4 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd
4.1 Innledning
Jordbruks- og handelspolitiske forhold, markedsordninger og prisutvikling på råvarer har stor betydning for produksjonen både i jordbruket, i næringsmiddelindustrien og i omsetningen av jordbruksvarer i sluttmarkedet. Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må som følge av dette ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv. Næringsmiddelindustrien (uten drikkevarer) er Norges største landbaserte industri, både regnet etter sysselsetting og etter verdiskaping. Verdiskapingen har ligget rundt 45–50 mrd. kroner de siste årene. Samlet sett sysselsetter næringsmiddelindustrien uten drikkevarer om lag 50 000 personer, mer enn dobbelt så mange som den nest største landbaserte industrien i Norge, metallvareindustrien, ifølge SSB.
Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse.
4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder
Det har de siste årene vært uro i internasjonale matvaremarkeder med økte kostnader og økte, men senere fallende, matvarepriser. Allerede før Russlands invasjon av Ukraina steg kostnadene på viktige innsatsfaktorer til landbruket som energi, gjødsel, bygningsmaterialer og andre råvarer. Invasjonen forsterket denne utviklingen.
Den sterke økningen i matvareprisene internasjonalt de siste årene har særlig vært drevet av prisøkninger på planteoljer og korn. I mars 2022 nådde FAOs matvareprisindeks sitt høyeste nivå siden den ble etablert i 1990. Siden har indeksen sunket 12 måneder på rad. Totalt utgjør fallet det siste året 20,5 pst., i all hovedsak som følge av prisfall på planteoljer og korn. Fraktkostnader på bulkskip fikk et kraftig hopp etter krigsutbruddet. I andre halvår 2022 normaliserte global skipstrafikk seg, og fraktkostnadene falt betydelig. Ved inngangen til 2023 var kostnadene igjen tilbake til nivået før pandemiutbruddet.
Figur 4.1 FAOs prisindeks for matråvarer M1/19 – M1/23. Gjennomsnitt 2014–2016=100.
Energiprisene skjøt også fart i 2022 som følge av redusert tilgang på russisk olje og særlig gass. Økte priser på naturgass for ammoniakkproduksjon og redusert tilgang fra Russland på nitrogen, fosfor og kalium, medførte økte priser på mineralgjødsel tidlig i 2022. Utover våren sank gjødselprisene noe, men holdt seg gjennom året på et historisk høyt nivå. Gassprisene nådde toppen på sensommeren, og har siden normalisert seg og ligger nå lavere enn ved krigsutbruddet.
Selv om Russland og Ukraina er relativt små økonomier globalt, er de betydelige eksportører av viktige matvarer, innsatsvarer til matproduksjon, mineraler og energi. Korn og oljefrø er de viktigste varene i den globale matvarehandelen. Både Russland og Ukraina er globale nøkkeleksportører av nettopp disse varene. Kamphandlinger i fruktbare områder og stengte havner i Ukraina, bidro til et prissjokk på hvete og oljefrø i verdensmarkedet. Prisene sank likevel raskt utover våren, og har etter at EUs nye jernbaneløsninger for å frakte varer inn og ut av Ukraina og Svartehavsavtalen for å sikre skipstrafikken med korn fra Ukraina kom i stand, normalisert seg noe. De langsiktige konsekvensene for Ukrainas matproduksjon og fremtidige eksportkapasitet er fortsatt usikre, men produksjonskapasiteten vil være betydelig redusert i overskuelig fremtid. Det er også usikkerhet om Svartehavsavtalen der Russland gjentatte ganger har truet med å trekke seg om ikke nåværende sanksjoner lettes. Likeså er EUs «solidaritetsbaner» under et visst press. EU innførte midlertidig tollfrihet for alle ukrainske landbruksvarer i mai 2022. EU-kommisjonen innfører nå midlertidige begrensninger på import av ukrainsk hvete, mais, rapsfrø og solsikkefrø til Bulgaria, Ungarn, Polen, Romania og Slovakia, fordi det har skapt ubalanse og store utfordringer for lokale bønder og markeder. Ekstremvær og tørke i noen av de viktigste kornregionene i Europa, Kina og USA, bidro i 2022 også til utfordringer på tilbudssiden. I tillegg innførte store eksportland som bl.a. Russland, Indonesia, Kazakhstan, Romania og Argentina eksportrestriksjoner på jordbruksvarer. Høsten 2022 ga store avlinger i Australia og Russland, og kornmarkedet virker nå noe mer balansert. Det var imidlertid problemer med mangel på enkelte grønnsaker i Europa, for eksempel tomat, som følge av ekstremvær i Sør-Europa.
Det norske forbrukermarkedet har vært stabilt og fungert som normalt tross uroen internasjonalt og den tiltakende inflasjonen. Norges matvareberedskap er god og robust. Konsekvensene av de internasjonale forholdene for Norge er først og fremst knyttet til kronekurs, prisutvikling på råvarer og innsatsfaktorer, og dermed også på matvarer for forbrukeren, og ikke bortfall av produksjon eller varer. Regjeringen følger nøye med på sentrale varestrømmer med viktige innsatsvarer for norsk matproduksjon, for å ha best mulig oversikt over tilførsler og flyt i leveransene.
En åpen og regelbasert verdenshandel er viktig for et lite land som Norge, og viktig for vår matvareberedskap. Norge samarbeider derfor med likesinnede land i multilaterale fora som WTO og FAO for å sikre et åpent, transparent og velfungerende matvaremarked, og argumenterer mot kortsiktige nasjonale eksportrestriksjoner og for viktigheten av en robust nasjonal produksjon.
Mens inflasjonen i Europa i fjoråret var drevet av de høye energiprisene, ser det nå ut til at det er matvareprisene som i større grad driver inflasjonen, ifølge Den Europeiske Sentralbanken. Da matproduksjon er energikrevende, reflekteres dette indirekte etterslepet nå i høye matvarepriser hos vårt viktigste importmarked, EU. Høy importavhengighet på energi og vedvarende inflasjon i EU vil fortsette å prege den europeiske økonomien fremover. Utviklingen av krigen i Ukraina, fortsatt høy inflasjon og svak kronekurs taler for fortsatt høye priser på importvarer for norske forbrukere. Samtidig har de internasjonale matvareprisene, fraktkostnadene og priser på viktige innsatsmidler i matproduksjonen sunket jevnt det siste året og normalisert seg noe.
Verdens matvareprogram (WFP) har lenge varslet en matvarekrise, og reduserte i 2022 rasjoner til flere utsatte land som følge av de betydelig økte kostnadene ved nødhjelp. Prisøkningene og tilbudssvikt fra Ukraina og Russland som sentrale eksportører til mange utviklingsland, kommer på toppen av andre lokale og globale kriser som har gitt økt matmangel i verden de siste årene. Samtidig ble det vanskeligere for bønder over hele verden å produsere mat, fordi prisene på drivstoff, energi og kunstgjødsel har vært høye. Dette komplekset av utfordringer utgjør en økende trussel for importavhengige og politisk ustabile land – både humanitært, sosialt og sikkerhetspolitisk.
4.3 Prisutviklingen på matvarer
I 2022 var prisveksten høyere enn på flere tiår, og det gjaldt både for mat og alkoholfrie drikkevarer og for konsumprisindeksen (KPI).
Omsetningen i dagligvarehandelen i Norge var på 212 mrd. kroner i 2022 ifølge SSB. Dette er 2 pst. lavere enn omsetningen i 2020 og 2021. I 2020 og 2021 var grensehandelen sterkt redusert, det var mindre reising, endret forbruksmønster, og dermed økt omsetning i dagligvarebutikkene. I 2022 fikk vi en tiltakende prisvekst på matvarer, som bidro til å øke omsetningen målt i kroner. Samtidig ble etterspørselsvolumet redusert til et mer «normalt» nivå etter de spesielle årene 2020 og 2021.
Etter momsreformen i 2001, har matprisene steget litt mindre enn generell prisvekst, jf. figur 4.2. I 2020 økte prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 3,2 pst. Det var den største økningen siden den internasjonale matkrisen i 2008–2009. I 2021 falt prisene med 2 pst. I 2022 var årsveksten på 6,5 pst. for mat og alkoholfrie drikkevarer, mens konsumprisindeksen hadde en vekst på 5,8 pst. Tolvmånedersveksten i matprisene var oppe i 13 pst. i oktober 2022, mens den i mars 2023 var på 8,6 pst. Prisveksten på mat har de siste par årene vært lavere i Norge enn i de fleste landene rundt oss. Det er trolig sammensatte årsaker til dette. Importvernet medfører at forbrukerprisene for mat i Norge påvirkes mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land.
Figur 4.2 Utviklingen i konsumprisindeksen og indeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer. Juni 2001=100.
Kilde: SSB
Nordmenn bruker en liten andel av inntekten på mat, til tross for at prisnivået er høyt. Det høye prisnivået skyldes blant annet høyt kostnads- og lønnsnivå, kostbar distribusjon og konkurranseforhold. I tillegg er norske råvarepriser høyere enn i nabolandene, blant annet som følge av landbrukspolitikken, herunder tollvernet. Ifølge Eurostat/SSB lå prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge 50 pst. over nivået for EU27 i 2021. Av matvarene er det fisk som, relativt sett, er billigst sammenlignet med våre naboland. Prisnivået på alle varer og tjenester til konsum i husholdningene var 56 pst. høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU27 i 2021.
Grensehandelen
Etter mange år med vekst i grensehandelen, ga koronatiltakene fra 12. mars 2020 nær full stans i grensehandelen i forbindelse med dagsturer til utlandet. Fra 2019 til 2020 falt grensehandelen med 88 pst. Også i begynnelsen av 2021 førte reiserestriksjonene til at det ikke ble foretatt dagsturer over grensa. I andre halvår 2021 tok grensehandelen seg litt opp etter at restriksjonene ble hevet, og endte totalt på 2,5 mrd. kroner i 2021, iflg. SSB, jf. figur 4.3. I 2022 endte grensehandelen på 10,4 mrd. kroner, det vil si 35 pst. lavere enn i 2019.
Figur 4.3 Grensehandel per kvartal og år 2017–2022. Mill. kroner.
Kilde: SSB
Privatimport av matvarer gjennom grensehandel har tidligere ikke inngått i statistikken for matforbruk. Fra 2020 har NIBIO innarbeidet et grovt anslag på omfanget av grensehandelen, til beregningen av selvforsyningsgraden, og revidert tidsseriene. Gjennom stopp i grensehandelen blir uregistrert import i noen grad erstattet av ordinær import. Uten anslaget på omfanget på grensehandelen ville endringer i innkjøpsmønsteret fremstått som forbruksvekst. SSB jobber med å lage en ny og forbedret grensehandelsstatistikk, basert på et større utvalg og resultatene vil bli publisert på ulike varegrupper.
4.4 Industri og konkurranseforhold
Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har vært jevnt økende over tid. Koronapandemien i 2020–2022 medførte imidlertid store endringer i etterspørselen pga. stengte grenser med lite reising, lavere etterspørsel fra serveringsmarkedene og ingen grensehandel. Det siste året har den høye prisveksten påvirket etterspørselen etter matvarer. Ifølge tall fra Budsjettnemnda for jordbruket ble engrosforbruket av kjøtt redusert fra 2021 til 2022, og melkeforbruket har gått betydelig ned.
Storfeproduksjonen økte i 2022, men engrosforbruket ble redusert. Dette førte til store lageroppbygginger. Produksjonen av svinekjøtt endte på rundt 134 500 tonn i 2022, som var nesten samme nivå som året før, mens salget ble redusert. Produksjonen av saue- og lammekjøtt gikk ned med 11 pst. i 2022. Den totale produksjonen av sau- og lammekjøtt i 2022 endte på om lag 23 500 tonn. Produksjonen av slaktekylling endte på 105 600 tonn i 2022, og var omtrent på samme nivå som året før. Norge har overskudd av egg. Produksjonen av egg har vært stabil de siste årene, og var 74 000 tonn i 2022.
Det ble i 2022 produsert 1 453,4 mill. liter melk, en reduksjon på 5 pst. fra 1 530,2 mill. liter året før. Forbruket ble redusert etter den høye etterspørselen under pandemien. Forholdstallet for disponibel kvote ble redusert fra 1,07 til 0,99 for å justere tilbudet til etterspørselen. Det medførte tilpasninger der både antall melkekyr og gjennomsnittlig ytelse ble redusert fra 2021 til 2022. Forbruket av drikkemelk per person ble redusert med 6,1 pst, ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter. Reduksjonen i forbruket av ost var på 4,2 pst. per person. Forbruket av importert ost per person ble også redusert i 2022, men mindre enn forbruksreduksjonen for ost totalt.
Importen av landbruksvarer til Norge øker i verdi, men har de siste årene vært relativt stabil i volum. I 2022 ble det importert jordbruksvarer til en verdi av 102,9 mrd. kroner, en økning på 14,9 pst. fra året før. Varer som ble importert tollfritt utgjorde 90 mrd. kroner i importverdi. Dette viser at det meste av importen består av varer som ikke produseres i Norge eller som er nødvendige innsatsvarer til næringsmiddelindustrien.
Veksten i import av råvarer til fiskefôr utgjør historisk sett en betydelig andel av veksten i importen av landbruksvarer. Av mengden importerte fôrråvarer, utgjør råvarer til fiskefôr om lag 2/3, mens råvarer til kraftfôr utgjør om lag 1/3. Av jordbruksvarene ble det i 2022, målt i verdi, importert mest råvarer til fiskefôr. Denne importen utgjorde nesten 29 pst. av jordbruksvareimporten. Import av frukt og grønnsaker utgjorde 12 pst. av importverdien, mens importen av brus, øl, vin og brennevin utgjorde 10 pst. Norge har en betydelig import av grøntprodukter som poteter, grønnsaker, frukt, bær og nøtter med en samlet importverdi i 2022 på rundt 12,5 mrd. kroner. Dette er for en stor del grøntprodukter som ikke produseres i Norge, for eksempel tropiske produkter, eller produkter der det ikke er markedsdekning av norsk vare eller tilgang til norsk vare kun i deler av året. Importverdien av bakevarer var rundt 6,6 mrd. kroner i 2022, opp 10 pst. fra 2022, mens importmengden gikk ned med rundt 2,4 pst.
Om lag 57 pst. av importen av landbruksvarer kommer fra EU. Sverige og Danmark var størst i 2022 med en samlet importverdi til Norge på 17,2 mrd. kroner. I størrelsesorden 24 pst. av importen i 2022 kom fra land som omfattes av den norske ordningen for generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland (GSP-ordningen). Brasil er her dominerende med sin eksport av proteinråvarer til fiskefôr.
Eksporten av jordbruksvarer fra Norge var i 2022 på 16,8 mrd. kroner, en økning på 18 pst. fra 2021. Prisstigningen det siste året har bidratt til at eksporten målt i verdi i flere tilfeller har økt, mens eksporten målt i mengde har gått ned. De viktigste eksportvarene målt i verdi var fiskefôr, fiskemel, fiskeolje og soyamel og -olje produsert av importerte soyabønner. Av sentrale norske jordbruksvarer var eksporten av meieriprodukter den største målt i verdi.
Bearbeidingsindustrien/RÅK-industrien
Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige på både pris og kvalitet. Anslagsvis 75 pst. av matkornet, 25 pst. av melkeproduksjonen og 10 pst. av eggproduksjonen i Norge inngår i produksjonen av RÅK-varer. Også en betydelig del av norsk frukt- og bæravling går til produksjon av RÅK-varer. For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Fremtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.
For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert ved utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevningen skjer nå i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksråvarer som benyttes til produksjonen av ferdigvarer. Fra utgangen av 2020 falt muligheten for å gi eksportstøtte til bearbeidede landbruksvarer bort.
Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av RÅK-ordningen, er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen har over tid vært økende. I 2022 ble det importert RÅK-varer til en verdi av 18,9 mrd. kroner. Dette er en økning på 9 pst. fra 2021. Samtidig har importmengden for første gang på mange år gått ned, med 1 pst. fra fjoråret. Det kan skyldes at det i 2022 har vært noe svakere importkonkurranse for RÅK-varer enn tidligere år, grunnet de betydelige prisøkningene på mange råvarer internasjonalt. Blant annet registrerte man redusert import av store varegrupper som brødvarer og bakverk, øl, müsli og sukkervarer. Videre var det også en nedgang i import av kosttilskudd og næringsmidler til fremstilling av drikkevarer. Storparten av importen av RÅK-varer til Norge kommer fra EU, og da særlig våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er derfor avgjørende for konkurransevilkårene i industrien, som f.eks. bakeindustrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.
I samme periode ble det eksportert RÅK-varer til en verdi av 4,15 mrd. kroner. Eksportmengden økte med 19 pst., mens verdien økte med 21 pst. Eksportmengden har økt for RÅK-varer som bakverk, brødvarer, andre kornprodukter og sauser. For supper, syltetøy, sjokolademasse og modifisert stivelse er eksportmengden redusert. Disse varene utgjør tradisjonelt en liten andel av den totale norske RÅK-eksporten.
I 2022 ble det utbetalt om lag 187 mill. kroner i PNS (prisnedskriving) for salg av 106 600 tonn RÅK-varer. Mens avtaket av tilskuddsberettigede råvarer økte med 9 pst. fra fjoråret, falt utbetalingene med 10 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak lavere PNS-satser som følge av høyere internasjonale priser på råvarene som inngår i RÅK-ordningen. I fjorårets jordbruksoppgjør ble partene enige om at bevilgningen til RÅK-ordningen skulle økes med 10 mill. kroner øremerket utvidelse av vareomfanget. Fra 1. januar 2023 er vaniljesaus, vaniljekrem og rømmedressing inkludert i RÅK-ordningen. Til sammen gir disse varene i dag avsetning for omtrent 12 mill. liter melk, eller i underkant av 1 pst. av årlig norsk melkeproduksjon.
Utvikling i matvarekjeden
De tre store dagligvarekjedene kontrollerer nærmere 97 pst. av dagligvaremarkedet i Norge. I 2022 hadde NorgesGruppen 43,5 pst. av markedet, Coop 29,6 pst. og REMA1000 hadde 23,5 pst. Bunnpris har 3,5 pst. av markedet og har innkjøps- og distribusjonsavtale med NorgesGruppen. Et fåtall frittstående aktører og netthandel dekker det resterende av markedet.
Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) er i jevn vekst og utgjør en stadig større del av dagligvarekjedenes omsetning. Fra 2011 til 2022 er verdiandelen økt fra 12,3 pst. til 18,2 pst. ifølge tall fra Nielsen. EMV-andelen har økt mest innen kategorier av ferskvarer som egg, ferske deiger/farser, fjørfekjøtt og kjøttpålegg. På varekategorier som ferskt rent kjøtt og ferske deiger/farser ligger andelen EMV på mellom ca. 65–80 pst. Definisjon og omfang av EMV er omdiskutert. Det er igangsatt en kartlegging av dagligvarekjedenes EMV, der Samfunnsøkonomisk Analyse AS har foreslått en definisjon av EMV. Nærings- og fiskeridepartementet har videre lyst ut et oppdrag for å analysere virkningene av EMV på konkurransen, priser og utvalg i verdikjeden for mat.
Dagligvarekjedene satser også på oppkjøp av industri og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon sammen med stor markedskonsentrasjon i alle tre salgskanaler (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel), er samlet med på å gi dagligvarekjedene stor kontroll i verdikjeden.
Virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden er nødvendig for at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et størst mulig vareutvalg og varetilbud i ulike priskategorier. Regjeringen prioriterer arbeidet med konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet høyt. Det er iverksatt flere kartlegginger og tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Foruten de nevnte kartleggingene knyttet til EMV omfatter dette bl.a. kartlegging av prisdannelse, styrking av Dagligvaretilsynet og utredning av et nytt markedsetterforskningsverktøy til Konkurransetilsynet.
4.5 Matpolitikken
All mat som blir omsatt i Norge skal være trygg, og uten farlige smitte- og fremmedstoffer. Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Geografiske forhold, et kjølig klima, lite livdyrimport og gode overvåkings- og kontrolltiltak som næringen slutter opp om, er viktig for mattryggheten. Mangeårig og godt samarbeid mellom myndigheter og næring er også av stor betydning. Sammenlignet med andre land, har Norge lite forekomst av matbåren sykdom. Forekomsten av smittestoffer og fremmedstoffer i mat er lavt.
God plante- og dyrehelse er grunnleggende for mattrygghet, og en viktig innsatsfaktor for norsk landbruks verdiskaping, konkurranseevne og en langsiktig og bærekraftig matproduksjon. Norge har generelt god landdyrhelse sammenlignet med andre land. I 2022 var det to utbrudd av høypatogen fugleinfluensa og Newcastle sykdom i kommersielle fjørfehold. Utbruddene ble slått ned uten videre spredning. Økningen av forekomst og tilstedeværelse av denne og flere andre sykdommer i Europa medfører økt trusselbilde for norske dyrehold. Forekomst av sykdommer hos husdyr som er overførbare til mennesker, direkte eller gjennom mat, er begrenset. Det er en fordel både for folkehelsa og for konkurranseevnen i husdyrnæringene.
Den norske plantehelsen er fortsatt god, men det er grunn til å være bekymret over at det introduseres nye planteskadegjørere med importerte varer hvert år. Import av planter fra land utenfor Europa, import av trær og treemballasje, samt netthandel og privat import representerer en særlig risiko.
En gunstig situasjon når det gjelder planteskadegjørere og god plantehelse legger til rette for lav bruk av plantevernmidler. Det arbeides kontinuerlig med å redusere bruk av og risiko ved bruk av plantevernmidler. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler viste ingen funn av rester av plantevernmidler over grenseverdien i norske produkter i 2021.
Antibiotikaresistens er i dag en av de alvorligste truslene mot menneskers og dyrs helse i verden, og en viktig problemstilling innenfor «Én verden – én helse»-tankegangen. Et høyt forbruk av antibiotika øker forekomsten av resistente bakterier. Bruken av antibiotika i norsk husdyrhold er svært lav i internasjonal sammenheng. Den gode situasjonen i landbruket skyldes blant annet god helse hos dyrene, noe som fører til redusert behov for antibiotika, samt en svært restriktiv praksis for bruk av antibiotika. Som oppfølging av regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015–2020, ble det i 2016 laget en egen handlingsplan med tiltak mot antibiotikaresistens i landbruket. Et viktig mål for landbruket var å redusere forbruket av antibiotika til produksjonsdyr med 10 pst. innen 2020, noe som ble oppnådd allerede i 2018. Etter dette har det vært en ytterligere nedgang i forbruket. Fra 2013 til 2021 var nedgangen i salget av antibakterielle veterinærpreparater som i hovedsak benyttes til de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) på 25 pst.
Det er også viktig å hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold. Dette har man så langt lykkes med. Husdyrnæringen har en egen handlingsplan for forebygging av antibiotikaresistens hos produksjonsdyr.
Regjeringen besluttet i 2020 å videreutvikle regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens. Arbeidet ble forsinket pga. pandemien, men har nå startet opp igjen. Dette tverrsektorielle arbeidet ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Den nye strategien vektlegger tilgang på antibiotika (smalspektret), ansvarlig bruk, og har en én-helse-tilnærming, der menneskers, dyrs og miljøets helse ses i sammenheng. Rapporten «Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak», skrevet av en tverrsektoriell ekspertgruppe ledet av Folkehelseinstituttet i 2021, vil danne et viktig grunnlag for strategiarbeidet, og gi et helhetlig perspektiv knyttet til målretting av det videre arbeidet mot antibiotikaresistens.
Matpolitikken skal ivareta flere forbrukerhensyn enn helse og mattrygghet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor i befolkningen, og regjeringen har satt i gang arbeid med en stortingsmelding om dyrevelferd, som etter planen skal legges frem i 2024. Dyrevelferden i Norge er gjennomgående god, selv om vi også har utfordringer. Det har vært jobbet systematisk med bedring av dyrevelferden de senere årene. I de fleste produksjoner er det nå etablert dyrevelferdsprogram som inkluderer obligatoriske veterinærbesøk og kontroll gjennom slakteriene. I gjennomgangene gjør veterinærene funn, som følges opp med utbedringer, endringer av rutiner for fôring, stell, sykebehandling eller avlivning. Effekten måles gjennom kontrollsystemene. Utvidet sykdomsregistrering (USR) i kjøttkontrollen, matkjedeinformasjon og helseregisteringssystemer er eksempler på slike kontrollsystemer. Systemene gjør at utviklingen kan følges tett. Mattilsynet, slakteriene og veterinærene vil kunne reagere når registreringer beveger seg i feil retning. Mattilsynet gjennomfører i tillegg omfattende tilsynskampanjer for, om nødvendig, å kunne iverksette ytterligere forbedringstiltak. Godt samarbeid mellom Mattilsynet og næringen, blant annet om HMS-tjenester og med slakteriene, bidrar til at dyrehold med risiko for vanskjøtsel kan oppdages. Virkemidlene for å fremme dyrevelferd er styrket de senere årene, herunder innføring av overtredelsesgebyr. Mattilsynet har inngått en samarbeidsavtale med politiet. Det er etablert dyrekrimfunksjoner i alle av Mattilsynets fem regioner og samtlige 12 politidistrikt. Evaluering av prosjektet med dyrekrimfunksjon i Mattilsynets Region Midt har vist at etableringen av dyrekrimfunksjoner har gitt bedre samhandling mellom etatene og ført til strengere straffepåstander i saker om dyrevelferd, i tråd med Høyesteretts praksis.
Merking av mat er viktig for at forbrukerne skal få riktig informasjon om matvarene. Et mangfoldig matmarked og lovfestet matinformasjon som er riktig, relevant og lett tilgjengelig, er viktige forutsetninger for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg. Det pågår flere prosesser i EU knyttet til merking av mat. Disse følges opp av berørte departementer i Norge.