6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Mål og rammer for oppgjøret

Kapittel 1–5 gjennomgår premissgrunnlaget for forhandlinger om ny jordbruksavtale. I kapittel 2 omtales jordbrukskapitlet i Hurdalsplattformen kort, og noen sentrale deler av Næringskomiteens beskrivelse av mål og rammer for jordbrukspolitikken ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 2022.

Hovedavtalen sier at jordbruksavtalens formål er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. Hovedavtalen sier også at jordbruksavtaler står tilbake for lover og stortingsvedtak, og kan heller ikke kreves gjennomført i strid med traktater som er bindende for staten.

Hovedmålene i jordbrukspolitikken

Gjeldende mål for landbrukspolitikken er gjengitt i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2023, jf. figur 6.1. Jordbruksoppgjørets oppgave er å utvikle virkemidlene med sikte på en best mulig måloppnåelse, samlet sett.

Forstørr bilde

Jordbruksavtalen bidrar til bærekraftig omstilling av sektoren

FNs bærekraftsmål vedtatt i 2015 er verdens felles handlingsplan for bærekraftig utvikling frem mot 2030, og utgjør en overbygning for alle land og samfunnsområder. Målene for landbruks- og matpolitikken er i likhet med bærekraftsagendaen tuftet på en gjensidig avhengighet mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Landbruks- og matpolitikken skal i hovedsak bidra til å nå bærekraftsmål 2 om matsikkerhet og bærekraftig landbruk. En variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturressurser og geografi, gir de beste mulighetene til å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte over hele landet.

FNs bærekraftsmål 17 «Samarbeid for å nå målene» handler blant annet om gode samarbeidsmekanismer og institusjoner. I Norge er de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og næringsorganisasjonene i jordbruket med på å sikre utforming av de langsiktige rammevilkårene for jordbruket og norsk matproduksjon i fellesskap. Avtaleinstituttet som samarbeidsmodell har bred politisk oppslutning i Stortinget.

Jordbruksavtalen er i praksis et verktøy for å oppnå bærekraft i jordbrukssektoren. Virkemidlene omfatter en rekke ulike ordninger som skal bidra til oppnåelse av målene i landbrukspolitikken og økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.

Økonomisk bærekraft

Regjeringen vil prioritere arbeidet med å bedre inntektsmulighetene. Forutsigbare rammevilkår og inntektsutvikling er grunnleggende forutsetninger for at jordbruksproduksjonen skal oppnå tilstrekkelig økonomisk bærekraft og sikre god rekruttering til næringen. Investeringsvirkemidlene er prioritert høyt for å kunne bidra til økonomisk bærekraftig utvikling og omstilling av små og mellomstore bruk i hele landet og for å imøtekomme dyrevelferdshensyn.

Miljømessig bærekraft

Årets jordbruksavtale har en tydelig klima- og miljøprofil med styrking av særskilte virkemidler knyttet til utviklings- og omstillingstiltak på området. Avtalen har en tydelig prioritering av grøntnæringen, der det også legges til rette for å styrke samarbeidet i hele verdikjeden. Økt omsetning og forbruk av norsk frukt og grønt bidrar til økt verdiskaping basert på norske ressurser, mer mangfold for forbrukeren og god helse.

Sosial bærekraft

For den enkelte næringsutøver i jordbruket er sosial bærekraft sterkt knyttet til forutsigbare rammevilkår, gode velferdsordninger og inntektsutvikling.

For samfunnet for øvrig handler sosial bærekraft i jordbruket bl.a. om hvilke samfunnsgoder jordbruksnæringen bidrar til totalt sett. Jordbruket bidrar bl.a. til landbruk over hele landet, kulturlandskap og bevaring av biologisk mangfold. Det innebærer en tydelig kobling til distriktspolitikk og landbrukets bidrag til matproduksjon, sysselsetting, verdiskaping og lokalsamfunnsutvikling i hele Norge. I den inngåtte avtalen videreføres den særskilte satsingen på å styrke landbruket i Nord-Norge.

En ekstraordinær situasjon

Norges og verdens matproduksjon har stått i en ekstraordinær situasjon de siste årene. Koronapandemien, flaskehalser i logistikk, kraftige prisøkninger på energi og andre innsatsfaktorer nasjonalt og internasjonalt, ekstremvær og krigen i Ukraina, har satt matproduksjonen på prøve. Verdens matpriser nådde i mars 2022 sitt høyeste nivå noensinne iflg. FAO. Pandemitiltakene ga en midlertidig vekst i hjemmemarkedet som bidro til økte inntekter fra kjøtt- og meieriprodukter. Jordbruket har opplevd en ekstraordinær kostnadsvekst for gjødsel, fôr, strøm, drivstoff, frakt, emballasje, bygningsmaterialer m.m., jf. figur 6.2. Dette bidro, sammen med regjeringens ambisjon om å løfte inntektsmulighetene i jordbruket vesentlig, til fjorårets ekstraordinære jordbruksavtale. Den la til rette for en økning i samlede inntektsmuligheter over to år på 10,9 mrd. kroner. Årets forhandlinger dreier seg på vanlig måte om én avtaleperiode, i en situasjon hvor kostnadsveksten er i ferd med å flate ut, og delvis falle. Det gjør at det kan legges til rette for inntektsvekst med en klart lavere økonomisk ramme enn i 2022.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

Siden FAOs matprisindeks nådde toppen i mars 2022, har den falt 12 måneder på rad og er ned med vel 20 pst. i mars 2023, sammenlignet med mars 2022. Europeiske kornpriser har falt med om lag 40 pst. i samme periode. Produsentprisene på melk økte sterkt i Europa en periode, men har begynt å falle, og fallet ventes å fortsette. Prisene på naturgass, som er avgjørende i produksjon av gjødsel, har falt med over 80 pst. fra toppen i august 2022. Strømstøtten gjør også at jordbruket, som den eneste næringen i Norge, har en maksimalpris på strøm på 70 øre/kWh. Samtidig er den norske krona svekket. Kronesvekkingen bidrar, isolert sett, til økte priser på importerte driftsmidler, men også styrket konkurransekraft mot import av matvarer.

Disse forholdene gjør at de ytre rammene for årets oppgjør er helt annerledes enn i 2022. Kostnadsutviklingen er mer normalisert, og fallende internasjonale råvarepriser gjør at konkurransekraften til norske jordbruksprodukter forverres. Regjeringen viser til protokollen fra fjorårets avtale, hvor partene la til grunn at deler av prisøkninger og kostnadskompensasjon kan reverseres dersom kostnader og verdensmarkedspriser går tilbake til mer normale nivåer.

Inflasjon, svekket kjøpekraft og matpriser

Jordbruksavtalen i 2022 viser at regjeringen prioriterer jordbruket og norsk matproduksjon høyt. Regjeringen vil bidra til trygghet for norsk matproduksjon, selvforsyning og matberedskap i en usikker verdenssituasjon og med klimaendringer som truer stabiliteten i matproduksjonen. Norge opplever nå en meget høy inflasjon. Økte levekostnader og svekket kjøpekraft i befolkningen må også få betydning i jordbrukspolitikken. Regjeringen har stor oppmerksomhet på utviklingen i forbrukerprisene på mat. Ved at kostnadsøkningene i stor grad ble kompensert med økt budsjettstøtte, bidro fjorårets oppgjør til at matprisene i Norge, så langt, har økt vesentlig mindre enn i våre naboland. Figur 6.3 viser tolvmånedersveksten fra mars 2022 i Norge sammenlignet med EU og våre naboland.

Forstørr bilde

Kilde: SSB, Eurostat

Hensynet til å øke inntektsmuligheter i jordbruket må veies opp mot hensynet til prisutviklingen på mat og hensynet til statsbudsjettet. Regjeringen har økt bevilgningene til jordbruket både for å gjennomføre målrettede jordbrukspolitiske tiltak og for å øke inntektsmulighetene i jordbruket. Fra regjeringen Solbergs budsjett for 2022 til og med den inngåtte avtalen for 2024 vil budsjettstøtten over jordbruksavtalen øke med 9,5 mrd. kroner, fra 17,5 til 27,0 mrd. kroner, tilsvarende 54 pst. I tillegg kommer 2 mrd. kroner i ekstrabevilgning i 2022 og strømstøtten til primærprodusenter i jordbruket, veksthusnæringen og vanningslag. Dette viser at dagens regjering prioriterer økte inntektsmuligheter for jordbruket og trygghet for norsk matproduksjon meget høyt, samtidig som hensynet til matprisene veier tungt.

Prioriterer klima og miljø

Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring, og jordbruksavtalen må vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Satsing på klima og miljø må inngå i de nødvendige avveiningene mellom de landbrukspolitiske målene.

Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og jordbruket prioriteres i den inngåtte avtalen, sammen med oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, med en betydelig styrking av midler til vannmiljøtiltak. Det legges også opp til en satsing på kulturlandskap, bruk av beite og artsmangfold.

I den inngåtte avtalen økes bevilgningene til de målrettede klima- og miljøordningene betydelig. Det gjennomføres en særskilt økning på både Regionale miljøprogram, SMIL og Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Av en økning på 220 mill. kroner til Regionale miljøprogram er 80 mill. kroner øremerket særskilt satsing på Oslofjorden. Avtalen prioriterer også tiltak som skal styrke oppslutningen om klimatiltak, samt kunnskapsgrunnlaget som skal bidra til oppfølging av klimaavtalen mellom staten og jordbruket, herunder bruk av metanhemmere i fôret til drøvtyggere under norske forhold. Utslipp av metan fra husdyrholdet utgjør en stor del av klimagassutslippene fra jordbruket. For å nå målene i klimaavtalen må tiltakene for å redusere metanutslipp forsterkes vesentlig. Økt bærekraft i sektoren kan bidra til oppfyllelse av de andre landbrukspolitiske målene, eksempelvis gjennom bedre ressursutnyttelse, klimatilpasning og omdømme. I den inngåtte avtalen avsettes 9 305 mill. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøformål i 2024, dette er 1 113 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2023.

Internasjonale forhold

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Tilstrekkelig konkurransekraft er fundamentet for et omfattende norsk jordbruk, en høy selvforsyningsgrad og for måloppnåelsen på alle områder jf. målene for landbrukspolitikken gjengitt i figur 6.1. Importen av jordbruksprodukter har økt over tid, men falt litt for ost og bearbeidede produkter, som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-varer) i henhold til EØS-avtalens protokoll 3. Nytt prisfall internasjonalt og gjenåpning for grensehandel etter pandemien, normaliserer igjen konkurransesituasjonen.

Over tid er det gjennomført flere tilpasninger i markedsordningene i jordbruket for å holde virkemidlene i tråd med WTO-regelverket. Adgangen til reguleringseksport er avviklet, administrerte priser for kjøtt og egg er avviklet og sektorene har en volumbegrenset adgang til fellesfinansiert reguleringslagring. Nå er over halvparten av markedsinntektene i jordbruket i sektorer som ikke har målpriser og virkemidler for markedsprisstøtte. Det innebærer at jordbruksavtalens mulighet til å forhandle om, og regulere, priser er sterkt redusert. Det reduserer også muligheten for å forhandle om og påvirke inntektsutviklingen.

Norges maksimale adgang til «gul støtte»/AMS (Aggregate measurement of support) er på 11,449 mrd. kroner. Taket kan ikke inflasjonsjusteres. Landbruksdirektoratet anslår at med gode kornavlinger ligger Norges gule støtte for 2023 over 11 mrd. kroner, noe som innebærer at handlingsrommet er lite. Den inngåtte jordbruksavtalen er innenfor Norges internasjonale forpliktelser, jf. Hovedavtalen. I denne jordbruksavtalen er partene enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere nødvendige endringer i markedsordninger og målprissystemet for gjenværende sektorer, for å holde jordbruksavtalen innenfor Norges forpliktelser. Mandat for arbeidet er gjengitt i punkt 11.1 i sluttprotokollen, jf. vedlegg 1.

Økt selvforsyning

Regjeringen har som mål å øke den norske selvforsyningsgraden korrigert for import av fôrråvarer til 50 pst. Årets avtale viderefører arbeidet med å øke selvforsyningsgraden. Norge har høy selvforsyning av husdyrprodukter og relativt lave selvforsyningsgrader for energirike plantevekster til mat. Med dagens konsum utgjør sistnevnte om lag 2/3 av energiinntaket. Ut over det jordbruksavtalen kan bidra med, viser flere utredninger at vesentlig økning i selvforsyningsgraden avhenger av endringer i kostholdet i retning plantevekster til mat som kan produseres i Norge. Økning av selvforsyningsgraden handler først og fremst om:

• Å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både planteprodukter til mat og til fôr. Dette må skje i et helhetlig samarbeid mellom alle leddene i verdikjeden for mat. Aktørene må gå sammen om forskning, agronomi, produktutvikling og rammevilkår. Eksempler på gode tiltak er blant annet Matkorninitiativet, Tines grovfôrprosjekt, rådgivning for bedre dyrking, prosjektet Økt Norsk og utvikling av nye norskproduserte planteprodukter til mat.

• Å styrke konkurransekraften mot import; RÅK-produkter, meierivarer, frukt og grønt. Stor forbedring i inntektsmulighetene vil ikke bidra til å øke selvforsyningsgraden hvis ikke konkurransekraften forbedres. Da vil heller selvforsyningsgraden falle, og produksjonsapparatet i Norge vil bli dårligere utnyttet.

Inntekt

I inntektspolitikken prioriterer regjeringen å redusere inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet høyt. Høringen av NOU 2022: 14 Inntektsmåling i jordbruket (Gryttenutvalget) ble avsluttet i januar. Utvalgets hovedoppgave var å vurdere avgrensninger og forutsetninger for å sammenligne næringsinntekt i jordbruket med lønn for arbeidstakere. Operasjonalisering av slike avgrensninger og forutsetninger er krevende. Det er nødvendig at operasjonaliseringen har tilstrekkelig tillit i næringen, hos myndigheter og i samfunnet, og står seg over tid.

Siden denne prosessen pågår, gjorde landbruks- og matministeren det klart at årets oppgjør ville bli gjennomført på ordinær måte, uten endringer i grunnlagsmaterialet. Den inngåtte avtalen er basert på det omforente grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket. Avtalen viser tydelig at dette ikke er til hinder for en vesentlig nivåheving i jordbrukets inntektsmuligheter.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene er utarbeidet etter de samme prinsippene som de siste vel 20 årene. Enkelte tidsserier i kalkylen er revidert med grunnlag i SSBs landbruksundersøkelse for 2021, noe som gjør at den ligger på et litt lavere nivå enn i fjor, også bakover i tid. Grunnlagsmaterialet viser betydelig inntektsvariasjon i Totalregnskapet, både mellom bruk og fra år til år, bl.a. som følge av ekstremvær, pandemi, markedsutvikling og variasjon i renter, energi-, fôr- og gjødselpriser. Over halvparten av markedsinntektene i jordbruket er nå fra sektorer som ikke har noen offentlig administrert målpris. Jordbruksoppgjøret kan bare gi næringen inntektsmuligheter, og oppgjørets direkte innflytelse på prisdannelsen har vært avtakende over tid. Budsjettnemnda understreker at prognosen for inntektsutviklingen til 2023 er uvanlig usikker. Inntektsutviklingen i jordbruket må vurderes over flere år.

Det totale jordbruksarealet har vært nokså stabilt etter 2014. Iflg. normalisert regnskap har produksjonen av planteprodukter de siste 10 årene økt med om lag 10 pst., mens husdyrproduksjonene bare har økt svakt, etter en midlertidig økning under pandemien. Investeringene har ligget noenlunde stabilt, målt i faste priser. Det har i enkelte områder vært oppbremsing i bygningsinvesteringene, mens omsetningen av maskiner og redskaper i 2022 var rekordhøy. Lønnsomheten i jordbruket er i gjennomsnitt lav, men varierer mye. Årets referansebruksberegninger viser svakest utvikling for melkeproduksjon. Det skyldes reduserte melkekvoter etter økning ifm. pandemien, vekst i produksjons- og rentekostnader og små endringer i melkepris til produsent, som følge av at økningen i målprisen i fjorårets oppgjør ble motvirket av bl.a. økte kostnader ved inntransport og lavere etterbetaling fra Tine.

6.3 Inntektsutviklingen

Etter en beregnet inntektsvekst per årsverk på 14,4 pst. (58 900 kroner) i 2022, prognoserer Budsjettnemnda en ytterligere inntektsvekst på 2,7 pst., (12 700 kroner) per årsverk i 2023. Endringen fra 2021 til 2023 fremgår av figur 6.4. Resultatet inkluderer verdien av jordbruksfradraget, slik Stortinget har forutsatt. En litt svakere inntektsutvikling enn beregnet i jordbruksoppgjøret i fjor, skyldes særlig at kostnadene (inkl. renter) anslås å øke med nesten 7 mrd. kroner fra 2021 til 2023. Kostnadsveksten er særlig stor for gjødsel, kraftfôr, energi, renter og bygningsmaterialer. Før endringer i jordbruksavtalens målpriser og andre prisendringer i 2023, anslås brutto inntektsvekst til 8,7 mrd. kroner i samme periode. På inntektssiden er det i hovedsak inntekter fra kjøtt, korn og direkte tilskudd som øker, mens inntektene fra melkeproduksjon reduseres.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda, Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, resultat lønnsoppgjør frontfagene 2023

Figur 6.4 viser inntektsutviklingen fra 2021 til 2023 for jordbruket og gjennomsnittlig vekst i årslønn. For perioden 2021 til 2023 er utviklingen beregnet å være 1,7 prosentpoeng (10 500 kroner) svakere enn lagt til grunn i fjor. Variasjon i inntekter og kostnader, og periodisering i Totalkalkylen, har betydning for utviklingen fra år til år, men slik situasjonen har vært det siste året, er resultatet innenfor påregnelige feilmarginer. Anslagene for 2023 innebærer at jordbruket er anslått å få en vekst i kjøpekraft per årsverk på 5,6 pst. fra 2021 til 2023, mot en reduksjon på 1,6 pst. for lønnsmottakere i samme periode. Årslønn for andre grupper ble 11 400 kroner høyere enn prognosen i fjor. Fjorårets jordbruksoppgjør skulle legge til rette for å redusere avstanden til andre grupper med om lag 40 000 kroner, sammenlignet med en inntekt i jordbruket i 2022 hvor svikten ift. forutsetningene året før var kompensert. Svakere vekst for jordbruk og sterkere lønnsvekst for andre grupper utgjør 21 900 kroner, tilsvarende 888 mill. kroner.

6.4 Økte inntektsmuligheter

Den inngåtte avtalen har en økonomisk ramme på 4 147 mill. kroner, jf. tabell 6.1. Avviket i forhold til fjorårets forutsetninger blir kompensert, og avstanden til andre grupper kan bli redusert med 60 000 kroner på toppen av en kronemessig lik utvikling som andre grupper.

Avtalen innebærer økning i målpriser, som med fullt årsutslag utgjør 864 mill. kroner. Fordelingen av målprisøkningen på produkter fremgår av tabell 6.2. Videre innebærer avtalen en økning i bevilgningen til jordbruksavtalen over statsbudsjettet på 2 907 mill. kroner. I tillegg finansieres avtalen med 48 mill. kroner i ledige midler som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet og et anslag på økt verdi av jordbruksfradraget på 328 mill. kroner. Anslaget på verdi av jordbruksfradraget er usikkert, fordi det ikke finnes tallgrunnlag for å vurdere hvordan de enkelte jordbruksbedriftene vil plassere seg i forhold til regelverket for fradragsrett. Det gjelder spesielt ved en så stor økning i vederlaget til arbeid og kapital som i denne avtalen. Det må antas at en større andel vil gå i taket for fradrag og dermed ikke få noen økt verdi av fradraget. Den beregnede verdien er derfor redusert noe, sammenlignet med Budsjettnemndas beregningsmetode.

Avtalen legger til rette for en økning i inntektsmulighetene på om lag 23 pst., eller vel 110 000 kroner per årsverk, fra 2023, før oppgjør, til 2024. Målprisøkningene fra 1. juli vil gi inntektseffekt allerede i 2023, og den resterende økningen kommer i 2024.

Nettoinntekten i jordbruksforetakene kan ikke vedtas, fordi den avhenger av en rekke andre forhold enn det som avtales i jordbruksoppgjøret, herunder bøndenes egne valg. En høy ramme vil kunne gi større kostnadsvekst, og dermed i seg selv bidra til at forutsetningene om inntektsutvikling ikke oppfylles. Det er dessuten risiko for at en høy ramme gir insentiver til overproduksjon både på kort og lang sikt. Tabell 6.2 viser de avtalte endringene i målpriser fra 1. juli 2023.

Økningen i målpriser anslås å gi en økt utgift til mat på om lag 400 kroner for en gjennomsnittshusholdning i året. For anslaget på prisvekst i sektorer uten målpris anslås en effekt på om lag 325 kroner. Det isolerte utslaget av økningen i råvarepriser på prisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer anslås til 1,0 pst. Endringene i målprisene, bevilgningen til RÅK-ordningen og gjeninnføring av tilskudd til norsk matkorn tar hensyn til konkurransekraften for norske jordbruksvarer når prisforskjellene mellom Norge og andre land øker.

Tekniske forutsetninger

Den inngåtte avtalen legger til grunn tekniske forutsetninger som vist i tabell 6.3. Bl.a. med grunnlag i utviklingen i prisene på urea internasjonalt, nylige reduksjoner i gjødselprisene i Europa og utviklingen i prisene på naturgass, er det anslått en prisreduksjon på 40 pst. for produksjonssesongen 2024. Anslagene for prisvekst for «andre driftsmidler» og prisforutsetningene for investeringer i maskiner, redskaper og bygninger er relativt høye og delvis basert på å trendfremskrive historisk prisvekst. Anslagene er usikre og må vurderes samlet. I sum innebærer det at partene anslår en samlet vekst i totale kostnader på 790 mill. kroner, som er en klart lavere økning enn de foregående årene.

Med de forutsetningene partene har lagt til grunn, viser linje B i tabellen at det kreves en ramme på om lag 850 mill. kroner mill. kroner å legge til rette for kronemessig lik inntektsvekst i jordbruket som for lønnsmottakerne. Deretter legges det inn kompensasjon for avviket i forhold til forutsetningene i fjor (linje C) på 888 mill. kroner. I tillegg innebærer avtalen 60 000 kroner i ytterligere nivåheving av inntektsmulighetene (linje D). Med dette legges det til rette for å redusere avstanden til andre grupper betydelig, og mer enn i noe enkeltoppgjør noen gang.

6.4.1 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen for 2024, inkludert forutsetningene om pris- og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget, jf. tabell 6.3.

Tabellen viser fullt utslag for kalenderåret 2024 sammenlignet med 2021, og med 2023 før oppgjøret.

6.5 Hovedprioriteringer

Et betydelig løft for miljø- og klimaarbeidet

I regjeringens politiske plattform heter det at regjeringen vil sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpasning, og investering i jord. Jordbruksavtalen skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Den inngåtte jordbruksavtalen prioriterer følgende på miljø- og klimaområdet:

• Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket med styrking av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, spesielt knyttet til metanhemmere i fôr og tilskuddsordninger som bidrar til reduserte utslipp. Videre støttes videreutvikling av klimakalkulatoren.

• Oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden med betydelig styrking av tilskuddsmidler som skal stimulere til avrenningsreduserende tiltak. I tillegg settes det i gang arbeid med en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket.

• Avtalen styrker ordninger som vil bidra til en betydelig økt miljø- og klimainnsats i norsk jordbruk, både i form av målrettede tiltak og forbedring av kunnskapsgrunnlaget, herunder vesentlige økninger på ordningene Regionalt miljøprogram, SMIL-ordningen og Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

Sterk prioritering av melkeproduksjon

Melkeproduksjonen er høyt prioritert i årets avtale. med betydelig økning av blant annet distriktstilskudd for melk, driftstilskudd, beitetilskudd og husdyrtilskudd for melkekyr, samt økt målpris. Økning i investeringsmidler er også viktig for utviklingen i norsk melkeproduksjon.

I avtalen er partene enige om at produksjonstaket i melkeproduksjon senkes til 700 000 liter for kumelk og 350 000 liter for geitemelk. For å stimulere til å øke andelen eid kvote, er partene enige om at i omsetningsrundene i 2023 og 2024 kan inntil 100 pst. av kvotemengden selges privat. Under forhandlingene ble partene orientert om brev fra finansministeren med forslag ifm. statsbudsjettet for 2024, om at gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget. Partene er enige om at kombinasjonen av disse to justeringene vil bidra til å oppfylle målsetningen om å øke andelen eid kvote, og at det fremover er viktig å gi næringen forutsigbarhet. Partene er derfor enige om at regelverket for kvoteordningen bør ligge fast.

Struktur og tak

I tillegg til strukturgrepet med reduksjon i produksjonstaket for ku- og geitemelk, er partene enige om å differensiere satsene for arealtilskudd for grønnsaker, frukt og bær i alle soner etter foretakets areal av disse vekstene. For grønnsaker økes tilskuddssatsen bare for de første 300 dekar, for frukt for de første 75 dekar og for bær for de første 150 dekar per foretak, jf. fordelingsskjemaet i vedlegg 1.

I jordbruksoppgjøret 2022 ble det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere strukturdifferensiering og tak på tilskudd over jordbruksavtalen. Det vil være krevende å forvalte strukturdifferensierte arealtilskudd, på grunn av at mange planteprodusenter vil kunne havne i en gråsone med hensyn til om de er i driftsfellesskap eller ikke. Partene er derfor enige om at det ikke skal innføres tak på eller strukturdifferensiering av arealtilskuddene på korn og potet.

Partene er enige om å heve taket for avløsning ved ferie og fritid med 30 000 kroner, for å bedre ferie- og fritidsmulighetene for heltids husdyrprodusenter. Videre er partene enige om å fortsatt suspendere taket for utbetaling av tilskudd husdyr i 2024.

Satsing på de unge i næringen

Stabil rekruttering av nye næringsutøvere er nødvendig for å nå målene i norsk landbrukspolitikk. Jordbruksavtalen bidrar i sin helhet til å opprettholde gode rammevilkår for næringen. Årets avtale gir en vesentlig økning i inntektsmulighetene i landbruket og styrking av ordninger som er viktig for unge som vil satse på en fremtid i næringen. Avtalepartene er enige om:

• Styrking av investeringsvirkemidlene med 70 mill. kroner, inkludert videreføring av generasjonsskiftetilskudd og særskilte bestemmelser for unge under 35 år. Heving av maksimal prosentsats og kronebeløp som kan gis per prosjekt for investeringer innen løsdrift for storfe skal bidra til å gi større risikoavlastning for den enkelte som investerer.

• Stimulering til økt vekst og verdiskaping for landbruksbaserte næringer innen lokalmat, reiseliv mm. over Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping.

• Styrking av velferdsordningene over jordbruksavtalen for å bidra til rekruttering til jordbruket.

• Kompetanseutvikling bl.a. gjennom støtte til voksenagronomen, mentortjenesten hos NLR og regionale tilskuddsmidler til rekruttering og kompetanseheving. Igangsette en evaluering av voksenagronomen, inkludert en vurdering av hvordan unge og nye bønders kompetansebehov best kan løses fremover i tid.

Økt konkurransekraft for grøntnæringen og økt forbruk av norsk frukt og grønt

Grøntsektoren er i vekst og har potensial for økt markedsandel og selvforsyning. Avtalepartene mener det er viktig å videreføre satsingen på tiltak som kan bidra til økt innovasjon og vekst i grøntsektoren. Grøntsektoren har gjennom Grøntutvalgets arbeid satt seg ambisiøse målsettinger mot 2035. Næringen har samlet seg og fått en felles strategisk plattform gjennom Forum for Norsk Grønt, og flere større prosjekter som skal bidra til økt konkurransekraft og bærekraft i sektoren er igangsatt. Avtalepartene er enige om å legge til rette for en videre styrking av grøntsektoren med mål om økt konkurransekraft, økt forbruk av norsk frukt og grønt, mer mangfold for forbrukeren og god helse. Følgende ordninger og satsinger er rettet mot grøntsektoren:

• Økte målpriser for frukt, bær, grønnsaker og potet. Videreføre øvre prisgrense på 20 pst.

• Følgende tilskudd økes: Pristilskudd grønt, arealtilskuddet til grønnsaksproduksjon og tilskudd til fellesanlegg frukt.

• Støtte til investeringer innen grøntsektoren, inkl. småskala grøntproduksjon er prioritert.

• Det igangsettes en vurdering av virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Landbruksdirektoratet) om det skal kunne gis tilskudd til utprøving og innfasing av mobile enheter og robotisering.

• Avsetting av 8 mill. kroner til prosjekter som bidrar til bærekraft i grøntsektoren over klima- og miljøprogrammet.

• Prioritere nasjonale tilretteleggingsmidler til prosjekter i grøntsektorens verdikjede.

• 3 mill. kroner i økt tilskudd til Opplysningskontoret for frukt og grønt for et forsterket arbeid med å øke forbruket av norsk frukt og grønt. Tverrsektorielt arbeid skal vektlegges.

• Støtte til energirådgiving i veksthus i regi av Norsk Gartnerforbund videreføres.

Velferdsordninger

Regjeringen prioriterer en styrking av velferdsordningene i jordbruket. Det er viktig for rekruttering, ferie og fritid, sikkerhet ved sykdom og bidrar til å opprettholde god dyrevelferd. Avtalepartene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for gjennomgang av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel og landbruksvikarordningen, jf. mandat i sluttprotokollen, vedlegg 1. I avtalen er følgende ordninger og satsinger:

• For tilskudd for avløsning økes satsene med 5 pst., mens maksimalbeløpet per foretak økes med 30 000 kroner til 126 580 kroner.

• Avløsertilskuddet ved sykdom og fødsel mv. styrkes med heving av maksimal dagsats til 2 100 kroner, dvs. en økning på 350 kroner.

• For landbruksvikarordningen heves tilskuddet per årsverk med 10 600 kroner.

• Videre utvikling av velferdsordningene utredes i en partssammensatt arbeidsgruppe frem mot neste jordbruksoppgjør.

Styrking av landbruket i Nord-Norge

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i mange kommuner i Nord-Norge. Regjeringens nordområdepolitikk har bl.a. som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling. I fjorårets jordbruksoppgjør ble det igangsatt en særskilt satsing for å mobilisere næring, kompetansemiljøer og virkemiddelapparat til å bremse den negative utviklingen i landbruket i nord og bidra til økt utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter knyttet til det arktiske landbruket. Avtalepartene er enige om å videreføre og forsterke satsingen på landbruket i Nord-Norge. Satsingen omfatter særskilt:

• Videreføring av den områderettede satsingen for å utvikle landbruket i nord med tilhørende verdikjeder.

• Styrking av tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomien i landsdelen, herunder alle typer distriktstilskudd, driftstilskudd og frakttilskudd. Tilskudd til potet i Nord-Norge utvides til også å omfatte grøntprodukter.

• Høyere tilskuddssats for distriktstilskudd kjøtt i Nord-Norge, som er relatert til produksjonsulemper både hos primærprodusent og i slakterileddet. Dette er et utjevningstiltak som utbetales direkte til bonde.

• Styrking av investeringsvirkemidlene. Bestemmelsen om at det ikke er et maksimalt tak for tilskudd som i dag gjelder i Troms og Finnmark, skal også gjelde i Nordland.

• Handlingsplan for grønt. som er under utarbeidelse i regionen. Det er et viktig tiltak for å vurdere hvordan grøntproduksjonen i Nord-Norge kan styrkes fremover i tid. Oppfølging av handlingsplanen må bl.a. inngå i arbeidet til den områderettede satsingen som er etablert.

Landbrukets utviklingsfond

Landbrukets utviklingsfond omfatter virkemidler innen næringsutvikling, kunnskapsutvikling og klima- og miljøtiltak. Partene er enige om å prioritere investeringsvirkemidler for å imøtekomme løsdriftskravet for små og mellomstore melkebruk. Ordningen styrkes med 70 mill. kroner til 1 220,5 mill. kroner. Det er en samlet økning på nærmere 80 pst. i denne regjeringsperioden. I tillegg prioriteres ordninger med klima- og miljøinnretning og en særskilt satsing på Nord-Norge. Bevilgningen til fondet økes med 273 mill. kroner til 2 331,6 mill. kroner for 2024, og styrkes med 93,8 mill. kroner for 2023. Tilskuddsrammen fra fondet økes med 198 mill. kroner til 2 519 mill. kroner i 2024. Det er nødvendig å styrke fondet for å bedre fondets egenkapital.