1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Forslag

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår endringer i folketrygdloven kapittel 15, både i livsoppholdsytelsen (overgangsstønaden) og i stønad til barnetilsyn. Forslagene, som bygger på høringsnotatene av 12. mars 2013 og 10. oktober 2014, har to formål. Det ene er å forenkle regelverket. Reglene i folketrygdloven kapittel 15 er vanskelig tilgjengelig. Hovedregler, mange unntaksregler, bestemmelser om barnets alder og bestemmelser om stønadsperioden er flettet inn i hverandre. Dette gjør regelverket særdeles uoversiktlig, vanskelig å forstå og til dels vanskelig å praktisere. For å forenkle regelverket foreslår departementet en noe annen struktur og å oppheve noen av unntaksreglene.

Det andre formålet med endringene er å styrke motivasjonen til å gå over i arbeid. Slike endringer kan innebære enkelte innstramminger i stønadsordningen. Samlet understøtter forslagene ordningens formål om å sikre inntekt i en begrenset periode mens den enslige forelderen forbereder seg på å forsørge seg og barn ved egen inntekt.

Forslagene gjelder:

• Adgangen til å utbetale stønad ved opphold i utlandet

• Vilkåret om å være enslig mor eller far

• Vilkåret om barnets alder

• Vilkåret om yrkesrettet aktivitet

• Stønad til barnetilsyn

• Sanksjonsregler

I tillegg foreslår departementet noen endringer av teknisk karakter i arbeidsmarkedsloven, skatteloven og i folketrygdlovens bestemmelser om utdanningsstønad, flyttetilskott og utbetalingsregler.

1.2 Lovforslagets bakgrunn

Stønadene til enslig mor eller far i folketrygdloven kapittel 15 består av overgangsstønad, som er en livsoppholdsytelse, og tre andre stønader til dekning av utgifter: Stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott til flytting. Helt fra stønadsordningen ble introdusert med enke- og morstrygden i 1965, har formålet vært å gi en midlertidig hjelp til selvhjelp. Målet har vært at stønadsmottakeren skal bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Det er viktig både for samfunnet og for den enkelte at trygdeordningene er innrettet slik at de bidrar til at unge, arbeidsføre mennesker velger en aktiv tilværelse i arbeidslivet framfor en passiv tilværelse på trygd eller sosialhjelp.

Stønadsordningen for enslig mor eller far (enslig forelder) er endret flere ganger i takt med samfunnsutviklingen. Med virkning fra 1998 ble stønadsperioden redusert fra ti til tre år, og kravet til yrkesrettet aktivitet ble innskjerpet. Begrunnelsen var de store endringene i kvinners utdanningsnivå, deltakelse i arbeidslivet og bedre tilrettelegging for småbarnsforeldre med barnehageutbygging, forlenget foreldrepermisjon mv.

Fra 2012 har loven stilt krav om yrkesrettet aktivitet fra det tidspunktet barnet fyller ett år, mot tidligere fra barnet fyller tre år. Fra 2013 kom det inn en endring om nye stønadsperioder for personer som tidligere har hatt en full stønadsperiode. Etter endringen kan den enslige forelderen bare få nye stønadsperioder fram til barnet får rett til barnehageplass etter barnehageloven. Samtidig kom det også inn et nytt vilkår om ikke å gi overgangsstønad til personer som uten rimelig grunn selv har sagt opp et arbeidsforhold i løpet av de siste seks månedene før de søkte om stønad.