3 Utviklingen i jordbruket

Dette kapitlet belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har fastsatt. For jordbrukere som selvstendige næringsdrivende, er det mange forhold som påvirker inntektene og den løpende tilpasningen det enkelte år. Næringen vil oppleve årlige svingninger, f.eks. i avlinger og markedsforhold, også under ellers stabile politiske rammer. Dette har blitt særlig tydelig de siste årene, med tørkesommer i 2018, koronapandemi og stengte grenser i 2020 og 2021, og Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 med påfølgende uroligheter i markedene.

Jordbruket er en kapitalintensiv næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer i politikk og virkemidler. Utviklingen i jordbruket bør derfor sees over tid, og vurderes opp mot helheten i virkemiddelbruken.

I 2021 var det 159 815 landbrukseiendommer med minst 5 dekar eid jordbruksareal. I tillegg var det om lag 21 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal, som ikke har, eller har mindre enn 5 dekar, eid jordbruksareal.

Det var i underkant av 37 700 jordbruksbedrifter og 41 050 årsverk i jordbruket i 2022. Utviklingen for gårdsbruk med ganske like forutsetninger varierer som følge av at bøndene, som selvstendige næringsdrivende, og deres familier treffer sine valg ut fra en helhetlig vurdering av hvilke muligheter landbruket gir, og hvordan den enkelte gårdbruker disponerer sin kompetanse, tid og økonomiske ressurser. I skattestatistikken registreres andel av næringsinntekt fra jordbruket for husholdningen samlet, dvs. for både bruker og ektefelle/samboer. I underkant av 50 pst. av jordbrukshusholdningene hentet mindre enn 10 pst. av husholdningsinntekten sin fra jordbruket i 2021. I overkant av 30 pst. av husholdningene var uten næringsinntekt fra jordbruket, mens 19 pst. av husholdningene hentet over 50 pst. av husholdningsinntekten sin fra næringen. Andelen med lav eller ingen jordbruksinntekt har økt over tid.

I kapittel 3.1 blir grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret gjennomgått. Kapittel 3.2 til 3.5 er en resultatrapportering på de fire landbrukspolitiske målene.

Flere resultatindikatorer er relevante for flere mål, og det må gjøres løpende avveininger mellom kryssende hensyn. Landbrukspolitikken må til enhver tid ta hensyn til kostnader og konkurransekraft, både mellom ulike jordbruksproduksjoner, for jordbruket og for matindustrien. Alle ledd i verdikjeden er viktige for å oppnå et godt samlet resultat. Utformingen av virkemidler og forvaltningen av dem må skje gjennom en organisering med god styring og kontroll, og der målretting og forenkling av virkemidlene er viktig.

3.1 Grunnlagsmaterialet

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge frem og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende tre rapporter:

• Totalkalkylen for jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk, vederlag til arbeid og kapital og vederlag til arbeid og egenkapital. Totalkalkylen har beregninger for revidert regnskap 2021, foreløpig regnskap 2022 og budsjett 2023.

• Referansebruksberegninger: Beregningene er basert på driftsgranskningene fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.

• Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken.

For mer utfyllende beskrivelse vises det til disse publikasjonene.

Budsjettnemnda presiserer i Totalkalkylen at årets prognoser er preget av stor usikkerhet som følge av sterk prisvekst på sentrale innsatsfaktorer og usikkerhet om videre prisutvikling. Prognosene er basert på best mulig grunnlag på beregningstidspunktet, rundt 1. april. Prisendringer som har skjedd i løpet av beregningsperioden er hensyntatt, men ulike utfall av den usikre situasjonen fremover vil kunne gi betydelig utslag både på inntektssiden og kostnadssiden.

De registrerte tallene i Totalkalkylen skal vise faktiske inntekter og kostnader i jordbruket i de enkelte år. Det vil derfor være store variasjoner i inntektene mellom ulike år som følge av blant annet varierende vær. I jordbruksavtalesammenheng tar man imidlertid utgangspunkt i de normaliserte regnskapene i Totalkalkylen, inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget ved ligningen, for å beregne inntektsutviklingen i jordbruket. Totalkalkylen omfatter inntekter fra jord- og hagebruk, og inkluderer effekten av strukturendringer, dvs. at produktivitetsfremgang fanges opp løpende i beregningen av inntekt per årsverk.

Økonomiske transaksjoner internt i jordbrukssektoren, for eksempel maskinleie og kjøp/salg av grovfôr, defineres som internomsetning og påvirker derfor ikke næringens sluttresultat. Grunnen til at kostnadene til jord- og kvoteleie er ført på denne måten, er at de i driftsregnskapet er utgifter for noen produsenter mens de er inntekter for andre produsenter. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at ¾ av brukene som leide ut kvote i 2021, fortsatt søkte produksjonstilskudd for annen type jordbruksproduksjon. Denne andelen har økt noe fra 2017, muligens som følge av at mange utleiere i årene før solgte kvoten i den ekstraordinære omsetningsrunden i 2020. Istedenfor å føre årlige kostnader og inntekter fra jord- og kvoteleie som på enkeltbruksnivå, inngår denne kapitalen i jordbrukssektorens kapital og fremkommer som høyere gjeld og rentekostnader, og i egenkapitalen som årsresultatet skal gi avkastning til. Dette slår ut på resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital i sektoren, uavhengig av hvem som eier ressursene.

Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen, med unntak av kjøreinntekter der det er brukt maskiner som er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylen gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter.

Totalkalkylen er et sektorregnskap for selvstendige næringsdrivende, og kan ikke ha samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk. Data på foretaksnivå viser at det er betydelig variasjon rundt gjennomsnittet, også innen produksjoner og mellom bruk med likeartede forhold og forutsetninger. I tillegg kan revisjon av dataserier med grunnlag i nye data og endring av beregningsprinsipper gjøre at både beregnet inntektsnivå og inntektsutvikling endres mellom beregningsår. Pelsdyrhold er tatt ut av Totalkalkylens tidsserier, som følge av forbudet mot pelsdyrhold. På denne måten vil ikke avviklingen og utbetalingen av erstatninger påvirke forhandlingene i jordbruksoppgjøret.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) foretok i 2020 en fullstendig landbrukstelling der samtlige næringsutøvere i jordbruket ble spurt om hvor mange arbeidstimer som ble lagt ned i gårdsdrifta. Tellingen ble gjennomført i et år med koronapandemi, der hagebruket særlig ble rammet av redusert tilgang på utenlandsk innleid arbeidskraft og til dels erstattet av uøvd norsk arbeidskraft. Budsjettnemnda beregnet at dette utgjorde en økning i arbeidsforbruket i hagebrukssektoren på om lag 1000 årsverk. Fra 2021 ble det beregnet en nedgang i arbeidsforbruket. SSBs landbruksundersøkelse i 2021 inneholdt tellingsresultater for investeringer og vedlikehold, leasing, energi og frakt av korn. Resultatet har endret tallserien tilbake til forrige telling i 2016. For bygninger medførte resultatet økning i investeringer, og dermed økte kapitalkostnader og vedlikeholdskostnader. For investeringer i maskiner og redskaper har Budsjettnemnda gått over til å legge SSBs tellingsresultater til grunn, og seriene er dermed endret tilbake til 1959. Dette påvirker også maskinkostnadene, og har endret seriene for bruttoinvesteringer, kapitalslit, vedlikehold og leasing for perioden. Tellingsresultatet for frakt av korn medfører at kostnaden for perioden 2016 til 2021 er oppjustert.

Hensikten med referansebrukene er blant annet å vise utslag av endringer for ulike driftsformer, størrelser og geografisk plassering som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebrukene representerer ikke hele jordbruket. Mange jordbruksbedrifter kan ha en produksjon som ligner et av referansebrukene, men vil likevel ikke kjenne seg igjen i beregningene. Dette kan skyldes flere faktorer, for eksempel ulikt produksjonsomfang, investeringsomfang eller investeringsår enn hva som er lagt til grunn i referansebrukene. Referansebrukene er basert på regnskapsmateriale fra 2021 for bruk som deltar i Driftsgranskingene, med prisjusteringer for 2022 og 2023. I tillegg beregnes en volumutvikling. Inndelingen og utvalgskriteriene i årets referansebruk er uendret sammenlignet med i fjor. For melkebrukene er det gjort en justering i fremregningen av volum for 2022 og 2023, noe som påvirker både inntektssiden og kostnadssiden hos referansebrukene. For referansebruk med et vesentlig omfang av grovfôrbasert eller annet husdyrhold, er det gjort justeringer i beregningen av kostnaden til handelsgjødsel, der nemnda har antatt at volumnedgangen for handelsgjødsel i stor grad har skjedd på foretak med tilgang på husdyrgjødsel. Nemnda presiserer at det i praksis vil være store forskjeller mellom enkeltforetak avhengig av gjødselprisene på tidspunktet gjødselen ble kjøpt inn, som følge av de store prissvingningene på handelsgjødsel. Referansebruksberegningene tar utgangspunkt i gjennomsnittlig gjødselpris for deltakerbrukene.

3.2 Matsikkerhet – nasjonal matproduksjon

3.2.1 Produksjons- og markedsutvikling

I perioden fra 2014 til 2023 har det samlede produksjonsvolumet av planteprodukter økt med i overkant av 10 pst. (prognosert volum for 2023), jf. figur 3.1. Planteproduksjoner er svært væravhengige. Værforholdene i 2016 og 2017 ga gode avlinger, mens tørken sommeren 2018 gikk hardt ut over kornproduksjonen og noen grønnsakskulturer. Produksjon av korn, erter og oljefrø har økt jevnt hele perioden fra 2014 til 2023, totalt 15 pst. De siste vekstsesongene har vært svært gode for korn. For poteter har økningen vært nesten 13 pst., mens den for grønnsaker har vært rett i underkant av 30 pst. Produksjonen av frukt har hatt en økning på nesten 35 pst. de siste ti årene, og fruktavlingene i 2021 og 2022 var de største på ti år. Produksjonen av bær har gått ned med over 33 pst. de siste ti årene. Usikkerhet rundt tilgang på arbeidskraft fra utlandet grunnet koronapandemien er sannsynligvis hovedårsaken til den sterke reduksjonen de siste årene. Mangel på arbeidskraft førte blant annet til at jordbærplanter aldri kom i jorda, noe ble nedpløyd, mens andre produsenter lot være å høste. Det ble imidlertid tatt ut høyere priser på bær i denne perioden.

Markedet for frukt og grønnsaker er preget av sterk konkurranse fra import. I 2021 oppnådde likevel elleve av tolv produkter i grøntsektoren målpris. Unntaket var epler. I jordbruksoppgjøret 2022 ble målprisene for frukt og grønt økt med 15 pst. Dette er den høyeste økningen i målpris på mange år. Per 31. desember 2022 var målpris oppnådd for 8 av 12 produkter i grøntsektoren. Samlet sett er det fortsatt markedsmuligheter for økt planteproduksjon, særlig for frukt, bær og grønnsaker.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av husdyrprodukter økte jevnt frem til 2018, før den flatet ut. Produksjonsøkningen i 2020 og 2021 skyldes den økte etterspørselen som kom som følge av restriksjonene under koronapandemien, med kraftig reduksjon i grensehandelen og redusert utenlandsreising som følge av stengte grenser, og økt etterspørsel i husholdningsmarkedet. Økningen i kjøttsalget ble antatt å være midlertidig, og for å unngå en situasjon med overproduksjon når etterspørselen normaliseres, ble deler av etterspørselsøkningen på kjøtt tatt ut gjennom økt import, særlig av svinekjøtt og storfekjøtt. Denne antakelsen viste seg å være riktig, og prognosene for 2023 indikerer at produksjonen av kjøtt vil reduseres med om lag 2,5 pst. sammenlignet med 2021. Fra 2014 til 2023 har produksjonsøkningen på storfe, svin og fjørfekjøtt vært henholdsvis 13,3 pst., 1,2 pst. og 9,6 pst. Produksjonen av sau/lam har gått ned med 2,4 pst. i samme periode. Den samlede norske produksjonen av kjøtt fra gris, storfe, kylling, sau og lam har økt kraftig de siste femten årene. Produksjonsøkningen har først og fremst skjedd i de kraftfôrbaserte produksjonene svin og fjørfe. Produksjonen av de grovfôrbaserte kjøttslagene har vært relativt stabil i perioden sett under ett, men med en del variasjoner mellom produksjoner og mellom år.

Salgsøkningen for melk og meieriprodukter under pandemien ble i stor grad tatt ut gjennom økt innenlandsk produksjon, og forholdstallet innebar i 2021 at produsenter med kumelkkvote kunne levere 7 pst. over disponibel kvote. I 2023 er forholdstallet 0,95 for kumelk som følge av redusert etterspørsel. Fra 2014 til 2023 er reduksjonen i kumelkproduksjonen 8,5 pst. For geitemelk har forholdstallet over mange år vært under én, noe som innebærer at produsentene med geitemelkkvote ikke har kunnet fylle kvoten sin. Dette som følge av lav etterspørsel. I 2023 er forholdstallet for geitemelkkvoter 0,95.

Markedssituasjonen har medført at omsetningsavgiftene på flere varer er redusert, noe som er positivt for økonomien til produsentene. Høsten 2021 økte kostnadene på svært mange av innsatsfaktorene i jordbruket. Økningen fortsatte gjennom 2022, men har stabilisert seg, og for enkelte innsatsfaktorer gått noe ned, hittil i 2023. Regjeringen gjennomførte flere tiltak for å avhjelpe situasjonen, blant annet gjennom tilleggsforhandlinger med jordbruket høsten 2021, innføring av strømstøtteordning for jordbruk, vanningslag og veksthusnæringen, ekstraordinær utbetaling av produksjonstilskudd høsten 2022, samt et svært høyt jordbruksoppgjør i 2022 der store deler av kompensasjonen ble tatt over statsbudsjettet.

3.2.2 Økt selvforsyningsgrad/hjemmemarkedsandel

Selvforsyningsgraden beskriver hjemmemarkedsandelen målt på energibasis, dvs. hvor mye av det vi spiser som er produsert i Norge, og er ett av flere mål på hvilken markedsandel den norske matsektoren har i det norske matmarkedet. Selvforsyningsgraden for varer produsert i jordbruket påvirkes av de naturgitte produksjonsforholdene, været, ulike kvalitetskrav, forbrukerpreferanser, priser, landbrukspolitiske virkemidler og internasjonale handelsavtaler. I definisjonen av selvforsyning tas det ikke hensyn til eksport, eller til muligheten til å legge om produksjonen til produkter med høyere energigrad dersom situasjonen skulle kreve det. Selvforsyningsgraden er derfor ikke et godt mål på mulighetene for å dekke matvarebehovet med innenlands produksjon. Dersom man skal si noe om selvforsyningsevnen må man definere hva som kan gjøres i en krisesituasjon for å sikre befolkningen forsyning av energi og andre næringsstoffer for et fullverdig kosthold. Det inkluderer omlegging av forbruk i retning energirike plantevekster, korn, poteter og grønnsaker, og dreining av produksjonen i den retningen. For å vurdere selvforsyningsevne må det bl.a. defineres hva slags krise det er snakk om.

Selvforsyningsgraden inkl. sjømat har variert rundt 50 pst. i flere tiår. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har fra og med 2020 innarbeidet anslag for grensehandel/privatimport, og revidert tidsserien tilbake til 2000. Denne metodeendringen medførte at selvforsyningsgraden ble nedjustert med om lag to prosentpoeng.

NIBIO arbeider med tall for selvforsyningsgraden for 2022. Tallene vil sannsynligvis foreligge i juni 2023.

Tabell 3.1 viser norskprodusert andel av matvareforbruket på energibasis (selvforsyningsgraden) for varegrupper og totalt. Som det fremgår av tabellen, var den samlede selvforsyningsgraden i 2022 beregnet til 47 pst. Dette er en økning på fem prosentpoeng fra 2019, og ett prosentpoeng fra 2021. Naturgitte forhold bidrar til at det er stor variasjon i selvforsyningsgraden på ulike produkter. For husdyrprodukter, som har et høyt proteininnhold, er selvforsyningsgraden gjennomgående høy, mens den er klart lavere for planteprodukter. Selvforsyningsgraden i Norge for protein er i overkant av 60 pst.

Andelen norsk fôr

Selvforsyningsgraden sier ikke noe om opprinnelsen til innsatsvarene i produksjonen. En betydelig andel av innsatsvarene i jordbruket importeres fra utlandet. Maskiner, diesel og medisiner er eksempler på innsatsvarer med høye importandeler. I 2022 var 84,2 pst. av fôret til norske husdyr produsert i Norge, jf. tabell 3.2. Grovfôret er norskprodusert, og andelen norske råvarer i kraftfôret var i 2022 på 54 pst.

Økte krav til energi- og proteininnhold i kraftfôret, blant annet som følge av krav til økt ytelse, har ført til redusert andel av karbohydrater. Norskandelen av karbohydrater avhenger først og fremst av tilgangen på norsk fôrkorn, men også av fôrutviklingen generelt, bruk av andre råvarer i fôret og sammensetningen av husdyrholdet. Norskandelen for karbohydrater påvirkes av hvilke proteinkilder som benyttes. De siste årene er bruken av soya redusert og erstattet med proteinråvarer som har et høyere karbohydratinnhold, som for eksempel rapspellets. Det gir mindre rom for norsk fôrkorn.

Hvete er en viktig råvare i kraftfôr av ernæringsmessige grunner, og i rapport nr. 10/2021 fra Landbruksdirektoratet, Bruk av norske fôrressurser, konkluderes det med at økt tilgang til hvete er en nøkkel til økt norskandel i kraftfôret. Norskprodusert andel av karbohydratene i kraftfôret varierer i stor grad med tilgangen på norsk fôrkorn, som igjen også varierer med andelen hvete som klassifiseres til mat. Andelen har økt fra 61 pst. i 2014 til 80 pst. i 2016. Som følge av tørkesommeren 2018 gikk den ned til 73 pst. i 2018 og 60 pst. i 2019. I 2020 var norskandelen av karbohydrater i kraftfôret tilbake på nivået før tørken, på 79 pst. I 2021 og 2022 gikk norskandelen av karbohydratråvarer i kraftfôret noe ned igjen, til henholdsvis 75 og 68 pst.

Norskandelen av fett og protein i kraftfôret har gått vesentlig ned over tid blant annet som følge av forbudet mot bruk av animalsk protein (kjøttbeinmel og fiskemel) i dyrefôr. Mattilsynet hadde nye regler om dette på høring med frist 22. desember 2021. Fra 2. mai 2022 ble det tillatt å benytte bearbeidet animalsk protein (PAP) fra svin i fôr til fjørfe og PAP fra fjørfe i fôr til svin. PAP fra fjørfe og svin er tillatt å benytte i fôr til fisk. Det er fortsatt forbud mot bruk av protein fra samme art. I den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning lanserte regjeringen et målrettet samfunnsoppdrag om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Det jobbes systematisk for å utvikle fôrråvarer med større andel norskprodusert protein og bedre ressursutnyttelse, blant annet av trevirke, tang og ulike restråstoff som substrat for insekter m.m.

Norskandelen i fôrrasjonen til de ulike dyreslagene varierer, noe som illustreres i figur 3.2. Hos drøvtyggere utgjør grovfôr en større andel av fôrrasjonen, og bidrar med det til høy andel norsk fôr. Norskandelen varierer også innenfor de ulike dyreslagene fra år til år, og avhengig av fôringsopplegget til den enkelte produsent. Ifølge tall fra Animalia, varierer norskandelen i fôret til drøvtyggere fra 82 pst. for melkekyr til henholdsvis 96 og 97 pst. for sau og ammeku, mens den i en kraftfôrkrevende produksjon som svin er om lag 71 pst.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet, rapport 10/2021 Bruk av norske fôrressurser

3.2.3 Dyr på beite

I 2021 gikk 69 pst. av alle melkekyr og øvrige storfe på beite (innmark og/eller utmark) i minst 12/16 uker og 29 pst. på utmarksbeite, ifølge Landbruksdirektoratet. For voksen sau på beite har andelen ligget stabilt, og var i 2021 på 94 pst. på beite (innmark og/eller utmark) i minst 12/16 uker og 84 pst. på utmarksbeite.

3.3 Landbruk over hele landet

Norge har et begrenset areal med dyrka jord, og de klimatiske forholdene legger begrensninger på avlingsutbyttet og hvilke vekster som kan dyrkes. Det er mål å legge til rette for bruk av jord- og beiteressursene i hele landet gjennom å støtte et mangfoldig landbruk der en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling støtter opp om bruken av produksjonsmuligheter.

3.3.1 Arealutvikling og -fordeling

Norge har litt over 3 pst. jordbruksareal, spredt over alle landsdeler og fylker. Det totale jordbruksarealet økte frem til 1998, men har i årene etterpå gått noe ned. Etter at innføringen av det digitale kartsystemet var ferdig i 20141, har det registrerte jordbruksarealet vært relativt stabilt, med en nedgang på 0,2 pst. fra 2014 til 2022. I 2021 ble om lag 18 100 dekar godkjent nydyrket. Målt i antall dekar var nydyrkingen størst i Innlandet og Trøndelag.

Hvert år omdisponeres noe jordbruksareal til andre formål, til for eksempel boligområder, industri og samferdselsprosjekter. I 2016 satte Stortinget som mål at omdisponeringen innen 2020 skulle begrenses til maksimalt 4000 dekar per år. I 2021 ble målet redusert til 3000 dekar og det ble omdisponert 2 968 dekar jord. Dette var en nedgang på 1 700 dekar fra 2020, og den laveste registrerte omdisponeringen siden registreringene startet i 1976.

Utviklingen i jordbruksarealet etter bruk i perioden fra 1970 og frem til 2022 fremgår av tabell 3.3 og figur 3.3. Det totale jordbruksarealet i drift er om lag uendret de siste ti årene.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

Det totale jordbruksarealet har vært uendret eller hatt en liten økning i Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland i perioden 2020 til 2022. Det har vært en liten nedgang i det totale jordbruksarealet, -0,1 pst. for landet totalt. Reduksjonen har først og fremst skjedd i Nordland, Viken, Vestland, Møre og Romsdal og Troms og Finnmark. Arealet av eng og beite har vært relativt stabilt i de fleste fylker, med unntak av Viken, Vestfold og Telemark og Rogaland, som har hatt en liten reduksjon.

Produksjonen av korn i Norge har vært stabil de siste årene, med unntak av tørkesommeren 2018, jf. figur 3.4. Det er i hovedsak rug og hvete som dyrkes til matkorn. Dyrkingen av matkorn er konsentrert til Østlandet, og særlig fylkene rundt Oslofjorden og i Mjøsbygdene i Innlandet fylke. Vær og klima gjør at andelen som går til mat varierer mye mellom år. Norsk produksjon av korn, erter, oljefrø og åkerbønner er i 2022–2023 den største på nesten 20 år, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet. Dette fører til et relativt lite behov for import av matkorn og karbohydratråvarer. Andelen norsk matkorn i norskproduserte mel- og cerealprodukter var 75 pst. i 2022, den høyeste andelen på 14 år. Mathveteproduksjonen er anslått å ha økt fra 186 000 i 2021/2022 til 262 000 tonn i 2022/2023. Likevel går matandelen i hveteproduksjonen ned fra 75 til 68 pst., som følge av at produksjonen av fôrhvete er doblet sammenlignet med sesongen 2021/2022.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

3.3.2 Geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk

Den geografiske fordelingen av produksjonen er viktig for samlet produksjonsvolum og landbruk over hele landet. Figur 3.5 viser sonene for arealtilskudd.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Figur 3.6 viser endringene i antall dekar grovfôr- og kornareal i periodene 2014–2020 og 2020–2022 for de arealtilskuddssonene hvor arealet i størst grad kan veksles mellom korn og grovfôr. På grunn av variasjoner, spesielt i væravhengige produksjoner som korn, grønt, bær og potet, er indikatoren for prosentvis endring svært følsom for spesielle utslag i start- og sluttåret. I perioden 2014–2020 økte grovfôrarealet i sone 3, 4 og 5, mens kornarealet ble redusert i disse sonene. I sone 1 var det motsatt, med en økning i kornarealet og en reduksjon i grovfôrarealet.

I perioden 2020–2022 har utviklingen delvis snudd, ved at kornarealet i sone 1 og 3 har økt med 26 000 dekar, mens grovfôrarealet i disse arealsonene er redusert med 19 000 dekar. I sone 4 og 5 har det vært mindre endringer fra 2020 til 2022, utover at grovfôrarealet i sone 5 har blitt noe redusert, mens det i sone 4 var lite endring.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

Figur 3.7 og 3.8 viser endringer i produsert mengde for noen produksjoner, fordelt på landsdel, for henholdsvis perioden fra 2010 til 2022 og perioden fra 2020 til 2022.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av kumelk styres av kvoter, og har derfor i stor grad vært relativt stabil over flere år både når det gjelder geografisk fordeling og i antall liter. Som følge av Stortingets vedtak om å fjerne eksportsubsidiene fra 1. juli 2020, har kvote som ble solgt til staten i årene 2017 til 2021 ikke blitt solgt ut igjen til produsentene. Den ekstraordinære oppkjøpsordningen som ble vedtatt høsten 2019, og gjennomført i 2020, fikk virkning fra 2021. Begge disse elementene har endret den regionale balansen noe, jf. figur 3.7 og 3.8. Koronapandemien førte til økt etterspørsel etter meieriprodukter, og forholdstallet for kvoter ble økt flere ganger fra april 2020 og opprettholdt på et høyt nivå ut 2021. I 2022 ble forholdstallet nedjustert til 0,99 som følge av redusert etterspørsel, og fra 2023 ble det satt ytterligere ned til 0,95. Produksjonen av storfekjøtt økte i perioden 2010 til 2022 i Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland og Trøndelag. I perioden 2020 til 2022, jf. figur 3.8, har produksjonen av storfekjøtt økt eller vært uendret i alle fylker. Produksjonen av sau/lam økte eller var uendret i Viken, Innlandet, Agder og Trøndelag i perioden fra 2010 til 2020, mens den de siste to årene har vært uendret eller gått noe ned i alle fylker. På landsbasis har produksjonen av sau/lam blitt redusert med 4,4 pst. fra 2020 til 2022.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av fjørfekjøtt økte kraftig de siste årene, med unntak av en reduksjon i 2015 og 2016. I dag produseres det i hovedsak fjørfekjøtt i Viken, Innlandet, Rogaland og Trøndelag. Produksjonsøkningen fra 2010 til 2022 har i stor grad kommet i Rogaland. Produksjonen av egg foregår i stor grad i de samme fylkene som fjørfekjøttproduksjonen. I Trøndelag har eggproduksjonen økt betydelig de siste årene, mens den har vært relativt stabil i de andre fylkene. Svinekjøttproduksjonen er størst i fylkene Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Rogaland og Trøndelag. Både det totale produksjonsvolumet og den geografiske produksjonsfordelingen har vært relativt stabil de siste årene.

Produksjonen av potet har økt med 13 pst. i perioden 2010 til 2022, og 4,2 pst. i perioden 2020 til 2022. Produksjonsvolumet har i stor grad konsentrert seg til Innlandet, og i 2022 foregikk 48 pst. av potetproduksjonen i Norge her. Av fylkene med større potetproduksjon, har Rogaland og Trøndelag også hatt produksjonsøkning på potet de siste årene.

I 2022 utgjorde sysselsettingen i jordbruket 1,6 pst. av antall sysselsatte normalårsverk i landet. Nedgangen i arbeidsforbruket var i gjennomsnitt -4,6 pst. årlig i perioden 1999–2000 og falt til -1,5 pst. i perioden 2010–2020. Nordland har hatt den største nedgangen den siste perioden, mens Agder har hatt lavest reduksjon i arbeidsforbruket. Innenfor de distriktspolitiske virkeområdene har reduksjonen i arbeidsforbruk i jordbruket vært høyere enn utenfor virkeområdene for distriktspolitiske virkeområder i begge periodene.

På landsbasis gikk antall jordbruksforetak ned med 1,8 pst. årlig i perioden 2010 til 2020, noe som var en lavere reduksjon enn de to foregående tiårene. Fra 2020 til 2022 var nedgangen 1,3 pst. årlig. Nedgangen har vært størst i Troms og Finnmark de siste årene. Arealet per jordbruksbedrift har samtidig økt fra 147 dekar i 1999 til 261 dekar i 2022. De minste jordbruksbedriftene har hatt den største nedgangen i antall, mens bruk over 500 dekar har økt i antall. Utenfor det distriktspolitiske virkeområdet har nedgangen vært sterkest blant jordbruksforetakene med 100–199 dekar, mens antall jordbruksforetak over 800 dekar har økt. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har nedgangen vært sterkest blant foretakene uten areal og med 100–299 dekar, mens antall foretak over 500 dekar har økt.

3.3.3 Rekruttering, kunnskaps- og næringsutvikling

En rekke virkemidler over jordbruksavtalen skal bidra til næringsutvikling, kunnskapsutvikling, kompetanseheving og rekruttering i landbruket. Virkemidlene er hovedsakelig finansiert innenfor Landbrukets utviklingsfond (LUF).

3.3.3.1 Investering og bedriftsutvikling (IBU-midler)

De fylkesvise IBU-midlene har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Fylkesvise rammer for IBU-midlene bestemmes av en fordelingsnøkkel. Ut over nasjonale føringer, legger partnerskapene i fylkene bestående av statsforvalteren, fylkeskommunen, faglagene i landbruket og Innovasjon Norge regionale føringer for bruken av midlene.

Innovasjon Norge har de siste årene opplevd rekordstor etterspørsel etter IBU-midler, og da særlig grad investeringsmidler til tradisjonelt landbruk. I 2022 økte rammen betydelig (251 mill. kroner), og sammen med noe redusert etterspørsel siste del av året var det i flere fylker udisponerte midler ved utgangen av året. Av en ramme på nærmere 835 mill. kroner ble det innvilget investeringstilskudd på til sammen 817 mill. kroner i 2022 til 1 287 prosjekter. Dette er nærmere 100 mill. kroner mer og 131 flere prosjekter flere enn for 2021.

89 pst. av tilskuddene ble gitt til investeringer innen tradisjonelt landbruk inkl. tilskudd til frukt og grøntsektoren. IBU-midlene bidrar med det til betydelige investeringer i næringen, men også til sysselsetting og verdiskaping i bygg- og anleggsbransjen og tilhørende underleverandører.

Investeringsstøtten kunne i 2022 utgjøre inntil 35 pst. av kostnadsrammen for prosjektet, avgrenset til 2 mill. kroner per prosjekt, med unntak for Troms og Finnmark, der det ikke er et kronetak på tilskuddet. I tillegg kunne det gis et ekstra tilskudd til bruk av tre. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp innen tradisjonelt landbruk var på 755 000 kroner i 2022, og var om lag på samme nivå som for 2021. Fylkesvis fordeling av midlene via fordelingsnøkkel, sammen med ulik etterspørsel etter investeringsstøtte, gir variasjoner regionalt i støtteutmåling og totalt innvilget beløp. For investeringer innen melk-, storfe-, og saueproduksjon utnytter Finnmark og Troms reglene for støtteutmåling fullt ut, etterfulgt av Nordland som har en gjennomsnittlig støtteutmåling på 30 pst. og Agder og Vestland med en gjennomsnittlig støtteutmåling på henholdsvis 29 og 28 pst. Støtteutmålingen for øvrige fylker ligger i gjennomsnitt i intervallet 19–25 pst. av kostnadsoverslaget for investeringen.

Nærmere om investeringer innen tradisjonelt landbruk

Investeringsstøtte til jord- og hagebruk skal tilpasses de nasjonale markedsforholdene. Figur 3.9 gir en oversikt over fylkesvis fordeling av IBU-tilskudd til ulike produksjoner innen tradisjonelt landbruk i 2022.

Forstørr bilde

¹ Kategorien annet gjelder bl.a. prosjekter som omfatter flere typer produksjoner, eller prosjekter innen andre husdyrproduksjoner enn de som er nevnt i de øvrige kategoriene.

Kilde: Innovasjon Norge

Prosjekter med miljøeffekt, prioritering av energi- og klimaeffektive løsninger og prosjekter innen økologisk landbruk

Over ordningen er det en føring om å prioritere energi- og klimaeffektive løsninger. Nærmere 390 mill. kroner/55 pst. av tilsagnene innen tradisjonelt landbruk gikk til energi- og klimaeffektive løsninger i 2022. Det er en økning på 90 mill. kroner/7 prosentpoeng fra 2021. Med miljøeffekt menes f.eks. at prosjektet fører til mindre utslipp av klimagasser, reduserte utslipp til vann, energieffektivisering og bedre utnytting av avfall, restråstoff og biologiske ressurser. Bevilgning til investeringer innen økologisk jordbruk er nesten halvert fra 2021 og var på 6,4 mill. kroner. Innovasjon Norge viser til at bevilgningen ser ut til å speile den faktiske interessen for investeringer ettersom fylkesstrategiene gjennomgående gir prioritet til prosjekter innen økologisk landbruk.

Ekstra tilskudd til bruk av tre som byggemateriale

I perioden 2020–2022 har det blitt gitt et ekstra tilskudd ved bruk av tre som byggemateriale. Begrunnelsen for innføring av tilskuddet var vektlegging av gode klima- og miljøvennlige løsninger. Tilskuddet har blitt gitt som et ekstra investeringstilskudd på inntil 20 pst. av ordinært innvilget tilskuddsbeløp. For å stimulere til trebruk også i de største prosjektene har det vært anledning til å overstige det maksimale kronetaket på IBU-ordningen på 2 mill. kroner med inntil 400 000 kroner.

I 2022 er det gitt ekstra tilskudd til bygg i tre til 195 prosjekter, tilsvarende 44,7 mill. kroner. Det er en økning på knapt 20 prosjekter og 1 mill. kroner fra 2021. At antall prosjekt øker forholdsvis mye mer enn bevilgningen skyldes at det er flere saker der tre brukes i kombinasjon med andre materialer.

Bevilgninger til planteproduksjon

I 2022 ble det bevilget 108 mill. kroner til 242 prosjekter innen planteproduksjon. Både antall prosjekter og bevilgning av IBU-midler til planteproduksjon er vesentlig lavere i 2022 enn i 2021. Dette skyldes oppheving av øremerking av midler til frukt- og grøntnæringen. Investeringer innen frukt og grønt og kornproduksjon er imidlertid et prioritert område i både de nasjonale og regionale prioriteringene rundt bruken av IBU-midler.

Støtte til utbygging av korntørker utgjorde i overkant av 26 mill. kroner. Hovedvekten av tilsagnene ble gitt til Viken og Vestfold og Telemark. Når det gjelder investeringstilskudd innen frukt- og grøntnæringen, gjelder dette i all hovedsak frukt- og grøntlager, samt plantasjer til frukt og bær (investeringer knyttet til selve frukt- og bærproduksjonen).

Bevilgninger til husdyrhold

I 2022 er det gitt støtte til 443 investeringer for i underkant av 490 mill. kroner til husdyrproduksjon.

Antall prosjekter innen melkeproduksjon er økt med 37 sammenlignet med 2020 og samlet bevilgning er økt med knapt 34 mill. kroner til 334 mill. kroner. Gjennomsnittlig investeringskostnad for prosjektene som har fått støtte var på i underkant av 5,3 mill. kroner. Gjennomsnittlig støtteutmåling var på nærmere 25 pst. av kostnadsoverslaget for investeringen i 2022, en økning på 3 prosentpoeng fra 2021.

For 2022 er gjennomsnittlig buskap før utbygging 30 kyr og etter utbygging 35 kyr. Gjennomsnittlig planlagt buskap er noe mindre enn i 2021, med bakgrunn i at målgruppen under 30 kyr er noe høyere prioritert.

Antall investeringsprosjekter innen både produksjon av storfekjøtt og sauehold har økt med ca. 20 prosjekter hver (samlet innvilgning var 83 mill. kroner for investeringer innen storfekjøtt og 39 mill. kroner for investeringer innen sauehold).

Innovasjon Norge fører en restriktiv linje for investeringsstøtte til svineproduksjon, konsumeggproduksjon og kyllingproduksjon pga. markedssituasjonen. I de regionale partnerskapene har det imidlertid vært øktende vektlegging av behov for fornying og dyrevelferd innen svineproduksjon.

Nærmere om investeringstilskudd innen andre landbruksbaserte næringer

Det ble bevilget knappe 108 mill. kroner i IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer i 2022. Dette er en økning på vel 15 mill. kroner fra 2021. Andelen tilskudd til andre landbruksbaserte næringer er nede på 13 pst. som for 2021. Det har vært en gradvis nedgang i tilskuddsandelen til andre landbruksbaserte næringer de siste årene over IBU-ordningen, fra rundt 20 pst. i 2013. I samme periode har rammen for Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping økt. For etablering av bedrifter i landbruket utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, er det en klar politisk målsetting at midlene skal bidra til økt sysselsetting og etablering av nye, lønnsomme arbeidsplasser. Innovasjon Norges rapport om bruk av IBU-midler i 2022 anslår en gjennomsnittlig forventet sysselsettingseffekt på 309 årsverk for tilsagn gitt til prosjekt innen tiltaksgruppene etablerertilskudd, bedriftsutvikling og investeringer i andre landbruksbaserte næringer. Figur 3.10 gir en oversikt over fordelingen av tilskudd i 2022 til andre næringer i tilknytning til landbruket fordelt på bransjer. Fordelingen tar utgangspunkt i SSBs standard for næringsgruppering. Produksjon av lokalmat og -drikke utgjør fremdeles den største delen, etterfulgt av jordbruk og tilknyttede tjenester. Sistnevnte kategori har økt fra 12 pst. i 2020 til 33 pst. i 2022. Dette skyldes i all hovedsak at saksbehandler ikke har registrert prosjektet på et spesifikt underområde. Det antas derfor at deler av denne kategorien burde vært registrert på de øvrige næringskategoriene.

Forstørr bilde

¹ Tilskudd til Inn på tunet inngår i grupperingen undervisning, helse og sosialtjenester.

Kilde: Innovasjon Norge

Risikolån

Fra og med 2006 ble det åpnet for å sette av midler til et taps- og rentestøttefond innenfor rammen av de fylkesvise IBU-midlene. Selve lånene gis fra lånerammer som Innovasjon Norge forvalter utenfor jordbruksavtalen. I 2022 ble det innvilget 16 risikolån med en samlet bevilgning på 17,7 mill. kroner. Av disse prosjektene var 12 innenfor tradisjonelt landbruk, der det ble innvilget 8 lån på nærmere 11 mill. kroner til investeringsprosjekter innen melkeproduksjon. Risikolånene har en langt tydeligere distriktsprofil enn ordinære investeringstilskudd til tradisjonelt jordbruk. Gjennomgangen av risikolån-ordningen fra 2017 viste at 79 pst. av alle risikolån gitt i perioden 2006–2016 er gitt innenfor sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. I disse områdene med lavt pantegrunnlag vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet. For 2022 utgjør tapsavsetning i forbindelse med risikolånene 15 pst. av kalkulert risiko (2,7 mill. kroner).

3.3.3.2 Inn på tunet-løftet 2

Inn på tunet-løftet 2 skal utvikle og formidle kunnskap om hvordan Inn på tunet-tjenester kan bidra til å oppfylle nasjonale, regionale og kommunale mål for velferdstjenester og integrering. Det skal øke kompetansen om og redusere mulige barrierer ved kjøp av Inn på tunet-tjenester for å sikre kontinuitet i tilbudene. Prosjektet avsluttes i 2023.

Fire pilotprosjekter ble avsluttet i desember 2022:

• Nordland: Pilotprosjekt innenfor tjenesteområdet skole og pedagogiske tilbud, for grunnskole. Statsforvalteren i Nordland og Nordland fylkeskommune er prosjekteiere og er tildelt 3 mill. kroner.

• Møre og Romsdal: Pilotprosjekt innenfor tjenesteområdet skole og pedagogiske tilbud, for videregående skole. Statsforvalteren i Møre og Romsdal er prosjekteier og er tildelt 2,4 mill. kroner.

• Oslo og Viken: Pilotprosjekt innenfor tjenesteområdet demensomsorg. Statsforvalteren i Oslo og Viken er prosjekteier og er tildelt 3,0 mill. kroner.

• Vestland: Pilotprosjekt innenfor tjenesteområdet psykiatri, rus og arbeidstrening. Statsforvalteren i Vestland er prosjekteier og er tildelt 1,46 mill. kroner.

Agenda Kaupang utarbeider veiledningsmateriell for kjøpere av Inn på tunet-tjenester. Produksjon av digitalt veiledningsmateriell, deling av erfaringer og suksesshistorier fra kjøpere i pilotene skal etter planen være gjennomført i løpet av våren 2023 og deretter følges opp med en sluttkonferanse som er planlagt i august 2023.

3.3.3.3 Nasjonale tilretteleggingsmidler

Landbruksnæringen er kjennetegnet av små foretak, som hver for seg har begrenset kapasitet til å drive utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling som kommer felleskapet til gode. Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler) skal stimulere til dette. Formålet med midlene er å bidra til å styrke verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak som bidrar til fellesskapsløsninger innen næringsutvikling og kompetanseheving av nasjonal nytteverdi.

Tiltakene varierer innenfor de to tilskuddsområdene for ordningen (næringsutvikling og kompetanseheving), og omfatter alt fra prosjekter og utredninger til utvikling av kurs m.m.

Det ble i 2022 innvilget om lag 15,2 mill. kroner fordelt på 13 prosjekter. En stor del av prosjektene gjaldt tilretteleggingstiltak og kartlegginger, en dreining fra året før hvor det var flest prosjekter relatert til utvikling av kompetansetilbud. For 2022 ble det gitt tematiske føringer som gjaldt grøntsatsing, økologi og løsdriftskrav. Flere av prosjektene i 2022 er av større omfang og vurderes til å ha høy relevans og kvalitet. Disse tar for seg mer strukturelle utfordringer i landbruket enn de små prosjektene som gjerne fokuserer på mer konkrete/praktiske problemstillinger.

I tillegg ble det innvilget midler til å gjennomføre to utredninger i tråd med føringer fra jordbruksoppgjøret 2022. NIBIO skal gjennomføre begge utredningene, som skal kartlegge om det er geografiske forskjeller i byggekostnader i landbruket, og hvordan samspillet mellom offentlig og privat finansiering av landbruksbygg fungerer.

3.3.3.4 Regionale tilretteleggingsmidler

De regionale tilretteleggingsmidlene (RT-midlene) skal legge til rette for regional næringsutvikling med mål om å styrke verdiskapingen i landbruket. Midlene forvaltes av fylkeskommunene. Forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving ligger til grunn for forvaltningen. Målgruppen er bl.a. kommuner, organisasjoner og FoU-institusjoner. Det kan gis tilskudd til tilretteleggingstiltak som bidrar til utvikling av konvensjonell eller økologisk drift i landbruket eller til utvikling av andre landbruksbaserte næringer.

Rapporteringen fra fylkeskommunene viser at det regionale partnerskapet på landbruk prioriterer bruken av midlene ut fra regionale strategier, der prioriteringene i stor grad samsvarer med fordelingen av investeringsvirkemidler i landbruket (IBU-midler).

Totalt er det innvilget 42 mill. kroner til 182 prosjekter i 2022. Gjennomsnittlig støtte per prosjekt var i underkant av 248 900 kroner per prosjekt. Det er stor variasjon i type prosjekter som mottar støtte. Om lag halvparten av midlene går til tiltak som favner om flere ulike produksjoner, samt tiltak innenfor andre landbruksbaserte næringer, herunder nærmere 10 mill. kroner til tiltak innen lokalmat og reiseliv. Figur 3.11 viser fordelingen av tilskuddsmidlene på de ulike tiltaksområdene.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

3.3.3.5 Områderettet innsats – arktisk landbruk og fjellandbruket

Områderettet innsats omfattet i 2022 en bevilgning på 8 mill. kroner, herunder 4 mill. kroner til arktisk landbruk og 4 mill. kroner til fjellandbruket.

Arktisk landbruk omfatter fylkene Nordland og Troms og Finnmark, og skal bidra til utvikling og økt utnytting av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nordområdene. Midlene til arktisk landbruk forvaltes av statsforvalterne.

I perioden 2018–2022 er det bevilget støtte til i alt 46 prosjekter som på ulike måter har bidratt til å styrke det arktiske landbruket. Prioriteringene for 2022 har vært innen utvikling av potet-, grønt- og bærnæringen, bedre utnyttelse av beite- og grovfôrressursene, aktiviteter som kan bidra til klimatilpasning eller utslippsreduksjoner, og mobilisering for å få frem nye produsenter og nye produkter med basis i det arktiske landbruket.

Fjellandbruket omfatter 77 kommuner i fylkene Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken, og skal bidra til å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Midlene forvaltes av statsforvalterne, og er tilpasset regionale behov og nedfelt i regionale næringsprogram i de fire fylkene.

Hovedvekten av prosjektene er flerårige, og i 2022 er det innvilget støtte til 31 nye prosjekter. Felles er prioritering av prosjekter som vektlegger lokale konkurransefortrinn, for eksempel er det gitt støtte til prosjekter innenfor lokalmat, grønnsaksproduksjon, ville vekster, dokumentasjon av seterdrift, forsøk på spesielle grasarter, mat og opplevelser og mobilisering for mer økologisk melkeproduksjon i fjellområdene. Statsforvalterne rapporterer at midlene i stor grad bidrar til økt verdiskaping og utvikling av fjellandbruket, og at disse midlene ofte er katalysatorer for større satsinger og prosjekter og fellessatsinger på tvers av fylkene.

3.3.3.6 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket

I 2022 ble fylkeskommunene til sammen tildelt 29 mill. kroner til arbeid med rekruttering og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Av disse ble 12 mill. kroner satt av til ulike rekrutterings- og etterutdanningstiltak (RK-midlene), og 17 mill. kroner satt av til nasjonal modell for voksenagronomopplæring (voksenagronomen).

Fylkeskommunene melder om stor etterspørsel etter kompetansetiltak og etter- og videreutdanningstiltak, både for utøvere som allerede er etablert i næringen, og for utøvere som er på vei inn i næringen.

RK-midlene blir fordelt etter samme fordelingsnøkkel som for IBU-midlene. Målet for ordningen er å bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvere for å ivareta og øke verdiskapingen i landbruket. Ordningen skal tilpasses regionale utfordringer knyttet til rekruttering og kompetanseheving innen tradisjonelt landbruk og andre landbrukstilknyttede næringer. Fylkeskommunene rapporterer om god samhandling i det regionale partnerskapet når det gjelder bruk av RK-midlene.

For 2022 har midlene i all hovedsak blitt brukt til ulike etterutdanningstiltak for næringsutøvere og til rekrutteringstiltak. Noe av midlene har også gått til omdømmetiltak og likestillingstiltak.

3.3.3.7 Nasjonal modell for voksenagronomen

I 2017 ble partene enige om å etablere en nasjonal modell for voksenagronomen gjeldende fra skoleåret 2018/2019. Siden den gang har det vært en økning av antall deltagere, og voksenagronomen er i dag etablert i ni fylker og tilbys ved 20 videregående skoler, fra Tana i nord til Søgne i sør. For 2022 ble det satt av 17 mill. kroner til voksenagronomen, herunder 0,3 mill. kroner til drift av felles digitale og pedagogiske løsninger basert på kompetanseprosjektet som avsluttet sommeren 2022 (med midler for 2021/2022).

Fylkeskommunene rapporterer om stor interesse for tilbudet, og i 2022 var det om lag 500 deltagere på landsbasis, der om lag 65 av disse gikk på «voksengartneren». Tre skoler i hhv. Agder, Trøndelag og Vestland fylkeskommuner har tilbudt gartneropplæring i 2022/2023. Året 2022/2023 er det første året der det 2. året på «voksengartneren» ikke lenger gir grunnlag for en formell slutteksamen, på grunn av omleggingen i det ordinære skoleløpet til et 2 +2 løp (2 år i skole og 2 år i lære). Dette kan få konsekvenser for oppslutningen for ordningen fremover.

Innlandet fylkeskommune har hatt ansvar for å drifte de felles digitale og pedagogiske løsningene, som ble utviklet i det fireårige prosjektet til bruk i voksenagronomopplæringen, der alle skolene har vært involvert.

3.3.3.8 Mentorordningen i landbruket

Norsk landbruksrådgiving (NLR) har ansvaret for mentorordningen i landbruket. Målet med ordningen er å hjelpe unge produsenter under 35 år, eller nye produsenter, med kompetanseheving gjennom personlig veiledning i en oppstarts- eller utviklingsfase. NLR samarbeider med faglagene regionalt og Innovasjon Norge. Ordningen hadde en bevilgning på 3 mill. kroner i 2022. Det er gitt bistand til 162 par adepter og mentorer fordelt over hele landet. NLRs regioner med størst aktivitet i mentorordningene er regionene Innlandet, Trøndelag, Øst, Vest, Nord-Vest, Nord-Norge og Rogaland. Gjennomsnittsalderen på adeptene var 34,2 år. Det har hovedsakelig blitt gitt mentorbistand på fagområder innen tradisjonelt landbruk, og særskilt innen sau og geit, samt fagområdene melk, ammeku og korn. Blant tilleggsnæringer er det markedshager som har dominert. NLR har arrangert oppstarts- og nettverkssamlinger underveis for mentor og adepter.

3.3.3.9 Forskning

Formålet med forskningsmidlene over jordbruksavtalen er å utvikle ny kunnskap som støtter opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Prioriteringene skal være i tråd med innsatsområder fastsatt i årlige jordbruksoppgjør. Midlene disponeres i første rekke til forsknings- og innovasjonsprosjekter etter utlysning. Det settes også av noe midler til utredninger. Midlene forvaltes av et styre bestående av avtalepartene.

For 2022 ble det satt av 77 mill. kroner over ordningen. Midlene er disponert til forskningsprosjekter (samarbeidsprosjekter og innovasjonsprosjekter i næringslivet), forprosjekter og utredninger.

I løpet av 2022 ble til sammen syv utredninger og åtte forprosjekter ferdigstilt. De spenner bredt, fra klimavennlig planteproduksjon og bærekraftig fôrproduksjon til dyrevelferd og driftsopplegg for bevaringsverdige storferaser. Forprosjektene resulterer gjerne i videre forskningsprosjekter- og resultater, og er et egnet virkemiddel for å avklare problemstillinger og sette i gang FoU-aktivitet i tett kontakt med landbruksnæringen.

I løpet av året ble 26 forskningsprosjekter med støtte fra ordningen avsluttet, herunder syv innovasjonsprosjekter eid av næringsaktører og 19 prosjekter der næringsaktører er deltakere. Styret vurderer at midlene spiller en viktig rolle i å støtte FoU-aktivitet i hele norsk landbruks- og matnæring, og gir synergieffekter med mat- og landbruksforskning finansiert av Forskningsrådet og andre kilder. Midlene samordnes i stor grad med midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter gjennom felles prosjektfinansiering. Flere av prosjektene som ble avsluttet i 2022 har holdt et høyt internasjonalt nivå og spiller en viktig rolle i å drive forskningen fremover på sine områder.

I samarbeid med styret for Fondet for forskningsavgift ble det i 2022 lyst ut midler til forskningsprosjekter med oppstart i 2023. Søknadene har jevnt over høy vitenskapelig kvalitet. Det ble innvilget 12 kompetanse- og samarbeidsprosjekter. Disse prosjektene styrker samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsaktørene og innrettes etter tema og problemstillinger med høy relevans for norsk landbruk. Videre ble det innvilget ni innovasjonsprosjekter. Disse eies av næringsaktører, og skal bidra til fornying og økt verdiskaping hos prosjekteierne. Videre innvilget styret støtte til ti nye utredninger og forprosjekter i løpet av 2022. Hovedprioriteringen i utlysningen av midler til utredninger og forprosjekter for 2023 var innen matsikkerhet, beredskap og kunnskapsutvikling som skal bidra til økt selvforsyning. Dette er en oppfølging av føringene i Prop. 120 S (Jordbruksoppgjøret 2022), der det ble pekt på Norges langsiktige behov for høyere selvforsyningsgrad.

Styret for ordningen har tildelt 3 mill. kroner til Forskningsrådets miljøforskning (Miljøforsk) i 2022. Dette er et bredt, tverrfaglig program der forskning på bruk og forvaltning av utmark, kulturlandskap og jordbrukets påvirkninger er særlig relevant for ordningen med forskningsmidler over jordbruksavtalen. Ved å samarbeide med Miljøforsk oppnås synergier og merverdi ved at landbruk blir en naturlig og integrert del av miljøforskningen.

Videre er det tildelt støtte på 3 mill. kroner til planteforedlingsforskning i Graminor AS. Støtten er særlig viktig for selskapets mulighet til å ta i bruk ny moderne foredlingsteknologi i de ulike foredlingsprogrammene.

I 2009 inngikk styret for ordningen, Norsk Rikstoto, Norges forskningsråd og Norsk Hestesenter en samarbeidsavtale om å etablere og støtte et samarbeid om hesteforskning med Stiftelsen Svensk Hästforskning. I 2022 har styret for forskningsmidler over jordbruksoppgjøret støttet dette samarbeidet med 2,5 mill. kroner.

I 2021 ble det startet opp en evaluering av ordningen med forskningsmidler over jordbruksoppgjøret. Selskapet Oxford Research ble tildelt oppdraget, og rapporten ble overlevert styrene i september 2022. Rapporten «Verdiskapende og kostnadseffektivt» konkluderer med at ordningene har et tydelig definert formål og innretning, som bidrar til god måloppnåelse når det gjelder samarbeid, konkrete innovasjoner og bidrag til verdiskapingen.

3.3.3.10 PRESIS

I jordbruksoppgjøret 2019 ble det satt av 4 mill. kroner per år i fem år til prosjektet PRESIS (Presisjonsjordbruk ut i praksis) i regi av NIBIO v/Senter for presisjonsjordbruk. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbruksrådgiving. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at gårdbrukere får tilgang på brukervennlige teknologiske tjenester som er testet og tilpasset norske forhold, og som sikrer bonden eierskap til og lagringsløsninger for innsamlede data. En viktig del av prosjektet er å skreddersy brukerstøtte og rådgiving for de nye tjenestene som skal tilbys. Prosjektet viser god fremdrift og er hovedsakelig i rute i henhold til prosjektplanen. For å nå målet er prosjektet avhengig av store datamengder og mye av arbeidet har til nå bestått i å skaffe tilstrekkelig med kontrolldata, blant annet ved bildetaking ved hjelp av droner og multispektralt kamera. Det legges stor vekt på brukerinvolvering og testing for å sikre god måloppnåelse. Det er et tett samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving for å sikre rådgivingskompetanse på området.

3.3.3.11 Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Norsk Mat har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og styrke omdømmet til norske matprodukter hos norske forbrukere. Stiftelsen Norsk Mat administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet. De har videre ansvaret for faktabasert informasjon om økologisk mat til forbrukere, samt godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet. Stiftelsen Norsk Mat ble tildelt et tilskudd på 57 mill. kroner for 2022.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

KSL er et styrings- og kvalitetssystem for den enkelte bonde og dokumenterer for forbrukerne, varekjedene og myndighetene hvordan produksjonen foregår på norske gårdsbruk. KSL-standarden er revidert, og omfanget av denne er redusert med 25 pst. Den nye revisjonsløsningen fra 2020 har fungert godt og arbeidet med å videreutvikle og forbedre denne fortsatte i 2022.

Arbeidet med å redusere omfanget av standardene fortsetter i 2023. Det er gjennomført 5728 KSL-revisjoner, 34 bedriftsrevisjoner for Nyt Norge, 85 bedriftsrevisjoner for Lokalmat, 36 bedriftsrevisjoner for Spesialitet, 28 revisjoner for stiftelsen Norsk Hestesenter og 10 revisjoner på frukt- og grøntpakkerier. Det er gjennomført totalt 35 258 egenrevisjoner på gårdsbruk i 2022. Totalt ble det registrert 25 092 avvik gjennom eksterne revisjoner, noe som gir et gjennomsnitt på 4,4 avvik per revisjon. Gyldig KSL er definert som nytt begrep, og KSL er forankret i bransjeavtaler og dyrevelferdsprogrammer. Stiftelsen Norsk Mat har et godt samarbeid med både Arbeidstilsynet og Mattilsynet med hensikt å utnytte hverandres roller til beste for næringen.

Inn på tunet (IPT)

Ved utgangen av 2022 var det totalt 404 godkjente Inn på tunet-tilbydere, en økning på 17 tilbydere fra året før. Om lag 100 gårder er i en godkjenningsprosess. Stiftelsen Norsk Mat opplever et godt samarbeid med Inn på tunet Norge SA, Inn på tunet Innlandet og Inn på tunet Trøndelag. Det er etablert et godt samarbeid med Landbruksdirektoratet og Innovasjon Norge på området.

Nyt Norge

Den årlige forbrukerundersøkelsen fra 2022 viste at Nyt Norge-merket hadde en merkekjennskap på hele 94 pst., og tilliten til merket var på 77 pst.

Ved utgangen av 2022 er 4 860 produkter merket med Nyt Norge, en økning på 260 produkter. Ved utgangen av 2022 var det etablert merkebrukeravtaler med 131 bedrifter, en netto økning på 11 bedrifter fra 2021. Hurtigmatrestauranter og ikke-spiselige planter ble permanente kategorier med virkning fra 1. januar 2022. Stiftelsen Norsk Mat har påbegynt arbeidet med å opprinnelsesmerke viltkjøtt. Stiftelsen registrerte i 2022 fem feilmerkinger hvorav fire oppfylte Nyt Norge-kravene, men var feilaktig påført et ekstra opprinnelsesland.

Beskyttede betegnelser

Ved utgangen av 2022 var det 32 produkter med Beskyttede betegnelser. Norge har flere beskyttede betegnelser enn de øvrige nordiske landene til sammen, men både Sverige og Finland har et tosifret antall søknader liggende til godkjenning i EU. Norsk Mat har derfor utformet et prosjekt «Beskyttede Betegnelser i 2030» der målet er både å revitalisere de eksisterende samt få 18 nye produkter beskyttet innen 2030.

Spesialitet

I alt 579 produkter er godkjent som Spesialitet i 2022, en netto nedgang på 6 produkter fra 2021. Forbrukerkjennskapen til merket er redusert fra 40 pst. til 33 pst. i målgruppen matinteresserte, noe som i stor grad skyldes redusert markedsføring av merket i 2022.

Markedstjenester og lokalmat.no

Det er gjennomført seks digitale og fysiske kurs og fire besøksdager med markedstjenester rettet mot mindre lokalmatprodusenter. I tillegg er det gjennomført to lokalmatskoler som er et større kurstilbud for lokalmatprodusenter. Lokalmat.no kobler sammen tilbydere av lokalmat og innkjøpere i dagligvare- og restaurantmarkedet. Dagligvarekjedene og avtalepartene i landbruket finansierer lokalmat.no som et spleiselag. På lokalmat.no var det ved utgangen av 2022 registrert 513 kvalitetssikrede bedrifter med til sammen 3103 produkter og 418 innkjøpere. Totalt er det gjennomført 464 eksternrevisjoner, hvorav 85 i 2022.

Omsetning av lokalmat

Den årlige målingen av lokalmatomsetningen i dagligvarehandelen (DVH) og storhusholdning (SHH) er ble gjennomført i samarbeid med Reiler Consulting. Omsetningen i 2022 var på totalt 11,5 mrd. fordelt med 6,5 mrd. kroner i dagligvarehandelen og 5,0 mrd. kroner i storhusholdningsmarkedet. Til sammenligning viste forrige måling en omsetning på 6,8 mrd. kroner i dagligvarehandelen, tilsvarende 14,4 pst. av total omsetning i dagligvarehandelen, og 4,5 mrd. kroner i storhusholdningsmarkedet. Tallene for 2022 innebærer en nedgang av slaget fra dagligvaremarkedet på ca. 5 pst. Salget innenfor storhusholdning har økt med om lag 10 pst. i 2022 etter en nedgang i 2021 som skyldtes nedstenginger under pandemien.

Økologisk landbruk

Stiftelsen Norsk Mat drifter nettsiden Økologisk.no i samarbeid med et redaksjonsråd med deltakere fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgivning, Debio, Økologisk Norge og Norsk senter for økologisk Landbruk (NORSØK). Økologisk.no gir forbrukerne faktabasert informasjon om økologisk matproduksjon og økologiske produkter. I 2022 var hovedaktiviteten ukentlig publisering på Facebook og publisering to ganger i måneden på nettsidene. Det er etablert en ny kanal, Økoprat på Instagram for å nå bredere ut gjennom sosiale kanaler.

3.3.3.12 Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogrammet) samler flere virkemidler som skal bidra til økt vekst og verdiskaping innenfor nye næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Programmet skal bidra til økt lønnsomhet og konkurranseevne, og har tre hovedinnsatsområder: finansieringstiltak (støtte til vekstbedrifter og forpliktende bedriftssamarbeid), kompetanseutvikling og omdømmearbeid. Programmet har hatt en høy addisjonalitet over flere år. I 2022 viser etterundersøkelsen en addisjonalitet på vel 94 pst. Dette er en betydelig økning fra 2021, og vesentlig høyere enn gjennomsnittet for Innovasjon Norges tjenester på 87 pst. Dette kan tyde på at tjenestene i utviklingsprogrammet treffer godt i en periode med økte kostnader og generelt økonomiske utfordringer.

Programmet hadde en total disponibel ramme på 81,9 mill. kroner ved inngangen til 2022. Det ble innvilget 58,3 mill. kroner gjennom til sammen 72 tilsagn, en nedgang fra 2021. Nær to tredeler av midlene er bevilget til finansieringstiltak, både Vekst 1 og 22, og bedriftsnettverk. Nedgangen i antall tilsagn skyldes lavere pågang etter Covid-19-prosjekt3, vekststøtte og omdømmeprosjekt. For omdømmetiltak skyldes nedgangen hovedsakelig at Internationale Grüne Woche (IGW) 2022 ble avlyst på grunn av pandemien.

Finansieringstiltak

Det ble bevilget 36,8 mill. kroner fordelt på 45 prosjekter til finansieringstiltak i 2022. Dette er en nedgang på 7 mill. kroner og 14 saker sammenlignet med 2021. Prosjektene var fordelt med tjueto prosjekter på vekst 1, syv på vekst 2 og seksten bedriftsnettverksprosjekt. Finansieringstiltakene går fortsatt i hovedsak til mat- og reiselivsrelaterte prosjekter, enten hver for seg eller i kombinasjon, se figur 3.12.

Forstørr bilde

Kilde: Innovasjon Norge

Den geografiske fordelingen av finansieringssaker i 2022 viser at Viken hadde de fleste sakene, etterfulgt av Trøndelag og Innlandet. Oslo og Møre og Romsdal har hatt færrest bedrifter med finansieringstiltak.

Bevilgningen til Vekst 2-prosjekter er nesten halvert siden 2022. Lavere etterspørsel kan skyldes flere faktorer. Trolig er usikkerhet rundt kostnadssituasjonen en årsak til at større bedrifter avventer videre vekstsatsing. Videre melder noen om nedgang av salg til HoReCa-markedet.

I en gjennomgang av tallene for vekstbedrifter som er registrert som aksjeselskap (81 av 130), har Innovasjon Norge funnet at gjennomsnittlig omsetningsøkning for aksjeselskapene i vekstordningen var 34 pst. fra støtteår til siste år i prosjektperioden

Figur 3.13 viser sysselsetting i vekstbedriftene i 2022. De fleste bedriftene sysselsetter mellom 0 og 4 årsverk.

Forstørr bilde

Kilde: Innovasjon Norge

Bedriftsnettverksordningen

Bedriftsnettverksordningen skal bistå bedrifter som ønsker å samarbeide med hverandre. Ordningen har blant annet bidratt til å etablere nettverk som gir en bedre kobling mellom produsenter/tilbydere og kjøpere. I 2022 ble det bevilget 5,1 mill. kroner fordelt på 16 bedriftsnettverk. Beløpsmessig er dette om lag det samme som i 2021, mens antallet er redusert med nærmere 10. Dette skyldes at det i 2022 er innvilget færre forstudier. Nedgangen i etterspørsel antas dels å være et resultat av tilfeldige svingninger og dels å ha sammenheng med pandemien, ved at bedriftene primært har fokusert på egen bedrift.

Omdømmesatsingen

Omdømmemidlene brukes særlig til å synliggjøre og profilere norske råvarer og norsk matkultur nasjonalt og internasjonalt, med sikte på å styrke omdømmet og øke kjennskapen til norsk mat og landbruk. I tillegg skal midlene stimulere til ny næringsutvikling i skjæringspunktet mellom mat- og reiseliv, og til økt kompetanse hos deltakerne i de ulike omdømmeaktivitetene. I 2022 ble det gjennomført ordinære omdømmetiltak for 20,7 mill. kroner. Dette er en nedgang på om lag 13 mill. kroner fra 2021, og skyldes hovedsakelig at Internationale Grüne Woche (IGW) 2022 ble avlyst.

Omdømmeporteføljen ble revidert i 2022. I hovedsak innebærer dette at porteføljen i større grad skal bidra til regional utvikling, og at innsatsen skal kobles tettere mot regionenes næringsutviklingsplaner.

Internationale Grüne Woche (IGW) ble gjennomført i januar 2023. Den norske paviljongen var for første gang representert med to regioner fra tidligere tre, noe som ble oppfattet som en positiv endring, blant annet fordi det gav deltakende regioner mer plass til å profilere seg, samtidig som det bidro til mindre trengsel og dermed bedre kommunikasjon med publikum.

Matstreif ble gjennomført i 2022 i et nedskalert format. Med bakgrunn i evalueringer blant utstillerne og den regionale utviklingen de senere årene avvikles Matstreif som konsept fra og med 2023.

Det Norske Måltid (DNM) har vært en del av de sentrale omdømmetiltakene under utviklingsprogrammet siden 2020. I 2022 ble finalen igjen gjennomført som et fysisk arrangement. Det ble bevilget 3,2 mill. kroner til prosjektet 250 påmeldte mat- og drikkeprodukter var påmeldt til konkurransen.

Bondens marked Norge og Norsk Gardsost mottok hhv. 2 mill. kroner og 1. mill. kroner i støtte for 2022. I 2022 ble det også bevilget midler til Mat*Larm i regi av HANEN og støtte til seks regionale matfestivaler. Det ble videre gitt støtte til World Cheese Awards (Oste-VM).

Kompetansetiltak

Innovasjon Norge bidrar med forretningsmessig kompetanse til målgruppene under Utviklingsprogrammet. Disse omfatter både FRAM strategisk ledelsesprogram, mentortilbud og tilpassede og digitale reiselivskurs. I 2022 ble det gitt åtte tilsagn med til sammen 267 500 kroner, noe som er en halvering fra 2021. Dette må sees i lys av at søknader om vekststøtte også er redusert, da midlene over programmet ofte gis i tilknytning til vekstsatsinger. Det ble ikke igangsatt nye FRAM-program i 2022.

Oppfølgingen av handlingsplanen for høstbart vilt er på grunn av pandemi og restriksjoner ikke iverksatt i den grad man hadde håpet på.

Landbruks- og reindriftsbasert reiseliv

De fleste av aktørene innenfor segmentet landbruks- og reindriftsbasert reiseliv tilbyr skreddersydde og autentiske opplevelser med god tilgang på naturområder og ulike aktiviteter til mindre grupper av kunder. Under pandemien har disse bedriftene i stor grad lyktes i å rette seg mot det norske ferie- og fritidsmarkedet og mange har fått et oppsving i etterspørsel.

Det ble brukt 9,5 mill. kroner på landbruks- og bygdebaserte reiselivstiltak i 2022. Visit Norways egne kanaler i sosiale medier blir en stadig viktigere del av markedsføringen. I 2022 ble innlegg, bilder og filmer som synliggjør det bygde- og landbruksbaserte reiselivet publisert til Visit Norways 2,1 mill. følgere. Det ble gjort et betydelig arbeid innenfor spesielt mat og drikke på www.visitnorway.com i løpet av året, både nyproduksjon og oppdateringer.

3.3.3.13 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

De regionale kompetansenettverkene for lokalmat er en del av det samlede kompetansetilbudet for lokalmataktørene. De er spesielt innrettet mot bedrifter i en oppstartsfase med behov for matfaglig kompetanse. Forvaltningsansvaret for ordningen ligger hos fem av fylkeskommunene, og ansvaret for driften av nettverkene er fordelt på fem ulike regionale aktører jf. tabell 3.4. Den nasjonale administreringen av ordningen er lagt til Landbruksdirektoratet.

Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med inntil 10 ansatte. Det kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. I tillegg til det matfaglige tilbudet hos kompetansenettverkene, kan man få hjelp til å løse markedsutfordringer gjennom Norsk Mat sitt tilbud innen markedstjenester.

Samlet tilbyr nettverkene et bredt spekter av matfaglige kompetanseaktiviteter, dels i form av kurs og dels i form av en-til-en rådgivning (såkalte besøksordninger). Det er spesielt mye aktivitet innen kjøtt- og melkeforedling. Totalt har 174 foretak vært involvert i besøksordningen og det er avholdt 43 ulike kurs. Det er en trend at flere kurs og flere møter innen besøksordningen gjennomføres digitalt.

3.3.3.14 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket ble fra 2023 lagt inn under Bionova. Programmet skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer, og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping for skogeiere og jordbrukere. Det er også et mål at ordningen skal bidra til å teste ut ny teknologi som kan bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for landbruket. Innovasjon Norge viser til at programmet har gitt gode resultater når det gjelder målområdene vekst i bedrifter, miljø/klima, samt lokal verdiskaping. Det vises videre til at programmet utløste samlede klimainvesteringer i landbruket på i størrelsesorden 550 mill. kroner i 2022.

Aktivitetsnivået i 2022 var også rekordhøyt. Bevilgningen til programmet var 112 mill. kroner. Inkludert bruk av overførte midler ble det innvilget 116,2 mill. kroner til 377 prosjekter. Rammen var brukt opp i løpet av mai, og det ble da satt en stopp for mottak av nye saker, slik at det lå 400 ubehandlede søknader ved utgangen av året.

Produksjon av fornybar energi

Det ble gitt støtte til ny produksjon av fornybar energi i 2022 på 48 GWh. I programmets levetid utgjør den samlede produksjonen av fornybar energi 598,2 GWh. Gårdsvarmeanlegg (næring) og varmesalgsanlegg utgjorde også i 2022 det dominerende antallet prosjekter med henholdsvis 325 og 13 anlegg. Det var en økning på 25 gårdsanlegg som produserer energi for egen næringsvirksomhet og seks flere varmesalgsanlegg enn i 2021. Det ble også gitt støtte til fem anlegg i veksthus (tre flere enn i 2021) og seks biogassanlegg (mot tre i 2021). Biogass-satsingen har som mål å bygge kompetanse og utvikle teknologier som er egnet for norske gårdsbruk. Driftssikre løsninger, lavere kostnader og bedre driftsøkonomi gjør at det nå er mulig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet for slike anlegg. Det er imidlertid et relativt stort gjødselvolum (over 3 500 m³) som skal til for å kunne forsvare investeringer i småskala biogassanlegg. Antallet prosjekter som inkluderer solceller øker og lønnsomheten i disse prosjektene blir også bedre. I 2022 ble det innvilget støtte til 220 prosjekter hvor solceller var en del av anlegget (mot 91 i 2021), og som utgjorde 25 mill. kroner i støtte.

Prosjekter knyttet til introduksjon av ny teknologi

Det ble støttet to prosjekter innenfor introduksjon av ny teknologi i 2022, som i sum utgjorde 7,2 mill. kroner. Prosjektene var knyttet til nye typer substratblandinger til biogass på gårdsnivå og pyrolyse av tallegjødsel til torverstatningsprodukt. Pågangen av søknader til programmet har medført at det ikke har vært kapasitet til å gjennomføre større mobiliseringsarbeid på dette området.

Resultater fra kundeeffektundersøkelsen

Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse viser at kundene mener støtten over verdiskapingsprogrammet bidrar forholdsvis beskjedent til økt kompetanse. Best ut kommer forbedring av produksjonsprosesser der en tredjedel mener den bidrar i stor grad. I alt 83 pst. av kundene mener at støtten har vært utslagsgivende for å gjennomføre investeringen, det vil si at tilskuddsordningen har høy addisjonalitet.

Med basis i effektundersøkelsene, er det anslått at programmet har bidratt til en årlig reduksjon av klimagassutslippene med nesten 112 700 tonn CO₂.

3.3.3.15 Skogbruk

Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdikjede i Norge som sysselsetter om lag 22 200 personer, hvorav ca. 6 600 i skogbruket. Stående kubikkmasse i den norske skogen er på om lag 995 mill. m³ og den årlige tilveksten er på rundt 24 mill. m³.

I 2022 var tømmeravvirkningen i Norge til industriformål på om lag 11,5 mill. m³, som er 60 000 m³ høyere enn året før og det høyeste hogstvolumet som er registrert i Norge. Det ble eksportert rundt 4,3 mill. m³ tømmer i 2022, som er 0,4 mill. m³ høyere enn året før og det største eksportkvantumet noensinne.

Tilskuddsrammen til skogbruk over Landbrukets utviklingsfond var i 2022 på 221 mill. kroner. Av dette utgjorde ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) totalt 170 mill. kroner. Fordelingen fremgår av tabell 3.5.

Nærmere om Nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Av det totale beløpet til NMSK ble det satt av 85 mill. kroner til nybygging og ombygging av skogsveier samt drift i vanskelig terreng. Det blir også bevilget midler til skogsveier over statsbudsjettet på kapittel 1149, post 71. I 2022 ble det bygd 113 km med nye skogsbilveier, en økning fra 101 km året før. Det ble ombygd 201 km med skogsbilveier, en reduksjon fra 214 km året før. Det ble videre bygd 38 km med nye traktorveier og 15 km ble ombygd. Det ble til sammen utbetalt 122 mill. kroner til skogsveiformål.

Det ble i 2022 etablert et tilskudd til hogst av stormfelt virke etter stormen 19. november 2021 på Østlandet. Ordningen ble finansiert ved omfordeling av gitte bevilgninger til skogsvei og drift over LUF. Det ble til sammen bevilget 12,37 mill. og utbetalt 6,17 mill. kroner over denne ordningen i 2022. Denne ordningen er videreført til sommeren 2023, og finansieres ved omfordeling av gitte bevilgninger til vei og drift over LUF.

Til drift i vanskelig terreng utenom stormtilskuddet ble det utbetalt 9,6 mill. kroner 2022.

Det ble for 2022 satt av 85 mill. kroner over LUF til skogkulturtiltak. Det ble ikke øremerket egne midler til miljøtiltak i skog for 2022. Det sto igjen ca. 6 mill. kroner i ubenyttede øremerkede midler til miljøtiltak fra 2021.

Foryngelsesarealet ved planting var i 2022 på ca. 254 000 dekar, omtrent samme nivå som i 2021. Tallet på planter har økt de senere årene, delvis som en konsekvens av økt avvirkning og delvis som en konsekvens av tettere planting. I 2022 ble det til sammen plantet nesten 47,5 mill. planter, som er en økning på 8 mill. planter fra 2021.

I 2022 ble det utført ungskogpleie på nesten 270 000 dekar som er en betydelig økning siden 2021 (219 000 dekar). Økningen skyldes delvis at aktiviteten har tatt seg opp igjen etter at det i 2021 var utfordringer knyttet til arbeidskraft under koronapandemien. Det er i utgangspunktet et stort etterslep og behov for økt ungskogpleieaktivitet.

Etter forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket kan det bl.a. gis tilskudd til skjøtselstiltak og dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av miljøverdier. Som tidligere år har det vært begrenset med søknader og utbetalinger til slike tiltak i 2022, og ca. 2,4 mill. kroner er tildelt prosjekter innenfor formålet. Landbruksdirektoratet har foretatt en gjennomgang av ordningens innretning i dialog med skogbrukets organisasjoner og anbefalt justeringer av ordningen. Disse følges opp av Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet, i dialog med Klima- og miljødepartementet.

Det ble i 2022 satt av 30 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer, hvorav 5 mill. kroner ble holdt igjen sentralt. Det ble utbetalt 23,5 mill. kroner til formålet i 2022. Dette er en økning på 4,3 mill. kroner fra året før. Årsaken til økningen i utbetalinger var at flere av de prosjektene som var forsinket på grunn av koronapandemien ble avsluttet. Det ble levert skogbruksplanprosjekter for et areal på 5,2 mill. dekar. Bevilgninger til dette formålet har holdt seg stabilt de siste årene, og utbetalingene vil komme etter hvert som prosjektene blir ferdig.

Kystskogbruket

Skogbruket i kyststrøkene har særskilte utfordringer knyttet til bl.a. lav skogsveidekning, høy andel vanskelig terreng, eiendomsstruktur mv. Kystskogbruket er et samarbeid mellom fylkeskommunene, statsforvalterne og skog- og trenæringen i kystfylkene fra Agder til Finnmark. Disse fylkene har betydelige skogressurser. Det ble satt av 6 mill. kroner til kystskogbruket for 2022. Fylkeskommunene har samordnet sin forvaltning av ordningen og midlene blir brukt til næringsrettede fylkesoverbyggende prosjekter med formål om å utvikle skogbruksnæringen og utnytte skogressursene langs kysten. Veiledning og tilrettelegging for bl.a. infrastrukturtiltak knyttet til tømmerkaier og skogsveinettet er prioriterte tiltak.

Kompetansetiltak

Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en sentral aktør når det gjelder å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak på skog- og utmarksområdet, rettet mot veiledningsapparat og skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Skogkursserien Aktivt skogbruk er et eksempel på denne aktiviteten, og det ble gjennomført nesten 610 slike kurs i 2022.

3.3.3.16 Tiltak for reduksjon av antall villsvin

Det har i perioden 2018 til 2022 blitt satt av 2 mill. kroner i året til tiltak til oppfølging av Handlingsplan mot villsvin 2020–2024. Departementet har gitt Miljødirektoratet i oppgave å forvalte disse midlene. Et hovedtiltak har vært støtte til prosjektet Grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge (Villsvinprosjektet, 2019–2023) i regi av Norges Bondelag, NORSKOG, Glommen Mjøsen Skog SA, Viken Skog SA og Utmarksforvaltningen AS. Hovedmålet i prosjektet er å bygge opp under handlingsplanens mål om minst mulig villsvin gjennom godt grunneiersamarbeid og effektiv jakt over store arealer. Ved utgangen av 2022 er det i regi av prosjektet formalisert avtaler med om lag 4 200 grunneiere om villsvinjakt på 32 jaktvald. Dette utgjør 3,6 mill. dekar i kommuner langs grensen til Sverige, fra Halden i sør til Elverum i nord.

Ifølge SSB, ble det i løpet av jaktåret 2021/2022 skutt 365 villsvin, en nedgang på 85 dyr fra året før. 75 pst. av alle skutte villsvin i Norge ble felt i Halden (154) og Aremark (135) kommuner.

3.3.3.17 Konfliktforebyggende tiltak jordbruk – reindrift

Det ble avsatt 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2022. I tillegg ble det avsatt 1,5 mill. kroner til samme formål over reindriftsavtalen. Midlene forvaltes av statsforvalteren i Trøndelag. Hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konflikter mellom reindriften og øvrig landbruk. I tillegg omfatter ordningen konfliktforebyggende tiltak mellom by og rein. Midlene nyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men også til ekstraordinære tiltak for gjeting, fôring og beiteundersøkelser. Etter flere år med lav søknadspågang har dette økt noe i 2022. Til sammen ble det innvilget 4,3 mill. kroner til 12 søknader om tilskudd. Statsforvalteren i Trøndelag vurderer ordningen som et viktig tiltak som kan bidra til å dempe til dels langvarige og større konflikter.

3.4 Økt verdiskaping – inntekts- og kostnadsutviklingen

3.4.1 Inntekts- og kostnadsutviklingen

Tabell 3.6 viser utviklingen i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2021 til budsjetterte tall for 2023 ifølge Budsjettnemndas normaliserte regnskaper. Tabellen viser også resultat per utført årsverk i sektoren, og resultat inkl. verdien av jordbruksfradraget ved ligningen.

Årets beregninger viser at fra 2021 til 2023 er bruttoinntektene i jordbruket beregnet å øke med om lag 8,7 mrd. kroner, mens kostnadene (inkl. realrentekostnaden) er anslått å øke med 6,4 mrd. kroner. Det innebærer at Vederlag til arbeid og egenkapital for jordbrukssektoren fra 2021 til 2023 er beregnet til å øke med 1,8 mrd. kroner, eller 11,1 pst.

Internasjonale utviklingstrekk gav betydelige utslag på både inntekts- og kostnadssiden i jordbruket i 2021 og 2022. Blant disse er utslag av koronapandemien, leveringsvansker grunnet flaskehalser i transport og logistikk, energiprisøkning og utslag av krigen i Ukraina.

Budsjettnemnda legger til grunn at kostnadsveksten fortsetter i 2023. Svekket kronekurs fører isolert sett til prisvekst på importvarer. Den pågående renteoppgangen gir økte låne- og kapitalkostnader. For en del kostnader har ikke prisene begynt å falle. Når en sammenligner året 2022 med året 2023 vil kostnadene likevel kunne bli høyere i 2023.

For handelsgjødsel anslår Budsjettnemnda at prisene øker med 42 pst. fra gjødselåret 2022 til 2023. Fra 2021 til 2022 økte gjødselprisene med 70 pst. Prisene har imidlertid variert mye gjennom sesongene. Prisnedgangen på gass den siste tiden tilsier at gjødselprisene skal betydelig ned, men det vil ha mer betydning for 2024 enn 2023.

Jordbruksoppgjøret 2022 bidro til den sterke økningen i bruttoinntekter gjennom direkte tilskudd. Da ble det som følge av den høye kostnadsveksten forhandlet om to år i oppgjøret. Fra 2021 til 2023 øker de direkte tilskuddene til jordbruket med 5,2 mrd. kroner tilsvarende hele 43 pst.

Fra 2021 til 2022 fikk man også inntektsvekst gjennom økte priser. Målprisene ble økt i jordbruksoppgjøret i 2022, og det var også vekst i prisene som ikke avtales i oppgjøret, i hovedsak for kjøtt og egg. For melkeprodusentene har målprisøkningene i 2022 blitt utliknet av høyere innfraktkostnader og lavere etterbetaling enn året før, så utbetalingsprisene havnet på om lag uendret nivå.

Årets beregninger viser en økning i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk fra 2021 til 2022 på 12,7 pst., eller 48 400 kroner per årsverk, ekskl. verdien av jordbruksfradraget. Inkl. verdien på jordbruksfradraget er økningen i vederlag til arbeid og egenkapital 14,4 pst. per årsverk, som følge av at verdien på jordbruksfradraget øker når vederlaget til arbeid og egenkapital øker. Fra 2022 til 2023 budsjetteres det med en økning i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på 2,4 pst., tilsvarende 10 200 kroner per årsverk ekskl. verdien av jordbruksfradraget, og 2,7 pst. eller 12 700 kroner inkl. verdien av jordbruksfradraget.

3.4.1.1 Referansebrukene

Referansebrukene er beregninger på foretaksnivå for ulike produksjoner, størrelser og områder, og er basert på NIBIOs driftsgranskinger. Beregningsprinsippene er forskjellige fra Totalkalkylen på noen områder, bl.a. føres avskrivningene etter historisk kostnad, og lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. I Totalkalkylen inflasjonsjusteres kapitalsaldoen før beregning av kapitalslit og lånt kapital godtgjøres med normalisert realrente. Dette gir ulik utvikling i kapitalkostnadene mellom enkeltår. I tillegg føres inntekter i Totalkalkylen på produksjonsåret, blant annet føres etterbetaling fra samvirkene på produksjonsåret. I referansebrukene føres etterbetalinger på utbetalingsåret. Dette gjør at melkeprisen på referansebrukene for 2022 er omtrent 30 øre høyere enn i Totalkalkylen.

Årets referansebruksberegninger

Årets beregninger er basert på regnskapsmateriale fra driftsgranskingene fra 2021.

Beregning av kostnadene til strøm for 2023 er basert på strømstøtteordningene slik de forelå i april 2023. Tabell 3.7 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2021 til 2023.

Referansebruksberegningene har tall for perioden 2021 til 2023 før effekt av jordbruksoppgjøret. For korn, poteter og grøntsektoren er prisen på avlingene før nye avtalte målpriser, og de nye prisene vil gjelde for hele volumet i produksjonssesongen. Tilsvarende gjelder for kjøtt og egg, der det ikke er prognosert noen økning i engrosprisene fra 1. juli. Utviklingen er preget av at de store kostnadsøkningene i perioden i varierende grad ble motvirket av økte inntekter gjennom priser og tilskudd. Mange av referansebrukene har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden. Særlig gjelder dette for brukene med korn, sau, fjørfeslakt og ammeku. Brukene med melkeproduksjon har hatt en særlig negativ inntektsutvikling i perioden, med vesentlige kostnadsøkninger, samtidig som avregningsprisene økte lite i 2022. Før årets oppgjør ser også inntektsutviklingen for grønnsaker negativ ut fra 2021 til 2023.

Variasjon i regnskapene i driftsgranskingene

De ulike referansebrukene beregnes som uveide gjennomsnitt av brukene i driftsgranskingene som er tatt inn i kategorien for det aktuelle referansebruket. Dette innebærer at det vil være store variasjoner i inntekt per årsverk innenfor de ulike referansebrukene, noe som illustreres i produksjonene korn, sau og melk i figur 3.14. Hvert av punktene i figurene er resultatet for vederlag til arbeid og egenkapital for ett bruk innenfor den aktuelle driftsformen.

Forstørr bilde

Kilde: NIBIO

Tabell 3.8 viser gjennomsnittlig vederlag til arbeid og egenkapital for de driftsgranskningsbrukene som har lavere vederlag til arbeid og egenkapital enn medianen, og for brukene med høyere vederlag til arbeid og egenkapital enn medianen, for hvert referansebruk, jf. også figur 3.14. Verdi av jordbruksfradraget er ikke inkludert.

Lønnsveksten

Tabell 3.9 viser årslønnsveksten for alle grupper lønnsmottakere, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB prognoserte i mars 2023 en inntektsvekst i 2023 på 5,0 pst. og 2024 på 4,5 pst. Frontfaget har inngått avtale med en ramme på 5,2 pst. for 2023.

3.4.2 Utvikling i investeringer

Totalkalkylen viser at kostnadene i normaliserte regnskaper fra 2021 til 2023 øker med 18,4 pst., mens inntektene i samme periode øker med 17,0 pst., jf. tabell 3.6. Fra 2021 til 2023 øker driftskostnadene med 5,3 mrd. kroner (19,9 pst.) som følge av den kraftige kostnadsøkningen på viktige innsatsfaktorer. Kapitalkostnadene øker med 1,1 mrd. kroner (13,7 pst.).

Tabell 3.10 gir oversikt over bruttoinvesteringene i løpende og faste priser fordelt på de ulike kapitalgruppene samt avdragsdelen av leasingkontrakter. Beregningene er lagt om siden fjorårets beregning, der SSBs investeringstellinger nå er lagt til grunn.

Målt i løpende priser, har bruttoinvesteringene i jordbruket aldri vært høyere enn i 2022, med nær 9,1 mrd. kroner. De siste ti årene har de årlige investeringene inkl. leasing vært rundt 10 mrd. kroner målt i faste 2021-priser, jf. tabell 3.10. Den største gruppen investeringer er bygninger.

Statens bidrag til investeringer er betydelig. I 2022 ble det innvilget 817 mill. kroner i tilskudd til 1 287 investeringsprosjekter i bygninger og andre utviklingsrettede tiltak i landbruket. Det er et særskilt stort behov for investeringsstøtte innen melke- og storfeproduksjonen for å imøtekomme kravet om løsdrift som trer i kraft i 2034.

3.4.3 Utvikling i sysselsetting

Jordbruket stod for 1,6 pst. av den samlede sysselsettingen i Norge i 2022, mot 4,0 pst. i 1999, ifølge Budsjettnemnda. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer.

Tabell 3.11 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1999. Arbeidsforbruket er basert på SSBs arbeidsforbrukstellinger. Endringene i arbeidsforbrukstallene som følger av SSBs nye fullstendige landbrukstelling, er omtalt i kap. 3.1. På 2000-tallet var den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antall årsverk 4,2 pst. Etter 2010 har den årlige nedgangen vært klart lavere, og i tiårsperioden fra 2010 til 2020 var den årlige reduksjonen i antall årsverk på 1,8 pst. i gjennomsnitt. Ifølge Budsjettnemnda skyldes dette vesentlig sterkere produksjonsvekst i denne perioden sammenlignet med den foregående perioden, særlig i arbeidskrevende produksjoner. I 2021 og 2022 var endringen i antall årsverk henholdsvis -1,4 pst. og -2,5 pst. Fra 2019 til 2020 økte antall årsverk, og det hadde ifølge SSB sammenheng med at hagebrukssektoren hadde en økning i antall sysselsatte på grunn av innreiserestriksjoner som følge av koronapandemien. Den årlige reduksjonen i arbeidsforbruk de siste ti år, inkl. prognose for 2023, anslås til 1,3 pst. i gjennomsnitt med Budsjettnemndas tall.

Reduksjonen i antall jordbruksbedrifter er også avtagende. På 2000-tallet var nedgangen i gjennomsnitt på 3,3 pst., mens den i påfølgende tiårsperiode var 1,8 pst. Den årlige reduksjonen i antall jordbruksbedrifter de siste ti årene, inkl. prognose for 2023, har vært 1,6 pst. i gjennomsnitt.

3.4.4 Strukturutvikling

Samlet sett over det siste tiåret, inkl. prognose for 2023, har antall jordbruksbedrifter gått ned med om lag 13 pst., i underkant av 5 700 bedrifter. Gjennomsnittlig areal per jordbruksbedrift har økt med 34 dekar i samme periode, fra 229 dekar til 263 dekar, eller i underkant av 15 pst. Gjennomsnittstall for antall dyr eller dekar preges av at mange jordbruksbedrifter har flere produksjoner, hvor noen produksjoner er typiske tilleggsproduksjoner. Strukturutviklingen innebærer likevel generelt at bedriftene spesialiseres i større grad enn tidligere.

Arealøkningen per jordbruksbedrift har sammenheng med at antallet jordbruksbedrifter går ned samtidig som det totale jordbruksarealet holder seg relativt stabilt. Arealet til bedrifter som går ut av næringen overtas i stor grad av eksisterende bedrifter enten via salg eller leie. Statistikken viser betydelig regional variasjon. Andelen leid areal var i 2021 på 48 pst., en økning på ett prosentpoeng fra 2020. Siden 2010 har andelen leid jord av jordbruksarealet i drift økt jevnt fra 42 pst. Om lag 66 pst. av jordbruksbedriftene har jordleie, noe som har vært stabilt siden 2010. Det er flest leieforhold per jordbruksbedrift i fylker som tradisjonelt sett har mindre teiger, som Vestfold og Telemark, Agder og Møre og Romsdal, samt i de to nordligste fylkene.

I 2010 var det 11 130 jordbruksforetak med melkekyr. I 2022 viser foreløpige tall at antallet var redusert til 6 663. Samtidig har antall melkekyr per foretak økt fra 21,4 melkekyr i 2010 til 31,3 melkekyr i 2022. Krav om løsdrift i storfehold trer i kraft 1. januar 2034. Dette medfører et omstillingsbehov for de storfeprodusentene som fremdeles har båsfjøs. Tall fra SSBs landbrukstelling viser at i 2020 var 64 pst. av dyreplassene for melkekyr i løsdrift. Utfordringene er særskilt store i Vestland og Innlandet som har mange produsenter med båsfjøs, med en kvote på 200 000 liter melk eller lavere. I jordbruksoppgjøret 2014 ble særreglene for samdrift fjernet i kvote- og produksjonstilskuddsregelverket, og kvotetaket hevet til 900 000 liter uavhengig av foretakstype. Gjennomsnittlig antall liter kvote som ble disponert av et melkeproduksjonsforetak har økt fra 141 500 liter i 2010 til 229 282 liter i 2022. Gjennomsnittlig disponibel kvote var omtrent 5 pst. lavere i 2022 enn i 2021. Det er som ventet med nedjustering av forholdstallet etter et par år med høy etterspørsel og høyt forholdstall under koronapandemien.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at andelen av grunnkvote som inngår i produksjon på flere kvoter, enten som utleid eller i samdrift, har vært stabil rundt 37 pst. de siste ti årene. Figur 3.15 viser andel av grunnkvote som inngikk i produksjon på flere kvoter i perioden 2009 til 2021. Det er i stor grad landbrukseiendommer med kvoter under 100 000 liter som bortdisponerer sin kvote, og de mellomstore og store landbrukseiendommene som produserer på flere kvoter. Fra og med 2022 skiller ikke systemene til Landbruksdirektoratet på hvem som produserer melkekvoten.

Forstørr bilde

Antall jordbruksbedrifter med korn og oljevekster har gått ned fra 13 533 bedrifter i 2010 til 9 869 bedrifter i 2022. Reduksjon har i all hovedsak skjedd for bedrifter med mindre enn 500 dekar, mens bedrifter over 500 dekar har økt. Antall dekar korn eller oljevekster per bedrift økte i samme periode fra 227 dekar i 2010 til 287 dekar i 2022. I samme periode har antall jordbruksbedrifter med potetareal gått ned fra 2 795 til 1 442, mens det gjennomsnittlige potetarealet per bedrift har økt fra 47,4 dekar til 82,5 dekar. Dersom man kun tar med bedrifter med mer enn 10 dekar potetareal, har gjennomsnittarealet for bedrifter med potetproduksjon økt fra 100,7 dekar i 2010 til 155,8 dekar i 2022. Antall jordbruksbedrifter med grønnsaker på friland har gått ned fra 1 044 i 2010 til 945 i 2022, mens det gjennomsnittlige grønnsaksarealet per bedrift har økt fra 68,2 dekar til 89,9 dekar, eller fra 98,8 dekar til 154,8 dekar dersom man kun tar med bedrifter med mer enn 10 dekar grønnsaksareal. Antall jordbruksbedrifter med ammeku har økt fra 5 203 i 2010 til 6 107 i 2022. Den gjennomsnittlige ammekubesetningen økte fra 13,4 ammekyr i 2010 til 18,8 ammekyr i 2022, og den gjennomsnittlige sauebesetningen økte fra 62,4 sauer til 68,7 sauer per bedrift. Antall jordbruksbedrifter med sau har gått ned fra 14 779 i 2010 til 13 377 i 2022. Antall jordbruksbedrifter med purker har gått ned fra 1 460 i 2010 til 869 i 2022, mens den gjennomsnittlige besetningsstørrelsen økte fra 65,1 til 79,6 purker i samme periode. Antallet verpehøner per bedrift økte fra i underkant av 6 000 i 2010 til 7 400 i 2022 når bedrifter med under 500 høner ikke tas med.

3.4.5 Produktivitet

Jordbruket har hatt høy vekst i arbeidsproduktiviteten i mange år. De siste årene har arbeidsproduktivitetsveksten vært klart avtagende, blant annet som følge av at den lange trenden med færre bruk og lavere arbeidsforbruk har vært avtagende. I 2022 økte den beregnede arbeidsproduktiviteten i jordbruket med 6 pst. fra året før. Det har sammenheng med at jordbruket reduserte vareinnsatsen uten at produksjonen ble redusert like mye.

Produktivitetsveksten i jordbruket har tradisjonelt sett vært høy. Jordbrukssektoren har de siste ti årene hatt en vekst i arbeidsproduktiviteten på i gjennomsnitt 3,7 pst. årlig, ifølge Budsjettnemnda. Veksten har vært høyere i jordbruket enn for resten av økonomien. Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge de siste ti årene var 1,0 pst., ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Det er en del metodiske utfordringer ved produktivitetsberegninger som medfører at de ofte er beheftet med betydelig usikkerhet.

3.4.6 Overføringene til jordbruket

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdensmarkedspris og norsk pris. I tillegg kommer verdien av særskilte skatte- og avgiftsordninger. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. For Norges del er jordbruksfradraget i skatteligningen et eksempel på en skatteordning som også inkluderes i beregningene. PSE-prosenten gir med andre ord en indikasjon på støttenivået. Den gir ikke grunnlag for en nøyaktig sammenligning mellom land, fordi det varierer hvor stor andel av jordbruksproduksjonen og hvilke virkemidler som er inkludert.

Netto overføringer i faste kroner var høyest i siste halvdel av 1980-årene, og har deretter hatt en nedadgående trend. Etter 2007 har det vært en viss økning i realverdien av totaloverføringene, ifølge OECD. Norge har, sammen med Sveits, Sør-Korea, Japan og Island, den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene, jf. figur 3.16.

Forstørr bilde

Kilde: OECD

Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har i gjennomsnitt vært mellom 50 og 55 de siste årene. Prosenten har variert en del fra år til år, i hovedsak pga. svingninger i verdensmarkedspriser på en rekke landbruksprodukter. Endringer i PSE-prosenten kan også skyldes endringer i det interne støttenivået og valutakurser. Nedgangen i Norges PSE-prosent i 2021 skyldes i hovedsak økende verdensmarkedspriser i beregningen av skjermingsstøtte. Tabell 3.12 gir en oversikt over PSE for Norge og sammenlignbare land.

OECDs system for støtte målt i PSE kan ikke sammenlignes direkte med WTOs inndeling av internstøtte, bl.a. fordi WTO-beregningene benytter administrerte priser og verdensmarkedspriser fra 1986–1988 til å beregne «skjermingsstøtten». WTO-beregningene angir derfor ikke et lands oppdaterte skjermingsstøtte. Når det gjelder Norges forpliktelser på internstøtte, vises det til kapittel 5.3.

CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2021 på -25 pst. I gjennomsnitt for OECD-land var CSE på -4 pst.

3.5 Miljø og klima – utvikling og rapportering

3.5.1 Utvikling innen miljø- og klimaområdet

I dette kapitlet rapporteres det på målsettingen om bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Det vises for øvrig til nettbasert miljø- og klimastatistikk fra Landbruksdirektoratet, miljøstatus.no, vann-nett.no og SSB, og Resultatkontrollen for gjennomføring av landbrukspolitikken.

3.5.1.1 Utvikling på miljøområdet

Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og biologisk mangfold. Utvikling i kunnskap og virkemidler har bidratt til at aktiviteten på mange områder er mer miljøvennlig i dag enn for 20–30 år siden. Målretting av miljøvirkemidlene har stått sentralt. Nasjonalt miljøprogram ble etablert i 2004 for å bidra til bedre samordning og målretting av miljøarbeid i jordbruket. Hvert fjerde år oppdateres og videreutvikles programmet, sist gang i 2022 og nåværende nasjonale miljøprogram har sin virkeperiode fra 2023 til 2026.

Kulturlandskap og naturmangfold

Jordbrukets kulturlandskap er preget av både elementer fra historisk bruk og moderne drift. I innmark og utmark finnes en mosaikk av åker og eng, beitemark, tun, gjerder og andre typer natur- og kulturmiljøelementer. Jordbrukets kulturlandskap og kulturarv er et viktig fellesgode for samfunnet og har betydning for tilhørighet, tradisjon og verdiskaping. Ulike naturgitte forhold har gitt stor variasjon i produksjonsmåter og ressursutnyttelse i ulike deler av landet, med forskjellig særpregede kulturlandskap. Kulturlandskapet er i stadig endring. Effektivisering og opphør av drift gir utfordringer for kulturmiljøet. Norsk rødliste for arter 2021 viser at 29 pst. av truede arter i Norge er knyttet til kulturmark. Gjengroing, fremmede arter, oppdyrking og gjødsling er utfordringer for biologisk mangfold i kulturlandskapet. Plantevernmidler kan også være en trussel, særlig mot insekter. Tiltaksplan for ville pollinerende insekter, tiltaksplan for bekjempelse av fremmede arter og oppfølgingsplan for trua natur beskriver tiltakene som sektorene (herunder jordbruket) følger opp for å bedre utviklingen for natur. Norsk jordbruk bidrar til å holde arealer i hevd gjennom beiting, annen skjøtsel og bærekraftig bruk. Naturavtalen som Norge sluttet seg til i Montreal i desember 2022 inneholder både mål om at minst 30 pst. av land og hav på jorden skal bevares innen 2030 og mål om at all natur skal forvaltes bærekraftig. Avtalen skal følges opp med en stortingsmelding, og regjeringen har startet opp dette arbeidet.

Utslipp av næringssalter til vann

For mye næringssalter er blant de tre største negative påvirkningene på våre vassdrag og kystområder. De viktigste kildene til dette er utslipp fra separate avløpsanlegg i spredt bebyggelse som ikke tilfredsstiller rensekravene, restutslipp fra kommunale avløpsanlegg og arealavrenning fra jordbruk. I tråd med vannforskriften, som implementerer EUs vanndirektiv i norsk rett, fastsetter de regionale vannforvaltningsplanene miljømål for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Oppdaterte regionale vannforvaltningsplaner med tiltaksprogram for perioden (2022–2027) ble fastsatt i 2022. I nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet slås det fast at det i områder hvor iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelige til at miljømålet nås, skal det innføres mer forpliktende krav. Landbruks- og matdepartementet delegerte i januar 2021 myndighet til statsforvalteren til å fastsette regionale krav om miljøforsvarlig drift av jordbruksareal etter jordlovens § 11. Delegeringen gir statsforvalteren mulighet til å iverksette regionale miljøkrav i særlig utsatte områder. Alle statsforvalterne er gjennom styringsdialogen med LMD bedt om å vurdere dette for vannforekomster der landbrukspåvirkningen er for stor til at vanndirektivets miljømål om god tilstand nås med dagens innsats. Oppfølging av Helhetlig plan for Oslofjorden står sentralt i dette arbeidet.

Ytterligere reduksjon av vannforurensning fra jordbruket (avrenning av jord, næringsstoff og plantevernmidler) er viktig. Samlet gjennomføring av ulike jordarbeidingstiltak, grasdekte arealer m.m. i kornområdene, har redusert erosjonsrisikoen på de dyrkede arealene. NIBIO4 viser til at jord- og fosfortap i et nedbørfelt påvirkes av mange faktorer som bidrar til å tilsløre effekten av jordarbeiding. Temperatur, nedbør og avrenning er viktige påvirkningsfaktorer, og særlig i forbindelse med vinterforhold kan været være avgjørende for hvor store jord- og fosfortapene blir det enkelte år. Oppsummeringen etter mer enn 25 år med overvåkingsdata i JOVA-programmet er at jord- og fosfortap varierer mye mellom år, noe som dels kan tilskrives variasjon i nedbør og temperatur og dels effekten av jordarbeiding. Utslag av jordarbeiding er størst når det er mye nedbør og stor avrenning og dermed høy risiko for jordtap. For problemstillinger knyttet til gjødsling er avrenningsmønsteret mindre preget av slike naturgitte forhold. I enkelte områder har en del foretak for mye gjødsel og lite spredeareal og/eller lagerkapasitet.

Ammoniakk (NH₃) bidrar til forsuring og overgjødsling i naturen, og er kilde til dannelse av klimagassen lystgass (N₂O) og til dannelse av små helseskadelige partikler i atmosfæren. Utslipp av ammoniakk fra jordbruket kommer særlig fra husdyrgjødsel i husdyrrom og gjødsellager, og under og etter spredning av husdyr- og mineralgjødsel. Utslippene av ammoniakk fra jordbrukssektoren har vært relativt stabile siden 1990. Ettersom utslipp fra øvrige sektorer har gått mer ned, står jordbruket for en vesentlig og økende andel av Norges samlede utslipp (95 pst).

Norge har gjennom Gøteborgprotokollen forpliktet seg til å begrense utslippene av ammoniakk. Forpliktelsen er også innlemmet i EØS-avtalen (Direktivet om nasjonale utslippstak for forurensninger til luft). Ifølge den reviderte Gøteborgprotokollen fra 2012 har Norge en forpliktelse fra 2020 og fremover om at de årlige utslippene av ammoniakk skal være minst 8 pst. lavere enn nivået i 2005. Dette tilsvarer et maksimalt årlig utslipp på 29 280 tonn (Miljødirektoratet, mars 2023). For 2021 var utslippene 30 778 tonn, dvs. 1500 tonn over forpliktelsen som gjelder fra 2020. Norges samlede utslipp av ammoniakk avtok frem til 2020, men utslippene økte fra 2020 til 2021 på grunn av høyere husdyrtall. Samlet for perioden har utslippene fra spredning av husdyrgjødsel avtatt noe pga. overgang til miljøvennlige spredemetoder og forsterket virkemiddelbruk på dette området gjennom tilskudd til spredning med hhv. nedlegging og nedfelling over Regionale Miljøprogram (RMP). De estimerte utslippene er basert på samme forholdsmessige fordeling av håndteringsmåter for gjødsel som i gjødselundersøkelsen 2018 (SSB 2020) og landbrukstellinga 2020 (SSB 2021). Utslippstallene gjenspeiler dermed ikke fullt ut den økende oppslutningen om miljøvennlige spredemetoder som har skjedd etter 2018, noe som kan tilsi at faktisk utslippsnivå er noe nærmere forpliktelsesnivået enn det estimatet viser.

3.5.1.2 Utvikling innen utslipp av klimagasser fra jordbruket. Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak, første rapporteringsår 2023

All matproduksjon starter med fotosyntesen. I utgangspunktet er derfor alt jordbruk basert på omsetning av CO₂. Jordbruksaktiviteter og særlig husdyrhold er biologiske prosesser som også er opphav til utslipp og opptak av andre klimagasser, hovedsakelig i form av utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O). Jordbruket er den største kilden til utslipp av både metan og lystgass i Norge.

I 2019 inngikk Solberg-regjeringen og organisasjonene i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra jordbruket med 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter samlet for perioden 2021–2030.

I avtalen er det nedfelt et punkt om at det skal settes ned en regnskapsgruppe. Regnskapsgruppen skal føre regnskap for oppfølging av klimaavtalen, og skal gjøre opp status for avtalepartenes arbeid med å oppfylle avtalen i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene. Rapporteringen skal gi grunnlag for at partene skal kunne vurdere om progresjon og utvikling er som forutsatt i klimaavtalen.

Rapporteringen er tredelt, med formål som angitt i tekstboksen.

Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak som utarbeides årlig gir oversikt over jordbruksrelaterte utslipp i sektorene jordbruk, energibruk og arealbruk slik det føres i det offisielle klimagassregnskapet. Det inkluderer ikke skog og utmarksbeite i arealbrukssektoren. Utenom utslippene fra energibruk og kalking, stammer utslipp og opptak i jordbruket fra biologiske prosesser. De faktiske utslippene påvirkes av mange forhold som vi ikke har full oversikt over. Noen av disse utslippene mangler vi metode eller data for å gjøre regning for. I den følgende teksten presenteres regnskapsgruppens første rapportering på klimaavtalen. En mer omfattende rapportering (gap-rapportering) vil bli presentert høsten 2023.

Siden 1990 har jordbruksrelaterte utslipp for de tre sektorene jordbruk, arealbruk og energibruk økt med 5,8 pst. Det totale utslippet i klimaavtalens regnskapsår 2021 var 7,9 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Mye av økningen siden 1990 er i arealbrukssektoren. Fra 2020 til 2021 økte utslippet med 2,5 pst. Det er imidlertid grunn til å tro at pandemien, med svært redusert grensehandel, har gjort 2020 og 2021 til spesielle år, og det er derfor krevende å bruke utslippsutviklingen i disse årene til å si noe om langsiktige trender. Figur 3.17 viser utviklingen for utslippene for alle kilder i klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak på aggregert CRF-nivå for årene 1990–2021.

Forstørr bilde

Kilde: Miljødirektoratet.

Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren blir beregnet med metodikk i tråd med retningslinjene til FNs klimapanel (IPCC). Bokførte tall for utslipp av klimagasser som krediteres jordbrukssektoren i utslippsregnskapet var på 4,6 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2021, og utgjorde 9,4 pst. av de totale norske utslippene i 2021. Utslipp fra jordbrukssektoren har blitt redusert med 4,7 pst. fra 1990 til 2021. Med grunnlag i intensjonsavtalen med jordbruket, arbeider regjeringen mot en reduksjon bokført i jordbrukssektoren på 4 mill. tonn CO₂-ekv. i inneværende 10-års periode. Dette innebærer at utslippene fra jordbruket må ned med ca. 9 pst. Hovedoppgaven til jordbruket er å produsere mat, og utslippene fra jordbruket kan ikke fullt ut fjernes. I lavutslippssamfunnet Norge i 2050 vil utslippene fra jordbruket være blant de siste utslippene som er igjen.

Utslipp av metan kommer i hovedsak fra dyrenes fordøyelse og fra lagring av husdyrgjødsel. Jordbruket står for vel halvparten av de norske metanutslippene. Fra 1990 til 2021 er utslipp av metan fra jordbruket redusert med 4,7 pst. Færre storfe, grunnet mer bruk av kraftfôr og økt effektivitet i melkeproduksjonen, er blant hovedårsaker til nedgangen. Utslipp av lystgass kommer i hovedsak fra spredning av mineral- og husdyrgjødsel. Utslippene avhenger blant annet av lokale forhold som hvordan jorda bearbeides, nedbør, jordsmonn og hva som dyrkes, noe som gir utslippstall med stor usikkerhet. Utslippene av lystgass fra jordbruket ble redusert fra 1990 til 2010, men har siden økt igjen og ligger nå på samme nivå som i 1990. Utslipp fra energibruk i jordbruket er knyttet til oppvarming, samt traktorer og andre maskiner og redskaper. Energiforbruk til oppvarming er først og fremst oppvarming av veksthus og korntørker. Siden 1990 har utslippene av klimagasser fra jordbruksrelatert energibruk gått ned med 22 pst. Den viktigste grunnen er at fossile drivstoff i mindre grad brukes til oppvarming, siden det har blitt erstattet med elektrisitet. Mellom 2020 og 2021 har utslippet gått opp med 1,1 pst., hovedsakelig på grunn av økning i bruken av fossile brensler, og en nedgang i bruken av elektrisitet.

Siden 1990 har de jordbruksrelaterte utslippene i arealbrukssektoren økt med nesten 40 pst. Dette er særlig grunnet overgang fra skog til beite som gir utslipp i regnskapet. Den største kilden til utslipp fra dyrka mark er drenert, organisk jord. Dette er arealer som tidligere har vært myr, som er drenert og oppdyrket.

Klimagassen metan

En stor del av utslippene fra jordbruket er metan. Metan er en kraftig, men kortlivet klimagass. Konsentrasjonen av metan i atmosfæren er mer enn doblet siden førindustriell tid. Det at metan er en kortlivet klimagass gjør at det i hovedsak er utslippene de siste tiårene som bestemmer hvor stor oppvarmingseffekten av gassen er. Når metan omregnes til CO₂-ekvivalenter på vanlig måte, med GWP100-metodikk, reflekteres ikke fullt ut disse egenskapene. Ettersom metan er kortlevd, vil avtakende metanutslipp over tid medføre avtakende innhold av metan i atmosfæren. Tilsvarende effekt for CO₂ krever at opptakene overstiger utslippene ettersom CO₂ akkumuleres i atmosfæren. Kutt i metanutslippene vil derfor ha en mer umiddelbar effekt enn kutt i CO₂-utslipp, noe som kan bidra til å hindre overskridelse av temperaturmål. Ifølge utslippsbaner i FNs klimapanels 6. hovedrapport, må CO₂-utslippene globalt kuttes med 80 pst. fra 2019 til 2040 for å nå 1,5-gradersmålet, mens metanutslippene må reduseres med 44 pst. Ved å omregne metan til CO₂-ekvivalenter på vanlig måte, fremstår det som at et gitt metanutslipp og et gitt CO₂-utslipp har samme effekt. I realiteten vil et avtakende metanutslipp tilsvare et opptak av CO₂.

Ettersom metan er potent, vil et stigende metanutslipp ha en kraftig oppvarmingseffekt. De globale utslippene av metan har de siste tiårene økt raskt. Norge er med på det internasjonale metan-initiativet «Global Methane Pledge», der over 100 land har gått sammen for å redusere de globale metanutslippene med 30 pst. fra 2020-nivå innen 2030.

For å rapportere samlede utslipp og opptak av klimagasser, har partene til Parisavtalen blitt enige om å omregne alle klimagasser, inkludert metan, til CO₂-ekvivalenter med bruk av vektfaktoren GWP100 fra IPCCs femte hovedrapport. Retningslinjene for rapportering under Parisavtalen spesifiserer at land fra 2024 i tillegg kan bruke andre vektfaktorer for å rapportere supplementær informasjon om aggregerte utslipp og opptak. I så fall skal landene gi informasjon i sin dokumentasjon av utslippsregnskapet om verdiene brukt og hvilken av IPCCs hovedrapport de er fra. Det betyr med andre ord at man kan benytte alternative vektfaktorer i tillegg til GWP100. Klimaforskere har de siste årene utviklet en ny metode, med benevningen GWP*, for å beregne oppvarmingseffekten av kortlevde klimagasser over tid. Metoden tar utgangspunkt i den etablerte vektfaktoren GWP100 for å regne om utslipp til CO₂-ekvivalenter5. Figur 3.18 viser det akkumulerte bidraget fra jordbruket til oppvarming fra 1990 til 2021. Regnet på vanlig måte med GWP100, utgjør utslippet fra jordbruket om lag 146 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i perioden, eller 9 pst. av de totale norske utslippene, og metanutslipp utgjør om lag halvparten av jordbruksutslippene. Figuren viser at oppvarmingsbidraget er omtrent halvparten (om lag 72 mill. tonn CO₂-we, warming equivalents), ettersom metanutslippene har falt noe i den samme perioden, og oppvarmingseffekten av det er om lag en fjerdedel av det som fremkommer beregnet med GWP100. Gitt behovet for raskt å bremse oppvarmingshastigheten, er det også relevant å se på hva slags effekt ulike tiltak har på kort sikt (for eksempel 10 år). I 2020 publiserte Miljødirektoratet en rapport som ser på klimaeffekten på kort sikt av tiltakene i Klimakur 2030, hvor vektfaktoren GTP10 brukes. I løpet av en 10-årsperiode utpeker det seg da at tiltak som reduserer kortlevde klimaforurensere som metan, har stor klimaeffekt.

Forstørr bilde

Kilde: Basert på utslippsdata fra SSB, det er bruk GWP100-verdien 28.

3.5.2 Rapportering innen miljø- og klimaområdet

Avlsprosjektet «Avl for klimavennlig storfe»

I jordbruksavtalen for 2017 ble det avsatt 15,5 mill. kroner til et 4-årig avlsprosjekt i regi av GENO, der GENO og samarbeidspartnere bidrar med en tilsvarende sum. Midlene skulle bidra til å utrede mulighetene for å inkludere lavere metangassutslipp i avlsarbeidet på NRF mjølkekyr, samtidig som det tas hensyn til andre egenskaper som produksjon, fruktbarhet, helse og økt fôreffektivitet. Det er installert totalt 17 metangassmålere av typen GreenFeed for registrering, innsamling og lagring av metanutslippsdata på individnivå på 16 ulike lokasjoner rundt om i landet. Det er etablert rutiner for overføring, lagring og analyse av de innsamlede dataene. Dette vil etter prosjektperioden gå inn som en del av driften i avlsarbeidet på NRF. Det er foretatt over 400 000 målinger og over 800 ulike kyr med data er med i materialet. Mengde metan som måles stemmer med teorien om at 5–8 pst. av bruttoenergien i fôret i melkeproduksjon slippes ut som metan. Prosjektet har beregnet et gjennomsnittlig utslipp fra NRF melkekyr på 422 g CH4/dag og en arvegrad på hele 0,34 for metanutslipp. Prosjektet er presentert og gjort kjent ved en rekke arrangementer, inkludert internasjonale vitenskapelige kongresser. GENO tar sikte på at første generasjons NRF kyr i produksjon som er valgt ut på grunnlag av metanutslipp kan skje i 2026–2027.

Metanmålerne flyttes nå og samlokaliseres i fjøs med utstyr for registrering av grovfôropptak i forsøket «Avl for økt fôreffektivitet og utnyttelse av norske grovfôrressurser». Resultatene virker lovende og gir vinn-vinn for både klima og økonomi. Basert på disse avlstiltakene vil GENO utvikle en «Bærekrafts-avlsverdi» som grunnlag for seleksjon på NRF. GENO ønsker derfor å videreføre registreringsarbeidet utover prosjektperioden både på metan og fôropptak.

Genetiske ressurser – Bevaringsverdige husdyrraser

Hovedkriteriene for å definere en bevaringsverdig rase går frem av Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2020–2025. Figur 3.19 viser utviklingen i antall avlshunndyr for storfe fra 2011–2022. For 2022 viser tallene en økning i de bevaringsverdige husdyrrasene innen storfe, sau, hest og geit. For første gang er ingen av de bevaringsverdige kurasene lenger vurdert som «kritisk truet». Ingen av rasene er likevel så tallrike at de ikke lenger kan karakteriseres som «ikke truet».

Forstørr bilde

Kilde: Norsk genressurssenter

Nasjonalt program for jordhelse

Jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er forutsetningen for produksjon av mat og biomasse. God jordhelse og økt innhold av karbon i jord har positive effekter for matproduksjonen, klimagassutslipp og vannmiljø i tillegg til en rekke andre essensielle økosystemtjenester. Jord i god tilstand bidrar til 13 av 17 bærekraftsmål og er av stor betydning for jordbrukssystemets evne til å håndtere klimaendringene. Flere av punktene i Landbruksdirektoratets implementeringsplan for jordhelseprogrammet er nå implementert. Fra 2023 er jord og jordhelse innarbeidet som eget miljøtema i Nasjonalt miljøprogram og regionale miljøprogram med tilhørende nye jordhelsefremmende tiltak, og NIBIO har startet arbeidet med å etablere et overvåkingsprogram for jordbruksjord.

Arbeid med å redusere matsvinn

Mindre matsvinn vil bidra til å redusere klimagassutslipp ved at behovet for produksjon av alle typer matvarer reduseres. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål, herunder mål om at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. I 2017 ble det undertegnet en avtale om reduksjon av matsvinn mellom fem ministre, herunder landbruks- og matministeren, og en samlet matbransje. Bransjeavtalen omfatter alle ledd i verdikjeden for mat. I avtalen slutter partene seg til FNs bærekraftsmål om å halvere matsvinn innen 2030. I bransjeavtalen er myndighetene gitt ansvar for å sammenstille nasjonal statistikk om matsvinn i hovedrapporteringer for årene 2020, 2025 og 2030. Første hovedrapport ble lagt frem i desember 2021, og viser at reduksjonen i matsvinnet fra 2015 til 20206 er beregnet til å være om lag 10 pst., 5 prosentpoeng lavere enn delmålet satt for 2020 i bransjeavtalen. Landbruksdirektoratet har ansvar for å kartlegge matsvinnet fra jordbrukssektoren, og la frem sin andre rapport Matsvinn i jordbrukssektoren. Kartlegging for 20217 i februar 2023. Rapporten viser at matsvinnet for alle jordbruksproduksjoner i 2021 samlet er lavt og totalt utgjør 46 751 tonn, som er 1,9 pst. samlet for alle produksjoner. Det er variasjon mellom de ulike sektorene: Grøntsektoren (frukt, bær, grønnsaker og poteter) har det største matsvinnet innenfor jordbruket målt i mengder, og også i andeler (7,2 pst. i 2021). Innenfor kategoriene frukt-, bær, grønnsaker og poteter er det store variasjoner i produksjonsvolumer og andeler matsvinn mellom ulike produkter. Poteter utgjør en stor del av det totale kvantumet av grøntprodukter og har også høy andel matsvinn, og påvirker derfor sterkest grøntsektorens samlede matsvinn. Kornsektoren har den nest største mengden matsvinn innen jordbruket, og andelen matsvinn ligger også høyt (6,4 pst.). Kjøttsektoren har et relativt lavt matsvinn i mengde og andel (0,5 pst. i 2021). Innenfor kjøttsektoren er det mange produksjoner (kjøttslag) av ulik størrelse, og også variasjoner i matsvinnandeler. De største produksjonene (gris, kylling og storfe) har lave matsvinnandeler, og derfor er sektorens samlede matsvinnandel lavt.

Utredning om seterdrift

I jordbruksoppgjøret 2022 ble partene enige om å gi Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren i oppdrag å gjennomføre en utredning som skulle ta for seg hvilke sider ved seterdriften som er viktig og realistisk å ta vare på for fremtiden. Direktoratene skulle formulere forslag til målsettinger og vurdere mulig innretting av virkemiddelbruk rettet mot seterdrift. Det ble opprettet en referansegruppe med representanter for jordbruksnæringen. Utredningen ble avlevert 1. mars 2023. Direktoratene stadfester at det er store natur-, kulturmiljø- og landskapsverdier knyttet til seterdrift, og at seterdrift bidrar til matmangfold og utnyttelse av utmarksressurser. Den langvarige og varierte bruken av naturressursene i seterområdene har til sammen skapt store estetiske, kulturhistoriske og biologiske kvaliteter som også opplevelses- og reiselivsnæringene drar stor nytte av. Direktoratene anbefaler at tilrettelegging for ressursutnyttelse og matproduksjon fortsatt må være bærebjelken i arbeidet med å ivareta seterdriften, og at det legges til rette for en langsiktig ivaretakelse av ressursutnyttelse og matproduksjon, samt fellesgodeproduksjon knyttet til seterdrift. Direktoratene foreslår følgende hovedmål for seterdrift: Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, er fortsatt et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk.

Direktoratene foreslår videre en rekke delmål for videre setersatsing og skriver at tilskudd til drift av seter gjennom regionale miljøtilskudd er det viktigste økonomiske virkemiddelet, men andre virkemidler målrettet mot spesifikke verdier bør også inngå i en satsing på seterdrift.

Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) omfatter en sentral del av de mest målrettede miljøtiltakene og miljøvirkemidlene over jordbruksavtalen. Formålet er bevaring og skjøtsel av naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer i kulturlandskapet og å redusere forurensing til vann og luft. Det er fastsatt en nasjonal meny av tiltak som fylkene kan velge fra, basert på sine miljøutfordringer. Alle fylker har utarbeidet miljøprogram for sin region.

De regionale miljøprogrammene skal rulleres hvert fjerde år. Ny programperiode for regionale miljøprogram gjelder for perioden 2023 til 2026. I programmet skal det være en beskrivelse av miljøutfordringer i fylket og på bakgrunn av disse, prioriteringer for hvordan man vil følge opp med tiltak. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale retningslinjene/kommunale tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler). Landbruksdirektoratet fastsatte i 2022 revidert nasjonal instruks som danner rammer for de regionale forskriftene.

I 2022 ble det, innenfor RMP, gjennomført tiltak på om lag 55 pst. av alle foretak (21 182 foretak) for 785 mill. kroner. Tiltaket Ingen jordarbeiding om høsten ble gjennomført på ca. 1,3 mill. dekar høsten 2022. Dette var en økning på 184 000 dekar fra 2021. Det er stor forskjell i oppslutning både mellom fylker og bruksstørrelse. I Viken og Innlandet er oppslutningen størst og det gjennomføres miljøtiltak over RMP på om lag 65 pst. av alle foretak som søker produksjonstilskudd. Statistikken viser økende oppslutning om RMP med økende foretaksstørrelse. På foretak over 250 dekar gjennomfører over 70 pst. miljøtiltak over RMP, på foretak over 1000 dekar er oppslutningen nesten 90 pst.

Oslofjordfylkene økte i 2022 tilskuddssatsene på sentrale vannmiljøtiltak som følge av ekstra avsetting i jordbruksoppgjøret. I Innlandet og Vestfold og Telemark var økningen i søkere på 1 pst. fra året før. I Oslo og Viken søkte 3 463 foretak om vannmiljøtiltak i RMP, en økning med 6 pst. (209 søkere) sammenlignet med 2021. Se tabell 3.13 for informasjon om økt oppslutning om vannmiljøtiltakene. Den sterke økningen i gjennomføring av vannmiljøtiltak i Oslo og Viken må sees i sammenheng med den sterke prioriteringen og økt bevilgning i jordbruksoppgjøret 2022.

Figur 3.20 viser den nasjonale fordelingen av tiltak i RMP per hovedområde. De største tiltaksområdene var avrenning til vassdrag og kyst (36 pst.), kulturlandskap (22 pst.) og utslipp til luft (20 pst.). Som en følge av satsingen på Oslofjorden i jordbruksoppgjøret 2022, er det en betydelig økt andel av midlene som går til avrenning til vann og en noe lavere andel til kulturlandskapsformål enn året før. Siden den totale bevilgningen til ordningen økte med 185 mill. kroner, ble det i 2022 utbetalt mer midler til alle formål.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

Det er stor variasjon i prioriteringer av tiltak mellom de ulike fylkene, jf. figur 3.21. Fylker med stor andel korndyrking bruker en betydelig andel av midlene til tiltak for å redusere erosjon og næringsstoffavrenning til vann og vassdrag, mens de øvrige fylkene særlig vektlegger tiltak som hindrer gjengroing og ivaretar verdifulle kulturlandskap og naturtyper. Den ulike prioriteringen av tiltak mellom fylker er i tråd med intensjonen for ordningen.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

Oppslutningen om tiltakene «Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel» har økt betydelig over flere år, og alle fylker har fra 2019 implementert tiltakene i Regionalt miljøprogram. Tiltakene bidrar til mindre utslipp av ammoniakk og lystgass, mindre avrenning av næringsstoff til vann og gir bedre utnyttelse av husdyrgjødsel. Om lag 20 pst. av midlene gikk til dette formålet i 2022, og tiltakene ble gjennomført på snaut 2,5 mill. dekar, en økning på om lag 270 000 dekar fra 2021, jf. figur 3.22.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

I jordbruksoppgjøret 2020 ble det bestemt at klimarådgiving skulle innlemmes som et tiltak i de regionale miljøprogrammene (RMP), gjeldende fra søknadsomgangen 2021. Tilskuddsordningen ble etablert for en treårig prøveperiode, og ordningen ble tilgjengelig i RMP i juni 2021. Alle som oppfyller kravene, kan få godkjenning som klimarådgiver. Per i dag er det 195 klimarådgivere med godkjente rådgivningsopplegg. Alle godkjente rådgivere er per nå fra Norsk landbruksrådgiving og TINE.

I 2022 søkte 388 bønder om tilskudd til klimarådgiving. Det forventes at flere bønder vil søke om klimarådgiving i kommende søknadsomganger, blant annet som følge av utrulling av klimakalkulatoren.

3.5.2.1 Rapportering på miljøvirkemidler i Landbrukets utviklingsfond

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er å ivareta natur- og kulturmiljøverdiene i kulturlandskapet, samt redusere forurensingen fra jordbruket. Ordningen skal gi mer målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger.

SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og totalt ble det i 2022 innvilget 180,7 mill. kroner. Dette var en økning på nesten 8 mill. kroner fra 2021. Totalt var det 2 765 prosjekter som fikk innvilget tilskudd i 2022. Det ble innvilget tilsagn på mer enn årets innvilgningsramme. Dette skyldes bruk av udisponerte midler fra året før og inndratte midler i løpet av året. Som en oppfølging av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden ble det i jordbruksavtalen i 2022 besluttet å øke rammen med 23 mill. kroner. Disse midlene blir bevilget til prosjekter med oppstart i 2023.

Om lag 55 pst. av midlene ble i 2022 innvilget til tiltak for å ta vare på kulturlandskapet, mens 45 pst. av midlene gikk til tiltak for å redusere forurensing, jf. figur 3.23.

Miljøtemaet det ble innvilget mest tilskudd til i 2022 var avrenning til vann, totalt 76 mill. kroner (42 pst). jf. figur 3.23. Innenfor dette miljøtemaet ble det innvilget mest tilskudd til tiltaket utbedring av hydrotekniske anlegg (57,4 mill. kroner) og erosjonssikring i og langs vassdrag (8,4 mill. kroner).

Det ble innvilget 37 mill. kroner (20 pst.) innenfor miljøtemaet kulturlandskap/landskapsskjøtsel. Mange av prosjektene innenfor dette temaet gjelder gjerding og istandsetting av arealer for å legge til rette for slått og beite i verdifulle jordbrukslandskap. Innenfor miljøtemaet kulturminner og kulturmiljøer ble det totalt innvilget 50,6 mill. kroner, der det ble innvilget mest tilskudd til tiltaket istandsetting av verneverdige bygninger (36,1 mill. kroner).

En stadig større andel av midlene går til tiltak for redusert forurensning, spesielt utbedring av hydrotekniske anlegg. Dette kan forklares med behov for tilpasning til et endret klima og oppfølging av vannforvaltningsplaner. Det er også de siste årene gitt nasjonale føringer om at klimatilpasning, herunder hydrotekniske tiltak, skal prioriteres i områder der det er behov for det. Dette har totalt sett gitt en betydelig økning i oppslutningen om vannmiljøtiltak, både i antall tiltak og innvilget tilskudd. Som følge av store behov for å vedlikeholde hydrotekniske anlegg i enkelte områder, og sentrale føringer om at hydrotekniske tiltak skal prioriteres, er det flere kommuner som i liten grad innvilger tilskudd til kulturlandskapstiltak over SMIL-ordningen.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

Drenering

Formålet med tilskudd til drenering er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. God drenering bedrer muligheten for produksjon og innhøsting i perioder med ekstremvær. NIBIO har påvist mangedoblet utslipp av lystgass fra dårlig drenert jord i nedbørsepisoder sammenlignet med moderat drenert jord8. På den annen side er det målt økte CO₂-utslipp etter drenering av organisk jord. Tilskudd til drenering kan gis til drenering av tidligere grøftet jord, og planert areal som ikke tidligere er grøftet. Gjennomføring av drenering skal ta hensyn til effekter for naturmangfold og automatisk fredede kulturminner.

Etter at tilskudd til drenering ble gjeninnført i 2014, har dreneringsaktiviteten økt betydelig, men med årlige variasjoner. Satsøkningen i 2017 medførte en umiddelbar og betydelig økning i oppslutning til ordningen. Satsen for drenering økte også i 2022, noe som kan forklare at arealet som ble omsøkt økte noe fra 2021 til 2022.

Det var 2030 foretak som fikk innvilget tilskudd til drenering i 2022, og det ble innvilget tilskudd for om lag 90 mill. kroner. Dette er en betydelig økning fra 2021, da det ble gitt tilskudd på ca. 70 mill. kroner. Av 90 mill. kroner i tilskudd brukes 63 mill. kroner til systematisk drenering, ca. 4 mill. kroner til profilering og omgraving og ca. 22 mill. kroner til usystematisk drenering og avskjæringsgrøfter. Basert på tilskuddsdata ble i underkant av 39 000 daa drenert i 2022, 4000 dekar mer enn året før. Om lag 80 pst. av tilskuddsmidlene går til drenering på eget/eid areal, og om lag 20 pst. på leid areal.

Levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg trådte i kraft i 2015. Ved å bruke husdyrgjødsel og andre organiske substrater, hovedsakelig matavfall til biogassproduksjon, bidrar man til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket, samtidig som det produseres klimavennlig biogass som kan komme til erstatning for fossile drivstoff.

For søknadsomgangen 2023 (leveranser i 2022) har Landbruksdirektoratet mottatt 49 søknader om tilskudd, med en samlet anslått tilskuddsutbetaling på 10,5 mill. kroner. Dette er om lag samme nivå som året før. Av søkerne leverte 33 til Greve Biogassanlegg i Vestfold og Telemark, og fire av søkerne leverte til Renevo i Vestland. De resterende leverte til egne/mindre anlegg. Det er foreløpig relativt få biogassanlegg som tar imot husdyrgjødsel, og dette er en av de største hindringene for at ordningen ikke har oppnådd større omfang. Det finnes flere virkemidler for å øke produksjonen og bruken av biogass. I 2022 har Enova gitt støtte på til sammen 261 mill. kroner til biogassproduksjon (Hardanger Biogass, Lista Biogass, Renevo Etne, Renevo Jondal, Sømna Biogass). Koronasituasjonen har medført forsinkelse i planlegging og bygging av nye anlegg. Tilskuddssatsen for levering av husdyrgjødsel til biogass har vært økt flere ganger siden oppstarten og sist i jordbruksoppgjøret 2020, da satsen ble økt til 100 kroner per tonn husdyrgjødsel fra 2021. Landbruksdirektoratet har i sine prognoser en betydelig økning i oppslutningen til ordningene i de nærmeste årene. Det presiseres at ordningen ikke lenger er en pilotordning, men er å betrakte som en ordinær ordning.

Tilskudd til tiltak i beiteområder og organisert beitebruk

Tilskudd til felles investeringer til tiltak i beiteområder og driftstilskudd til organiserte beitelag har som mål å fremme bruk av beiteressursene i utmarka, vedlikehold av kulturlandskap og redusere tap av dyr på utmarksbeite. Støtte til investeringer kan ses i sammenheng med midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader over Klima- og miljødepartementet sitt budsjett, der dette er relevant. Avsetningen for 2022 var 26 mill. kroner, hvorav 6,5 mill. kroner ble øremerket CWD-tiltak. Interessen for ny teknologi er stor, og det er et betydelig økende antall søknader om støtte generelt og spesielt knyttet til Nofence.

Det ble utbetalt 36,6 mill. kroner i driftstilskudd fra RMP til 757 godkjente beitelag, noe som omfattet om lag ¾ av totalt antall sau og 1/3 av totalt antall storfe som ble sluppet på utmarksbeite. Kartfestede data fra ordningen er grunnlaget for Beitelagskart på nett (BLN). BLN driftes av NIBIO og gir statistikk og grunnlag for rådgivning til næring og forvaltning om utmarksbeite, herunder om effekter av rovviltforvaltningen. Kartet viser hovedtrekk i beitedyrenes bruk av områdene.

Klima- og miljøprogrammet

Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom utredninger og informasjonstiltak som raskt kan formidles til landbruket. Den totale rammen for 2023 var 28,2 mill. kroner. Av dette øremerket partene i jordbruksoppgjøret 2022 16,2 mill. kroner til følgende prosjekter: 1) overvåkingssystem for jordbruksjord, 2) forbedringer i TEOTIL9, 3) forprosjekt om handlingsplan for nitrogenutnyttelse, 4) utredninger og arbeid i regnskapsgruppa for klimaavtalen og 5) prosjektet bærekraft som konkurransefortrinn i norsk grøntsektor. Det ble satt av 7 mill. kroner til regionale prosjekter.

Det resterende, 13,2 mill. kroner, ble lyst ut til nasjonale prosjekter, herunder 5 mill. kroner som ble øremerket prosjekter til den nye kategorien økologisk landbruk. Disse midlene ble lyst ut i tråd med retningslinjer som ble avklart i møte med avtalepartene i jordbruksoppgjøret på forsommeren i 2022. Det ble innvilget støtte til ti prosjekter innen fagområdene klimatilpasning, klimagassutslipp, jord, forurensing og kulturlandskap/biomangfold og økologisk landbruk. Det kom ikke inn mange nok kvalifiserte søknader til at hele rammen på 5 mill. kroner til økologiske prosjekter ble brukt opp.

De regionale midlene lyses ut med utgangspunkt i samme retningslinjer som de nasjonale, men med noen regionale tilpasninger. Fylkenes rapportering viser at midlene i hovedsak går til aktiviteter som retter seg direkte mot bønder.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Røros bergstad og Circumferensen, Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket ble etablert i 2009 med 20 områder og er gradvis utvidet til å omfatte 49 områder i 2022. Ulike skjøtselstiltak blir finansiert med midler over jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets (KLD) budsjett. Til sammen var det satt av 38,5 mill. kroner til ordningen i 2022, der 15,5 mill. kroner ble bevilget over jordbruksavtalen og 23 mill. kroner over budsjettet til KLD. I 2023 er rammen fra KLDs budsjett redusert med 3 mill. kroner. Samlet ramme for 2023 er 35,5 mill. kroner. Det er besluttet å utvide ordningen med ytterligere to områder i 2023.

De utpekte områdene representerer variasjoner av kulturlandskap i jordbruket med store verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer over hele landet. Aktiv landbruksproduksjon er viktig for gjennomføring av satsingen.

Tilskudd til tiltak i verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap ble etablert i 2008 og bidrar til å ivareta våre internasjonale forpliktelser om å ta vare på natur- og kulturarven i verdensarvområdene. Dette er områder hvor landbruket spiller en vesentlig rolle for verdensarvverdiene. Verdiene i områdene blir svekket om det aktive landbruket avtar eller opphører. Formålet med tilskuddet er å styrke landbruket i verdensarvområdene. Midlene kan benyttes til engangs-/investeringstiltak og drift/årlige tiltak. I 2022 var rammen 7,5 mill. kroner over jordbruksavtalen. KLD overførte i 2022 vel 28,0 mill. kroner til ulike tiltak til verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap rettet mot ulike forvaltnings- og skjøtselstiltak i verdensarvområdene, samt informasjonsarbeid og tilretteleggingstiltak for å ivareta forpliktelsene gjennom Verdensarvkonvensjonen.

I jordbruksoppgjøret i 2022 ble det besluttet å innlemme verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen inn i landbrukets verdensarvordning. Avgrensingen av området ble slik det er definert i Unescos verdensarvliste, dvs. at buffersonen Circumferensen ikke er med i ordningen.

Begge ordninger har siden 2020 blitt forvaltet av kommunene.

Figur 3.24 viser tilsagn av prosjektmidler til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og fordeling på miljøtemaer i 2022, inkl. midlene over KLDs budsjett.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjelder for perioden 2021–2025. Handlingsplanen redegjør for status på området og fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengighet av plantevernmidler, og for å redusere risiko for negative virkninger av bruken av plantevernmidler på helse og miljø. Statusrapporten viser at det er flere utfordringer på plantevernmiddelområdet, blant annet gjenfinnes plantevernmidler i uønskede konsentrasjoner i miljøet.

For 2022 var det avsatt 12 mill. kroner til å følge opp handlingsplanen. Referansegruppen har gitt overordnede føringer for hvilke temaer som skulle prioriteres i 2022. Temaene omfattet blant annet integrert plantevern, hensyn til pollinatorer, riktig bruk av plantevernmidler og utstyr, holdningsskapende arbeid og informasjon, kunnskap om plantevernmidler under norske forhold. Landbruksdirektoratet vurderte søknadene i samarbeid med Mattilsynet og tildelte midler til 16 prosjekter. For 2023 er det avsatt 14 mill. kroner til å følge opp handlingsplanen.

3.5.3 Økologisk jordbruk

Satsingen på økologisk jordbruk følger av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk fra 2018. Målet for økologisk jordbruk er å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Oppfølgingen av strategien gjøres blant annet i de årlige jordbruksforhandlingene. I 2022 ble det utbetalt 125,72 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette var en økning på 1,5 mill. kroner fra 2021 og er tilskudd som kommer i tillegg til ordinære tilskudd.

3.5.3.1 Areal – og produksjonsutvikling

Figur 3.25 viser utvikling i økologisk drevet areal og areal under omlegging (karensareal), samt økologisk jordbruksareal og karensareal som prosent av totalt jordbruksareal i drift 1995–2022. Andelen foretak med økologisk produksjon har holdt seg relativt stabil på 5 pst. de siste årene. I 2022 var det i underkant av 1 900 jordbruksbedrifter med økologisk drift, og 400 900 daa jordbruksareal ble drevet økologisk. Medregnet karensarealet utgjorde dette 4,5 pst. av det totale jordbruksarealet. Det økologiske kornarealet økte med rundt 4 pst. fra 2021 til 2022, mens det var en liten nedgang i arealene til frukt, bær og grønnsaker.

Forstørr bilde

Kilde: SSB

3.5.3.2 Produksjon og omsetning

Produksjonen av økologisk korn, erter, oljefrø og åkerbønner var i 2022 rekordhøy, anslått av Landbruksdirektoratet til 18 000 tonn. Produksjonen av økologisk melk var på 44,7 mill. liter i 2022, noe som var 7,1 pst., eller 3,4 mill. liter, mindre enn året før. Anvendelsesgraden, dvs. andelen solgt videre som økologisk melk, ble i 2022 på 58,9, tilsvarende en økning på 4,4 prosentpoeng sammenlignet med 2021.

Det ble til sammen produsert rett i overkant av 2 600 tonn økologisk kjøtt fra storfe, svin, sau og lam i 2022. Dette var en økning på 2,2 pst. fra året før. Mens produksjonen av økologisk sau- og lammekjøtt gikk noe ned fra året før, økte produksjonen av både storfe og svin. Det har vært en sterk vekst i økologisk fjørfeproduksjon de siste fem årene, men veksten avtok noe i 2022. Det ble produsert litt over 670 tonn økologisk fjørfekjøtt i 2022, opp 4 pst. fra året før.

Produksjonen av økologiske egg gikk ned for andre året på rad. Årsaken var først og fremst sviktende salg i serveringsmarkedet grunnet nedstengning under pandemien, og videre har salget i dagligvaremarkedet gått ned, trolig grunnet prisstigning. Nedgangen i produksjonen var på litt over én pst. i 2022.

Omsetning av økologisk frukt, grønnsaker og poteter

Landbruksdirektoratets statistikk for omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt er basert på data fra et utvalg grossister, og justert for å ta høyde for omsetning til forbrukermarkedet. Omsetning til industribedrifter og deler av serveringsmarkedet er ikke inkludert.

Omsetningen av norsk økologisk frukt, grønnsaker og poteter ble redusert med 11 pst. fra 2021 til 2022, etter en svak omsetningsvekst i 2021. Til sammenlikning gikk omsetningen av konvensjonelt produsert frukt og grønt ned med 3 pst. i 2022. Omsetningen av poteter økte imidlertid med 15 pst., etter en kraftig nedgang året før. Det var en nedgang i omsetningen av de fleste av frilandsgrønnsakene fra 2021 til 2022.

Også andelen økologisk av totalomsetningen for de fleste grønnsaker gikk ned i 2022.

Av rotvekstene er omsetningen av gulrot størst, men omsetningsveksten har stagnert og omsetningen av økologisk gulrot i 2022 var rundt 1,9 pst. lavere enn året før. For enkelte produkter gikk omsetningen noe opp, som blomkål, knollselleri og kålrot, mens det var en betydelig nedgang i omsetningen av blant annet kepaløk, pastinakk og purre.

For de fleste grønnsaksprodukter er andelen økologisk av total omsetning liten, men det varierer mye fra produkt til produkt. De største økologiske kulturene i 2022, der rundt 20 pst. av total omsetning var økologisk, var urter i veksthus og rødbeter.

Økte strømkostnader har gitt økonomiske utfordringer for produsenter av både konvensjonelle og økologiske veksthusprodukter. Spesielt har dette hatt en innvirkning på omsetningen økologiske agurker og tomater, som gikk ned med henholdsvis 57 og 39 pst. i 2022.

Produksjonen av økologisk eple og plomme var, som tidligere år, mindre enn etterspørselen, og den økologiske andelen av totalt omsatte mengder utgjorde 0,3 pst. for eple og 1,5 pst. for plomme.

Omsetning i forbrukermarkeder

Landbruksdirektoratet har de siste to årene innhentet tall for omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen direkte fra de tre største dagligvarekjedene.

Omsetningen av økologiske landbruksvarer i dagligvarehandelen i 2022 var på 2,4 mrd. kroner. Dette var en nedgang på 109 mill. kr, tilsvarende 4 pst., fra året før. Forbruket falt sannsynligvis mer enn dette, ettersom prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte med 6,5 pst. i gjennomsnitt. Tallene tyder på at forbruket av økologiske dagligvarer nå er tilbake på det nivået det var på før pandemien.

De største varekategoriene i dagligvarehandelen er tørrvarer, meieriprodukter, fersk frukt og grønt og drikkevarer. Figur 3.26 viser salg av økologiske varer i dagligvarehandelen i mill. kroner, fordelt på varekategorier, 2020–2022.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet som har hentet tall fra NorgesGruppen, Coop og Rema

Omsetningen gjennom andre salgskanaler enn dagligvare gikk ned med 1,5 pst., hovedsakelig på grunn av redusert omsetning hos Vinmonopolet. I de øvrige andre salgskanalene steg omsetningen med 18,4 pst. I kroner var denne økningen på 98 mill. kroner, altså i samme størrelsesorden som nedgangen i dagligvarehandelen.

3.5.3.3 Utviklingsmidler

For prosjektåret 2022 var det avsatt 31 mill. kroner til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Landbruksdirektoratet ga tilsagn om tilskudd til totalt 18 utviklingsprosjekter i hele verdikjeden. Utvikling og utprøving av agronomiske tilpasninger som letter overgang til strengere regelverk er prioriterte områder for nye prosjekter. Det ble i 2022 gitt prosjektstøtte til et treårig prosjekt som skal se på utfordringer og mulige tilpasninger når veksthusprodusenter etter hvert får krav om å dyrke økologiske veksthusgrønnsaker i jord med bakkekontakt. Det ble også gitt prosjektstøtte til planlegging og gjennomføring av Landbrukets Økologikongress 2023. En del av midlene ble tildelt videreføring av prioriterte satsinger som veiledning av økologiske produsenter.

I jordbruksforhandlingene i 2022 ble det besluttet at aktivitetsområdene «Produktutvikling» og «Økologisk mat i storhusholdninger» skulle settes ut på anbud for perioden 2023 til 2025. Det er etter anbudsrundene inngått avtaler med Nofima og Matvalget (Debio-Info). I tråd med jordbruksforhandlingene i 2022 ble også en midtveisevaluering av «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018–2030)» lagt ut på anbud i desember 2022. Oxford Research AS er tildelt oppdraget etter anbudsrunden.

Utredning om Økt norskandel i økologisk fôr

I jordbruksoppgjøret 2022 ble partene enige om å gjennomføre en utredning av norsk produksjon av økologisk korn og fôrvare. Bakgrunnen for utredningen var nye krav i økologiregelverket som sier at sier at økologiske husdyrprodusenter må ha en viss andel egenprodusert fôr eller fra regionen (Norge eller nærmeste naboland).

Andelen norske råvarer i økologisk kraftfôr ligger per i dag rundt 30 pst. Den økologiske produksjonen av korn og proteinvekster i Norge er relativt stabil, selv om antallet produsenter går ned. Landbruksdirektoratet har i rapporten utredet hvordan egenprodusert økologisk fôr og total norsk produksjon av økologisk korn og kraftfôrråvarer kan økes. Direktoratet har kartlagt flaskehalser, vurdert og foreslått ulike tiltak og pekt på nye kunnskapsbehov innenfor området.

Direktoratet peker i rapporten på det er en rekke flaskehalser som forhindrer økt produksjon i Norge. De viktigste er (1) agronomiske utfordringer, som ugras og tilgang på gjødsel, (2) oppfatninger om muligheten for å oppnå lønnsom drift og (3) mottaks- og sorteringskapasitet ved kornmottakene, samt store ekstrakostnader i verdikjeden knyttet til lave volumer og få anlegg som mottar økologisk korn.

Landbruksdirektoratet peker på tre alternative retningsvalg:

• Fortsette i hovedsak som i dag – med satsing på rådgiving for bedre avlinger og supplerende import fra naboland.

• Rendyrke spydspissfunksjonen for økologisk fôrdyrking – med satsing på økologisk korndyrking for å være pådriver for endring av den konvensjonelle kornproduksjonen. Flaskehalser og ekstrakostnader kompenseres.

• Grunnleggende endringer i strukturen og virkemidlene for økologisk kornproduksjon – med tydelig grep for en mer effektiv verdikjede, mer fokus på fôrdyrking på egen gård og klyngedannelse.

Av de to siste alternativene vurderer direktoratet at det første alternativet trolig har begrenset effekt på økt norsk økologisk fôrproduksjon, mens potensialet for økning trolig er større med det siste alternativet, men det påpekes også at virkningene kan være usikre og i verste fall negative. Uavhengig av retningsvalg peker direktoratet på fire generelle anbefalinger for å øke norsk produksjon av økologisk fôr:

• Stimulere til mer grovfôr og beite

• Styrke rådgiving

• Utvikle inntektskalkulator for økologisk kornproduksjon

• Etablere kjente prosedyrer ved stans i produksjon av økokraftfôr for økt beredskap

3.5.4 Andre politikkområder

3.5.4.1 Rådgiving og kunnskapsformidling i hele landet

For å bidra til god agronomi og økt kompetanse i landbruksnæringen, er det viktig at kunnskap og forskningsresultater er lett tilgjengelig for næringsutøverne.

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er en viktig kunnskapsprodusent for jordbruket og driver faglig utvikling og lokalt tilpasset rådgivning i landbruket i hele landet. NLR består per i dag av ti regionale, økonomisk og juridisk selvstendige, rådgivingsenheter, og en felles serviceenhet (NLR Sentralenheten). Til sammen har enhetene omtrent 24 000 medlemmer og 330 ansatte fordelt på nærmere 100 kontorer. Formålet med støtten som gis til Norsk Landbruksrådgiving over jordbruksavtalen er å bidra til at alle bønder skal ha et likeverdig rådgivingstilbud i hele landet.

NLR har virksomhet innen hovedproduksjonene grovfôr, korn, frukt og bær, grønnsaker, potet, veksthus, og fagområdene HMS, landbruksbygg, økonomi, jordprøvetaking og gjødslingsplan, jord og hydroteknikk, maskinteknikk og presisjonslandbruk, økologisk landbruk, kulturlandskap, klimarådgiving og fornybar energi. I tillegg til rådgiving arrangerer NLR kurs, samlinger og fagdager med ulike tema innen ulike fagområder de har ansvaret for, og samarbeider med relevante fagmiljø og aktører. I 2021 skrev NLR 557 fagartikler der 171 var basert på egne forsøk og 386 på litteraturstudier.

For 2022 ble det satt av 98 mill. kroner til Norsk Landbruksrådgiving. Av disse midlene ble 38 mill. kroner overført direkte til regionene som et såkalt rammetilskudd, og sikrer drift i regionene. I tillegg ble det satt av egne midler til kunnskapsutvikling i regionene, som er utbetalt på bakgrunn av gjennomførte feltforsøk, markdager og fagartikler. De resterende midlene benyttes av NLR Sentralenheten. Av disse har en del midler gått til felleskostnader for regionene, slik som kjøp av bedriftshelsetjenester i forbindelse med HMS-avtaler, felles IT-kostnader, utvikling av fellesnettsteder og intranett. Midlene finansierer også lønn til fagkoordinatorene i NLR (ni ansatte fagkoordinatorer og en prosjektleder) og midler til rådgiving og kunnskapsoppbygging innen fagområdene HMS, landbruksbygg, økonomi, maskinteknisk rådgiving og økologisk landbruk.

I rapport fra Norsk Landbruksrådgiving om bruken av tilskuddet for 2022 vurderer de at målet om rådgiving i hele landet er oppnådd gjennom dagens kontorstruktur, selv om det i deler av landet er store avstander mellom rådgiver og medlem. Det pekes videre på at målet om likeverdig rådgiving er delvis oppnådd, da tilbudet i dag varierer noe mellom regionene.

I 2022 foretok Landbruksdirektoratet en gjennomgang av støtten som gis til Norsk Landbruksrådgiving over jordbruksavtalen. Gjennomgangen pekte bl.a. på at Norsk Landbruksrådgiving har en sentral plass i det norske landbruket ved å gi bønder og gartnere nødvendig og lokalt tilpasset rådgiving, og å drive kunnskapsformidling, men at den offentlige støtten bør målrettes bedre. Det ble videre pekt på at NLRs 10 regionale enheter er å betrakte som 10 selvstendig juridiske og økonomiske enheter. Dagens praksis med å tildele tilskuddet til NLR Sentralenheten, som så fordeler tilskuddet videre til de regionale enhetene, er forvaltningsmessig utfordrende sett opp mot Statens økonomireglement. Det ble fremhevet at samarbeidet mellom de ulike enhetene er svært varierende, og at det er krevende å foreta nødvendige prioriteringer ut fra et helhetsperspektiv. Dette er fordi store deler av tilskuddet forvaltes regionalt uten nærmere instruks gjennom nasjonalt forpliktende samarbeid enhetene imellom, eller fra NLRs sentralenhet.

Landbruksdirektoratet kom med en rekke anbefalinger for en mer målrettet virkemiddelbruk. Dette innebærer bedre tydeliggjøring av formålet med tilskuddet, bl.a. når det gjelder å presisere hva som menes med «likeverdig rådgivningstilbud i hele landet», samt tydeligere rapportering. Det ble også sett på områder der det i dag til en viss grad er overlapp med andre aktører særskilt innen byggteknisk rådgiving, økonomirådgiving og advokat- og regnskapstjenester.

I jordbruksoppgjøret 2022 fulgte jordbruksavtalepartene opp med å sette tydeligere krav til Norsk Landbruksrådgiving om at dagens oppgaveløsning må bli mer samordnet, enhetlig og effektiv. Det ble også gitt 2 mill. kroner i støttet til igangsetting av en organisasjonsprosess i Norsk Landbruksrådgiving som skal sette organisasjonen bedre i stand til å oppfylle formålet med støtten.