9 Skatteplikt

I utredningen punkt 6.6.4 redegjør utvalget for sine forutsetninger med hensyn til eventuell skatteplikt knyttet til tapspostene som er omfattet av barneerstatningsreglene. Om dette heter det:

«Erstatning for varig fremtidig skade utløser ikke skatteplikt. At skadelidte ikke må betale inntektsskatt, er forutsetningsvis lagt til grunn i en rekke høyesterettsdommer, juridisk teori samt langvarig og konsistent skatterettspraksis, sml. blant annet en uttalelse fra Finansdepartementet. Dette innebærer at erstatning etter lovutkastets andre ledd, som skal dekke varig tap i inntektsevne, er skattefri. Siden erstatning for varig fremtidig skade er skattefri, oppstår det ingen særskilte problemer for barneerstatningen. Utvalget viser for øvrig til de mer utførlige merknadene om skatteplikt under utredningen av erstatning etter de alminnelige reglene i lovutkastets § 3-2.

Utvalget har videre drøftet hvilken skatteplikt som utløses av overgangserstatningen – og dermed om, og i så fall hvordan, denne skattebyrden skal håndteres i en erstatningsrettslig sammenheng. Det må skilles mellom to situasjoner. Den ene omhandler påført tap, og den andre er fremtidig tap. Erstatning for fremtidig tap er skattefri, se rett foran. For skadelidte som ikke har inntekter på konstateringstidspunktet, vil overgangserstatningen utelukkende være erstatning for fremtidstap, og utløser dermed ikke skatteplikt. Dette vil typisk gjelde de yngre skadelidte barna. Spørsmålet er hvordan man skal vurdere de noe eldre barna som får redusert eller bortfalt inntekt (fra deltidsarbeid mv.). Her kan man tenke seg at overgangserstatningen blir å betrakte, i hvert fall dels, som en erstatning for påført tap – som i utgangspunktet er skattepliktig. Utvalget har ikke funnet noen kilder som klart løser spørsmålet om hvorvidt en overgangserstatning som foreslås vil utløse skatteplikt. For de fleste skadelidte barn vil også overgangserstatningen være en kompensasjon for fremtidig tap. Dette fremgår av lovens system med å utmåle en sum-erstatning også for tapsårene fremover, basert på varig medisinsk invaliditet som styrende faktor. Dette underbygges av at overgangserstatningen er ment som en engangserstatning, utbetalt i en tidlig fase (fase 1) for alle tapsår frem til den avløses av Inntektstapmodellen (fase 2). Normalt kan bare ett eller noen få tapsår frem til utbetaling av den samlede overgangserstatningen anses som dekning av påført tap, mens resten av beløpet for overgangserstatningen må betraktes som dekning av fremtidstap. Ut fra en samlet vurdering av overgangserstatningens system og intensjon, er den å betrakte som erstatning for fremtidig tap i oppgjørets første fase. Utvalget har etter dette lagt til grunn at heller ikke overgangserstatningen utløser skatteplikt.

For tidsbegrenset fremtidig inntektstap er bildet sammensatt. I LigningsABC 2009–2010 er det oppstilt skattefritak for tidsavgrensede tap. Det uttales at «[s]ammenhengen mellom tap i erverv for et begrenset tidsrom og erstatning må ikke være for fjern». I LigningsABCen knyttes unntaket opp til et eksempel om forsinket skolegang. En skoleelev ble skadet. Skadelidte fikk erstatning fordi hun ville komme senere ut i arbeid. Ligningsnemnda i Oslo la til grunn at sammenhengen mellom erstatningen og eventuelt tapt arbeidsfortjeneste i fremtiden var for fjern. I Utv. 1971 s. 160 ble det skattefritak på engangserstatning for forsinket skolegang. Zimmer antar at skattefritaket kan begrunnes i at inntektstapet lå forholdsvis langt inn i fremtiden og at nåverdien innebar betydelig neddiskontering. Zimmer antar at løsningen vil bli en annen for en student eller en elev som skades kort tid før vedkommende skulle ut i arbeid. Aarbakke hevder at surrogatprinsippet skal anvendes når det er på rene at skaden vil bli leget, hvilket innebærer at erstatningen utløser skatteplikt. Ut fra Utvalgets forslag om å knytte overgangserstatningen opp mot varig medisinsk invaliditet, kan det hevdes at man da er utenfor denne situasjonen.

Siden det kan ha implikasjoner for utformingen av overgangserstatningen, har Utvalget drøftet betydningen av at overgangserstatningen kan måtte anses som erstatning for påført inntektstap i skatterettslig forstand. I så fall er erstatningen skattepliktig, jf. skatteloven (1999) § 5-1 første ledd, jf. § 5-10 første ledd bokstav c om «ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt» (surrogatsynspunkt). Skattebyrden reduseres imidlertid av at det gjelder særskilte skatteregler for barn og ungdom, i form av et skattefritak. Det er for tiden på 40 800 kroner, og gjelder fra man er 13 år til man er 18 år. De beløpene Utvalget går inn for som sjablongerstatning vil et stykke på vei ligge innenfor dette taket, hvilket bidrar til å dempe skattebyrden.

Hovedregelen er hjemlet i sktl. § 2-14 første ledd. Frem til barnet fyller 17 år liknes det sammen med foreldrene, både hva gjelder inntekt og formue. Inntekt, herunder surrogat for inntekt, blir derfor tillagt og kommer på toppen av foreldrenes inntekt, med mindre beløpet er skattefritt. Alle kan tjene et beløp tilsvarende personfradraget (klassefradraget) uten å betale skatt, det vil si ca. 41 000 (40 800) kroner (2009), jf. sktl. § 15-4. Beløpet justeres med jevne mellomrom, men ikke årlig.

Fra utgangspunktet om felleslikning er det unntak, jf. sktl. § 2-14 fjerde ledd. Bestemmelsen anviser at barn som i inntektsåret er 13 år eller eldre, skal liknes separat for arbeidsinntekt (inkl. «surrogater») – og dermed også for inntektstaperstatning etter sktl. § 5-10 bokstav c, jf. § 2-14 tredje ledd. Dette unntaket om arbeidsinntekt har interesse ut fra barneerstatningens formål.

Etter sktl. § 5-15 første ledd bokstav o er inntil 10 000 kroner skattefritt for barn som ved inntektsårets utgang er 12 år eller yngre. Dette er en regel med virkning fra 2009. I tillegg gjelder adgangen til å tjene inntil 1000 kroner skattefritt fra hver enkelt arbeidsgiver, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav i, jf. ligningsloven 1980 § 6-16 bokstav a med utfyllende forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 § 1.

Utvalget har også vurdert forholdet til reglene om formuesskatt og skatt på avkastning av erstatning. Frem til det året barnet fyller 21 år, skal det ikke betales formuesskatt av engangserstatning etter skadeserstatningsloven kapittel 3, jf. sktl. § 4-22 første ledd og LigningsABC 2009–2010. Skattefritaket gjelder bare ved minst 50 % varig ervervsuførhet. Skattefritaket gjelder ikke avkastningen, som er skattepliktig, se kapittel 5.»

Utvalgets vurdering har vært forelagt Finansdepartementet, som har gitt uttrykk for sin vurdering i brev 1. desember 2014. Finansdepartementet foreslår her en særskilt lovbestemmelse som unntar overgangserstatning til barn fra skatteplikt. Om dette heter det:

«Reglene og ligningspraksis for beskatning av ulike erstatninger ved personskade er i hovedsak ikke endret siden NOU’en ble avgitt i 2011.

Det ble imidlertid fra og med inntektsåret 2012 innført skattefrihet for formue for visse personskadeerstatninger til barn under 21 år, jf. skatteloven § 4-22. I tillegg ble det fra samme tidspunkt gjort endringer i reglene om sambeskatning av foreldre og barn slik at barn som har mottatt engangserstatning eller annen ytelse som omfattes av fritaket for formuesskatt i § 4-22, kan lignes særskilt for formue og avkastning av ytelsen, jf. skatteloven § 2-14 femte ledd.

[…]

I NOU’en er det, under punkt 6.6.4 Skatteplikt, gitt en oppsummering av spørsmål om skatteplikt for erstatninger for personskader. Utvalget har særlig fokusert på spørsmålet om skatteplikt for den standardiserte overgangserstatningen lovutkastet § 3-3 første og annet ledd.

Engangserstatning for fremtidig tap av hele eller deler av ervervsevnen, er etter gjeldende rett ikke skattepliktig. Når det gjelder erstatning for tapt ervervsinntekt frem til tidspunktet for erstatningsutmålingen og/eller et avgrenset fremtidig tidsrom, er denne i utgangspunktet skattepliktig. Dersom sammenhengen er fjern, vil likevel erstatningen for tap i fremtidig erverv ikke være skattepliktig. Som eksempel er det i Lignings ABC 2013/14 på side 1115 (og i tidligere utgaver) nevnt at det betales erstatning for tap i fremtidig inntekt som følge av forlenget skolegang.

Etter gjeldende erstatningsregler blir erstatningsposter som inngår i den foreslåtte overgangserstatningen, ikke utmålt som en standardisert erstatning, men etter vanlige erstatningsrettslige prinsipper. Skadelidte vil da måtte sannsynliggjøre sitt tap for å kunne tilkjennes erstatning. Det vil i slike tilfeller foreligge en vurdering av hvilke tap som skadelidte er påført, noe som vil gjøre det enklere for ligningsmyndighetene å ta stilling til spørsmålet om skatteplikt på hele eller deler av erstatningen for slike erstatningsposter.

Det er i NOU’en antydet erstatningssummer for full standardisert overgangserstatning på fra i underkant av 3 G til i underkant av 5 G. For standardisert overgangserstatning vil man med bakgrunn i erstatningsutmålingen ikke ha konkrete holdepunkter for å avklare spørsmål om eventuell skatteplikt på hele eller deler av overgangserstatningen, dvs. om erstatningen faktisk gjelder lidt inntektstap som er skattepliktig eller tap i fremtidig erverv som er skattefri. Ligningsmyndighetene vil i tilfelle måtte innhente informasjon for å kunne gjøre en vurdering av eventuell skatteplikt på hele eller deler av overgangserstatningen.

Erstatning for tapt arbeidsinntekt skal skattemessig behandles som arbeidsinntekt. Skattefritaket for arbeidsinntekter for barn som er 12 år eller yngre i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav o og frikortordningen vil derfor gjelde for slik erstatning. Skadelidte vil også kunne lignes særskilt for avkastningen av erstatningen. Disse ordningene vil imidlertid bare gi en begrenset lempning av beskatningen.

Vi har merket oss at erstatningsoppgjøret, etter utkastet § 3-14, skal fastsettes som en engangssum, med mindre særlige forhold tilsier at det bør fastsettes terminbeløp. Den foreslåtte overgangserstatningen vil dermed i utgangspunktet bli tatt til inntekt i det inntektsåret erstatningen utbetales, jf. skatteloven § 14-3, siden erstatning for tapt arbeidsinntekt, i likhet med arbeidsinntekt, periodiseres etter kontantprinsippet. Dette vil kunne innebære en ikke ubetydelig skattepliktig inntekt dersom store deler av erstatningen anses skattepliktig. Hadde inntekten blitt fordelt over det antall år som det betales erstatning for, ville det samlede skattebeløpet i mange tilfeller blitt vesentlig lavere.

Finansdepartementet er kommet til at det bør foreslås å innføre en egen unntaksbestemmelse som fritar standardisert overgangserstatning til barn for skatteplikt. Dette for å unngå urimelige utslag av periodiseringen av slik standardisert erstatning og de relativt kompliserte vurderinger hos ligningsmyndighetene som må foretas for å avgjøre spørsmålet om eventuell skatteplikt.»

Finansdepartementet foreslår etter dette at det inntas en bestemmelse i skatteloven § 5-15 første ledd som ny bokstav p om at overgangserstatning etter barneerstatningsreglene ikke skal regnes som inntekt og være unntatt fra skatteplikt. Justis- og beredskapsdepartementet slutter seg til Finansdepartementets vurderinger. Finansdepartementets forslag til endringer i skatteloven er fulgt opp i lovforslaget del IV.