9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet legger til grunn at den utvidete adgangen til å fjerne vrak i økonomisk sone vil medføre kostnader for Kystverket ved sjøulykker der. Kostnadene ved å fjerne vrakene kan bli betydelige, men er vanskelig å beregne, da antallet ulykker og kostnadene til vrakfjerning ved den enkelte ulykke vanskelig kan forutsies. Departementet viser her til at både sjøulykkene og vrakene som er omfattet av konvensjonen, kan være svært forskjelligartede. Vurderinger av om vrak medfører fare, underretninger, rådføringer, lokaliseringer og merkinger vil også medføre kostnader ved ulykker i sonen. Departementet antar at Kystverket normalt vil få dekket alle sine kostnader gjennom reglene om økonomisk ansvar og forsikring. Departementet antar at gjennomføringen av vrakfjerningskonvensjonen ikke vil nødvendiggjøre økt beredskap.

For Fastlands-Norge med tilhørende sjøterritorium legger departementet til grunn at vrakfjerningskonvensjonens regler om lokalisering, merking og fjerning av vrak ikke vil ha noen negative økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter, ettersom hjemlene til å håndtere vrak som utgjør fare, ikke utvides. Departementet antar også at gjeldende regler og praksis for lokalisering, merking og fjerning av vrak her er i tråd med vrakfjerningskonvensjonens krav.

Konvensjonens bestemmelser om ansvar og forsikring vil bedre offentlige myndigheters muligheter til å få dekket sine kostnader ved lokalisering, merking og fjerning av vrak, både for vrak i økonomisk sone og for vrak i Fastlands-Norge med tilhørende sjøterritorium, selv om de fleste skip uansett har ansvarsforsikring som dekker vrakfjerning. Departementet viser særlig til at alminnelige ansvarsforsikringer ikke gir rett til å reise direktekrav, og at forsikringsavtaleloven §§ 7-6 og 7-7 er fravikelige for registreringspliktige skip, bortsett fra ved insolvens. For skip som ikke har forsikring som dekker vrakfjerning, vil forsikringsplikten medføre en kostnad. Dersom en ulykke skulle skje, vil det imidlertid være en åpenbar fordel for skipseierne å få dekket sitt ansvar, i tillegg til at forsikringen her vil bedre offentlige myndigheters mulighet til å få dekket sine kostnader betraktelig. For mindre og eierløse vrak er det usikkert om mulighetene til å få dekket kostnadene i praksis blir bedre. Departementet legger etter dette til grunn at utgiftene Kystverket får som følge av gjennomføringen av konvensjonen, kan dekkes innen gjeldende budsjettrammer.

Sjøfartsdirektoratet har i sin høringsuttalelse fra 2011 antatt at oppgavene direktoratet trolig vil få (som ansvarlig for Norges flaggstatsforpliktelser) som følge av at kyststaten skal underrette og rådføre seg med flaggstaten, ikke vil medføre økonomisk eller administrativ tilleggsbyrde av betydning.

Ifølge Samferdselsdepartementets høringsnotat er det registrert omtrent 2000 skip i Norge på 300 bruttotonn eller mer som Sjøfartsdirektoratet må utstede vrakfjerningssertifikater til. I tillegg må direktoratet tilby utstedelse av vrakfjerningssertifikater til skip som er registrert i stater som ikke er tilsluttet konvensjonen. Departementet antar, i tråd med Sjøfartsdirektoratets høringsuttalelse fra 2011, at arbeidet med sertifikatutstedelse til norske skip vil ligge på anslagsvis halvannet årsverk. Disse kostnadene kan dekkes ved gebyrer, og det kreves allerede gebyr for tilsvarende sertifikater. I Samferdselsdepartementets høringsnotat er det lagt til grunn at kontrollen med sertifikater vil skje ved havnestatskontroll og derfor ikke medfører noen tilleggsbyrde for Sjøfartsdirektoratet av betydning. Sjøfartsdirektoratet har ikke hatt merknader under den siste høringen. I høringsuttalelsen fra 2011 uttalte Sjøfartsdirektoratet at forpliktelsene til å sørge for at norske skip ikke opererer i strid med forsikringsplikten, må følges opp ved tilsyn, forvaltningstiltak og muligens administrative sanksjoner. Departementet legger etter dette til grunn at også utgiftene Sjøfartsdirektoratet får som følge av gjennomføringen av konvensjonen, kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Cefor og Rederiforbundet har i høringen uttalt at sertifikatkravet vil medføre betydelig merarbeid og administrasjon ved utstedelse av Blue Cards for ansvarsassurandører som ikke er med i International Group of Protection & Indemnity Clubs. Rederiforbundet har uttalt at dette kan føre til økte forsikringspremier for rederiene. Sertifikatkravet innebærer ellers fordeler for skipsnæringen, ettersom sertifikatene vil bli godkjent i alle konvensjonsstater og norske skipseiere ikke lenger behøver å få vrakfjerningssertifikater fra andre stater.