6 Enkelte regler som berører flere sektorer

6.1 Krav om vandelskontroll og politiattest

En rekke lover oppstiller krav om politiattest for personer som skal inneha stillinger eller andre funksjoner innenfor blant annet barnevern, skole, barnehage, tolketjenester og i helsesektoren. Når det i lov eller forskrift stilles krav om fremleggelse av politiattest, innebærer det et krav om norsk politiattest, jf. politiregisterloven § 36 og politiregisterforskriften § 28-2. Utstedelse av norsk politiattest er ikke avhengig av at vedkommende har oppholdt seg i Norge i et nærmere bestemt tidsrom. Også nyankomne til landet vil kunne få utstedt politiattest ved behov. Krav om fremleggelse av politiattest for denne gruppen vil imidlertid ikke gi noen reell kontroll med om personen er egnet til stillingen mv., fordi norsk politi kun helt unntaksvis vil ha noe registrert på nyankomne.

På områder hvor vandelskontroll basert på fremleggelse av politiattest ikke anses forsvarlig, kan det innføres botidskrav, jf. politiregisterloven § 36 andre ledd. Slikt krav kan være til hinder for at nyankomne til landet kan tilsettes eller engasjeres til ulike oppgaver. Det gjelder imidlertid ikke botidskrav i noen av de bestemmelsene som er mest relevante for personer som omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse.

Politiattester utstedes sentralt av Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester i Vardø, som gjennomsnittlig utsteder ca. 450 000 attester hvert år. Kontoret har god kapasitet og kort saksbehandlingstid, i snitt tre til fire dager når søknaden inneholder nødvendig dokumentasjon. Politidirektoratet har bedt om at søknader fra personer som skal jobbe i asylmottak, samt frivillige som skal arbeide med fordrevne, skal prioriteres.

Det følger av politiregisterforskriften § 36-6 første ledd at politiattest skal utstedes snarest mulig og senest innen 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.

I høringsnotatet la departementet til grunn at en eventuell pågang av søknader om attest fra personer med midlertidig kollektiv beskyttelse ikke antas å ville medføre uhåndterlige kapasitetsutfordringer eller lang saksbehandlingstid. På denne bakgrunn ble det ikke vurdert å være behov for regelverksendringer på dette punkt.

Politidirektoratet ga i høringen uttrykk for at det ikke er nødvendig med forskriftsendringer i politiregisterforskriften vedrørende lengde på saksbehandlingstiden på utstedelse av politiattest. Politidirektoratet bemerket samtidig at det er erfart en økning i antall innkommende søknader om politiattest, og at det forventes en ytterligere økning i innkommende søknader når ukrainere skal begynne å arbeide innenfor områder som er underlagt krav om politiattest. Videre påpekte Politidirektoratet at en større økning i antall søknader om politiattest vil kunne påvirke kapasiteten til Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester.

Departement opprettholder vurderingen om at det ikke synes å være behov for regelverksendringer på dette punktet. Departementet vil følge med på kapasiteten i Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester og om det eventuelt skulle oppstå behov for endringer i politiregisterforskriften.

6.2 Tolk

6.2.1 Gjeldende rett

Lov 11. juni 2021 nr. 79 om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) trådte i kraft 1. januar 2022. Loven skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk, jf. § 1 første ledd. Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.

Tolkeloven regulerer krav for både offentlige organer og for tolker. Slike krav kan utfordres i en situasjon med høye ankomster og press på offentlige tjenester.

Behovet for tolker med kompetanse i ukrainsk er stort og vil øke i takt med ankomsten av flere fordrevne fra Ukraina. Selv om det er lagt til rette for særskilt rask kvalifisering av nye tolker på ukrainsk, blant annet i samarbeid med OsloMet, er det foreløpig få kvalifiserte tolker på ukrainsk som er oppført i Nasjonalt tolkeregister.

Blant bestemmelsene i tolkeloven er det fastsatt et krav om å bruke kvalifisert tolk i § 7. Kravet skal bidra til å øke kvaliteten på tolkeoppdrag i offentlig sektor. Det følger av § 7 andre ledd at kravet om å bruke kvalifisert tolk kan fravikes når det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, når det er nødvendig i nødssituasjoner, eller når andre sterke grunner tilsier det. Det følger av særmerknadene til loven at unntaket om «andre sterke grunner» kan komme til anvendelse ved svært høye flyktningankomster fra en språkgruppe, som skaper press på de kvalifiserte tolkene. Uansett er det frem til 31. desember 2026 dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk, fordi det ved innføringen av tolkeloven ikke fantes et tilstrekkelig antall kvalifiserte tolker til at kravet kunne oppfylles fullt ut. Det er dermed adgang til å bruke ukvalifiserte tolker, også i situasjoner der tolkeloven § 7 angir et krav om å bruke kvalifisert tolk.

Tolkeloven § 10 regulerer et krav om å legge frem uttømmende og utvidet politiattest for å kunne utføre oppdrag som tolk for blant annet politiet og utlendingsforvaltningen. Dersom en tolk har anmerkning på politiattest, skal oppdragsgiver vurdere om det straffbare forholdet har betydning for tolkens egnethet.

Kravet om å legge frem politiattest kan fravikes når situasjonen som begrunner tolkeoppdraget ikke tillater det, eller når andre sterke grunner tilsier det, jf. § 10 andre ledd. I Prop. 156 L (2020–2021) punkt 5.5.4.3 fremgår det at krise- og beredskapssituasjoner er et eksempel på når kravet om politiattest kan fravikes.

Det følger av tolkeloven § 16 at en tolk ikke skal påta seg oppdrag hvis tolken er inhabil. Tolken er inhabil når det foreligger forhold som nevnt i forvaltningsloven § 6 første eller andre ledd. Dette inkluderer blant annet tilfeller der vedkommende selv er part i saken, er i slekt med eller gift med en part og ulike forretningsforhold, samt hvis det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskheten.

Bakgrunnen for habilitetskravet er at tolkens bidrag i en sak kan ha vesentlig betydning for utfallet, og at utførelsen av tolkeoppdraget ikke skal påvirkes av tolkens relasjon til partene. Tolken skal så snart som mulig informere oppdragsgiver om forhold som gjør eller kan gjøre tolken inhabil. Tolken tar stilling til sin egen habilitet, jf. § 16 andre ledd. Det fremgår av § 16 tredje ledd at en inhabil tolk likevel kan ta et oppdrag når det offentlige organer vurderer at det er nødvendig i nødssituasjoner, eller at det ut fra omstendighetene må anses forsvarlig.

I Prop. 156 L (2020–2021) punkt 6.3.4.4 uttales det at kravet til habilitet i enkelte tilfeller kan medføre at det ikke er mulig å skaffe tolk eller at saken blir uforholdsmessig forsinket. Dette kan blant annet skyldes mangel på tolker i enkelte språk. Høye ankomster på kort tid, kan tilsi at det i noen situasjoner vil måtte gjøres unntak fra kravet til habilitet.

6.2.2 Forslaget i høringsnotatet

På bakgrunn av gjennomgangen av kravene og unntakene i tolkeloven, vurderte departementet at de eksisterende unntakshjemlene er tilstrekkelige, og at det ikke er behov for endringer i tolkeloven. Departementet understreket likevel at det er behov for god informasjon til offentlige organer og enkeltpersoner om unntakene. Departementet viste også til at mange ukrainere snakker og forstår russisk, slik at det også kan brukes tolker på russisk.

6.2.3 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet er enig med departementet om at det eksisterende hjemmelsgrunnlaget er tilstrekkelig for å imøtekomme behovet for tolk. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet stiller seg også bak de vurderingene som har blitt gjort om tolkeloven og viser til at tilbakemeldingene fra mottaksapparatet er at flertallet av de som kommer behersker både russisk og ukrainsk. Tolker på russisk kan derfor i stor grad benyttes.

IMDi fremhever at tolkene på russisk som står oppført i Nasjonalt tolkeregister er en stor gruppe som har lang ansiennitet og erfaring og uttaler at disse tolkene kan være bedre rustet til å tolke i særlig krevende samtaler med mennesker på flukt, sammenlignet med ukrainske tolker som nylig har blitt oppført i kategori E etter å ha bestått Tospråktesten og gjennomført et tredagers kurs i tolkens ansvarsområde.

Utenriksdepartementet viser til at det bør utvises sensitivitet ved tilbud til fordrevne fra Ukraina om tolking mellom russisk og norsk, da det vil kunne oppfattes som støtende av noen ukrainere dersom det tilsynelatende tas for gitt at de er villige til å benytte seg av tolking til og fra russisk, selv om dette for de fleste trolig vil være uproblematisk.

Unio fremhever at det er nødvendig med tilgang til profesjonell tolketjeneste og at det trengs en satsing på å styrke tolketjenesten.

Trøndelag fylkeskommune uttaler at de støtter tillemping av tolkeloven, slik at potensielle tolker kan bli raskere kvalifisert.

6.2.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder vurderingen av at det ikke er behov for midlertidige tilpasninger i tolkeloven. Når det gjelder tilgang på tolker på ukrainsk, fremhever departementet at det er lagt opp til å kvalifisere et høyt antall tolker på ukrainsk i løpet av kort tid. Som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet viser til i sin høringsuttalelse, er det også planlagt 30 studieplasser på grunnemnet i tolking i offentlig sektor ved OsloMet.

6.3 Tiltak for å mobilisere pensjonert personell til å ivareta et ekstraordinært personellbehov som følge av ankomstene av fordrevne fra Ukraina

6.3.1 Innledning

De høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina har medført et akutt behov for arbeidskraft. Tariffpartene i KS-området har avtalt en særskilt sats for pensjonistlønn som kan stimulere pensjonister med offentlig tjenestepensjon til å yte en arbeidsinnsats. Tiltaket gjelder for arbeid som bidrar til å avlaste det ekstraordinære personellbehovet som følge av ankomstene fra Ukraina. Tiltaket er ikke avgrenset til bestemte profesjonsgrupper, men omfatter alt nødvendig personell. Det er også innført en særskilt sats for pensjonistlønn i det statlige tariffområdet til tidligere polititjenestepersoner som gjør tjeneste i politiet eller Politiets sikkerhetstjeneste i forbindelse med ankomstene fra Ukraina.

6.3.2 Gjeldende rett

Pensjonistlønn avkorter ikke alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning. Inntekten avkorter heller ikke offentlig avtalefestet pensjon (AFP) etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet 8. april 2022 gjennomførte en endring i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Unntaket i forskriften gjelder fra 1. april 2022 til og med 31. desember 2022.

Pensjonister med offentlig tjenestepensjon som stiller til tjeneste for å ivareta det ekstraordinære personellbehovet, har normalt sykepengerett etter folketrygdloven kapittel 8. Det gjelder imidlertid ikke personer som har full offentlig AFP. Siden pensjonen normalt blir avkortet for arbeidsinntekt, fremgår det av folketrygdloven § 8-52 første ledd første punktum at det ikke ytes sykepenger til et medlem som mottar ugradert AFP.

6.3.3 Forslaget i høringsnotatet

I et høringsnotat sendt på separat høring 1. april 2022 foreslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet en midlertidig forskrift om sykepengerett til mottakere av avtalefestet pensjon som arbeider med fordrevne fra Ukraina og som mottar pensjonistlønn etter særskilt sats.

Høringen omfattet også et endringsforslag i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Sistnevnte forskrift ble endret 8. april 2022 slik at offentlig AFP ikke avkortes for pensjonistlønn etter en særskilt sats for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med ankomst av personer fordrevet fra Ukraina.

Forslaget om en midlertidig forskrift om sykepengerett innebar et unntak fra folketrygdloven § 8-52 første ledd første punktum, slik at det også blir gitt sykepengerett til dem som har full AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning og som mottar pensjonistlønn etter særskilt fastsatt sats for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med ankomst av personer fordrevet fra Ukraina.

Høringsforslaget ble sendt til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Finans Norge, Gabler AS, Kommunal Landspensjonskasse, KS, Oslo kommune, Oslo Pensjonsforsikring AS, Pensjonskasseforeningen, Pensjonskontoret, Statens pensjonskasse og Storebrand. Høringsfristen var 7. april 2022.

6.3.4 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har mottatt høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Gabler AS, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), KS, Pensjonskasseforeningen og Statens pensjonskasse. Høringssvarene knyttet seg i stor grad til forslaget om unntak fra inntektsavkorting av AFP for pensjonistlønn etter særskilt sats i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Gabler, KLP og KS støttet forslaget. Unntaket vil innebære noe administrativt merarbeid for pensjonsinnretningene, men antas å være nokså beskjedent. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statens pensjonskasse ga innspill til ordlyden i forskriften. Pensjonskasseforeningen skrev at deres medlemmer vil bidra til å effektuere de pensjons- og inntektsrelaterte unntakene departementet, og eventuelt tariffpartene, måtte beslutte i denne ekstraordinære situasjonen.

Ingen av høringsinstansene gikk mot forslaget om en midlertidig forskrift om sykepengerett til mottakere av avtalefestet pensjon som arbeider med fordrevne fra Ukraina og som mottar pensjonistlønn etter særskilt sats. Forslaget er i samsvar med hvordan Arbeids- og velferdsetaten praktisk kan håndtere slike tilfeller. Arbeids- og velferdsdirektoratet påpekte at Arbeids- og velferdsetaten ikke kan identifisere særskilt de berørte sykepengesakene, og sakene vil derfor bli behandlet som ordinære saker om sykepenger. Dette innebærer at så lenge brukerne har inntekt ved siden av AFP og ellers fyller alle vilkår, vil de bli vurdert å ha rett til sykepenger.

6.3.5 Departementets vurdering

Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsforslag gjaldt både en endring i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) og en midlertidig forskrift om sykepengerett til mottakere av avtalefestet pensjon som arbeider med fordrevne fra Ukraina og som mottar pensjonistlønn etter særskilt sats.

Det er gjennomført en endring i den førstnevnte forskriften 8. april 2022. Når det gjelder den midlertidige forskriften om sykepengerett, gikk ingen av høringsinstansene imot forslaget.

Forslaget om en midlertidig forskrift om sykepengerett innebar å gjøre unntak fra folketrygdloven § 8-52 første ledd første punktum, slik at det også blir gitt sykepengerett til dem som har full AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning og som mottar pensjonistlønn etter særskilt fastsatt sats for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med ankomsten av personer fordrevet fra Ukraina. Det å gi sykepengerett i slike tilfeller, er i samsvar med hvordan Arbeids- og velferdsetaten praktisk kan håndtere slike tilfeller. Som Arbeids- og velferdsdirektoratet påpekte i høringen, vil Arbeids- og velferdsetaten ikke kunne identifisere særskilt de berørte sykepengesakene, og sakene vil bli behandlet som ordinære saker om sykepenger. Dette innebærer at så lenge brukerne har inntekt ved siden av AFP og ellers fyller alle vilkår, vil de bli vurdert å ha rett til sykepenger.

Det er innført en tilsvarende sykepengerett i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Forskriften er fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i folketrygdloven § 25-16 første og andre ledd. Unntaket i forskriften § 3-7 gjelder blant andre dem som mottar ugradert AFP som har avlønning etter en særskilt sats for pensjonistavlønning for tjeneste i skole og barnehage som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med covid-19-pandemien.

Departementet understreker at forslaget om sykepengerett til personer som mottar hel AFP, er begrunnet i de ekstraordinære situasjonene som pandemien og mottaket av fordrevne fra Ukraina har skapt, og ikke er ment som noe som skal gjelde under normale omstendigheter.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har etter en fornyet vurdering kommet til at folketrygdloven § 25-15 første ledd ikke gir tilstrekkelig hjemmel for å gi en midlertidig forskrift om sykepengerett til personer som mottar full offentlig AFP. Av denne grunn foreslår departementet å gjennomføre forslaget i folketrygdloven. Det foreslås et nytt tredje ledd i folketrygdloven § 8-52 slik at det gis sykepengerett også til dem med full offentlig AFP som mottar pensjonistlønn etter særskilt fastsatt sats for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med personer fordrevet fra Ukraina.

Det foreslås at endringen gis virkning fra 1. april 2022 og at den skal gjelde til og med 31. desember 2022. Virkeperioden samsvarer med virkeperioden for unntaket fra avkortingsreglene av AFP i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). For å få rett til sykepenger må det foreligge en sykmelding fra lege, og man må fylle de alminnelige vilkårene for rett til sykepenger. Det foreslås videre presisert at sykepenger som er tilstått i denne perioden, skal løpe ut den aktuelle sykepengeperioden. Det betyr at personer som har første arbeidsuførhetsdag før 1. januar 2023, ved fortsatt sykmelding etter 31. desember 2022, vil kunne få sykepenger i til sammen inntil 248 dager.