying on such information is not relieved of its responsibility as a State issuing the certificate required by paragraph 2.

• 9 Certificates issued and certified under the authority of a State Party shall be accepted by other States Parties for the purposes of this Convention and shall be regarded by other States Parties as having the same force as certificates issued or certified by them, even if issued or certified in respect of a ship not registered in a State Party. A State Party may at any time request consultation with the issuing or certifying State should it believe that the insurer or guarantor named in the certificate is not financially capable of meeting the obligations imposed by this Convention.

• 10 Any claim for costs arising under this Convention may be brought directly against the insurer or other person providing financial security for the registered owner’s liability. In such a case the defendant may invoke the defences (other than the bankruptcy or winding up of the registered owner) that the registered owner would have been entitled to invoke, including limitation of liability under any applicable national or international regime. Furthermore, even if the registered owner is not entitled to limit liability, the defendant may limit liability to an amount equal to the amount of the insurance or other financial security required to be maintained in accordance with paragraph 1. Moreover, the defendant may invoke the defence that the maritime casualty was caused by the wilful misconduct of the registered owner, but the defendant shall not invoke any other defence which the defendant might have been entitled to invoke in proceedings brought by the registered owner against the defendant. The defendant shall in any event have the right to require the registered owner to be joined in the proceedings.

• 11 A State Party shall not permit any ship entitled to fly its flag to which this article applies to operate at any time unless a certificate has been issued under paragraphs 2 or 14.

• 12 Subject to the provisions of this article, each State Party shall ensure, under its national law, that insurance or other security to the extent required by paragraph 1 is in force in respect of any ship of 300 gross tonnage and above, wherever registered, entering or leaving a port in its territory, or arriving at or leaving from an offshore facility in its territorial sea.

• 13 Notwithstanding the provisions of paragraph 5, a State Party may notify the Secretary-General that, for the purposes of paragraph 12, ships are not required to carry on board or to produce the certificate required by paragraph 2, when entering or leaving a port in its territory, or arriving at or leaving from an offshore facility in its territorial sea, provided that the State Party which issues the certificate required by paragraph 2 has notified the Secretary-General that it maintains records in an electronic format, accessible to all States Parties, attesting the existence of the certificate and enabling States Parties to discharge their obligations under paragraph 12.

• 14 If insurance or other financial security is not maintained in respect of a ship owned by a State Party, the provisions of this article relating thereto shall not be applicable to such ship, but the ship shall carry a certificate issued by the appropriate authority of the State of registry, stating that it is owned by that State and that the ship’s liability is covered within the limits prescribed in paragraph 1. Such a certificate shall follow as closely as possible the model prescribed by paragraph 2.

Article 13

Time limits

Rights to recover costs under this Convention shall be extinguished unless an action is brought hereunder within three years from the date when the hazard has been determined in accordance with this Convention. However, in no case shall an action be brought after six years from the date of the maritime casualty that resulted in the wreck. Where the maritime casualty consists of a series of occurrences, the six-year period shall run from the date of the first occurrence.

Article 14

Amendment provisions

• 1 At the request of not less than one-third of States Parties, a conference shall be convened by the Organization for the purpose of revising or amending this Convention.

• 2 Any consent to be bound by this Convention, expressed after the date of entry into force of an amendment to this Convention, shall be deemed to apply to this Convention, as amended.

Article 15

Settlement of disputes

• 1 Where a dispute arises between two or more States Parties regarding the interpretation or application of this Convention, they shall seek to resolve their dispute, in the first instance, through negotiation, enquiry, mediation, conciliation, arbitration, judicial settlement, resort to regional agencies or arrangements or other peaceful means of their choice.

• 2 If no settlement is possible within a reasonable period of time not exceeding twelve months after one State Party has notified another that a dispute exists between them, the provisions relating to the settlement of disputes set out in Part XV of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, shall apply mutatis mutandis, whether or not the States party to the dispute are also States Parties to the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982.

• 3 Any procedure chosen by a State Party to this Convention and to the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, pursuant to Article 287 of the latter, shall apply to the settlement of disputes under this article, unless that State Party, when ratifying, accepting, approving or acceding to this Convention, or at any time thereafter, chooses another procedure pursuant to Article 287 for the purpose of the settlement of disputes arising out of this Convention.

• 4 A State Party to this Convention which is not a Party to the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, when ratifying, accepting, approving or acceding to this Convention or at any time thereafter shall be free to choose, by means of a written declaration, one or more of the means set out in Article 287, paragraph 1, of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, for the purpose of settlement of disputes under this Article. Article 287 shall apply to such a declaration, as well as to any dispute to which such State is party, which is not covered by a declaration in force. For the purpose of conciliation and arbitration, in accordance with Annexes V and VII of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, such State shall be entitled to nominate conciliators and arbitrators to be included in the lists referred to in Annex V, Article 2, and Annex VII, Article 2, for the settlement of disputes arising out of this Convention.

• 5 A declaration made under paragraphs 3 and 4 shall be deposited with the Secretary-General, who shall transmit copies thereof to the States Parties.

Article 16

Relationship to other conventions and international agreements

Nothing in this Convention shall prejudice the rights and obligations of any State under the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, and under the customary international law of the sea.

Article 17

Signature, ratification, acceptance, approval and accession

• 1 This Convention shall be open for signature at the Headquarters of the Organization from 19 November 2007 until 18 November 2008 and shall thereafter remain open for accession.

  • (a) States may express their consent to be bound by this Convention by:

  • (i) signature without reservation as to ratification, acceptance or approval; or

  • (ii) signature subject to ratification, acceptance or approval, followed by ratification, acceptance or approval; or

  • (iii) accession.

  • (b) Ratification, acceptance, approval or accession shall be effected by the deposit of an instrument to that effect with the Secretary-General.

Article 18

Entry into force

• 1 This Convention shall enter into force twelve months following the date on which ten States have either signed it without reservation as to ratification, acceptance or approval or have deposited instruments of ratification, acceptance, approval or accession with the Secretary-General.

• 2 For any State which ratifies, accepts, approves or accedes to this Convention after the conditions in paragraph 1 for entry into force have been met, this Convention shall enter into force three months following the date of deposit by such State of the appropriate instrument, but not before this Convention has entered into force in accordance with paragraph 1.

Article 19

Denunciation

• 1 This Convention may be denounced by a State Party at any time after the expiry of one year following the date on which this Convention comes into force for that State.

• 2 Denunciation shall be effected by the deposit of an instrument to that effect with the Secretary-General.

• 3 A denunciation shall take effect one year, or such longer period as may be specified in the instrument of denunciation, following its receipt by the Secretary-General.

Article 20

Depositary

• 1 This Convention shall be deposited with the Secretary General.

• 2 The Secretary-General shall:

  • (a) inform all States which have signed or acceded to this Convention of:

    • (i) each new signature or deposit of an instrument of ratification, acceptance, approval or accession, together with the date thereof;

    • (ii) the date of entry into force of this Convention;

    • (iii) the deposit of any instrument of denunciation of this Convention, together with the date of the deposit and the date on which the denunciation takes effect; and

    • (iv) other declarations and notifications received pursuant to this Convention;

  • (b) transmit certified true copies of this Convention to all States that have signed or acceded to this Convention.

• 3 As soon as this Convention enters into force, a certified true copy of the text shall be transmitted by the Secretary-General to the Secretary-General of the United Nations, for registration and publication in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations.

Article 21

Languages

This Convention is established in a single original in the Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish languages, each text being equally authentic.

DONE IN NAIROBI this eighteenth day of May two thousand and seven.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized by their respective Governments for that purpose, have signed this Convention.

Annex

Certificate of insurance or other financial security In respect of liability for the removal of wrecks

Issued in accordance with the provisions of article 12 of the Nairobi International Convention on the Removal of Wrecks, 2007

This is to certify that there is in force, in respect of the above-named ship, a policy of insurance or other financial security satisfying the requirements of article 12 of the Nairobi International Convention on the Removal of Wrecks, 2007.

Type of Security ……………………………………

Duration of Security………………………………

Name and address of the insurer(s) and/or guarantor(s)

Name ………………………………………………

Address ……………………………………………

………………………………………………………

This certificate is valid until ………………………

Issued or certified by the Government of ………

………………………………………………………

(Full designation of the State)

OR

The following text should be used when a State Party avails itself of article 12, paragraph 3:

The present certificate is issued under the authority of the Government of

………………………………………………………

(full designation of the State) by ………………… (name of institution or organization)

At ……………………… On ………………………

(Place) (Date)

………………………………………………………

(Signature and Title of issuing or certifying official)

Explanatory Notes:

• 1 If desired, the designation of the State may include a reference to the competent public authority of the country where the Certificate is issued.

• 2 If the total amount of security has been furnished by more than one source, the amount of each of them should be indicated.

• 3 If security is furnished in several forms, these should be enumerated.

• 4 The entry “Duration of Security” must stipulate the date on which such security takes effect.

• 5 The entry “Address” of the insurer(s) and/or guarantor(s) must indicate the principal place of business of the insurer(s) and/or guarantor(s). If appropriate, the place of business where the insurance or other security is established shall be indicated.

Den internasjonale Nairobi-konvensjonen om fjerning av vrak, 2007

DE KONTRAHERENDE STATER,

SOM ER OPPMERKSOMME PÅ det faktum at vrak, dersom de ikke blir fjernet, kan utgjøre en fare for sjøfarten eller det marine miljø,

SOM ER OVERBEVISTE OM behovet for å vedta ensartede internasjonale regler og framgangsmåter for å sikre omgående og effektiv fjerning av vrak og betaling av erstatning for kostnader dette medfører,

SOM MERKER SEG at mange vrak kan befinne seg på statenes territorium, herunder sjøterritorium,

SOM ERKJENNER fordelene som kan oppnås ved ensartede rettsordninger for forpliktelser og ansvar for å fjerne farlige vrak,

SOM TAR I BETRAKTNING betydningen av De forente nasjoners havrettskonvensjon, utferdiget i Montego Bay 10. desember 1982, og gjeldende internasjonal havrett, og det behovet som følger for å iverksette denne konvensjon i samsvar med slike bestemmelser,

ER BLITT enige om følgende:

Artikkel 1

Definisjoner

I denne konvensjon menes med:

• 1 «konvensjonsområde»: en statsparts økonomiske sone, som er fastsatt i samsvar med folkeretten, eller, dersom en statspart ikke har fastsatt en slik sone, et område som ligger utenfor og grenser til vedkommende stats sjøterritorium som vedkommende stat har fastslått i samsvar med folkeretten, og som strekker seg høyst 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra,

• 2 «skip»: ethvert sjøgående fartøy av enhver type, herunder hydrofoilbåt, luftputefartøy, undervannsfartøy, flytende fartøy og flytende plattformer, unntatt når slike plattformer er på feltet og driver leting etter, utvinning av eller produksjon av mineralressurser på havbunnen,

• 3 «sjøulykke»: sammenstøt mellom skip, grunnstøting eller andre hendelser knyttet til navigeringen eller andre hendelser om bord på et skip eller utenfor skipet som medfører tingskade eller en overhengende fare for tingskade på et skip eller skipslasten,

• 4 «vrak»: som følge av en sjøulykke:

  • a) et sunket eller strandet skip, eller

  • b) en del av et sunket eller strandet skip, herunder en gjenstand som er eller har vært om bord på et slikt skip, eller

  • c) en gjenstand som er mistet på sjøen fra et skip og som er strandet, sunket eller i drift på sjøen, eller

  • d) et skip som er i ferd med eller med rimelighet kan forventes å synke eller strande, der effektive tiltak for å bistå skipet eller eventuell eiendom som er i fare, ikke allerede er truffet,

• 5 «fare»: forhold eller trussel som:

  • a) utgjør en navigasjonsrisiko eller -hindring, eller

  • b) med rimelighet kan forventes å medføre omfattende skadelige virkninger for det marine miljøet eller skade på kystlinjen eller tilhørende interesser til en eller flere stater,

• 6 «tilhørende interesser»: interessene til en kyststat som er direkte berørt eller truet av et vrak, for eksempel:

  • a) maritim virksomhet nær kysten, i havner og i elvemunninger, herunder fiskerivirksomhet, som utgjør et vesentlig middel til livsopphold for de berørte,

  • b) turistattraksjoner og andre økonomiske interesser i det berørte området,

  • c) kystbefolkningens helse og det berørte områdets velvære, herunder vern av marine levende ressurser, samt plante- og dyreliv, og

  • d) offshore- og undervannsinfrastrukturer,

• 7 «fjerning»: alle former for forebygging, reduksjon eller eliminering av faren som har oppstått ved et vrak. «Fjerne», «fjernet» og «fjerner» skal forstås på samme måte,

• 8 «registrert eier»: den eller de personer som er registrert som skipets eier, eller om registrering ikke er foretatt, den eller de personer som eier skipet på tidspunktet for sjøulykken. Eies imidlertid et skip av en stat, men driftes av et selskap som i denne stat er registrert som driftsansvarlig, skal med «registrert eier» forstås dette selskap,

• 9 «driftsansvarlig»: skipseier eller en annen organisasjon eller person, for eksempel disponenten eller bareboatbefrakteren, som har påtatt seg ansvaret for bruken av skipet på vegne av skipseier, og som ved overtakelse av dette ansvaret har godtatt å påta seg alle plikter og alt ansvar som er fastsatt i henhold til den internasjonale norm for sikkerhetsstyring, med endringer,

• 10 «berørt stat»: den staten i hvis konvensjonsområde vraket befinner seg,

• 11 «skipets flaggstat»: med hensyn til registrerte skip menes den stat hvor skipet er registrert, og med hensyn til uregistrerte skip menes den stat hvis flagg skipet er berettiget til å føre,

• 12 «organisasjon»: Den internasjonale sjøfartsorganisasjon,

• 13 «generalsekretær»: organisasjonens generalsekretær.

Artikkel 2

Mål og allmenne prinsipper

• 1 En statspart kan treffe tiltak i samsvar med denne konvensjon i forbindelse med fjerning av et vrak som utgjør en fare i konvensjonsområdet.

• 2 Tiltak som treffes av den berørte staten i samsvar med nr. 1, skal stå i forhold til faren.

• 3 Slike tiltak skal ikke være mer omfattende enn det som med rimelighet er nødvendig for å fjerne et vrak som utgjør en fare, og skal opphøre så snart vraket er fjernet; de skal ikke gripe unødvendig inn i rettighetene og interessene til andre stater, herunder skipets flaggstat, og eventuelle berørte fysiske eller juridiske personer.

• 4 Anvendelsen av denne konvensjon i konvensjonsområdet skal ikke gi en statspart rett til å hevde eller utøve suverenitet eller suverene rettigheter over noen annen på det frie hav.

• 5 Statsparter skal bestrebe seg på å samarbeide når virkningene av en sjøulykke som resulterer i et vrak, omfatter en annen stat enn den berørte staten.

Artikkel 3

Virkeområde

• 1 Denne konvensjonen får anvendelse på vrak i konvensjonsområdet, med mindre noe annet fremgår av bestemmelser i denne konvensjon.

• 2 Med forbehold for artikkel 4 nr. 4 kan en statspart utvide anvendelsen av denne konvensjon til vrak som befinner seg på dens territorium, herunder sjøterritoriet. I slike tilfeller skal den underrette generalsekretæren om dette, på det tidspunktet den samtykker til å være bundet ved denne konvensjon, eller på et senere tidspunkt. Når en statspart har gitt underretning om at denne konvensjon får anvendelse på vrak som befinner seg på dens territorium, herunder sjøterritoriet, er dette med forbehold for vedkommende stats rettigheter og forpliktelser til å treffe tiltak i forbindelse med vrak som befinner seg på dens territorium, herunder sjøterritoriet, unntatt lokalisering, merking og fjerning i samsvar med denne konvensjon. Bestemmelsene i artikkel 10, 11 og 12 i denne konvensjon får ikke anvendelse på slike tiltak, unntatt på tiltakene nevnt i artikkel 7, 8 og 9 i denne konvensjon.

• 3 Når en statspart har gitt underretning i henhold til nr. 2, skal den berørte statens «konvensjonsområde» omfatte vedkommende statsparts territorium, herunder sjøterritoriet.

• 4 En underretning som er gitt i henhold til nr. 2 ovenfor, skal få virkning for vedkommende statspart, dersom den er gitt før denne konvensjon trer i kraft for vedkommende statspart, når konvensjonen trer i kraft. Dersom underretningen er gitt etter at konvensjonen er trådt i kraft for vedkommende statspart, skal den få virkning seks måneder etter at generalsekretæren har mottatt den.

• 5 En statspart som har gitt en underretning i henhold til nr. 2, kan når som helst trekke den tilbake ved å underrette generalsekretæren om tilbaketrekkingen. En slik underretning om tilbaketrekking skal få virkning seks måneder etter at generalsekretæren har mottatt den, med mindre en senere dato er angitt i underretningen.

Artikkel 4

Unntak

• 1 Denne konvensjon får ikke anvendelse på tiltak som er truffet i henhold til Internasjonal konvensjon om inngrep på det frie hav i tilfelle av oljeforurensningsulykker, 1969, med endringer, eller Protokoll vedrørende inngrep på det frie hav i tilfelle av forurensning av sjøen ved andre stoffer enn olje, 1973, med endringer.

• 2 Denne konvensjon får ikke anvendelse på krigsskip eller andre skip som eies eller driftes av en stat og som for tiden benyttes bare i offentlig ikke-kommersiell drift, med mindre vedkommende stat bestemmer noe annet.

• 3 Dersom en statspart vedtar at denne konvensjon får anvendelse på dens krigsskip eller andre skip som beskrevet i nr. 2, skal den underrette generalsekretæren om dette og angi vilkårene for slik anvendelse.

• 4

  • a) Når en statspart har gitt en underretning i henhold til artikkel 3 nr. 2, får følgende bestemmelser i denne konvensjon ikke anvendelse på dens territorium, herunder sjøterritoriet:

    • i) artikkel 2 nr. 4,

    • ii) artikkel 9 nr. 1, 5, 7, 8, 9 og 10, og

    • iii) artikkel 15.

  • b) Artikkel 9 nr. 4, i den grad den får anvendelse på en statsparts territorium, herunder en statsparts sjøterritorium, skal lyde:

    Med forbehold for den berørte statens nasjonale lovgivning kan den registrerte eieren inngå avtale med et bergingsselskap eller en annen person om å fjerne vraket som er fastslått å utgjøre en fare, på vegne av eieren. Før slik fjerning begynner, kan den berørte staten fastsette vilkår for denne fjerningen bare i den grad det er nødvendig for å sikre at vraket fjernes på en måte som er i samsvar med hensynet til sikkerhet og vern av det marine miljøet.

Artikkel 5

Melding om vrak

• 1 En statspart skal kreve at skipsføreren og driftsansvarlig av et skip under dens flagg umiddelbart melder fra til den berørte staten når skipet har vært innblandet i en sjøulykke som forårsaker et vrak. I den grad meldeplikten i henhold til denne artikkel er oppfylt av enten skipsføreren eller driftsansvarlig, skal den andre ikke være forpliktet til å melde fra.

• 2 I slike meldinger skal den registrerte eierens navn og hovedforretningssted oppgis sammen med alle relevante opplysninger som den berørte staten trenger for å fastslå om vraket utgjør en fare i samsvar med artikkel 6, herunder:

  • a) vrakets nøyaktige posisjon,

  • b) vrakets type, størrelse og konstruksjon,

  • c) type skade på vraket og vrakets tilstand,

  • d) type og mengde last, særlig eventuelle farlige og skadelige stoffer, og

  • e) mengde og typer olje om bord, herunder bunkerolje og smøreolje.

Artikkel 6

Konstatering av fare

Når den berørte staten skal fastslå om et vrak utgjør en fare, bør den ta hensyn til følgende kriterier:

• a) vrakets type, størrelse og konstruksjon,

• b) havdybden i området,

• c) tidevannsvariasjon og strømninger i området,

• d) særlige sårbare havområder som er identifisert og, der det er relevant, utpekt i samsvar med retningslinjene vedtatt av organisasjonen, eller et klart definert område av statens økonomiske sone der særlige påbudte tiltak er vedtatt i henhold til artikkel 211 nr. 6 i De forente nasjoners havrettskonvensjon, 1982,

• e) avstand til seilingsleder eller etablerte farleder,

• f) trafikktetthet og -frekvens,

• g) trafikktype,

• h) type og mengde last i vraket, mengde og type olje (for eksempel bunkerolje og smøreolje) om bord i vraket og, særlig, sannsynlige skader dersom lasten eller oljen slippes ut i det marine miljøet,

• i) havneanleggenes sårbarhet,

• j) rådende meteorologiske og hydrografiske forhold,

• k) områdets undersjøiske topografi,

• l) vrakets høyde over eller under vannflaten ved laveste astronomiske tidevann,

• m) vrakets akustiske og magnetiske profiler,

• n) avstand til offshoreinstallasjoner, rørledninger, telekommunikasjonskabler og lignende konstruksjoner, og

• o) eventuelle andre omstendigheter som kan gjøre det nødvendig å fjerne vraket.

Artikkel 7

Lokalisering av vrak

• 1 Når den berørte staten blir oppmerksom på et vrak, skal den ta i bruk alle praktisk mulige midler, herunder egnede myndigheter i stater og organisasjoner, for å advare sjøfarende og relevante stater om vrakets tilstand og posisjon som en hastesak.

• 2 Dersom den berørte staten har grunn til å tro at et vrak utgjør en fare, skal den sørge for at alle praktisk mulige tiltak treffes for å fastslå vrakets nøyaktige posisjon.

Artikkel 8

Merking av vrak

• 1 Dersom den berørte staten fastslår at et vrak utgjør en fare, skal vedkommende stat sørge for at alle rimelige tiltak treffes for å merke vraket.

• 2 Når vraket merkes, skal alle praktisk mulige tiltak treffes for å sikre at merkingen er i samsvar med det internasjonalt anerkjente bøyemerkingssystemet som er i bruk i området der vraket befinner seg.

• 3 Den berørte staten skal kunngjøre nærmere opplysninger om merkingen av vraket ved hjelp av alle egnede midler, herunder egnede sjøfartspublikasjoner.

Artikkel 9

Tiltak for å tilrettelegge for fjerning av vrak

• 1 Dersom den berørte staten fastslår at et vrak utgjør en fare, skal vedkommende stat umiddelbart:

  • a) underrette skipets flaggstat og den registrerte eieren, og

  • b) rådføre seg med skipets flaggstat og andre stater som er berørt av vraket, når det gjelder tiltak som skal treffes i forbindelse med vraket.

• 2 Den registrerte eieren skal fjerne et vrak som er fastslått å utgjøre en fare.

• 3 Når et vrak er fastslått å utgjøre en fare, skal den registrerte eieren eller annen interessent framlegge for vedkommende myndighet i den berørte staten bevis for forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som er påkrevd under artikkel 12.

• 4 Den registrerte eieren kan inngå avtale med et bergingsselskap eller en annen person om å fjerne vraket som er fastslått å utgjøre en fare, på vegne av eieren. Før slik fjerning begynner, kan den berørte staten fastsette vilkår for denne fjerningen bare i den grad det er nødvendig for å sikre at vraket fjernes på en måte som er i samsvar med hensynet til sikkerhet og vern av det marine miljøet.

• 5 Når fjerningen nevnt i nr. 2 og 4 er begynt, kan den berørte staten gripe inn i fjerningen bare i den grad det er nødvendig for å sikre at vraket fjernes effektivt på en måte som er i samsvar med hensynet til sikkerhet og vern av det marine miljøet.

• 6 Den berørte staten skal:

  • a) fastsette en rimelig frist som den registrerte eieren må fjerne vraket innen, der det tas hensyn til typen fare som er fastslått i samsvar med artikkel 6,

  • b) underrette den registrerte eieren skriftlig om den fastsatte fristen og angi at dersom den registrerte eieren ikke fjerner vraket innen denne fristen, kan den berørte staten fjerne vraket for den registrerte eierens regning, og

  • c) underrette den registrerte eieren skriftlig om at den berørte staten akter å gripe inn umiddelbart ved omstendigheter der faren blir særlig alvorlig.

• 7 Dersom den registrerte eieren ikke fjerner vraket innen fristen som er fastsatt i samsvar med nr. 6 a), eller den registrerte eieren ikke kan kontaktes, kan den berørte staten fjerne vraket på den mest praktiske og hurtige tilgjengelige måten i samsvar med hensynet til sikkerhet og vern av det marine miljøet.

• 8 Under omstendigheter der umiddelbare tiltak er påkrevd og den berørte staten har underrettet skipets flaggstat og den registrerte eieren, kan den berørte staten fjerne vraket på den mest praktiske og hurtige tilgjengelige måten i samsvar med hensynet til sikkerhet og vern av det marine miljøet.

• 9 Statspartene skal treffe egnede tiltak i den nasjonale lovgivningen for å sikre at deres registrerte eiere overholder nr. 2 og 3.

• 10 Statspartene samtykker til at den berørte staten handler i henhold til nr. 4 til 8 når det er påkrevd.

• 11 Opplysningene nevnt i denne artikkel skal framlegges av den berørte staten for den registrerte eieren som er identifisert i meldingene nevnt i artikkel 5 nr. 2.

Artikkel 10

Eierens ansvar

• 1 Med unntak av de tilfellene som følger av artikkel 11, skal den registrerte eieren være ansvarlig for kostnadene ved lokalisering, merking og fjerning av vrak etter henholdsvis artikkel 7, 8 og 9, med mindre den registrerte eieren beviser at sjøulykken som forårsaket vraket:

  • a) skyldes en krigshandling, lignende handling under væpnet konflikt, borgerkrig, opprør eller en naturbegivenhet av usedvanlig, uunngåelig og uimotståelig karakter,

  • b) i sin helhet skyldes en handling eller unnlatelse utført av tredjemann med hensikt å volde skade, eller

  • c) i sin helhet skyldes uaktsomhet eller annen rettsstridig handling av en regjering eller annen myndighet i forbindelse med ansvaret for vedlikehold av fyr eller andre hjelpemidler for navigeringen.

• 2 Bestemmelsene i denne konvensjonen skal ikke påvirke retten til ansvarsbegrensning som den registrerte eieren har etter et nasjonalt eller internasjonalt regime som kommer til anvendelse, slik som Konvensjon om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, 1976, med endringer.

• 3 Krav om kostnadsdekning etter nr. 1 kan ikke gjøres gjeldende mot den registrerte eieren på annen måte enn etter bestemmelsene i denne konvensjonen. Dette skal ikke avskjære rettighetene og pliktene til en statspart som har avgitt underretning etter artikkel 3 nr. 2 vedrørende vrak som befinner seg på dens territorium, herunder sjøterritoriet, unntatt lokalisering, merking og fjerning i samsvar med denne konvensjonen.

• 4 Denne bestemmelsen skal ikke avskjære retten til regress mot tredjeparter.

Artikkel 11

Unntak fra ansvar

• 1 Den registrerte eieren er ikke ansvarlig etter denne konvensjonen for kostnadene nevnt i artikkel 10 nr. 1 hvis og i den utstrekning ansvar for slike kostnader vil være i konflikt med:

  • a) Den internasjonale konvensjonen om erstatningsansvar for oljesølskader, 1969, med endringer,

  • b) Den internasjonale konvensjon om ansvar og erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer, 1996, med endringer,

  • c) Konvensjon om erstatningsansvar på atomenergiens område, 1960, med endringer, eller Wien-konvensjonen om erstatningsansvar for atomskade, 1963, med endringer; eller nasjonal rett som regulerer eller forbyr begrensning av ansvar for atomskade, eller

  • d) Den internasjonale konvensjonen om erstatningsansvar for bunkersoljesølskader, 2001, med endringer,

    forutsatt at den relevante konvensjonen kommer til anvendelse og er trådt i kraft.

• 2 I den utstrekning tiltak etter denne konvensjonen regnes som berging etter nasjonal rett som kommer til anvendelse, eller en internasjonal konvensjon, skal spørsmål om vederlag eller kompensasjon til bergere løses etter slik lov eller konvensjon i stedet for etter reglene i denne konvensjonen.

Artikkel 12

Tvungen forsikring eller annen økonomisk garanti

• 1 Den registrerte eieren av skip med bruttotonnasje på 300 tonn eller mer som fører flagget til en statspart, plikter å ha forsikring eller annen økonomisk sikkerhet, så som garanti fra bank eller lignende institusjon, for å dekke sitt ansvar etter denne konvensjonen samsvarende med begrensningsbeløpene etter nasjonale eller internasjonale ansvarsbegrensningsregler som kommer til anvendelse, men under enhver omstendighet ikke overstigende det begrensningsbeløp som følger av artikkel 6 (1) (b) i Konvensjon om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, 1976, med endringer.

• 2 Et sertifikat der det bekreftes at det foreligger gyldig forsikring eller annen økonomisk sikkerhet i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen, skal utstedes for hvert skip med bruttotonnasje på 300 tonn eller mer av vedkommende myndighet i flaggstaten, etter at det er fastslått at vilkårene i nr. 1 er oppfylt. For skip registrert i en statspart skal slikt sertifikat utstedes av eller attesteres av vedkommende myndighet i flaggstaten; for skip som ikke er registrert i en statspart, kan slikt sertifikat utstedes av eller attesteres av vedkommende myndighet i enhver statspart. Det obligatoriske sertifikatet skal være utformet i samsvar med modellen i vedlegget til denne konvensjonen og skal inneholde følgende opplysninger:

  • a) skipets navn, kjenningsnummer eller bokstaver og registreringshavn,

  • b) skipets bruttotonnasje,

  • c) den registrerte eierens navn og hovedforretningssted,

  • d) IMO-identifikasjonsnummer,

  • e) sikkerhetens art og gyldighetstid,

  • f) navn og hovedforretningssted til forsikringsgiver eller annen som har stilt sikkerhet, og, hvor formålstjenlig, det forretningssted hvor forsikringen er ytet eller sikkerheten stilt,

  • g) sertifikatets gyldighetstid, som ikke må være lengre enn forsikringens eller sikkerhetens gyldighetstid.

• 3

  • a) En statspart kan bemyndige en institusjon eller en organisasjon som den anerkjenner, til å utstede sertifikat som nevnt i nr. 2. En slik institusjon eller organisasjon skal informere staten om hvert sertifikat som utstedes. I ethvert tilfelle skal statsparten fullt ut innestå for at sertifikatene er fullstendige og nøyaktige, og sørge for de nødvendige foranstaltninger for å overholde denne forpliktelsen.

  • b) En statspart skal underrette generalsekretæren om:

    • i) de særskilte forpliktelsene og vilkårene for bemyndigelsen til en institusjon eller organisasjon som den anerkjenner,

    • ii) inndragningen av slik bemyndigelse, og

    • iii) hvilken dato bemyndigelsen eller inndragningen av bemyndigelsen gjelder fra.

    En bemyndigelse skal ikke tre i kraft før tre måneder regnet fra den datoen underretning om slik bemyndigelse ble gitt til generalsekretæren.

  • c) Den institusjonen eller organisasjonen som er bemyndiget til å utstede sertifikater i samsvar med denne bestemmelsen skal, som et minstekrav, være bemyndiget til å trekke tilbake sertifikatene dersom vilkårene for utstedelsen ikke blir opprettholdt. I ethvert tilfelle skal institusjonen eller organisasjonen rapportere om slik inndragning til den staten som sertifikatet ble utstedt på vegne av.

• 4 Sertifikatet skal utferdiges på det eller de offisielle språk i den staten hvor det utstedes. Er det språket som anvendes, verken engelsk, fransk eller spansk, skal teksten inneholde en oversettelse til et av disse språkene. Staten kan bestemme at statens eget offisielle språk kan utelates.

• 5 Sertifikatet skal medføres om bord på skipet, og en kopi skal deponeres hos skipets registreringsmyndighet eller, hvis skipet ikke er registrert i en statspart, hos vedkommende myndighet som har utstedt eller attestert sertifikatet.

• 6 En forsikring eller annen økonomisk sikkerhet fyller ikke vilkårene i denne artikkelen dersom den kan opphøre å gjelde, av annen grunn enn at forsikringens eller sikkerhetens gyldighetsperiode som er angitt i sertifikatet i samsvar med nr. 2, er utløpt, før det har gått tre måneder fra den dag melding om oppsigelsen ble gitt den myndigheten som er nevnt i nr. 5, med mindre sertifikatet er levert tilbake til myndighetene eller et nytt sertifikat er utstedt før utløpet av denne fristen. Bestemmelsene foran gjelder tilsvarende for enhver endring som medfører at forsikringen eller sikkerheten ikke lenger fyller vilkårene i denne artikkelen.

• 7 Flaggstaten fastsetter vilkårene for utstedelse av sertifikatet og for dets gyldighet etter bestemmelsene i denne artikkelen og i samsvar med eventuelle retningslinjer vedtatt av organisasjonen vedrørende det økonomiske ansvaret til den registrerte eieren.

• 8 Bestemmelsene i denne konvensjonen skal ikke være til hinder for at en statspart kan basere seg på informasjon innhentet fra andre stater, organisasjonen eller andre internasjonale organisasjoner vedrørende den finansielle situasjonen til forsikringsgivere eller personer som stiller økonomisk sikkerhet etter bestemmelsene i denne konvensjonen. I slike tilfeller er ikke den statsparten som baserer seg på slik informasjon fritatt fra sine forpliktelser som sertifikatutsteder etter nr. 2.

• 9 Forsikringssertifikater som er utstedt og attestert etter myndighet fra en statspart, skal anerkjennes av andre statsparter ved anvendelsen av denne konvensjonen og skal av disse statene anses å ha samme gyldighet som forsikringssertifikater utstedt eller bekreftet av dem, også når det gjelder utstedelse eller attestering i anledning skip som ikke er registrert i en statspart. En statspart kan når som helst anmode om konsultasjon med den utstedende eller attesterende staten dersom den tror at den forsikringsgiveren eller garantisten som er nevnt i sertifikatet, ikke er økonomisk i stand til å oppfylle forpliktelsene etter denne konvensjonen.

• 10 Ethvert krav om kostnadsrefusjon etter denne konvensjonen kan reises direkte mot forsikringsgiveren eller den som har stilt økonomisk sikkerhet for den registrerte eierens ansvar. I et slikt tilfelle kan saksøkte gjøre gjeldende de innsigelser som den registrerte eieren ville hatt rett til å gjøre gjeldende (med unntak for innsigelser som bygger på at den registrerte eieren er gått konkurs, eller at hans bo er tatt under likvidasjon), inklusive begrensning av ansvaret etter ethvert nasjonalt eller internasjonalt regime som kommer til anvendelse. Uten hensyn til om den registrerte eieren er berettiget til begrensning av ansvaret, kan saksøkte begrense sitt ansvar til et beløp tilsvarende det beløp som det kreves forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for etter nr. 1. Videre kan saksøkte gjøre gjeldende den innsigelse at sjøulykken skyldes fortsettlig feil fra den registrerte eieren, men saksøkte kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser som han ville hatt rett til å gjøre gjeldende i søksmål anlagt av den registrerte eieren mot saksøkte. Saksøkte skal alltid ha rett til å kreve at den registrerte eieren skal tre inn i saken.

• 11 En statspart skal ikke tillate at noe skip som har rett til å føre dens flagg og som denne artikkelen kommer til anvendelse på, på noe tidspunkt opereres med mindre et sertifikat har blitt utstedt i samsvar med nr. 2 eller nr. 14.

• 12 Dersom ikke annet følger av bestemmelsene i denne artikkel, skal enhver statspart i sin nasjonale rett sørge for at forsikring eller annen sikkerhet, i den utstrekning det kreves etter nr. 1, er i kraft for ethvert skip med bruttotonnasje på 300 eller mer, uansett hvor det er registrert, som anløper eller forlater en havn på statens territorium eller anløper eller forlater en ikke landtilknyttet anløpsplass i dens sjøterritorium.

• 13 Uten hensyn til bestemmelsene i nr. 5 kan en statspart underrette generalsekretæren om at den ved anvendelsen av nr. 12 ikke stiller krav om at skip har sertifikat som nevnt i nr. 2 om bord når det anløper eller forlater en havn på dens territorium eller anløper eller forlater en ikke landtilknyttet anløpsplass i dens sjøterritorium, dersom den statsparten som utsteder sertifikatet som kreves etter nr. 2, har notifisert generalsekretæren om at den har elektroniske arkiver som er tilgjengelige for alle statsparter og som bekrefter utstedelsen av sertifikatet og gjør det mulig for statspartene å oppfylle sine forpliktelser etter nr. 12.

• 14 Når et skip som eies av en statspart, ikke er dekket av forsikring eller annen økonomisk sikkerhet, får bestemmelsene om forsikring og sikkerhet i denne artikkelen ikke anvendelse på skipet, men skipet skal være utstyrt med et sertifikat utstedt av vedkommende myndighet i flaggstaten, der det bekreftes at skipet eies av vedkommende stat, og at skipets ansvar er dekket innen de grenser som er angitt i nr. 1. Dette sertifikatet skal så langt som mulig svare til den modellen som er påbudt i nr. 2.

Artikkel 13

Frister

Retten til å få dekket kostnader i henhold til denne konvensjon faller bort om søksmål ikke er reist i henhold til disse bestemmelsene innen tre år regnet fra den dagen faren ble fastslått i samsvar med denne konvensjon. Krav kan likevel ikke i noe tilfelle gjøres gjeldende senere enn seks år fra dagen for sjøulykken som forårsaket vraket. Dersom sjøulykken består av en serie av hendelser, skal fristen på seks år løpe fra dagen for den første hendelsen.

Artikkel 14

Endringsbestemmelser

• 1 På anmodning fra minst en tredel av statspartene skal organisasjonen arrangere en konferanse med det formål å revidere eller endre denne konvensjon.

• 2 Samtykke til å være bundet ved denne konvensjon som uttrykkes etter den dag en endring av denne konvensjon trer i kraft, skal anses å gjelde denne konvensjon, med endringer.

Artikkel 15

Tvisteløsning

• 1 Dersom det oppstår en tvist mellom to eller flere statsparter når det gjelder tolkning eller anvendelse av denne konvensjon, skal de bestrebe seg på å løse tvisten, i første omgang gjennom forhandling, undersøkelse, megling, forlik, voldgift, rettsavgjørelse, ved benyttelse av regionale organer eller ordninger eller ved andre fredelige midler etter deres eget valg.

• 2 Dersom det ikke er mulig å oppnå en løsning i løpet av et rimelig tidsrom som ikke varer mer enn tolv måneder etter at en av statspartene har underrettet en annen om at det er en tvist mellom dem, får tvisteløsningsbestemmelsene fastsatt i del XV i De forente nasjoners havrettskonvensjon, 1982, tilsvarende anvendelse, uavhengig av om statspartene i tvisten også er statsparter til De forente nasjoners havrettskonvensjon, 1982.

• 3 Alle framgangsmåter som en statspart til denne konvensjon og til De forente nasjoners havrettskonvensjon, 1982, velger i henhold til artikkel 287 i sistnevnte, får anvendelse på tvisteløsningen i henhold til denne artikkel, med mindre statsparten ved ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse til denne konvensjon eller på et senere tidspunkt velger en annen framgangsmåte i henhold til artikkel 287 med det formål å løse tvister som oppstår på grunnlag av denne konvensjon.

• 4 En statspart til denne konvensjon som ikke er en part til De forente nasjoners havrettskonvensjon, 1982, kan ved ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse til denne konvensjon eller på et senere tidspunkt fritt velge, ved en skriftlig erklæring, et eller flere av midlene som er fastsatt i artikkel 287 nr. 1 i De forente nasjoners havrettskonvensjon, 1982, med det formål å løse tvister i henhold til denne artikkel. Artikkel 287 får anvendelse på en slik erklæring samt på eventuelle tvister som en slik stat er part i og som ikke er omfattet av en gjeldende erklæring. Med henblikk på forlik og voldgift i samsvar med vedlegg V og VII i De forente nasjoners havrettskonvensjon, 1982, skal en slik stat være berettiget til å utnevne forliksmenn og voldgiftsmenn som skal oppføres på listene nevnt i vedlegg V artikkel 2 og vedlegg VII artikkel 2 for å løse tvister som oppstår på grunnlag av denne konvensjon.

• 5 En erklæring i henhold til nr. 3 og 4 skal deponeres hos generalsekretæren, som skal sende kopier av den til statspartene.

Artikkel 16

Forholdet til andre konvensjoner og internasjonale avtaler

Ingen bestemmelser i denne konvensjon skal berøre rettighetene og forpliktelsene til noen stat i henhold til De forente nasjoners havrettskonvensjon, 1982, og i henhold til folkerettslig sedvanerett på havrettens område.

Artikkel 17

Undertegning, ratifikasjon, godtakelse, godkjenning og tiltredelse

• 1 Denne konvensjon skal være åpen for undertegning ved organisasjonens hovedkontor fra 19. november 2007 til 18. november 2008 og skal deretter være åpen for tiltredelse.

  • a) Statene kan gi uttrykk for sin tilslutning til denne konvensjonen ved:

  • i) undertegning uten forbehold for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, eller

  • ii) undertegning med forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, som etterfølges av ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, eller

  • iii) tiltredelse.

  • b) Ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse skjer ved å deponere et dokument med dette innhold hos generalsekretæren.

Artikkel 18

Ikrafttredelse

• 1 Denne konvensjon skal tre i kraft tolv måneder etter den dag da ti stater enten har undertegnet den uten forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning eller har deponert ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumenter hos generalsekretæren.

• 2 For enhver stat som ratifiserer, godtar, godkjenner eller tiltrer denne konvensjon etter at vilkårene for ikrafttredelse i nr. 1 er oppfylt, skal denne konvensjon tre i kraft tre måneder etter den dag da vedkommende stat deponerer det aktuelle dokumentet, men ikke før denne konvensjon er trådt i kraft i samsvar med nr. 1.

Artikkel 19

Oppsigelse

• 1 En statspart kan si opp denne konvensjon når som helst etter at det er gått ett år fra den dag da denne konvensjon trådte i kraft for vedkommende stat.

• 2 Oppsigelse skal skje gjennom deponering av et dokument om dette hos generalsekretæren

• 3 En oppsigelse skal få virkning ett år etter den dag dokumentet ble mottatt av generalsekretæren, eller senere dersom dette er angitt i oppsigelsesdokumentet.

Artikkel 20

Depositar

• 1 Generalsekretæren skal være depositar for denne konvensjon.

• 2 Generalsekretæren skal:

  • a) underrette alle stater som har undertegnet eller tiltrådt denne konvensjon, om:

    • i) hver ny undertegning eller deponering av et ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument samt undertegningens eller deponeringens dato,

    • ii) denne konvensjons ikrafttredelsesdato,

    • iii) deponering av ethvert dokument om oppsigelse av denne konvensjon samt datoen for deponering og datoen da oppsigelsen får virkning, og

    • iv) andre erklæringer og underretninger som er mottatt i henhold til denne konvensjon,

  • b) oversende bekreftede kopier av denne konvensjon til alle stater som har undertegnet eller tiltrådt denne konvensjon.

• 3 Så snart denne konvensjon trer i kraft skal generalsekretæren sende en bekreftet kopi av teksten til De forente nasjoners generalsekretær for registrering og offentliggjøring i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 21

Språk

Denne konvensjon er utferdiget i ett enkelt eksemplar på arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk, med samme gyldighet for alle tekster.

Utferdighet i NAIROBI den attende mai to tusen og sju.

TIL BEKREFTELSE HERAV har de undertegnede, som er behørig bemyndiget dertil, undertegnet denne konvensjon.

Vedlegg

Sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet For ansvar for fjerning av vrak

Utferdiget i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 i Den internasjonale Nairobi­konvensjonen om fjerning av vrak, 2007

Undertegnede bekrefter herved at det for skipet angitt ovenfor foreligger forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som oppfyller vilkårene i artikkel 12 i Den internasjonale Nairobi-konvensjonen om fjerning av vrak, 2007.

Sikkerhetens art……………………………………

Sikkerhetens gyldighetstid ………………………

Navn og adresse til forsikringsgiveren(e) og/eller den (de) person(er) som har stilt annen økonomisk sikkerhet

Navn……………………………………………

Adresse ……………………………………………

…………………………………………………

Dette sertifikatet er gyldig til ……………………

Utferdiget eller bekreftet av regjeringen i ………

……………………………………………………

(Statens fullstendige navn)

ELLER

Følgende tekst skal brukes når en statspart benytter seg av artikkel 12 nr. 3:

Dette sertifikatet er utstedt i henhold til fullmakt fra regjeringen i

……………………………………………………

(statens fullstendige navn) av …………………… (navn på institusjon eller organisasjon)

……………………den ……………………………

(sted) (dato)

…………………………………………………

(signatur og tittel til den tjenestemann som utferdiger eller bekrefter)

Merknader:

• 1 Om ønskelig kan statens fullstendige navn inneholde en henvisning til vedkommende offentlige myndighet i staten der sertifikatet er utstedt.

• 2 Dersom totalbeløpet til sikkerhet kommer fra mer enn en kilde, skal beløpet for hver av dem oppgis.

• 3 Dersom sikkerheten er levert i forskjellige former, skal disse spesifiseres.

• 4 I posten «Sikkerhetens gyldighetstid» skal det fastsettes hvilken dato sikkerheten får virkning.

• 5 I posten «Adresse» til forsikringsgiveren(e) og/eller den (de) person(er) som har stilt annen økonomisk sikkerhet, skal hovedforretningsstedet til forsikringsgiveren(e) og/eller den (de) person (er) som har stilt annen økonomisk sikkerhet, oppgis. Dersom det er hensiktsmessig, skal forretningsstedet der forsikringen er tegnet eller annen sikkerhet er stilt, oppgis.