7 Vilkår om yrkesrettet aktivitet

7.1 Gjeldende rett

Etter at barnet har fylt ett år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad at stønadsmottakeren er i yrkesrettet aktivitet, jf. § 15-8. Det er unntak fra aktivitetsplikten ved forbigående sykdom hos den enslige moren eller faren eller barnet, jf. § 15-6 sjette ledd, og ved særlig tilsynskrevende barn, jf. § 15-6 syvende ledd. Det er også unntak når forelderen ikke har fått tilfredsstillende barnetilsyn og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv, og ved sykdom.

Aktivitetsalternativene er arbeid, utdanning, å være brukerkontakt, etablere egen virksomhet og å være reell arbeidssøker. Omfanget av aktiviteten må utgjøre minst 50 prosent av heltidsaktivitet (minst 50 prosent deltidsstilling, minst 50 prosent av vanlig studieprogresjon osv.). Under den ordinære stønadsperioden, kan stønadsmottakeren velge fritt mellom de nevnte aktivitetsalternativene.

En stønadsmottaker som velger utdanning som yrkesrettet aktivitet, har stor frihet til å velge type utdanning i den ordinære stønadsperioden. Det er bare rent hobbypregede kurs som ikke godtas. Stønadsmottakeren kan også velge å oppfylle kravet til yrkesrettet aktivitet ved å ta utdanning, selv om vedkommende allerede har en utdanning som gir gode nok muligheter på arbeidsmarkedet.

Utdanning som aktivitet kan gi rett til utvidet stønadsperiode og rett til utdanningsstønad. Da stilles det krav om at utdanningen er nødvendig, dvs. at utdanningen må gi yrkeskompetanse, og at stønadsmottakeren ikke allerede har en utdanning som gir yrkeskompetanse. Det blir ikke gjort noen konkret vurdering av om utdanningen er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne skaffe seg eller beholde et arbeid, eller av den aktuelle utdanningen opp mot etterspørselen i arbeidsmarkedet.

7.2 Høringsnotatet

Departementet mener at aktivitetsplikten for enslig mor eller far bør styrke den enkeltes mulighet for et yrkesaktivt liv og ses i sammenheng med arbeidslivets behov for arbeidskraft. I høringsnotatet fra 2014, foreslo derfor departementet en tydeligere bestemmelse om Arbeids- og velferdsetatens ansvar for å følge opp stønadsmottakere og sette i verk tiltak der det er behov for det.

Videre foreslo departementet å innføre et generelt krav om at utdanningen må anses som nødvendig og hensiktsmessig for at den enslige moren eller faren skal kunne få eller beholde et arbeid. Kravet skal gjelde både i hovedperioden og i en utvidet stønadsperiode. Dersom Arbeids- og velferdsetaten vurderer at disse kravene ikke er oppfylt, skal den ikke godkjenne utdanningen som yrkesrettet aktivitet.

Forslaget om å avvikle ordningen med å være brukerkontakt som yrkesrettet aktivitet er oppfølging av høringsnotatet fra 2013.

7.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget om å oppheve ordningen med brukerkontakter.

Kvinnegruppa Ottar, Norsk tjenestemannslag, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Foreningen 2 foreldre (F2F) støtter forslaget om å stramme inn på hva som skal regnes som yrkesrettet aktivitet.

F2F støtter målet om at foreldre må komme raskere over i en bærekraftig normalsituasjon. Å styrke arbeidsinsentivene og sikre begge foreldrenes tilknytning til yrkeslivet er den beste forsikring mot barnefattigdom. F2F støtter derfor at det målrettes mot yrkeskvalifisering, gjennom at yrkesrettet skolegang åpner for en lengre stønadsperiode.

Kvinnegruppa Ottar støtter forslaget om å stille krav om at utdanningen må være vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for at den enslige moren eller faren skal kunne skaffe seg arbeid. De støtter også forslaget om sterkere oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten der det er behov for det, for eksempel med karriereveiledning og oppfølging av problemer som oppstår underveis.

NHO viser til at Brochmannutvalget pekte på at det over tid har vært en dreining i aktivitetsorientert retning i mange velferdsordninger. Prinsippet er mest systematisk i dagpengeordningen, men utvalget sier at en slik aktiviseringslinje bør gjelde i inntektssikringsordningene allment. NHO støtter Brochmannutvalgets syn om å videreføre dette prinsippet i større grad og med større konsekvens og å utvide det til de helserelaterte ytelsene generelt, i overgangsstønaden til enslig mor eller far, og i sosialhjelpen. Riktig kompetanse er en viktig faktor for å komme inn på arbeidsmarkedet. NHO er derfor enig i at stønadsmottaker ikke automatisk får innvilget utdanning som yrkesrettet aktivitet, men det må vurderes om ønsket utdanning bedrer sjansene for å komme i jobb. Dette hindrer misbruk av ordningen, samtidig som det gir stønadsmottakeren mulighet til å tilegne seg kunnskap som bedrer sjansen for å bli selvforsørget.

Aleneforeldreforeningen, Fellesorganisasjonen (FO), Juss-Buss, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Kvinnefronten, Norges kvinne- og familieforbund, Norsk kvinnelobby og Norsk Kvinnesaksforening (NKF) støtter ikke forslaget om å stille krav om at utdanningen må være vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for at den enslige moren eller faren skal kunne skaffe seg arbeid, og mener at dagens ordning med mulighet for utdanning må videreføres. Aleneforeldreforeningen, JURK, Kvinnefronten, Norsk kvinnelobby og NKF peker særlig på at dette vil være uheldig for de som allerede har påbegynt en utdanning.

FO uttaler at fattigdom særlig rammer barn av enslige foreldre, foreldre uten utdanning eller arbeid, samt foreldre med ikke-vestlig bakgrunn. Den beste muligheten for å sikre at barna ikke får en oppvekst preget av fattigdom, er å ha og opprettholde en jobb som sikrer en rimelig inntekt. Mangel på utdanning hos foreldrene rammer også neste generasjon og viderefører den sosioøkonomiske status. Utdanning kan være en vei ut av fattigdommen. JURK og Norsk kvinnelobby viser til at aleneforeldre er overrepresentert på statistikk over sosialhjelpsmottakere og at kanskje det viktigste verktøyet for å skape seg en framtid er utdanning. NKF og Norsk kvinnelobby uttaler blant annet at forslagene baserer seg på den såkalte arbeidslinjen og at tanken om deltakelse i arbeidslivet vil hindre fattigdom, men minner om at enslige foreldre ofte også har fattigdom på tid. Selv om NKF er enig i at både kvinner og menn bør være aktive i arbeidslivet, minner de om at det å være eneforelder er mer belastende enn å være en av to foreldre. NKF og Norsk kvinnelobby har synspunkter på innstrammingen i vilkåret for å få utdanning godkjent som yrkesrettet aktivitet. NKF mener at dette kan innebære et brudd på den friheten alle i samfunnet bør ha til å velge yrke. NKF mener også at det åpner for en økt bruk av skjønn både i førsteinstansen og i klageinstansen, noe som er uheldig. NKF viser til at overgangsstønad til utdanning er et viktig middel for å få ikke bare yngre kvinner med aleneansvar for barn i arbeid, men også for å få eneforsørgende kvinner med annen kulturell bakgrunn enn den typisk norske til å bli aktive deltakere i det norske arbeidslivet. Det forutsetter at de får utdanning til yrker de selv ønsker og egner seg for. NKF viser til de kvinnepolitiske sidene ved ordningen, og mener at forslagene medfører vesentlige endringer i eneforeldrenes situasjon, og mener at de bør utredes mer. NKF og Norsk kvinnelobby viser til FNs barnekonvensjon og FNs kvinnekonvensjon. Kvinnefronten peker på at utdanning er viktig for å få muligheten til å bygge en framtid. Aleneforeldreforeningen mener at det er uheldig at muligheten til selv å velge aktivitet begrenses og er dessuten uenig i at det strammes inn i vilkåret om å ta utdanning. Aleneforeldreforeningen er heller ikke enig i at det ikke skal innvilges stønad til utdanning dersom stønadsmottakeren har en arbeidserfaring som gjør en kvalifisert til å ta lignende arbeid som man tidligere hadde. For denne gruppen er det viktig å prioritere utdanning. Aleneforeldreforeningen viser også til at støtten fra Lånekassen ikke strekker til for aleneforeldre. Aleneforeldreforeningen er også uenig i forslaget om at påbegynt studieløp ikke skal godkjennes dersom det ikke anses som nødvendig og hensiktsmessig. Aleneforeldreforeningens erfaring er at de fleste bruker stønadsperioden til å skaffe seg en utdanning som kvalifiserer til et yrke de kan leve av.

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det i vilkåret om å være reell arbeidssøker bør henvises til folketrygdloven kapittel 4, slik at det er klart hva som kreves for å være reell arbeidssøker.

7.4 Departementets vurderinger og forslag

Når utdanning tildeles som tiltak til arbeidssøkere og personer med arbeidsavklaringspenger, gjør Arbeids- og velferdsetaten en vurdering av om den aktuelle utdanningen er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne få eller beholde et arbeid.

Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetaten også for enslige foreldre som ønsker å ta utdanning som yrkesrettet aktivitet, skal gjøre en konkret vurdering av den aktuelle utdanningen opp mot arbeidsmarkedets behov. Etaten kan bare godkjenne utdanning som aktivitet når denne er vurdert å være nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne få eller beholde et arbeid. Forslaget innebærer at det ikke alltid vil være aktuelt å innvilge utdanning selv om stønadsmottakeren ikke har en utdanning fra før. Forslaget omfatter også stønadsmottakere som allerede er i et utdanningsløp når han eller hun blir enslig forelder. Departementet mener at trygden ikke skal brukes til å finansiere en utdanning som ikke øker sjansene til å få en jobb. Dersom etaten ikke godkjenner en påbegynt utdanning som nødvendig og hensiktsmessig, skal den stille andre aktivitetskrav.

Departementet viderefører gjeldende regler og praksis om hvilken type utdanning som kan godkjennes. Dette innebærer blant annet at lengre utdanningsløp som mastergrad, ikke skal finansieres ved hjelp av overgangsstønaden. Slik utdanning må finansieres ved hjelp av Lånekassen på samme måte som andre studenter er henvist til. Hva som skal anses som hensiktsmessig utdanning, må vurderes mot hva som etterspørres i arbeidsmarkedet og den enkeltes muligheter.

Stønadsmottakere som ikke tar nødvendig og hensiktsmessig utdanning, må for å oppfylle aktivitetskravet enten være i arbeid, melde seg som reell arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten eller etablere egen virksomhet. Stønadsmottakere som har behov for mer bistand for å bli selvforsørget, skal etaten følge opp. Etaten kan, som tidligere, iverksette nødvendige arbeidsmarkedstiltak.

Innholdet i begrepet reell arbeidssøker skal, som tidligere, følge den etablerte forståelsen av begrepet som er utviklet i dagpengeregelverket. Det vil si at den enslige moren eller faren må være arbeidsfør og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Den enslige moren eller faren må også være villig til å delta i arbeidsmarkedstiltak. Som følge av at vedkommende er alene om omsorgen for små barn, stilles det ikke krav om at han eller hun må flytte eller pendle for å ta tilbudt arbeid eller arbeidsmarkedstiltak. Gjeldende regler om meldeplikt for stønadsmottakere som har meldt seg som reelle arbeidssøkere, videreføres. For å tydeliggjøre meldeplikten, foreslår departementet å ta disse reglene direkte inn i § 15-6 tredje ledd.

Ordningen med brukerkontakter ble innført som et aktivitetsalternativ da aktivitetsplikten ble innskjerpet i 1998. Brukerkontakten skulle bistå og informere andre stønadsmottakere i kontakten med trygdeetaten og Aetat som de den gangen måtte forholde seg til. Behovet for slik informasjon og koordinering av kontakten med etater har bortfalt etter at Arbeids- og velferdsetaten ble opprettet. Ordningen med brukerkontakter blir derfor nesten ikke brukt. Det å være brukerkontakt er videre en aktivitet som anses som lite relevant for å nå målet om å bli i stand til å forsørge seg selv. Departementet foreslår derfor å avvikle ordningen med brukerkontakter. Avviklingen vil bidra til en forenkling av regelverket.

Enslig mor eller far som mottar overgangsstønad og har særlig tilsynskrevende barn, har ikke plikt til å være i yrkesrettet aktivitet, jf. gjeldende § 15-8 første ledd. Dette vil departementet videreføre i forslag til ny § 15-6 fjerde ledd. Bestemmelsen er ikke til hinder for at stønadsmottakeren, uten at han eller hun har plikt til det, selv velger å være i yrkesrettet aktivitet om dette er mulig å kombinere med omsorgen for barnet.