1 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 2023 mellom staten og Norges Bondelag

1.1 Avtalemessige forutsetninger

Grunnlaget for den inngåtte avtalen er regjeringens politiske plattform, Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2022 i Innst. 426 S (2021–2022) og budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti i Innst. 8 S (2021–2022), Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 i Innst. 325 S (2020–2021) og klimaavtalen med jordbruket.

Jordbruksavtalen er et verktøy for å oppnå bærekraft i jordbrukssektoren både økonomisk, miljømessig og sosialt. I Norge er de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og næringsorganisasjonene i jordbruket i fellesskap med på å sikre utforming av de langsiktige rammevilkårene for jordbruket og norsk matproduksjon. Forutsigbare rammevilkår og god inntektsutvikling er grunnleggende forutsetninger for at jordbruksproduksjonen skal oppnå tilstrekkelig økonomisk bærekraft og bidra til god rekruttering. Tydelig klima- og miljøprofil og styrking av særskilte virkemidler knyttet til utviklings- og omstillingstiltak bidrar til miljømessig bærekraft. For næringsutøverne er sosial bærekraft knyttet til forutsigbare rammevilkår, gode velferdsordninger og inntektsutvikling. For samfunnet produserer jordbruket fellesgoder som landbruk over hele landet, kulturlandskap og bevaring av biologisk mangfold. Økt selvforsyning gir høyere innenlands produksjon av mat og er en viktig del av et bærekraftig jordbruk. Forbrukeren får gjennom dette tilgang på trygg norsk mat.

Årets forhandlinger ble gjennomført mellom staten og Norges Bondelag, etter at jordbrukets organisasjoner ikke klarte å opptre som én part og fremme et felles krav, jf. Hovedavtalen for jordbruket. I denne situasjonen har partene lagt særlig vekt på å gjennomføre forhandlingene i tråd med Hovedavtalens bestemmelser for å ivareta hensynet til forhandlingssystemet. Det vises til referatene fra prosessen.

Partene viser til det omforente grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket og at Landbruks- og matministeren i forkant av oppgjøret klargjorde at forhandlingene ville bli gjennomført på ordinær måte og uten eventuelle endringer i grunnlagsmaterialet som måtte følge av oppfølgingen av NOU 2022: 14. Partene viser videre til at fjorårets oppgjør på 10 900 mill. kroner var summen av økte inntektsmuligheter over to år i en situasjon med ekstraordinær kostnadsvekst i matproduksjonen. Årets avtale dreier seg på vanlig måte om én avtaleperiode, i en situasjon hvor kostnadsveksten har flatet ut og delvis er på vei ned. Det gjør at det kan legges til rette for større økning i inntektsmulighetene i år, med klart lavere ramme enn i fjor.

Den inngåtte jordbruksavtalen omfatter:

• Målpriser for perioden 1. juli 2023 – 30. juni 2024

• Bevilgninger over statsbudsjettet kap. 1150 for kalenderåret 2024

• Omdisponeringer innenfor budsjett for 2023

• Andre bestemmelser som framgår av denne protokollen

Partene er enige om de endringer i målpriser og satser, og bevilgninger på tilskuddsordninger, som går frem av vedlagte fordelingsskjema.

Under denne regjeringen har bevilgningen til jordbruksavtalen på kapittel 1150 økt fra 17,5 mrd. kroner til 27 mrd. kroner, som tilsvarer 54 pst.

For saker som ikke er omtalt av denne protokollen vises det til statens tilbud av 5. mai 2023.

1.2 Økte inntektsmuligheter i 2024

Partene er enige om tekniske forutsetninger som fremgår av tabell 2.2 på neste side. Avtalen har en økonomisk ramme på 4 147 mill. kroner. Avtalen innebærer at målprisene økes med et fullt årsutslag på 864 mill. kroner, bevilgningene over statsbudsjettets kap. 1150 økes med 2 907 mill. kroner, det benyttes ledige midler på 48 mill. kroner og et anslag på endret verdi av jordbruksfradraget på 328 mill. kroner, jf. tabell 2.1.

Med dette opplegget gis jordbruket full kostnadskompensasjon fra 2023 til 2024. Videre legges det til rette for kronemessig lik inntektsvekst som for lønnsmottakerne. Det gis videre full kompensasjon for avvik i forhold til forutsetningene i fjorårets oppgjør, både med hensyn på inntektsutvikling fra 2021 til 2023, og større vekst i årslønn for lønnsmottakere enn prognosert i fjor. I tillegg legges det til rette for en nivåheving i inntektsmulighetene på 60 000 kroner per årsverk ut over kronemessig lik inntektsvekst som lønnsmottakerne fra 2023 til 2024. I sum utgjør økningen i inntektsmuligheter fra 2023 før oppgjør til 2024 23 pst. eller vel 110 000 kroner per årsverk. Anslaget for 2024 er usikkert. Resultatet vil blant annet avhenge av utviklingen i markedsbalansen og kostnader samt næringens tilpasning til endringene i de økonomiske rammevilkårene.

Tabell 2.2 viser tekniske forutsetninger og økonomisk ramme for avtalen.

Økningen i målpriser anslås å gi en økt utgift til mat på om lag 400 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning.1 For anslaget på prisvekst i sektorer uten målpris anslås en effekt på om lag 325 kroner. Det isolerte utslaget av økningen i råvarepriser på prisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer anslås til 1 pst. Avtalen innebærer at en betydelig økning i rammen tas over budsjettmidler, med sikte på å holde råvareprisøkningen på et moderat nivå.

Partene er enige om følgende omdisponeringer innenfor budsjettet for 2023:

• Landbrukets utviklingsfond tilføres 93,75 mill. kroner

• Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i jordbruket tilføres 70,0 mill. kroner

• Markedstiltak i grøntsektoren tilføres 10,0 mill. kroner

• Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen tilføres 20,0 mill. kroner

• Forskningsmidler i LUF tilføres 5,0 mill. kroner

• Tilskudd til Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA tilføres 2,0 mill. kroner

• Prisnedskrivingstilskudd norsk korn reduseres med 88,1 mill. kroner

• Matkorntilskudd tilføres 30,3 mill. kroner

1.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har for referansebrukene beregnet det kvantumsfaste utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen for 2024, inkl. forutsetninger om pris og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget tilsvarende forutsetningene i tabell 2.2. Referansebruksberegningene er basert på NIBIOs driftsgranskinger, og brukes blant annet til å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjøret.

1.4 Melkeproduksjon

Partene er enige om å prioritere melkeproduksjon i årets jordbruksavtale. Økonomien i melkeproduksjonen er styrket gjennom økning i målpris, distriktstilskudd, driftstilskudd og husdyrtilskudd. Videre er partene enige om en styrking av blant annet kulturlandskapstilskudd, beitetilskudd og velferdsordningene, noe som også kommer melkeprodusentene til gode.

Redusere produksjonstaket for melk

Partene er enige om at produksjonstaket for disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom reduseres fra 900 000 liter til 700 000 liter kumelk og til 350 000 liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett per 1.1.2024 får videreført denne. Melkeprodusenter som er i prosess med å utvide produksjonen, vil omfattes av en overgangsordning. For øvrig videreføres dagens regelverk for kvoteordningen. Detaljene i nytt kvoteregelverk, inkl. overgangsordningen for melkeprodusenter som er i prosess med å utvide produksjonen, sendes på høring i løpet av høsten 2023 med ordinær høringsfrist, og vil gjelde fra 1.1.2024.

Videre er partene enige om at Landbruksdirektoratet skal vurdere muligheten for å innføre en begrensning på muligheten for å kjøpe kvote over produksjonstaket. En slik endring vil evt. kunne gjelde fra omsetningsrunden 2024.

Tiltak for å øke andelen eid kvote

Partene har vurdert mulige endringer i kvoteordningen for å øke andelen eid kvote.

For å stimulere til å øke andelen eid kvote, er partene enige om at i omsetningsrundene i 2023 og 2024 kan inntil 100 pst. av kvotemengden selges privat. Fra og med omsetningsrunden 2025 går man tilbake til dagens regelverk, der inntil 60 pst. av kvotemengden som ønskes solgt, kan selges privat.

Partene viser til brev fra finansministeren til landbruks- og matministeren, klima- og miljøministeren og statsministeren med forslag ifm. statsbudsjettet for 2024 om at gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote, ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget:

«Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk i familien er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 9-3 sjette ledd jf. § 9-13 første ledd, forutsatt at eiendommen er eid i minst 10 år og vederlaget ikke overstiger ¾ av antatt salgsverdi. Gevinst ved realisasjon utenfor familien er fritatt for personinntektsberegning, jf. skatteloven § 12-11 fjerde ledd. Disse reglene gjelder også for melkekvote som realiseres sammen med gårdsbruket, jf. skatteloven §§ 9-13 sjette ledd og 12-11 fjerde ledd.

Selges kvoten separat er gevinst fullt ut skattepliktig, jf. skatteloven §§ 5-30 første ledd jf. 5-1 første ledd.

I forbindelse med budsjettet for 2024 tar jeg sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget om at gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote ikke skal inngå i grunnlaget for personinntektsberegning. Gevinsten vil da bli beskattet som kapitalinntekt med satsen for alminnelig inntekt.

Som følge av at forhandlingene om jordbruksoppgjøret pågår, bør forslaget gjøres kjent slik at det kan være en del av rammebetingelsene i forbindelse med forhandlingene.»

Partene er enige om at kombinasjonen av de to justeringene som beskrives ovenfor vil bidra til å oppfylle målsetningen om å øke andelen eid kvote, og at det fremover er viktig å gi næringen forutsigbarhet. Partene mener derfor at regelverket for kvoteordningen bør ligge fast.

1.5 Klima- og miljøarbeidet i landbruket

Partene er enige om nok et betydelig løft for miljø- og klimaarbeidet i landbruket i årets jordbruksavtale. Dette skal bidra både til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket inkludert klimagassutslippene per produserte enhet og til å styrke miljøgodene jordbruket produserer. Partene er enige om å bevilge 9 305 mill. kroner på ordninger med klima- og miljøeffekt. Dette innebærer en økning på 1 113 mill. kroner fra 2023 til 2024.

Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket

Nitrogen er en forutsetning for all plantevekst og følgelig en nødvendig innsatsfaktor i jordbruket, og dermed sentral for matsikkerhet og beredskap. Samtidig kan nitrogen skape miljøproblemer ved lekkasje til miljøet. Som en oppfølging av utredningen «Nitrogen til nytte i jordbruket» utarbeidet av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet til jordbruksoppgjøret 2023, er partene enige om at det skal utarbeides en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket.

Planen skal ha en helhetlig tilnærming til nitrogenkretsløpet knyttet til jordbrukets primærproduksjon, herunder leverandører av varer og tjenester til primærleddet. Planen skal munne ut i vurderinger og anbefalinger av aktuelle innsatsområder, tiltak og virkemiddelbruk, som kan bidra til bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket. Hensynet til matproduksjon skal stå sentralt. Planen skal også inneholde vurderinger av ytterligere kunnskapsbehov, blant annet knyttet til utslipp av lystgass fra jordbruksjord.

Partene er enige om at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å utforme en slik plan i samarbeid med Miljødirektoratet. Avtalepartene utgjør styringsgruppe for arbeidet. Aktører og forskningsmiljøer som har sentral kompetanse om eller en rolle i forvaltningen av nitrogen, må trekkes inn i arbeidet på en hensiktsmessig måte.

Landbruksdirektoratet, i samråd med Miljødirektoratet, utarbeider innen 1.9.2023 et forslag til mandat for arbeidet, som vedtas av avtalepartene, i tråd med rammene beskrevet over. Planen skal ferdigstilles innen 31.12.2024.

Det settes av inntil 2 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet til kjøp av utredningstjenester, møtegodtgjørelse m.m.

Innsats for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket

Avtalepartene viser til Stortingets behandling av Klimaplan 2021–2030 hvor det var bred enighet om at intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket først og fremst skal innfris gjennom tiltak som forbedrer norsk matproduksjon, og at den viktigste oppgaven i klimasammenheng er å redusere utslippene uten at klimaomstillingen fører til karbonlekkasje. Det må derfor legges vekt på å redusere utslippene per produserte enhet.

Tiltak for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket er sterkt prioritert i årets jordbruksforhandlinger.

Avtalepartene vil vise til at alle elementene under bidrar til å redusere klimabelastningen fra jordbruket, enten fordi de bidrar til konkrete utslippskutt eller som et bidrag til bedre kunnskapsgrunnlag:

• Regionalt miljøprogram (RMP), herunder miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og klimarådgiving

• Drenering

• Klimasmart Landbruk/klimakalkulatoren

• Støtte til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

• SMIL-ordningen, herunder tilskudd til tett dekke over eksisterende gjødsellager og hydrotekniske tiltak

• Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

• Energirådgiving i vekshussektoren

• Klima- og miljøprogrammet

• PRESIS

• Etablering av MetanHUB2

• Utrede hvordan husdyrtilskuddet kan utvikles til å bidra til å redusere klimabelastningen fra husdyrproduksjonen

• Utarbeide en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket

• Støtte til drift av mobilt klimakammer for måling av metan

• Midler til forskning og utvikling

Mandat – vurdering av hvordan husdyrtilskuddet kan bidra til å redusere klimabelastningen fra husdyrproduksjonen

Partene er enige om følgende mandat for arbeidsgruppen:

«Metanutslipp fra drøvtyggere utgjør en vesentlig del av klimagassutslippene fra jordbruket. Partene er enige om at det er viktig at det settes inn en større innsats for å redusere metanutslippene fra jordbruket, for å redusere klimagassutslippene og derigjennom nå målet for klimaavtalen mellom jordbruket og staten. For å oppnå dette må en vurdere ytterligere tiltak knyttet til virkemidlene over jordbruksavtalen. Avtalepartene er enige om at målene for landbrukspolitikken må ligge til grunn for et slikt arbeid, og at det må tilstrebes at utslippene reduseres per produserte enhet.

Husdyrtilskuddene utgjør et vesentlig inntektselement i de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene. Samtidig er det innenfor disse produksjonene at klimagassutslippene utgjør den største andelen av utslipp fra jordbruket. Det er derfor behov for å se nærmere på utforming og krav knyttet til husdyrtilskuddet innenfor disse produksjonene.

Partene er enige om å nedsette en arbeidsgruppe med formål å foreta en vurdering av hvordan en kan utvikle husdyrtilskuddene til storfe og småfe fra å være et rent husdyrtilskudd til også å være et tilskudd som bidrar til reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. Arbeidsgruppen skal bl.a. vurdere:

• Hvordan knytte insentiver for reduserte klimagassutslipp, som f.eks. klimarådgiving, klimaplan, klimakalkulator, metanhemmere i fôr, til husdyrtilskuddet

• Implementeringsplan/opptrappende virkemidler

• Konsekvenser for sjølforsyning, matproduksjon, herunder struktur og distrikt, jf. vedtatte landbrukspolitiske mål

• Kostnader for matproduksjon, inkl. konkurransekraft

• Forvaltning av husdyrtilskuddet

• Kvantifisere potensiell effekt på klimagassutslipp, direkte og indirekte

Arbeidsgruppa skal vurdere hvordan metanhemmere i fôr kan tas i bruk og de økonomiske konsekvensene for matprodusenter, utformingen av tilskuddet og forvaltning knyttet til dette.

Det legges til grunn at eventuelle krav/insitamenter skal være praktiske å gjennomføre for produsentene og forvaltningsmessig forsvarlig.

Arbeidsgruppen vil bestå av avtalepartene og ledes av Landbruks- og matdepartementet. Nødvendig faglig ekspertise trekkes inn etter behov. Arbeidsgruppen skal levere rapport innen 31.10.2024. Partene er enige om at arbeidsgruppen innen 1. mars 2024 skal legge frem en delrapport med foreløpige vurderinger og forslag til løsninger til drøfting i jordbruksoppgjøret 2024.

Sekretariatet legges til Landbruksdirektoratet.»

Regionale miljøprogram

Partene er enige om at det er viktig å følge opp satsingen knyttet til regionale miljøprogram og særskilt Helhetlig plan for Oslofjorden. Av den totale økningen på 220 mill. kroner er 80 mill. kroner øremerket vannmiljøtiltak i fylker med jordbruksareal som drenerer til Oslofjorden.

Drenering

Drenering er viktig for økt planteproduksjon gjennom bedre utnyttelse av de dyrkede arealene. Partene er enige om å øke satsen for dreneringstiltak til 4 000 kroner per dekar for systematisk grøfting og økt sats på 61 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 4 000 kroner per dekar. Den nye satsen skal gjelde fra 1.7.2023. Hensyn til forutsigbarhet er viktig. Partene er enige om at satsen skal ligge fast på dette nivået.

Støtte til mobilt klimakammer

Partene er enige om at Norsk Sau og Geit får 2 mill. kroner til drift av mobilt klimakammer for måling av metan over post 77.11, støtte til avlsorganisasjoner.

1.6 Landbrukets utviklingsfond

1.6.1 Kapitalsituasjonen i fondet

Partene er enige om at Landbrukets utviklingsfond tilføres 93,75 mill. kroner i engangsmidler for 2023. Bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond for 2024 settes til 2 331,6 mill. kroner, en økning på 273 mill. kroner fra 2023. Som det framgår av tabell 6.1, settes samlet tilskuddsramme til 2 519 mill. kroner, en økning på 198 mill. kroner fra 2023.

Kapitalsituasjonen til fondet er krevende og må holdes under oppsyn. I fjorårets jordbruksoppgjør ble det lagt til grunn at ubenyttede rammer på ordningene forvaltet av Innovasjon Norge, Landbruksdirektoratet og Statsforvalteren skulle inndras til fondet ved årsskifte 2023/2024. Inndragning av ubenyttede rammer er et tiltak for å redusere fremtidig ansvar. Avtalepartene er enige om at partene møtes innen 15. februar hvert år for å vurdere inndragning av ubenyttede rammer. Partene er enige om at hovedregelen skal være inndragning av rammer, men med åpning for vurdering av hver av postene. For IBU-ordningen er det skissert en egen løsning jf. pkt. 6.2. Ubenyttede rammer fra ordninger med samfinansiering fra andre budsjettkapitler og tidbegrensede ordninger/prosjekter som ikke er avsluttet inndras ikke.

1.6.2 Investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-ordningen)

Det er stort behov for å oppgradere driftsapparatet i jordbruket, særskilt som følge av tilpassing til dyrevelferdskrav og løsdriftskravet som trer i kraft i 2034. Avtalepartene viser til at det kun er 10 år til løsdriftskravet trer i kraft. Det er nødvendig å få opp takten på investeringene, særlig for å sikre opprettholdelse av melkeproduksjon og produksjonsmiljø i hele landet.

IBU-midlene har en tydelig distriktsprofil siden den fylkesvise fordelingen av midlene tar hensyn til sentralitet i tillegg til omfanget av jordbruksproduksjonen i fylket. Midlene har også en tydelig strukturprofil ved at små og mellomstore bruk skal prioriteres. Bruk med inntil 30 kyr skal prioriteres ved investeringer innen melkeproduksjon. Maksimal tilskuddssats for tilskudd til investeringer innen løsdrift for storfe settes til 50 pst. og øvre grense for tilskudd til settes til 5 mill. kroner. Bestemmelsen om at det ikke er et maksimalt tak for tilskudd som i dag gjelder i Troms og Finnmark, skal også gjelde i Nordland. Endringene skal gjelde fra 1.7.2023. Hensyn til forutsigbarhet er viktig. Endringen i maksimal støtteutmåling som nå ligger til grunn vil derfor ligge fast i perioden frem til 2034. Virkemiddelapparat og rådgivingstjenester må fremdeles jobbe for å få ned investeringskostnadene i prosjektene gjennom god planlegging. I tillegg til de fylkesvise rammene avsettes det en egen pott til løsdriftsinvesteringer for storfe på 100 mill. kroner. Denne rammen kan benyttes av fylker som har brukt opp egne fylkesrammer. Det skal rapporteres særskilt på bruken av disse midlene. Tiltaket skal evalueres etter to år.

Det er viktig å bruke investeringsmidlene for å sikre omstilling i landbruket over hele landet. Som følge av dette, og som følge av flere fylkesoppløsninger fra 2024, skal ubenyttede midler ved årsskiftet inndras og fordeles ut igjen til samtlige fylker. Fordelingsnøkkelen fra før fylkessammenslåingene legges til grunn. Ut over dette vises det til Statens tilbud av 5. mai 2023 for samlede føringer for IBU-ordningen, herunder at det skal tas en gjennomgang av de nasjonale føringene med sikte på målretting og forenkling.

1.6.3 Nasjonale tilretteleggingsmidler – prioritering av HMS i landbruket

Avtalepartene er enige om at prosjekter som bidrar til å styrke HMS-arbeidet i landbruket prioriteres over de nasjonale tilretteleggingsmidlene, i tillegg til prioritering av prosjekter innen grøntsektoren og innen økologisk landbruk.

1.6.4 Stiftelsen Norsk Mat

Drift og utvikling av KSL er stiftelsens hovedoppgave. Videre utvikling av KSL og å øke antallet revisjoner skal prioriteres. Stiftelsen skal fortsette å markedsføre merkeordningene Spesialitet og Beskyttede betegnelser.

1.6.5 Utviklingsprogrammet – etablering av strategisk gruppe

Det er behov for å styrke arbeidet med strategisk utvikling og synliggjøring av politikkområdet andre landbruksbaserte næringer i landbruket. Avtalepartene er enig om å etablere en ny modell for et rådgivende utvalg/strategisk gruppe for Utviklingsprogrammet, som styrker forankringen av programmet i næringen og på politisk nivå nasjonalt og regionalt. Gruppen møtes to ganger årlig. Den strategiske gruppen skal bestå av:

• Politisk nivå i Landbruks- og matdepartementet (leder av gruppen)

• Ledere i faglagene i jordbruket og reindriften

• Politisk nivå i fylkeskommunen

• Administrerende direktør i Innovasjon Norge

Andre aktører kan trekkes inn ved behov. I tillegg bør det legges til rette for at gruppen får innspill fra relevante næringsaktører og interesseorganisasjoner. Avtalepartene vedtar et mandat for den strategiske gruppen i etterkant av årets jordbruksoppgjør.

1.7 Velferdsordninger

Gode velferdsordninger er avgjørende for å få flere unge til å satse på landbruket og dermed viktig for rekrutteringen til næringen. Ordningene er også svært viktige for dyrevelferden, og at bønder ønsker å ha sin arbeidsplass i landbruket over tid. Avløsertilskuddet bidrar til å gi bønder mulighet for å ta ut ferie og fritid på linje med andre grupper i samfunnet. Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. gir jordbrukere et viktig sikkerhetsnett gjennom bidrag til å finansiere arbeidshjelp ved bl.a. bondens egen sykdom, når barna er syke og trenger oppfølgning og ved svangerskap/fødsel. Landbruksvikarordningen sikrer at bønder har tilgang på kompetent arbeidskraft ved akutt skade/sykdom.

Partene har prioritert velferdsordningene gjennom betydelige økninger av tilskuddssatser og maksimalbeløp, jf. vedlegg 1. I tidligpensjonsordningen endres forskriften slik at det også for enbrukerpensjon kan gis dispensasjon fra kravet til referanseinntekt når det gjelder uføretrygd og arbeidsavklaringspenger som er opptjent i jordbruket.

Avtalepartene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for gjennomgang av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel og landbruksvikarordningen, med følgende mandat:

«Avtalepartene legger stor vekt på at norsk landbruk skal ha tilgang på godt fungerende velferdsordninger. Dette er viktig for bl.a. å bidra til rekruttering og at bønder blir værende i næringen. Partene har som mål å videreutvikle dagens ordninger, og det nedsettes derfor en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere endringer i tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. og landbruksvikarordningen. Formålet med arbeidsgruppen er å bidra til å gi norske bønder økonomisk sikkerhet ved sykdom og skade, og at bonden kan være trygg på at det er mulig å få tak i kompetente folk som kan ta over drifta og stelle dyra hvis man blir syk. Navs ordninger er et viktig grunnlag for avløserordningen, bl.a. ved at tildeling av ytelser fra Nav i stor grad er et vilkår for å kunne oppnå avløsertilskuddet.

Gjennomgangen skal bl.a. omfatte:

• Vurdere endringer i formålsbestemmelsene for ordningene, som å ta inn hensynet til dyrevelferd, og ev. effekter av dette.

• Nivået på ytelsene over avløsertilskuddet, herunder vurdere samordningen mellom beregnet tilskudd og bl.a. lønn og ytelser fra Nav (pensjon, stønader ved sykdom, uførhet, svangerskap, fødsel og foreldrepermisjon). En stor andel norske bønder har lønnsinntekt utenfor bruket som inngår i samordningen, mens bønder uten slik inntekt eller ytelser fra Nav ikke får avkortet beregnet avløsertilskudd før utbetaling. Denne forskjellen i utmålingen av tilskuddet inngår i vurderingen av samordningen.

• Vurdere mulighet for å gi tilskudd til avløsning ved sjukdom også når ektefelle/samboer, eller person med næringsinntekt fra foretaket er avløser. Vurdere bestemmelsene for graderingen av avløsertilskuddet når ytelsene fra Nav er gradert.

• Bestemmelsene om tidsavgrensning på ytelsene fra ordningene, inkl. avløsertilskudd ved sykdom som stanser når det er utbetalt tilskudd for en person i 365 dager de siste tre årene.

• Hvilke krav bør stilles til avløserlag som deltar i landbruksvikarordningen, jf. forskriftens § 2 hvor det heter: «ha tilstrekkeleg landbruksvikarberedskap tilgjengeleg.»

• Vurdere nivået på tilskuddet per årsverk landbruksvikarvirksomhet ut fra kostnadene avløserlagene har med deltakelse i ordningen.

• Med grunnlag i den eksterne utredningen vurdere tilgangen på avløsere og landbruksvikarer med tilstrekkelig kompetanse.

Arbeidet gjennomføres i tråd med utredningsinstruksen av 19. februar 2016. For de endringsforslag som fremmes, må det gis en vurdering av effekter for proveny og tilskuddsforvaltningen.

Den partssammensatte arbeidsgruppen skal ledes av Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet skal ha hovedansvaret for sekretariatsfunksjonen for arbeidsgruppen.

Det etableres en referansegruppe med deltakere fra bl.a. Nav, Norske Landbrukstenester og en statsforvalter/kommune.»

Avtalepartene er videre enige om å sette av inntil 1 mill. kroner over FoU-midlene til ekstern kartlegging av tilgangen på avløsere og landbruksvikarer, og hvordan tilgangen på kompetent avløserbistand kan styrkes. Utredningen må også omfatte hvordan avløserlagene har tilpasset seg ut fra variasjon i bl.a. størrelsen på geografisk ansvarsområde, tetthet av jordbruksforetak og type produksjoner.

1.8 Styrking av landbruket i Nord-Norge

Avtalepartene er enige om å videreføre og forsterke satsingen på landbruket i Nord-Norge for å bremse den negative utviklingen og bidra til økt utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter knyttet til det arktiske landbruket. Satsingen omfatter særskilt:

• Videreføring av den områderettede satsingen for å utvikle potensiale for landbruk i nord med tilhørende verdikjeder.

• Styrking av tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomien i landsdelen, herunder alle typer distriktstilskudd, driftstilskudd og frakttilskudd. Tilskudd til potet i Nord-Norge utvides til også å omfatte grøntprodukter.

• Den høyere tilskuddssatsen for distriktstilskudd kjøtt i Nord-Norge er relatert til produksjonsulemper både hos primærprodusent og i slakterileddet. Dette er et utjevningstiltak som utbetales direkte til bonde.

• Styrking av investeringsvirkemidlene. Bestemmelsen om at det ikke er et maksimalt tak for tilskudd som i dag gjelder i Troms og Finnmark, skal også gjelde i Nordland.

• Handlingsplan for grønt som er under utarbeidelse i regionen er et viktig tiltak for å vurdere hvordan grøntproduksjonen i Nord-Norge kan styrkes fremover i tid. Oppfølging av handlingsplanen må bl.a. inngå i arbeidet til den områderettede satsingen som er etablert.

1.9 Satsing på unge bønder

Stabil rekruttering av nye næringsutøvere er nødvendig for å nå målene i norsk landbrukspolitikk. Jordbruksavtalen bidrar i sin helhet til å opprettholde gode rammevilkår for næringen. Årets avtale gir en vesentlig økning i inntektsmulighetene i landbruket og styrking av ordninger som er viktig for den unge som vil satse på ei framtid i næringen. Avtalepartene er enige om:

• Styrking av investeringsvirkemidlene med 70 mill. kroner, inkludert videreføring av generasjonsskiftetilskudd og særskilte bestemmelser for unge under 35 år. Heving av maksimal prosentsats og kronebeløp som kan gis per prosjekt for investeringer innen løsdrift for storfe skal bidra til å gi større risikoavlastning for den enkelte som investerer, jf 6.2.

• Stimulering til økt vekst og verdiskaping for landbruksbaserte næringer innen lokalmat, reiseliv mm. over Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping.

• Styrking av velferdsordningene over jordbruksavtalen for å bidra til rekruttering til jordbruket.

• Kompetanseutvikling bl.a. gjennom støtte til voksenagronomen, mentortjenesten hos NLR og regionale tilskuddsmidler til rekruttering og kompetanseheving. Igangsette en evaluering av voksenagronomen, inkludert en vurdering av hvordan unge og nye bønders kompetansebehov best kan løses fremover i tid.

1.10 Økt konkurransekraft for grøntnæringen

Grøntsektoren er i vekst og har stort potensial for økt markedsandel og selvforsyning. Avtalepartene mener det er viktig å videreføre satsingen på tiltak som kan bidra til økt innovasjon og vekst i grøntsektoren. Grøntsektoren har gjennom Grøntutvalgets arbeid satt seg ambisiøse målsettinger mot 2035. Næringen har samlet seg og fått en felles strategisk plattform gjennom Forum for Norsk Grønt, og flere større prosjekter som skal bidra til økt konkurransekraft og bærekraft i sektoren er igangsatt. Avtalepartene er enige om å legge til rette for en styrking av grøntsektoren med mål om økt konkurransekraft, økt forbruk av norsk frukt og grønt, mer mangfold for forbrukeren og god helse. Følgende ordninger og satsinger er rettet mot grøntsektoren:

• Økte målpriser for frukt, bær, grønnsaker og potet. Videreføre øvre prisgrense på 20 pst.

• Følgende tilskudd økes: pristilskudd grønt, arealtilskuddet til grønnsaksproduksjon og tilskudd til fellesanlegg frukt. Satsene fremgår av vedlegg 1.

• Støtte til investeringer innen grøntsektoren, inkl. småskala grøntproduksjon er prioritert.

• Det igangsettes en vurdering av virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Landbruksdirektoratet) om det skal kunne gis tilskudd til utprøving og innfasing av mobile enheter og robotisering.

• Avsetting av 8 mill. kroner til prosjekter som bidrar til bærekraft i grøntsektoren over klima- og miljøprogrammet.

• Prioritere nasjonale tilretteleggingsmidler til prosjekter i grøntsektorens verdikjede

• 3 mill. kroner i økning til Opplysningskontoret for frukt og grønt for et forsterket arbeid med å øke forbruket av norsk frukt og grønt. Tverrsektorielt arbeid skal vektlegges.

• Støtte til energirådgiving i veksthus i regi av Norsk Gartnerforbund videreføres

1.11 Andre endringer

1.11.1 WTO

Partene er enige om at WTO-avtalen setter rammer for norsk jordbrukspolitikk, og det har gjennom forhandlingene vært lagt stor vekt på å finne løsninger som er i tråd med WTOs regelverk både med hensyn til internstøtte og samlet markedsprisstøtte (AMS).

Partene er enige om at det er behov for å vurdere endringer i markedsordningene for korn og melk på grunn av begrenset handlingsrom for videre målprisutvikling fra 2024. Partene er enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe med følgende mandat:

«Etter Hovedavtalen for jordbruket, kan jordbruksavtaler ikke inngås i strid med internasjonale avtaler som er bindende for staten. I henhold til WTO-avtalen har Norge en forpliktelse til å ikke overstige 11,4 mrd. kroner i beregnet AMS, ofte omtalt som «gul boks». Målpriser for melk og korn fastsatt for kommende avtaleår er innenfor gjeldende forpliktelser, men det vil være et begrenset handlingsrom for videre målprisutvikling fra 2024.

WTOs landbruksavtale legger rammene for et mer markedsorientert globalt handelssystem for landbruksvarer, med målsetting om å oppnå betydelige og gradvise reduksjoner i støtte og beskyttelse for jordbrukssektoren over tid.

Partene er enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal lede et arbeid med å utrede endringer i markedsordningene for melk og korn i lys av WTO-avtalens begrensninger for internstøtte. Utredningen skal vurdere ulike alternative prismodeller og ha en redusert AMS som siktemål, og bygge på erfaringene fra endringene i markedsordningene for kjøtt og egg. Det skal også vurderes hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forutsetningene for og gjennomføringen av jordbruksavtalen og -forhandlingene, samt konsekvensene for gjennomføringen av landbrukspolitikken i tråd med Stortingets vedtatte mål.

Tatt i betraktning betydelige forskjeller i meieri- og kornsektoren, skal den partssammensatte arbeidsgruppen nedsette to separate undergrupper der markedsregulatorene og matindustrien involveres på hensiktsmessig måte. Sekretariatet skal ledes av LMD og Landbruksdirektoratet skal bidra i sekretariatet. Den partssammensatte arbeidsgruppen skal avgi rapport i forkant av jordbruksoppgjøret 2024, senest 1. februar 2024.»

1.11.2 Struktur og tak

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil «innføre tak på tilskot i all produksjon». I jordbruksoppgjøret 2022 ble taket på husdyrtilskudd midlertidig suspendert, med bakgrunn i at store bruk ble mer negativt påvirket av den ekstraordinære kostnadsveksten. Suspenderingen av taket på husdyrtilskuddet er videreført med årets jordbruksavtale. Partene er enige om at taket skal gjeninnføres når kostnadssituasjonen er mer normalisert. Tilskuddstaket skal settes slik at effekten blir om lag som før det ble suspendert.

I jordbruksoppgjøret 2022 ble det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere strukturdifferensiering og tak på tilskudd over jordbruksavtalen. Det vil være krevende å forvalte strukturdifferensierte arealtilskudd, på grunn av at mange planteprodusenter vil kunne havne i en gråsone med hensyn til om de er i driftsfellesskap eller ikke. Partene er derfor enige om at det ikke skal innføres tak på eller strukturdifferensiering av arealtilskuddene på korn og potet.

Partene er enige om å differensiere satsene for arealtilskudd for grønnsaker, frukt og bær i alle soner etter foretakets areal av disse vekstene. Det vil kunne bidra til å dempe strukturutviklingen i disse produksjonene. Satsdifferensieringen framgår av vedlegg 1.

Reduksjon av produksjonstak for melk er omtalt i kapittel 4.

1.11.3 Markedsordningen for korn

Ordningen med prisnedskriving av importerte karbohydratråvarer ble innført i den ekstraordinære situasjonen som var i 2022 da verdensmarkedsprisene for kornråvarer var høyere enn norsk engrosprisnivå. Ordningen innebærer at prisene for importerte karbohydratråvarer skrives ned til norsk nivå. Ordningen gjelder for varer som importeres innenfor kvotene for suppleringsimport til kraftfôr, og innebærer derfor at det ikke importeres mer råvare til norsk kraftfôr enn den mengden som trengs for å supplere norske kornråvarer. Kvotestørrelsene fastsettes av Landbruksdirektoratet etter råd fra markedsregulator Felleskjøpet Agri.

Avtalepartene er enige om at ordningen har vært viktig for å sikre stabile råvarepriser til kraftfôr gjennom et år med betydelig variasjon og usikkerhet i de internasjonale råvaremarkedene. Det var i jordbruksforhandlingene 2022 et viktig premiss at ordningen skulle være midlertidig. Partene har vurdert om det har vært behov for justeringer av ordningen med sikte på å unngå utilsiktede virkninger. Partene er enige om å videreføre ordningen neste avtaleår etter samme regelverk som i inneværende avtaleår. Formålet er å sikre forutsigbarhet i en fortsatt uforutsigbar situasjon med særskilt høye priser på enkelte råvarer og svak krone.

Partene er enige om å gjeninnføre matkorntilskuddet med en sats på 23 øre per kg. Samtidig holdes prisen på mathvete uendret, prisen på matrug reduseres med 10 øre og prisnedskrivingen på norsk korn reduseres med 10 øre per kg. Det gir en redusert råvarekostnad på norsk korn til matmel på 14,1 øre per kg.

1.11.4 Kjøtt og egg

Regelverket for kvalitetstilskudd storfekjøtt endres i tråd med statens tilbud for å sikre at maksimalt antall støtteberettigede enheter ikke overskrides. Unntaksordningen for små slakterier videreføres med en egen lavere sats. I tilskudd husdyr etableres en egen satsgruppe for ammegeit med nye intervaller og satser for å kompensere for at det ikke gis tilskudd for ungdyr.

Øvre prisgrense for referanseprisen for fjørfekjøtt er i inneværende avtaleperiode lik referanseprisen + 25 pst, men for perioden 1.7.23–30.6.24 settes den tilbake til tidligere nivå, referansepris + 10 pst.

Intervallene for tilskudd husdyr for verpehøner videreføres. Dersom samlet omsøkt antall verpehøner i konsum- og rugeeggproduksjon overskrider det maksimale antall høner det kan gis husdyrtilskudd for, reduseres det omsøkte dyretallet prosentvis likt for alle jordbruksforetak med slik produksjon. Dette tilsvarer tidligere etablert praksis for slaktegris for å unngå å overskride WTO-takene for tilskuddsordningen.

Partene er enige om å fortsatt suspendere taket for utbetaling av tilskudd husdyr i 2024.

Landbruksdirektoratet får i oppdrag å gå gjennom sonegrensene for distriktstilskudd kjøtt i Stjørdal kommune.

I søknad om produksjonstilskudd oppgir jordbruksforetakene som driver melk- og kjøttproduksjon på storfe bl.a. antall dyr de har på telledato. Partene ber Landbruksdirektoratet, i samarbeid med Mattilsynet, å utrede om datagrunnlag fra Husdyrregisteret kan brukes i stedet for søknadsdata som grunnlag for utmålingen av tilskuddene. Utredningen må avgis før 1.2.2024, slik at partene kan vurdere spørsmålet før jordbruksoppgjøret i 2024.

Partene er enige om at det generelle husdyrtilskuddet og driftstilskuddene, som også gis for kyr av bevaringsverdig rase, allerede er differensiert mellom melkeku og ammeku, og at det ikke er nødvendig å differensiere støtten for bevaringsverdige storferaser.

LMD skal vurdere muligheter for å gi erstatning for bortfall av tilskudd ved vedtak fra Mattilsynet om sanering av husdyrbesetninger.

1.11.5 Dyrevelferd

Dyrevelferd har over tid fått økt oppmerksomhet bl.a. fordi befolkningen har blitt mer opptatt av måten maten produseres på. God dyrevelferd bidrar til at forbrukerne får preferanser for matvarer produsert fra norske råvarer. Et samlet landbruk har satset på å etablere dyrevelferdsprogrammer (DVP) for å gjennomføre systematisk dyrevelferdsarbeid i alle husdyrbesetninger. Programmene er viktige forbedringsverktøy for arbeidet med dyrevelferd i norsk jordbruk.

Både regjeringen og næringen har en ambisjon om å videreutvikle dyrevelferden og at norsk jordbruk skal være verdensledende på dette området. Dette ligger også til grunn for arbeidet med ny stortingsmelding om dyrevelferd, som skal fremmes i 2024.

1.11.6 Tilskudd til veterinærreiser

Partene er enige om å gi Landbruksdirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan reisetilskuddet kan bidra til bedre veterinærdekning. Direktoratets rapport om ordningen fra 2022 legges til grunn, men direktoratet bes også vurdere eventuelt andre muligheter for målrettet bidra til å oppnå bedre veterinærdekning. Oppdraget skal avgis til partene i februar 2024.

1.11.7 Tilskudd ved produksjonssvikt

Partene er enige om å ta nye satser i bruk fra og med sesongen 2024. Satsene skal beregnes med priser fra 2022 til en anslått provenyvirkning på 1 mill. kroner. Partene er enige om at dette ikke er en erstatningsordning, men at det skal være en enkel, effektiv ordning med lave forvaltningskostnader både for myndigheter og produsent som raskt kan bidra til å redusere økonomiske tap og gi grunnlag for videre produksjon. Med bakgrunn i dette, blir det ikke gjort endringer i normavlingene for grovfôr eller innlemming av innmarksbeite i ordningen.

1.11.8 Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgivning SA

Formålet med støtten som gis over jordbruksavtalen er å bidra til et likeverdig rådgivningstilbud til alle bønder i hele landet. Støtten skal også bidra til å sikre et landsomfattende tilbud av krisebistand. Kjerneområdet for støtten som gis over jordbruksavtalen er rådgivings- og kunnskapsutviklingsarbeid innen konvensjonell og økologisk planteproduksjon. I tillegg har Norsk Landbruksrådgiving en viktig oppgave innenfor fagområdet HMS i landbruket.

Avtalepartene viser til prosessen med samordning av Norsk Landbruksrådgiving til Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA. Partene har vurdert og er enige om at Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA, gjennom sin organisasjonsmodell, vil ivareta de krav som stilles for å oppfylle formålet med støtten.

Avtalepartene er enige om å tildele Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA 115 mill. kroner for 2024. Det vises ellers til statens tilbud av 5. mai 2023.

1.11.9 Arbeidsgrupper og utredninger

Partene er enige om følgende partssammensatte arbeidsgrupper:

• Målpris og WTO-utfordringer

• Velferdsordninger

• Husdyrtilskudd og klimagassutslipp

Partene er enige om følgende utredninger:

• Gjennomgang av tilskudd til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

• Utrede behov for offentlig støtte til utprøving og innfasing av mobile enheter

• Gjennomgang av nasjonale føringer for IBU med sikte på målretting og forenklinger

• Utarbeide nasjonal strategi for Inn på tunet

• Utrede et pristilskudd til produksjon av poteter til industri

• Vurdere grunnlag for utmåling av produksjonstilskudd til storfe (telledato/husdyrregisteret)

• Evaluering voksenagronomen

• Kartlegging av kompetansebehov hos lokalmatprodusenter

• Over Klima- og miljøprogrammet:

  • Evaluering av tilskudd til klimarådgiving (RMP), herunder vurdering av kompetansesenter

  • Utrede tilskudd for god jordhelsepraksis, herunder vekstskifte med korn og olje/proteinvekster

  • Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket

• Over forskningsmidlene:

  • Kunnskapsgrunnlag om avrenning fra skog

  • Kartlegging av tilgangen på avløsere og landbruksvikarer og hvordan den kan styrkes

Oslo, 16. mai 2023

Undervedlegg a

Fordelingsskjema 2024

Arealtilskudd, grovfôr

Arealtilskudd, korn

Arealtilskudd, øvrige vekster