2 Bakgrunn
2.1 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse
2.1.1 Barnevernslovutvalgets innstilling – NOU 2016: 16
Forslaget til ny barnevernslov bygger på flere forutgående prosesser, med hovedvekt på Barnevernslovutvalgets utredning i NOU 2016: 16. Barnevernslovutvalgets forslag ble lagt frem i NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Barnevernslovutvalget fikk i mandat å foreta en fullstendig språklig, teknisk og strukturell gjennomgang av loven og utarbeide utkast til ny barnevernslov. I tillegg ble utvalget bedt om å vurdere åtte nærmere angitte temaer: rettighetsfesting, barnevernets ansvarsområde, forebyggende arbeid, regulering av faglige prinsipper, tidsriktig barnevernslov, tiltakene i barnevernet, partsrettigheter og samvær.
Utvalgets mandat var avgrenset mot andre pågående prosesser, herunder ansvarsdelingen mellom stat og kommune som er behandlet i Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), og saksbehandlingsreglene i fylkesnemnda som er tema i NOU 2017: 8 Særdomstol på nye områder? Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker.
Barnevernslovutvalgets innstilling ble levert 29. september 2016. Enkelte av utvalgets forslag er fulgt opp gjennom lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2018, se nærmere omtale av Prop. 169 L (2016–2017) nedenfor. Barnevernslovutvalgets øvrige forslag omtales i forbindelse med de ulike endringsforslagene i proposisjonens etterfølgende kapitler.
Barnevernslovutvalgets innstilling ble sendt på bred høring 7. november 2016 med frist 30. januar 2017. I alt 160 instanser avga realitetsuttalelse. En summarisk gjennomgang av uttalelser fra høringen er tatt inn i forbindelse med de enkelte forslagene.
2.1.2 Prop. 169 L (2016–2017)
I forbindelse med oppfølgingen av høringen ble det besluttet at Barnevernslovutvalgets innstilling skulle følges opp i to løp. Det ble besluttet å utarbeide et høringsnotat med forslag til ny barnevernslov med utgangspunkt i Barnevernslovutvalgets forslag.
Samtidig ble det besluttet å følge opp enkelte av utvalgets forslag i en proposisjon om endringer i gjeldende barnevernlov slik at disse endringene kunne tre i kraft tidligere. Flere av Barnevernlovutvalgets forslag som bidrar til å øke rettssikkerheten til barn og foreldre, bedrer barnevernstjenestens saksbehandling og styrker barneperspektivet i loven, ble lagt frem høsten 2017 i Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre). Stortinget sluttet seg til forslagene i mars 2018. Lovendringene trådte i kraft fra 1. juli 2018.
Sentrale endringer var at barnevernloven ble en rettighetslov for barn og at barns rett til medvirkning ble styrket. Det ble lovfestet at barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Barn ble gitt en tydelig rett til medvirkning og det ble lovfestet at det skal fremgå av barnevernstjenesten og fylkesnemndas vedtak hva som var barnets synspunkt, hvilken vekt barnets mening er tillagt og hvordan barnets beste er vurdert.
Flere krav ble inntatt for å bedre dokumentasjonen i barnevernet. Det er presisert i loven at henleggelser av meldinger skal begrunnes skriftlig og at henleggelser av undersøkelser er enkeltvedtak som innebærer at avgjørelsen kan påklages. Det ble inntatt i lovens formålsbestemmelse at loven skal bidra til at barn møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Videre er det lovfestet at barnevernstjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem og at barnevernstjenesten i denne vurderingen skal legge til rette for bruk av verktøy og metoder for nettverksinvolvering, dersom det er hensiktsmessig. Reglene om opplysningsplikt til barnevernet, både i barnevernloven og i andre særlover, er forenklet for å gjøre regelverket lettere å anvende for dem som er omfattet av plikten. Omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige og det er inntatt i loven at barnevernstjenesten skal legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet, hvis ikke hensynet til barnet taler mot det.
2.2 Høringsnotat om forslag til ny barnevernslov
2.2.1 Høringen
Departementet sendte forslag til ny barnevernslov på høring våren 2019. Forslaget tok utgangspunkt Barnevernslovutvalgets utredning.
Videre henviste departementet til Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform) som gir økt faglig og økonomisk ansvar til kommunene med mål om økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Lovendringene som ble vedtatt ved behandlingen av proposisjonen, ble innarbeidet i forslaget til ny barnevernslov. Høringsnotatet fulgte opp enkelte spørsmål fra denne proposisjonen, blant annet om det bør gis hjemmel til å pålegge utredning i senter for foreldre og barn.
Høringsnotatet om forslag til ny barnevernslov bygget i tillegg på flere eksterne utredninger, blant annet NOU 2017: 12 Svikt og svik og Statens helsetilsyns rapport fra 2019 «Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernsaker.» Departementet bestilte for øvrig to eksterne utredninger; «Kontakt og samvær etter omsorgsovertakelse, en barnefaglig og juridisk utredning» (OsloMet Rapport 2018 nr. 10) og «Kommunale botiltak for barn og unge. En hvit flekk i velferdsstaten» (Institutt for samfunnsforskning, 2018). Videre ga Oxford Research i januar 2019 ut rapporten «Kompetanse og dialog. Evaluering av utprøving av samtaleprosess i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.»
Departementet foretok i samarbeid med Språkrådet, en omfattende språklig og redaksjonell omarbeiding av utvalgets forslag til ny barnevernslov.
Forslag til ny barnevernslov ble sendt på høring 4. april 2019 til følgende høringsinstanser:
Arbeids- og sosialdepartementet
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region Midt-Norge
Bufetat region nord
Bufetat region sør
Bufetat region vest
Bufetat region øst
Barneombudet
Datatilsynet
Diakonhjemmet Høgskole
Domstoladministrasjonen
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Helseregionene (5)
Høgskolen i Innlandet
Høgskulen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskulen på Vestlandet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kompetanse Norge
Kriminalomsorgsdirektoratet
Krisesentersekretariatet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Nord universitet
Norges forskningsråd
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norsk senter for barneforskning
Norsk senter for menneskerettigheter
OsloMet – storbyuniversitetet
Pasient- og brukerombudene
Politidirektoratet
Regionale kunnskapssentre for barn og unge (RKBU)
Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)
Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)
Regjeringsadvokaten
Samisk høgskole
Sekretariatet for konfliktrådene
Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Statens barnehus Bergen
Statens barnehus Bodø
Statens barnehus Hamar
Statens barnehus Kristiansand
Statens barnehus Moss
Statens barnehus Oslo
Statens barnehus Sandefjord
Statens barnehus Stavanger
Statens barnehus Trondheim
Statens barnehus Tromsø
Statens barnehus Ålesund
Statens helsetilsyn
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens sivilrettsforvaltning
Statistisk sentralbyrå
Statsforvalterne1
Sysselmannen på Svalbard
Trygderetten
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet
VID vitenskapelige høgskole
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudsmannen
Alle landets kommuner
Alle landets fylkeskommuner
Longyearbyen lokalstyre
Abelia
Akademikerne
Antirasistisk senter
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Barn av rusmisbrukere – BAR
Batteriet Oslo
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Elevorganisasjonen
Fagforbundet
Familiekanalen
Fellesorganisasjonen (FO)
Forandringsfabrikken
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Foreningen Romanifolkets Kystkultur
Frelsesarmeen
Forum for barnekonvensjonen
Hovedorganisasjonen Virke
Ideelt Barnevernsforum (IB)
Innvandrernes landsorganisasjon
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss – Juss-studentenes rettsinformasjon
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Midt-Norge
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkens Bymisjon
Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB)
Kristne friskolers forbund
KS
Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)
Landsgruppen av helsesøstre
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsorganisasjonen for Romanifolket
Lærernes Yrkesforbund
Mental Helse Ungdom
MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Røde Kors
Norges Røde Kors Ungdom
Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO)
Norsk Barnevernsamband
Norsk Folkehjelp
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Innvandrerforum
Norsk lektorlag
Norsk Montesorriforbund
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
Organisasjonen for Private Barneverntiltak
OMOD – Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering
Press – Redd Barna Ungdom
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
Redd Barna
Rådet for psykisk helse
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Skolelederforbundet
Skolenes landsforbund
SOS-barnebyer
Steinerskoleforbundet
Stendi
Stiftelsen Fontene
Stiftelsen Kirkens Familievern
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Stiftelsen Rettferd for taperne
Taternes landsforening
Uni Research
UNICEF Norge
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Universitets- og høgskolerådet (UHR-HS)
Utdanningsforbundet
Velferdsalliansen
Voksne for Barn
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Høringsfristen var 1. august 2019. Følgende instanser har uttalt seg:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets Eksterne kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet
Bufetat region Midt-Norge
Bufetat region nord
Bufetat region sør
Bufetat region vest
Bufetat region øst
Barneombudet
Barnesakkyndig kommisjon
Barnevernvakten Romerike – Øst politidistrikt
Bergen tingrett
Direktoratet for e-helse
Domstoladministrasjonen
Follo tingrett
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (fylkesnemndene)
Helsedirektoratet
Helse Midt-Norge RHF
Høgskolen i Innlandet
Høgskulen i Volda
Kristiansand tingrett
Kompetanse Norge
NUBU
NIM
NTNU
Oslo tingrett
Oslo universitetssykehus HF
OsloMet – storbyuniversitetet
Politidirektoratet
Riksadvokaten
RKBU Nord
Skattedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statens sivilrettsforvaltning
Statistisk sentralbyrå
Statsforvalteren i Agder
Statsforvalteren i Innlandet
Statsforvalteren i Nordland
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Rogaland
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Statsforvalteren i Vestland
Stiftelsen RBUP Øst og Sør2
Sysselmannen på Svalbard
Universitetet i Agder
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
UHR-HS
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
VID vitenskapelige høgskole
Sivilombudsmannen
Sysselmannen på Svalbard
Asker kommune
Bamble kommune
Bergen kommune
Bærum kommune
Barnevernstjenesten i Trysil og Engerdal
Drammen kommune
Gjesdal kommune
Grong kommune
Fredrikstad kommune
Færder kommune
Horten kommune
Hå kommune
Klepp kommune
Kristiansand kommune
Lier kommune
Marker kommune
Narvik kommune
Numedal kommune
Oslo kommune
Porsgrunn kommune
Ringerike kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Snåsa kommune
Sokndal kommune
Stavanger kommune
Time kommune3
Trondheim kommune
Tromsø kommune
Tysnes kommune
Longyearbyen lokalstyre
ADHD Norge
Adopterte
Barn av rusmisbrukere – BAR
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforenings fagutvalg for offentlig rett
Den norske legeforening
DigiBarnevern, kommunal del
Fagforbundet
Familiekanalen
FO
Finans Norge
Fokus på Barnevernet
Forandringsfabrikken
Foreningen 2 Foreldre
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
IB
Islamsk Råd Norge
Kirkens Bymisjon
Klokkergårdstiftelsen
KIB
KS
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
LFB
Landsforeningen for Rettssikkerhet
LO
MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
Muslimsk Dialognettverk
Norges Røde Kors
NOBO
Norsk Barnevernsamband
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Innvandrerforum
Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag4
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Norske kveners forbund
NHO Service og Handel
OMEP Norge (Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning)
OBF
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Rådet for psykisk helse
Sex og samfunn
SOS-barnebyer
Stiftelsen Barnas Rettigheter
Stine Sofies Stiftelse
UNICEF Norge
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Voksne for Barn
I tillegg er det kommet enkelte innspill fra privatpersoner.
Innholdet i høringsinstansenes syn gjennomgås i forbindelse med hvert enkelt forslag.
Det har for øvrig kommet inn synspunkter på samarbeid barnevern og helse. Disse innspillene omtales ikke eksplisitt, men er særskilt vurdert i forbindelse med arbeidet med helsekartlegging se kapittel 1.3. Det vises også til kapittel 5 om institusjonstilbudet.
2.2.2 Oppfølging av høringsnotatet om ny barnevernslov – menneskerettslige vurderinger
Et stort flertall av høringsinstansene ga overordnet støtte til forslaget til ny barnevernslov. Høringsinstansene hadde likevel en rekke innspill både til innholdet i og omtalen av ulike forslag. Flere fremhevet at det er behov for grundigere menneskerettslige vurderinger. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i samme tidsrom tatt en lang rekke barnevernssaker til behandling. Videre har Høyesterett avgjort flere barnevernssaker etter EMDs storkammersak Strand Lobben m.fl. mot Norge (2019). Departementet har i den videre oppfølgingen lagt stor vekt på menneskerettslige vurderinger. Avgjørelser fra EMD og Høyesterett er sentralt i dette arbeidet. Departementet har hatt et samarbeid med professor Karl O. Søvig ved Universitetet i Bergen og NIM i arbeidet om menneskerettslige vurderinger. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.1.
2.2.3 Prop. 84 L (2019–2020)
Departementet la våren 2020 frem enkelte av forslagene fra høringsnotatet, jf. Prop. 84 L (2019–2020), for å gi disse endringene et kortere tidsløp enn det samlede forslaget til ny barnevernslov. Dette var forslag som kan behandles uavhengig av helheten i forslaget til ny barnevernslov og som ble fremmet som forslag til endringer i gjeldende barnevernlov. Stortinget sluttet seg til forslagene, jf. Innst. 310 L (2019–2020). Endringene omfattet blant annet innføring av samtaleprosess i fylkesnemnda som varig ordning. Endringen trådte i kraft 1. juli 2020. Videre ble aldersgrensen for rett til ettervern utvidet til 25 år og det ble innført krav om årlig tilstandsrapportering om barnevernstjenesten til kommunestyret. Disse endringene trådte i kraft 1. januar 2021. For øvrig ble det vedtatt endringer som gir større fleksibilitet i fylkesnemndenes virkeområde samt endringer som vil bidra til bedre beskyttelse av trusselutsatte barn.
2.3 Høring av forslag til endringer i rammevilkårene for private tjenesteytere i barnevernet
Departementet sendte 30. mars 2020 på høring forslag til endringer i rammevilkårene for private tjenesteytere i barnevernet.
Høringsnotatet ble sendt til de samme høringsinstansene som høringsnotatet om ny barnevernslov jf. kapittel 2.2.1, med unntak av Kirkens bymisjon, Frelsesarmèen og Stendi. Høringsnotatet ble i tillegg sendt til Samfunnsviterne. Høringsfristen var 29. juni 2020. Følgende instanser har uttalt seg:
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Barnesakkyndig kommisjon
Datatilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Kompetanse Norge
OsloMet – storbyuniversitetet
Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør
Statens helsetilsyn
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Sykehuset Telemark HF
Sykehuset Østfold HF
VID vitenskapelige høgskole
Asker kommune
Barnevernstjenesten i Trysil og Engerdal
Bergen kommune
Drammen kommune
Færder kommune
Kristiansand kommune
Oslo kommune
Røros kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Stavanger kommune
Trondheim kommune
Nordland fylkeskommune
Aberia AS
Barnevernkompetanse AS
Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet
Den Norske Advokatforening
Diakonhjemmet Omsorg, Steg Norge
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Forandringsfabrikken
Haraldsplass Diakonale Stiftelse
Hovedorganisasjonen Virke
Ideelt Barnevernsforum
Kirkens bymisjon
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Landsforeningen for barnevernsbarn
MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
Norsk barnevernsamband
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Sykepleierforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Organisasjonene for barnevernsforeldre
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Oppsummering av høringen og nærmere vurdering av de enkelte forslagene, fremkommer i proposisjonens kapittel 21 og 22.
2.4 Høring av forslag til kompetansekrav, varslingsregler og krav til sakkyndige
Departementet sendte 30. mars 2020 tre høringsnotater på samlet høring med frist 30. juni 2020. Høringsnotatene inneholdt forslag til krav om kompetanse og veiledning i barnevernet, regler om varsling til fornærmede eller etterlatte, og regulering av bruk av sakkyndige i barnevernet.
Høringsnotatene ble sendt på høring til de samme instansene som høringsnotatet med forslag til ny barnevernslov. I tillegg ble notatene sendt på høring til:
Barnesakkyndig kommisjon (BSK)
Høgskolen i Molde
Høgskolen Sørøst Norge
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Universitets- og høgskolerådet
Romsk kultursenter
Stiftelsen Barnas Rettigheter
Stine Sofies Stiftelse
Yrkesorganisasjonens sentralforbund
Følgende høringsinstanser har uttalt seg til høringsnotat om kompetanse i barnevernet:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region nord
Bufetat region sør
Bufetat region vest
Bufetat region øst
Barneombudet
BSK
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (Fylkesnemndene)
Helsedirektoratet
Høgskolen i Molde
Høgskulen på Vestlandet
Høgskulen i Volda
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)
NORCE AS, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest)
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Nord Universitet
NTNU
Oslo Universitetssykehus HF
OsloMet
Samisk nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus (SANKS), Sámi Klinihkka, Finnmarkssykehuset HF
Statistisk sentralbyrå (SSB )
Statens helsetilsyn
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Innlandet
Statsforvalteren i Trøndelag
Statsforvalteren i Vestland
Sykehuset i Østfold
Sykehuset Telemark (BUK)
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
VID vitenskapelige høgskole
Universitetet i Stavanger
Alta Kommune
Barnevernforum for Midt- og Sør-Troms
Bergen kommune
Bærum kommune
Drammen kommune
Engerdal kommune
Horten kommune
Indre Østfold kommune
Karmøy kommune
Kristiansand kommune
Marker kommune
Sandefjord kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Solør kommune
Trondheim kommune
Trysil kommune
Akademikerforbundet
BarnsBeste – nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
Den Norske Advokatforening
Den norske legeforening
Fagforbundet
Fellesforbundet
Fellesorganisasjonen (FO)
Fokus på barnevernet
Forening for Sosialt Arbeid
Foreningen For Flerkulturelle Minoriteter
KS
Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)
MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
NHO Service og handel
Norsk Barnevernlederorganisasjon (NOBO)
Norsk Barnevernsamband
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
Pilar
Polonia
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
Redd Barna
Reform – ressurssenter for menn
Rettspolitisk forening
Rådet for psykisk helse
Skeiv ungdom og FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Stiftelsen Kirkens Familievern
Stine Sofies Stiftelse
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Universitets- og høgskolerådet
Voksne for barn
Følgende høringsinstanser uttalte seg om forslaget om varsling til fornærmede eller etterlatte:
Justis- og beredsskapsdepartementet
Bufdir
Bufetat region nord
Bufetat region sør
Bufetat region øst
Barneombudet
Fylkesnemndene
IMDi
NIM
Oslo Universitetssykehus5
SANKS, Sámi Klinihkka, Finnmarkssykehuset HF
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Statsforvalteren i Vestland
Statens barnehus Trondheim
Sykehuset Østfold
Universitetet i Stavanger
VID vitenskapelige høgskole
Alta kommune
Bergen kommune
Fredrikstad kommune
Horten kommune
Kristiansand kommune
Oslo kommune
Sandefjord kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Trondheim kommune
Akademikerforbundet
Barns Beste – nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
Den Norske Advokatforening
Den norske legeforening
Fagforbundet
FO
Fokus på barnevernet
KS
LFB
Norsk Barnevernlederorganisasjon (NOBO)
Norsk Barnevernsamband
Norsk Sykepleierforbund
OBF
OsloMet
Pilar – kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Stine Sofies Stiftelse
Voksne for Barn
Følgende høringsinstanser uttalte seg om forslaget om regulering av bruk av sakkyndige i barnevernet:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Bufdir
Bufetat region øst
Barneombudet
BSK
BUK
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Drammen tingrett
Fylkesnemndene
Helsedirektoratet
Oslo universitetssykehus
SANKS, Sámi Klinihkka, Finnmarkssykehuset HF
Statens barnehus
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Sykehuset Østfold
Universitetet i Stavanger
VID vitenskapelige høgskole
Asker kommune
Bergen kommune
Horten kommune
Karmøy kommune
Sandefjord kommune
Sarpsborg kommune
Trondheim kommune
Den Norske Advokatforening
Akademikerforbundet
Fagforbundet
Den norske legeforening
Fellesforbundet
Fellesorganisasjonen
Fokus på barnevernet
Foreningen for flerkulturelle minoriteter
KS
LFB
NOBO
Norsk Barnevernsamband
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
OFB
Polonia
Redd Barna
Rettspolitisk forening
RKBU Vest
RVTS
Skeiv ungdom og FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Stiftelsen Kirkens Familievern
Stine Sofies Stiftelse
Voksne for Barn
En gjennomgang av høringsuttalelsene og nærmere vurdering av departementets forslag, er inntatt i etterfølgende kapitler som gjelder det aktuelle kapittelet i loven.
Når det gjelder forslagene om kompetansekrav, gis en samlet oversikt i kapittel 4. Videre er det i kapittel 5 gitt en nærmere omtale av arbeidet med å styrke kompetansen i barneverninstitusjoner. En nærmere gjennomgang av forslagene foretas i kapittel 16, 17, 21 og 22. Forslagene om varslingsregler omtales i kapittel 12.2. Forslagene om regulering av bruk av sakkyndige, er omtalt i kapittel 18.6.
2.5 Konsultasjoner med Sametinget
Urfolk har rett til å bli konsultert i saker som berører dem, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6. Departementet har i forbindelse med arbeidet med forslag til ny barnevernslov gjennomført konsultasjoner med Sametinget i samsvar med Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juni 2005.
Sametinget har i konsultasjonene hatt som mål at samiske barns rettigheter som urfolk skal synliggjøres og ivaretas i lovens overordnede del. Samtidig har det vært viktig at samiske barns rettigheter omtales i proposisjonen og i merknadene til enkelte bestemmelser.
Gjennom konsultasjonene er det kommet til enighet med Sametinget om forslaget til § 1-8, der det fremgår at samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Videre støtter Sametinget forslaget om å lovfeste at barnevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Innspill fra Sametinget for øvrig er innarbeidet i proposisjonen og merknadene til flere av lovens bestemmelser.
2.6 Nøkkeltall om barnevernet6
Om lag fire prosent av befolkningen i alderen 0–22 år, mottar tiltak fra barnevernstjenesten. Dette utgjør cirka 55 000 barn og unge. Flertallet av disse barna mottar hjelpetiltak i hjemmet. Per utgangen av 2019 var 72 prosent av barna under 18 år i barnevernet mottakere av hjelpetiltak7. Sett i forhold til befolkningen er det flest ungdom i alderen 13–17 år som mottar tiltak (5,3 prosent), og færrest blant de yngste under to år (1,7 prosent).
I løpet av 2019 mottok barnevernstjenesten 58 000 bekymringsmeldinger. Etter flere års økning i antall meldinger, har dette tallet de tre siste årene vært nokså uendret. Flertallet av meldingene, 81 prosent i 2019, går videre til en undersøkelsessak. I 2019 var det i underkant av 40 prosent av undersøkelsene som ble avsluttet med at barnevernstjenesten gjorde vedtak om barnevernstiltak. Mindre enn 1 prosent av undersøkelsene endte med begjæring om tvangstiltak fra fylkesnemnda.
En trend de seneste årene, er at antall barn med tvangsvedtak er redusert. Antall nye barn og unge med vedtak om omsorgsovertakelse er fra 2013 til 2019 redusert med 44 prosent, og bare fra 2018 til 2019 var det en nedgang på 11 prosent i antall nye barn med vedtak om omsorgsovertakelse. I 2019 fattet fylkesnemndene vedtak om omsorgsovertakelse for om lag 900 barn. Nedgangen i antall nye barn under omsorg har primært skjedd blant barn i førskolealder.
I overkant av 11 000 barn var plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2019. 83 prosent av disse barna bor i fosterhjem, og fem prosent i midlertidig beredskapshjem. Åtte prosent bor i barnevernsinstitusjon, og de resterende barna bor i bolig med oppfølging.
I løpet av de siste fem årene har antallet barn som bor i fosterhjem i familie eller nære nettverk økt jevnt med nesten 30 prosent. Om lag 50 prosent av de nye fosterhjemmene i 2019 var rekrutterte blant slektninger eller det nære nettverket til barnet. Samlet sett bor 29 prosent av barna i fosterhjem hos sin familie eller nære nettverk.
Fotnoter
Fra 1. januar 2021 endret fylkesmennene navn til statsforvalteren. Navneendringen er gjennomgående innarbeidet i proposisjonen.
Omfatter RBUP, RVTS Øst og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – region Sør (RVTS Sør).
Felles uttalelse
To uttalelser
Kilder: Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Fagsystemet ProSak. https://www.ssb.no/statbank/list/barneverng
Av disse var 66 prosent mottakere av hjelpetiltak i hjemmet, mens seks prosent var frivillig plassert utenfor hjemmet, som et hjelpetiltak.