11 Deltakelse i arbeidslivet og økonomiske ytelser

11.1 Innledning

Personer som får innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, kan ta arbeid og drive næringsvirksomhet i Norge. Regjeringen ønsker å legge til rette for rask deltakelse i det norske arbeidslivet. Det foreslås blant annet tilpasninger i introduksjonsprogrammet for å bidra til at flere av de som får opphold etter utlendingsloven § 34, kan gå rett ut i arbeid, se omtale i punkt 7.5.4.

På det arbeidsrettslige området er det viktig at denne gruppen møter et arbeidsliv preget av seriøsitet og de samme rammer som øvrige arbeidstakere.

Departementet har også vurdert om det er behov for tilpasninger i regelverket om økonomiske ytelser for personer som ikke er i arbeid.

11.2 Gjeldende rett

11.2.1 Arbeidsmiljøloven

Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) åpner for ulike former for tilknytning til arbeidslivet. Hovedregelen er fast ansettelse, jf. § 14-9 første ledd. Loven åpner likevel for midlertidige ansettelser i nærmere angitte situasjoner, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd.

Loven åpner videre for at ansettelse kan innledes med en prøvetid, jf. arbeidsmiljøloven § 15-6. Hensikten med prøvetidsbestemmelsene er at arbeidsgiver i en tidsbegrenset periode skal kunne vurdere om arbeidstaker kan utføre arbeidet slik som forventet.

11.2.2 Arbeidsmarkedsloven

Lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) skal bidra til et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. Arbeidsmarkedstiltak skal utformes og organiseres i samsvar med lovens formål, de mål og retningslinjer som ligger til grunn for Stortingets bevilgninger, tildelingsbrev fra departementet og forskrifter, jf. § 12 i loven. Departementet kan gi nærmere regler om arbeidsmarkedstiltakene og fastsette nærmere formål, innhold, personkrets og organisering av tiltakene.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for arbeidsmarkedspolitikken, mens NAV står for gjennomføringen av politikken. IMDi har ansvar for oppgaver knyttet til deltakelse i arbeidslivet blant innvandrere. NAV skal tilby arbeidsrettede tjenester, som veiledning og hjelp til å søke jobb, til alle personer med lovlig opphold i Norge. Dersom det er behov for mer omfattende oppfølging, kan NAV tilby ulike typer arbeidsmarkedstiltak. Alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller trenger det, skal få vurdert behovet for bistand fra NAV. På bakgrunn av en slik behov- og arbeidsevnevurdering kan NAV gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig for å hjelpe brukeren til å komme i arbeid. Arbeidsmarkedstiltakene finansieres gjennom årlige rammebevilgninger i statsbudsjettet.

11.2.3 Introduksjonsstønad

Integreringsloven kapittel 5 regulerer introduksjonsstønad for deltakere i introduksjonsprogrammet. Rett til introduksjonsstønad gjelder for deltakere i introduksjonsprogram. Stønaden utgjør 2G årlig. Deltakere under 25 år som ikke bor med foreldre, mottar 2/3 stønad. Deltakere under 25 år som bor med en eller begge foreldrene, mottar 1/3 stønad. Stønaden reduseres ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, jf. integreringsloven § 21.

Introduksjonsstønaden samordnes med andre offentlige ytelser, blant annet ved rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller overgangsstønad, jf. integreringsloven § 22. Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden.

Etter integreringsloven § 23 reduseres stønaden ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet, formue eller mottatt barnebidrag. I den utstrekning lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar, eller krone for krone hvis det er til gunst for deltakeren. Se for øvrig omtale av endringer i integreringsloven i punkt 7 ovenfor.

11.2.4 Folketrygdloven

Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) regulerer trygdeytelser og skal sikre økonomisk trygghet i ulike faser av livet, som ved arbeidsløshet, sykdom, uførhet og alderdom. Loven skal bidra til å utjevne inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper. Personer skal få hjelp til selvhjelp, slik at den enkelte kan forsørge seg selv.

For å få rett til ytelser etter folketrygdloven må man være eller ha vært medlem av folketrygden, eller kunne avlede rettigheter fra noen som er eller har vært medlem av folketrygden, og oppfylle vilkårene for ytelsene. Som hovedregel er alle som er lovlig bosatt i Norge, pliktige medlemmer i folketrygden. Man regnes som bosatt i trygderettslig forstand dersom oppholdet er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder. Personer som innvilges beskyttelse, inkludert midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, er medlemmer i folketrygden og har rett til trygdeytelser dersom de fyller vilkårene. Asylsøkere får et begrenset medlemskap i trygden, jf. forskrift 14. mai 2008 nr. 460 om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer.

11.2.5 Sosialtjenesteloven

Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) har som formål å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Lovens kapittel 4 inneholder bestemmelser om de fem individuelle tjenestene som er regulert i loven: opplysning, råd og veiledning (§ 17), stønad til livsopphold (§§ 18 og 19), midlertidig botilbud (§ 27), individuell plan (§ 28) og kvalifiseringsprogrammet (§ 29).

Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, jf. sosialtjenesteloven § 20. For personer under 30 år skal det stilles vilkår om aktivitet, jf. § 20 a. Dersom manglende norsk- eller samiskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen, skal det vurderes å stille vilkår om norsk- eller samiskopplæring. Dersom vedkommende har hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, jf. integreringsloven § 8, og manglende norskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen, skal det stilles vilkår om norskopplæring.

Sosialtjenesteloven gjelder for alle som oppholder seg i Norge, jf. § 2. Forskrift 16. desember 2011 nr. 1251 om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge begrenser likevel lovens anvendelse for personer som ikke er norske statsborgere, og som ikke har bopel i riket. Det er blant annet begrensninger for utenlandske borgere i forskriften § 1 og § 2.

En søknad om beskyttelse skal fremsettes for politiet «uten ugrunnet opphold», jf. utlendingsloven § 93 første ledd. Fordrevne fra Ukraina som ikke har fått registrert seg hos politiet for å søke om kollektiv beskyttelse, har rett til opplysning, råd og veiledning etter § 17 i sosialtjenesteloven og rett til hjelp til å dekke helt nødvendige behov. Dersom behovet for hjelp strekker seg ut i tid på grunn av forhold som ligger utenfor den fordrevnes kontroll, må NAV-kontoret foreta en konkret vurdering av hva som er forsvarlig å dekke.

Fordrevne fra Ukraina som har registrert seg hos politiet og venter på vedtak om kollektiv beskyttelse, har rett på tjenester etter sosialtjenesteloven på lik linje med befolkningen for øvrig. De som kan få statlig innkvartering eller alternativ mottaksplass, kan henvises til å benytte dette, jf. forskriften § 2. Dette er i samsvar med ansvarsfordelingen mellom stat og kommune og med prinsippet om økonomisk stønad som subsidiær ytelse. Det må være et faktisk tilbud som personen kan benytte seg av, for at bistand etter sosialtjenesteloven kan avslås. NAV-kontoret må ivareta det konkrete hjelpebehovet frem til tilbud om statlig innkvartering, herunder akuttinnkvartering eller alternativ mottaksplass, er en faktisk mulighet.

Fordrevne fra Ukraina som har fått vedtak om kollektiv beskyttelse, har fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven. Personene kan få statlig innkvartering eller alternativ mottaksplass frem til bosetting. Hvis personen på eget initiativ flytter fra statlig innkvartering eller alternativ mottaksplass, og søker økonomisk stønad, kan vedkommende henvises tilbake til dette tilbudet med mindre det er åpenbart urimelig, jf. forskriften § 2 andre ledd. Også fordrevne fra Ukraina som ikke tidligere har vært i statlig innkvartering eller alternativ mottaksplass, vil kunne ha rett på dette frem til bosetting. NAV-kontoret må avklare om dette er en faktisk mulighet, eventuelt om det kan være aktuelt med akuttinnkvartering frem til bosetting.

11.3 Forslaget i høringsnotatet

11.3.1 Arbeidsrettslige regler og arbeidsmarkedstiltak

I høringsnotatet viste departementet til at det er regjeringens politikk at hele og faste stillinger skal være normen i norsk arbeidsliv. Departementet viste videre til at det er viktig å legge til rette for ordnede arbeidsforhold også for arbeidstakere som for kortere tid skal arbeide i Norge. Departementet påpekte også at kamp mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet står høyt på agendaen for regjeringen. Erfaringen er at utenlandske arbeidstakere har større risiko for å oppleve useriøse arbeidsforhold. Det er viktig å sørge for at de fordrevne fra Ukraina som skal ut i jobb, ikke blir utnyttet av useriøse aktører, men at de får trygge vilkår og deltar i det seriøse arbeidslivet som vi ønsker å ha i Norge. I så måte er det viktig at det sikkerhetsnettet som arbeidsmiljøloven gir, også gjelder for disse, og at det ikke innføres særskilte regler, eller at arbeidsmiljølovens verneregler svekkes.

I høringsnotatet ble det videre vist til at departementet, for å sikre at flest mulig får mulighet til å delta på ordinær måte i arbeidslivet, har etablert en særskilt gruppe ledet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som sammen med arbeidslivets parter og IMDi vurderer hvordan et trygt og seriøst arbeidstilbud skal formidles til flest mulig. Andre relevante etater vil inviteres til møtene ved behov.

I høringsnotatet vurderte departementet om det var behov for tilpasninger i arbeidsmarkedsloven. NAV skal gi arbeidsrettet bistand til alle med lovlig opphold i Norge. Arbeidsmarkedstiltak er ikke en rettighet, men tildeles etter behov. NAV skal samarbeide med IMDi og kommunene for å tilby arbeidsrettet bistand til deltakere i introduksjonsprogrammet, og da særlig til de som er aktuelle for hurtigsporet. Departementet viste til at det i mange kommuner er et godt samarbeid mellom flyktningtjenesten og NAV-kontorene, som legger forholdene til rette for å bruke NAVs kjennskap til arbeidsmarkedet i arbeidet med å få fordrevne fra Ukraina ut i ordinært arbeid. Departementet mente derfor at det ikke var nødvendig å endre arbeidsmarkedsloven.

11.3.2 Økonomiske ytelser til livsopphold

I høringsnotatet vurderte departementet om det kan være behov for tilpasninger i folketrygdlovens regler om dagpenger og i sosialtjenesteloven for å sikre økonomiske ytelser til livsopphold for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Departementet viste til at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som er mellom 18 og 55 år, vil kunne delta i introduksjonsprogram etter integreringsloven hvis de ikke går rett ut i ordinært arbeid. De vil da ha rett til introduksjonsstønad.

Dagpenger under arbeidsløshet gir delvis dekning av tapt arbeidsinntekt ved arbeidsløshet. Ytelsen skal sikre inntekt til personer som har mistet jobben, og samtidig være innrettet slik at arbeidsledige motiveres til aktiv jobbsøking. Dagpenger kan gis til personer som har fått redusert arbeidstiden sin med minst 50 prosent som følge av arbeidsløshet, og som har fått redusert inntekt på grunn av dette. Arbeidsledige kan bare få dagpenger dersom de har hatt en brutto arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) de siste tolv månedene, eller på minst 3 G de siste 36 månedene. I tillegg viste departementet til at det stilles krav om å være reell arbeidssøker, det vil si at man aktivt søker arbeid og i utgangspunktet er villig og i stand til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge.

Fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse er medlemmer i folketrygden og kan ha rett til dagpenger dersom de fyller vilkårene for ytelsen. Departementet mente at det ikke er nødvendig å endre dagpengereglene.

Fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse kan i utgangspunktet ha rett på økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven dersom de fyller vilkårene for dette. Departementet la til grunn at det på nåværende tidspunkt ikke er nødvendig å foreta endringer i regelverket som regulerer sosiale tjenester.

11.4 Høringsinstansenes syn

11.4.1 Arbeidsrettslige regler

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at NAV kan ha en rolle i å gi informasjon til arbeidssøkere og arbeidsgivere om prinsipper og praktiske sider rundt det organiserte arbeidsliv. Dette innebærer HMS, arbeidsmiljøloven, ansettelser, faste eller midlertidige stillinger og lønnsvilkår. Direktoratet påpeker i den forbindelse at det må trekkes et klart skille mot at verken NAV eller integreringsmyndighetene kan utøve tilsyn og kontroll, eller ta standpunkt til påståtte ulovligheter.

KS viser til at kvalifikasjonsprinsippet og krav til offentlig utlysning av stillinger i offentlig sektor er eksempler på noe som kan være til hinder for å oppnå rask deltakelse i arbeidslivet. På bakgrunn av bekymringer fra kommunene ber KS om at departementet vurderer nøye om det kan være grunnlag for å utsette opphevelse av arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav f for eksempel i en periode av seks måneder, det vil si ut 2022, for å gi kommunene noe større mulighet for å ansette midlertidig der de er i tvil om lovligheten av en midlertidig tilsetting. KS ber også om at regjeringen ikke går videre med forslaget om å forby innleie fra bemanningsbyrå begrunnet i arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav a. KS anfører at departementets forslag vil kunne være problematisk for kommunal sektor ved behov for rask bemanningsøkning for å dekke et midlertidig behov.

Grimstad kvalifiseringstjeneste, voksenopplæring og flyktningetjeneste peker på kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, samt at erfaring viser at utenlandske arbeidstakere har større risiko for å oppleve useriøse arbeidsforhold. Grimstad kvalifiseringstjeneste, voksenopplæring og flyktningetjeneste viser til at dette er en viktig begrunnelse for å opprettholde rett og plikt til norskopplæring og introduksjonsprogram.

LO viser til erfaring med at utenlandske arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet har særlig risiko for å bli utsatt for sosial dumping og grov utnyttelse, og mener det er grunn til å forsterke innsatsen ytterligere for å beskytte nyankomne ukrainerne. Dette gjelder særlig i bransjer med lave formelle kompetansekrav, som erfaringsmessig ofte sysselsetter utenlandske arbeidstakere. LO mener Arbeidstilsynet bør ha en vesentlig rolle både i å håndheve regelverk og i å veilede og informere om hvilke regler som gjelder. Det er svært viktig at Arbeidstilsynet tar dette ansvaret og får tilstrekkelige ressurser.

Unio peker på at norske standardkrav for lønn, arbeidsvilkår og produktivitet må opprettholdes. Det er også viktig at flyktningene kommer inn i den seriøse delen av arbeidslivet, at de ikke blir utnyttet, og at de fagorganiserer seg.

11.4.2 Arbeidsmarkedstiltak

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at dagens regler i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4, som omhandler arbeidsformidling til NAVs brukere, innebærer at arbeidsformidling skjer ved at NAV som mellommann foretar en aktiv kobling mellom arbeidssøker og arbeidsgiver, med hensikt om å etablere et arbeidsforhold. Dagens lovverk, og forarbeidene til arbeids- og velferdsforvaltningsloven og arbeidsmarkedsloven, åpner ikke for at mellommannsfunksjonen kan automatiseres, det vil si utføres av et datasystem. Arbeids- og velferdsdirektoratet ber departementet vurdere om det kan gis en midlertidig hjemmel som kan åpne for å automatisere arbeidsformidling i den nåværende situasjonen. NAV er en viktig bidragsyter inn i introduksjonsprogrammet med ulike arbeidsmarkedstiltak, arbeidsmarkedskompetanse og oppfølging av arbeidssøkere og arbeidsgivere. Med store ankomster og med korte og arbeidsrettede løp, vil dette ha stor betydning for NAVs ressursbruk. Det er viktig å tilføre tilstrekkelige ressurser både sentralt og ute i NAV-kontorene, slik at det kan gis et tilfredsstillende og likeverdig tilbud til dem som trenger dette. NAV vil prioritere nyankomne fra Ukraina for oppfølging og arbeidsmarkedstiltak både mens de er i program og eventuelt ved endt program. Dette forutsetter tilføring av midler, slik at dette ikke går på bekostning av andre utsatte brukergrupper i NAV.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forutsetter at rammen for arbeidsmarkedstiltak i NAV blir styrket betydelig for at det lokalt skal være mulig å legge til rette for og gjennomføre fleksible hurtigspor. IMDi viser også til at den kommunale flyktningtjenesten og NAV i tillegg vil være avhengig av at arbeidsgivere tilgjengeliggjør ordinære arbeidsplasser som tiltaksarena i stort omfang. IMDi peker videre på at de foreslåtte midlertidige endringene knyttet til kompetansekartlegging og norsk- eller språkopplæring vil ha betydning for mulighetene til å gjennomføre fleksible hurtigspor med de ønskede resultatene.

Tolga kommune viser til at målsettingen må være at det er virkemiddelapparatet innenfor arbeidsmarkedstiltak, og ikke sosialtjenesteloven, som skal være i fokus under og etter endt introduksjonsprogram. Dette vil imidlertid kreve en svært god og koordinert innsats mellom NAV og integreringsavdelingene i kommunene. I tillegg til gode systemer for slik samhandling må begge rustes opp betraktelig med kompetent personell for å være rustet for det ekstraordinært store antallet som skal arbeidsintegreres. Tolga kommune anfører at en generell styrking av NAV i distriktskontorene er en nøkkel for å få til dette.

Utlendingsdirektoratet etterlyser mer fokus på arbeidsmarkedstiltak som retter seg mot beboere i mottak og fordrevne som bor privat etter avtale mellom UDI og kommunen (MAMOT), og kan ikke se at dette er omtalt i høringen. Direktoratet viser til at NAV tidligere har gitt arbeidsmarkedstiltak til personer i integreringsmottak. I en situasjon med svært høye ankomster vil det være svært mange med oppholdstillatelse i mottak som kommer til å vente lenge på bosetting. Det er mye kvalifisert arbeidskraft blant de fordrevne fra Ukraina og svært viktig at de kommer i arbeid også mens de bor i mottak eller har MAMOT.

Unio viser til at tilgang til arbeid er en svært viktig forutsetning for å lykkes med integreringen av flyktninger i det norske samfunnet. Flyktningene som nå kommer til landet vårt, har en variert bakgrunn, hvor det er forskjeller i den enkeltes utdanningsnivå og arbeidserfaring. Det er derfor viktig at innsatsen «skreddersys» den enkelte, for å oppnå best mulig integrering i arbeidslivet. Etablering på arbeidsmarkedet vil være ekstra krevende for flyktninger. Det er derfor viktig at rett innsats går til rett person, og at NAV har løpende kontakt med arbeidsgiverne og arbeidssøkerne. Det er viktig for en vellykket integrering i det norske samfunnet at asylsøkere og flyktninger så raskt som mulig får sjansen til å utnytte sin utdanning, kompetanse og andre ressurser på det norske arbeidsmarkedet og i samfunnet for øvrig.

11.4.3 Økonomiske ytelser til livsopphold

Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at det ikke er nødvendig å endre regelverket for sosiale tjenester. Direktoratet påpeker samtidig at de er usikre på om omfanget av fordrevne fra Ukraina vil medføre økte utgifter til økonomisk stønad, for eksempel i form av dekning av utgifter til legemidler. Direktoratet viser også til at mange av de som nå kommer, er i en vanskelig livssituasjon, og vil kunne ha rett til tjenesten opplysning, råd og veiledning. Både alminnelig veiledning etter forvaltningsloven og tjenesten opplysning, råd og veiledning vil innebære økt ressursbruk, og vil kunne være en kapasitetsutfordring på NAV-kontorene.

KS viser til at mange kommuner melder om at personer som er privat innkvartert i kommunen i påvente av registrering hos politiet, og som venter på avtale om alternativ mottaksplass eller plass i asylmottak, har behov for økonomiske ytelser til livsopphold. KS viser også til at sosialtjenesteloven stiller strenge vilkår, og at ordningen er krevende å administrere. De etterlyser derfor en vurdering av eventuell innføring av en standardisert midlertidig livsoppholdsytelse til denne gruppen, forvaltet gjennom statlig linje i NAV-kontorene.

Statsforvalteren i Agder vurderer at inntektssikring for personer med alternativ mottaksplass er lite regulert, og viser til at det er uklart hva den enkelte kan gjøre hvis det ut fra individuelle forhold viser seg at beløpet ikke er tilstrekkelig til å dekke nødvendige utgifter. Dagens praksis er at personer med alternativ mottaksplass blir henvist til at de har en inntektssikring, og dermed blir avskåret fra å søke om stønad til livsopphold. Statsforvalteren ber departementet vurdere om personer med alternativ mottaksplass bør innlemmes i personkretsen som har rett til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet viser til at de normale reglene i integreringsloven innebærer plikt til å delta på introduksjonsprogram, og at en person som kunne forsørget seg gjennom introduksjonsstønaden, i utgangspunktet ikke har krav på økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven. Dersom det kun er rett til å delta på program, men ikke en plikt, mener IMDi at det må tydeliggjøres hva denne forskjellen innebærer for rettigheter til økonomisk sosialhjelp i de tilfellene en person som er fordrevet fra Ukraina, ikke klarer å forsørge seg selv.

Statens helsetilsyn er enig i at de fordrevne fra Ukraina sine behov for bistand er ivaretatt i dagens regelverk på sosialtjenesteområdet. Statens helsetilsyn peker samtidig på at hurtigsporet for introduksjonsprogram, uten mulighet til forlengelse, kan føre til økt belastning på stønad etter sosialtjenesteloven. Fordrevne fra Ukraina er i hovedsak kvinner med barn og eldre, og det kan ta tid før alt er tilstrekkelig tilrettelagt for at det er mulig å komme i arbeid.

11.5 Departementets vurdering

11.5.1 Arbeidsrettslige regler

Det er regjeringens politikk at hele og faste stillinger skal være normen i norsk arbeidsliv. Regjeringens målsetting er å fremme et arbeidsliv preget av trygge, faste ansettelser, og det er ønskelig å aktivt motvirke en utvikling i retning av økende forskjeller og bruk av løsere tilknytningsformer, jf. også Prop. 35 L (2021–2022) om endringer i reglene om midlertidig ansettelse.

Departementet mener at det er viktig å legge til rette for ordnede arbeidsforhold også for arbeidstakere som for kortere tid skal arbeide i Norge. Kamp mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet står høyt på agendaen for regjeringen. Erfaringen er at utenlandske arbeidstakere har større risiko for å oppleve useriøse arbeidsforhold. Det er viktig å sørge for at de fordrevne fra Ukraina som skal ut i jobb, ikke blir utnyttet av useriøse aktører, men at de får trygge vilkår og deltar i det seriøse arbeidslivet som vi ønsker å ha i Norge. I så måte er det viktig at det sikkerhetsnettet som arbeidsmiljøloven gir, også gjelder for disse, og at det ikke innføres særskilte regler, eller at arbeidsmiljølovens verneregler svekkes. På denne bakgrunn mener departementet det heller ikke er aktuelt å utsette den vedtatte opphevingen av arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav f om generell adgang til midlertidig ansettelse, slik KS har tatt opp i høringen. For å sikre at flest mulig får mulighet til å delta på ordinær måte i arbeidslivet, har departementet etablert en særskilt gruppe ledet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som sammen med arbeidslivets parter og IMDi vurderer hvordan det skal formidles et trygt og seriøst arbeidstilbud til flest mulig. Andre relevante etater vil inviteres ved behov til møtene.

11.5.2 Arbeidsmarkedstiltak

Departementet har merket seg, men deler ikke, Arbeids- og velferdsdirektoratets synspunkt på at dagens arbeidsmarkedslovgivning og forarbeider til denne ikke åpner for at arbeidsformidlingen kan automatiseres. Forarbeidene til dagens regelverk er av eldre dato og knytter seg i stor grad til definisjonen av privat arbeidsformidling og hvilke aktiviteter som var omfattet av det tidligere forbudet mot privat arbeidsformidling. Departementet mener at uttalelsene i forarbeidene må tolkes i den konteksten de er gitt, og det kan ikke legges til grunn at de har hatt til hensikt å hindre digitalisering av saksbehandlingen i NAV for å løse arbeidsoppgavene på en ressurseffektiv og brukervennlig måte, jf. også formålsbestemmelsen i arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Arbeidsformidlingen bør således kunne automatiseres innenfor gjeldende rammer av arbeidsmarkeds- og personvernlovgivningen.

I den forbindelse har departementet også vurdert om personvernforordningen artikkel 22 kommer til anvendelse dersom arbeidsformidlingen digitaliseres. Artikkel 22 nr. 1 gir den registrerte rett til ikke å være gjenstand for en avgjørelse som utelukkende er basert på automatisert behandling, herunder profilering, når avgjørelsen har rettsvirkning eller i betydelig grad påvirker vedkommende. Artikkel 22 nr. 2 bokstav b gjør unntak fra hovedregelen dersom behandlingen er hjemlet i EØS-retten eller nasjonal rett. Digital arbeidsformidling innebærer at et datasystem matcher arbeidssøkere med arbeidsgivere som har ledige stillinger, og at systemet kan videreformidle informasjon om relevante stillinger til aktuelle arbeidssøkere. Det er en forutsetning at arbeidssøkerne har kontroll over egne personopplysninger og samtykker til at deres CV-opplysninger utleveres til arbeidsgivere som har relevante, ledige stillinger. Departementet mener at en slik teknisk løsning ikke innebærer at en arbeidssøker blir gjenstand for en avgjørelse som utelukkende er basert på automatisert behandling og som har rettsvirkninger for eller på tilsvarende måte påvirker vedkommende. Departementet legger derfor til grunn at personvernforordningen artikkel 22 om automatiserte avgjørelser ikke vil komme til anvendelse.

Etter departementets vurdering er det på denne bakgrunn ikke nødvendig å gi en midlertidig hjemmel som åpner for automatisering av arbeidsformidlingen i arbeids- og velferdsetaten. Det vises i den forbindelse til den pågående dialogen mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet om digitalisering av arbeidsformidlingen.

Utlendingsdirektoratet etterlyser mer fokus på arbeidsmarkedstiltak som retter seg mot beboere i mottak. Arbeidsmarkedstiltak gis dersom det vurderes som nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid. Arbeidsmarkedstiltak er ikke et riktig virkemiddel for alle, og for noen er det et behov som identifiseres etter en periode med jobbsøking. For mange ukrainere vil trolig språkopplæring være det viktigste bidraget til å øke jobbmulighetene. Arbeidsmarkedstiltak kan inngå i introduksjonsprogrammet for enkelte, eller det kan være aktuelt etter gjennomført program. Flere av forslagene til regelverksendringer skal bidra til raskere bosetting og kortere oppholdstid i mottak. Det er følgelig lite hensiktsmessig å gi arbeidsmarkedstiltak til fordrevne som skal bosettes raskt og trolig må flytte til andre arbeidsmarkedsregioner innen kort tid. Det er også slik at arbeidsmarkedstiltakene finansieres gjennom årlige rammebevilgninger i statsbudsjettet og antallet tiltaksplasser er begrenset. Det er etter departementets syn mer formålstjenlig at NAV bruker sine ressurser til å gi arbeidsrettet bistand til fordrevne som har blitt bosatt, og som deltar i introduksjonsprogrammet, samt til personer som etter endt introduksjonsprogram ikke har kommet i jobb eller utdanning.

Departementet vil videre presisere at forslaget om at personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 skal ha rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet, ikke medfører endringer i hvordan arbeids- og velferdsetaten vurderer arbeidssøkernes oppfølgingsbehov. Dette innebærer at arbeidssøkere med midlertidig kollektiv beskyttelse kan bli henvist til å gjennomføre introduksjonsprogrammet dersom det anses nødvendig og hensiktsmessig for å hjelpe vedkommende til å komme i arbeid.

Høye ankomster av fordrevne fra Ukraina som skal integreres i arbeidsmarkedet, kan etter hvert øke arbeidsmengden og ressursbehovet i Arbeids- og velferdsetaten. Flere høringsinstanser har uttalt at det er behov for å styrke rammene for arbeidsmarkedstiltak og arbeidsrettet bistand i Arbeids- og velferdsetaten. Departementet vil vurdere det samlede behovet for arbeidsmarkedstiltak i den ordinære budsjettprosessen.

11.5.3 Økonomiske ytelser til livsopphold

I lys av høringsrunden har departementet vurdert enkelte problemstillinger knyttet til sosialtjenesteloven og forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge på nytt. Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke synes å være behov for å foreta endringer i nåværende situasjon. Departementets vurderinger følger nedenfor.

Registreringskø

Registrering skal i en normalsituasjon skje raskt, men på grunn av det høye antallet ukrainerer som ankommer Norge hver dag, er det mange personer i registreringskø. Departementet har merket seg opplysningene fra KS om at mange kommuner melder om at personer som venter på registrering hos politiet, kan ha behov for økonomiske ytelser til livsopphold. Dette er personer som i en nødssituasjon har rett til nødvendig hjelp i henhold til sosialtjenesteloven, herunder økonomisk stønad. I tillegg har de krav på opplysning, råd og veiledning fra kommunen. Departementet legger derfor til grunn at det ikke er behov for å foreta endringer for å ivareta denne gruppen.

Hvis personen ikke har fått time for registrering hos politiet, og trenger informasjon og veiledning, bør NAV-kontoret informere og eventuelt hjelpe vedkommende til å få registrert seg så raskt som mulig.

Ny, midlertidig statlig livsoppholdsytelse

KS har bedt departementet vurdere innføring av en standardisert midlertidig livsoppholdsytelse for fordrevne fra Ukraina som venter på registrering hos politiet.

Det er departementets vurdering at tiltak først og fremst bør settes inn for å redusere ventetiden for registrering. Departementet viser i den sammenheng til at politiet har forenklet registreringsprosessen vesentlig som følge av de høye ankomsttallene. For å øke registeringskapasiteten ytterligere har regjeringen i Prop. 78 S (2021–2022) foreslått å øke bevilgningene til politiet med 500 millioner kroner til stillinger, utstyr og leie av lokaler mv. I tillegg foreslås det bevilget 88 millioner kroner til variable utgifter knyttet til registrering av nye asylsøkere. Det legges også opp til å opprette et midlertidig registreringssenter på Østlandet for å øke kapasiteten. Departementet forventer derfor at registreringskøene er en midlertidig utfordring. Departementet kan ikke se at utforming og etablering av en midlertidig statlig livsoppholdsytelse er et hensiktsmessig tiltak for å sikre de grunnleggende behovene til fordrevne fra Ukraina som venter på å få registrere seg hos politiet.

Forholdet til introduksjonsprogrammet/introduksjonsstønad

Departementet har foreslått at personer som får oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, skal ha rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har stilt spørsmål ved om forslaget får konsekvenser for rett til økonomisk sosialhjelp for fordrevne fra Ukraina som ikke klarer å ivareta sitt livsopphold.

Departementet viser til at det etter sosialtjenesteloven § 18 er et vilkår for rett til økonomisk sosialhjelp at søkeren ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter. Økonomisk sosialhjelp er altså subsidiært til andre økonomiske rettigheter som en søker kan gjøre gjeldende. Hvorvidt en slik økonomisk rettighet er utløst av en plikt, er ikke avgjørende, så lenge den utgjør en reell rettighet for søker. Departementets forslag om at det ikke skal være en plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, innebærer dermed ikke at personer i denne gruppen kan velge å få støtte til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Introduksjonsprogrammet og medfølgende introduksjonsstønad er en rettighet den enkelte kan benytte seg av, og ved søknad om økonomisk sosialhjelp vil NAV-kontoret kunne henvise vedkommende til å delta i introduksjonsprogrammet.

Personer med alternativ mottaksplass

Departementet har vurdert om det er behov for å endre regelverket for sosiale tjenester for å sikre livsoppholdet til personer med alternativ mottaksplass. Det følger av § 2 i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge at personer som har søkt om beskyttelse, og som er i, eller kan få statlig innkvartering, ikke har krav på individuelle tjenester etter sosialtjenesteloven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Dette omfatter også personer med alternativ mottaksplass. Hvis personen på eget initiativ flytter fra statlig innkvartering eller alternativ mottaksplass, og søker økonomisk stønad, kan vedkommende henvises tilbake til dette tilbudet med mindre det er åpenbart urimelig. Kommuner som aksepterer å tilby en person alternativ mottaksplass, vil motta tilskudd fra Utlendingsdirektoratet. Tilskuddet skal dekke kommunens utgifter til blant annet livsopphold. Departementet kan på det nåværende tidspunkt ikke se at det er nødvendig å endre regelverket for sosiale tjenester for å sikre livsoppholdet til denne gruppen.