Prop. 121 S (2022–2023)

Endringer i statsbudsjettet 2023 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2023 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

6 Referat fra møte mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag Mandag 24. april 2023, kl. 16:50

Til stede:

Fra Norges Bondelag: Gimming, Hjørnegård

Fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Solberg, Langeland

Fra staten: Søyland, Skjeflo, Bergset, Helgen, Oftedal

Søyland konstaterte at referatet fra møtet søndag 23. april var godkjent av begge organisasjoner tidligere på dagen. Søyland takket for at hun hadde mottatt skriftlig informasjonen fra begge organisasjonene innen fristen, mandag 24. april kl. 10:00. Hun sa at den skriftlige informasjonen var av ulik karakter. Hun vurderte det likevel slik at den ga tilstrekkelig grunnlag for statens vurderinger sammen med informasjonen som hadde framkommet i møter og underhåndskontakter de siste dagene

En hovedgrunn til at organisasjonene ikke var i stand til å opptre som én part, var at det var stor avstand dem imellom hva gjaldt rammekravet. At jordbruksorganisasjonene ikke er i stand til å fremme et felles krav er ekstraordinært og en stor belastning for forhandlingssystemet. Hun viste til at staten la stor vekt på å begrense skaden som mangel på felles opptreden fra jordbruksorganisasjonene hadde skapt. Søyland viste videre til statens ansvar for å bidra til framdrift i prosessen, slik at forhandlinger blir gjennomført innenfor tidsrammen.

Søyland viste til at når organisasjonene ikke kan opptre som én part, kan staten etter Hovedavtalen § 1-4 andre ledd føre forhandlinger og inngå jordbruksavtale med den ene av organisasjonene.

Hun viste til at det på forhånd var klargjort at årets forhandlinger ville bli gjennomført på ordinær måte uten at det var framlagt en opptrappingsplan. Budsjettnemnda hadde avgitt omforent grunnlagsmateriale, og i dette framgår det at spørsmålet om beregning av kapitalkostnader vil bli gjennomgått til høsten. Hun sa at regjeringen hadde besluttet at staten vil be Norges Bondelag legge fram krav i forhandlingene. Hun sa at hovedbegrunnelsen for dette valget var at kun Norges Bondelag anerkjente forutsetningene for årets oppgjør. Hun ga ordet til Gimming.

Gimming uttrykte behov for å gjenta at det er en alvorlig og beklagelig situasjon vi er inne i. Men Norges Bondelag var likevel opptatt av den muligheten som lå i Hovedavtalen og var innstilt på å bruke den retten.

Solberg sa at NBS mener situasjonen i næringa er så alvorlig at man må peke på alle muligheter. Bonden kjenner seg ikke igjen år etter år. Det er en alvorlig situasjon for den norske bondens tillit til systemet.

Det var enighet om at referatene fra møtene 21. april til 23. april ble gjort offentlig sammen med offentliggjøring av beslutningen kl. 17:45. Det ble avtalt at referatet fra dagens møte skulle bli offentlig så snart det var godkjent. Videre var det enighet om at den skriftlige informasjonen som var sendt staten før kl. 10 samme dag skulle offentliggjøres etter at Norges Bondelag hadde lagt fram krav i forhandlingene.

Solberg sa at de to organisasjonene var to likeverdige parter og at NBS har mye god politikk som vil bygge ny tillit i næringa. Han sa at det oppleves urettferdig når NBS har beveget seg mer enn NB i forhandlingene dem imellom. Han sa at NBS opplever å ha blitt presset ut av forhandlingene.

Gimming sa at Norges Bondelag var beredt til å ta ansvaret det var å bli pekt på av staten og at Norges Bondelag tok sikte på å levere et krav innenfor den oppsatte tidsplanen.

Solberg spurte om hva grunnen var til at Norges Bondelag har blitt foretrukket, og at de anså sin status som ikke foretrukket.

Søyland svarte at grunnlaget for beslutningen var det som framkom av hennes innledning i møtet.

Møtet var slutt kl. 17:10.

Til forsiden