13 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
13.1 Endringer i aksjeloven
Til § 1-7
Nytt tredje ledd fastsetter at allmennaksjeloven § 1-8 gjelder for meldinger mv. mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.
Nytt fjerde ledd viderefører nåværende tredje ledd.
Til § 4-4
Paragrafen gjelder registrering av aksjer i en verdipapirsentral. Etter bestemmelsen kan aksjeselskaper bestemme i vedtektene at selskapets aksjer skal registreres i en verdipapirsentral. Er selskapets aksjer registrert i en verdipapirsentral, gjelder enkelte av bestemmelsene i allmennaksjeloven.
Første ledd viderefører nåværende § 4-4 første og annet punktum.
Nytt annet ledd første punktum viderefører nåværende § 4-4 tredje punktum, med en mindre språklig justering. Nytt annet punktum fastsetter at allmennaksjeloven § 4-5 om offentlighet om aksjeeiere gjelder for aksjeselskaper med aksjene registrert i en verdipapirsentral. Allmennaksjeloven § 4-5 nye annet, tredje og femte ledd om innsynsrett i hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer i selskapet, om plikt til å oppbevare opplysninger om slike aksjeeiere, samt om hjemmel til å gi forskrift om plikt for selskaper til periodisk å offentliggjøre en oversikt over aksjeeiere i selskapet, gjelder likevel bare for aksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer. Begrepet «selskaper med forvalterregistrerte aksjer» innebærer at selskapet faktisk må ha slike aksjeeiere. Selskapene må selv kontrollere om det er innført forvaltere i aksjeeierregisteret.
I nytt tredje ledd fastsettes at visse bestemmelser i allmennaksjeloven om gjennomføring av generalforsamling gjelder for aksjeselskaper med aksjer registrert i en verdipapirsentral.
Etter tredje ledd første punktum bokstav a og b omfatter dette allmennaksjeloven § 5-2 første ledd om registreringsdato og § 5-3 om forhåndsmelding til selskapet for å delta på generalforsamlingen. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.
Tredje ledd første punktum bokstav c fastsetter at det i innkallingen til generalforsamlingen skal opplyses om tidspunktet for registreringsdato og frist for forhåndsmelding i samsvar med bestemmelsene i allmennaksjeloven § 5-10 første ledd tredje og fjerde punktum. Kravet innebærer blant annet at det i innkallingen skal opplyses om at det bare er de som er aksjeeiere på registreringsdatoen som har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen.
Etter tredje ledd første punktum bokstav d er innkallingsfristen til generalforsamling to uker, til forskjell fra aksjelovens hovedregel om en ukes innkallingsfrist.
Det følger av tredje ledd annet punktum at første punktum bokstav c og d kan fravikes etter reglene om forenklet generalforsamlingsbehandling i aksjeloven § 5-7.
Til § 4-5
Paragrafen gjelder krav til aksjeeierbok.
Annet ledd viderefører nåværende krav om hvilke opplysninger som skal innføres i aksjeeierboken. Det gjøres visse språklige endringer og tydeliggjøres at det for aksjeeiere som er juridiske personer, skal innføres organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer i aksjeeierboken.
13.2 Endringer i allmennaksjeloven
Til § 1-7
Det foreslås en ny paragraf som regulerer kommunikasjonsmåten mellom selskapet og aksjeeierne. Bestemmelsen gjelder bare for meldinger mv. som gis i medhold av allmennaksjeloven. Med «meldinger mv.» menes all kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne som gis i medhold av allmennaksjeloven. Dette innebærer at § 1-7 vil gjelde for det som blant annet betegnes som varsler, informasjon, meldinger, dokumenter, underretninger og liknende. Bestemmelsen erstatter § 18-5. Forslaget er nærmere behandlet i punkt 7.4.
Paragrafen gjelder for allmennaksjeselskaper generelt. Selskapene kan være underlagt andre regler som stiller krav til kommunikasjon med aksjeeierne. Eksempelvis fastsetter verdipapirhandelloven § 5-9 sjette ledd at noterte selskaper bare kan bruke elektronisk kommunikasjon når meldinger mv. skal gis til en aksjeeier, dersom aksjeeieren uttrykkelig har godtatt dette.
Første ledd første punktum gjelder selskapets kommunikasjon med aksjeeierne. Den skal skje på den måten styret bestemmer, med mindre generalforsamlingen har bestemt noe annet. Annet punktum gjelder styrets plikt til å informere aksjeeierne om kommunikasjonsmåte dersom denne endres. Slik informasjon skal gis i rimelig tid før ny kommunikasjonsmåte tas i bruk. Dette vil gi aksjeeierne mulighet til å innrette seg, samt fremme innsigelser til kommunikasjonsmåten. I tredje punktum fremgår krav om at kommunikasjonsmåten styret velger ved sending av meldinger mv., skal være både «betryggende» og «hensiktsmessig». Ved vurderingen av om kravene er oppfylt, må styret blant annet se hen til selskapets behov for fleksibilitet og hensynet til ivaretakelse av aksjeeiernes interesser. Kravene må også sees i sammenheng med innholdet i meldingen som skal gis til aksjeeierne. Se mer om forslaget i punkt 7.4.2.
Annet ledd gjelder aksjeeiernes kommunikasjonsmåte med selskapet. Aksjeeierne kan alltid sende melding til selskapets registrerte forretningsadresse. Dersom selskapet har oppgitt en særskilt postadresse eller digital adresse, kan også slik adresse benyttes.
I tredje ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regulering av krav til meldinger mv. mellom selskapet og aksjeeierne.
Til § 1-8
Det foreslås en ny paragraf som gjelder for kommunikasjon mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer. Bestemmelsen gjennomfører direktivkrav etter SRD II artikkel 3b. Forslaget er omtalt i kapittel 8.
Første leddførste punktum fastsetter at selskapets meldinger mv. etter allmennaksjeloven til eiere av forvalterregistrerte aksjer, for eksempel innkalling til generalforsamling, skal sendes til forvalter. Etter annet punktum trenger ikke selskapet å sende meldingen til forvalter, dersom meldingen er sendt direkte til eier av forvalterregistrerte aksjer.
Allmennaksjeloven har enkelte bestemmelser om at tredjeperson skal sende melding mv. til aksjeeiere. Etter første ledd tredje punktum kan tredjeperson i så tilfelle kreve at selskapet bistår med å sende melding mv. til eiere av forvalterregistrerte aksjer.
Annet ledd pålegger forvalter og andre formidlere som definert i verdipapirsentralloven § 4-5 første ledd, å formidle meldinger mv. mellom selskapet og eiere av forvalterregistrerte aksjer. Formidlingen skal skje «uten opphold». Er det flere formidlere i en formidlerkjede mellom selskapet og aksjeeieren, innebærer bestemmelsen plikt for hver enkelt formidler til å videreformidle meldingen uten opphold til neste formidler i kjeden eller til aksjeeier.
Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om krav til meldinger mv. som sendes mellom selskapet og eiere av forvalterregisterte aksjer. Dette omfatter blant annet krav til format og tidsfrister. Det kan også gis forskriftsbestemmelser om plikten til å videreformidle meldinger mv. etter annet ledd.
Til § 4-2
Tredje ledd foreslås opphevet. Dette har bakgrunn i forslaget om ny bestemmelse om registreringsdato i § 5-2 første ledd.
Til § 4-4
Paragrafen gjelder krav til aksjeeierregister.
Annet ledd nr. 4 videreføres i hovedsak, men med enkelte språklige endringer og presiseringer. Det foreslås innført krav til at digital adresse skal fremgå av aksjeeierregisteret. Forslaget er omtalt i punkt 5.2.5.3.
Nytt tredje ledd fastsetter at den som er innført i aksjeeierregisteret har rett til å kreve at ufullstendige eller uriktige opplysninger om seg blir rettet. Bestemmelsen er omtalt i punkt 5.3.
Til § 4-5
Paragrafen gjelder offentlighet om aksjeeiere i allmennaksjeselskaper. Bestemmelsen regulerer innsynsrett i aksjeeieropplysninger og oppbevaring av slike opplysninger. Den gir også hjemmel til å gi forskrift om plikt for selskaper til periodisk å offentliggjøre opplysninger om aksjeeiere i selskapet. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 6.
Første ledd første punktum viderefører nåværende første ledd første punktum om at aksjeeierregisteret skal være tilgjengelig for enhver. Nytt annet punktum begrenser innsynsretten, slik at det ikke kan kreves innsyn i opplysninger om digitale adresser i aksjeeierregisteret. Bestemmelsen må sees i sammenheng med endringene i § 4-4 annet ledd nr. 4 og § 4-10 annet ledd, hvor det foreslås at aksjeeieres og eventuelle forvalteres digitale adresse skal innføres i aksjeeierregisteret. Forskriftshjemmelen i nåværende annet punktum flyttes til nytt fjerde ledd.
Nytt annet ledd første punktum gir enhver rett til innsyn i hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer i selskapet, og hvor mange aksjer hver enkelt eier. Selskapet kan etter annet punktum kreve å få dekket sine faktiske kostnader i forbindelse med innsynskravet fra den som ber om innsyn. Selskapet kan ikke kreve et gebyr som overstiger de faktiske kostnadene forbundet med å innhente, sammenstille og utlevere opplysninger om eiere av forvalterregistrerte aksjer. Departementet kan i forskrift etter nytt fjerde ledd gi nærmere bestemmelser om størrelsen på gebyret, og hvilke kostnader som kan kreves dekket.
Har ikke selskapet opplysninger om hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer, må selskapet innhente disse for å oppfylle innsynskravet. Departementet kan i forskrift etter nytt fjerde ledd gi bestemmelser om frist for selskapet til å oppfylle plikten til å gi innsyn, samt om hvor oppdaterte slike opplysninger må være.
Nytt tredje ledd første punktum fastsetter at selskapet skal oppbevare opplysninger innhentet om aksjeeiere etter annet ledd i ti år. Oppbevaringsplikten omfatter enhver opplysning som er innhentet etter annet ledd. Bestemmelsen innebærer at selskapet skal slette opplysningene når oppbevaringsperioden utløper. Etter annet punktum kan offentlig myndighet kreve å få utlevert fra selskapet opplysninger som selskapet har oppbevart etter første punktum.
Nytt fjerde ledd første punktum gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om innsynsretten etter første og annet ledd, herunder om frist for å gi innsyn og om betaling av gebyr. Annet punktum gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om oppbevaring av aksjeeieropplysninger etter tredje ledd.
Nytt femte ledd første punktum gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om plikt for selskaper til periodisk å offentliggjøre en oversikt over aksjeeiere i selskapet, som skal være kostnadsfritt tilgjengelig for allmennheten. Begrepet «aksjeeiere» omfatter både aksjeeiere som er innført i aksjeeierregisteret og eiere av forvalterregistrerte aksjer. Annet punktum fastsetter at det i forskrift om offentliggjøring etter første punktum blant annet kan gis regler om hvilke opplysninger som skal offentliggjøres, hvordan og hvor ofte disse skal offentliggjøres, varighet for offentliggjøringen, begrensninger i offentliggjøringsplikten, samt oppbevaring av opplysninger.
Til § 4-10
Paragrafen gir regler om forvalterregistrering. De foreslåtte endringene er omtalt i kapittel 5.
I første ledd første punktum foreslås en mindre språklig endring.
Endringen i annet leddførste punktum presiserer hvilke opplysninger som skal fremgå om forvalteren i aksjeeierregisteret ved forvalterregistrering. Endringene svarer til forslaget til allmennaksjeloven § 4-4 annet ledd nr. 4. Herunder skal forvalterens digitale adresse innføres i aksjeeierregisteret. Retten til innsyn i aksjeeierregisteret etter allmennaksjeloven § 4-5 gjelder ikke denne opplysningen. Se forslaget til allmennaksjeloven § 4-5 første ledd nytt annet punktum.
Fjerde ledd gjelder selskapets og offentlige myndigheters rett til å kreve opplysninger fra forvalter om hvem som eier de aksjer som forvalteroppdraget omfatter, antall aksjer som eies av den enkelte mv. Etter første punktum har forvalteren plikt til å både «innhente og utlevere» opplysninger om aksjeeierne. Endringen skal tydeliggjøre at forvalter også har plikt til å innhente opplysninger der aksjeeieren ikke er direkte kunde hos forvalteren. Forvalterens plikt gjelder uavhengig av antall ledd av formidlere mellom forvalter og aksjeeier. Det kan innebære at forvalter må sikre et rettslig grunnlag for å kunne innhente de aktuelle opplysningene fra andre formidlere i kjeden.
Forvalteren skal innhente og utlevere opplysningene «uten opphold». Det innebærer blant annet at forvalteren om nødvendig må følge opp formidlere.
Første punktum nye bokstav a til c lister opp opplysningene som forvalteren plikter å innhente og utlevere etter forespørsel fra selskapet eller en offentlig myndighet.
Fjerde ledd nytt annet punktum gir formidlere selvstendig plikt til å bistå med å innhente og overføre opplysningene nevnt i første punktum. Med formidler siktes det til definisjonen i verdipapirsentralloven ny § 4-5 første ledd.
Etter fjerde ledd første punktum er det forvalteren som skal utlevere aksjeeieropplysningene til selskapet eller offentlig myndighet. Etter nytt tredje punktum kan selskapet og offentlige myndigheter, i anmodningen til forvalter, kreve at opplysningene heller utleveres direkte fra formidleren som besitter opplysningene.
Nytt femte ledd gjelder behandling av opplysninger innhentet etter fjerde ledd. Første punktum gjelder oppbevaring av «personopplysninger». Begrepet sikter til definisjonen i forordning (EU) 2016/679 (GDPR) artikkel 4 nr. 1, jf. personopplysningsloven § 1. Etter bestemmelsen kan selskapet, forvaltere og formidlere ikke oppbevare personopplysninger i mer enn tolv måneder etter at den enkelte ble klar over at personen ikke lenger var aksjeeier i selskapet. Bestemmelsen innebærer en plikt til å slette personopplysningene ved tidsfristens utløp, med mindre annet følger av lov eller forskrift. Bestemmelsen regulerer ikke offentlige myndigheters oppbevaring av personopplysninger.
Femte ledd annet punktum gir aksjeeiere som er juridiske personer rett til å kreve innsyn i opplysninger om dem selv som selskapet har innhentet etter fjerde ledd, og til å kreve rettet ufullstendige eller uriktige opplysninger. For aksjeeiere som er fysiske personer gjelder personopplysningslovens bestemmelser om innsyn og retting. Dette er av pedagogiske hensyn tydeliggjort i tredje punktum.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd. Endringene i første punktum gir Kongen hjemmel til gi forskrift om forvalterens opplysningsplikt også overfor selskapet. Det tydeliggjøres også i bestemmelsen at hjemmelen til å gi forskrift om forvalterens plikt til å rapportere periodisk om eierforholdene også gjelder overfor selskapet. I annet punktum gis forskriftshjemmel til å regulere formidleres opplysnings- og videreformidlingsplikt etter fjerde ledd. Forskriftshjemlene gir adgang til å fastsette nærmere bestemmelser om blant annet krav til format, tidsfrister mv. og om eventuelle gebyrer fra forvaltere eller formidlere.
Nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd. Henvisningen til femte ledd i bestemmelsen endres til sjette ledd. Endringen er en konsekvens av at nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
Til § 4-15
Endringen i femte ledd er en konsekvens av forslagene om å ta inn en ny bestemmelse om registreringsdato i § 5-2 første ledd og å oppheve nåværende § 4-2 tredje ledd. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.
Til § 5-2
Paragrafen regulerer aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen. Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.2.
Første ledd fastsetter at bare den som er aksjeeier fem virkedager før generalforsamlingen (registreringsdatoen) har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen. Begrepet virkedager er definert i § 18-4 første ledd nytt tredje punktum. Se merknaden til denne bestemmelsen. Hvem som er «aksjeeier» på registreringsdatoen, og som dermed har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen, vil bero på de underliggende bestemmelsene i allmennaksjeloven. Dette gjelder blant annet allmennaksjeloven § 4-2 første ledd om vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter ved aksjeoverdragelse, § 10-11 om rettigheter i nye aksjer ved kapitalforhøyelse og §§ 13-17 første ledd og 14-8 første ledd om henholdsvis fusjon og fisjon. Det avgjørende etter første ledd er at vedkommende er aksjeeier ved utløpet av registreringsdatoen. Det har ikke betydning for retten til å delta og stemme på generalforsamlingen om aksjene er avhendet etter registreringsdatoen. På samme måte innebærer bestemmelsen at en som erverver aksjer etter registreringsdatoen, ikke kan delta og stemme for aksjene på generalforsamlingen.
Nytt annet ledd viderefører nåværende første ledd. Begrepene «møte» og «møteretten» endres til «delta» og «retten til å delta på generalforsamlingen». Endringene er ment å likestille møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Det vises til Prop. L (2020–2021) om endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav).
Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd. I nytt fjerde ledd endres begrepet «møte» til «delta». Endringen er ment å likestille møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Det vises til lovproposisjonen nevnt over.
Til § 5-3
Paragrafen gjelder krav til forhåndsmelding til selskapet for å delta på generalforsamlingen. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 9.3.
Etter første ledd første punktum må eiere av forvalterregistrerte aksjer som vil delta på generalforsamlingen, gi selskapet melding om dette på forhånd (forhåndsmelding). Bestemmelsen innebærer at eiere av forvalterregistrerte aksjer ikke kan delta og stemme på generalforsamlingen, med mindre kravene til forhåndsmelding er oppfylt. Det er bare den som er aksjeeier fem virkedager før generalforsamlingen som har rett til å delta, jf. forslaget til § 5-2 første ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.
Første ledd annet punktum åpner for å vedtektsfeste at øvrige aksjeeiere som vil delta på generalforsamlingen, må gi selskapet forhåndsmelding om dette. Med «øvrige aksjeeiere» menes aksjeeiere som ikke er eiere av forvalterregistrerte aksjer.
Annet ledd gjelder frist for å gi forhåndsmelding om å delta på generalforsamlingen etter første ledd. Etter første punktum må meldingen være mottatt av selskapet senest to virkedager før generalforsamlingen. Det er aksjeeieren som bærer risikoen for at meldingen er mottatt av selskapet innen fristen. Fristen innebærer at meldingen må være mottatt av selskapet innen kl. 23:59:59 to virkedager før generalforsamlingen. Se nærmere om fristberegning av virkedager i forslaget til § 18-4 første ledd nytt tredje punktum og merknaden til denne bestemmelsen.
Annet ledd annet punktum fastsetter at styret har myndighet til å fastsette en senere frist for forhåndsmeldingen. Det betyr at styret kan fastsette en frist for forhåndsmeldingen som er nærmere generalforsamlingen i tid enn den lovbestemte fristen i første punktum. Styrets myndighet må utøves før innkalling sendes aksjeeierne. Etter at innkalling er sendt, har styret ikke lenger myndighet til å fravike den lovbestemte fristen i første punktum.
Virkningen av at en aksjeeier ikke sender forhåndsmelding innen fristen, er at vedkommende ikke kan delta og stemme på generalforsamlingen. Styret har ikke myndighet til å godta deltakelse fra aksjeeiere som ikke har sendt forhåndsmelding der dette er påkrevd, eller til å godta meldinger som selskapet har mottatt etter utløp av fristen for forhåndsmelding.
Frist for forhåndsmelding skal fremgå av innkallingen til generalforsamlingen. Se forslaget til § 5-10 første ledd nytt fjerde punktum. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.
Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om forhåndsmelding. Forskriften kan blant annet fastsette krav til format for forhåndsmeldinger og prosess for registrering av forhåndsmeldinger.
Til § 5-10
Paragrafen gir regler om innkalling til generalforsamlingen.
Første ledd nytt tredje punktum stiller krav om at det i innkallingen opplyses om tidspunktet for registreringsdatoen, jf. § 5-2 annet ledd, samt at det bare er de som er aksjeeiere på registreringsdatoen som har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen. Med «tidspunktet for registreringsdatoen» menes den faktiske registreringsdatoen. Det er ikke tilstrekkelig å henvise i innkallingen til at registreringsdatoen er fem virkedager før generalforsamling.
Nytt fjerde punktum fastsetter at frist for forhåndsmelding etter § 5-3 skal fremgå av innkallingen. Kravet gjelder fristen for forhåndsmelding for eiere av forvalterregistrerte aksjer, og eventuelt for øvrige aksjeeiere dersom det er vedtektsfestet at også disse skal sende forhåndsmelding. Det vises til merknaden til § 5-3. Nåværende tredje punktum blir nytt femte punktum.
Fjerde ledd tredje punktum foreslås opphevet. Dette har bakgrunn i forslaget om å oppheve nåværende § 4-2 tredje ledd.
Til § 5-11 b
Paragrafen gir særregler om innkalling og informasjon til aksjeeierne om generalforsamlingen i noterte selskaper.
I første punktum foreslås det at begrepet «opptatt til notering» endres til «tatt opp til handel», for å tilpasse ordlyden til begrepsbruken i verdipapirhandelloven.
Endringen i nr. 1 innebærer at nåværende annet punktum oppheves.
Ny nr. 4 gjelder offentliggjøring av fortegnelsen over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamlingen, jf. § 5-13. Etter første punktum skal selskapene offentliggjøre fortegnelsen på sine internettsider. Offentliggjøringen skal skje innen 15 dager etter generalforsamlingen. Annet punktum gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om offentliggjøring av fortegnelsen.
Til § 18-4
Paragrafen gir regler om beregning av frister etter allmennaksjeloven.
Første ledd nytttredje punktum fastsetter at for frister som regnes i virkedager, skal lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, ikke medregnes.
Til § 18-5
Bestemmelsen foreslås opphevet og erstattet av ny § 1-7.
13.3 Endringer i verdipapirsentralloven
Til § 4-4
Fjerde ledd oppstiller plikt for forvalter til å gi opplysninger om de reelle eierne på en forvalterkonto. Etter bestemmelsen skal forvalter gi opplysninger i samme omfang og på samme måte som verdipapirsentralen plikter å gi opplysninger etter § 8-3 første ledd eller annen lov. Endringen i fjerde ledd går ut på å tydeliggjøre at der det er flere ledd med forvaltere eller andre formidlere, plikter forvalteren å besørge innhenting av opplysninger om de reelle eierne.
Endringene i sjette ledd gjelder hva departementet kan gi nærmere regler om i forskrift når det gjelder forvaltere og forvalterkontoer. Dette inkluderer regler om opplysningsplikt, oppbevaringsplikt, videreformidlingsplikt, format og tidsfrist på meldinger, gebyrer mv. Departementet kan i tillegg gi forskriftshjemmel om unntak fra taushetsplikt.
Ved fastsettelse av regler om gebyr, fremgår det av bestemmelsen at reglene kan omfatte begrensninger i adgangen til å ta gebyr, og krav til offentliggjøring av hvilke gebyrer mv. forvalteren krever.
Til § 4-5
Paragrafen er ny, og gjelder plikter for formidlere av aksjer. Bestemmelsen gjennomfører formidleres plikter etter direktiv (EU) 2017/828 (SRD II) artikkel 3a til 3c.
Første ledd definerer formidler. Etter bestemmelsen er en formidler en person som yter tjenester i form av oppbevaring av aksjer, administrasjon av aksjer eller vedlikehold av verdipapirkontoer på vegne av aksjeeiere eller andre. Vurderingen må tas med utgangspunkt i de oppgaver personen utfører på vegne av aksjeeieren eller andre.
Annet ledd oppstiller formidleres videreformidlingsplikt. Etter bestemmelsen skal formidlere formidle informasjon mellom aksjeeiere og utstedere. Plikten gjelder både for informasjon fra aksjeeier til utsteder, og informasjon fra utsteder til aksjeeier.
Tredje ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om formidlere som nærmere fastsetter virkeområde, oppbevaringsplikt, registreringsplikt, opplysnings- og videreformidlingsplikt mv.
Til § 11-5
Nytt tredje ledd gjelder Finanstilsynets adgang til å pålegge forvalter eller annen formidler retting dersom vedkommende opptrer i strid med lov, bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller vilkår for tillatelse.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Til § 11-9
Første ledd tredje punktum er utvidet slik at Finanstilsynet har hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av formidleres plikter etter § 4-5.