2 Gjennomføringen av forhandlingene
2.1 Prosessen forut for jordbrukets krav
Budsjettnemnda for jordbruket avga omforent grunnlagsmateriale fredag 14. april 2023. Landbruks- og matministeren hadde tidligere gjort det klart at årets oppgjør ville bli gjennomført på ordinær måte, uten endringer i grunnlagsmaterialet som eventuelt vil komme i oppfølgingen av NOU 2022: 14. Statens forhandlingsleder ble fredag 21. april kontaktet av jordbrukets forhandlingsleder med informasjon om at jordbruket sto fast i arbeidet med å komme til enighet om et felles krav. Etter det hadde statens forhandlingsleder underhåndskontakt og møte med organisasjonene hver for seg, med sikte på å finne grunnlag for felles opptreden, slik Hovedavtalen krever.
Lørdag 22. april 2023 ble statens forhandlingsleder igjen kontaktet av jordbrukets forhandlingsleder med beskjed om at organisasjonene hadde fortsatt prosessen, men ikke kommet til enighet om felles rammekrav. I utvidet ledermøte kl. 17:30 beklaget jordbrukets forhandlingsleder sterkt situasjonen som hadde oppstått og overleverte en dagsprotokoll mellom organisasjonene med følgende innhold:
«Det vises til dagsprotokoll mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag av 21. april 2023. Jordbrukets forhandlingsleder meddelte Statens forhandlingsleder innholdet i denne. I henhold til Hovedavtalen for jordbruket §1-4 hadde staten uformell kontakt med organisasjonene hver for seg. Etter den uformelle kontakten ble det gjort nye forsøk fra forhandlingsutvalgene i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på å finne fram til et felles rammekrav. Dette førte ikke fram, avstanden er fortsatt svært stor.
Forhandlingsutvalgene i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag konstaterer at en ikke har kommet til enighet om et felles rammekrav ved jordbruksoppgjøret 2023.
Jordbruket forhandlingsleder vil meddele dette til Statens forhandlingsleder og i den sammenheng vise til Hovedavtalen for jordbruket § 1-4.»
Med dette var både årets forhandlinger, og forhandlingssystemet som sådan, i en alvorlig situasjon. Denne situasjonen var av en slik alvorlighetsgrad at Statens forhandlingsutvalg måtte gå tilbake til oppdragsgiverne for å vurdere videre fremdrift. I møte søndag 23. april ble organisasjonene bedt om å legge frem sine posisjoner kortfattet og skriftlig for statens forhandlingsutvalg innen mandag 24. april kl. 10.
At jordbruksorganisasjonene ikke var i stand til å fremme et felles krav er ekstraordinært og en stor belastning for forhandlingssystemet. Regjeringen legger stor vekt på å begrense skaden som mangel på felles opptreden fra jordbruksorganisasjonene skapte. Staten har også ansvar for fremdrift i prosessen, slik at forhandlinger kan bli gjennomført innenfor tidsrammen. I møte mandag 24. april orienterte Statens forhandlingsutvalg organisasjonene om at regjeringen hadde besluttet at staten ville be Norges Bondelag legge frem krav i forhandlingene. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at kun Norges Bondelag anerkjente forutsetningene for årets oppgjør. Referat fra møtene i perioden 21.–24. april og posisjonsnotatene av 24. april fremgår av vedlegg 3–8.
2.2 Jordbrukets krav
Norges Bondelags forhandlingsutvalg leverte krav i sitt arbeidsdokument av 26. april 2023. Kravet innebar en ramme på 6 910 mill. kroner for 2024, og var finansiert gjennom 1 070 mill. kroner i økte målpriser, 5 407 mill. kroner over statsbudsjettet, 385 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget og 48 mill. kroner i ledige midler. Med de tekniske forutsetningene jordbruket la til grunn, skulle dette gi grunnlag for en gjennomsnittlig inntektsvekst på 171 300 kroner per årsverk i 2024, beregnet ut fra et inntektsnivå før oppgjør i 2023. Av denne summen, var 29 400 kroner kronemessig lik utvikling som andre grupper, 21 900 kroner kompensasjon for svikt i inntektsforutsetninger i fjorårets jordbruksoppgjør, og 120 000 kroner «tetting av inntektsgap».
Hovedprioriteringene i jordbrukets krav var kraftig inntektsvekst med en prioritering av melkeproduksjon og økt selvforsyning. Andre prioriteringer var Nord-Norge, styrkede velferdsordninger, klima, miljø og bærekraft.
2.3 Statens tilbud
Statens forhandlingsutvalg la frem statens tilbud den 5. mai 2023. Staten la de samme tekniske forutsetningene til grunn som jordbruket hadde brukt i sitt krav, med unntak av gjødselprisene, som var anslått redusert med 40 pst., mot jordbrukets forutsetning om 30 pst. reduksjon. Tilbudet innebar for 2024 en økning i inntektsmulighetene på 3 341 mill. kroner, fordelt på 732 mill. kroner i økte målpriser, 2 297 mill. kroner over statsbudsjettet, 48 mill. kroner i overførte midler og 264 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget. Med dette tilbudet ble lagt opp til at svikten i forhold til fjorårets forutsetninger blir kompensert, og at avstanden til andre grupper reduseres med 40 000 kroner per årsverk, på toppen av en kronemessig lik utvikling som andre grupper. Det tilsvarer en økning i inntektsmulighetene på om lag 19 pst. fra 2023 før oppgjør.
Statens forhandlingsutvalg understreket at nettoinntekten i jordbruksforetakene ikke kan vedtas, fordi den avhenger av en rekke andre forhold enn det som avtales i jordbruksoppgjøret, herunder bøndenes egne valg. En høy ramme vil kunne gi større kostnadsvekst, og dermed i seg selv bidra til at forutsetningene om inntektsutvikling ikke oppfylles. Det er også risiko for at en høy ramme gir insentiver til overproduksjon.
Statens tilbud for 2024 prioriterte å forbedre inntektsmulighetene i melkeproduksjon særlig gjennom økte tilskudd, og en styrking av økonomien i planteproduksjonene. Den særskilte satsingen i Nord-Norge ble videreført og styrket gjennom økte tilskudd. Samtidig var tilbudet et betydelig løft for klima og miljø, blant annet med en øremerking til avrenningsreduserende tiltak til området rundt Oslofjorden over de regionale miljøprogrammene. Velferdsordningene ble styrket betydelig, sammen med styrking av egenkapitalen og virkemidlene i Landbrukets Utviklingsfond (LUF).
2.4 Det videre forløpet av forhandlingene
Den 8. mai 2023 meddelte Norges Bondelags forhandlingsutvalg at de ville starte forhandlinger. De overleverte et arbeidsdokument med følgende innhold:
«Tilbakemelding i møte 08.05.2023 kl. 10:00
Norges Bondelags forhandlingsutvalg viser til at regjeringen i møte 24. april 2023 ba Norges Bondelag legge fram krav i forhandlingene etter en forutgående prosess i henhold til Hovedavtalen, jf. referat fra møtene. Vi ser med største alvor på det ansvaret Norges Bondelag har tatt på seg ved å forhandle med staten på vegne av jordbruket. Det påligger begge parter å ivareta de plikter og rettigheter som ligger i Hovedavtalen for jordbruket for å oppfylle formålet i avtalen.
Norges Bondelags forhandlingsutvalg viser til vårt krav i arbeidsdokument av 26. april og statens tilbud av 5. mai 2023.
Norges Bondelags forhandlingsutvalg har gått grundig igjennom statens tilbud og vil påpeke følgende:
Statens tilbud viser at staten ønsker å komme fram til løsninger for jordbruket i samarbeid med Norges Bondelag.
Inntektsutfordringene i landbruket er store. Situasjonen for mange bønder er svært krevende. Norges Bondelags forhandlingsutvalg er særlig opptatt av å redusere inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper vesentlig i årets jordbruksoppgjør.
Det er stor avstand mellom krav og tilbud når det gjelder å heve inntektsnivået i jordbruket. Staten må vise betydelig forhandlingsvilje.
Norges Bondelags forhandlingsutvalg er særlig opptatt av å komme fram til mye bedre løsninger enn i tilbudet for økonomien i melkeproduksjon og andre grovfôrbaserte produksjoner.
Vi vil særlig understreke at ved å kompensere for svikten i forhold til fjorårets forutsetninger, viser staten vilje til å løfte inntektsnivået i jordbruket.
På dette grunnlag melder Norges Bondelags forhandlingsutvalg at statens tilbud gir grunnlag for å gå i forhandlinger. Statens tilbud av 5. mai 2023 og vårt krav i arbeidsdokument av 26. april 2023 legges til grunn i de videre forhandlinger.»
Deretter var det møter mellom partene i plenum og i arbeidsgrupper på særskilte tema, før det ble gjennomført sonderinger på ledernivå med sikte på å finne grunnlag for å inngå ny jordbruksavtale. I plenumsmøte 16. mai konstaterte Statens forhandlingsleder at det var inngått jordbruksavtale mellom partene, og sluttprotokollen ble underskrevet. Protokollen følger proposisjonen som vedlegg 1. Referat fra plenumsmøtet 16. mai følger som vedlegg 2.
Den 14. mai ble det sendt brev fra finansministeren til landbruks- og matministeren, klima- og miljøministeren og statsministeren. Der ble det orientert om et forslag ifm. statsbudsjettet for 2024 om at gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget.