2 Bakgrunn for lovforslagene
2.1 Oversikt over registrerte ankomster
Som følge av krigen i Ukraina pågår det en massefluktsituasjon til Ukrainas naboland i Europa. Lidelsene for sivilbefolkningen i Ukraina er enorme, og den pågående flyktningstrømmen er den største på europeisk jord siden andre verdenskrig. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) rapporterer om at over 5 millioner mennesker har flyktet fra Ukraina per 21. april 2022. Halvparten av disse er barn. Tallene viser at 2,83 millioner har flyktet til Polen, 757 000 til Romania, 426 000 til Moldova, 471 000 til Ungarn og 342 000 til Slovakia. Tallet på daglige ankomster til nærområdene har sunket vesentlig siden toppnivået første uken i mars. Den siste perioden er det også mange som har reist tilbake til Ukraina fra nabolandene.
Ved kongelig resolusjon 11. mars 2022 ble en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for en nærmere angitt krets av personer fordrevet fra Ukraina innført i Norge, jf. utlendingsforskriften § 7-5 a. I tillegg til ukrainske statsborgere bosatt i Ukraina før 24. februar 2022 omfatter ordningen tredjelandsborgere og statsløse som har fått asyl i Ukraina før 24. februar samme år, samt nære familiemedlemmer til disse gruppene.
Norge har per 28. april 2022 registrert over 15 000 søknader om beskyttelse fra personer fra Ukraina. I tillegg har rundt 250 personer henvendt seg til Utlendingsdirektoratet eller politiet for å søke om beskyttelse og står i registreringskø. Søkerne fordeler seg som angitt under. Mindre avvik i tabellene kan forekomme som følge av etterregistreringer eller korrigeringer.
Tabell 2.1 Etter søkergruppe
Gruppe | Antall |
---|---|
Menn | 1752 |
Kvinner | 7684 |
Barn i familie | 5329 |
Enslige mindreårige | 257 |
Totalt | 15019 |
Tabell 2.2 Etter alder
Alder | Antall |
---|---|
0–5 år | 1529 |
6–15 år | 3414 |
16–19 år | 978 |
20–29 år | 1609 |
30–39 år | 2727 |
40–49 år | 1920 |
50–59 år | 1041 |
60–69 år | 1217 |
70 år og eldre | 587 |
Totalt | 15019 |
Tallene viser at personsammensetningen er en annen enn i tidligere perioder med høye ankomsttall. Halvparten av de som har søkt beskyttelse i Norge, er voksne kvinner, om lag 40 % er barn og rundt 10 % er voksne menn.
Det planlegges videre for overføring av 2 500 fordrevne fra Ukrainas naboland til Norge. Moldova har anmodet om overføring av flyktninger fra sitt land, og UDI har i samarbeid med politiet igangsatt prosessen med overføring fra Moldova innenfor rammen av EUs solidaritetsplattform og i tråd med felleseuropeiske prosedyrer.
I tillegg har Norge gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) meldt inn mulighet for å evakuere inntil 550 personer med behov for sykehusbehandling og deres pårørende. Per 20. april har 14 evakuerte pasienter og 22 familiemedlemmer ankommet Norge.
Departementet antar videre at en del personer har kommet til landet, men ennå ikke henvendt seg til norske myndigheter. Ankomsttallene forventes å øke fremover, og i Prop. 78 S (2021–2022) legges det til grunn en prognose på 35 000 asylsøkere til Norge i 2022, hvorav 30 000 fra Ukraina. Det er stor usikkerhet rundt denne prognosen. Situasjonen i Ukraina og nærområdene kan endre seg raskt, og det må derfor legges planer for at antallet personer som søker beskyttelse i Norge, kan bli langt høyere enn 35 000.
Ankomsttallene viser så langt at det har kommet flere fordrevne til våre naboland enn til Norge. Per 21. april har Sverige registrert 28 000 fordrevne fra Ukraina, mens Danmark og Finland har registrert henholdsvis 23 000 og 18 800. Det antas at det er mørketall også i disse landene.
I etterkant av fremleggelsen av Prop. 78 S (2021–2022) er det utarbeidet ulike scenarioer for totalt antall fordrevne fra Ukraina som kan komme til Norge i 2022 (spontanankomster og overførte samlet). Oppdaterte vurderinger ble publisert 26. april og peker på tre scenarioer, basert på ulike utviklingstrekk om krigens forløp, situasjonen i grenselandene mv. Det vurderes at Norge i et lavt scenario kan komme til å motta 25 000–35 000 fordrevne, i et midtscenario 50 000–70 000 fordrevne og i et høyscenario 90 000–120 000 fordrevne. Det er stor usikkerhet om hvilket scenario som er mest sannsynlig.
Det foreligger ingen plikt til å søke om beskyttelse etter utlendingsloven for personer fordrevet fra Ukraina. Ukrainske borgere som har biometrisk pass, kan reise visumfritt til hele Schengen-området, herunder Norge, og oppholde seg her visumfritt i 90 dager. Dersom de skal oppholde seg i Norge utover den visumfrie perioden, må de imidlertid ha et annet grunnlag for opphold. I tillegg til muligheten for å søke om beskyttelse kan personer fra Ukraina også få oppholdstillatelse for å ta arbeid eller studere, eller de kan få opphold på grunnlag av familieinnvandring. For de sistnevnte oppholdsgrunnlagene er det de ordinære vilkårene som gjelder.
Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har suspendert utreiseplikten til Ukraina inntil videre. Dette innebærer at ingen risikerer å bli returnert til Ukraina slik situasjonen er nå, heller ikke personer som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse.
2.2 Økonomiske tiltak for å ta imot fordrevne fra Ukraina
Regjeringen fremmet 1. april en proposisjon til Stortinget med endringer i statsbudsjettet for 2022 under en rekke departementers ansvarsområder, med forslag om økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina, jf. Prop. 78 S (2021–2022). Regjeringen foreslår i proposisjonen en rekke bevilgninger til tiltak for å ta imot personer fordrevet fra Ukraina, deriblant:
7,1 milliarder kroner i økte bevilgninger til volumstyrte poster under Utlendingsdirektoratet (UDI), politiet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for å håndtere økte asylankomster. Ettersom behovet er usikkert, foreslås en romertallsfullmakt til å overskride bevilgningene under UDI og politiet med inntil 5 milliarder kroner. Tilsvarende foreslås det romertallsfullmakt til å kunne inngå forpliktelser utover 2022 på inntil 5 milliarder kroner.
1,7 milliarder kroner i økt bevilgning til omfordeling av 2 500 flyktninger fra Ukrainas nærområder samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende. Det foreslås også romertallsfullmakt til å kunne overskride bevilgningene til formålet med inntil 2 milliarder kroner.
718 millioner kroner i økt bevilgning til driftsposter under UDI, politiet, PST, IMDi og NAV for å dimensjonere mottaksapparatet til den store flyktningstrømmen.
1 milliard kroner i økt tilsagnsramme for tilskudd til utleieboliger og istandsetting av boliger for å bistå kommunene med å øke bosettingskapasiteten.
170 millioner kroner i økt skjønnstilskudd for fordeling til vertskommuner som har vesentlige utgifter i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet.
150 millioner kroner for å øke antall plasser i omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Det foreslås også en romertallsfullmakt til å overskride bevilgningene med 250 millioner kroner til dette formålet.
86,5 millioner kroner i tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge.
I tillegg foreslår regjeringen en rekke bevilgningsøkninger til integrering og inkludering av fordrevne fra Ukraina, herunder 50 millioner kroner til læremidler og fjernundervisning i barnehage og grunnopplæring for barn, unge og voksne, 50 millioner kroner til frivillige organisasjoners arbeid med inkludering, 50 millioner kroner i økt bevilgning til norskopplæringsordningen, 15 millioner kroner til norsktrening og engelsktrening i regi av frivillige organisasjoner, 64 millioner kroner til 1 000 midlertidige studieplasser og 15 millioner kroner til tiltak for økt psykososial beredskap, slik at behov for hjelp kan møtes på en god måte.
2.3 Ankomst-, mottaks- og bosettingsfasen for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse
2.3.1 Registrering
En søknad om beskyttelse skal fremsettes for politiet «uten ugrunnet opphold», jf. utlendingsloven § 93 første ledd. Søknad om beskyttelse registreres av politiet på fastsatt skjema, jf. utlendingsforskriften § 17-21. Dette er viktig for å få behandlet søknaden om beskyttelse og for å få tildelt D-nummer, som er avgjørende for å få en rekke nødvendige tjenester i Norge. Registrering skjer primært ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde, men for personer som er i målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse, er det åpnet for registrering hos politiet i hele landet utenom Oslo og Øst politidistrikter. Som ledd i registreringen foretar politiet en ID-kontroll, jf. utlendingsloven § 93 tredje ledd, jf. § 100 første ledd bokstav b. Registrering skal i en normalsituasjon skje raskt, men grunnet det høye antallet som ankommer Norge hver dag, har det tatt lenger tid enn ønskelig å få registrert personene, og det har frem til nylig vært et betydelig antall personer i registreringskø. Personer som venter på å få sin søknad registrert, innkvarteres midlertidig av politiet eller Utlendingsdirektoratet. Politiet har forenklet registreringsprosessen vesentlig som følge av de høye ankomsttallene. For å øke registeringskapasiteten ytterligere har regjeringen i Prop. 78 S (2021–2022) foreslått å øke bevilgningene til politiet med 500 millioner kroner til stillinger, utstyr og leie av lokaler mv. I tillegg foreslås det bevilget 88 millioner kroner til variable utgifter knyttet til registrering av nyankomne.
2.3.2 Mottak
Etter utlendingsloven § 95 har asylsøkere krav på tilbud om innkvartering (mottaksplass), men de kan også velge å bo i privat regi. UDI har i den senere tid oppskalert mottakskapasiteten kraftig, og i Prop. 78 S (2021–2022) foreslår regjeringen å øke bevilgningene til å dekke statens utgifter til drift av asylmottak med til sammen 4 110,7 millioner kroner, hvorav 1441,1 millioner kroner er knyttet til de personene regjeringen har besluttet å overføre fra Moldova og gjennom ordningen for medisinsk evakuering.
Det er også foreslått en bevilgningsøkning på 1 156,5 millioner kroner til å dekke utgifter til kommuner som har asylmottak og økonomiske ytelser til beboere i asylmottak. Dersom det oppstår et behov for å innkvartere flere asylsøkere enn det som ligger til grunn i prognosen, eller dersom det blir aktuelt å overføre flere asylsøkere fra Ukraina til Norge, er det foreslått å utvide fullmaktene slik at det er mulig å overskride bevilgningen med inntil 7 milliarder kroner (hvorav 2 milliarder knytter seg til overføring).
I proposisjonen vises det til at prognosene for antall asylsøkere i 2022 har økt fra 3 000 til 35 000, utenom personer som overføres, og at situasjonen derfor gjør det nødvendig å ta i bruk dyrere mottaksløsninger som akuttinnkvartering og andre midlertidige løsninger. Selv med et godt planverk og grunnberedskap for ankomstfasen, er det krevende å håndtere en situasjon med svært mange som kommer i løpet av kort tid.
Kommunal- og distriktsdepartementet vedtok 7. mars 2022 en midlertidig forskrift om enkelte unntak fra plan- og bygningsloven slik at akuttinnkvarteringsplasser kan etableres raskere. Likevel er det utfordrende å skaffe til veie et tilstrekkelig antall mottaksplasser, og som del av den totale ankomstberedskapen benyttes blant annet hotell til akuttinnkvartering.
Justis- og beredskapsdepartementet har instruert UDI om midlertidig å utvide ordningen for alternativ mottaksplass (AMOT) til å også gjelde personer i målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse frem til bosetting, se GI-04/2022. Dette innebærer at kommuner hvor personer bor i privat regi, kan få tilskudd fra UDI frem til bosetting. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til kommunale tjenester og ytelser til livsopphold for denne gruppen. Ordningen er frivillig for kommunene og omfatter ikke enslige, mindreårige asylsøkere.
Søknader om beskyttelse behandles av UDI. Søknader fra personer som er i målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse, behandles raskt. UDI har automatisert vedtaksfattingen, noe som fører til at det kan behandles et stort antall søknader på kort tid. Dette vil bidra til at personene kan bosettes raskere, så lenge det er kapasitet til å kartlegge og bosette personene. Per 27. april har UDI innvilget 8 462 søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse.
For å legge til rette for rask bosetting av personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, har UDI og IMDi satt i gang flere tiltak for å gjennomføre en forenklet kartlegging av denne gruppen før bosetting. Det kartlegges nå et stort antall personer hver uke.
Selv om søknadsbehandling og kartlegging skjer raskere enn normalt, vil likevel et stort antall personer bo en periode i asylmottak. Dette vil kunne gi et press på lovpålagte tjenester i vertskommunene for asylmottakene. Alle kommuner som har et asylmottak, får vertskommunetilskudd som skal dekke de gjennomsnittlige merkostnadene som følger av å ha et asylmottak i kommunen.
2.3.3 Bosetting
2.3.3.1 Innledning
Personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, er omfattet av tilbudet om å bli bosatt med offentlig hjelp. Bosetting med offentlig hjelp gjelder for overføringsflyktninger og andre personer som har fått innvilget oppholdstillatelse på bakgrunn av søknad om asyl, heretter omtalt som flyktninger. Bosetting med offentlig hjelp for flyktninger er ikke en lovregulert rettighet eller plikt. Bosettingen skjer etter avtale mellom IMDi og en kommune. Personer står fritt til å bosette seg på eget initiativ, uten avtale mellom IMDi og kommunen, men mister da rett til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad.
2.3.3.2 Bosettingsordningen – før ankomster av fordrevne fra Ukraina
Bosettingsordningen er i hovedsak ikke lovregulert. Hovedprinsippene for ordningen er frivillighet for kommuner og flyktninger, samarbeid og forhandlinger mellom stat og kommunesektor, og statlige økonomiske insentiver gjennom særskilte tilskuddsordninger til bosettingskommuner. Samarbeidet mellom kommunene, fylkeskommunene og staten, og de ulike aktørenes ansvar og roller, er nedfelt i styringsdokumenter, retningslinjer og samarbeidsavtaler, herunder samarbeidsavtalen mellom staten (ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriksdepartementet og Barne- og familiedepartementet) og kommunesektoren (ved KS) om mottak og bosetting av flyktninger (2022–2025). Hovedformålet med avtalen er å klargjøre rammebetingelser slik at kommunene bosetter flyktninger så raskt som mulig og i samsvar med bosettingsbehovet. Flere av forpliktelsene i samarbeidsavtalen følges opp i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting av flyktninger (heretter Nasjonalt utvalg). Nasjonalt utvalg består av representanter fra stat, fylkeskommune og kommune. Nasjonalt utvalg skal bidra til felles situasjons- og problemforståelse hos statlige og kommunale aktører, slik at relevante aktører bidrar til bosetting i samsvar med gjeldende regelverk, nasjonale mål og kriterier.
Det er Stortinget som gjennom statsbudsjettet fastsetter de overordnede rammene for ordningen, herunder nasjonale mål, hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot og tilskudd til kommuner ved bosetting.
2.3.3.3 Anmodning om bosetting
Nasjonalt utvalg foreslår årlig kriterier for hvilke kommuner som kan bli anmodet om å bosette flyktninger. Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter deretter kriterier. På bakgrunn av prognoser fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen fastsetter Nasjonalt utvalg hvor mange flyktninger kommunene samlet skal anmodes om å bosette.
På regionalt nivå har fylkeskommunen fra og med 1. januar 2020 fått i oppgave å anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket. Ansvaret er lovregulert i integreringsloven § 4. Anbefalingen skal ta utgangspunkt i anmodningstall fra Nasjonalt utvalg og være basert på nasjonale føringer, herunder anmodningskriterier fra departementet. Fylkeskommunen skal i sin anbefaling også legge vekt på regionale planer for kvalifisering av innvandrere, samt fylkeskommunens kjennskap til regionen og den enkelte kommune. IMDi samarbeider med KS om anmodningen, som skal legge stor vekt på anbefalingen fra fylkeskommunen. IMDi anmoder deretter kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger.
På kommunalt nivå behandler kommunene anmodningen fra IMDi og fatter politisk vedtak om kommunen vil bosette og om hvor mange personer kommunen ønsker å bosette, inkludert antallet enslige mindreårige.
2.3.3.4 Fordeling til bosettingskommuner og vedtak om bosettingskommune
Arbeidet med å få bosatt konkrete personer og familier er delt mellom IMDi og Barne-, ungdoms-, og familieetaten. IMDi sørger for bosetting i en kommune for overføringsflyktninger, voksne, familier, enslige mindreårige med følgepersoner, og enslige mindreårige over 15 år som er i mottak eller som er privatboende. Bufetat sørger for bosetting i en kommune av alle enslige mindreårige som bor i omsorgssentre, samt alle enslige mindreårige som bor privat og som var under 15 år ved ankomst, jf. punkt 8.2.3.
IMDi og Bufetat starter prosessen med bosetting av konkrete personer etter at Utlendingsdirektoratet har fattet vedtak om oppholdstillatelse og personene er kartlagt. Hovedregelen er at flyktninger blir kartlagt før bosetting. UDI sørger for bosettingsforberedende kartlegging av mottaksbeboere. Vertskommuner for mottak sørger for kompetansekartlegging før bosetting, jf. integreringsloven § 6 første ledd. IMDi sørger for kartlegging av overføringsflyktninger, jf. integreringsloven § 6 andre ledd.
Kartleggingsinformasjonen benyttes av IMDi for å finne en egnet bosettingskommune og av bosettingskommunen for å forberede og tilrettelegge bosettingen. Kartlegging av kompetanse og innhenting og behandling av andre personopplysninger som er relevante for bosetting, er hjemlet i integreringsloven §§ 6 og 42. Kompetansekartleggingen skal bidra til bosetting i en kommune med relevant tilbud om arbeid eller utdanning og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Den enkelte har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartleggingen etter integreringsloven.
IMDi og Bufetat gjør en vurdering av den enkeltes behov ved bosetting. Det gjelder blant annet familierelasjoner, tilknytning til en kommune, dokumenterte tilretteleggingsbehov, den enkeltes kompetanse, utdanning og arbeidserfaring, i den grad den er kartlagt, samt bo- og tjenestetilbudet i kommunen. Kommuner som har vedtatt å bosette flyktninger, får forespørsel fra IMDi og Bufetat om å ta imot konkrete personer. IMDi og Bufetat fordeler flyktninger til kommuner på bakgrunn av en helhetsvurdering hvor flere hensyn søkes ivaretatt.
Når kommunen har takket ja til å bosette en konkret person eller familie, fatter IMDi eller Bufetat vedtak om bosetting, og vedtaket sendes både flyktningen og kommunen. IMDi gir den enkelte flyktning eller familie kun ett tilbud om bosettingskommune. Vedtak om tildeling av kommune kan ikke påklages, jf. integreringsloven § 46 fjerde ledd. Vedtaket innebærer at personen blir bosatt etter avtale mellom IMDi og kommunen.
Bosetting og integrering av flyktninger skjer i kommunene, og kommuner som bosetter flyktninger, mottar særskilte tilskudd fra staten. Ved bosetting er det kommunen som tilbyr bolig og lovpålagte kommunale tjenester etter sektorregelverket. Det stilles ikke særskilte krav i integreringsloven om botilbud, kvalitet eller godkjenning. Kommunen bestemmer selv hvilke boliger som kan brukes, hvilken standard boligen skal ha og hvilken leiepris som godtas ved bosetting av flyktninger. De fleste kommuner kombinerer bruk av kommunale boliger og det private utleiemarkedet.
2.3.3.5 Tiltak og tilpasninger i bosettingsordningen
Store ankomster av personer som gis midlertidig kollektiv beskyttelse, krever raskere og enklere løsninger enn i en normalsituasjon. Departementet vurderer at det ikke er behov for regelverksendringer for å gjøre tilpasninger i bosettingsordningen, se punkt 7.5.2. Departementet har iverksatt flere tiltak og forenklinger som ikke fordrer endringer i lov eller forskrift, for å øke bosettingskapasiteten og oppnå raskere bosetting.
I en ordinær situasjon blir kommunene anmodet om å bosette flyktninger én gang i året, og anmodningsprosessen tar om lag fire måneder. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ba derfor IMDi om å forenkle prosessen for anmodning i lys av situasjonen med ankomster fra Ukraina. En oppdatert anmodning ble sendt ut 18. mars, tre dager etter at oppdaterte prognoser for ankomster og bosettingsbehov forelå, og hele anmodningsprosessen tok under en måned. Grunnet behovet for rask behandling og at alle kommuner skulle anmodes om å bosette flyktninger, ble det ikke innhentet anbefaling fra fylkeskommunene for tilleggsanmodningen. IMDi og KS ble enige om antall personer som den enkelte kommune skulle bli anmodet om å bosette. Per 22. april har kommunene vedtatt å bosette 33 375 personer i løpet av 2022. Flere kommuner har bedt om utsatt svarfrist, og 52 kommuner har rapportert om at de kan bosette flere enn de var anmodet om. Avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg, kan det bli behov for en ekstra anmodning i løpet av året. Til sammenligning ble det bosatt 11 342 flyktninger i norske kommuner i 2015 og 15 291 flyktninger i 2016.
Kommuner som bosetter, vil motta tilskudd fra staten. Flere kommuner har meldt tilbake at de er bekymret for å bygge opp botilbud, opplæringstiltak og tjenester som kanskje viser seg å ikke bli benyttet likevel. For å imøtekomme bekymringen har regjeringen foreslått at kommunene skal motta en kompensasjon på 50 000 kroner per vedtaksplass kommunene blir anmodet om og har stilt til rådighet, men som ikke blir benyttet, jf. Prop. 78 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 (økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina). For å få kompensasjonen forutsettes det at kommunene tar imot de personene de får tildelt fra IMDi, og at kommunene har startet med å bygge opp kapasiteten for disse plassene. I Prop. 78 S (2021–2022) er det også foreslått å øke bevilgningen på driftsposten til IMDi med 34,9 millioner for å heve kapasiteten for arbeid med bosetting og kartlegging.
Et ekstraordinært bosettingsbehov gjør det særlig krevende for kommunen å sørge for lovpålagte tjenester til alle som oppholder seg i kommunen, inkludert fordrevne fra Ukraina som bor privat, mottaksbeboere og bosatte i kommunen. De samlede regelverksendringene som foreslås i proposisjonen – endringer i integreringsloven, opplæringsloven, barnevernloven og plan- og bygningsloven – vil bidra til å gjøre det enklere for kommunene å bosette raskere og håndtere denne ekstraordinære situasjonen.
Flyktninger får tilbud om bosetting med offentlig hjelp i kommuner som har fattet vedtak om å bosette på bakgrunn av anmodningen. Før dette kan skje, må de ha fått innvilget oppholdstillatelse. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting varierer fra år til år. For eksempel var ventetiden fra vedtak til bosetting på 8,4 måneder i 2015, mens den var redusert til 3,2 måneder i 2019. Dette er året hvor bosettingen har gått raskest de siste 17 årene. Det er i den situasjonen vi nå står oppe i, en klar målsetting å ha så kort ventetid som mulig fra vedtak om opphold til bosetting.
Det er gjort flere forenklinger for å redusere tiden fra innvilget oppholdstillatelse til bosetting i dagens situasjon. Departementet har lagt til rette for at kartlegging før bosetting kan ta kortere tid, blant annet gjennom at kartleggingen i regi av mottakene er redusert fra 24 til tre temaer. Videre har IMDi fått føringer om at flyktninger kan bosettes før kompetansekartleggingen er gjennomført.
Departementet har også åpnet opp for at kommuner som ønsker det, kan ta imot flyktninger uten forenklet kartlegging før bosetting. IMDi har inngått avtaler om dette med rundt syv kommuner hittil. For eksempel har Oslo kommune takket ja til å ta imot 200 flyktninger som ikke er kartlagt av UDI eller IMDi. I tillegg oppfordrer departementet og IMDi kommunene til å legge til rette for avtalt selvbosetting, hvor flyktningene selv kan finne bolig i en kommune som deretter avtaler bosetting med IMDi.
IMDi har også bedt kommunene om å melde tilbake når de kan bosette flyktningene, og har sendt ut en brukerveiledning for hvordan kommunene skal melde inn kapasitet. Målet med tidsplanen er å øke forutsigbarheten både for kommunene og IMDi i bosettingsarbeidet.
I samarbeid med berørte statlige aktører og kommunesektoren fortsetter Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeidet med å effektivisere prosessen fra vedtak om oppholdstillatelse til bosetting i en kommune. Behovet for ytterligere tilpasninger vil løpende vurderes i lys av kunnskap om utvikling av situasjonen og om personene som kommer til Norge. Nær dialog og kommunikasjon med statsforvalterne, fylkeskommunene og kommunesektoren er nødvendig, og praksisendringer blir drøftet med KS og kommunesektoren.
2.3.4 Integrering
Etter gjeldende rett har personer mellom 18 og 55 år som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter bosetting, jf. integreringsloven § 8. Dagens introduksjonsprogram er fleksibelt både med tanke på varighet og innhold. Det er bosettingskommunen som utformer programmet og setter et sluttmål for den enkeltes deltakelse i introduksjonsprogrammet. Varigheten er mellom tre måneder og tre år, avhengig av deltakerens utdanningsnivå. Etter integreringsloven § 14 skal programmet inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kurs i livsmestring, arbeids- eller utdanningsrettede aktiviteter og eventuelt kurs i foreldreveiledning. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap inngår i introduksjonsprogrammet, men er regulert som en egen ordning i integreringsloven kapittel 6. Personer mellom 18 og 67 år har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. § 26 første ledd.
Med den nye integreringsloven har regelverket på integreringsfeltet blitt mer fleksibelt. Det gjelder for eksempel varigheten til introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er likevel nødvendig med noen tilpasninger i dagens situasjon. Det høye antallet personer som ankommer fra Ukraina under ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, krever tilpasninger i kravene til og omfanget av ordningene i integreringsloven. Basert på generell informasjon om utdanningsnivået i Ukraina er det grunn til å anta at mange av de som kommer, vil ha fullført videregående opplæring fra før. De som har mulighet, bør komme raskt ut i ordinært arbeid og aktivitet. Behov for endringer i integreringsloven behandles i punkt 7 nedenfor.
2.4 Høring
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 5. april 2022 på høring et forslag om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Departementet foreslo endringer i plan- og bygningsloven, integreringsloven, barnevernloven, opplæringslova, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Forslag til flere forskriftsbestemmelser hjemlet i de foreslåtte lovendringene ble også omtalt i høringsnotatet. Høringsfristen ble satt til 12. april 2022.
Situasjonen i Ukraina er uforutsigbar, og Norge har allerede registrert over 15 000 søknader om beskyttelse fra fordrevne fra Ukraina. Den korte høringsfristen ble satt for å sikre at nødvendige tilpasninger i lovverket raskt kunne fremmes for Stortinget. Flere høringsinstanser har vært kritiske til den korte høringsfristen. Departementet har forståelse for at det har vært krevende for høringsinstansene å sette seg inn i høringsnotatet og utforme høringssvar innenfor en så kort høringsfrist.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
Barneombudet
Barnesakkyndig kommisjon
Bioteknologirådet
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for utviklingssamarbeid – Norad
Diskrimineringsnemda
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Folkehelseinstituttet (FHI)
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Forsvarsbygg
Helsedirektoratet
Husbanken
Høyesterett
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Jernbanedirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Krisesentersekretariatet
Kystdirektoratet
Lagmannsrettene
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Miljødirektoratet
Nasjonalt ID-senter
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk senter for barneforskning
Personvernkommisjonen
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Regelrådet
Regionale kunnskapssentre for barn og unge
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksantikvaren
Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Skattedirektoratet
Skatteetaten
Språkrådet
Statens barnehus
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Statens kartverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens sivilrettsforvaltning
Statens vegvesen
Statistisk sentralbyrå
Statlige høgskoler (inkl. vitenskapelige høgskoler)
Statsbygg
Statsforvalterne
Sysselmesteren på Svalbard
Tingrettene
Tolletaten
Universitetene
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Norges institusjon for menneskerettigheter
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudet
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Oslo krisesenter
Bane NOR SF
De regionale helseforetakene
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Nye Veier AS
Oslo universitetssykehus HF
Statskog SF
Abelia
Akademikerne
Aleneforeldreforeningen
Alternativ til Vold
Amathea
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Arbeiderpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arkitektbedriftene i Norge
Barn av rusmisbrukere
Barnevakten
Barns rett til besteforeldre
Bispedømmene
Boligprodusentenes Forening
Byggenæringens Landsforening
Byggmesterforbundet
Caritas
Childwatch International
Demokratene
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske jordmorforening
Den norske kirke – Kirkerådet
Den norske Helsingforskomité
Den norske legeforening
Driftsoperatørforum
Elevorganisasjonen
Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg
Fagforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Fellesforbundet
Fellesorganisasjonen
Finans Norge
Flyktninghjelpen
Fokus på barnevernet
For Fangers Pårørende
Forandringsfabrikken
Foreningen 2 Foreldre
Forskningsstiftelsen FAFO
Forum for barnekonvensjonen
Forum for menn og omsorg
Frelsesarmeens barne- og familievern
Fremskrittspartiet
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Friskolenes Kontaktforum
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service
Huseiernes Landsforbund
Høyre
Innvandrernes Landsorganisasjon
Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring
Islamsk Råd Norge
Juridisk rådgivning for kvinner
Juristforbundet
Jussbuss
Jussformidlingen
Jusshjelpa i Nord-Norge
KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Kirkens Bymisjon
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kompetanse Norge
Kristelig Folkeparti
Kristent Interkulturelt Arbeid
Kristne Friskolers Forbund
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Kystpartiet
Landsforeningen for barnevernsbarn
Landsgruppen av helsesøstre
Landsorganisasjonen for Romanifolket
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillingssenteret
Likestillingssenteret KUN
LIM – likestilling, integrering, mangfold
MannsForum
Mennesker i Limbo
Mental Helse
Miljøpartiet De grønne
MiRA-Senteret
Nasjonalforeningen for folkehelsen
NITO
Nok. Norge
Nordlandsforskning
Norges Bondelag
Norges Bygg- og eiendomsforening
Norges frivillighetssentraler
Norges Huseierforbund
Norges Hytteforbund
Norges Kommunistiske Parti
Norges kvinne- og familieforbund
Norges Politilederlag
Norges Røde Kors
Norges Røde Kors ungdom
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening v/Den norske legeforening
Norsk Barnevernlederorganisasjon
Norsk Barnevernsamband
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk brannvernforening
Norsk Eiendom
Norsk Folkehjelp
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Innvandrerforum
Norsk Kommunalteknisk forening
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Lektorlag
Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag
Norske arkitekters landsforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
OBOS
Organisasjonen for barnevernforeldre
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Parat
Pensjonistpartiet
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Press – Redd Barna Ungdom
Private Barnehagers Landsforbund
Private høyskoler
Redd Barna
REFORM Ressurssenter for menn
Ressursgruppen Juss og Helse
Rettferdighet i asylpolitikken
Rettspolitisk forening
Rødt
Rådet for psykisk helse
Rådgivende Ingeniørers Forening
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring
Samfunnsbedriftene
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Senior Norge
Senterpartiet
SINTEF
SINTEF Byggforsk
Skolelederforbundet
Skolenes Landsforbund
SMB Norge
Sosialistisk Venstreparti
Steinerskoleforbundet
Stiftelsen barnas rettigheter
Stiftelsen Kirkes familievern
Stiftelsen Rettferd
Stine Sofies Stiftelse
Uføres Landsorganisasjon
Unge funksjonshemmede
UNHCR Stockholm
UNICEF Norge
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Utdanningsforbundet
Velferdsalliansen
Venstre
Vergeforeningen Følgesvennen
Voksne for Barn
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser avga realitetsuttalelse:
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barne-, ungdoms- og familieetaten region sør
Barne-, ungdoms- og familieetaten region øst
Barne-, ungdoms- og familieetaten region nord
Barne-, ungdoms- og familieetaten spisskompetansemiljø for foreldrestøtte
Barneombudet
Datatilsynet
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Diskrimineringsnemda
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Helse Midt-Norge RHF
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Politidirektoratet
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge nord
Riksantikvaren
Skattedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statsforvalteren i Agder
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Rogaland
Utlendingsdirektoratet
Universitetet i Agder
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Norges institusjon for menneskerettigheter
Riksrevisjonen
Sametinget
Agder fylkeskommune
Innlandet fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Troms og Finnmark fylkeskommune
Trøndelag fylkeskommune
Vestfold og Telemark fylkeskommune
Viken fylkeskommune
Asker kommune
Aurskog-Høland kommune
Bergen kommune
Brønnøy kommune
Bærum kommune
Bømlo kommune
Drammen kommune
Engerdal voksenopplæringssenter
Evje og Hornnes kommune
Flyktningtjenesten i Haugesund kommune
Grimstad kvalifiseringstjeneste, voksenopplæring og flyktningetjeneste
Grong kommune
Grong voksenopplæringssenter
Harstad voksenopplæring
St. Hanshaugen bydel
Suldal flyktningetjeneste og vaksenopplæring
Kinn utdannings og ressurssenter
Kragerø læringssenter og NAV Kragerø
Kristiansand kommune
Larvik kommune barnehagemyndighet
Levanger kommune
Lier kommune
Lister NAV
Malvik kommune
Namsos kommune
Narvik kommune
Oslo kommune
Porsgrunn kommune v/NAV Porsgrunn
Porsgrunn voksenopplæringssenter
Rana kommune
Ringerike læringssenteret for voksne
Sandefjord kommune
Sarpsborg kommune
Senja senter for læring og integrering
Skien kommune
Sunndal kommune
Tolga kommune
Vennesla voksenopplæringssenter
Vestby kommune
Ålesund vaksenopplæring
Åsly skole voksenopplæring
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Brit Evensen
Boligprodusentenes Forening
Byggenæringens Landsforening
Caritas
Den Norske Advokatforening
Den norske kirke – Kirkerådet
Den norske legeforening
Eivind Ødegård
Fagforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kompetanseforbundet
Kreftforeningen
Landsforeningen for barnevernsbarn
Landsgruppen av helsesykepleiere
Landsorganisasjonen i Norge
Løvemammaene
Maksym Malovichko
Margareth Moberg
MD Solutions AS
MiRA-Senteret
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
Noregs Mållag
Norges Røde Kors
Norsk Eiendom
Norsk Folkehjelp
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk organisasjon for asylsøkere
Næringslivets hovedorganisasjon
Politiets Fellesforbund
Redd Barna
Roger Dyrøy, nestleder PDK Vestland
Simon Friis Larsen, gruppeleder Rælingen KrF
SOS-barnebyer
Stine Sofies Stiftelse
Thomas Erichsen
I tillegg mottok departementet fire høringssvar fra personer som ikke oppga sitt navn.
Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Samferdselsdepartementet
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Norges vassdrags- og energidirektorat
Pilar Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern
Statistisk sentralbyrå
BoligMentoren – Norges Huseierforbund
Byggmesterforbundet
Nye Veier AS
OBOS