7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Ordningene under Landbrukets utviklingsfond (LUF) omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, utviklingsprogrammer og prosjekter.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets årsrapport for fondet som ble avgitt 15. mars 2023. Per 31. desember 2022 var fondets egenkapital 603 mill. kroner. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF.

Fondet har ansvar for innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. Ansvar per 31. desember 2022 er beregnet til 2 368 mill. kroner. I tillegg kommer ansvar for rentestøtteordningen som per 31.12.2022 er beregnet til 150 mill. kroner.

Tilskuddsrammen fra fondet har i flere år vært vesentlig høyere enn bevilgningen inn til fondet, noe som har medført et relativt stort negativt årsresultat for fondet i flere år. Ettersom fondet har hatt en solid egenkapital med årlig tilførsel av innbetalinger i form av tilbakebetaling av investeringslån, har det vært mulig å budsjettere med et visst negativt årsresultat fra jordbruksavtalepartenes side. Investeringslånene vil være tilbakebetalt i løpet av de nærmeste årene og det vil etter det kun være bevilgning til fondet over jordbruksavtalen som tilfører fondet midler.

I de siste års jordbruksoppgjør har det blitt gjort flere tiltak for å styrke fondets egenkapital. I fjorårets jordbruksoppgjør ble bevilgningen til fondet økt med 50 mill. kroner mer enn tilskuddsrammen fra fondet. Fondet ble også styrket med engangsmidler i 2022 på 57,3 mill. kroner. Det ble videre lagt til grunn at egenkapitalen som et minimum bør være 200 mill. kroner, for å være sikker på å kunne dekke fremtidige utbetalingsforpliktelser.

Videre har ubenyttede rammer på enkelte ordninger blitt inndratt. I fjorårets jordbruksoppgjør ble det enighet om at det fra årsskiftet 2023/2024 skal innføres en praksis med at ubenyttede rammer på ordninger forvaltet av Landbruksdirektoratet, statsforvalteren og Innovasjon Norge skal inndras til fondet.

Årsresultatet for 2022 ga et positivt resultat på nærmere 60 mill. kroner. Det positive resultatet kommer blant annet av at bevilgningen til fondet ble økt i 2022. Prognosene for 2023–2027 tilsier at fondet, gitt uendret bevilgning inn og tilskuddsramme ut av fondet vil få økte utbetalinger og vil gå med underskudd. Med utgangspunkt i dette vil man i 2027 ikke ha nok egenkapital til å betale ut årlige forventede forpliktelser. Kapitalsituasjonen for LUF må styrkes videre. Landbruksdirektoratet anbefaler sterkt i sin årsrapport om fondet at fondskapitalen og likviditeten til fondet styrkes gjennom økt tilførsel av midler, slik at fondet kan betjene ansvaret og forventede utbetalinger. Alternativt anbefales det at tilskuddsrammen fra fondet reduseres, for å styrke fondet på lengre sikt.

Det er utfordrende å fastsette gode utbetalingsprognoser for et fond som har 26 ulike tilskuddsordninger under seg. I fjorårets jordbruksoppgjør ble det lagt til grunn at ubenyttede rammer på ordningene forvaltet av Innovasjon Norge, Landbruksdirektoratet og statsforvalteren skulle inndras til fondet ved årsskifte 2023/2024. Inndragning av ubenyttede rammer er et tiltak for å redusere fremtidig ansvar. Avtalepartene er enige om at partene møtes innen 15. februar hvert år for å vurdere inndragning av ubenyttede rammer. Partene er enige om at hovedregelen skal være inndragning av rammer, men med åpning for vurdering av hver av postene. For IBU-ordningen er det skissert en egen løsning jf. kap. 7.2.1. Ubenyttede rammer fra ordninger med samfinansiering fra andre budsjettkapitler og tidsbegrensede ordninger/prosjekter som ikke er avsluttet inndras ikke.

Bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond for 2024 settes til 2 331,6 mill. kroner, en økning på 273 mill. kroner fra 2023. Tabell 7.1 viser oversikt over kapitalsituasjonen til fondet 2022–2027 med utgangspunkt i de endringene som er gjort i årets jordbruksavtale. Bevilgningen til fondet økes med 75 mill. kroner mer enn tilskuddsrammen fra fondet økes. Kapitalsituasjonen til fondet er fremdeles krevende og må holdes under oppsyn også fremover i tid.

Partene er videre enige om at Landbrukets utviklingsfond tilføres 93,75 mill. kroner i engangsmidler for 2023. Fondet styrkes videre med 75 mill. kroner for å dekke ekstra tilskuddsramme i 2023 til Forskningsmidlene over jordbruksavtalen på 5 mill. kroner og Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling på 70 mill. kroner.

7.1.2 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 7.2 viser tilskuddsramme for LUF i 2024, samt endring i tilskuddsramme fra 2023 til 2024. 70 mill. kroner av ledige midler for 2023 benyttes til å styrke Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket i inneværende år. 5 mill. kroner av ledige midler for 2023 benyttes til å styrke forskningsmidlene i 2023. For 2024 er partene enige om at tilskuddsrammen for fondet økes med 198 mill. kroner og settes til totalt 2 519 mill. kroner. Utbetalingsforpliktelser for rentestøtteordningen på 40 mill. kroner og utbetalinger til Landbruksdirektoratets administrasjon av fondet på 4,2 mill. kroner fremgår ikke av tilskuddsrammen.

En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF er i 2024 avsatt til ordninger som skal stimulere til næringsutvikling, investering og bedriftsutvikling i landbruket, rekruttering og kompetanseheving. Skogbruk og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet. Avtalepartene er enige om å prioritere investeringstilskudd for å imøtekomme dyrevelferdskrav, ordninger med klima- og miljøinnretning og en distriktsrettet satsing i Nord-Norge.

7.2 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Flere av virkemidlene som ligger under Landbrukets utviklingsfond er viktige for å følge opp ambisjonene i Hurdalsplattformen knyttet til utvikling og investering innen landbruksnæringen, økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke og økologisk mat, samt utdanning, kompetanseheving og landbruksforskning.

Sentrale mål for virkemidlene er å legge til rette for flere gründere, flere vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer i landbruket. Risikoavlastende virkemidler er et viktig bidrag til en mer konkurransedyktig og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Flere av virkemidlene har videre som mål å lette oppstartsutfordringer og bidra til kompetanseutvikling i næringen. Ordningene har derfor betydning for rekrutteringen til landbruket.

7.2.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting, og å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Gjennom investeringer og moderniseringer i driftsapparatet og bruk av ny teknologi, oppnås effektivisering og produktivitetsvekst i landbruket.

En annen viktig begrunnelse for modernisering av driftsapparatet er hensynet til dyrevelferd. Investeringsbehov med bakgrunn i dyrevelferdshensyn skal derfor prioriteres høyt for IBU-ordningen. Det understrekes at støtte til slike investeringer omfatter alle typer produksjoner, herunder også de kraftfôrkrevende produksjonene. Det legges til grunn at dette også følges opp i de regionale partnerskapene i deres prioriteringer av virkemiddelbruken.

Modernisering av driftsapparatet gir også mulighet for en mer miljøvennlig produksjon og mindre utslipp av klimagasser, eksempelvis energieffektivisering og bedre utnytting av avfall, restråstoff og biologiske ressurser.

Det er et særskilt behov for å støtte investeringer på små og mellomstore melkebruk for å imøtekomme kravet om løsdrift for storfe, som trer i kraft i 2034. Tall fra Tine og Kukontrollen viser at 72,1 pst. av melka i 2022 ble produsert i løsdriftsfjøs. 49,0 pst. av besetningene var imidlertid fortsatt i båsfjøs (3 237 båsfjøs). Det har de seneste årene vært stor pågang etter investeringsvirkemidlene i de fleste fylkene. Blant annet som følge av kraftig kostnadsvekst, har pågangen etter investeringstilskudd i melkeproduksjon i flere fylker gått ned det siste året.

Det er behov for å gjøre kraftfulle tiltak for å sikre opprettholdelse av melkeproduksjon og produksjonsmiljø i hele landet. En betydelig andel av de gjenværende båsfjøsene er på små og mellomstore bruk på Vestlandet og i deler av Innlandet, der ressursgrunnlaget tilsier at det er krevende å øke produksjonen vesentlig for å oppnå tilfredsstillende økonomi i driften. I Hurdalsplattformen ble det signalisert tydelige ambisjoner om å styrke investeringsvirkemidlene i landbruket. Med økningen som ligger inne i avtalen er den samlede økningen for IBU hittil i denne regjeringsperioden på 80 pst. I tillegg ble det i fjorårets jordbruksoppgjør gjort flere endringer for å tilrettelegge for flere økonomisk bærekraftige investeringsprosjekt, særlig innen melkeproduksjon. Maksimal tilskuddssats ble hevet til 40 pst. og øvre grense for tilskudd ble hevet til 3,5 mill. kroner per prosjekt. Det ble også innført et tilskudd til ressurskartlegging i forkant av selve investeringsprosjektene. Dette skal bidra til at planleggingen av investeringene blir bedre. Videre ble to utredningsprosjekter igangsatt for å få bedre kunnskap om eventuelle geografiske variasjoner i byggekostnader og forholdet mellom offentlig og privat finansiering av investeringsprosjektene. Kunnskap og erfaringer fra prosjekter der man har jobbet systematisk for å legge til rette for flere økonomisk bærekraftige investeringsprosjekter, som «Innlandsfjøset», bør utnyttes og spres i rådgivingsapparatet.

Avtalepartene viser til at det kun er 10 år til løsdriftskravet trer i kraft. Det er nødvendig å få opp takten på investeringene, særlig for å sikre opprettholdelse av melkeproduksjon og produksjonsmiljø i hele landet. IBU-midlene har en tydelig distriktsprofil siden den fylkesvise fordelingen av midlene tar hensyn til sentralitet i tillegg til omfanget av jordbruksproduksjonen i fylket. Midlene har også en tydelig strukturprofil ved at små og mellomstore bruk skal prioriteres. Bruk med inntil 30 kyr skal prioriteres ved investeringer innen melkeproduksjon. Partene er enige om at maksimal tilskuddssats for tilskudd til investeringer innen løsdrift for storfe settes til 50 pst. og øvre grense for tilskudd til settes til 5 mill. kroner. Bestemmelsen om at det ikke er et maksimalt tak for tilskudd som i dag gjelder i Troms og Finnmark, skal også gjelde i Nordland. Endringene skal gjelde fra 1.7.2023. Hensyn til forutsigbarhet er viktig. Endringen i maksimal støtteutmåling som nå ligger til grunn vil derfor ligge fast i perioden frem til 2034. Virkemiddelapparat og rådgivingstjenester må fremdeles jobbe for å få ned investeringskostnadene i prosjektene gjennom god planlegging. I tillegg til de fylkesvise rammene avsettes det en egen pott til løsdriftsinvesteringer for storfe på 100 mill. kroner. Denne rammen kan benyttes av fylker som har brukt opp egne fylkesrammer. Det skal rapporteres særskilt på bruken av disse midlene. Tiltaket skal evalueres etter to år.

IBU-midlene blir fordelt mellom fylkene etter en fordelingsnøkkel som bl.a. skal ta hensyn til landbruksproduksjonen i fylket og distriktshensyn. Etterspørselen etter midler er ujevn mellom fylkene. Mens noen fylker over år opplever stor etterspørsel og av den grunn må gi lavere støtteutmåling per prosjekt, har andre fylker over år lavere etterspørsel og kan gi høyere støtteutmåling i prosjektene. Det er uheldig når det blir stor ulikhet i støtteutmåling mellom fylkene på ellers like prosjekter pga. ulikhet i tilgjengelige rammer. For å håndtere denne problemstillingen har Innovasjon Norge i juni hvert år kommet med forslag til en viss omfordeling av rammene. I praksis er det relativt små summer som har blitt omfordelt. Ved årsskiftet 2022/2023 stod det igjen til sammen 96 mill. kroner i ubenyttet IBU-ramme. I tillegg til at rammen har økt vesentlig de siste årene, kan dette være et uttrykk for en noe avventende holdning blant bøndene som følge av økte kostnader. Det er viktig å bruke investeringsmidlene for å sikre omstilling i landbruket over hele landet. Som følge av dette, og som følge av flere fylkesoppløsninger fra 2024, er avtalepartene enige om at ubenyttede midler ved årsskiftet skal inndras og fordeles ut igjen til samtlige fylker. Fordelingsnøkkelen fra før fylkessammenslåingene legges til grunn.

Det er en ambisjon å øke produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt. Støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal fremdeles være et tydelig prioritert område, herunder også støtte til investeringer innen småskala grøntproduksjon.

IBU-ordningen er også et virkemiddel for å fremme rekruttering til næringen, både fordi yngre gårdbrukere investerer i større grad enn eldre, og delvis fordi mange eldre som investerer gjør det for å legge til rette for neste generasjon. Næringsutøvere under 35 år er prioritert i deler av regelverket. I 2022 gikk 30 pst. av investeringstilskuddene til personer under 35 år. Det har også vært en kraftig økning i generasjonsskiftetilskudd over ordningen. Generasjonsskiftetilskuddet er ment som et investeringstilskudd til mindre investeringer på gården i forbindelse med et generasjonsskifte. Tilskuddet kan også innvilges til en førstedel av en etappevis utbygging, f.eks. knyttet til løsdriftsfjøs, men der det ikke er avklart om man vil eller kan foreta hele investeringen. Det nye tilskuddet til ressurskartlegging, innført fra 2023, er også et tilskudd som er godt tilpasset unge bønder som har overtatt gård og har behov for å kartlegge muligheter og alternativer før en ev. større investering. Innovasjon Norge gir i dag inntil 2 mill. kroner i generasjonsskiftetilskudd.

Spørsmålet om det skal kunne gis tilskudd til utprøving og innfasing av mobile enheter og robotisering over IBU-ordningen har i flere runder blitt fremmet av næringen. IBU-ordningen har hittil ikke gitt støtte til mobile installasjoner eller frittstående maskiner. Over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket, som ligger under Bionova, gis det i dag tilskudd til utprøving av teknologi og løsninger på gårdsnivå som enda ikke er hyllevare. Innføring av et slikt tilskudd reiser derfor både spørsmål om en tydelig faglig begrunnelse for om offentlig støtte til mobile enheter i landbruket skal prioriteres, hvilken ordning det er naturlig at en slik ev. støtte skal forvaltes under og hvilke avgrensinger som ev. må gjøres, knyttet til slik støtte. Avtalepartene er enige om at virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge og Landbruksdirektoratet og eventuelt flere, samarbeider om en vurdering i form av en skriftlig rapport på dette området som ferdigstilles innen 31.12.2023.

Det er en generell føring for IBU-midlene å prioritere klima- og energieffektive løsninger. I perioden 2020–2023 har det blitt gitt et ekstra tilskudd for å premiere landbruksbygg innen tradisjonelt landbruk som har tre som byggemateriale. Avtalepartene er enige om at tilskuddet videreføres i sin nåværende form.

God håndtering av gjødsel i forbindelse med husdyrproduksjon er viktig både for å forhindre forurensning og for å kunne få til en best mulig utnytting av gjødsel som ressurs.

Avtalepartene er enige om at den øvre grensen for tilskudd til bygging av gjødsellager heves til 250 000 kroner per prosjekt. I takt med utbygging av biogassanlegg, vil biorest fra biogassproduksjon fremover kunne bli en stadig viktigere gjødselkilde for landbruket, herunder også biorest fra annet organisk materiale enn husdyrgjødsel. I mange tilfeller kan det være hensiktsmessig at det etableres felles lager for biorest i istedenfor lager på den enkelte gården. Fordi fellesanlegg vil kunne bli kostbare, er avtalepartene enige om at øvre tilskuddsgrense for slike fellesanlegg settes til 200 000 kroner per landbrukseiendom som er medeier i anlegget.

Risikolån – toppfinansiering i områder med lavt pantegrunnlag

Ordningen med risikolån landbruk over IBU-ordningen er et supplerende verktøy som kan benyttes til å redusere risikoen i investeringsprosjekt, særskilt i områder med lavt pantegrunnlag. Innlån skjer gjennom Innovasjon Norges generelle innlånsvirksomhet, mens tapsavsetningen skjer fra IBU-ordningen og er balanseført i regnskapet til Landbrukets utviklingsfond. Gjennomgangen av ordningen fra 2017 viste at 79 pst. av alle risikolån gitt i perioden 2006–2016 ble gitt innenfor sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. I disse områdene med lavt pantegrunnlag, vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet. I tillegg til muligheter for risikolån over IBU-ordningen, har landbruket gjennom Innovasjon Norge også tilgang på lavrisikolån bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter. Historisk sett har det blitt gitt mye lavrisikolån i områder der lokalbankene har lite tilbud (f.eks. Nord-Norge og nord i Trøndelag). Det vises også til den pågående utredningen om forholdet mellom offentlig og privat finansiering av investeringsprosjektene som skal ferdigstilles innen 31.12.2023. Ordningen med risikolån videreføres i sin nåværende form.

Samlede føringer for 2024

Avtalepartene er enige om at rammen for IBU-ordningen økes med 70 mill. kroner til 1 220,5 mill. kroner. Økningen må særskilt ses i lys av behovet for omstilling på grunn av krav til dyrevelferd. Det er behov for oppgradering av driftsapparatet innenfor alle produksjoner for å imøtekomme krav til dyrevelferd. Behovet er størst når det gjelder omstilling til løsdriftsfjøs for storfe, særskilt for små- og mellomstore melkebruk.

Det avsettes en egen pott til løsdriftsinvesteringer for storfe på 100 mill. kroner som alle fylker kan trekke på når egne fylkesrammer er brukt opp. Det skal rapporteres særskilt på bruken av disse midlene. Tiltaket skal evalueres etter to år.

Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket skal legges til grunn for forvaltningen av midlene. Ut over føringene som går frem av dagens forskrift er avtalepartene enige om følgende nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler i 2024:

• Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr.

• Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres til produksjoner med markedspotensial.

• Hensyn til dyrevelferd skal prioriteres høyt. Dette gjelder for alle typer produksjoner og produksjonsformer.

• Investeringer som følge av EUs økologiregelverk prioriteres.

• Støtte til investeringer innen korn, frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal prioriteres.

• Det kan gis investeringstilskudd til bygging av gjødsellager med fast toppdekke eller minimum 10 måneders lagringskapasitet for husdyrgjødsel, samt lager med fast toppdekke til biorest og øvrig organisk gjødsel. Det kan også gis tilskudd til anlegg med gjødselseparator. Tilskuddet er avgrenset til 25 pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket, med en øvre grense på 250 000 kroner per prosjekt. Ved investering i felleslager for biorest settes øvre grense for tilskudd per landbrukseiendom til 200 000 kroner.

• Prosjekt med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres.

• I vurderingen av lønnsomhet i investeringsprosjektene må det tas hensyn til det samlede næringsgrunnlaget på bruket.

• Maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer settes til 40 pst. av godkjent kostnadsoverslag for investeringen. Øvre grense for tilskudd settes til 3,5 mill. kroner per prosjekt. Den øvre grensen gjelder ikke i Nordland, Troms og Finnmark.

• Maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer innen løsdrift settes til 50 pst. av godkjent kostnadsoverslag for investeringen. Øvre grense for tilskudd settes til 5 mill. kroner per prosjekt. den øvre grensen gjelder ikke i Nordland, Troms og Finnmark.

• Det kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån der tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene.

• Strategiske føringer fra det regionale partnerskapet er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner og mellom ulike områder i den enkelte regionen/fylket. Faglagene skal inngå i de regionale partnerskapene.

IBU-ordningen har etter hvert svært mange føringer både gjennom forskrift og andre nasjonale føringer og gjennom regionale føringer. På nasjonalt nivå er det behov for å foreta en gjennomgang av hva som bør være forskriftsfestet innenfor ordningen og hva som ikke bør være det.

Avtalepartene er enige om at Innovasjon Norge, sammen med representanter fra avtalepartene, tar en gjennomgang av de nasjonale føringene med sikte på målretting og forenkling. Arbeidet ferdigstilles innen 1.10.2023.

7.2.2 Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler)

Formålet med de nasjonale tilretteleggingsmidlene (NT-midlene) er å bidra til å styrke verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak som bidrar til fellesskapsløsninger innen næringsutvikling og kompetanseheving av nasjonal nytteverdi. Målgruppe for ordningen er bl.a. organisasjoner, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, samt fylkeskommuner og kommuner. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet, og forskrift om tilskudd til nasjonale tilretteleggingstiltak til næringsutvikling og kompetanseheving i landbruket ligger til grunn for forvaltningen av midlene.

Midlene må ses i sammenheng med bedriftsrettede virkemidler innen næringsutvikling forvaltet av Innovasjon Norge, samt regionale tilretteleggingsmidler innen næringsutvikling og kompetanseheving forvaltet av fylkeskommunen. I 2023 ble ordningen styrket med 10 mill. kroner, både gjennom overføring av tilskuddsmidler for å styrke utviklingen innen økologisk landbruk og for å legge til rette for en særskilt prioritering av prosjekter som bidrar til utvikling innen grøntnæringen.

Satsingen som er igangsatt for å øke konkurransekraften og etterspørselen etter norsk frukt og grønt må videreføres. Gjennom tilskuddsmidlene over ordningene er det igangsatt en rekke forprosjekter og hovedprosjekter som det kan være aktuelt å støtte videre.

Det er viktig å prioritere prosjekter som kan bidra til en positiv utvikling innen produksjon og omsetning av økologiske varer.

Avtalepartene er enige om at avsetningen for 2024 videreføres med 16 mill. kroner. Følgende områder og prosjekter gis prioritet ved søknadsutlysning i 2024:

• Prosjekter innen grøntsektorens verdikjede som følger opp de anbefalte innsatsområdene i rapporten «Grøntsektoren mot 2035».

• Utviklingsprosjekter innen økologisk landbruk.

• Prosjekter som bidrar til å styrke HMS-arbeidet i landbruket.

7.2.3 Regionale tilretteleggingsmidler i landbruket (RT-midler)

De regionale tilretteleggingsmidlene skal bidra til utvikling og fornying av det tradisjonelle landbruket og understøtte utvikling av andre landbruksbaserte næringer gjennom utviklings- og mobiliseringstiltak. Midlene skal støtte opp om innledende faser og arbeid knyttet til landbruksbasert næringsutvikling regionalt, og kan gis til bl.a. kommuner, organisasjoner og forsknings- og utviklingsinstitusjoner. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene. Forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving ligger til grunn for forvaltningen av ordningen. Det er til en viss grad overlapp mellom disse midlene og midlene til rekruttering og kompetanseheving, jf. kap. 7.3.5. Begge ordningene er forvaltet av fylkeskommunen og under samme forskrift, men med enkelte mindre ulikheter i bestemmelsene for ordningene. Det foreslås at det ses på muligheten for å slå sammen ordningene for å legge til rette for forenkling og bedre forvaltning av midlene totalt sett.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til regionale tilretteleggingsmidler i landbruket settes til 41 mill. kroner i 2024. Økningen må ses i sammenheng med at det ikke er avsatt nasjonale midler til å støtte opp om Bondens marked regionalt jf. kap. 7.2.10. Det forutsettes ellers at den strategiske innretningen på bruken av tilretteleggingsmidlene er godt samordnet med den strategiske innretningen for de bedriftsrettede virkemidlene regionalt, og at arbeidet er godt forankret i de regionale partnerskapene.

7.2.4 Områderettet innsats

For å legge til rette for målrettet innsats i områder som har særskilte utfordringer har det blitt avsatt midler til særskilte områderettede tiltak. I jordbruksoppgjøret for 2023 ble det satt av 17 mill. kroner til en ny satsing på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord. I tillegg ble det satt av 3 mill. kroner til fjellandbruket. Disse to områderettede satsingene har politisk vært et sentralt virkemiddel for å synliggjøre regional innsats med utgangspunkt i potensial og utfordringer for disse områdene.

Avtalepartene er enige om å videreføre satsingen på fjellandbruket med 3 mill. kroner i 2024. Satsingen skal forankres i regionalt partnerskap for landbruk, og ses i sammenheng med de regionale tilretteleggingsmidlene som fylkeskommunene forvalter.

Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord

Matproduksjon, et levedyktig landbruk og rikholdige areal- og naturressurser er en ryggrad for bosettingsstrukturen i nord. Landbruket i nord er særlig sårbart med få kompetansemiljøer, små produsentmiljøer, og til dels store avstander mellom bønder. Det gir utfordringer med hensyn til å sikre rekruttering ved generasjonsskifte, gode kunnskaps- og kompetansemiljøer og å sikre innovasjon og utvikling i næringen. Dette var bakgrunnen for at det i jordbruksoppgjøret i 2023 ble etablert en ny satsing for bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord på 17 mill. kroner som skal evalueres etter tre år. Minimum 5 mill. kroner ble øremerket forskning og øvrig kunnskapsutvikling i regi av NIBIO. Formålet med satsingen er å bidra til å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken, heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk. Troms og Finnmark fylkeskommune koordinerer satsingen i samarbeid med bl.a. Nordland fylkeskommune, organisasjonene i landbruket, statsforvaltere, Sametinget, NIBIO og øvrige forsknings- og kunnskapsmiljøer. Regionalt partnerskap landbruk i Nord-Norge er godt i gang med å følge opp satsingen, herunder organisering og gjennomføring av arbeidet.

Som del av dette har også fylkeskommunene i Troms og Finnmark og Nordland besluttet å tildele egne regionale utviklingsmidler for å forsterke satsingen ytterligere. Partnerskapet vil jobbe videre med satsingen med utgangspunkt i fire arbeidspakker: «Fra båsfjøs til løsdrift», «Økonomi og lønnsomhet», «Økt bruk av utmarksbeite i nord» og «Øke totalberedskapen gjennom økt matproduksjon».

Landbruks- og matdepartementet er i ferd med å ferdigstille forskriften for forvaltningen av virkemidlene. Fra 1.1.2024 vil Troms fylkeskommune overta det forvaltningsmessige ansvaret for ordningen.

Avtalepartene er enige om at satsingen videreføres med 17 mill. kroner i 2024, og minimum 5 mill. kroner av disse øremerkes NIBIO.

7.2.5 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Agronomisk kompetanse og kunnskapsbasert driftsledelse er viktig for et bærekraftig landbruk, og for å nå målet om økt matproduksjon. Et godt opplærings- og utdanningssystem bidrar til å tilby utøverne i landbruket rett kompetanse. I tillegg til det formelle utdanningssystemet, er ulike rådgivingstjenester, nettverk, kurs og mentorordninger m.m. viktige kilder til kompetanseheving for næringsutøverne i landbruket. Kompetansebehovet i næringen er variert og avhenger bl.a. av type produksjon. En rekke av ordningene over jordbruksavtalen bidrar til å styrke kompetansen i næringen, spesielt ordninger innenfor Landbrukets utviklingsfond.

I tillegg til ordningene som omtales nedenfor, omfatter IBU-ordningen, Utviklingsprogrammet, de nasjonale tilretteleggingsmidlene, de regionale kompetansenettverkene for lokalmat og avsetningen til skogbruk, kompetansehevende tiltak for den enkelte næringsutøver. Rådgivingstjenesten i regi av Norsk landbruksrådgiving er sentral for kompetanseheving i landbruket, og en bidragsyter til kunnskapsbasert utvikling av produksjonsgrunnlaget på den enkelte gård.

Utdanningsprogrammet naturbruk i videregående skole har hatt en jevn økning i antall søkere over flere år. Målrettede rekrutteringstiltak og større oppmerksomhet om betydningen av grønne næringer, kan ha bidratt til denne utviklingen. Imidlertid er det få søkere til disse fagene sammenlignet med andre fag i videregående skole, og søkningen til landbruksfagene på Vg2 og Vg3 har gått ned de siste årene. Den relativt svake rekrutteringen til landbruks- og gartnerutdanningen i videregående skole kan få konsekvenser for kompetansen i landbruket.

7.2.5.1 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving

Fylkeskommunene forvalter virkemidler til styrking av innsatsen innenfor rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Prioriterte områder for ordningen er støtte til etterutdanning i landbruket, og tiltak som retter seg inn mot rekruttering, likestilling og omdømmebygging.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen med 14 mill. kroner for 2024. Jf. kap. 7.2.3 foreslås det at det ses på muligheten for å slå sammen RT-ordningen med denne ordningen, for å legge til rette for forenkling og bedre forvaltning av midlene totalt sett.

7.2.5.2 Nasjonal modell for voksenagronomen

Landbruket er en kompetansekrevende næring som fordrer at man har oppdatert kunnskap i ulike produksjoner, i tillegg til praktisk erfaring og kunnskap. Mange av de som etablerer seg i næringen i dag har en annen utdanning enn landbruksfaglig utdanning. I tillegg til de ordinære utdanningsløpene er det derfor nødvendig med fleksible løsninger for kompetanseheving. En fleksibel landbruksutdanning er også et viktig tiltak for de som ikke har noen tilknytning til landbruket fra før, men som ønsker seg inn i næringen. Det er stor interesse for voksenagronomordningen, og etter flere år med vekst i deltakelsen, ser det nå ut til at den er stabilisert på et nivå som gir mulighet for et økonomisk bærekraftig og forutsigbart tilbud for fylkeskommunene.

Voksenagronomen, som ble etablert i 2018, er et toårig samlingsbasert opplæringsløp for deltagere over 25 år som har brukt opp retten sin til videregående opplæring. I utgangspunktet legges opplæringsloven til grunn. Det betyr at man etter to år avlegger eksamen og får den samme sluttkompetansen med yrkestittel agronom som det ordinære elever i videregående skole får etter 3 år på naturbruk (Vg1 naturbruk, Vg2 landbruk og gartner og Vg3 landbruk). Når det gjeler gartneropplæringen, «voksengartneren», tilsvarer det første året Vg2 landbruk og gartner i ordinær skole, og det andre året det som tidligere het Vg3 gartner i skole. Etter omlegging av skoleløpet i ordinær videregående skole, der Vg3 ble endret til en toårig læretid, gir ikke lenger «voksengartneren» formell sluttkompetanse. Partene bli i fjor enige om at opplæringsmodellen for «voksengartneren» skal fortsette på samme måten som i dag, og evalueres etter fem år.

Faglig råd for naturbruk har gitt innspill til at opplæringsløpet for landbruksopplæringen i videregående skole bør endres fra tre år i skole med sluttkompetanse yrkestittel agronom til et fireårig løp, inkludert læretid, med sluttkompetanse fagbrev. På den bakgrunn er Utdanningsdirektoratet i gang med å utrede om agronomopplæringen i videregående skole bør endres. Det vil være flere fordeler med et opplæringsløp som ender med sluttkompetanse fagbrev. En slik endring vil imidlertid få konsekvenser for voksenagronomen, ved at dagens modell ikke lenger vil gi en formell sluttkompetanse, slik situasjonen nå har blitt for gartneropplæringen. Videre er det spørsmål om dette kan få konsekvenser for det samlede tilbudet og fagmiljøet på naturbruk i de videregående skolene. Basert på årets søkertall vil det, i fylkeskommunal regi, være flere som følger opplæringen på Vg3 landbruk på voksenagronomen enn i det ordinære skoleløpet i skoleåret 2023–2024.

Evaluering av voksenagronomen og vurdering av opplæringsstruktur i videregående skole

Våren 2024 uteksamineres det femte kullet voksenagronomdeltagere. Avtalepartene er enige om å evaluere erfaringene med voksenagronomordningen, med hensyn til målgruppe, faglig innhold, modell og formell vs. uformell sluttkompetanse.

Det er videre enighet om at det i evalueringen av voksenagronomordningen inngår en vurdering av konsekvenser av et mulig endret opplæringsløp innen landbruk i videregående skole.

Det er viktig for unge og nye bønder å få mulighet til å skaffe seg relevant og oppdatert kompetanse, både gjennom voksenagronomen og gjennom ordinært skoleløp. Videre er det et stort behov for kompetente avløsere, både i forbindelse med svangerskap, og svangerskapspermisjon, ferie og fritid.

Det avsettes derfor midler til en evaluering av ordningen som også omfatter en analyse av hvordan utdanningsbehov best kan løses for unge og nye bønder, og for avløsere. Dette er også en oppfølging av ambisjonen i Hurdalsplattformen om å «gjennomgå og betre landbruksutdanninga på alle nivå».

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen til voksenagronomopplæringen med 17 mill. kroner. Av dette skal 0,3 mill. kroner gå til drift av felles pedagogiske og digitale løsninger for hele landet, basert på prosjektet som ble igangsatt i forbindelse med etableringen av voksenagronomordningen. Det avsettes videre 0,5 mill. kroner over forskningsmidlene for 2023 til en evaluering av ordningen, herunder en vurdering av strukturen i landbruksopplæringen i videregående skole.

7.2.5.3 Mentorordning i landbruket

Norsk landbruksrådgiving har siden 2017 hatt ansvar for et forsøk med en lavterskel mentorordning i landbruket, i samarbeid med faglagene regionalt og Innovasjon Norge. Fra 2020 har ordningen vært en nasjonal ordning. Målet med tiltaket har vært å bistå unge produsenter under 35 år, eller nye produsenter innenfor landbruket eller landbruksbaserte næringer, med kompetanseheving gjennom personlig veiledning i en oppstarts- eller utviklingsfase. Tilrettelegging for nettverk mellom adeptene som deltar i mentorordningen har vært vektlagt. Fra 2024 innlemmes støtten til tiltaket på 4 mill. kroner i tilskuddet som gis til Norsk Landbruksrådgiving over post 77.13 Tilskudd til rådgivning. Støtten vil være et bidrag til at Norsk Landbruksrådgiving kan videreføre en tjeneste knyttet til mentorbistand for unge produsenter.

7.2.5.4 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

Kompetansenettverksordningen for lokalmat finansieres over LUF og forvaltes av noen utvalgte fylkeskommuner, som fordeler midler til fem regionale aktører som er ansvarlige for aktivitetene i kompetansenettverkene jf. tabell 7.5.

Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med inntil 10 ansatte. Dette kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. I tillegg til det matfaglige tilbudet hos kompetansenettverkene kan man få hjelp til å løse markedsutfordringer gjennom Norsk Mat sitt tilbud innen markedstjenester. De fem ansvarlige fylkeskommunene skal bidra til god koordinering mellom kompetansenettverkene, mellom fylkene som hører til i det enkelte nettverkets virkeområde, og opp mot andre kompetansetilbud i regionen. Det legges videre til grunn at kompetansenettverkene samarbeider med Norsk Mat om synliggjøring av det samlede tilbudet via lokalmat.no

Avtalepartene er enige om at avsetningen til drift av de fem kompetansenettverkene for lokalmat holdes uforandret på 14 mill. kroner i 2024. I tillegg kommer 0,7 mill. kroner til administrasjons- og gjennomføringskostnader. Fordeling av tilskudd mellom nettverkene fremgår av tabell 7.3.

7.2.6 Forskning og utvikling

Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat, god dyrevelferd og til økt bærekraft og konkurranseevne i sektoren.

Som prioriterte forskningstema foreslås økt innsats innenfor temaene klima, matsikkerhet og beredskap, og kunnskapsutvikling som bygger opp under Norges langsiktige behov for høyere selvforsyningsgrad. Det er særskilt behov for tiltak som kan bidra til reduksjon av klimagassutslippene i jordbruket, herunder kunnskap som kan bidra til å redusere utslipp av lystgass og metan. Forskning på bærekraftig fôr basert på norske ressurser vil være et annet prioritert område, og vil inngå i arbeidet med det målrettete samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr som ble lansert i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det er i dag knyttet usikkerhet til den globale matforsyningssituasjonen, som sannsynligvis vil få konsekvenser i lang tid fremover. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv både med hensyn til stabil tilgang på innsatsfaktorer, og utvikling av mer bærekraftige løsninger. Forskningsprosjekter finansiert over ordningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen.

Avtalepartene er enige om at avsetningen økes med 6,5 mill. kroner til 83,5 mill. kroner til forskning og utvikling for 2024. Ordningen styrkes videre med 5 mill. kroner i 2023, der 0,5 mill. kroner skal benyttes til evaluering av Voksenagronomen jf. kap. 7.2.5.2. Det vises ellers til videreføring av avsatte midler til forsknings- og utredningsprosjekter til NIBIO under kap. 7.2.4 innenfor satsingen på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, samt det pågående prosjektet PRESIS jf. kap. 7.2.7.

Støtten til det norsk-svenske samarbeidet innen hesteforskning skal videreføres på samme nivå som tidligere.

Avtalepartene er enige om at det gjennomføres følgende utredninger dekket av ledige midler for 2023:

• Som en oppfølging av Helhetlig plan for Oslofjorden er det behov for styrket kunnskapsgrunnlag om avrenning fra skogarealer og identifisering av eventuelle effekter av skogsdrift. Utredningen gjennomføres innen 1.3.2024.

• 1 mill. kroner til kartlegging av tilgangen på avløsere og landbruksvikarer og hvordan den kan styrkes. Dette inkl. hvordan de ulike avløserlagene har valgt sin tilpasning ut fra størrelsen på geografisk ansvarsområde, tetthet av jordbruksforetak, type produksjoner mv.

7.2.7 PRESIS

Landbruket har over tid fått et omfattende tilbud av teknologiske løsninger. Det er nødvendig å tilpasse løsningene til norske produksjonsforhold og til bondens behov. Videre er det viktig med nøytrale råd om nye teknologiske løsninger. I den forbindelse har NIBIO sammen med en rekke samarbeidspartnere etablert prosjektet «Presisjonsjordbruk ut i praksis», forkortet PRESIS. Formålet er å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at alle norske gårdbrukere som ønsker får tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester som er godt testet og tilpasset norske forhold, og som sikrer bondens eierskap til lagringsløsninger for innsamlede data. Dette er informasjonstjenester som har potensial til å redusere klima- og miljøbelastninger fra jordbruket, og/eller gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomi på gårdsnivå. Skreddersydd brukerstøtte og rådgivning i skjæringspunktet mellom ny teknologi og agronomi er en integrert del av systemet.

NIBIOs samarbeidspartnere i prosjektet er Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbruksrådgivning. I tillegg deltar pilotbønder i forbindelse med utprøving av ny teknologi. Prosjektet må sikre god dialog med andre aktører med tilgrensende digitaliseringsprosjekt, for eksempel Klimasmart landbruk.

Avtalepartene er enige om å avsette 4 mill. kroner for 2024, som er prosjektets siste år. Ved avslutning av prosjektet må det gjøres en vurdering av hvordan resultatene fra prosjektet kan tas videre ut i praksis.

7.2.8 Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Norsk Mat (SNM) har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, generisk informasjon om økologisk mat, samt drift og utvikling av databasen lokalmat.no. Stiftelsen skal også drifte det nasjonale nettstedet for Inn på tunet.

Det oppdaterte KSL-verktøyet, som nå er inne i sitt tredje driftsår, har bidratt til effektivisering gjennom god dataflyt for bønder, varemottakere, rådgiver og tilsyn. Antall spørsmål i egenrevisjonen er redusert med 25 pst., og det er rom for ytterligere forenklinger fremover. Stiftelsen viser til at det ligger et stort effektiviseringspotensial i å supplere fysiske revisjoner med digitale revisjoner, og vil inneværende år starte et prosjekt som skal teste ut en slik løsning for 150 revisjoner.

Avtalepartene er enige om at drift og utvikling av KSL er stiftelsens hovedoppgave. Videre utvikling av KSL og å øke antallet revisjoner skal prioriteres. Stiftelsen skal fortsette å markedsføre merkeordningene Spesialitet og Beskyttede betegnelser.

Stiftelsen må også fortsette arbeidet med å videreutvikle merkeordningen Nyt Norge. Partene legger til grunn at merkeordningen samfinansieres mellom Omsetningsrådet, merkebrukerne og dagligvarehandelen, i tråd med planen styret i Norsk Mat har lagt opp til. Utover dette må stiftelsen ivareta arbeid med godkjenningsordningen for Inn på Tunet, kunnskapsbasert informasjon om økologisk mat, måling av salg av lokalmat, samt drift av lokalmat.no.

Partene er enige om å øke avsetningen til Stiftelsen Norsk Mat med 5 mill. kroner til 71 mill. kroner for 2024.

7.2.9 Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogrammet) skal bidra til vekst og verdiskaping innen lokal mat og drikke, reiseliv, herunder jakt- og fisketurisme, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Innovasjon Norge forvalter programmet, som er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsettingene i landbrukspolitikken, og da spesielt for å bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

Programmet tilbyr finansiering til bedrifter som ønsker å vokse, støtte til etablering av forpliktende bedriftsnettverk, samt støtte til tilpassede kompetansetiltak til bedriftene. Utviklingsprogrammet kan også støtte kompetanse- og produktutvikling for aktører som ønsker å selge jaktopplevelser, og for de som ønsker å videreforedle og selge viltkjøtt. I tillegg skal nasjonale og regionale omdømmetiltak i programmet bidra til å øke kunnskap om de næringene programmet dekker, både hos forbrukere, i markedet og i samfunnet generelt, og til å øke kompetanse og bygge stolthet i næringen.

Den gode utviklingen innenfor nye næringer er et resultat av at man over lang tid har bygget stein på stein i et samarbeid mellom det offentlige og næringen selv. Veksten på lokalmatområdet, inkludert reindriftsprodukter, har vært svært stor over mange år. I dag har lokalmat blitt et område dagligvarehandelen profilerer seg på og som reiselivet etterspør. Siden 2001 har virkemidlene i Utviklingsprogrammet vært helt sentrale i denne utviklingen. Bedriftene som produserer lokalmat, reiselivsopplevelser og Inn på tunet- tjenester m.m. bidrar positivt på norsk landbruks omdømme. Videre bidrar bedriftene til økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Muligheten for å etablere nye næringer på sitt gårdsbruk, har også bidratt til at flere unge ønsker å overta gården.

Finansieringsvirkemidler

Dagens utviklingsprogram støtter de bedriftene innenfor andre næringer som ønsker å vokse. I 2022 var det en nedgang i søknadstilfanget fra vekstbedrifter. Årsaken er sannsynligvis ettervirkninger av pandemien, kombinert med usikkerhet knyttet til kostnadsøkninger. For 2023 melder IN at interessen for vekststøtte igjen er økende, særlig fra lokalmatprodusentene. IN har planer om å starte et mobiliseringsarbeid for å øke etterspørsel av programmets ordninger generelt og finansieringsordningene spesielt, med særlig mål om å nå frem til reiselivsaktører og Inn på Tunet-tilbydere.

Utvikling av næring knyttet til høstbare viltressurser skal fortsatt vektlegges i programmet. Erfaringene fra Inn på tunet-løftet 2 og annet utviklingsarbeid med Inn på tunet skal nyttiggjøres inn i utviklingsprogrammets samlede portefølje og i videre arbeid med vekstbedrifter, nettverk og omdømmearbeid. Innenfor reiselivsområdet bør det blant annet gjøres en vurdering av mulighetene for å se innsatsen rettet mot landbruk og reindrift i sammenheng.

Omdømmeporteføljen

Omdømmeporteføljen ble revidert i 2022. I hovedsak innebærer dette at porteføljen i større grad skal bidra til regional utvikling, og at innsatsen skal kobles tettere mot regionenes næringsutviklingsplaner. Sentrale omdømmeprosjekter har de siste årene vært Matstreif, deltakelse på Internationale Grüne Woche (IGW), Det Norske Måltid og støtte til regionale matfestivaler. Matstreif ble gjennomført for siste gang i 2023. Dersom næringen i Oslo-regionen selv ønsker dette, kan det isteden etableres en regional matfestival.

Det har over en 15-års periode blitt gitt støtte til mat- og drikkekonkurransen Det Norske Måltid. Prosjektet har siden 2020 vært kategorisert som et nasjonalt omdømmeprosjekt. Innovasjon Norge har vært vedtaksmyndighet for støtte som har blitt gitt til dette tiltaket, men har i sin saksbehandling vurdert det som utfordrende å kunne gi støtte til Det Norske Måltid uten å komme i konflikt med statsstøtteregelverket. Med bakgrunn i dette gis det ikke videre støtte til Det Norske Måltid over Utviklingsprogrammet.

Norges deltagelse på Internationale Grüne Woche (IGW) er et viktig tiltak som blant annet skal bidra til regional utvikling innenfor lokalmat og reiseliv. Et krav for deltakelse er at regionene skriftlig synliggjør hvordan IGW-deltakelsen skal kobles opp mot øvrig næringsutviklingsarbeid i regionen. Det har blitt arbeidet for å skalere ned IGW-deltakelsen noe. I 2023 ble antall deltakende regioner redusert fra 3 til 2. Videre skal regiondagen i 2023 gjennomføres i Norge. Tiltakene som ble gjennomført i 2023 skal evalueres.

Kompetansebehov

Innovasjon Norge, Stiftelsen Norsk Mat og Landbruksdirektoratet er alle sentrale tilbydere av kompetansetiltak til lokalmatprodusenter. De har i fellesskap gjort en vurdering av innretningen av dagens kompetansetilbud. Bakgrunnen er en tilsynelatende nedgang i interessen for de kompetansetilbudene som finnes. De viser til at tilbudet til bedriftene er spredt på mange aktører både nasjonalt og regionalt, noe som gjør tilbudet uoversiktlig. Det har i tillegg skjedd en rivende utvikling på lokalmatområdet siden eksisterende kompetansetilbud ble etablert, og det finnes nå et mangfold av store og små lokalmatprodusenter som opererer i ulike markeder og som har ulike kompetansebehov. Det er derfor grunn til å tro at deler av kompetanseporteføljen bør justeres for å tilpasse kompetansetilbudet til endrede behov.

Med bakgrunn i dette er avtalepartene enige om at det gjennomføres en kartlegging av lokalmatprodusentenes kompetansebehov og av om dagens kompetansetilbud er dekkende.

Styringsgruppen for utviklingsprogrammet

Avtalepartene er enige om at dagens styringsgruppe for programmet ikke fungerer optimalt slik den er innrettet i dag. Det er behov for å styrke arbeidet med strategisk utvikling og synliggjøring av politikkområdet andre landbruksbaserte næringer i landbruket. Avtalepartene er derfor enige om at dagens styringsgruppe legges ned, og at det etableres en ny modell for et rådgivende utvalg/strategisk gruppe for Utviklingsprogrammet, som styrker forankringen av programmet i næringen og på politisk nivå nasjonalt og regionalt. Gruppen møtes to ganger årlig. Den strategiske gruppen skal bestå av:

• Politisk nivå i Landbruks- og matdepartementet (leder av gruppen)

• Ledere i faglagene i jordbruket og reindriften

• Politisk nivå i fylkeskommunen

• Administrerende direktør i Innovasjon Norge

Andre aktører kan trekkes inn ved behov. I tillegg bør det legges til rette for at gruppen får innspill fra relevante næringsaktører og interesseorganisasjoner. Avtalepartene vedtar et mandat for den strategiske gruppen i etterkant av årets jordbruksoppgjør.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til Utviklingsprogrammet videreføres med en bevilgning på 84,3 mill. kroner for 2024.

7.2.10 Støtte til Bondens marked og Norsk Gardsost

Avtalepartene er enige om å videreføre bevilgningen til Norsk Gardsost og Bondens Marked Norge i 2024 med hhv. 1 mill. kroner og 2 mill. kroner. Tilskuddet skal benyttes til aktivitet innenfor organisasjonens virke. Støtten skal bidra til å opprettholde aktivitet og fremme kunnskap om og forståelse for norsk landbruksproduksjon og matkultur, og med det være et synlig bidrag til utviklingen av Norge som matnasjon. Bevilgningen til de regionale Bondens Marked videreføres ikke, men det vises til at Bondens marked regionalt kan søke støtte over Regionale tilretteleggingsmidler forvaltet av fylkeskommunene, som er styrket med 1 mill. kroner.

7.2.11 Inn på tunet-løftet 2

Inn på Tunet-løftet 2 er et treårig prosjekt som har pågått i perioden 2019–2022. Noen aktiviteter fortsetter ut i første halvår 2023. Total ramme for løftet er 12 mill. kroner som har vært finansiert over LUF. En stor del av løftet har vært å gjennomføre fire pilotprosjekter som ble avsluttet i desember 2023. Det er utarbeidet et digitalt veiledningsmateriell for kjøp av Inn på Tunet-tjenester, der erfaringene fra pilotprosjektene er trukket inn.

Siste strategi for Inn på tunet er fra 2012. Det er et godt momentum for å utarbeide en ny strategi på området nå, slik at ny kunnskap fra løftet kan tas videre raskt. Å få på plass en nasjonal strategi på området er også viktig fordi det innenfor Inn på tunet er en lang rekke nasjonale og regionale aktører som har et tilretteleggings- eller utviklingsansvar. For å lykkes er det derfor viktig med god koordinering og ansvarsfordeling mellom aktørene. I tillegg er det behov for en god tverrsektoriell forankring.

Avtalepartene er enige om at det, med utgangspunkt i dette, utarbeides en ny nasjonal strategi for Inn på tunet i løpet av 2024. I arbeidet må det vurderes om det er resultater fra Inn på Tunet-løftet 2 som også kan være relevant for Ut på vidda-tilbudene. Hovedansvaret for å utarbeide strategien legges til Landbruksdirektoratet, i samarbeid med relevante aktører. Mandat for arbeidet utarbeides av avtalepartene i etterkant av årets jordbruksoppgjør.

7.2.12 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Verdiskapingsprogrammet er fra 2023 lagt til Bionova. Programmet har som mål å bidra til produksjon og bruk av fornybar energi internt i landbruket og salg av biovarme til andre samfunnssektorer. Programmet skal også støtte uttesting av ny produksjonsteknologi, som kan redusere klimagassutslippene og øke konkurransekraften for landbruket. Dette vil gi økt verdiskaping basert på landbrukets egne ressurser og bidra til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken.

Bioenergi er en sentral del av fornybardelen av programmet. Programmets målområde omfatter også anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon med strømproduksjon fra solceller. Videre gis det støtte til prosjekter med ren strømproduksjon fra solceller til næringsformål på landbrukseiendommen. Det kan også gis støtte til kombinerte el-/varmeanlegg basert på biobrensel, såkalte CHP-anlegg. Det stilles de samme kravene til lønnsomhet som for rene bioenergianlegg. Slike løsninger gir gårdsbruk muligheter for å bli selvforsynt med energi. Et annet utviklingsområde er produksjon av biokull som sideprodukt til bioenergi. Dette er særlig interessant som et klimatiltak, gjennom binding og lagring av karbon i jord.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg er også et prioritert område innenfor programmet. Utviklingen har nådd et punkt hvor det er mulig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet for biogassanlegg, men det er relativt store gjødselvolum som skal til for å forsvare investeringer i biogass. Innblanding av andre råstoffkomponenter som f.eks. fiskeslam, gir en produksjonsgevinst. Det er også en trend at lønnsomheten for solcelleanlegg blir bedre.

Programmet skal bidra til å introdusere ny klima- og miljøvennlig teknologi i landbruket. Dette gjelder utviklings- og utprøvingsprosjekter knyttet til uttesting av ny produksjonsteknologi og nye løsninger på gårdsnivå. Det er en naturlig kobling mot Bioøkonomiordningen under Bionova og innsatsen rettet mot agritech-bedrifter, også for utvikling av hjemmemarkedet.

Avtalepartene legger til grunn at verdiskapingsprogrammet for fornybar energi, som en del av Bionova, skal videreutvikles til å ta et mer helhetlig ansvar for gode løsninger når det gjelder klima, miljø og energi for landbruket. Programmet kan gjennom dette gi et aktivt bidrag til at målet i klimaavtalen med jordbruket nås. Fremover forventes det økt investeringsbehov i biorestlager og gårdsanlegg, gitt at det legges opp til økt utnyttelse av husdyrgjødsel til produksjon av biogass. Verdiskapingsprogrammets innretning gir gode muligheter for å bidra til å introdusere ny teknologi og bruk av fornybar energi i landbruket, samt bruk av landbrukets ressurser til produksjon av energi til andre sektorer og samfunnsområder.

Årets ramme for programmet ble disponert i mars, og mer enn 400 søknader ble liggende ubehandlet. Avtalepartene er enige om å styrke avsetningen for 2023 med 70 mill. kroner av ledige midler, og at avsetningen til programmet økes med 60 mill. kroner for 2024.

7.2.13 Skogbruk

Skogressursene er viktige for sysselsetting og verdiskaping i Norge. En ansvarlig og langsiktig forvaltning av skogressursene er en forutsetning for å produsere skog med kvalitetstømmer og slik bidra til fremtidig verdiskaping og karbonbinding. Skogen er også viktig for friluftsliv, naturmangfold og kulturminner, samt for å redusere risiko for flom, skred og ras. Gode avveininger mellom aktivitet og miljøhensyn i skogbruket står sentralt i regjeringens skogpolitikk.

Skog i vekst tar opp CO₂, og aktiv skogskjøtsel med planting, gjødsling og ungskogpleie gir økt CO₂-opptak. Skogens positive klimabidrag går frem av Regjeringens klimastatus og -plan (særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2022–2023)). Regjeringen vil bruke skogen aktivt som en del av klimapolitikken.

Med bakgrunn i at hogsten har økt de siste årene, øker også behovet for planting og ungskogpleie. Skogkultur er viktig for fremtidig virkestilgang, verdiskaping og CO₂-opptak i norske skoger. Klimaplan 2021–2030 peker på at økt skogkulturinnsats kan gi betydelige klimabidrag fremover. Regjeringen vil øke tilskuddene til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å øke CO₂-opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien. Regjeringen vil vurdere nye klimatiltak i forvalta skog som har høyt potensial for økt opptak og er enkle å implementere. Dette gjelder spesifikt styrket ungskogpleie og stubbebehandling mot rotråte.

Et velfungerende skogsveinett er avgjørende for en lønnsom verdikjede og for tilgang til fornybart råstoff til det grønne skiftet. Nybygging av skogsveier og standardheving av gamle veier legger til rette for rasjonell og kostnadseffektiv transport. Veiinvesteringene bidrar også til å gjøre skogsveinettet mer robust mot klimaendringer og klimarelaterte skader. Ved bygging av skogsveier skal det tas nødvendige hensyn til naturmangfold, kulturminner og andre miljøverdier, i tråd med forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveger for å vise at eventuelle naturverdier hensyntas. Satsingen på skogsbilveinettet for å tilpasse det til endrede klimaforhold og moderne tømmertransport videreføres.

Bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre avveininger mellom økonomi og miljø og sikre god måloppnåelse. Det er viktig at beslutninger gjøres med grunnlag i kunnskap som er basert på dokumenterbar og etterprøvbar informasjon om de naturressursene som skal forvaltes. Viktige kilder er Landsskogtakseringen, Kilden (skogportalen), Askeladden (kulturminner og kulturmiljø) og Naturbase. Skogeiere har ansvar for å følge opp foryngelse og ivaretakelse av nøkkelbiotoper, samt andre hensyn som friluftsliv og kulturmiljøverdier.

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er det grunnleggende virkemiddelet for å sikre god oversikt over skogressursene og dermed et godt beslutningsgrunnlag for skogtiltak og verdiskaping. Samtidig er dette viktig for å sikre god nok kunnskap om hvor de viktige miljøverdiene er slik at de kan tas hensyn til, og for å kunne dokumentere skogbrukets miljøinnsats. Skogbruksplanleggingen er modernisert de siste årene, blant annet når det gjelder miljøregistreringsmetodikk i samsvar med inndelings- og beskrivelsessystemet fra Natur i Norge – Artsdatabanken og når det gjelder bedre overvåking av nøkkelbiotoper. I en utredning fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet fra 2021, om forvaltning av den eldste skogen og nøkkelbiotopene, er det foreslått forbedringer i opplegget for miljøregistreringer som departementet skal følge opp.

Tilskudd til miljøtiltak i skogbruket skal bidra til at miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. For eksempel kan midlene gå til langsiktig bevaring og skjøtsel av nøkkelbiotoper, kompensasjon for økte driftsutgifter og fjerning av utenlandske treslag av hensyn til miljøverdier, samt skjøtselstiltak for å ivareta landskap, friluftsliv og kulturminner. Tiltakene skal gjennomføres i tråd med forskrift om næringsutvikling og miljøtiltak i skogbruket. Til tross for at det er informert bredt om ordningen, har det vært lavere etterspørsel enn den avsatte rammen de siste årene.

Landbruksdirektoratet har på oppdrag fra LMD utredet innrettingen på ordningen for miljøtiltak i skogbruket under LUF. Denne ble lagt frem til jordbruksoppgjøret 2022.

For å bidra til økt og mer effektiv bruk foreslår Landbruksdirektoratet blant annet å forenkle søknadsprosedyrer, beskrive klarere hva som inngår i ordningen, og videreføre en beløpsgrense per prosjekt, men å løfte denne noe. Videre anbefaler direktoratet at ubrukte midler det enkelte år skal kunne tilbakeføres til ordinære skogkulturtiltak. Departementet vil følge opp utredningen på egnet måte, bl.a. med mål om å øke etterspørselen til miljømidlene, slik at det blir mindre ubrukte midler enn i dag.

Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken. Skogkurs – Skogbrukets Kursinstitutt – er en viktig aktør i denne sammenheng, og retter seg mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Løpende kompetanseheving er en forutsetning for skogeiernes muligheter til selv å kunne legge til rette for økt verdiskaping med basis i eiendommens ressurser. Som en del av dette har Skogkurs også kurs om jakt, vilt, viltkjøtt og utmarksnæring.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til skogbrukstiltak med 10 mill. kroner, til 270 mill. kroner for 2024. Av dette øremerkes 5 mill. kroner til miljøtiltak. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene. Skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

7.2.14 Tiltak mot villsvin og oppfølging av Handlingsplan mot villsvin

Regjeringen har fastsatt et mål om færrest mulig villsvin spredt ut over et minst mulig område i Norge. Handlingsplan mot villsvin 2020–2024, beskriver en rekke tiltak og virkemidler som bygger opp under dette målet. Handlingsplanen følges opp av Miljødirektoratet og Mattilsynet på sine respektive ansvarsområder. Fellingsstatistikk og overvåkingsdata tyder på at villsvinbestanden – og den økende trenden siden 2012 – trolig ble snudd til nedgang i jaktåret 2021/2022. Det er ikke rapportert om økt utbredelse. Denne utviklingen må ses i sammenheng med nedgang i den svenske villsvinbestanden.

Det er nødvendig å holde trykket på villsvin oppe blant grunneiere og jegere. Avtalepartene er enige om at det settes av 1,5 mill. kroner til tiltak mot villsvin i 2024, en halvering fra 2023. Midlene er en del av en helthetlig innsats for å redusere forekomst og utbredelse av villsvin.

7.2.15 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift forvaltes av Statsforvalteren i Trøndelag. Formålet med tilskudd til konfliktforebyggende tiltak er å redusere konflikter mellom reindrift og jordbruk, i tillegg til konflikter mellom reindrift og andre berørte parter.

Konfliktforebyggende er regulert i forskrift til reindriftsavtalen. I Reindriftsavtalen 2023/2024 ble det enighet om å åpne for søknader om tilskudd til vedlikehold av gjerder som får godkjent sluttrapport fra og med 2023. Slik søknad kan sendes første gang fem år etter at sluttrapport for prosjektet er godkjent. Det er et vilkår for tilskudd til vedlikehold at gjerdet er i bruk, er løpende vedlikeholdt, i god stand og har fungert etter hensikten. Det gis et tilskudd på 10 kroner per løpemeter gjerde.

Avtalepartene er enige om at det settes av 1,5 mill. kroner til ordningen over jordbruksavtalen, en avsetning på samme nivå som over reindriftsavtalen. 0,1 mill. kroner av totalrammen settes av til administrasjon, fordelt likt på reindriftsavtalen og jordbruksavtalen.

7.3 Miljø og klima

I Hurdalsplattformen er klima- og miljøsatsingen i landbruket formulert slik:

«Klimagassutsleppa frå landbruket skal reduserast og opptaket av karbon aukast, samstundes som vi aukar sjølvforsyninga og tilpassar produksjonen til eit endra og vanskelegare klima. Ein variert bruksstruktur som er tilpassa Noreg sine naturressursar og geografi, gir dei beste moglegheitene til å produsere mat på ein berekraftig og klimavennleg måte. Det er òg viktig for å sikre god dyrevelferd, auka mattryggleik og betre beredskap.»

I regjeringens politiske plattform heter det også at regjeringen vil sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpassing, og investering i jord.

Det er viktig for regjeringen å prioritere arbeidet med grønn omstilling og ivareta et bærekraftig landbruk, både knyttet til arbeid med miljørettede tiltak og reduksjon av klimagasser, herunder oppfølging av intensjonsavtalen om klima med jordbruket, og biobasert sirkulærøkonomi. Jordbruksavtalen skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi. Avtalepartene vektlegger i årets jordbruksforhandlinger følgende på miljø- og klimaområdet:

• Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket med styrking av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, spesielt knyttet til metanhemmere i fôr og tilskuddsordninger som bidrar til reduserte utslipp og økte opptak.

• Oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden med betydelig styrking av tilskuddsmidler som skal stimulere til avrenningsreduserende tiltak. I tillegg er det enighet om å igangsette arbeidet med en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket.

• Avtalepartene er videre enige om en styrking av ordninger som vil bidra til en betydelig økt miljø- og klimainnsats i norsk jordbruk, både i form av målrettede tiltak og forbedring av kunnskapsgrunnlaget, herunder vesentlige økninger på ordningene Regionalt miljøprogram, SMIL-ordningen og Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

• Avtalepartene er enige om en betydelig satsing på frukt og grønt.

Regjeringen har også etablert Bionova som skal være et viktig verktøy både for oppfølging av intensjonsavtalen om klima og for å utvikle den biobaserte sirkulærøkonomien.

Konkretisering av avtalepartene sine prioriteringer blir omtalt under de ulike ordningene.

Samlet oversikt over miljø- og klimasatsing i jordbruksavtalen for 2024

Avtalepartene er enige om å avsette 9 305 mill. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøeffekt i 2024, dette er 1 113 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2023.

Tabell 7.4 gir en oversikt over den samlede satsingen på miljø- og klimaområdet i årets jordbruksforhandlinger.

Overordnete rammebetingelser på klima- og miljøområdet

Norge har meldt inn et forsterket klimamål under Parisavtalen om å redusere utslippene med minst 55 pst. innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Regjeringen har nylig sendt et forslag til Stortinget om endring av klimaloven som følge av denne innmeldingen. Av Parisavtalen går det frem at vi må bedre evnen til å møte negative klimaendringer og kutte klimagassutslipp på en måte som ikke truer matproduksjonen. Mens både Norge og EU fortsatt hadde klimamål for 2030 om 40 pst. utslippsreduksjon, inngikk Norge en forpliktende klimaavtale med EU om å samarbeide om å oppfylle våre respektive klimamål for 2030, herunder innenfor ikke-kvotepliktig sektor, der jordbruket er plassert. Også EU forsterket sitt klimamål i 2021 og har nylig vedtatt nytt klimaregelverk. Norge vil gå i dialog med EU for å avklare vilkårene for norsk deltakelse i det oppdaterte EU-regelverket. For at regelverket skal gjelde for Norge, må Stortinget gi sitt samtykke. Av regjeringens politiske plattform fremgår det at regjeringen ikke vil innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser. Videre vil regjeringen oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet er Bionova, en finansieringsmekanisme som blant annet skal støtte klimatiltak i landbruket.

Klimaplan for 2021–2030 (Meld. St. 13 (2020–2021)) inneholdt en plan for å oppfylle Norges forpliktelse for 2030 under Parisavtalen, i samarbeid med EU. Denne klimaplanen ble behandlet i Stortinget 8. april 2021, i samsvar med Innst. 325 S (2020–2021) til Meld. St. 13 (2020–2021). I klimaplanen slås det fast at intensjonsavtalen om klima mellom regjeringen og jordbruket fra 2019 ligger til grunn for det videre klimaarbeidet i landbruket, og at et bærekraftig og levende landbruk i hele landet er en viktig del av det grønne skiftet, og det grønne næringslivet som Norge skal ha i tiårene fremover. Videre fremgår det av Klimaplan 2021–2030 at norsk jordbruk skal produsere det forbrukerne etterspør på en klimasmart og bærekraftig måte. Jordbruket har selv levert en klimaplan, Landbrukets klimaplan, som synliggjør hvordan jordbruket vil følge opp intensjonsavtalen om klima. Utviklingen av virkemidler skal følges opp i de årlige jordbruksoppgjørene. I Stortingets behandling av Klimaplan 2021–2030 var det bred enighet om at intensjonsavtalen først og fremst skal innfris gjennom tiltak som forbedrer norsk matproduksjon, og at den viktigste oppgaven i klimasammenheng er å redusere utslippene uten at klimaomstillingen fører til karbonlekkasje. Det må derfor legges vekt på å redusere utslippene per produserte enhet. Å bedre kunnskapen og praksisen for opptaket av karbon i jord, jordhelse og bærekraftig bruk av jordbruksarealene, blir et viktig arbeid fremover. I 2020 sluttet Norge seg til «Fire promille-initiativet», som ble lansert under klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Klimaloven forplikter regjeringen til årlig å rapportere til Stortinget på klimamåloppnåelse. Regjeringens klimastatus og -plan, som legges frem som et særskilt vedlegg til statsbudsjettet hvert år, er regjeringens svar på denne forpliktelsen. Klimastatus og -plan viser hvordan regjeringen ligger an til å nå klimaforpliktelser og -mål, samt oppsummerer regjeringens klimapolitikk for måloppnåelse.

Klimaendringer kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringene vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap, er en forutsetning for å lykkes under mer krevende værforhold. Det fremgår av regjeringsplattformen at regjeringen vil styrke klimaberedskapen. Varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster der flom og skred, skogbranner, jorderosjon, steinsprang og tørke vil forekomme oftere. Samfunnssikkerheten utfordres og tilgangen på livsviktige naturressurser trues. Behovet for klimaforebygging- og klimatilpasning er stort og økende. NOU 2022: 3 «På trygg grunn» tydeliggjør også behovet for at samfunnet er bedre rustet mot naturhendelser. Også i jordbruket er det viktig med innsats som bidrar til å binde jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping. Regjeringen vil fremme en stortingsmelding om klimatilpasning i løpet av 2023.

Jordbruksavtalen omfatter flere økonomiske virkemidler som skal stimulere til redusert avrenning til vassdrag og kyst, eksempelvis gis det tilskudd for at kornarealer og vassdragsnære arealer ikke jordarbeides om høsten. I tråd med vannforskriften, som implementerer EUs vanndirektiv i norsk rett, fastsetter de regionale vannforvaltningsplanene miljømål for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Oppdaterte vannforvaltningsplaner, med tilhørende tiltaksprogrammer, er vedtatt for årene 2022–2027. Planarbeidet viser at jordbruk fremdeles er en av hovedpåvirkerne på vannet i Norge, og en av hovedårsakene til at miljømålene ikke er nådd for mange av vannforekomstene. Det er behov for en betydelig styrket innsats mot forurensning fra jordbruk i planperioden 2022–2027 for å oppnå målet om god tilstand i alle landbrukspåvirkede vannforekomster.

Det er et viktig landbrukspolitisk mål å sikre bærekraftig ressursforvaltning med et sterkt vern av jordsmonnet, og bedre ivaretakelse av kulturlandskapet og naturmangfoldet. Stortinget har fastsatt et mål om at årlig omdisponering av dyrka mark skal under 3 000 dekar innen 2025, og regjeringen skal ifølge Hurdalsplattformen vurdere om målet skal settes til 2 000 dekar. Landbruket har et ansvar for å følge opp disse målene gjennom god forvaltning og drift av sine arealer.

I jordbrukslandskapet er det store verdier knyttet til naturmangfold og kulturmiljø. Jordbruket har et eget ansvar for å ta vare på dem, jf. nytt nasjonalt mål på kulturmiljøfeltet; «Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.» Landbruksarealene er viktige områder for utøvelse av friluftsliv, og det er derfor viktig å gi allmennheten mulighet for ferdsel i landskapet.

I desember 2022 ble partslandene til Konvensjonen om biologisk mangfold enige om et nytt globalt rammeverk for naturmangfold. Avtalen inneholder fire hovedmål som skal nås innen 2050 og 23 mål som skal nås innen 2030. Mange av målene har direkte relevans for landbruk, herunder mål om restaurering av forringet natur, opprettholdelse av genetisk mangfold, reduksjon av forurensing og matsvinn, og insentiver og subsidier som kan skade naturmangfold. I tillegg er det et spesifikt mål om bærekraftige primærnæringer. Alle målene er globale, og skal nås gjennom globale initiativ og nasjonale bidrag. Landene skal redegjøre for sine nasjonale bidrag gjennom oppdaterte nasjonale handlingsplaner og strategier. For å følge opp det globale rammeverket, vil regjeringen legge frem en stortingsmelding med en ny nasjonal handlingsplan for naturmangfold. Denne skal være klar til det neste partsmøtet under Konvensjonen om biologisk mangfold høsten 2024.

Regjeringen følger opp tiltaksplanen for bekjempelse av fremmede skadelige arter (2020–2025) og tiltaksplanen for pollinerende insekter (2021–2028). Det er også et tverrsektorielt samarbeid om tiltak for truet natur. Sektorvise tiltak for biologisk mangfold skal bidra til å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til truet natur, nær truet natur og naturtyper skal bedres.

7.3.1 Intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket

I juni 2019 inngikk staten og organisasjonene i jordbruket en intensjonsavtale med mål om å redusere klimagassutslippene og øke opptak av karbon tilsvarende 5 mill. tonn CO₂-ekv. samlet for årene 2021–2030. Avtalen omfatter klimatiltak som kan tilskrives all jordbruksaktivitet innen sektorene jordbruk, transport, oppvarming og arealbrukssektoren (unntatt skog) i det offisielle utslippsregnskapet. Det er etablert en regnskapsgruppe, bestående av avtalepartene, som skal gjøre opp status for progresjon og utvikling i arbeidet med å følge opp avtalen. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet utgjør sekretariatet for regnskapsgruppa. Regnskapsgruppas rapport for arbeidet i 2022 kan leses i kap. 3.5.1.2.

Det er etablert et tredelt rapporteringssystem, som til sammen vil gi et faglig grunnlag for å vurdere om progresjon og utvikling er som forutsatt i avtalen. Klimaavtalens første gap-rapportering og tiltaksrapportering vil ferdigstilles høsten 2023.

Regnskapsgruppa skal også bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget om klimagassutslipp og opptak fra jordbruket og effekt av tiltak, ved å initiere utviklingsprosjekter og følge med på relevant forskning som kan ligge til grunn for videreutvikling av nasjonal utslippsmetodikk.

Regnskapsgruppa skriver i sitt innspill til jordbruksforhandlingene at det fremover bør prioriteres kunnskapsutvikling knyttet til følgende områder:

• Utslipp av lystgass fra jord: Det er behov for flere målinger av utslipp for å utvikle utslippsfaktorer som er representative for norske forhold og som fanger opp tiltak bedre.

• Tilsetningsstoffer i fôr for reduserte metanutslipp fra drøvtyggere: Det er behov for mer kunnskap om klimaeffekt og praktisk bruk under norske forhold.

• Utslipp fra gjødsellager: Det er stor usikkerhet knyttet til utslippsfaktorene for ammoniakk, lystgass og metan fra norske gjødsellager. Det er behov for flere målinger under norske forhold.

• Karbonlagring i jord: Per i dag mangler det metodikk og overvåking som trengs for å dokumentere ev. resultater som oppnås. Det pågår flere forskningsprosjekter som kan gi bedre datagrunnlag og bidra til at effekt av tiltak som påvirker karbonlagring i jord kan dokumenteres og fanges opp i klimagassregnskapet.

I tillegg til arbeidet med rapportering, planlegger regnskapsgruppa å sette ut et prosjekt på lystgass høsten 2023. Formålet med prosjektet er å vurdere kunnskapsbehov for å forbedre metodikken som brukes for å beregne utslipp av lystgass fra jordbruksjord og hva som skal til av dokumentasjon for å innføre ny metodikk.

Avtalepartene viser til at regnskapsgruppa støtter opp om oppfyllelsen av intensjonsavtalen ved å bidra til resultatkontroll og et dekkende klimagassregnskap der flere klimatiltak og relevante aktiviteter på sikt kan fanges opp av regnskapet. Partene støtter opp om prioriteringene fra regnskapsgruppa gjennom årets jordbruksforhandlinger.

Partene er enige om at det settes av 1,5 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet i 2024 til prosjekter prioritert av regnskapsgruppa, også jf. punktene over. Inntil 0,5 mill. kroner kan brukes til bistand fra SSB og NIBIO i arbeidet med rapportering og utviklingsprosjekter.

7.3.2 Innsats for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket

De dominerende utslippskildene fra jordbruket er utslipp av metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, og utslipp av lystgass fra gjødsel og gjødslet mark. Avtalepartene er enige om at det er viktig at det settes stort trykk på tiltak som kan bidra til å redusere utslippene fra jordbruket, samtidig som målene for landbrukspolitikken ligger til grunn. I tråd med målet i intensjonsavtalen for klima må det derfor tilstrebes en utvikling som bidrar til reduserte utslipp per produserte enhet og som ivaretar behovet for å redusere de samlede utslippene fra sektoren.

Det pågår mye viktig arbeid for å redusere metanutslippene fra husdyrproduksjonen. Bedre kvalitet på grovfôret er ett tiltak som gir mindre metanproduksjon fra vomma på kua. Bedre grovfôr kan også redusere behovet for kraftfôr. Prosjektet Grovfôr 2020 viste at det er store variasjoner i grovfôrkvaliteten på relativt like gårder, hvilket tilsier at mange bønder har potensial for å bedre grovfôrkvaliteten. Videre foregår det arbeid med avl på mer klimavennlige NRF-kuer i regi av GENO. GENO har ambisjoner om at første generasjons NRF kyr i produksjon som er valgt ut på grunnlag av metanutslipp kan skje i 2026–2027.

Tilsetningsstoffer i fôret til drøvtyggere forskes det mye på, både i Norge og internasjonalt. Forskningen viser et høyt potensial for utslippsreduksjoner, opptil 30 pst. Denne typen fôrtilsetninger finnes allerede på markedet, men det er behov for mer utprøving av hvordan tilsetningene kan tas i bruk under rådende drifts- og fôringsregimer i Norge, og hvordan bruk og effekt kan dokumenteres under norske forhold.

God dyrehelse og fruktbarhet hos dyrene er også viktig for å begrense klimagassutslippene per produsert enhet. Ifølge rapporten «Klimaendringer og Landbruk» (2016) bruker friske dyr anslagsvis 10–15 pst. mindre energi enn syke dyr. Friske dyr er mer effektive og har lavere utslipp pr. produsert enhet. Norge har en husdyrhelse i verdenstoppen.

Avtalepartene viser til Stortingets behandling av Klimaplan 2021–2030 hvor det var bred enighet om at intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket først og fremst skal innfris gjennom tiltak som forbedrer norsk matproduksjon, og at den viktigste oppgaven i klimasammenheng er å redusere utslippene uten at klimaomstillingen fører til karbonlekkasje.

Tiltak for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket er sterkt prioritert i årets jordbruksforhandlinger.

Avtalepartene vil vise til at alle elementene under bidrar til å redusere klimabelastningen fra jordbruket, enten fordi de bidrar til konkrete utslippskutt eller som et bidrag til bedre kunnskapsgrunnlag:

• Regionalt miljøprogram (RMP), herunder miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og klimarådgiving

• Drenering

• Klimasmart Landbruk/klimakalkulatoren

• Støtte til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

• SMIL-ordningen, herunder tilskudd til tett dekke over eksisterende gjødsellager og hydrotekniske tiltak

• Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

• Energirådgiving i vekshussektoren

• Klima- og miljøprogrammet

• PRESIS

• Etablering av MetanHUB

• Utrede hvordan husdyrtilskuddet kan utvikles til å bidra til å redusere klimabelastningen fra husdyrproduksjonen

• Utarbeide en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket

• Støtte til drift av mobilt klimakammer for måling av metan

• Midler til forskning og utvikling

Etablering av MetanHUB

Det er nylig etablert et utviklingsprosjekt for implementering og oppfyllelse av mål om reduksjon av metanutslipp jordbruksnæringen, der Tine er prosjekteier og andre aktører i jordbruket er med. Formålet med prosjektet er å bruke metanhemmere som bidrag til å oppfylle intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Det skal gjøres gjennom kunnskapsbygging, uttesting og en trinnvis implementering av metanhemmere for drøvtyggere under norske forhold.

Avtalepartene er enige om en satsing på metanhemmere i fôr sammen med andre relevante tiltak gjennom en metanHUB, jf. prosjektbeskrivelse fra Tine SA. En norsk satsing og bred tilnærming må til for å finne bruksmåter som bygger opp under det norske husdyrholdet og ressursgrunnlaget basert på grovfôr og beite. Bruken må være forenlig med god dyrevelferd, mattrygghet og forbrukeraksept. En metanHUB med deltakelse fra fagmiljøer og aktørene i næringen kan bidra til å utvikle kunnskap og praksis til hjelp for et sunt, godt og klimavennlig norsk husdyrhold, som fortsatt nyttiggjør våre naturgitte ressurser og ivaretar kulturlandskapet.

Partene er enige om å støtte prosjektet MetanHUB med 10 mill. kroner over LUF i 2024. Det tas sikte på å støtte prosjektet i henhold til prosjektbeskrivelsen til og med 2027, men bevilgninger er avhengig av prioriteringer i de enkelte jordbruksoppgjør i perioden. Midlene tildeles etter søknad til Landbruksdirektoratet. Det er enighet om at det etableres en styringsgruppe for prosjektet bestående av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, LMD, KLD og Tine SA.

I henhold til prosjektbeskrivelsen skal prosjektet inkludere ulike dyregrupper som melkeku, ammeku, okser, kviger, melkegeit og sau. Prosjektet skal ha tett kontakt med Mattilsynet når det gjelder forsøk og sikker råstoffkvalitet og i tråd med regelverk, trygg mat og dyrevelferd. Prosjektet skal årlig rapportere på fremdrift, resultater og økonomistatus til avtalepartene. Avtalepartene er enige om at prosjektet ikke skal avgrenses til de to produktene Bovaer (3-NOP) og Asparagopsis armata, for å ta høyde for at det kan utvikles andre nye lovende produkter i prosjektperioden.

Særlig innsats for raskt å redusere metanutslippene

Avtalepartene er enige om at det er svært viktig at det settes inn kraftfull innsats for å redusere metanutslippene fra jordbruket, både for å redusere klimagassutslippene fra jordbrukssektoren og for å nå målet for intensjonsavtalen om klima. Det er også et mål å vri jordbruksavtalen i en mer miljø- og klimavennlig retning, og vi har forpliktelser i WTO som skal oppfylles.

Mandat – vurdering av hvordan husdyrtilskuddet kan bidra til å redusere klimabelastningen fra husdyrproduksjonen

Partene er enige om å nedsette en arbeidsgruppe med formål å foreta en vurdering av hvordan en kan utvikle husdyrtilskuddene til storfe og småfe fra å være et rent husdyrtilskudd til også å være et tilskudd som bidrar til reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. Partene er enige om følgende mandat for arbeidsgruppen:

«Metanutslipp fra drøvtyggere utgjør en vesentlig del av klimagassutslippene fra jordbruket. Partene er enige om at det er viktig at det settes inn en større innsats for å redusere metanutslippene fra jordbruket, for å redusere klimagassutslippene og derigjennom nå målet for klimaavtalen mellom jordbruket og staten. For å oppnå dette må en vurdere ytterligere tiltak knyttet til virkemidlene over jordbruksavtalen. Avtalepartene er enige om at målene for landbrukspolitikken må ligge til grunn for et slikt arbeid, og at det må tilstrebes at utslippene reduseres per produserte enhet.

Husdyrtilskuddene utgjør et vesentlig inntektselement i de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene. Samtidig er det innenfor disse produksjonene at klimagassutslippene utgjør den største andelen av utslipp fra jordbruket. Det er derfor behov for å se nærmere på utforming og krav knyttet til husdyrtilskuddet innenfor disse produksjonene. Arbeidsgruppen skal bl.a. vurdere:

• Hvordan knytte insentiver for reduserte klimagassutslipp, som f.eks. klimarådgiving, klimaplan, klimakalkulator, metanhemmere i fôr, til husdyrtilskuddet

• Implementeringsplan/opptrappende virkemidler

• Konsekvenser for sjølforsyning, matproduksjon, herunder struktur og distrikt, jf. vedtatte landbrukspolitiske mål

• Kostnader for matproduksjon, inkl. konkurransekraft

• Forvaltning av husdyrtilskuddet

• Kvantifisere potensiell effekt på klimagassutslipp, direkte og indirekte

Arbeidsgruppa skal vurdere hvordan metanhemmere i fôr kan tas i bruk og de økonomiske konsekvensene for matprodusenter, utformingen av tilskuddet og forvaltning knyttet til dette.

Det legges til grunn at eventuelle krav/insitamenter skal være praktiske å gjennomføre for produsentene og forvaltningsmessig forsvarlig.

Arbeidsgruppen vil bestå av avtalepartene og ledes av Landbruks- og matdepartementet. Nødvendig faglig ekspertise trekkes inn etter behov. Arbeidsgruppen skal levere rapport innen 31.10.2024. Partene er enige om at arbeidsgruppen innen 1. mars 2024 skal legge frem en delrapport med foreløpige vurderinger og forslag til løsninger til drøfting i jordbruksoppgjøret 2024.

Sekretariatet legges til Landbruksdirektoratet.»

7.3.3 Oppfølging av helhetlig plan for Oslofjorden

Rapporten «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» ble lagt frem i mars 2021. Jordbruket og kommunale avløp tilfører en vesentlig andel nitrogen til Oslofjorden. Tilførslene fra jordbruket kommer fra arealer i nedbørsfeltene som drenerer til fjorden, og omfatter nesten hele Østlandet. Med bakgrunn i den alvorlige situasjonen for vannmiljøet i Oslofjorden, ble avtalepartene i 2022 enige om at 70 mill. kroner av den økte bevilgningen til RMP skulle gå særskilt til vannmiljøtiltak i fylkene Oslo, Viken, Vestfold-delen av Vestfold og Telemark og Innlandet. Avsetningen skulle stimulere til større oppslutning om vannmiljøtiltak i jordbruket og for å følge opp helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, se kap 3.5.2 for omtale av oppslutningen til vannmiljøtiltak i Oslofjordområdet i 2022. For å redusere påvirkninger fra jordbruket brukes både lokale, regionale og nasjonale miljøkrav, tilskudd til frivillige tiltak og rådgivning. Regelverket omfatter blant annet hjemler for at kommunen og statsforvalterne kan stille strengere krav til miljøtiltak i særlig utsatte områder. Statsforvalteren i Oslo og Viken har vedtatt 60/40-regelen i Østfold, Akershus og Oslo, gjennom forskrift om krav til jordarbeiding og miljøtiltak i nedbørfelt til sårbare vassdrag. Forskriften pålegger alle bønder å ha minst 60 pst. av jordbruksarealet i stubb eller gras om høsten, uavhengig av om det er flatt eller hellende terreng. Flere statsforvaltere, blant annet Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er nå i gang med å vurdere om det er behov for miljøkrav i sitt område og hvordan det i så tilfelle skal innrettes.

Avtalepartene ble enige i jordbruksoppgjøret 2022 om å gi NIBIO i samarbeid med NIVA i oppdrag å gjøre nødvendige oppdateringer i TEOTIL-modellen, som skal gi bedre og sikrere data om avrenning fra jordbruket. Dette vil styrke grunnlaget for bedre vannmiljøforvaltning innen landbruket og målretting av tiltak og virkemidler, innenfor f.eks. Oslofjordområdet, men også generelt for å nå målene i vannforskriften. Arbeidet skal ferdigstilles innen 31.12.2023.

Avtalepartene er enige om at arbeidet i jordbruket med å følge opp Oslofjordplanen fortsatt må styrkes, og er en enige om betydelig økning både på RMP-rammen og SMIL-rammen for 2024 som skal stimulere til økt oppslutning om vannmiljøtiltak i jordbruket, spesielt knyttet til Oslofjordområdet. Avtalepartene forventer også betydelig økt oppslutning om vann-miljøtiltak i Rogaland. Når det gjelder RMP er det enighet om at 80 mill. kroner av en total økning på 220 mill. kroner i 2024 øremerkes vannmiljøtiltak i fylkene som drenerer til Oslofjorden. Dette er tiltak som gjennomføres i 2023, men som kommer til utbetaling i 2024. Det er videre enighet om å styrke SMIL-ordningen med 30 mill. kroner i 2024, der kommuner innenfor nedbørsfeltet til Oslofjorden skal prioriteres i fordelingen av midler. Som en oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden er det også behov for styrket kunnskapsgrunnlag om avrenning fra skogarealer og identifisering av eventuelle effekter av skogsdrift. Det er derfor enighet at det avsettes midler til utredning over forskningsmidlene, jf. kap 7.2.6, til dette.

7.3.4 Nasjonalt miljøprogram

Landbruksdirektoratet fastsatte 1.9.2022 revidert Nasjonalt miljøprogram (NMP). NMP skal bidra til å nå nasjonale mål, herunder mål om et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser og ivareta internasjonale forpliktelser gjennom å målrette miljøarbeidet i jordbruket. NMP 2023–2026 gir enn samlet fremstilling av hvordan myndighetene legger til rette for jordbrukets oppnåelse av mål for miljø og klima. Dette inkluderer tilrettelegging på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Tiltakene i programmet bidrar til et åpent og variert jordbrukslandskap, til at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer til luft og vann. Ordningene som ligger i NMP forvaltes på ulike nivåer. Ordningene som forvaltes nasjonalt har generelle krav knyttet til seg, og skal bidra til å gi generelle miljøgoder som eksempelvis åpent kulturlandskap. Miljøkravene er innlemmet i Kvalitetssystemer i landbruket (KSL). Ordningene som forvaltes regionalt og lokalt skal ivareta utfordringer som krever større grad av målretting enn det som er mulig i de nasjonale tilskuddene.

Nasjonalt miljøprogram er inndelt i ni miljøfaglige tema, der jordbruket har et sektoransvar. Disse er en videreføring fra tidligere nasjonale miljøprogram. For hvert tema er det utformet mål som viser til en ønsket tilstand eller utvikling.

Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket

Nitrogen er en forutsetning for all plantevekst og følgelig en nødvendig innsatsfaktor i jordbruket, og dermed sentral for matsikkerhet og beredskap. Samtidig kan nitrogen skape miljøproblemer ved lekkasje til miljøet. Som en oppfølging av utredningen «Nitrogen til nytte i jordbruket» utarbeidet av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet til jordbruksoppgjøret 2023, er partene enige om at det skal utarbeides en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket.

Planen skal ha en helhetlig tilnærming til nitrogenkretsløpet knyttet til jordbrukets primærproduksjon, herunder leverandører av varer og tjenester til primærleddet. Planen skal munne ut i vurderinger og anbefalinger av aktuelle innsatsområder, tiltak og virkemiddelbruk, som kan bidra til bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket. Hensynet til matproduksjon skal stå sentralt. Planen skal også inneholde vurderinger av ytterligere kunnskapsbehov, blant annet knyttet til utslipp av lystgass fra jordbruksjord.

Partene er enige om at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å utforme en slik plan i samarbeid med Miljødirektoratet. Avtalepartene utgjør styringsgruppen for arbeidet. Aktører og forskningsmiljøer som har sentral kompetanse om eller en rolle i forvaltningen av nitrogen, må trekkes inn i arbeidet på en hensiktsmessig måte.

Landbruksdirektoratet, i samråd med Miljødirektoratet, utarbeider innen 1.9.2023 et forslag til mandat for arbeidet, som vedtas av avtalepartene, i tråd med rammene beskrevet over. Planen skal ferdigstilles innen 31.12.2024.

Det settes av inntil 2 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet til kjøp av utredningstjenester, møtegodtgjørelse m.m.

Satsing på seterdrift

I jordbruksoppgjøret 2022 ble partene enige om å gi Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren i oppdrag å gjennomføre en utredning som skulle ta for seg hvilke sider ved seterdriften som er viktig og realistisk å ta vare på for fremtiden. Se kap. 3.5.2 for omtale av utredningen.

Avtalepartene er enige om at seterdrift er en viktig del av norsk matproduksjon, og at en ytterligere nedgang i antall aktive setre er bekymringsverdig. Seterutredningen konkluderer med at støtten over Regionale miljøprogram (RMP) er den viktigste støtten for seterbrukeren, men og at andre insitamenter er viktige.

Partene mener det er viktig at det legges til rette for seterdrift fremover som sørger for langsiktig ivaretakelse av ressursutnyttelse og matproduksjon knyttet til seterdrift. Det er derfor enighet om at det etableres følgende mål for norsk seterdrift: Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, skal fortsatt være et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk.

Avtalepartene viser til at det er etablert en rekke eksisterende virkemidler som støtter opp om norsk seterdrift, og i jordbruksforhandlingene er det enighet om å styrke satsingen knyttet til disse virkemidlene

• RMP: Øke minstesatsen for tilskudd; 80 000 kr/seter for setring i 4 uker, 100 000 kr/seter for setring i 6 uker. RMP-ordningen styrkes jf. kap 7.3.6.

• SMIL: Det er gjennom SMIL-ordningen rom for lokal prioritering av tiltak knyttet til seterdrift. SMIL-ordningen styrkes, jf. kap. 7.3.7.

• Beitetilskudd: Det er enighet om en betydelig styrking av utmarksbeitetilskuddet, jf. vedlegg 1.

• Setersatsingen må også sees i sammenheng med satsingen på Fjellandbruket og områderetta innsats, jf. kap. 7.3.4.

Satsing på jord gjennom Jordprogrammet, Soil Mission og implementering av overvåkingssystem

Nasjonalt jordprogram ble lansert i 2020, jf. rapporten Nasjonalt program for jordhelse. Flere elementer i jordprogrammet er nå implementert: Nasjonalt Miljøprogram og Regionale miljøprogram har fått jord og jordhelse som eget miljøtema med tilhørende nye jordhelsefremmede tiltak, NIBIO har startet arbeidet med å etablere et jordovervåkingssystem, og jord er en egen fagkategori for utlysinger i klima- og miljøprogrammet.

Jord er også på dagsorden i internasjonalt samarbeid der Norge deltar. En særlig satsing er samfunnsoppdrag jord innen Horisont Europa, der norske fagmiljøer aktivt deltar. Målet med samfunnsoppdrag jord er å skaffe kunnskap, praksis og politikk som trengs for å oppnå god jordhelsestatus for matjord og jordsmonn. Det skal skje ved å opprette 100 «Levende laboratorier» (Living Labs) og «fyrtårn» (lighthouses) mot overgangen til bedre jordhelse i Europa innen 2030. Det innebærer å utvikle og ta i bruk kunnskapen om jordhelse i virkelige situasjoner, i levende laboratorier, og demonstrere løsninger i fyrtårn, dvs. foregangsprosjekter.

Arbeid med jordhelse og levende laboratorier møter mye interesse også blant bønder. Slikt arbeid innebærer imidlertid en økonomisk byrde ut fra kostnader og tidsbruk, mens nytten kommer gradvis. I nasjonalt jordprogram er det foreslått å etablere et utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis. Slikt utviklingstilskudd kan være egnet for å tilgodese merarbeid bl.a. ved å utvikle dyrkingspraksis som fremmer jordhelse og delta i levende laboratorier.

EU har lagt frem forslag til felles regelverk og standarder for sertifisering av økt opptak og lagring av karbon.

Avtalepartene er enige om at Landbruksdirektoratet frem mot jordbruksoppgjøret 2024 får i oppdrag å utrede hvordan et utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis kan utformes og iverksettes, herunder vekstskifte med korn og olje/proteinvekster. Utredningen må ferdigstilles innen 1.3.2024.

Nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Norge har gjennom Konvensjonen for biologisk mangfold forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning, som inkluderer husdyrgenetiske ressurser. Å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene bidrar til å beholde valgmuligheter og livsgrunnlag for fremtidens landbruk, og samtidig gjøre det mulig å benytte rasenes spesielle egenskaper i kommersiell sammenheng.

I Norge er 18 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige, og definert som truet eller kritisk truet etter standarder fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det genetiske materialet hos disse husdyrrasene vil kunne gå tapt dersom de ikke lenger benyttes i landbruksproduksjonen og inngår i videre avl.

Tilskuddsordningen er rettet mot besetninger som holder de husdyrrasene som regnes som truet eller kritisk truet. Når en av de bevaringsverdige husdyrrasene ikke lenger er så fåtallige at de regnes som truet eller kritisk truet, vil de, etter en helhetsvurdering, tas ut av tilskuddsordningen. Tilskuddet til bevaringsverdige husdyrraser vurderes å ha en god effekt. Dyretallet i rasene har i de senere år økt i takt med økning i tilskuddet. Ingen av de bevaringsverdige rasene var i 2022 så store at de ikke vurderes som truet.

Norsk genressurssenter er faglig kompetansesenter for forvaltning av bevaringsverdige genetiske ressurser for mat og landbruk og yter faglig bistand til alle aktører i det nasjonale bevaringsarbeidet Norsk genressurssenter, rase- og avlslag for den enkelte rasen og interesseorganisasjoner samarbeider om å gi avlsråd. Det sentrale avlsmålet i de bevaringsverdige husdyrrasene er først og fremst å øke avlspopulasjonene til de ikke lenger regnes som truet samtidig som innavlsøkningen holdes på et moderat nivå og slik sikre at de funksjonelle egenskapene som helse og fruktbarhet ikke degenereres.

Partene er enige om at det generelle husdyrtilskuddet og driftstilskuddene, som også gis for kyr av bevaringsverdig rase, allerede er differensiert mellom melkeku og ammeku, og at det ikke er nødvendig å differensiere støtten for bevaringsverdige storferaser.

Partene er enige om å øke satsen for bevaringsverdig storfe med 200 kroner per dyr og at satsene videreføres uendret for øvrige dyreslag. Se tabell 7.5 for satser per dyr. Det vises også til tilskuddet til hestesentrene, tilskudd til genressurstiltak og midler til NIBIOs forvaltningsstøtte over statsbudsjettet.

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjelder i perioden 2021–2025.

Handlingsplanen redegjør for status på området og fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengighet av plantevernmidler, og for å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av slike midler. Det er flere utfordringer på plantevernmiddelområdet, blant annet gjenfinnes plantevernmidler i miljøet i uønskede konsentrasjoner.

Referansegruppen viser til at det er udekte behov på flere viktige områder i handlingsplanen. Dette gjelder blant annet integrert plantevern og alternative metoder til kjemiske plantevernmidler, tiltak for redusert avdrift og avrenning av plantevernmidler til vann, informasjons- og holdningsskapende arbeid rettet mot de som bruker plantevernmidler, prosjekter knyttet til helserisiko for næringsutøvere og omgivelser, og riktig bruk av verneutstyr og egnede beskyttelsestiltak mot eksponering.

Referansegruppen foreslår prioriteringer for utlysningen det enkelte år, for å sikre at mål og tiltak som er fastsatt for fem års perioden følges opp på en systematisk måte.

Referansegruppen viser til internasjonale forpliktelser og nasjonale behov og tilråder at det settes av 14 mill. kroner for 2024 til oppfølging av handlingsplanen.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 14 mill. kroner for 2024 til oppfølging av handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler.

Oppfølging av Nasjonal pollinatorstrategi og Tiltaksplan for pollinerende insekter (2021)

Gjennom flere tilskuddsordninger i landbruket gjennomføres det en lang rekke tiltak som har tilrettelegging for gode leveområder for pollinatorer som hovedmål eller delmål. Nedenfor presenteres en samlet oversikt over tiltak som legger til rette for pollinatorer og deres leveområder.

• Gjennom Regionale miljøprogram (RMP) gis det tilskudd til å så pollinatorvennlige frøblandinger og/eller skjøtte pollinatorvennlige soner på jordbruksarealer.

• Det gis også prosjektmidler gjennom SMIL-ordningen og RMP-tilskudd til andre tiltak som legger til rette for gode leveområder for pollinatorer.

• Det kan gis tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), inkludert tilskudd til skjøtsel av skog i kantsoner og i sammenheng med kulturminner.

• Gjennom Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen gis det tilskudd for å bidra til å sikre blant annet naturmangfold gjennom langsiktig skjøtsel og drift.

• Gjennom Klima- og miljøprogrammet gis det midler til prosjekter som øker kunnskapen om pollinatorer i jordbrukslandskapet, og bidrar til tilrettelegging og skjøtsel for pollinerende insekter.

Som oppfølging av den nasjonale pollinatorstrategien og tiltaksplanen for ville pollinerende insekter, ble Forskrift om tilskudd til frøavl m.m. til å omfatte pollinatorvennlige frøblandinger gjeldende fra juli 2022. I første omgang ble forskriften utvidet til å omfatte de regionalt tilpassede artene som er under oppformering. Forskriften innrettes slik at artslisten kan utvides ved behov.

Arbeid med å redusere matsvinn

I februar 2023 la Landbruksdirektoratet frem statistikk over matsvinn i jordbrukssektoren for 2021, jf. omtale i kap. 3.5.2. Det er gjennomgående lavt matsvinn i jordbrukssektoren, særlig for produksjonene kjøtt, melk og egg, noe som blant annet skyldes en moderne jordbrukssektor med høy kvalitet i produksjonen og systematisk kvalitetsarbeid. Grøntsektoren har et samlet matsvinn på 7,2 pst. av total produsert mengde, og med store variasjoner innen de ulike produksjonene. For å redusere klimagassutslipp og følge opp FNs bærekraftsmål og bransjeavtalen for å redusere matsvinn om å halvere matsvinnet innen 2030, er det nødvendig å jobbe med å redusere matsvinnet i jordbrukssektoren ytterligere. Avtalepartene var enige i jordbruksoppgjøret 2022 om å gi Landbruksdirektoratet et oppdrag om å utarbeide mer utfyllende kunnskapsgrunnlag om årsaker til matsvinn og foreslå tiltak for å redusere matsvinnet innen grøntsektorens primærledd. Ettersom reduksjon av matsvinn i jordbrukssektoren til dels er avhengig av at det må gjennomføres tiltak i andre ledd i verdikjeden, er det nødvendig å involvere relevante aktører fra andre deler av verdikjeden i et slikt arbeid. Det ble satt av 0,5 mill. kroner til arbeidet for 2023, og det skal leveres rapport til jordbruksoppgjøret 2024.

7.3.5 Regionale miljøprogram (RMP)

Nasjonalt miljøprogram legger rammene for utforming av de regionale miljøprogrammene. De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Hvert fylke har egne 4-årige miljøprogram som prioriterer innsatsen rettet mot miljøutfordringene i fylket. De regionale miljøprogrammene har tiltak med tilhørende tilskudd til foretak innenfor følgende områder: Redusere forurensning til vann og luft, ivareta kulturlandskap og kulturminner, legge til rette for friluftsliv og tilgjengelighet, ivareta biologisk mangfold, utslipp til luft, plantevern og miljøavtale. I de regionale miljøprogrammene skal miljøutfordringer i fylket beskrives. Med utgangspunkt i disse, skal det gjøres prioriteringer av tiltak for oppfølging. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategiene for bruk av SMIL-midler.

Evaluering av pilotperioden for klimarådgiving

Tilskudd til klimarådgiving ble innført som tiltak i RMP i jordbruksoppgjøret 2021. Det ble da bestemt at ordningen skulle ha en pilotperiode på tre år. Siste søknadsomgang i pilotperioden vil være søknadsomgangen 2023, med utbetaling i 2024. Avtalepartene mener det er viktig å evaluere tiltaket på bakgrunn av erfaringene i denne perioden. Som grunnlag for vurderinger knyttet til videreføring av ordningen bør ordningen evalueres til jordbruksoppgjøret 2024. Av hensyn til eventuelle endringer som følge av evalueringen bør pilotperioden utvides med ett år, altså til og med søknadsomgangen 2024. Evalueringen skal også vurdere behovet for et kompetansesenter for klima. Det er enighet om å sette av 0,5 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet i 2024, til å gjennomføre en ekstern evaluering. Evalueringen må ferdigstilles til jordbruksoppgjøret 2024.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Partene er enige om at det er viktig å følge opp satsingen knyttet til regionale miljøprogram og særskilt Helhetlig plan for Oslofjorden og er enige om at rammen for RMP økes med 220 mill. kroner for 2024, jf. tabell 7.8. Av økningen på 220 mill. kroner er 80 mill. kroner øremerket til fylkene Oslo og Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet for å følge opp Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden slik at disse fylkene kan stimulere ytterligere til økt tiltaksgjennomføring. Oslofjordtillegget er fra 2024 totalt på 150 mill. kroner. Avtalepartene forventer også betydelig økt oppslutning om vannmiljøtiltak i Rogaland. Partene er videre enige om å følge opp seterutredningen om økt støtte til seterdrift. Det er enighet om at nye minimumssatser blir 80 000 kr/seter for setring i 4 uker og 100 000 kr/seter for setring i 6 uker.

Bevilgningen innebærer en økning på 140 mill. kroner til den generelle RMP-potten for 2024 som er fordelt etter vedtatt fordelingsnøkkel. I denne økningen er det også dekning for økt minimumssats for setertilskudd, økt oppslutning om klimarådgiving, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og ivaretakelse av naturmangfold og kulturlandskap.

Det er statsforvalterne sitt ansvar å gjøre en forsvarlig og best mulig prognosering som tar høyde for økt oppslutning når foreløpige satser øker betydelig som følge av økt ramme.

Den totale avsetningen til regionale miljøprogram blir 1 006,1 mill. kroner for 2024.

7.3.6 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Midlene kan ses i sammenheng med tiltak i RMP og midler fra miljøforvaltningen til istandsetting av naturtyper og kulturmiljø, Kulturminnefondet, tiltak for pollinerende insekter og fjerning av fremmede skadelige arter. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensing under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis og tilpasning til klimaendringer. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og utbedringer.

Ordningen støtter også viktige klimatilpasningstiltak for å sikre god håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske anlegg, inkludert fangdammer.

Det er svært stor etterspørsel etter midler og kommunene må gjøre strenge prioriteringer mellom gode tiltak. Ordningen har god måloppnåelse når det gjelder å ta vare på miljøverdier. Avtalepartene er derfor enige om å øke avsetningen til SMIL-ordningen med 30 mill. kroner, slik at den totale avsetningen blir 200 mill. kroner i 2024. Partene er enige om at kommunene med arealer som drenerer til vassdrag som renner ut i Oslofjorden får en større del av økningen, slik at kommunen kan prioritere tilskudd til vannmiljøtiltak, dvs. hydrotekniske tiltak og tilskudd til fangdammer. Avtalepartene forventer også betydelig økt oppslutning om vannmiljøtiltak i Rogaland. Det er samtidig viktig at fordelingen til kommunene i tilstrekkelig grad hensyntar de ulike formålene med SMIL og det vises også til at det er muligheter til å gi investeringsstøtte til seterdrift over ordningen.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Godt drenert jord er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer, og viktig for å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir i all hovedsak lavere risiko for utslipp av lystgass og høyere avlingsnivå. Om lag 424 000 dekar jordbruksareal er drenert siden ordningen ble innført i 2013. Det er kun arealer som er tidligere drenert som er berettiget tilskudd over ordningen.

Drenering er viktig for økt planteproduksjon gjennom bedre utnyttelse av de dyrkede arealene. Partene er enige om å øke satsen for dreneringstiltak til 4 000 kroner per dekar for systematisk grøfting og økt sats på 61 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 4 000 kroner per dekar. Den nye satsen skal gjelde fra 1.7.2023. Hensyn til forutsigbarhet er viktig. Partene er enige om at satsen skal ligge fast på dette nivået.

Det er tilstrekkelig med midler på ordningen, så avtalepartnene er enige om at bevilgningen holdes uendret på 68 mill. kroner i 2024. Av hensyn til blant annet vannmiljøutfordringer, skal arealer med korn, grønnsaker og poteter fortsatt prioriteres ved fordeling av midler.

Klimasmart Landbruk

Landbrukets Klimaselskap ble etablert av næringen i 2016. I 2017 ble selskapet etablert som et samvirke bestående av faglagene i jordbruket, og 14 varemottakere og avlsorganisasjoner. I 2022 meldte Norsk Bonde- og Småbrukarlag seg ut av Landbrukets Klimaselskap. I dag er det Landbrukets Klimaselskap SA som er prosjekteier og drifter klimakalkulatoren. Det er i perioden 2017 – 2023 stilt om lag 62 mill. kroner på kapittel 1150 til disposisjon for Landbrukets Klimaselskap og utvikling av klimakalkulator for ulike jordbruksproduksjoner. Fra og med 2021 er det etablert tilskudd til klimarådgiving på gårdsnivå over Regionale miljøprogram.

Det ble satt en rekke vilkår for tildelingen av midler til Klimasmart Landbruk i jordbruksoppgjøret 2022, blant annet fikk Landbruks- og matdepartementet en observatørrolle i styret. Selskapet ble videre bedt om å levere en rapport med følgende innhold til jordbruksoppgjøret 2023:

• Plan for videre drift og utvikling av klimakalkulatorene, herunder ansvarsfordeling og finansiering.

• Plan for hvordan sikre forsvarlig faglig oppdatering av modellene fremover i tid.

• Plan for samordning av beregningene i Klimasmart landbruk med beregninger i det nasjonale klimagassregnskapet.

• Plan for hvordan man kan sikre god oppslutning om klimakalkulatoren fra aktørene, dvs. både jordbruksforetak og eierbedrifter.

Rapporten ble oversendt avtalepartene den 20. mars 2023. I løpet av 2023 skal kalkulatorer for de produksjonene med de største utslippene være satt i drift. For 2024 er målet å utvikle operative kalkulatorer på geitemelk, kalkun og flere produksjoner innen grønt, frukt, bær og drivhus. Det er også et mål å få synliggjort flere tiltak i kalkulatoren, som biogass og biorest, fornybar energiproduksjon, karbonlagring, gjødselhåndtering og en kobling mot Regionalt miljøprogram. Videre skal kalkulatoren for svin videreutvikles, det skal gjøres oppdatering av værdata og jordsmonnskartlegging mv.

Partene viser til at Tine har mobilisert sine melkeprodusenter til å ta i bruk klimakalkulatoren gjennom å gi et bærekraftstillegg for de som tar i bruk kalkulatoren. Per mars 2023 har 77 pst. (ca. 7 000) av Tines melkeprodusenter kjørt klimaberegning på sin gård.

Avtalepartene er enige om at klimakalkulatoren har to viktige funksjoner: 1) Bonden selv får kunnskap om hva som bør gjøres for å redusere utslippene på egen gård og 2) Kalkulatoren skal gi datafangst som kan bidra til et bedre klimagassregnskap.

Partene er enige om at Landbrukets Klimaselskap har en viktig jobb i arbeidet med å få faglig oppdaterte modeller til grunn for klimakalkulatorene, at det sørges for kontinuerlig oppdatering når det er nødvendig og at selskapet har en tilfredsstillende økonomisk situasjon. Det er videre viktig at oppslutningen om kalkulatorene blir høy, så man får en tilstrekkelig datafangst.

Avtalepartene er enige om en avsetning på samme nivå som i 2023, 10 mill. kroner til Klimasmart Landbruk i 2024. Midlene tildeles etter søknad til Landbruksdirektoratet. Midlene skal gå til utvikling og nødvendig oppdatering av kalkulatorene. Partene er enige om at det er avgjørende at de involverte aktørene bidrar økonomisk til finansieringen av prosjektet.

Tilskudd til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Ordningen stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere og til realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Utviklingen med færre sauebruk og utfordringer knyttet til rovvilt er viktige hensyn som denne ordningen skal ivareta. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, teknologi/elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter.

Til bekjempelse av skrantesjuke (CWD) ble det øremerket 6,5 mill. kroner for 2023. Statsforvalteren i Viken i samarbeid med Statsforvalteren i Vestland og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har ansvaret for forvaltning av disse midlene.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til ordningen holdes uendret på 31 mill. kroner i 2024. Av disse øremerkes 6,5 mill. kroner til CWD-tiltak i Nordfjella og på Hardangervidda. Det er enighet om at øremerking av 1 mill. kroner av avsetningen videreføres til Norsk Sau og Geit sitt arbeid med rådgivning av beitelag.

Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgivning overfor næringsutøverne innen temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, jord, vannmiljø og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap som kommer frem gjennom prosjektene, skal raskt implementeres i praktisk jordbruk.

I jordbruksoppgjøret 2022 ble det bestemt å øremerke 5 mill. kroner av avsetningen til prosjekter som bidrar til kunnskapsutvikling innen økologisk jordbruk, blant annet gjennom utredninger, forsøk og utprøvinger av driftsmetoder. Dette var en oppfølging av flytting av midler fra Utviklingstiltak for økologisk landbruk til Klima- og miljøprogrammet. Mange søknader til nasjonale prosjekter har målsettinger som passer i flere kategorier. Landbruksdirektoratet erfarte i siste søknadsrunde at det kan være krevende å knytte søknader kun innen f.eks. økologisk kategori. Avtalepartene er derfor enige om å fjerne denne øremerkingen fra 2024, men det må fremkomme tydelig gjennom utlysningen av nasjonale midler at prosjekter innen økologisk landbruk skal prioriteres ved søknadsbehandling.

For 2024 er det enighet om å fortsatt prioritere prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til jordbrukets klimautfordringer. Det er også viktig med bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til oppfølging av vannforskriften, bl.a. for bedre målretting av tiltaksgjennomføringen. Prosjekter som bidrar til bærekraft i grøntsektoren skal også prioriteres i henhold til jordbruksoppgjøret 2022, der det ble bestemt å avsette 8 mill. kroner over 3 år på Klima- og miljøprogrammet til dette.

Videre er avtalepartene enige om følgende avsetninger i 2024:

• Avsetning på 1,5 mill. kroner til arbeid i regnskapsgruppen som skal følge opp klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Herunder 1 mill. kroner til utredningsarbeid og 0,5 mill. kroner til bistand fra SSB og NIBIO i arbeidet med rapportering og utviklingsprosjekter.

• Avsetning på 0,5 mill. kroner til evaluering av pilotperioden for klimarådgiving. Se omtale under RMP.

• Avsetning av inntil 2 mill. kroner til arbeid med Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket. Det kan også benyttes noe midler til arbeid med å utrede utviklingstilskudd jordhelse over denne avsetningen.

Avtalepartene er enige om å øke bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet med 3 mill. kroner slik at samlet avsetning blir 40 mill. kroner i 2024.

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Røros bergstad og Circumferensen, Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Røros bergstad og Circumferensen, Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap er sektorovergripende satsinger som skal ivareta verdifulle jordbrukslandskap i Norge hvor aktiv landbruksdrift er nødvendig for å ivareta kulturlandskapsverdiene i disse områdene. Klima- og miljødepartementet finansierer tiltakene med 20 mill. kroner i 2023.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består i 2023 av 51 områder som er et representativt utvalg av verdifulle jordbrukslandskap over hele landet. Tilskuddet går til tiltak for å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap, med store verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Siden 2020 har tilskuddet blitt forvaltet av kommunene. Det er god måloppnåelse og erfaring med disse helhetlige områdesatsingene.

I jordbruksoppgjøret i 2022 ble det besluttet å innlemme verdensarvområdet Røros bergstad i landbrukets verdensarvordning. Avgrensingen av området ble slik det er definert i Unescos verdensarvliste, dvs. at buffersonen Circumferensen ikke inngår i ordningen. Da buffersonen også har store verdier for bergstaden og verdensarven, er avtalepartene enige om at også buffersonen innlemmes i ordningen. Med målrettede tiltak og prioriteringer vil en kunne styrke landbruket og med det ivareta større verdier i verdensarvområdet.

Avtalepartene er enige om at avsetningen videreføres på samme nivå i 2024, slik at avsetningen til tilskudd i utvalgte kulturlandskap i jordbruket er 15,5 mill. kroner og avsetningen til verdensarvsatsingen er 9,5 mill. kroner i 2024.

Biogass

Husdyrgjødsel er en ressurs til produksjon av biogass. Når husdyrgjødsel blir brukt i produksjon av biogass reduseres lagringstiden til gjødselen, og dermed reduseres utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. Bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon kan også bidra til bedre foredling og utnyttelse av fosfor og nitrogen og redusert behov for bruk av mineralgjødsel. Gjødselen kan leveres til kommersielle biogassanlegg eller behandles i småskala biogassanlegg på egen gård. Biogassproduksjonen i Norge har økt betydelig de siste årene. Biogassproduksjon på gårdsanlegg utgjør foreløpig en svært liten andel av den totale biogassproduksjonen. Biogass fra gårdsanlegg blir i dag hovedsakelig brukt til å produsere strøm/varme til eget forbruk og bioresten blir utnyttet som gjødsel.

Forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg trådte i kraft i 2015. Tilskuddssatsen har vært økt i flere omganger siden oppstarten. På grunn av forsinkelser med bygging og oppstart av nye anlegg som følge av koronasituasjonen, har veksten vært svakere enn antatt de siste årene. Det forventes betydelig økt søknadspågang i 2024, og det er prognosert et behov for å øke avsetningen til ordningen med 9 mill. kroner. Avtalepartene er kjent med at det er en rekke biogassanlegg under etablering som skal ta imot husdyrgjødsel. Forbedret teknologi og økte energipriser har ført til at markedssituasjonen for biogass er styrket. Dette innebærer også økt etterspørsel etter husdyrgjødsel som substrat til biogassproduksjonen. Forbedret markedssituasjon og økende prognosert søknadsomfang tilsier at det kan være hensiktsmessig å gjennomgå ordningen. Det er satt av midler i 2023 på kap. 1150 post 21 til å utvikle ny løsning for å effektivisere forvaltningen av tilskudd til gjødselleveranser til biogassproduksjon.

Partene er enige om at avsetningen til ordningen økes med 9 mill. kroner til 22 mill. kroner for 2024. Partene vil understreke at ordningen er å betrakte som en permanent ordning. Partene er enige om at Landbruksdirektoratet i samarbeid med Miljødirektoratet frem til jordbruksoppgjøret 2024 gjennomgår rammebetingelser, tilskuddsutforming og saksbehandlingsrutiner for ordningen. Det er enighet om at det etableres en referansegruppe bestående av representanter for avtalepartene.

7.4 Økologisk jordbruk

Ifølge Hurdalsplattformen er regjeringens ambisjon å stimulere til økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke og økologisk mat. Arbeidet med utvikling av økologisk jordbruksproduksjon bygger på Nasjonal strategi for økologisk jordbruk fra 2018. Strategien har tre innsatsområder: Kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede. Økologisk landbruk er en spydspiss for det øvrige landbruket når det gjelder å drive frem nye, bærekraftige løsninger.

Midtveisvurdering av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk

Midtveisevalueringen av Nasjonal strategi er igangsatt, og gjennomføres av Oxford Research. Sluttrapporten skal ferdigstilles til november 2023. Med utgangspunkt i det som kommer frem i evalueringen vil behovet for endringer i strategien bli vurdert.

Tall for omsetning av økologiske varer

Landbruksdirektoratet publiserte frem til 2018 tall for omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen, og har etter dette jobbet med å få på plass et nytt datagrunnlag. Til rapporten Produksjon av økologiske jordbruksvarer – Rapport for 2022 har Landbruksdirektoratet innhentet tall fra dagligvarekjedene og bearbeidet dem selv. Landbruksdirektoratet jobber for å få på plass en måling av omsetning av økologiske varer, men har i arbeidet møtt på hindringer bl.a. i regelverket til Datatilsynet. Dette innebærer at det vil bli krevende å på kort sikt kunne levere ønsket statistikk for omsetning av økologiske varer, utover det som presenteres i Landbruksdirektoratets økorapport allerede.

Faktabasert informasjon

Stiftelsen Norsk Mat har ansvaret for å arbeide med faktabasert informasjon om økologisk mat rettet mot forbruker, og de er gitt et koordinerende ansvar for å systematisere og tilgjengeliggjøre fakta og dokumentasjon om økologisk mat. Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen til dette arbeidet med 2 mill. kroner i 2024, over bevilgningen til Stiftelsen Norsk mat. Omsetningsrådet oppfordres til fortsatt å delta i spleiselaget med staten om den forbrukerrettede informasjonsvirksomheten, og bidra med støtte til dette arbeidet.

Tilskudd til økologisk jordbruksproduksjon

Avtalepartene er enige om å innføre pristilskudd for økologisk melk på 0,40 kr/liter, tilsvarende 18 mill. kroner. Videre er det enighet om å øke arealtilskuddet til økologisk frukt, bær og grønnsaker med 175 kroner per dekar, korn med 100 kroner per dekar, grovfôr med 5 kroner per dekar og økologisk areal i 1. karens med 50 kroner per dekar. Det er videre enighet om at satsene for økologisk husdyrproduksjon økes med hhv. 250 kroner per melkeku og 250 kroner per ammeku. Nye satser går frem av vedlegg 1.

Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk skal gå til prosjekter rettet mot å løse opp i flaskehalser i verdikjeden for økologisk produksjon og forbruk. I tråd med føringene fra jordbruksavtalen 2022, ble prosjektmidler som tidligere lå på Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk fordelt på tre prosjektordninger. Endringen har fungert etter hensikten i den forstand at det har kommet til nye søkere, og at noen av prosjektene når nye målgrupper. Det legges til grunn at denne tredelingen videreføres. Over ordningen med utviklingstiltak til økologisk jordbruk har Landbruksdirektoratet gjennomført to anbudsrunder på til sammen 7 mill. kroner. Tema for anbudene var «Veiledningstilbud for økologisk mat og bærekraftige måltider i storhusholdning» og «Produktutvikling av økologisk mat og drikke fra norsk jordbruk», der Matvalget (Debio Info) vant den første og NOFIMA vant den andre. Anbudet ble lagt ut med en treårig horisont, noe som innebærer at 7 mill. kroner er bundet over posten i perioden 2023–2025.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen til utviklingstiltak innen økologisk landbruk på 15 mill. kroner for 2024.

7.5 Oppfølging av WTO-forpliktelsene

Partene er enige om at WTO-avtalen setter rammer for norsk jordbrukspolitikk, og det har gjennom forhandlingene vært lagt stor vekt på å finne løsninger som er i tråd med WTOs regelverk både med hensyn til internstøtte og samlet markedsprisstøtte (AMS).

Partene er enige om at det er behov for å vurdere endringer i markedsordningene for korn og melk på grunn av begrenset handlingsrom for videre målprisutvikling fra 2024. Partene er enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe med følgende mandat:

«Etter Hovedavtalen for jordbruket, kan jordbruksavtaler ikke inngås i strid med internasjonale avtaler som er bindende for staten. I henhold til WTO-avtalen har Norge en forpliktelse til å ikke overstige 11,4 mrd. kroner i beregnet AMS, ofte omtalt som «gul boks». Målpriser for melk og korn fastsatt for kommende avtaleår er innenfor gjeldende forpliktelser, men det vil være et begrenset handlingsrom for videre målprisutvikling fra 2024.

WTOs landbruksavtale legger rammene for et mer markedsorientert globalt handelssystem for landbruksvarer, med målsetting om å oppnå betydelige og gradvise reduksjoner i støtte og beskyttelse for jordbrukssektoren over tid.

Partene er enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal lede et arbeid med å utrede endringer i markedsordningene for melk og korn i lys av WTO-avtalens begrensninger for internstøtte. Utredningen skal vurdere ulike alternative prismodeller og ha en redusert AMS som siktemål, og bygge på erfaringene fra endringene i markedsordningene for kjøtt og egg. Det skal også vurderes hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forutsetningene for og gjennomføringen av jordbruksavtalen og -forhandlingene, samt konsekvensene for gjennomføringen av landbrukspolitikken i tråd med Stortingets vedtatte mål.

Tatt i betraktning betydelige forskjeller i meieri- og kornsektoren, skal den partssammensatte arbeidsgruppen nedsette to separate undergrupper der markedsregulatorene og matindustrien involveres på hensiktsmessig måte. Sekretariatet skal ledes av LMD og Landbruksdirektoratet skal bidra i sekretariatet. Den partssammensatte arbeidsgruppen skal avgi rapport i forkant av jordbruksoppgjøret 2024, senest 1. februar 2024.»

7.6 Korn, kraftfôr og mel

Internasjonale priser på korn og kraftfôrråvarer økte betydelig etter koronapandemien, og etter Russlands angrep på Ukraina i februar 2022. Russland og Ukraina er store eksportører av korn og andre råvarer, og invasjonen og hindringer av eksport via Svartehavet har gitt og gir stor usikkerhet om utviklingen i de globale matvaremarkedene. Internasjonale kornpriser nådde et historisk høyt nivå i mai 2022. I mars 2023 var disse falt med 18 pst. målt i dollar fra dette toppnivået, ifølge tall fra Verdensbanken.

Økt norsk produksjon av korn til både mat og fôr er en nøkkel til å nå målene om å øke selvforsyningsgraden, slik regjeringen legger opp til i Hurdalsplattformen. Å styrke lønnsomheten i kornproduksjonen er et viktig element i å opprettholde arbeidsdelingen i jordbruket, slik at arealene som er best egnet til korn- og grøntproduksjon brukes til det, mens tyngden av den grasbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene. Dette er avgjørende for å utnytte det totale produksjonspotensialet i norsk jordbruk best mulig og dermed også for selvforsyningsgraden. Ambisjonen om å styrke lønnsomheten i kornproduksjonen gjenspeiles også i årets jordbruksavtale. Med en forventet reduksjon i gjødselprisene på 40 pst., vil en med uendret målpris på hvete til mat og 10 øre reduksjon i øvrige målpriser for korn legge til rette for økte inntektsmuligheter og økt lønnsomhet i kornproduksjonen.

I forkant av jordbruksoppgjøret i 2022 bidro kostnadsveksten, særlig på gjødsel, til stor økonomisk usikkerhet for kornprodusentene. Regjeringen valgte allerede i mars 2022 å kommunisere at tilbudet i jordbruksoppgjøret ville inneholde tiltak som kompenserte for den ekstra veksten i gjødselprisene i månedene etter tilleggsforhandlingene høsten før, og bidra til lønnsomhet. Mange produsenter valgte å så hvete. I jordbruksoppgjøret ble målprisene på mat- og fôrkorn økt med henholdsvis 1 krone og 90 øre. Fasiten for 2022-sesongen endte med tidenes høyeste kornavlinger på Østlandet. For referansebruket med 507 dekar korn ble resultatet i 2022 beregnet til 775 800 kroner i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inkludert inntektsvirkningen av jordbruksfradraget, en økning på 93 pst. fra 2021. Sannsynligvis var det store variasjoner i resultatene mellom ulike bruk, og tidspunkt for kjøp av gjødsel var utslagsgivende for resultatet.

Både avlingsmengde og kvalitet varierer betydelig mellom år, avhengig av vær og vekstforhold gjennom vekstsesongen. Etter 2018-sesongen med svært lave avlinger på grunn av tørke, fulgte 2019 og 2020 med relativt gode avlinger. Avlingene i 2021 var noe lavere med prognosert salgsavling på 1 181 000 tonn, og var med det om lag 10 pst. lavere enn året før. I 2022 oppnådde man svært høye avlinger, med en prognosert salgsavling på 1 421 000 tonn.

Markedsregulator (Felleskjøpet Agri) har pekt på at det er marked for mer hvete til fôr og mat, og noe økt behov for havre. Dersom hveten ikke holder matkvalitet og må klassifiseres som fôrhvete, er det gode anvendelsesmuligheter for fôrhvete som karbohydratråvare i kraftfôret.

Norske bakevarer møter sterk konkurranse fra import av bearbeidede produkter som halvfabrikata, kjeks, ferdige deiger med videre. Om lag 31 pst. av alt forbruk av matkorn skjer gjennom RÅK-produkter. Andelen har økt fra 25 pst. i 2011. Ivaretakelse av konkurransekraften overfor import for norsk matkorn er avgjørende for å kunne øke selvforsyningsgraden.

7.6.1 Midlertidig endring i markedsordningen for korn

Ved jordbruksoppgjøret i 2022 var internasjonale kornpriser på nivå over norsk målpris og nedskrevet engrospris. Ordningene og virkemidlene som til sammen utgjør korn- og kraftfôrpolitikken er basert på at norske priser er betydelig høyere enn verdensmarkedspris. Det var derfor behov for å gjøre tilpasninger i markedsordningen for korn.

Partene ble enige om en løsning der prisnedskrivingstilskuddet for korn ble videreført og økt tilsvarende økning i prisen for fôrkorn, samt at prisnedskriving også kunne benyttes for importert karbohydratråvare. Endringen skulle sikre at råvarekostnadene for karbohydratråvare til kraftfôr ikke skulle endres som følge av endrede målpriser på korn, eller ustabile priser på karbohydratråvarer internasjonalt. Endringene skulle heller ikke medføre at importert karbohydratråvare ble mer attraktiv som energiråvare i kraftfôr. Løsningen er fleksibel på den måten at prisnedskrivingen for importert vare går mot null og erstattes av en tollsats innenfor de auksjonerte tollkvotene, dersom internasjonale priser faller. Tilsvarende øker prisnedskrivingssatsen med økende verdensmarkedspris. Ordningen bidrar ikke til økt import, siden den gjelder importerte karbohydratråvarer innenfor de tollkvoter som fastsettes ut fra behovet for å supplere norsk korn/karbohydratråvare inn i kraftfôret. Kvotestørrelsene fastsettes av Landbruksdirektoratet etter råd fra markedsregulator Felleskjøpet Agri.

Over tid er det grunn til å forvente at internasjonale priser vil finne et nytt normalnivå som er lavere enn norsk kornpris. Tiltak satt inn i denne ekstraordinære situasjonen må derfor være midlertidige. Det er særlig viktig at ikke norsk landbruks konkurransekraft svekkes som følge av videreføring av ekstraordinære tiltak, etter at markedene finner sitt nye normalnivå. Internasjonale priser på karbohydratråvarer i kraftfôr har blitt redusert siden ordningen ble innført i 2022. Det er fortsatt høye priser på blant annet melasse og roesnitter, og svak kronekurs.

Avtalepartene er enige om at ordningen med prisnedskriving for importert karbohydratråvare har vært viktig for å sikre stabile råvarepriser til kraftfôr, gjennom et år med betydelig variasjon og usikkerhet i de internasjonale råvaremarkedene. Det var i jordbruksforhandlingene 2022 et viktig premiss at ordningen skulle være midlertidig. Partene har vurdert om det har vært behov for justeringer av ordningen med sikte på å unngå utilsiktede virkninger. Partene er enige om å videreføre ordningen neste avtaleår etter samme regelverk som i inneværende avtaleår. Formålet er å sikre forutsigbarhet i en fortsatt uforutsigbar situasjon med særskilt høye priser på enkelte råvarer og svak krone.

Tabell 7.7 viser effekt på råvarepris for kraftfôr ved redusert fôrkornpris og redusert prisnedskrivingstilskudd på 10 øre, sammen med uendret ordning for prisnedskriving av importert karbohydratråvare. Sammen med økte frakttilskudd for korn/kraftfôr gir det en svak reduksjon i råvarekostnaden for kraftfôr.

I Norge ligger prisene for mathvete relativt sett betydelig høyere enn prisene på fôrkorn, sammenlignet med hva som er tilfelle på det internasjonale markedet. Med det prisbildet som nå observeres for europeisk hvete, ble partene enige om at det er riktig å gjeninnføre matkorntilskuddet. Tiltaket vil være et viktig bidrag for å styrke konkurransekraften og sikre avsetningen av norsk matkorn. Det bidrar dermed til styrket norsk selvforsyning. Partene er enige om å gjeninnføre matkorntilskuddet med en sats på 23 øre per kg. Samtidig holdes prisen på mathvete uendret, prisen på matrug reduseres med 10 øre og prisnedskrivingen på norsk korn reduseres med 10 øre per kg. Det gir en redusert råvarekostnad på norsk korn til matmel på 14,1 øre per kg, som vist Tabell 7.8.

Partene vurderer at prissvingningene for oljefrø internasjonalt tilsier at det fortsatt vil være krevende å sette en målpris på oljefrø på riktig nivå. Det er derfor enighet om å fortsatt suspendere målpris for oljefrø og la denne svinge med importprisen, med en referansepris som slår inn dersom importpris fratrukket prisnedskrivingstilskudd faller under denne.

Partene vil presisere at endringene i markedsordningen for korn, som ble innført ved jordbruksoppgjøret i 2022, fortsatt må anses å være av midlertidig karakter. De internasjonale prisene på korn og kraftfôrråvarer vil trolig på sikt normaliseres under norsk nivå. Det er også noen prinsipielle og markedsmessige utfordringer ved å fullkompensere for høyere priser internasjonalt enn i Norge. Partene viser videre til omtale av arbeidsgruppe for målprisgjennomgang, der en gjennomgang av markedsordningen for korn vil være en del av mandatet.

7.6.2 Målpriser

Det er markedsmessig rom for å dyrke mer matkorn i Norge, og økt matkornproduksjon er et av de mest effektive tiltakene for å øke norsk selvforsyning og beredskap. Det er videre viktig å legge til rette for å bli mest mulig selvforsynt med kraftfôrråvare gjennom økt produksjon av fôrkorn og proteinvekster. Det er forventet en betydelig nedgang i gjødselprisene for vekstsesongen 2023/2024. Isolert sett gir det rom for lønnsomhetsforbedring i kornproduksjonen. Partene er enige om å holde målprisen for mathvete uendret. For øvrige kornslag er partene enige om at målprisene reduseres med 10 øre per kg.

7.6.3 Arealtilskudd korn

I jordbruksoppgjøret 2022 ble arealtilskuddene til kornproduksjon vesentlig styrket i alle AK-soner, og mest i sone 5–7. Partene er enige om at arealtilskuddene til kornproduksjon holdes stabilt på samme nivå i alle soner.

7.6.4 Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale prisforskjeller på kraftfôr. Tilskuddene bidrar dermed til målsettingen om landbruk i hele landet.

I jordbruksoppgjøret 2022 ble bevilgningene til frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr økt med til sammen 25,2 mill. kroner. I sitt innspill til årets jordbruksoppgjør viste markedsregulator Felleskjøpet Agri til en økende underdekning det siste året på grunn av økte fraktkostnader.

Partene er enige om at kostnadsøkningen tilsier at frakttilskuddsordningene må styrkes. Dette er viktig for å legge til rette for landbruk i hele landet. Partene er enige om å øke bevilgningene til fraktordningen for korn med 20 mill. kroner og fraktordningen for kraftfôr med 15 mill. kroner, til sammen 35 mill. kroner.

7.6.5 Tilskudd til lagring av såkorn

For å sikre tilstrekkelig tilgang på såkorn, kan det gis tilskudd til beredskapslagring av såkorn med en sats på 0,90 kroner per kg. Prognosen for 2023 er på 10 mill. kroner. Partene er enige om å videreføre satsen og nivået på bevilgningen. Tilskudd til lagring av såkorn bevilges over tilskudd til frøavl, jf. kap. 7.12.4.

7.7 Frukt, bær, grønnsaker og poteter

Produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter er i vekst. I 2022 hadde sektoren en samlet produksjonsverdi på nærmere 7,5 mrd. kroner. Markedet er i vekst og alle forbrukeranalyser tilsier vekst innenfor grøntområdet i mange år fremover. Grøntsektoren har imidlertid betydelig konkurranse fra import og norskandelen innenfor sektoren er i dag under 40 pst. Avtalepartene mener det er viktig å legge til rette for en styrking av grøntsektoren med mål om økt konkurransekraft, økt forbruk av norsk frukt og grønt, mer mangfold for forbrukeren og god helse.

Produksjonen av frukt, bær, grønnsaker og poteter er svært væravhengig, og kan variere mye mellom år. Næringen ble også sterkt påvirket av koronapandemien i 2020 og 2021. Innføringen av strømstøtte for jordbruksforetak, veksthus og vanningslag gjorde at næringen fikk stabile prisbetingelser på en viktig innsatsfaktor i produksjonen. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at rundt 300 vekshusforetak og 70 vanningslag fikk strømstøtte i 2022. Det finnes ikke tall for hvilken produksjon jordbruksforetakene som fikk strømstøtte hadde, men totalt 13 000 jordbruksforetak fikk utbetalt strømstøtte. Det er rimelig å anta at flere av disse var grøntprodusenter.

I den nye folkehelsemeldingen (Meld. St. 15 (2022–2023)) er det et mål å øke andelen som følger kostrådene, for å utjevne sosiale forskjeller innen kosthold. Andelen av befolkningen som spiser de anbefalte «5 om dagen» har gått betraktelig ned, og er nå på 18,2 pst. Økt inntak av frukt og grønt er et område som bl.a. følges gjennom intensjonsavtalen mellom helsemyndighetene og matbransjen om tilrettelegging for et sunnere kosthold, bl.a. gjennom økt inntak av frukt, bær og grønnsaker.

Grøntsektoren er i vekst, og har et stort potensial for innovasjon og økt markedsandel. Sektoren har satt seg ambisiøse vekstmål mot 2035. Næringen har samlet seg og fått en felles strategisk plattform gjennom Forum for Norsk Grønt, og flere større prosjekter som skal bidra til økt konkurransekraft og bærekraft i sektoren er igangsatt. Jordbruksavtalen omfatter virkemidler og tiltak som kan bidra til å nå de ambisiøse målene, fra produksjonsrettede tilskudd til virkemidler innen forskning, utvikling, rådgiving og investering. I tillegg til styrking av produsentleddet må det jobbes mer med sektorovergripende tiltak, og tiltak langs hele verdikjeden fra produsent til forbruker.

Avtalepartene mener det er viktig å videreføre satsingen på tiltak som kan bidra til økt innovasjon og vekst for grøntsektoren, og mener enigheten i årets jordbruksoppgjør vil bidra til dette. Det legges opp til å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 8,8 pst. og målprisen på potet med 46 øre per kilo. Pristilskudd grønt foreslås økt med 42,0 mill. kroner og grønnsaksproduksjon i Nord-Norge inkluderes i satsene for potet i Nord-Norge. Arealtilskuddet til grønnsaksproduksjon foreslås økt med 13,9 mill. kroner. Tilskudd til fellesanlegg frukt foreslås økt med 2 mill. kroner. Partene er enige om at det skal utredes et pristilskudd til produksjon av poteter til industri.

I tillegg er grøntsektoren, inkl. småskalaproduksjon, prioritert over investeringsvirkemidlene. Prosjekter innen grøntsektorens verdikjede gis prioritet innenfor de nasjonale tilretteleggingsmidlene jf. kap. 7.3. Partene er enige om å videreføre tilskuddet på 1 mill. kroner til Norsk Gartnerforbunds arbeid med energirådgivning i veksthusnæringen, og å øke overføringene til Opplysningskontoret for frukt og grønt med 3 mill. kroner. For en helhetlig omtale av satsing på økt konkurransekraft for grøntnæringen og økt forbruk av norsk frukt og grønt, vises det til kap. 6.4. Markedstiltak i grøntsektoren er tilført 10 mill. kroner fra ledige midler i 2023 til avsetningstiltak hagebruk og potet. Partene er også enige om å utrede et pristilskudd til produksjon av poteter til industri.

Forslag til endringer fremgår av vedlegg 1.

7.7.1 Midlertidig heving av øvre prisgrense for grøntprodukter

Den generelle øvre prisgrensen på grøntprodukter har vært 12 pst. over gjeldende målpris. Som en følge av den urolige situasjonen på verdensmarkedet og den sterke økningen i produksjonskostnader, ble partene i fjorårets jordbruksoppgjør enige om en midlertidig økning av øvre prisgrense for grøntprodukter fra 12 pst. til 20 pst. for perioden 1.7.22–30.6.23. Endringen ga næringen mulighet til å ta ut høyere priser i markedet i en periode.

Partene er enige om å videreføre den øvre prisgrense for grøntprodukter på 20 pst. for perioden 1.7.23–30.6.24.

7.7.2 Opplysningskontoret for frukt og grønt

Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) har som formål å stimulere til økt forbruk av frukt, bær, grønnsaker og potet. OFG finansieres i hovedsak av midler over jordbruksavtalen i tillegg til støtte fra Helsedirektoratet til skolefruktprosjektet. OFG skal være en aktiv part i at nasjonale målsettinger for grøntsektoren og for helsesektoren nås. Norskpreferanse er førende for OFGs arbeid gjennom hele året ved å fremheve norske sesong- og lagringsprodukter. OFG har vært en aktiv part i oppfølgingen av Grøntutvalgets rapport «Grøntsektoren mot 2035» og de ambisiøse målsettingene som sektoren satte seg der. Det pågående prosjektet «Økt etterspørsel etter norsk grønt» som OFG har igangsatt sammen med Stiftelsen Norsk Mat er et eksempel på det.

Med bakgrunn i OFGs viktige rolle i arbeidet med å fremme forbruk av norsk grønt, sunt og bærekraftig kosthold til barn og unge, er partene enige om at avsetningen til OFG økes med 3 mill. kroner for 2024. Det forventes at den betydelige støtten som OFG får over jordbruksavtalen kan benyttes inn i det videre arbeidet med å øke forbruket av norsk frukt, grønt, bær og potet. Innenfor OFGs formål skal det tverrsektorielle arbeidet vektlegges.

7.8 Melk

Partene er enige om å prioritere melkeproduksjon i årets jordbruksavtale. Melkeproduksjon er en bærebjelke i det norske landbruket. Produksjonen foregår i hele landet, i alle landets fylker og de fleste kommuner, og står for en stor del av landbrukets samlede sysselsetting og verdiskaping. For å bidra til produksjon, inntektsutjevning og landbruk over hele landet, er flere av de viktige tilskuddsordningene differensiert geografisk, etter bruksstørrelse, eller begge deler. Differensieringen skal utjevne forskjeller i produksjonsbetingelser, og dermed også i inntektsmuligheter.

Tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at økonomien i melkeproduksjonen forventes redusert i 2023. Dette skyldes en kombinasjon av flere faktorer, blant annet volumreduksjon som følge av redusert etterspørsel og redusert etterbetaling fra Tine sammenlignet med 2022. Dette sammen med generell økning på større kostnadsposter som gjødsel, kraftfôr, energi og renteutgifter.

Som følge av at kravet til løsdrift trer i kraft fra 2034, og svært mange fjøs fortsatt er båsfjøs, står mange produsenter foran store investeringsbeslutninger. I jordbruksoppgjøret i 2022 ble IBU-midlene økt med 271 mill. kroner, til 1 150,5 mill. kroner. Føringen om at det i melkeproduksjon er særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr ble videreført. Partene viser til økningen som er foreslått på årets IBU-midler i kap. 7.2.

Partene er enige om å øke målprisene på melk med 33 øre per liter. Distriktstilskudd melk økes med 279 mill. kroner, og husdyrtilskuddet for melkekyr økes innenfor en ramme på 532,8 mill. kroner. Videre styrkes distrikts- og strukturprofilen gjennom en økning i driftstilskudd melk med 312,8 mill. kroner for foretak med ku- og geitemelkproduksjon. Partene er også enige om en styrking av kulturlandskapstilskuddet og beitetilskuddene, noe som også kommer melkeprodusentene til gode. I tillegg er det enighet om en vesentlig styrking av velferdsordningene, jf. kap. 7.11. Endringene fremgår av vedlegg 1.

7.8.1 Kvoteordningen for melk

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

I fjorårets jordbruksoppgjør ble partene enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomgå kvoteordningen for melk. Arbeidsgruppens mandat gikk blant annet ut på å kartlegge utvikling og organisering av produksjon på flere kvoter, og beskrive og vurdere tiltak for å redusere prisnivået på kvoter og øke andelen eide kvoter. I tillegg skulle arbeidsgruppen beskrive og vurdere et redusert kvotetak. Rapporten ble avlevert 16. mars 2023.

Kvoteordningen for melk har blitt justert flere ganger siden innføringen i 1983, ofte for å øke fleksibiliteten til produsentene. Andelen grunnkvote som inngår i produksjon på flere kvoter har vært om lag 37 pst. fra 2012 og frem til i dag. Arbeidsgruppen peker på at den stabile andelen isolert sett tyder på at det verken har blitt mer eller mindre attraktivt for melkeprodusentene å produsere på flere kvoter i denne perioden. For den enkelte melkeprodusent er beslutningen om å produsere selv eller bortdisponere kvoten sin, i stor grad avhengig av hvorvidt avkastningen til egen produksjon overstiger alternativ inntjening ved bortdisponering.

Som følge av at flere av tiltakene for å redusere pris/øke andel eid kvote innebærer å begrense muligheten for å bortdisponere kvoter, ble det vurdert om det var mulig å gjeninnføre et eget regelverk for samdrifter. Arbeidsgruppen var imidlertid enige om at å gjeninnføre egne regler for samdrifter ikke vil la seg gjøre med de forvaltningsmessige utfordringene som vil oppstå.

Tiltakene som ble vurdert innebærer gjennomgående regelverksendringer som berører kvotenes omsettelighet, kvoteeiers råderett over kvoten, samt kvotepris ved omsetning og bortdisponering. Dette reiser problemstillinger blant annet knyttet til mulighet til å gi lover/forskrifter tilbakevirkende kraft, krav om erstatning, panterett og mulighet til prisregulering. Arbeidsgruppen gikk også gjennom gjeldende skatterett ved kjøp/salg og bortdisponering av melkekvote.

Arbeidsgruppen vurderte åtte tiltak rettet mot bortdisponering av melkekvote, blant annet å avgrense perioden kvoten kan bortdisponeres, salg av kvote til staten ved bortdisponering og statlig regulering av pris på bortdisponering. Det ble også vurdert fire tiltak for omsetning av kvote, blant annet kun statlig eller privat omsetning og statlig regulering av pris på omsetning. Alle tiltakene som ble vurdert, har uønskede konsekvenser, for eksempel mindre fleksibilitet for produsent og/eller kvoteeier. Det er også vanskelig å se i hvilken retning prisene for bortdisponering og omsetning vil utvikle seg som resultat av de ulike forslagene, da det er flere faktorer som spiller inn på prisdannelsen.

Dagens produksjonstak er uavhengig av produksjonstype (ku eller geit) og innebærer at en enkelt produsent kan ha en disponibel kvote på 900 000 liter. Arbeidsgruppen la til grunn at ved en eventuell reduksjon i produksjonstaket, vil foretak som i dag disponerer mer grunnkvote beholde denne produksjonsrettigheten også i fremtiden. Det pekes videre på at en kraftig reduksjon i kvotetaket vil medføre en todeling av kvotesystemet, og kunne skape utfordringer blant annet for produsenter som er i en utvidelsesprosess.

7.8.1.1 Redusert produksjonstak for melk

Partene er enige om at produksjonstaket for disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom reduseres fra 900 000 liter til henholdsvis 700 000 liter for kumelk og 350 000 liter for geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett per 1.1.2024 får videreført denne. Melkeprodusenter som er i prosess med å utvide produksjonen, vil omfattes av en overgangsordning. For øvrig videreføres dagens regelverk for kvoteordningen for melk. Detaljene i et nytt kvoteregelverk, inkl. overgangsordningen for melkeprodusenter som er i prosess med å utvide produksjonen, sendes på høring i løpet av høsten 2023 med ordinær høringsfrist, og vil gjelde fra 1.1.2024.

Landbruksdirektoratet får i oppdrag å avklare detaljene i nytt regelverk, herunder også konsekvensen for lokalforedlingsforetak. Partene er også enige om at Landbruksdirektoratet skal vurdere muligheten for å innføre en begrensing på muligheten for å kjøpe kvote over produksjonstaket. En slik endring vil evt. kunne gjelde fra omsetningsrunden 2024.

7.8.1.2 Tiltak for å øke andelen eid kvote

Endringer i kvoteordningen for 2023 og 2024

For å stimulere til å øke andelen eid kvote, er partene enige om at i omsetningsrundene i 2023 og 2024 kan inntil 100 pst. av kvotemengden selges privat. Fra og med omsetningsrunden 2025 går man tilbake til dagens regelverk, der inntil 60 pst. av kvotemengden som ønskes solgt, kan selges privat.

Endringer i skatteberegning ved salg av melkekvote

Partene viser til brev fra finansministeren til landbruks- og matministeren, klima- og miljøministeren og statsministeren med forslag ifm. statsbudsjettet for 2024 om at gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote, ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget:

«Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk i familien er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 9-3 sjette ledd jf. § 9-13 første ledd, forutsatt at eiendommen er eid i minst 10 år og vederlaget ikke overstiger ¾ av antatt salgsverdi. Gevinst ved realisasjon utenfor familien er fritatt for personinntektsberegning, jf. skatteloven § 12-11 fjerde ledd. Disse reglene gjelder også for melkekvote som realiseres sammen med gårdsbruket, jf. skatteloven §§ 9-13 sjette ledd og 12-11 fjerde ledd.

Selges kvoten separat er gevinst fullt ut skattepliktig, jf. skatteloven §§ 5-30 første ledd jf. 5-1 første ledd.

I forbindelse med budsjettet for 2024 tar jeg sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget om at gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote ikke skal inngå i grunnlaget for personinntektsberegning. Gevinsten vil da bli beskattet som kapitalinntekt med satsen for alminnelig inntekt.

Som følge av at forhandlingene om jordbruksoppgjøret pågår, bør forslaget gjøres kjent slik at det kan være en del av rammebetingelsene i forbindelse med forhandlingene.»

Partene er enige om at kombinasjonen av de to justeringene som beskrives ovenfor vil bidra til å oppfylle målsetningen om å øke andelen eid kvote, og at det fremover er viktig å gi næringen forutsigbarhet. Partene mener derfor at regelverket for kvoteordningen bør ligge fast.

7.8.2 Høring av satser i prisutjevningsordningen

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev av 31. mars 2023. Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av Landbruksdirektoratet etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtalepartene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Endringene i satsene innebærer at avgiftene i prisgruppe 2 økes med fire øre per liter, mens tilskuddene i gruppe tre og fire henholdsvis økes med to øre og reduseres med fire øre per liter. For biproduktene reduseres tilskuddene for smørproduktene til både dagligvare- og industrimarkedet med 30 øre. Oppsummert innebærer Landbruksdirektoratets høringsforslag at prisgruppene får økt avgiftene eller redusert tilskuddene med i gjennomsnitt 0,3 øre/liter i kommende satsperiode, mot 12,1 øre i inneværende satsperiode. Til grunn for forslaget ligger ønske om å opprettholde nåværende likviditet i prisutjevningsordningen grunnet usikker markedssituasjon og å unngå større fremtidige endringer i oppbygging og nedbygging.

Innretning og virkemidler innenfor prisutjevningsordningen for melk, herunder de konkurransefremmende tiltakene, er ikke forhandlingstema i jordbruksforhandlingene.

7.9 Kjøtt og egg

For å bidra til landbruk over hele landet med en differensiert bruksstruktur og tilpasset variasjon i klima og geografi, er partene enige om satsøkninger i tilskuddsordninger rettet mot norsk husdyrhold.

Markedsregulators prognoser fra mars måned for markedsbalansen for kjøtt og egg i 2023 viste at norsk produksjon i 2023 vil være om lag 1 700 tonn lavere enn etterspørselen. Ved årsskiftet 2022/2023 var det imidlertid nær 4 900 tonn storfekjøtt på reguleringslager, mens det ved utgangen av uke 16 var 3 520 tonn frossent kjøtt på reguleringslager. Markedsregulator må sørge for å betjene markedet for ferskt kjøtt samtidig som en oppnår en reduksjon av kvantumet frossent kjøtt innlagt på reguleringslager.

Prognosene fra mars måned viste et behov for suppleringsimport på 1 600 tonn svinekjøtt. For sau/lam var det et mindre overskudd, mens det for egg er behov for å gjennomføre reguleringstiltak for å begrense overskuddet.

I tillegg til virkemidlene som omtales nedenfor, er partene enige om at økninger av avløsertilskuddet og frakttilskuddene for hhv. egg og slaktedyr er viktige for jordbruksforetak med kjøtt- og eggproduksjon.

7.9.1 Ammeku – storfekjøtt

Markedsbalansen for storfekjøtt er avhengig av utviklingen i både melkeproduksjonen og driftsomfanget i jordbruksforetakene med ammekuproduksjon, men nær 70 pst. av etterspørselen dekkes gjennom storfeholdet i melkeproduksjon. Forbruket av rødt kjøtt prognoseres redusert med 1 pst. per år frem mot 2027. Korrigert for estimert befolkningsvekst vil salget av rødt kjøtt være 2,3 pst. lavere i 2027 sammenlignet med 2023. Partene er enige om en heving av satsene for distriktstilskudd storfe (sone 4 og 5), driftstilskudd til spesialisert storfekjøttfeproduksjon (AK-sone 5–7), tilskudd husdyr, beitetilskuddene, kulturlandskapstilskuddet og tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, jf. vedlegg 1. Heving av distriktstilskuddet med 3 kr per kg er en del av satsingen på jordbruket i Nord-Norge.

Kvalitetstilskudd for storfekjøtt

Ved jordbruksforhandlingene i 2022 var partene enige om å utrede kvalitetstilskuddet for storfekjøtt ut fra to ulike forhold. Dette gjelder hhv. om en skal benytte slakterienes desimalgradering i kvalitetsklassifiseringen av storfeslaktet som grunnlag for utmålingen av tilskuddet, og forslag til hvordan man kan unngå å overskride fastsatt maksimalt antall støtteberettigede enheter.

Tilskuddet utbetales med kroner 5,50 per kg for storfekjøtt av kvalitet O og med kroner 10,50 per kg for kjøtt av kvalitet O+ og bedre. Det kan være liten kvalitetsforskjell på to slakt som ligger hhv. rett over og rett under kravene til hhv. klasse O og klasse O+, men det vil være stor forskjell mellom tilskuddsutbetalingen for slaktene.

Slakteriene har innført klassifisering av storfeslakt med kvalitetsgradering fastsatt på desimalnivå. Landbruksdirektoratet har utredet om bruk av denne kvalitetsgraderingen kan brukes som nytt grunnlag for tilskuddsutmålingen. Direktoratet har utredet flere modeller som alternativ til dagens tilskuddsutmåling med mål om å innføre en jevnere satsløype. Innføring av en ny modell kan gi omfordelinger i tilskuddstildelingen, særlig for produsenter med storfe av melke-/kombirase. Direktoratet viser også til at slakteriforetakene ikke planlegger å bruke desimalgraderingen som grunnlag for utbetalingen av avregningspris til produsent. Dette innebærer at en endring av modell for tilskuddsutmålingen vil innebære store kostnader for foretakene, særlig for de mindre slakterianleggene.

På dette grunnlaget er partene enige om at tilskuddsutmålingen for kvalitetstilskuddet ikke endres med grunnlag i den nylig innførte desimalklassifiseringen.

Landbruksdirektoratet har også utredet hvordan avtalepartene kan sikre at det ikke gis tilskudd for mer enn fastsatt maksimalt antall støtteberettigede enheter på 50,5 mill. kg storfekjøtt. For at Norge skal overholde WTO-regelverket kan ikke dette «taket» overskrides.

Et forslag går ut på at partene ved jordbruksforhandlingene hvert år, vurderer behovet for tiltak ut fra prognosert produksjonsomfang kommende år. Dersom prognosene viser risiko for produksjon ut over fastsatt tak, skal kvalitetstilskuddet kun utbetales for en redusert andel av leveransene av slakt per jordbruksforetak gjennom året. Direktoratet viser til at iverksetting av tiltaket ventes å kreve systemendringer med tilhørende kostnader for slakteriforetakene, det antas derfor at tiltaket tidligst kan innføres fra 01.01.2024.

Prognosene for 2023 viser utbetaling av tilskuddet for 48,8 mill. kg storfekjøtt, og ut fra trendene i markedet vil det heller ikke i 2024 være risiko for å overskride taket på 50,5 mill. kg. Partene er enige om at det prognosebaserte systemet innføres som tiltak i løpet av 2024, for å hindre at taket overskrides i fremtiden. Dette krever endringer hos slakteriforetakene og Landbruksdirektoratet. Gjennomføring av dette tiltaket innebærer at det ikke er behov for å redusere hvilke kvaliteter som kan gi grunnlag for tilskuddet, og storfekjøtt klassifisert med fettgruppe 4- vil derfor fortsatt inngå i tilskuddsgrunnlaget.

7.9.2 Produksjon av sau og lam

Prognosene for 2023 viser at vi har balanse mellom norsk produksjon og etterspørsel. Markedsregulator viser til at økonomien i saueholdet er dårligere enn i de andre husdyrproduksjonene, samtidig som det ut fra markedssituasjonen ikke er rom for produksjonsøkning av noe omfang i de kommende årene.

Mange saueholdere driver i relativt liten skala, og det er vist til at antall jordbruksforetak med sau er synkende, særlig i Nord-Norge. Partene er derfor enige om en heving av distriktstilskuddet for sau på 3 kr per kg for å motvirke denne utviklingen. For sau/lam er økningene i de to beitetilskuddene viktig med en heving av satsen på 110 kr per dyr i utmarksbeitetilskuddet og 30 kr per dyr i det generelle beitetilskuddet for å styrke økonomien i produksjonen. Det gjennomføres også en økning i lammeslakttilskuddet og tilskudd husdyr for sau.

For ull heves gjennomsnittssatsen for all tilskuddsberettiget ull med 3 kr per kg. Det legges til grunn at Landbruksdirektoratet ved differensieringen av gjennomsnittssatsen med satser for de ulike kvalitetsklassene prioriterer de beste ullkvalitetene.

Tilskudd for lammeslakt – unntak for slakterier uten godkjent klassifisør

Ved jordbruksoppgjøret 2022 var partene enige om å avvikle unntaksordningen for slakterianlegg som slaktet færre enn 2 000 sau/lam foregående år. Disse slakteriene kunne utbetale kvalitetstilskuddet uten å ha godkjent klassifisør til stede mens slaktingen foregår. Tilskuddet har blitt utbetalt ut fra gjennomsnittlig kvalitet på lammene som er levert til slakterianlegg med klassifisør. Denne gjennomsnittssatsen er nær full sats for kvalitetstilskuddet, men uten at slaktet er kvalitetsgradert.

Partene vektla i 2022 at en utvikling med økt slaktekvantum ved disse slakteriene, kan bidra til at en større andel lam av dårlig kvalitet oppnår nesten fullt kvalitetstilskudd, noe som kan redusere legitimiteten for tilskuddsordningen. For å bidra til å unngå at lammekjøtt av dårlig kvalitet kan oppnå tilskuddet, vedtok avtalepartene ved jordbruksforhandlingene i fjor at unntaksordningen skal avvikles med virkning fra 1. juli 2023.

Etter fjorårets forhandlinger fremkom det imidlertid ny informasjon om at kostnadene med innføring av nytt utstyr til klassifisering mv. vil medføre store kostnader for disse mindre slakteriforetakene. Partene er derfor enige om at unntaksordningen likevel kan videreføres fra og med 2. halvår 2023. Men det legges til grunn at tilskuddssatsen som disse slakteriene kan formidle, ikke lenger skal være knyttet til gjennomsnittlig kvalitet ved de store slakteriene, og i stedet fastsettes særskilt av partene. Satsen legges på et lavere nivå enn hittil i forhold til den satsen som utbetales for lam som har vært klassifisert. Med denne tilpasningen vil en oppnå målet partene hadde i 2022 med å avvikle unntaket, som var å unngå at slakt som ikke blir klassifisert, skal kunne gi nær fullt kvalitetstilskudd. Med en relativt lav tilskuddssats vil en unngå en utvikling med større økning i slaktekvantumet ved slakteriene som ikke klassifiserer dyra.

For 2024 økes satsen for lammeslakttilskuddet til 545 kr per slakt av kvalitet O+ og bedre. Ut fra overnevnte grunnlag fastsettes 470 kr per slakt som sats for 2024 for dyr levert til de mindre slakteriene uten klassifisering, dvs. om lag 14 pst. lavere satsnivå.

Unntaksordningen for de mindre slakteriene uten godkjent klassifisør ble vedtatt avviklet fra 1. juli 2023. Videreføring av unntaksordningen innebærer derfor at partene også må fastsette en sats for den i 2. halvår 2023. Satsen for lammeslakttilskuddet er 525 kr per lam i 2023. Partene er enige om å sette en sats på 453 kr per lam levert til slakterier uten godkjent klassifisør for andre halvår 2023. Det legges til grunn at dette ikke har noen provenyvirkning.

Tilskudd for kjeslakt

Kvalitetstilskuddet for kjeslakt gis for kje over 3,5 kg. Det er blitt vist til at de relative slaktekostnadene for så små slakt er store og at kvaliteten på produktet kan være klart redusert i forhold til slakt av noe større kje. Partene er derfor enige om å heve vektgrensen fra 3,5 til 5,0 kg, for at kvalitetstilskuddet kan gis for dyra. I 2022 ble det utbetalt tilskudd for 2 185 kje i intervallet 3,5–5 kg med samlet utbetaling på 764 750 kroner. Reduksjonen i proveny pga. hevingen av vektgrensen brukes til å øke satsen for kje over 5 kg. Partene er videre enige om en ytterligere satsheving av tilskuddssatsen for kje. Satsøkninger og provenyeffekt fremgår av vedlegg 1.

Tilskudd for produksjon med ammegeit

Ammegeit for produksjon av kjøtt og ull er en liten, men voksende næring innenfor norsk husdyrhold. Husdyr- og avløsertilskuddet for ammegeiter utbetales med de samme satsene som gjelder for sau. For sau utbetales tilskuddene for dyr født foregående år eller tidligere, men for ammegeiter utbetales det ikke tilskudd for ungdyr, kun for dyr som har kjeet.

Ved jordbruksoppgjøret 2022 ba partene om en utredning fra Landbruksdirektoratet om hvordan tilskuddsordningene kan endres, slik at ammegeitprodusentene i større grad kan få tilskudd med grunnlag i ungdyr.

Av alternativene direktoratet har utredet, prioriteres forslaget om å øke satsen for ammegeitene som har kjeet, og at dette gis som en kompensasjon for at ungdyra ikke gir grunnlag for utbetaling av tilskuddet. Partene er derfor enige om at det i tilskudd husdyr innføres en egen «satsgruppe» for ammegeiter. Med dette unngås f.eks. vurderinger av om unggeiter av ammegeitrase hos jordbruksforetak, som også har melkegeiter, skal gi grunnlag for tilskudd eller ikke. Det vektlegges også at fordi det allerede er en spesifisert registrering av ammegeiter i søknadsskjemaet for tilskuddet, kan endringen gjennomføres med virkning allerede for søknadsåret 2023, med utbetaling i 2024.

Partene er enige om innføring av nye intervallgrenser for ammegeit i tilskudd husdyr og at satsene for de nye intervallene heves, med en økt tilskuddsutbetaling på 4,4 mill. kroner. Økningen i utbetalingen er basert på forholdstallet 1,2608, dvs. at hver ammegeit representerer å gi tilskudd for 1,26 dyr. Dette forholdstallet er den samme omregningsfaktoren som partene brukte ved omleggingen i 2017 for definisjonen av sau i tilskudd husdyr, fra vinterfôra dyr til sau født foregående år eller tidligere.

Partene er tilsvarende enige om at det også i avløsertilskuddet innføres en egen sats for ammegeiter, hvor ammegeit gis en høyere sats enn sau. Dette for å kompensere for at ungdyr ikke inngår i tilskuddsgrunnlaget. Satsøkninger og provenyeffekt av forslagene fremgår av vedlegg 1.

7.9.3 Kraftfôrbasert husdyrhold

Kostnadene til kraftfôr er den viktigste innsatsfaktoren i svine- og fjørfeholdet, og kostnadsøkning på kraftfôr påvirker derfor de økonomiske rammevilkårene for produksjonen. Markedsinntektene utgjør hoveddelen av inntektsgrunnlaget for det kraftfôrbaserte husdyrholdet; svin, fjørfekjøtt og egg. Det er derfor av stor betydning å ivareta balansen mellom produksjon og etterspørsel.

Satsen for distriktstilskudd kjøtt for gris for Nord-Norge økes for å styrke produksjonen i regionen. For egg er partene enige om å øke satsene for distriktstilskudd egg og bevilgningen til frakttilskudd egg, jf. vedlegg 1. På grunn av det store tilbudsoverskuddet i eggsektoren kan det ikke gis ytterligere økning av tilskuddene til denne produksjonen.

Økningen av avløsertilskuddet og bevilgningene til frakttilskuddene for egg og slaktedyr bidrar til å styrke det kraftfôrbaserte husdyrholdet.

7.9.4 Birøkt

Partene er enige om å styrke norsk birøkt gjennom å øke husdyrtilskuddet med 50 kroner per bifolk. Det settes av 1,5 mill. kroner over underpost 70.11 til Norges Birøkterlag for å finansiere en opplysningsordning for honning og andre bieprodukter.

7.9.5 Distriktstilskudd kjøtt

Ved jordbruksforhandlingene i 2006 var avtalepartene enige om at det ikke lenger skulle foretas noen endring av sonegrensene for kjøtt og melk ut over noen mindre presiseringer av ordlyden i de daværende sonebeskrivelsene. Senere ble disse beskrivelsene tegnet inn i kart. I proposisjonen om jordbruksoppgjøret 2017 ble det fastsatt at kartet skulle danne det juridiske grunnlaget for soneinndelingene for distriktstilskuddene for melk og kjøtt.

Partene legger til grunn at overnevnte føringer for sonegrensene skal videreføres, men ber Landbruksdirektoratet foreta en spesifikk evaluering av sonegrensene for distriktstilskudd kjøtt i Stjørdal.

7.10 Dyrevelferd

Dyrevelferd står høyt på agendaen i media og i samfunnsdebatten. Befolkningen har blitt mer opptatt av måten maten produseres på, og særlig får dyrevelferd økt oppmerksomhet, også i debatter om klima, miljø og bærekraft. Næringen har etablert dyrevelferdsprogrammer for alle de store husdyrproduksjonene de siste årene. Disse er viktige forbedringsverktøy for dyrevelferdsarbeidet i norsk husdyrproduksjon. Målet med et dyrevelferdsprogram er å løfte hele produksjonen og alle besetninger, på tvers av regioner og bedrifter.

Mattilsynet er vårt viktigste verktøy for å overvåke dyrevelferd og for å utvikle regelverket, samt å drive god rådgiving og et målrettet samarbeid med produksjonsnæringene. Bevilgningen til Mattilsynet er derfor økt på dette området.

Regelverket for dyrevelferd er relativt strengt i Norge sammenlignet med mange andre land. Et viktig prinsipp i arbeidet med dyrevelferdsregelverket er at endringer i krav må ha faktisk betydning for dyrets velferd, samtidig som de må være praktisk og økonomisk gjennomførbare. Både regjeringen og næringen har en ambisjon om å videreutvikle dyrevelferden og at norsk jordbruk skal være verdensledende på dette området. Dette ligger også til grunn for arbeidet med ny stortingsmelding om dyrevelferd, som skal fremmes i 2024. Stortingsmeldingen skal ha en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming.

7.11 Velferdsordninger

Gode velferdsordninger er avgjørende for å få flere unge til å satse på landbruket og dermed viktig for rekrutteringen til næringen. Ordningene er også svært viktige for dyrevelferden, og at bønder ønsker å ha sin arbeidsplass i landbruket over tid. Ved årets jordbruksoppgjør legger partene derfor sterk vekt på å forbedre velferdsordningene, og har prioritert dem gjennom betydelige økninger av tilskuddssatser og maksimalbeløp.

Heving av satsene for avløsertilskuddene vil gi produsentene økt mulighet til å benytte avløsertjenester. Dette vil gi økt økonomisk sikkerhet ved sykdom og skade, og gi bedre mulighet for å ta ut ferie og fritid gjennom året. Styrking av tilskuddsordningen til avløserlagenes landbruksvikarvirksomhet vil gi større sikkerhet for tilgang på arbeidshjelp for bøndene ved akutt sykdom og skade.

7.11.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid bidrar til finansiering av leid arbeidshjelp og bidrar på den måten til at husdyrprodusenter kan ta ferie og få ordnet fritid.

Partene prioriterer en forbedring av avløsertilskuddene, og er enige om en heving av maksimalbeløp per foretak og år fra 96 800 til 126 580 kroner (tilsvarende 30,7 pst.) og en økning av satsene på 5 pst., jf. vedlegg 1.

7.11.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv. er viktig for jordbruket gjennom å finansiere arbeidshjelp når brukerne pga. sykdom, svangerskap eller andre grunner ikke kan ta del i driften.

Partene er enige om en betydelig heving av satsen for tilskuddsordningen. Maksimal tilskuddssats per dag økes fra 2 100 til 2 450 kroner.

Partene er enige om å etablere en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå tilskuddsordningene for avløsning ved sykdom og fødsel mv. og landbruksvikarordningen med følgende mandat:

«Avtalepartene legger stor vekt på at norsk landbruk skal ha tilgang på godt fungerende velferdsordninger. Dette er viktig for bl.a. å bidra til rekruttering og at bønder blir værende i næringen. Partene har som mål å videreutvikle dagens ordninger, og det nedsettes derfor en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere endringer i tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. og landbruksvikarordningen. Formålet med arbeidsgruppen er å bidra til å gi norske bønder økonomisk sikkerhet ved sykdom og skade, og at bonden kan være trygg på at det er mulig å få tak i kompetente folk som kan ta over drifta og stelle dyra hvis man blir syk. Navs ordninger er et viktig grunnlag for avløserordningen, bl.a. ved at tildeling av ytelser fra Nav i stor grad er et vilkår for å kunne oppnå avløsertilskuddet.

Gjennomgangen skal bl.a. omfatte:

• Vurdere endringer i formålsbestemmelsene for ordningene, som å ta inn hensynet til dyrevelferd, og ev. effekter av dette.

• Nivået på ytelsene over avløsertilskuddet, herunder vurdere samordningen mellom beregnet tilskudd og bl.a. lønn og ytelser fra Nav (pensjon, stønader ved sykdom, uførhet, svangerskap, fødsel og foreldrepermisjon). En stor andel norske bønder har lønnsinntekt utenfor bruket som inngår i samordningen, mens bønder uten slik inntekt eller ytelser fra Nav ikke får avkortet beregnet avløsertilskudd før utbetaling. Denne forskjellen i utmålingen av tilskuddet inngår i vurderingen av samordningen.

• Vurdere mulighet for å gi tilskudd til avløsning ved sykdom også når ektefelle/samboer, eller person med næringsinntekt fra foretaket er avløser. Vurdere bestemmelsene for graderingen av avløsertilskuddet når ytelsene fra Nav er gradert.

• Bestemmelsene om tidsavgrensning på ytelsene fra ordningene, inkl. avløsertilskudd ved sykdom som stanser når det er utbetalt tilskudd for en person i 365 dager de siste tre årene.

• Hvilke krav bør stilles til avløserlag som deltar i landbruksvikarordningen, jf. forskriftens § 2 hvor det heter: «ha tilstrekkeleg landbruksvikarberedskap tilgjengeleg.»

• Vurdere nivået på tilskuddet per årsverk landbruksvikarvirksomhet ut fra kostnadene avløserlagene har med deltakelse i ordningen.

• Med grunnlag i den eksterne utredningen vurdere tilgangen på avløsere og landbruksvikarer med tilstrekkelig kompetanse.

Arbeidet gjennomføres i tråd med utredningsinstruksen av 19. februar 2016. For de endringsforslag som fremmes, må det gis en vurdering av effekter for proveny og tilskuddsforvaltningen.

Den partssammensatte arbeidsgruppen skal ledes av Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet skal ha hovedansvaret for sekretariatsfunksjonen for arbeidsgruppen.

Det etableres en referansegruppe med deltakere fra bl.a. Nav, Norske Landbrukstenester og en statsforvalter/kommune.»

Avtalepartene er videre enige om å sette av inntil 1 mill. kroner over FoU-midlene til ekstern kartlegging av tilgangen på avløsere og landbruksvikarer, og hvordan tilgangen på kompetent avløserbistand kan styrkes, jf. kap. 7.3.6. Utredningen må også omfatte hvordan avløserlagene har tilpasset seg ut fra variasjon i bl.a. størrelsen på geografisk ansvarsområde, tetthet av jordbruksforetak og type produksjoner.

7.11.3 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere (TPO)

Formålet for tilskuddsordningen er å bidra til enklere generasjonsskifter for dem som har hatt hoveddelen av inntekten sin fra jordbruk/gartneri og skogbruk.

Partene er enige om å videreføre satsene på hhv. 105 200 kroner for enbrukerpensjon, og 168 320 kroner for tobrukerpensjon. Partene er videre enige om å innføre en tilsvarende dispensasjonsadgang for enbrukerpensjon som vi allerede har for vilkårene for tobrukerpensjon, når det gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

7.11.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Formålet med ordningen er å sikre at primærprodusentene over hele landet har tilgang på arbeidshjelp, når de trenger det ved akutt sykdom eller i andre krisesituasjoner. Det er et mål at ordningen samlet skal ha et omfang på 240 årsverk for å bidra til at alle produsenter skal kunne dekkes gjennom beredskapsordningen.

Partene er enige om en forbedring av ordningen gjennom å øke tilskuddssatsen per årsverk landbruksvikarvirksomhet fra 294 400 til 305 000 kroner, jf. vedlegg 1.

Det vises til kap. 7.11.2 om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. når det gjelder hhv. mandatet for den partssammensatte arbeidsgruppen som skal gjennomgå denne avløserordningen og landbruksvikarordningen og den eksterne utredningen av tilgangen på avløsere og landbruksvikarer.

7.11.5 Tilskudd til sykepengeordningen

Ordningen er en kollektiv innbetaling over jordbruksavtalen til Nav for å finansiere det høyere nivået på sykepenger for bønder jamført med andre selvstendig næringsdrivende på hhv. 100 og 80 pst. av sykepengegrunnlaget.

Partene er enige om å sette av 38,1 mill. kroner til ordningen i 2024, i tråd med forbruksprognosen.

7.12 Andre politikkområder

7.12.1 Strukturvirkemidler og tak på tilskudd

De fleste ordningene i gjeldende jordbruksavtale er innrettet slik at de differensierer på struktur og/eller distrikt. Mange ordninger har også en maksimalgrense («tak»). Formålet med differensiering og tak på tilskudd er å kunne målrette tilskuddsmidler til der de gir best måloppnåelse i relasjon til de mål Stortinget har fastsatt for landbrukspolitikken. Prinsippet er at store effektive virksomheter skal hente det meste av sine inntekter i markedet, mens tilskuddsmidlene skal brukes til å nå mål om landbruk over hele landet med en variert bruksstruktur. Tilskudd skal derfor i stor grad benyttes til å kompensere merkostnader i næringen knyttet til struktur og geografisk lokalisering. Innenfor husdyrproduksjonene har mange tilskudd strukturdifferensiering, mens andre har tak enten i form av beløpstak eller maksimalt volum det utmåles tilskudd for.

Hurdalsplattformen har en ambisjon om å innføre tak på tilskudd. Den store kostnadsøkningen som jordbruket har hatt den senere tid, slår imidlertid sterkest ut for større bruk. Derfor ble man i jordbruksavtalen 2022–2023 enige om å kompensere uten strukturprofil, og midlertidig suspendere gjeldende tak for husdyrtilskuddene. Det ble også satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede temaet.

Arbeidsgruppa skulle gjøre en samlet vurdering av innretning av struktur og differensiering av virkemiddelbruken, og vurdere hvordan innretningen av virkemiddelbruken, herunder tak på tilskudd, best kan bidra til å nå målene for jordbrukspolitikken, med lavest mulige samfunnsøkonomiske kostnader. Utredningen skulle inneholde vurderinger av sammenhengen mellom faktiske strukturkostnader og strukturdifferensierte tilskudd. Det skulle videre gjøres vurderinger av driftssamarbeid og grensetrekking, fleksibilitet og samarbeid, uønsket tilskuddstilpasning, systemkrav og forvaltningsmessige konsekvenser, samt krav til notifisering til WTO.

Arbeidsgruppa avgrenset vurderingen av innføring av strukturdifferensiering/tak på tilskudd til virkemidler rettet mot planteproduksjon, med bakgrunn i at det allerede er tak og annen strukturdifferensiering på tilskudd i husdyrproduksjon.

Den partssammensatte arbeidsgruppa la frem sin innstilling den 7. mars 2023. Rapporten går gjennom sammenhengen mellom strukturvirkemidler og de landbrukspolitiske målene, strukturen i jordbruket i dag, forhold som påvirker struktur og strukturutvikling, tilskuddsordninger over jordbruksavtalen med strukturvirkemidler, og vurdering av ulike tiltak med tak på tilskudd eller annen strukturdifferensiering av tilskudd der man får mer for de første dekarene.

Arbeidsgruppa vurderer at alle de vurderte tiltakene med mer strukturdifferensiering har det til felles at de vil, dersom de blir innført, bidra til lavere produktivitetsvekst, høyere kostnader og lavere lønnsomhet i jordbruket enn uten slike tiltak. Marginale arealer kan i større grad gå ut av drift ved at det blir mindre lønnsomt å drive det siste arealet. Økte kostnader for næringen og forvaltningen må avveies mot muligheten for finansiering (fra markedsinntekter og/eller statsbudsjettet) og eventuelt økt måloppnåelse. Økte markedsinntekter som følge av slike tiltak anses av gruppa som lite sannsynlig.

Det kan bli flere saker med driftsfelleskapsproblematikk hvis man innfører strukturprofil på tilskuddene som gis for planteproduksjon. Søkere av produksjons- og avløsertilskudd var lenge uberettiget tilskudd hver for seg, dersom de inngikk i et driftsfellesskap, men fra og med at ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd trådde i kraft i 2015, ble det tillatt for foretak i driftsfellesskap å levere individuell søknad, forutsatt at det ble opplyst om driftsfellesskapet i søknaden. Det gjelder et unntak i fjerde ledd, som sier at dersom foretakene ikke oppnår en merutbetaling ved å søke separat, trenger de ikke oppgi at de er i driftsfellesskap. Mange innen planteproduksjon vil kunne slå ut på flere av indikatorene for driftsfellesskap, med både felles arbeidsinnsats, felles driftsopplegg og relativ geografisk nærhet. Fordi det ikke har vært strukturdifferensiering av arealtilskudd siden 2014, har det heller ikke vært aktuelt å vurdere driftsfellesskap i foretakenes planteproduksjon siden da. Med differensierte satser vil størrelsen på produksjonstilskuddene påvirkes av hvor stort areal foretakene driver. Da kan mange planteprodusenter havne i en gråsone, og det vil være svært krevende både for foretakene selv og for forvaltningen å vurdere om de er i driftsfellesskap eller ikke. Driftsfellesskapssaker er kompliserte og ressurskrevende for forvaltningen. Det kan bli flere tilfeller hvor foretak mottar mer tilskudd enn de er berettiget. Dette vil svekke tilskuddsordningenes og jordbrukspolitikkens legitimitet.

Partene er enige om at det ikke skal innføres tak på eller strukturdifferensiering av arealtilskuddene på korn og potet. Det vil være krevende å forvalte strukturdifferensierte arealtilskudd, på grunn av at mange planteprodusenter vil kunne havne i en gråsone med hensyn til om de er i driftsfellesskap eller ikke. Partene er enige om å differensiere satsene for arealtilskudd for grønnsaker, frukt og bær i alle soner etter foretakets areal av disse vekstene. Det gjøres ved å øke satsene for arealtilskudd for de første dekarene, og beholde satsene avtalt i fjorårets oppgjør for resten av arealet. Differensieringen av tilskuddene vil kunne bidra til å dempe strukturutviklingen i disse produksjonene.

I jordbruksoppgjøret 2022 ble taket på husdyrtilskudd midlertidig suspendert, med bakgrunn i at store bruk ble mer negativt påvirket av den ekstraordinære kostnadsveksten. Suspenderingen av taket på husdyrtilskuddet er videreført med årets jordbruksavtale. Partene er enige om at taket skal gjeninnføres når kostnadssituasjonen er mer normalisert. Tilskuddstaket skal settes slik at effekten blir om lag som før det ble suspendert.

7.12.2 Tilskudd ved produksjonssvikt

I jordbruksavtalen 2019–2020 var partene enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere flere sider ved den gjeldende produksjonssviktordningen, og eventuelt komme med forslag til endringer i regelverket. Med bakgrunn i denne rapporten, ble partene i jordbruksoppgjøret 2022 enige om at produksjonssviktordningen skal være en katastrofeordning som skal bidra til å redusere økonomisk tap og bidra til videre produksjon. Satsene ble oppjustert med 15 pst. for produksjonssesongen 2022 og partene var enige om å oppdatere satsene i jordbruksoppgjøret 2023 og deretter justere satsene hvert tredje år. Taket på tilskudd i vekstgruppene frukt, bær, poteter og grønnsaker ble økt til 1,5 mill. kroner.

Grovfôravlinger varierer mye mellom distrikter, landsdeler og mellom bruk. På foretaksnivå gjøres det ulike tilpasninger, for eksempel gjennom ulikt ekstensivering- eller intensiveringsnivå. Partene var i jordbruksoppgjøret 2022 enige om at dagens system med normavlinger skulle legges til grunn, men at normavlinger og klimaprosent skulle utredes videre slik at ulike tilpasninger på foretaksnivå bedre fanges opp.

Landbruksdirektoratet har, i samarbeid med en referansegruppe, vurdert mulige løsninger for håndtering av ulik driftsintensitet innenfor normavlingsprinsippet som ligger til grunn for ordningen og om man kan ta hensyn til innmarksbeite i beregning av produksjonssvikt. For å kunne gjøre individuelle tilpasninger i tilskuddsberegningen for varierende driftsintensitet, har Landbruksdirektoratet vurdert å fastsette flere normavlingsgrupper, gjøre individuell beregning av gjennomsnittsavling med grunnlag i egen dokumentasjon og justering ved hjelp av en individuell justeringsfaktor. For å kunne ta hensyn til avlingssvikt på innmarksbeiter har Landbruksdirektoratet vurdert å lage en sjablong i forhold til fulldyrket eng, lage egne normavlinger for innmarksbeiter og å tillate individuell beregning av gjennomsnittsavling med grunnlag i egen dokumentasjon.

Partene er enige om å ta i bruk de nye satsene som er beregnet av Landbruksdirektoratet fra og med sesongen 2024. Satsene skal beregnes med priser for 2022. Partene er enige om å øke takene for vekstgruppene grovfôr og korn og annet frø til modning til 900 000 kroner per vekstgruppe og takene for vekstgruppene frukt, bær, grønnsaker og poteter til 1 800 000 kroner per vekstgruppe.

Partene er enige om at dette ikke er en erstatningsordning, men at det skal være en enkel, effektiv ordning både for myndigheter og produsent som raskt kan bidra til å redusere økonomiske tap og gi grunnlag for videre produksjon og ha lave forvaltningskostnader. Med bakgrunn i dette blir det ikke gjort endringer i normavlingene for grovfôr eller innlemming av innmarksbeite i ordningen.

7.12.3 Tilskudd til dyreavl med mer

7.12.3.1 Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig framgang og populasjoner av friske, sunne husdyr tilpasset vårt miljø og klima. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet.

Følgende organisasjoner kan søke om støtte: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norsk kjøttfeavlslag TYR, Norsk Fjørfelag, Landslaget for Telemarksfe og Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper.

Landbruksdirektoratet fordeler midlene etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Partene er enige om at Norsk Sau og Geit får 2 mill. kroner til drift av mobilt klimakammer for måling av metan over post 77.11, støtte til avlsorganisasjoner.

Avtalepartene er enige om at bevilgningen til ordningen økes med 2,5 mill. kroner.

7.12.3.2 Tilskudd til semin

Det er store fylkesvise forskjeller i kostnadene til semintjenester. For å styrke utjevningen av kostnadene til semin er partene enige om at bevilgningen til ordningen økes med 4 mill. kroner. Tilskuddet fordeles av Landbruksdirektoratet med grunnlag i forskriften som regulerer tilskuddsordningen.

7.12.3.3 Tilskudd til veterinærreiser

Det gis tilskudd til veterinærreiser for å bidra til å utjevne forskjeller i husdyrprodusentenes veterinærkostnader. Ordningen reguleres i forskrift om tilskudd til veterinærreiser.

Partene er enige om at satsen for reisetilskudd ved bruk av eget fremkomstmiddel, økes fra 16,37 kroner per km, med 3 kroner per km, til 19,37 kroner per km tilsvarende 9,3 mill. kroner. Satsen for bruk av båt økes med 9 kroner per km til 59 kr per km, som utgjør 0,1 mill. kroner.

Landbruks- og matdepartementet nedsatte i august 2022 en arbeidsgruppe som skulle utrede tilgangen til veterinærtjenester i Norge. Utredningen foreslår en rekke tiltak som anbefales vurdert. Ett av tiltakene var om ordningen med tilskudd til veterinære reiser kan forbedres med tanke på lange, tidkrevende og kostbare reiser i næringssvake områder.

Ordningen med tilskudd til veterinærreiser («reisetilskuddet») bidrar, i tillegg til å utjevne forskjeller i husdyrprodusentenes veterinærkostnader, indirekte til veterinærdekning i landet. Partene er enige om å utrede om ordningen med reisetilskuddet kan forbedres for lange, tidkrevende og kostbare reiser i områder med svakt næringsgrunnlag for veterinærpraksis, og om bidrag til veterinærdekning bør tydeliggjøres som et delformål for tilskuddsordningen. Utredningsarbeidet legges til Landbruksdirektoratet. Den tidligere utredningen av reisetilskuddet fra 2022 legges til grunn, men direktoratet bes også vurdere eventuelle andre muligheter for målrettet å kunne bidra til å oppnå bedre veterinærdekning gjennom reisetilskuddet. Det vektlegges at eventuelle endringer i ordningen må kunne forvaltes på en hensiktsmessig måte. Utredningen skal avgis til avtalepartene i februar 2024.

7.12.4 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av klimatilpassede sorter av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker samt naturfrø av regionalt tilpassede pollinatorvennlige blomsterarter.

Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Det vises til kapittel 7.6.5 for omtale av dette. Partene er enige om en total ramme for denne posten på 30,06 mill. kroner.

7.12.5 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Formålet med tilskudd til utvikling av plantemateriale er å bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfritt materiale, og gjøre materialet mer konkurransedyktig på hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

Graminor

Graminor AS har ansvar for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge. Selskapets samfunnsoppdrag er å levere nye plantesorter tilpasset norske vekstforhold til matprodusentene. Graminor utvikler nye sorter av artene korn, engvekster, potet, frukt og bær. Graminors arbeid er av stor betydning for å sikre norsk matproduksjon tilpasset et endra klima, både gjennom pågående programmer og videre satsinger i foredlingsprogrammene, for å møte utfordringer knyttet til endrede markedsforhold og kompetansemangel. Dette gjelder spesielt innen foredlingsprogrammene som ikke har tilfredsstillende markedsmessig basis i Norge.

Partene er enige om en økning av tilskudd til utvikling av plantemateriale på 2,5 mill. kroner, bl.a. for å møte fremtidig behov for plantemateriale. Samlet avsetning til formålet og fordeling på de ulike tiltakene følger av vedlegg 1.

7.12.6 Rådgivning og kunnskapsformidling i hele landet

7.12.6.1 Energirådgivning i veksthus

Norsk Gartnerforbund (NGF) har over mange år arbeidet med energi- og klimarådgivingsarbeid rettet mot gartnernæringen. Dette er rådgivning innenfor et felt der Norsk Landbruksrådgivning ikke tilbyr tjenester. Hovedformålet med NGFs rådgivningsarbeid er å redusere fossil energibruk i veksthusnæringen og konvertere energibruken til fornybare kilder i tråd med NGFs energistrategi og jordbrukets klimaavtale med staten. Klima- og energirådgivingen har i bidratt til at veksthusnæringen har redusert sin bruk av fossil energi vesentlig. Veksthusnæringens utslipp av CO₂ er likevel, ifølge SSB, beregnet til å være 52 200 tonn i 2018, tilsvarende 34 pst. av energiforbruket i næringen. Det er derfor fortsatt nødvendig med målrettet arbeid for ytterligere å redusere bruken av fossil energi.

Avtalepartene er enige om at bevilgningen på 1 mill. kroner til klima- og energirådgiving i veksthus i regi av NGF videreføres.

7.12.6.2 Norsk Landbruksrådgivning

Formålet med støtten til Norsk Landbruksrådgiving er å bidra til et likeverdig rådgivningstilbud til alle bønder i hele landet. Med dette forstås at alle bønder skal ha tilgang til faglig kompetent rådgiving innenfor de områdene som støttes over jordbruksavtalen, uavhengig av geografisk tilhørighet og medlemskap. Støtten skal også bidra til å sikre et landsomfattende tilbud av krisebistand. Kjerneområdet for støtten som gis over jordbruksavtalen er rådgivings- og kunnskapsutviklingsarbeid innen konvensjonell og økologisk planteproduksjon. I tillegg har Norsk Landbruksrådgiving en viktig oppgave innenfor fagområdet HMS i landbruket.

Avtalepartene viser til protokollen fra jordbruksforhandlingene 2022 om Norsk landbruksrådgivning (NLR):

«Dagens oppgaveløsning må bli mer samordnet, enhetlig og effektiv. Dette er en forutsetning for at NLR skal tildeles tilskudd framover i tid. Partene kan ikke se at dette kan gjøres uten at NLR organiserer seg som én juridisk enhet. Formålet med støtten vil ikke kunne oppfylles gjennom å tildele tilskudd direkte til NLRs 10 juridiske regionale enheter hver for seg. Det understrekes at lokal og regional tilstedeværelse fortsatt skal være en forutsetning for rådgivningstjeneste. Avtalepartene er enige om å avsette en engangssum på 2 mill. kroner i 2023 som skal brukes til organisasjonsprosessen i NLR.

Partene er enige om at fortsatt støtte til organisasjonen vil kreve at NLR innen 1.3.2023 legger fram en plan for hvordan samordning av organisasjonen skal realiseres. Det forutsettes at gjennomføring av denne planen vil sette organisasjonen i stand til å oppfylle formålet med avsetningen på om lag 100 mill. kroner innen 1.1.2024.»

I forkant av årets jordbruksoppgjør overleverte NLR en plan for samordning av NLR til ett foretak, Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA. Det pågår en omfattende prosess for å slå sammen regionale enheter til Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA. På årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving 20. april 2023 ble avtalen om å etablere Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA gjennom sammenslåing av regionale rådgivningsenheter og foreningen Norsk Landbruksrådgivning godkjent. Prosessen er ikke avsluttet, men nødvendige vedtak er fattet.

Avtalepartene viser til prosessen med samordning av Norsk Landbruksrådgiving til Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA. Partene har vurdert og er enige om at Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA, gjennom sin organisasjonsmodell, vil ivareta de krav som stilles for å oppfylle formålet med støtten.

Avtalepartene er enige om at Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA tildeles 2 mill. kroner av ledige midler for 2023. Støtten for 2024 økes med 8 mill. kroner til 115 mill. kroner og tildeles i sin helhet Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA. 4 mill. kroner av økningen omfatter en overføring av tilskudd til mentortjenesten som tidligere ble bevilget over Landbrukets utviklingsfond, jf. kap. 7.2.5. Støtten over jordbruksavtalen skal prioriteres til rådgivings- og kunnskapsutviklingsarbeid innen konvensjonell og økologisk planteproduksjon, i tillegg til fagområdet HMS i landbruket. Innenfor byggteknisk planlegging forventes det at Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA, som en sentral aktør på rådgiversiden, bidrar til å mobilisere sammen med virkemiddelapparatet, for å for å legge til rette for flere økonomisk bærekraftige investeringsprosjekter, særskilt innen løsdrift. Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA har også ansvar for søknader om «Minor use». I fjorårets jordbruksoppgjør ble Norsk Landbruksrådgiving styrket med 2 mill. kroner til arbeid med «Minor Use». Minor Use søknader om bruksutvidelse av biologiske plantevernmidler skal prioriteres.

Det forventes at organisasjonsprosessen til Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA på sikt vil bidra til en mer effektiv ressursbruk i organisasjonen, slik at en større del av tilskuddsmidlene fra jordbruksavtalen kan gå til rådgiving ut til bonden.

Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SAs kunnskapsproduksjon i form av artikler og rapporter må, på egnet måte, tilgjengeliggjøres for alle, ikke bare medlemmer, i den grad kunnskapsproduksjonen er finansiert med offentlige midler.

Landbruksdirektoratet må videreutvikle arbeidet med gode rapporteringsrutiner for tilskuddet, slik at avtalepartene kan vurdere om ressursbruken til Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA er i tråd med formål og føringer gitt avtalepartene.

7.12.7 Finansiering av utredninger, evalueringer og elektroniske fagsystem

Over jordbruksavtalens post 21 finansieres utredninger, evalueringer og utvikling av IKT-fagsystemer til forvaltning av ordninger. Enkle, robuste og brukervennlige elektroniske forvaltningssystemer bidrar til god og effektiv forvaltning, både for næringsutøvere og forvaltning.

Midler som er overført fra 2022 til 2023 på post 1150.21, brukes til avtalte prosjekter som har blitt utsatt, men også til en konseptutredning for skogeiernes system for refusjon av skogfond og søknad om tilskudd til skogbrukstiltak (WebSkas) og til å utvikle ny løsning for å effektivisere forvaltningen av tilskudd til gjødselleveranser til biogassproduksjon.

For 2024 er partene enige om å avsette 5,4 mill. kroner til forbedring, modernisering og risikoreduserende tiltak i eStil PT og 2,8 mill. kroner til avvikling av Eggsys og flytting av eggdata til LDB. Det settes av 2 mill. kroner til utredninger og evalueringer.

7.12.8 Tilskudd til råvareprisordningen

RÅK-ordningen skal utjevne forskjellene i råvarekostnader ved handel med bearbeidede jordbruksvarer innenfor EØS-området. Det gis kompensasjon for norskproduserte ferdigvarer som blir omsatt i Norge (PNS). «RÅK-industrien» er en betydelig avtaker av råvarer fra jordbruket, og det er viktig at bevilgningene over ordningen blir tilpasset engrosprisene på norskproduserte jordbruksvarer. Bevilgningsbehovet til ordningen vil også være påvirket av verdensmarkedspriser, som er ustabile, og valutakurser som i sum gjør det utfordrende å prognosere behovet.

Avtalen er tilpasset prognosert bevilgningsbehov og de endringer i målprisene det er enighet om. Budsjettert beløp for 2023 er på 255,2 mill. kroner og prognosert bevilgningsbehov for 2024 er på 211,5 mill. kroner.