1 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/828 av 17. mai 2017 om endring av direktiv 2007/36/EF med hensyn til å fremme langsiktig aksjeeierengasjement

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 50 og 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,1

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/36/EF3 fastsetter krav i forbindelse med utøvelsen av visse aksjeeierrettigheter knyttet til aksjer med stemmerett i forbindelse med generalforsamlinger i selskaper som har sitt forretningskontor i en medlemsstat, og hvis aksjer er opptatt til handel på et regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i en medlemsstat.

• 2) Finanskrisen har avdekket at aksjeeiere i mange tilfeller har støttet forvalternes overdrevne kortsiktige risikotaking. Det foreligger dessuten klare bevis på at det nåværende nivået på «overvåking» av investeringsobjekter og institusjonelle investorers og kapitalforvalteres engasjement ofte er utilstrekkelig og fokuserer for mye på kortsiktig avkastning, noe som kan føre til mangelfull foretaksstyring og resultater som ikke er optimale.

• 3) I kommisjonsmelding av 12. desember 2012 med tittelen «Action Plan: European company law and corporate governance – a modern legal framework for more engaged shareholders and sustainable companies» varslet Kommisjonen en rekke tiltak på området foretaksstyring, særlig for å fremme langsiktig aksjeeierengasjement og øke nivået for gjennomsiktighet mellom selskaper og investorer.

• 4) Aksjer i børsnoterte selskaper innehas ofte gjennom komplekse kjeder av formidlere som gjør utøvelsen av aksjeeierrettigheter vanskeligere og kan utgjøre et hinder for aksjeeierengasjement. Selskapene er ofte ikke i stand til å identifisere sine aksjeeiere. Identifiseringen av aksjeeiere er en forutsetning for direkte kommunikasjon mellom aksjeeierne og selskapet og er derfor avgjørende for å tilrettelegge for utøvelsen av aksjeeierrettigheter og -engasjement. Dette er særlig relevant i grensekryssende situasjoner og ved bruk av elektroniske midler. Børsnoterte selskaper bør derfor ha rett til å identifisere sine aksjeeiere for å kunne kommunisere direkte med dem. Formidlere bør, på anmodning fra selskapet, være pålagt å overføre opplysningene om aksjeeiernes identitet til selskapet. Medlemsstatene bør imidlertid kunne unnta aksjeeiere som bare innehar et lite antall aksjer, fra kravet om identifisering.

• 5) For å nå dette målet må visse opplysninger om aksjeeiernes identitet overføres til selskapet. Disse opplysningene bør minst omfatte aksjeeierens navn og kontaktopplysninger og, dersom aksjeeieren er en juridisk person, registreringsnummer eller, i mangel av registreringsnummer, en entydig identifikasjon, for eksempel identifikatoren for juridisk person (LEI-kode), samt antall aksjer som aksjeeieren innehar, og, dersom selskapet anmoder om det, hvilke kategorier eller klasser aksjene tilhører og datoen da aksjene ble ervervet. Dersom det overføres færre opplysninger, vil ikke selskapet kunne identifisere sine aksjeeiere og kommunisere med dem.

• 6) I henhold til dette direktiv bør personopplysninger om aksjeeiere behandles på en slik måte at selskapet blir i stand til å identifisere sine eksisterende aksjeeiere for å kunne kommunisere direkte med dem, og dermed tilrettelegge for utøvelsen av aksjeeierrettigheter og -engasjement i selskapet. Dette berører ikke medlemsstatenes lovgivning om behandling av personopplysninger om aksjeeiere for andre formål, for eksempel for å gjøre det mulig for aksjeeierne å samarbeide med hverandre.

• 7) For å gjøre det mulig for selskapet å kommunisere direkte med sine eksisterende aksjeeiere og dermed tilrettelegge for utøvelsen av aksjeeierrettigheter og -engasjement i selskapet, bør selskapet og formidlerne ha anledning til å lagre personopplysninger knyttet til aksjeeierne så lenge de er aksjeeiere. Selskaper og formidlere er imidlertid ofte ikke klar over at en person ikke lenger er aksjeeier, med mindre de har blitt informert om dette av vedkommende selv eller har fått denne opplysningen i forbindelse med identifiseringen av nye aksjeeiere, noe som ofte bare skjer én gang i året i forbindelse med ordinær generalforsamling eller andre viktige hendelser, som overtakelsestilbud eller fusjoner. Selskaper og formidlere bør derfor kunne lagre personopplysninger fram til det tidspunktet de blir kjent med at en person ikke lenger er aksjeeier, og i inntil tolv måneder etter å ha fått kjennskap til dette. Dette berører ikke det faktum at selskapet eller formidleren kan ha behov for å lagre personopplysninger om personer som ikke lenger er aksjeeiere for andre formål, for eksempel for å sikre tilstrekkelig dokumentasjon til å holde rede på endringene i eierskap til aksjene i et selskap, for å føre nødvendige registre i forbindelse med generalforsamlinger, herunder i tilknytning til gyldigheten av beslutninger den treffer, samt for å oppfylle selskapets forpliktelser med hensyn til utbetaling av utbytte eller renteinntekter knyttet til aksjer eller andre beløp som skal utbetales til tidligere aksjeeiere.

• 8) Effektiv utøvelse av aksjeeierrettigheter avhenger i stor grad av effektiviteten i kjeden av formidlere som forvalter verdipapirkontoer på vegne av aksjeeiere eller andre personer, særlig over landegrensene. I kjeden av formidlere, særlig når kjeden består av mange formidlere, går ikke opplysningene alltid videre fra selskapet til dets aksjeeiere, og aksjeeiernes stemmer blir ikke alltid korrekt overført til selskapet. Dette direktiv har som mål å forbedre overføringen av opplysninger gjennom kjeden av formidlere for å tilrettelegge for utøvelsen av aksjeeierrettigheter.

• 9) Gitt formidlernes viktige rolle bør de være forpliktet til å tilrettelegge for utøvelsen av aksjeeiernes rettigheter, enten aksjeeierne selv utøver disse rettighetene eller utpeker en tredjepart til å gjøre dette. Når aksjeeierne ikke ønsker å utøve disse rettighetene selv og har utpekt en formidler til å gjøre dette, bør sistnevnte utøve disse rettighetene etter uttrykkelig fullmakt og instruks fra aksjeeierne og i deres interesse.

• 10) Det er viktig å sikre at aksjeeiere som engasjerer seg i et investeringsobjekt ved å stemme, kan forvisse seg om at deres stemmer har blitt tatt behørig hensyn til. Ved elektronisk stemmegivning bør det framlegges bekreftelse på mottak av stemmer. I tillegg bør hver aksjeeier som har avgitt stemme på en generalforsamling, i det minste ha mulighet til å kontrollere i etterkant av generalforsamlingen om hans eller hennes stemme har blitt gyldig registrert og talt opp av selskapet.

• 11) For å fremme egenkapitalinvesteringer i hele Unionen og tilrettelegge for utøvelse av rettigheter knyttet til aksjer, bør dette direktiv fastsette en høy grad av gjennomsiktighet med hensyn til gebyrer, herunder priser og avgifter, for de tjenestene som ytes av formidlere. Forskjellsbehandling med hensyn til gebyrene som kreves for utøvelse av aksjeeierrettigheter innenlands eller over landegrensene, virker avskrekkende på investeringer og hindrer det indre marked i å fungere tilfredsstillende, og bør forbys. Eventuelle forskjeller mellom de gebyrene som kreves for utøvelse av aksjeeierrettigheter innenlands og over landegrensene, bør tillates bare i behørig begrunnede tilfeller og dersom de gjenspeiler forskjellene mellom formidlernes faktiske påløpte kostnader i forbindelse med tjenesteytingen.

• 12) Kjeden av formidlere kan omfatte formidlere som verken har sitt forretningskontor eller sitt hovedkontor i Unionen. Likevel kan virksomhet som utøves av tredjestatsformidlere, ha innvirkning på den langsiktige bærekraften for selskaper som er hjemmehørende i Unionen, og på foretaksstyring i Unionen. For å nå målene for dette direktiv er det dessuten nødvendig å sikre at opplysningene overføres gjennom hele kjeden av formidlere. Dersom tredjestatsformidlere ikke skulle omfattes av dette direktiv og ikke ha samme forpliktelser til å overføre opplysninger som formidlere i Unionen, risikerer informasjonsstrømmen å bli brutt. Tredjestatsformidlere som yter tjenester i forbindelse med aksjer i selskaper som har sitt forretningskontor i Unionen, og hvis aksjer er opptatt til handel på et regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i Unionen, bør derfor omfattes av reglene for identifisering av aksjeeiere, overføring av opplysninger, tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter og gjennomsiktighet samt likebehandling med hensyn til kostnader for å sikre effektiv anvendelse av bestemmelsene om aksjer som innehas via slike formidlere.

• 13) Dette direktiv berører ikke nasjonal rett som regulerer innehav av og eiendomsrett til verdipapirer og ordninger for å opprettholde verdipapirenes integritet, og det berører ikke de reelle eierne eller andre personer som ikke er aksjeeiere i henhold til gjeldende nasjonal rett.

• 14) Et effektivt og bærekraftig aksjeeierengasjement er en av hjørnesteinene i foretaksstyringsmodellen i børsnoterte selskaper, som er avhengig av god maktfordeling mellom ulike organer og interessenter. Et økt engasjement fra aksjeeiernes side i foretaksstyringen er et av virkemidlene som kan bidra til å forbedre selskapenes finansielle og ikke-finansielle resultater, herunder med hensyn til miljøfaktorer, sosiale faktorer og faktorer knyttet til foretaksstyring, særlig i henhold til prinsippene for ansvarlige investeringer som støttes av De forente nasjoner. Økt engasjement fra alle berørte parter, særlig arbeidstakere, i foretaksstyringen er en viktig faktor for å sikre en mer langsiktig strategi i børsnoterte selskaper som må fremmes og tas hensyn til.

• 15) Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere er ofte viktige aksjeeiere i børsnoterte selskaper i Unionen og kan derfor spille en viktig rolle i foretaksstyringen i disse selskapene, men også mer generelt med hensyn til strategi og resultater på lang sikt. Erfaringene de senere årene har vist at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere ofte ikke engasjerer seg i selskapene de har aksjer i, og det har vist seg at kapitalmarkedene ofte øver press på selskapene for at de skal skape resultater på kort sikt, noe som kan gå ut over selskapenes langsiktige finansielle og ikke-finansielle resultater og få flere negative konsekvenser, blant annet et ikke optimalt investeringsnivå, for eksempel innen forskning og utvikling, noe som er til skade for både selskapenes og investorenes resultater på lang sikt.

• 16) Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere er ofte ikke åpne om sine investeringsstrategier eller sine retningslinjer for aksjeeierengasjement og om hvordan de gjennomføres. Offentliggjøring av slike opplysninger kan bevisstgjøre investorene og sette de endelig begunstigede, for eksempel framtidige pensjonsmottakere, i stand til å treffe mer optimale investeringsbeslutninger, lette dialogen mellom selskapene og deres aksjeeiere, fremme aksjeeierengasjement og styrke aksjeeieres ansvarlighet overfor interessenter og sivilsamfunnet.

• 17) Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere bør derfor bli mer åpne om sin tilnærming til aksjeeierengasjement. De bør enten utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aksjeeierengasjement eller redegjøre for hvorfor de har valgt ikke å gjøre det. Retningslinjene for aksjeeierengasjement bør beskrive hvordan institusjonelle investorer og kapitalforvaltere integrerer aksjeeierengasjement i sin investeringsstrategi, hvilke måter de har valgt å engasjere seg på, samt hvordan de gjør dette. Retningslinjene for aksjeeierengasjement bør også omfatte retningslinjer for å håndtere faktiske eller mulige interessekonflikter, særlig situasjoner der institusjonelle investorer eller kapitalforvaltere eller deres tilknyttede foretak har viktige forretningsforbindelser med investeringsobjektet. Retningslinjene for aksjeeierengasjement eller redegjørelsen bør være offentlig tilgjengelig på internett.

• 18) Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere bør offentliggjøre opplysninger om gjennomføringen av sine retningslinjer for aksjeeierengasjement og særlig om hvordan de har utøvd sine stemmeretter. For å redusere eventuelle administrative byrder bør investorene imidlertid kunne beslutte ikke å offentliggjøre alle avgitte stemmer dersom avstemningen anses som ubetydelig på grunn av saken avstemningen gjelder, eller størrelsen på eierandelen i selskapet. Slike ubetydelige stemmer kan omfatte stemmer som er avgitt om rent prosedyremessige spørsmål, eller stemmer som er avgitt i selskaper der investoren har en svært liten eierandel sammenlignet med investorens eierandeler i andre investeringsobjekter. Investorene bør fastsette sine egne kriterier for hvilke avstemninger som er ubetydelige på grunn av saken avstemningen gjelder, eller størrelsen på eierandelen i selskapet, og anvende dem konsekvent.

• 19) En strategi på mellomlang til lang sikt er en vesentlig forutsetning for at eiendeler skal kunne forvaltes på en ansvarlig måte. Institusjonelle investorer bør derfor årlig offentliggjøre opplysninger om hvordan de sentrale elementene i deres strategi for egenkapitalinvesteringer samsvarer med profilen og varigheten av deres forpliktelser, og om hvordan disse elementene bidrar til resultatet for deres eiendeler på mellomlang til lang sikt. Institusjonelle investorer som benytter seg av en kapitalforvalter, som enten har fullmakt til å forvalte kapitalen skjønnsmessig på individuelt grunnlag eller gjennom kollektiv forvaltning, bør offentliggjøre visse sentrale deler av avtalen med kapitalforvalteren, særlig hvordan den stimulerer kapitalforvalteren til å tilpasse sin investeringsstrategi og sine investeringsbeslutninger til profilen og varigheten av den institusjonelle investorens forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser, hvordan den vurderer kapitalforvalterens resultater, herunder dennes godtgjøring, hvordan den overvåker kapitalforvalterens kostnader i forbindelse med porteføljeomsetningen, og hvordan den oppmuntrer kapitalforvalteren til å engasjere seg på den måten som best gagner den institusjonelle investorens interesser på mellomlang til lang sikt. Dette vil bidra til et virkelig interessefellesskap mellom de institusjonelle investorenes endelig begunstigede, kapitalforvalterne og investeringsobjektene og skape muligheter for å kunne utarbeide mer langsiktige investeringsstrategier og forbindelser med investeringsobjektene, hvilket også innebærer aksjeeierengasjement.

• 20) Kapitalforvaltere bør gi den institusjonelle investoren tilstrekkelige opplysninger til at sistnevnte kan bedømme om og hvordan forvalteren opptrer i investorens beste interesse på lang sikt, og om kapitalforvalteren følger en strategi som sikrer effektivt aksjeeierengasjement. Forholdet mellom kapitalforvalteren og den institusjonelle investoren er i prinsippet en sak som må reguleres i en bilateral avtale. Selv om store institusjonelle investorer har anledning til å be kapitalforvalteren om detaljert rapportering, særlig dersom eiendelene forvaltes på grunnlag av en skjønnsmessig fullmakt, er det viktig for små og mindre avanserte institusjonelle investorer at det fastsettes et minstesett av lovfestede krav, slik at de kan foreta en korrekt vurdering av kapitalforvalteren og trekke denne til ansvar. Derfor bør kapitalforvalterne pålegges å opplyse institusjonelle investorer om hvordan deres investeringsstrategi og gjennomføringen av den bidrar til utviklingen av resultatene for den institusjonelle investorens eller fondets eiendeler på mellomlang til lang sikt. Disse opplysningene bør omfatte rapportering om de viktigste risikoene på mellomlang til lang sikt som er knyttet til porteføljeinvesteringene, herunder spørsmål knyttet til foretaksstyring og andre risikoer på mellomlang til lang sikt. Disse opplysningene er avgjørende for at den institusjonelle investoren skal kunne vurdere om kapitalforvalteren foretar en analyse på mellomlang til lang sikt av egenkapitalen og porteføljen, som er en vesentlig forutsetning for effektivt aksjeeierengasjement. Ettersom disse risikoene på mellomlang til lang sikt vil påvirke investorenes avkastning, kan en mer effektiv integrering av disse spørsmålene i investeringsprosesser være avgjørende for de institusjonelle investorene.

• 21) Kapitalforvalterne bør dessuten opplyse institusjonelle investorer om porteføljens sammensetning, omsetning og omsetningskostnader samt om sine retningslinjer for utlån av verdipapirer. Porteføljens omsetningsnivå er en viktig indikator for om kapitalforvalterens prosesser er helt i samsvar med den institusjonelle investorens fastlagte strategi og interesser, og angir hvorvidt kapitalforvalteren innehar aksjene tilstrekkelig lenge til å kunne engasjere seg i selskapet på en effektiv måte. Høy porteføljeomsetning kan være en indikator på manglende tillit til investeringsbeslutningene og på flokkatferd, og trolig er ikke noe av dette i den institusjonelle investorens interesse på lang sikt, særlig ettersom økt omsetning øker investorens kostnader og kan påvirke systemrisikoen. På den annen side kan uventet lav omsetning være et signal på manglende fokus på risikostyring eller en gradvis overgang til en mer passiv investeringsstrategi. Ved utlån av verdipapirer der investorenes aksjer faktisk blir solgt med tilbakekjøpsrett, kan det oppstå kontroverser når det gjelder aksjeeierengasjement. Solgte aksjer må tilbakekalles for at engasjementet skal kunne utøves, herunder for avstemninger på generalforsamlingen. Det er derfor viktig at kapitalforvalteren rapporterer om sine retningslinjer for utlån av verdipapirer og om hvordan disse anvendes for å utøve aksjeeierengasjementet, særlig når det avholdes generalforsamling i investeringsobjektet.

• 22) Kapitalforvalteren bør også opplyse den institusjonelle investoren om hvorvidt og eventuelt hvordan kapitalforvalteren treffer investeringsbeslutninger på grunnlag av en vurdering av investeringsobjektets resultater på mellomlang til lang sikt, herunder av dets ikke-finansielle resultater. Slike opplysninger er særlig nyttige for å angi hvorvidt kapitalforvalteren har innført en langsiktig og aktiv kapitalforvaltningsstrategi og tar hensyn til sosiale faktorer, miljøfaktorer og faktorer knyttet til foretaksstyring.

• 23) Kapitalforvalteren bør gi den institusjonelle investoren korrekte opplysninger om eventuelle interessekonflikter som har oppstått i forbindelse med aksjeeierengasjementet, og om hvordan kapitalforvalteren har håndtert dem. Interessekonflikter kan for eksempel medføre at kapitalforvalteren ikke kan stemme eller engasjere seg i det hele tatt. Den institusjonelle investoren bør informeres om alle slike situasjoner.

• 24) Medlemsstatene bør kunne fastsette at dersom eiendelene til en institusjonell investor ikke forvaltes på individuelt grunnlag, men kollektivt sammen med eiendeler som tilhører andre investorer og forvaltes via et fond, bør det gis opplysninger også til andre investorer, i det minste på anmodning, slik at alle de andre investorene i samme fond kan motta disse opplysningene om de ønsker det.

• 25) Mange institusjonelle investorer og kapitalforvaltere benytter tjenestene til voteringsrådgivere som kan foreta undersøkelser og gi dem råd og anbefalinger om hvordan de skal stemme på generalforsamlingen i børsnoterte selskaper. Selv om voteringsrådgivere spiller en viktig rolle når det gjelder foretaksstyring ved å bidra til å redusere kostnadene til analyse av selskapsopplysninger, kan de også ha stor innvirkning på investorers stemmeatferd. Særlig er investorer med svært diversifiserte porteføljer og mange utenlandske eierinteresser avhengige av anbefalingene fra voteringsrådgivere.

• 26) Gitt voteringsrådgivernes betydning bør de omfattes av gjennomsiktighetskrav. Medlemsstatene bør sikre at voteringsrådgivere som er underlagt en atferdsnorm, faktisk redegjør for hvordan denne normen anvendes. De bør også legge fram visse viktige opplysninger om hvordan de utarbeider sine undersøkelser, råd og voteringsanbefalinger, samt om faktiske eller mulige interessekonflikter eller forretningsforbindelser som kan påvirke utarbeidingen av undersøkelsene, rådene og voteringsanbefalingene. Disse opplysningene bør være offentlig tilgjengelige i en periode på minst tre år slik at de institusjonelle investorene har anledning til å velge tjenester fra voteringsrådgivere på grunnlag av de resultatene de tidligere har oppnådd.

• 27) Voteringsrådgivere som er hjemmehørende i tredjestater, og som verken har sitt forretningskontor eller sitt hovedkontor i Unionen, kan levere analyser som gjelder selskaper hjemmehørende i Unionen. For å sikre like konkurransevilkår for voteringsrådgivere som er hjemmehørende i Unionen og voteringsrådgivere som er hjemmehørende i tredjestater, bør dette direktiv også få anvendelse på voteringsrådgivere som er hjemmehørende i tredjestater, når de utøver sin virksomhet via et forretningssted etablert i Unionen, uten hensyn til hvilken form dette forretningsstedet har.

• 28) Medlemmene av ledelsen bidrar til at selskapet skal lykkes på lang sikt. Formen og strukturen på godtgjøringen til medlemmene av ledelsen avgjøres hovedsakelig av selskapet, dets relevante utvalg, aksjeeiere og eventuelt arbeidstakerrepresentanter. Derfor er det viktig å respektere mangfoldet av foretaksstyringssystemer i Unionen, ettersom dette gjenspeiler ulike medlemsstaters syn på rollen til selskapene og de organene som har ansvar for å fastsette godtgjøringspolitikken og godtgjøringen til de enkelte medlemmene av ledelsen. Ettersom godtgjøringen er et av de viktigste virkemidlene selskapene har for å tilpasse sine interesser til interessene til medlemmene av ledelsen, og på bakgrunn av den viktige rollen medlemmene av ledelsen spiller i selskapene, er det viktig at selskapenes godtgjøringspolitikk blir hensiktsmessig fastsatt av vedkommende organer i selskapet, og at aksjeeierne har mulighet til å uttale seg om selskapets godtgjøringspolitikk.

• 29) For å sikre at aksjeeierne faktisk kan påvirke godtgjøringspolitikken, bør de ha rett til å holde en bindende eller rådgivende avstemning om godtgjøringspolitikken på grunnlag av en klar, forståelig og fullstendig oversikt over selskapets godtgjøringspolitikk. Godtgjøringspolitikken bør bidra til selskapets forretningsstrategi, interesser og bærekraft på lang sikt, og den bør ikke knyttes utelukkende eller hovedsakelig til kortsiktige mål. Medlemmene av ledelsen bør vurderes på grunnlag av både finansielle og ikke-finansielle resultatkriterier, herunder, dersom det er relevant, miljøfaktorer, sosiale faktorer og faktorer knyttet til foretaksstyring. Godtgjøringspolitikken bør beskrive de ulike bestanddelene som godtgjøringen til medlemmene av ledelsen består av, og spennet i deres forholdsmessige andeler. Den kan være utformet som en ramme som godtgjøringen til medlemmene av ledelsen skal holdes innenfor. Godtgjøringspolitikken bør offentliggjøres omgående etter avstemningen blant aksjeeierne på generalforsamlingen.

• 30) Under ekstraordinære omstendigheter kan selskapene ha behov for å gjøre unntak fra visse bestemmelser i godtgjøringspolitikken, for eksempel kriteriene for fast eller variabel godtgjøring. Medlemsstatene bør derfor kunne la selskapene anvende slike midlertidige unntak fra den gjeldende godtgjøringspolitikken dersom de i sin godtgjøringspolitikk angir hvordan den skal anvendes under visse ekstraordinære omstendigheter. Ekstraordinære omstendigheter bør bare omfatte situasjoner der det er nødvendig å gjøre unntak fra godtgjøringspolitikken av hensyn til interessene og bærekraften på lang sikt for selskapet som helhet, eller for å sikre dets levedyktighet. Godtgjøringsrapporten bør inneholde opplysninger om hvilken godtgjøring som er tildelt under slike ekstraordinære omstendigheter.

• 31) For å sikre at godtgjøringspolitikken gjennomføres i tråd med denne politikken, bør aksjeeierne ha rett til å stemme over selskapets godtgjøringsrapport. For å sikre gjennomsiktighet i selskapet og ansvarlighet blant medlemmene av ledelsen bør godtgjøringsrapporten være klar og forståelig og inneholde en fullstendig oversikt over godtgjøringen til de enkelte medlemmene av ledelsen i løpet av siste regnskapsår. Dersom aksjeeierne stemmer mot godtgjøringsrapporten, bør selskapet i den påfølgende godtgjøringsrapporten redegjøre for hvordan det har tatt hensyn til resultatet av avstemningen blant aksjeeierne. Medlemsstatene bør imidlertid kunne fastsette at små og mellomstore selskaper, som et alternativ til avstemningen over godtgjøringsrapporten, bare framlegger godtgjøringsrapporten for aksjeeierne for drøfting på ordinær generalforsamling som et eget punkt på dagsordenen. Dersom en medlemsstat benytter denne muligheten, bør selskapet i den påfølgende godtgjøringsrapporten redegjøre for hvordan det er tatt hensyn til drøftingen på generalforsamlingen.

• 32) For å gi aksjeeierne lett tilgang til godtgjøringsrapporten og gjøre det mulig for mulige investorer og interessenter å få informasjon om godtgjøringen til medlemmene av ledelsen bør godtgjøringsrapporten offentliggjøres på selskapets nettsted. Dette bør ikke berøre medlemsstatenes mulighet til også å kreve offentliggjøring av rapporten på andre måter, for eksempel som en del av erklæringen om foretaksstyringen eller av årsberetningen.

• 33) Opplysningene om godtgjøringen til de enkelte medlemmene av ledelsen og offentliggjøringen av godtgjøringsrapporten skal øke gjennomsiktigheten i selskapet og ansvarligheten blant medlemmene av ledelsen i tillegg til å bedre aksjeeiernes tilsyn med godtgjøringen til medlemmene av ledelsen. Dette skaper de nødvendige forutsetningene for utøvelsen av aksjeeierrettigheter og aksjeeierengasjement når det gjelder godtgjøring. Særlig er offentliggjøringen av slike opplysninger til aksjeeierne nødvendig for at de skal kunne vurdere godtgjøringen til medlemmene av ledelsen og uttale seg om reglene for og nivået på godtgjøringen til medlemmene av ledelsen og sammenhengen mellom lønn og resultater for hvert enkelt medlem av ledelsen, for å bøte på mulige situasjoner der størrelsen på godtgjøringen til et medlem av ledelsen ikke er berettiget på bakgrunn av hans eller hennes individuelle resultater og selskapets resultater. Offentliggjøring av godtgjøringsrapporten er nødvendig for at ikke bare aksjeeierne, men også mulige investorer og interessenter skal være i stand til å vurdere godtgjøringen til medlemmene av ledelsen, i hvilken utstrekning godtgjøringen er knyttet til selskapets resultater, og hvordan selskapet gjennomfører sin godtgjøringspolitikk i praksis. Det ville ikke ha vært mulig å nå disse målene ved offentliggjøring av anonymiserte godtgjøringsrapporter.

• 34) For å øke gjennomsiktigheten i selskapet og ansvarligheten blant medlemmene av ledelsen samt sette aksjeeierne, mulige investorer og interessenter i stand til å skaffe seg et fullstendig og pålitelig bilde av godtgjøringen til hvert medlem av ledelsen, er det særlig viktig at alle bestanddeler av godtgjøringen og det samlede godtgjøringsbeløpet offentliggjøres.

• 35) For å hindre at selskapet omgår kravene fastsatt i dette direktiv, for å unngå interessekonflikter og for å sikre at alle medlemmene av ledelsen er lojale overfor selskapet, er det særlig nødvendig å sørge for åpenhet omkring og offentliggjøring av godtgjøringen som er tildelt eller skal utbetales til de enkelte medlemmene av ledelsen, ikke bare fra selskapet selv, men også fra andre foretak som tilhører samme konsern. Dersom godtgjøringsrapporten ikke omfatter opplysninger om godtgjøring som er tildelt eller skal utbetales til enkeltmedlemmer av ledelsen fra foretak som tilhører samme konsern som selskapet, vil det være en risiko for at selskapene kan prøve å omgå kravene fastsatt i dette direktiv ved å gi medlemmer av ledelsen skjult godtgjøring via et kontrollert foretak. I så tilfelle ville aksjeeierne ikke ha et fullstendig og pålitelig bilde av godtgjøringen som selskapet gir medlemmene av ledelsen, og målene for dette direktiv ville ikke kunne nås.

• 36) For å gi en fullstendig oversikt over godtgjøringen til medlemmene av ledelsen bør godtgjøringsrapporten, dersom det er relevant, også inneholde opplysninger om størrelsen på godtgjøringen som gis på grunnlag av familiesituasjonen til de enkelte medlemmene av ledelsen. Godtgjøringsrapporten bør derfor også i relevante tilfeller omhandle godtgjøringsbestanddeler som for eksempel familie- eller barnetillegg. Ettersom personopplysninger som gjelder familiesituasjonen til de enkelte medlemmene av ledelsen, eller særlige kategorier av personopplysninger i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/6794 er spesielt sensitive og krever særlig vern, skal rapporten imidlertid bare offentliggjøre størrelsen på godtgjøringen og ikke årsaken til at den ble gitt.

• 37) I henhold til dette direktiv bør personopplysningene i godtgjøringsrapporten behandles på en måte som sikrer økt gjennomsiktighet i selskapet om godtgjøringen til medlemmene av ledelsen, slik at det blir lettere å stille medlemmene av ledelsen til ansvar og styrke aksjeeiernes tilsyn med deres godtgjøring. Dette berører ikke medlemsstatenes nasjonale rett om behandling av personopplysninger om medlemmer av ledelsen for andre formål.

• 38) Det er viktig å vurdere godtgjøringen til medlemmene av ledelsen og deres resultater ikke bare én gang i året, men også i en egnet periode slik at aksjeeiere, mulige investorer og interessenter kan foreta en forsvarlig vurdering av om godtgjøringen belønner langsiktige resultater, og for å måle hvordan resultatene og godtgjøringen for medlemmene av ledelsen utvikles på mellomlang til lang sikt, særlig sett i forhold til selskapets resultater. I mange tilfeller må det gå flere år før det er mulig å vurdere om godtgjøringen som ble gitt, var i tråd med selskapets interesser på lang sikt. Særlig kan tildeling av langsiktige stimuleringstiltak omfatte perioder på inntil sju til ti år og kombineres med utsettelsesperioder på flere år.

• 39) Det er også viktig å kunne vurdere godtgjøringen til et medlem av ledelsen i hele den perioden vedkommende sitter i et bestemt selskaps styre. I Unionen sitter styremedlemmer gjennomsnittlig seks år i styret, men i noen medlemsstater er denne perioden på over åtte år.

• 40) For å begrense inngrepet i retten til privatliv og vern av personopplysninger for medlemmene av ledelsen bør selskapers offentliggjøring i godtgjøringsrapporten av personopplysninger for medlemmer av ledelsen være begrenset til ti år. Denne perioden er i samsvar med andre frister som er fastsatt i unionsretten i forbindelse med offentliggjøring av dokumenter som gjelder foretaksstyring. I henhold til artikkel 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF5 skal årsberetningen og erklæringene om foretaksstyringen være offentlig tilgjengelige som en del av årsrapporten i minst ti år. Det er en klar fordel å ha ulike typer rapporter om foretaksstyringen, herunder godtgjøringsrapporten, tilgjengelig i ti år, slik at aksjeeiere og interessenter kan få en samlet oversikt over selskapets stilling.

• 41) Ved utløpet av tiårsperioden bør selskapet fjerne alle personopplysninger fra godtgjøringsrapporten eller ikke lenger la godtgjøringsrapporten være offentlig tilgjengelig i sin helhet. Etter denne perioden kan innsyn i disse personopplysningene være nødvendig for andre formål, for eksempel for å kunne iverksette rettslige skritt. Bestemmelsene om godtgjøring bør ikke berøre den fulle utøvelsen av grunnleggende rettigheter som er sikret i henhold til traktatene, særlig artikkel 153 nr. 5 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte, allmenne prinsipper i nasjonal avtale- og arbeidsrett, unionsretten og nasjonal rett om deltakelse og det generelle ansvaret til det berørte selskapets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer og heller ikke, dersom det er relevant, de rettighetene partene i arbeidslivet har til å inngå og anvende tariffavtaler i samsvar med nasjonal rett og praksis. Bestemmelsene om godtgjøring bør heller ikke, dersom det er relevant, berøre nasjonal rett om arbeidstakerrepresentasjon i administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganet.

• 42) Transaksjoner med nærstående parter kan være til skade for selskaper og deres aksjeeiere ettersom de kan gi den nærstående parten anledning til å tilegne seg verdier som tilhører selskapet. Derfor er det viktig å treffe tilstrekkelige sikkerhetstiltak for å verne selskapers og aksjeeieres interesser. Av denne grunn bør medlemsstatene sikre at vesentlige transaksjoner mellom nærstående parter framlegges for godkjenning av aksjeeierne eller administrasjons- eller kontrollorganet i henhold til prosedyrer som hindrer den nærstående parten i å utnytte sin stilling, og gir tilstrekkelig vern av interessene til selskapet og aksjeeiere som ikke er nærstående parter, herunder mindretallsaksjeeiere.

• 43) Dersom transaksjonen med en nærstående part omfatter et medlem av ledelsen eller en aksjeeier, bør vedkommende medlem av ledelsen eller vedkommende aksjeeier ikke delta i godkjenningen eller avstemningen. Medlemsstatene bør imidlertid ha mulighet til å tillate at aksjeeiere som er nærstående parter, deltar i avstemningen, forutsatt at nasjonal rett fastsetter egnede sikkerhetstiltak i forbindelse med avstemningen for å ivareta interessene til selskaper og aksjeeiere som ikke er nærstående parter, herunder mindretallsaksjeeiere, for eksempel krav om et større flertall for godkjenning av transaksjoner.

• 44) Selskaper bør offentliggjøre vesentlige transaksjoner senest på det tidspunktet transaksjonen gjennomføres, med opplysninger om navnet på den nærstående parten, transaksjonsdatoen og verdien av transaksjonen, samt eventuelle andre opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere transaksjonens rimelighet. Offentliggjøring av slike transaksjoner, for eksempel på et selskaps nettsted eller på en annen lett tilgjengelig måte, er nødvendig for å informere aksjeeiere, kreditorer, ansatte og andre interessenter om mulige virkninger som slike transaksjoner kan få på verdien av selskapet. Nøyaktig identifisering av den nærstående parten er nødvendig for bedre å kunne vurdere risikoene ved transaksjonen og for å gjøre det mulig å bestride denne transaksjonen, herunder ved å iverksette rettslige skritt.

• 45) Dette direktiv fastsetter gjennomsiktighetskrav for selskaper, institusjonelle investorer, kapitalforvaltere og voteringsrådgivere. Hensikten med gjennomsiktighetskravene er ikke å pålegge selskaper, institusjonelle investorer, kapitalforvaltere eller voteringsrådgivere å offentliggjøre visse opplysninger som ved å offentliggjøres ville være til alvorlig skade for deres stilling i markedet, eller, dersom de ikke har et kommersielt formål, for deres medlemmers eller begunstigedes interesser. Slik manglende offentliggjøring bør ikke undergrave målene med kravene til framleggelse av opplysninger fastsatt i dette direktiv.

• 46) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av bestemmelsene om identifisering av aksjeeiere, om overføring av opplysninger og om tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/20116.

• 47) Særlig bør Kommisjonens gjennomføringsrettsakter angi minstekravene til standardisering når det gjelder formater som skal brukes, og frister som skal overholdes. Ved å gi Kommisjonen myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter er det mulig å sikre at disse kravene oppdateres i tråd med utviklingen på markedet og på tilsynsområdet, og forhindre uensartet gjennomføring av bestemmelsene i medlemsstatene. Slik uensartet gjennomføring kan føre til at det vedtas nasjonale standarder som ikke er forenlige, og øke risikoene og kostnadene ved transaksjoner over landegrensene og dermed gjøre dem mindre formålstjenlige og effektive og medføre ytterligere byrder for formidlere.

• 48) Når Kommisjonen utøver sin gjennomføringsmyndighet i henhold til dette direktiv, bør den ta hensyn til relevant markedsutvikling og særlig til eksisterende initiativer til egne regler, som for eksempel markedsstandarder for behandling av selskapshendelser og markedsstandarder for generalforsamlinger, og bør fremme bruk av moderne teknologi i kommunikasjonen mellom selskapene og deres aksjeeiere, herunder gjennom formidlere og eventuelt andre markedsdeltakere.

• 49) For å sikre en mer sammenlignbar og ensartet utforming av godtgjøringsrapporten bør Kommisjonen vedta retningslinjer for å spesifisere den standardiserte utformingen. Gjeldende praksis i medlemsstatene med hensyn til framleggelse av opplysningene i godtgjøringsrapporten er svært varierende, og derfor varierer også graden av gjennomsiktighet og vern for aksjeeiere og investorer. Resultatet av den varierende praksisen er at aksjeeiere og investorer, særlig når det gjelder investeringer over landegrensene, støter på vanskeligheter og påføres kostnader når de ønsker å forstå og overvåke gjennomføringen av godtgjøringspolitikken og engasjere seg i selskapet på dette spesifikke området. Kommisjonen bør rådføre seg med medlemsstatene, alt etter hva som relevant, før den vedtar sine retningslinjer.

• 50) For å sikre at kravene fastsatt i dette direktiv eller tiltakene som treffes for å gjennomføre dette direktiv, overholdes i praksis, bør enhver overtredelse av disse kravene medføre sanksjoner. For dette formål bør sanksjonene være tilstrekkelig avskrekkende og stå i forhold til overtredelsen.

• 51) Ettersom målene for dette direktiv ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene som følge av at egenkapitalmarkedet i Unionen er av en internasjonal karakter, og at tiltak som treffes av medlemsstatene alene vil kunne føre til ulike regelverk, som kan undergrave eller skape nye hindringer for det indre markeds virkemåte, og derfor på grunn av deres omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 52) Dette direktiv bør anvendes i samsvar med Unionens regelverk for datasikring og personvern slik det er nedfelt i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. All behandling av personopplysninger om fysiske personer i henhold til dette direktiv bør skje i samsvar med forordning (EU) 2016/679. Særlig bør opplysningene til enhver tid være korrekte og oppdaterte, og den registrerte bør være behørig underrettet om behandlingen av personopplysninger i henhold til dette direktiv og bør ha rett til å få rettet ufullstendige eller ukorrekte opplysninger samt rett til å få slettet personopplysninger. Videre bør enhver overføring av opplysninger om aksjeeieres identitet til tredjestatsformidlere være i samsvar med kravene fastsatt i forordning (EU) 2016/679.

• 53) Personopplysninger i henhold til dette direktiv bør behandles for de særskilte formålene fastsatt i dette direktiv. Behandling av disse personopplysningene for andre formål enn de formålene de opprinnelig ble innsamlet for, bør utføres i samsvar med forordning (EU) 2016/679.

• 54) Dette direktiv berører ikke bestemmelsene fastsatt i sektorspesifikke unionsregelverksakter som regulerer bestemte typer selskaper eller bestemte typer enheter, for eksempel kredittinstitusjoner, verdipapirforetak, kapitalforvaltere, forsikringsselskaper og pensjonsfond. Bestemmelser i sektorspesifikke unionsregelverksakter bør anses som lex specialis i forhold til dette direktiv og ha forrang for dette direktiv i den utstrekning kravene fastsatt i dette direktiv er i strid med kravene fastsatt i en sektorspesifikk unionsregelverksakt. De spesifikke bestemmelsene i en sektorspesifikk unionsregelverksakt bør imidlertid ikke tolkes på en måte som undergraver en effektiv anvendelse av dette direktiv eller oppnåelsen av dets overordnede mål. Det faktum alene at det finnes særlige unionsregler for en bestemt sektor, bør ikke utelukke anvendelsen av dette direktiv. I den utstrekning dette direktiv fastsetter mer spesifikke bestemmelser eller tilføyer krav til bestemmelsene fastsatt i en sektorspesifikk unionsregelverksakt, bør bestemmelsene fastsatt i en sektorspesifikk unionsregelverksakt anvendes sammen med bestemmelsene i dette direktiv.

• 55) Dette direktiv er ikke til hinder for at medlemsstatene kan vedta eller opprettholde strengere bestemmelser på det området dette direktiv gjelder, for å tilrettelegge ytterligere for utøvelsen av aksjeeierrettigheter, for å fremme aksjeeierengasjement og for å ivareta mindretallsaksjeeiernes interesser, samt for å oppfylle andre formål, for eksempel kreditt- og finansinstitusjonenes sikkerhet og soliditet. Slike bestemmelser bør imidlertid ikke hindre en effektiv anvendelse av dette direktiv eller oppnåelsen av dets mål og bør under alle omstendigheter være i samsvar med reglene fastsatt i traktatene.

• 56) I samsvar med den felles politiske erklæringen fra medlemsstatene og Kommisjonen av 28. september 2011 om forklarende dokumenter7 har medlemsstatene forpliktet seg til at underretningen om innarbeidingstiltakene i berettigede tilfeller skal følges av et eller flere dokumenter som forklarer sammenhengen mellom et direktivs bestanddeler og de tilsvarende delene av de nasjonale innarbeidingsdokumentene. Med hensyn til dette direktiv anser regelgiveren at oversendingen av slike dokumenter er berettiget.

• 57) EUs datatilsyn har blitt rådspurt i samsvar med artikkel 28 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/20018 og har avgitt uttalelse 28. oktober 20194.

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

Endringer av direktiv 2007/36/EF

I direktiv 2007/36/EF gjøres følgende endringer:

• 1) I artikkel 1 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 1 og 2 skal lyde:

    • «1. I dette direktiv fastsettes krav i forbindelse med utøvelsen av visse aksjeeierrettigheter knyttet til aksjer med stemmerett i forbindelse med generalforsamlinger i selskaper som har sitt forretningskontor i en medlemsstat, og hvis aksjer er opptatt til handel på et regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i en medlemsstat. Det fastsettes også særlige krav for å fremme aksjeeierengasjement, særlig på lang sikt. De særlige kravene får anvendelse i forbindelse med identifisering av aksjeeiere, overføring av opplysninger, tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter, gjennomsiktighet med hensyn til institusjonelle investorer, kapitalforvaltere og voteringsrådgivere, godtgjøring til medlemmer av ledelsen og transaksjoner mellom nærstående parter.

    • 2. Den medlemsstaten som har ansvar for å regulere forhold som omfattes av dette direktiv, skal være den medlemsstaten der selskapet har sitt forretningskontor, og henvisninger til «gjeldende lovgivning» er henvisninger til denne medlemsstatens lovgivning.

      Ved anvendelsen av kapittel Ib skal «vedkommende medlemsstat» defineres som følger:

      • a) For institusjonelle investorer og kapitalforvaltere, den hjemstaten som er definert i enhver relevant sektorspesifikk unionsregelverksakt.

      • b) For voteringsrådgivere, den medlemsstaten der voteringsrådgiveren har sitt forretningskontor, eller, dersom voteringsrådgiveren ikke har sitt forretningskontor i en medlemsstat, den medlemsstaten der voteringsrådgiveren har sitt hovedkontor, eller, dersom voteringsrådgiveren verken har sitt forretningskontor eller hovedkontor i en medlemsstat, den medlemsstaten der voteringsrådgiveren har et forretningssted.»

  • b) I nr. 3 skal bokstav a) og b) lyde:

    • «a) innretninger for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS) i henhold til artikkel 1 nr. 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF10,

    • b) innretninger for kollektiv investering i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU11,

  • c) Nytt nummer skal lyde:

    • «3a. Selskapene nevnt i nr. 3 skal ikke unntas fra bestemmelsene fastsatt i kapittel Ib.»

  • d) Nye numre skal lyde:

    • «5. Kapittel Ia får anvendelse på formidlere i den utstrekning de yter tjenester til aksjeeiere eller andre formidlere når det gjelder aksjer i selskaper som har sitt forretningskontor i en medlemsstat, og hvis aksjer er opptatt til handel på et regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i en medlemsstat.

    • 6. Kapittel Ib får anvendelse på

      • a) institusjonelle investorer, i den utstrekning de direkte eller gjennom en kapitalforvalter investerer i aksjer som handles på et regulert marked,

      • b) kapitalforvaltere, i den utstrekning de investerer i slike aksjer på vegne av investorer, og

      • c) voteringsrådgivere, i den utstrekning de yter tjenester til aksjeeiere når det gjelder aksjer i selskaper som har sitt forretningskontor i en medlemsstat, og hvis aksjer er opptatt til handel på et regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i en medlemsstat.

    • 7. Bestemmelsene i dette direktiv berører ikke bestemmelsene fastsatt i sektorspesifikke unionsregelverksakter som regulerer bestemte typer selskaper eller bestemte typer enheter. I den utstrekning dette direktiv fastsetter mer spesifikke regler eller legger til krav i forhold til bestemmelsene fastsatt i en sektorspesifikk unionsregelverksakt, skal disse bestemmelsene anvendes sammen med bestemmelsene i dette direktiv.»

• 2) I artikkel 2 gjøres følgende endringer:

  • a) Bokstav a) skal lyde:

    • «a) «regulert marked» et regulert marked som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 21 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU12,

  • b) Nye bokstaver skal lyde:

    • «d) «formidler» en person, for eksempel et verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i direktiv 2014/65/EU, en kredittinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/201313 eller en verdipapirsentral som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 909/201414, som yter tjenester i form av oppbevaring av aksjer, forvaltning av aksjer eller føring av verdipapirkontoer på vegne av aksjeeiere eller andre personer,

    • e) «institusjonell investor»

      • i) et foretak som driver livsforsikringsvirksomhet i henhold til artikkel 2 nr. 3 bokstav a), b) og c) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF15 eller gjenforsikringsvirksomhet i henhold til artikkel 13 nr. 7 i samme direktiv, forutsatt at denne virksomheten omfatter livsforsikringsforpliktelser, og som ikke er utelukket i henhold til nevnte direktiv,

      • ii) et tjenestepensjonsforetak som omfattes av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/234116 i samsvar med artikkel 2 i nevnte direktiv, med mindre en medlemsstat har valgt å unnta dette foretaket helt eller delvis fra anvendelsen av nevnte direktiv i samsvar med artikkel 5 i nevnte direktiv,

    • f) «kapitalforvalter» et verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i direktiv 2014/65/EU, som yter porteføljeforvaltningstjenester til investorer, en AIF-forvalter (forvalter av et alternativt investeringsfond) som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU som ikke oppfyller vilkårene for unntak i samsvar med artikkel 3 i nevnte direktiv, eller et forvaltningsselskap som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2009/65/EF, eller et investeringsselskap som er godkjent i samsvar med direktiv 2009/65/EF, forutsatt at det ikke har utpekt et forvaltningsselskap med tillatelse i henhold til nevnte direktiv som ansvarlig for forvaltningen,

    • g) «voteringsrådgiver» en juridisk person som på profesjonelt og kommersielt grunnlag analyserer opplysningene selskapene offentliggjør, og, dersom det er relevant, andre opplysninger om børsnoterte selskaper med sikte på å gi investorer et beslutningsgrunnlag i forbindelse med stemmegivning ved å tilby undersøkelser, rådgivning eller anbefalinger knyttet til utøvelsen av stemmeretter,

    • h) «nærstående part» det samme som i de internasjonale regnskapsstandardene vedtatt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/200217,

    • i) «medlem av ledelsen»:

      • i) ethvert medlem av et selskaps administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan,

      • ii) dersom de ikke er medlemmer av selskapets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan: administrerende direktør samt viseadministrerende direktør, dersom denne funksjonen finnes i selskapet,

      • iii) dersom en medlemsstat har fastsatt det: andre personer som ivaretar funksjoner tilsvarende dem som ivaretas i henhold til punkt i) eller ii),

    • j) «opplysninger om aksjeeiers identitet» opplysninger som gjør det mulig å fastslå identiteten til en aksjeeier, herunder minst følgende opplysninger:

      • i) aksjeeierens navn og kontaktopplysninger (herunder fullstendig adresse og eventuelt e-postadresse), og, dersom denne er en juridisk person, registreringsnummer, eller, i mangel av registreringsnummer, en entydig identifikasjon, for eksempel identifikator for juridisk person,

      • ii) antall aksjer som innehas, og

      • iii) i den utstrekning selskapet anmoder om det, en eller flere av følgende opplysninger: kategorier eller klasser av aksjer som innehas, eller datoen som aksjene innehas fra.

• 3) Nye kapitler skal lyde:

  «Kapittel Ia

  Identifisering av aksjeeiere, overføring av opplysninger og tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter

Artikkel 3a

Identifisering av aksjeeiere

• 1. Medlemsstatene skal sikre at selskaper har rett til å identifisere sine aksjeeiere. Medlemsstatene kan fastsette at selskaper med forretningskontor på deres territorium bare skal kunne anmode om opplysninger om identiteten til aksjeeiere som innehar mer enn en viss prosentandel av aksjene eller stemmerettene. Denne andelen skal ikke overstige 0,5 %.

• 2. Medlemsstatene skal sikre at formidlere, på anmodning fra selskapet eller en tredjepart utpekt av selskapet, omgående overfører opplysningene om aksjeeieres identitet til selskapet.

• 3. Dersom det finnes flere enn én formidler i en kjede av formidlere, skal medlemsstatene sikre at anmodningen fra selskapet eller en tredjepart utpekt av selskapet, omgående videresendes mellom formidlerne, og at opplysningene om aksjeeiernes identitet omgående overføres direkte til selskapet eller til en tredjepart utpekt av selskapet, av den formidleren som innehar opplysningene anmodningen gjelder. Medlemsstatene skal sikre at selskapet har mulighet til å innhente opplysninger om aksjeeieres identitet fra enhver formidler i kjeden som innehar opplysningene.

  Medlemsstatene kan fastsette at selskapet skal kunne anmode verdipapirsentralen eller en annen formidler eller tjenesteyter om å innhente opplysninger om en aksjeeiers identitet, herunder fra formidlere i kjeden av formidlere, og overføre opplysningene til selskapet.

  Medlemsstatene kan dessuten fastsette at formidleren, på anmodning fra selskapet eller en tredjepart utpekt av selskapet, omgående skal meddele selskapet kontaktopplysningene til den neste formidleren i kjeden av formidlere.

• 4. Personopplysninger om aksjeeiere skal behandles i henhold til denne artikkel slik at selskapet skal kunne identifisere sine eksisterende aksjeeiere for å kunne kommunisere direkte med dem og dermed tilrettelegge for utøvelsen av aksjeeierrettigheter og -engasjement i selskapet.

  Uten at det berører en eventuelt lengre lagringsperiode fastsatt i en sektorspesifikk unionsregelverksakt, skal medlemsstatene sikre at selskaper og formidlere ikke lagrer personopplysninger om aksjeeiere som er overført til dem i samsvar med denne artikkel for formålet angitt i denne artikkel, i mer enn tolv måneder etter at de har blitt kjent med at vedkommende person ikke lenger er aksjeeier.

  Medlemsstatene kan ved lov fastsette regler for behandling av personopplysninger om aksjeeiere for andre formål.

• 5. Medlemsstatene skal sikre at juridiske personer har rett til å få rettet ufullstendige eller ukorrekte opplysninger om sin identitet som aksjeeiere.

• 6. Medlemsstatene skal sikre at en formidler som legger fram opplysninger om aksjeeieres identitet i samsvar med reglene fastsatt i denne artikkel, ikke skal anses å ha brutt eventuelle bestemmelser om taushetsplikt i henhold til avtale eller lover eller forskrifter.

• 7. Innen 10. juni 2019 skal medlemsstatene informere Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet) (ESMA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/201018, om hvorvidt de har begrenset identifiseringen av aksjeeiere til aksjeeiere som innehar mer enn en viss prosentandel av aksjene eller stemmerettene i samsvar med nr. 1, og eventuelt hvilken prosentandel som gjelder. ESMA skal offentliggjøre disse opplysningene på sitt nettsted.

• 8. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter for å fastsette minstekravene til overføring av opplysningene fastsatt i nr. 2 når det gjelder formatet på opplysningene som skal formidles, formatet på anmodningen, herunder med hensyn til deres sikkerhet og samvirkingsevne, og fristene som skal overholdes. Gjennomføringsrettsaktene skal vedtas innen 10. september 2018 i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 14a nr. 2.

Artikkel 3b

Overføring av opplysninger

• 1. Medlemsstatene skal sikre at formidlere pålegges omgående å overføre følgende opplysninger fra selskapet til aksjeeieren eller en tredjepart utpekt av aksjeeieren:

  • a) Opplysninger som selskapet er forpliktet til å framlegge for aksjeeieren for at aksjeeieren skal kunne utøve rettighetene som følger av aksjene, og som er rettet til alle eiere av aksjer i den respektive aksjeklassen, eller

  • b) dersom opplysningene nevnt i bokstav a) er tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets nettsted, en melding om hvor på nettstedet opplysningene kan finnes.

• 2. Medlemsstatene skal pålegge selskapene å gi formidlerne opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a) eller meldingen nevnt i samme nummer bokstav b) på en standardisert måte og i god tid.

• 3. Medlemsstatene skal imidlertid ikke kreve at opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a) eller meldingen nevnt i nr. 1 bokstav b), overføres eller framlegges i samsvar med nr. 1 og 2 dersom selskapene sender opplysningene eller meldingen direkte til alle sine aksjeeiere eller en tredjepart utpekt av aksjeeieren.

• 4. Medlemsstatene skal pålegge formidlere omgående å overføre til selskapet opplysninger mottatt fra aksjeeierne om utøvelse av rettigheter som følger av deres aksjer, i samsvar med instruksene gitt av aksjeeierne.

• 5. Dersom det finnes flere enn én formidler i en kjede av formidlere, skal opplysningene nevnt i nr. 1 og 4 omgående overføres mellom formidlerne, med mindre formidleren kan overføre opplysningene direkte til selskapet eller til aksjeeieren eller til en tredjepart utpekt av aksjeeieren.

• 6. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter for å fastsette minstekravene med hensyn til overføring av opplysningene fastsatt i nr. 1–5 i denne artikkel når det gjelder type opplysninger og formatet på opplysningene som skal overføres, herunder med hensyn til deres sikkerhet og samvirkingsevne, og fristene som skal overholdes. Gjennomføringsrettsaktene skal vedtas innen 10. september 2018 i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 14a nr. 2.

Artikkel 3c

Tilrettelegging for utøvelsen av aksjeeierrettigheter

• 1. Medlemsstatene skal sikre at formidlerne tilrettelegger for at aksjeeierne kan utøve sine rettigheter, herunder retten til å delta og stemme på generalforsamlinger, ved å treffe minst ett av følgende tiltak:

  • a) Formidleren treffer de tiltakene som er nødvendige for at aksjeeieren eller en tredjepart utpekt av aksjeeieren selv skal kunne utøve rettighetene.

  • b) Formidleren utøver rettighetene som følger av aksjene etter uttrykkelig fullmakt og instruks fra aksjeeieren og i aksjeeierens interesse.

• 2. Medlemsstatene skal sikre at det ved elektronisk stemmegivning sendes en elektronisk bekreftelse på mottak av stemmene til den personen som har avgitt stemme.

  Medlemsstatene skal sikre at aksjeeieren eller en tredjepart utpekt av aksjeeieren i etterkant av generalforsamlingen, i det minste på anmodning, kan få en bekreftelse på at deres stemmer er gyldig registrert og talt opp av selskapet, med mindre disse opplysningene allerede er tilgjengelige for dem. Medlemsstatene kan fastsette en frist for å anmode om en slik bekreftelse. En slik frist skal ikke være lengre enn tre måneder fra avstemningsdatoen.

  Dersom formidleren mottar bekreftelsen nevnt i første eller annet ledd, skal vedkommende omgående videresende den til aksjeeieren eller en tredjepart utpekt av aksjeeieren. Dersom det finnes flere enn én formidler i kjeden av formidlere, skal bekreftelsen omgående overføres mellom formidlerne, med mindre bekreftelsen kan sendes direkte til aksjeeieren eller til en tredjepart utpekt av aksjeeieren.

• 3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter for å fastsette minstekravene til tilrettelegging for utøvelsen av aksjeeierrettigheter i henhold til nr. 1 og 2 i denne artikkel med hensyn til type tilretteleggingstiltak, formatet på den elektroniske bekreftelsen på mottak av stemmer, formatet for overføring gjennom kjeden av formidlere av bekreftelsen på at stemmene er gyldig registrert og talt opp, herunder med hensyn til deres sikkerhet og samvirkingsevne, og fristene som skal overholdes. Gjennomføringsrettsaktene skal vedtas innen 10. september 2018 i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 14a nr. 2.

Artikkel 3d

Likebehandling, forholdsmessighet og gjennomsiktighet med hensyn til kostnader

• 1. Medlemsstatene skal pålegge formidlere å offentliggjøre alle relevante gebyrer for tjenester som ytes i henhold til dette kapittel, separat for hver tjeneste.

• 2. Medlemsstatene skal sikre at alle gebyrer som formidlere krever av aksjeeiere, selskaper og andre formidlere, ikke innebærer forskjellsbehandling og står i forhold til de faktiske kostnadene som påløper for yting av tjenestene. Eventuelle forskjeller mellom gebyrene som kreves for utøvelse av rettigheter innenlands og over landegrensene, skal tillates bare i behørig begrunnede tilfeller og dersom de gjenspeiler forskjeller i faktiske påløpte kostnader for yting av tjenestene.

• 3. Medlemsstatene kan forby formidlere å ta gebyr for tjenester som ytes i henhold til dette kapittel.

Artikkel 3e

Tredjestatsformidlere

Dette kapittel får også anvendelse på formidlere som verken har sitt forretningskontor eller sitt hovedkontor i Unionen, når de yter tjenester som nevnt i artikkel 1 nr. 5.

Artikkel 3f

Opplysninger om gjennomføring

• 1. Vedkommende myndigheter skal underrette Kommisjonen om vesentlige praktiske problemer med håndhevingen av bestemmelsene i dette kapittel og om manglende overholdelse av bestemmelsene i dette kapittel fra Unionens eller tredjestaters formidlere.

• 2. Kommisjonen skal, i nært samarbeid med ESMA og Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/201019, framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen av dette kapittel, herunder dets virkning, vanskeligheter med den praktiske anvendelsen og håndhevingen, samtidig som det tas hensyn til den relevante markedsutviklingen på unionsplan og internasjonalt plan. Rapporten skal også drøfte i hvilken grad virkeområdet for dette kapittel er hensiktsmessig med hensyn til tredjestatsformidlere. Kommisjonen skal offentliggjøre rapporten innen 10. juni 2023.

Kapittel Ib

Gjennomsiktighet med hensyn til institusjonelle investorer, kapitalforvaltere og voteringsrådgivere

Artikkel 3g

Retningslinjer for aksjeeierengasjement

• 1. Medlemsstatene skal sikre at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere enten oppfyller kravene fastsatt i bokstav a) og b) eller offentliggjør en klar og begrunnet redegjørelse for hvorfor de har valgt ikke å oppfylle et eller flere av disse kravene.

  • a) Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aksjeeierengasjement som beskriver hvordan de integrerer aksjeeierengasjement i sin investeringsstrategi. Retningslinjene skal beskrive hvordan de overvåker investeringsobjektene på relevante områder som strategi, finansielle og ikke-finansielle resultater og risikoer, kapitalstruktur, sosiale og miljømessige virkninger og foretaksstyring, fører dialog med investeringsobjektene, utøver stemmeretter og andre rettigheter knyttet til aksjer, samarbeider med andre aksjeeiere, kommuniserer med relevante interessenter i investeringsobjektene og håndterer faktiske og mulige interessekonflikter i forbindelse med sitt aksjeeierengasjement.

  • b) Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal årlig offentliggjøre hvordan de har gjennomført sine retningslinjer for aksjeeierengasjement, med en generell beskrivelse av stemmeatferd, en redegjørelse for de viktigste avstemningene og bruken av voteringsrådgiveres tjenester. De skal offentliggjøre hvordan de har stemt på generalforsamlingene i selskaper de har aksjer i. Disse opplysningene kan utelate stemmer som er ubetydelige på grunn av saken avstemningen gjelder, eller størrelsen på eierandelen i selskapet.

• 2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal være vederlagsfritt tilgjengelige på den institusjonelle investorens eller kapitalforvalterens nettsted. Medlemsstatene kan fastsette at opplysningene skal offentliggjøres vederlagsfritt på andre måter som er lett tilgjengelige på internett.

  Dersom en kapitalforvalter gjennomfører retningslinjene for aksjeeierengasjement, herunder deltar i avstemninger på vegne av en institusjonell investor, skal den institusjonelle investoren opplyse om hvor kapitalforvalteren har offentliggjort opplysningene om avstemningene.

• 3. Regler for interessekonflikter som gjelder for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere, herunder artikkel 14 i direktiv 2011/61/EU, artikkel 12 nr. 1 bokstav b) og artikkel 14 nr. 1 bokstav d) i direktiv 2009/65/EF og de relevante gjennomføringsreglene, samt artikkel 23 i direktiv 2014/65/EU, får også anvendelse når det gjelder aksjeeierengasjement.

Artikkel 3h

Institusjonelle investorers investeringsstrategi og avtaler med kapitalforvaltere

• 1. Medlemsstatene skal sikre at institusjonelle investorer offentlig redegjør for hvordan de sentrale elementene i deres strategi for egenkapitalinvesteringer samsvarer med profilen og varigheten av deres forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser, og hvordan de bidrar til eiendelenes resultater på mellomlang til lang sikt.

• 2. Dersom en kapitalforvalter investerer på vegne av en institusjonell investor, enten skjønnsmessig for hver enkelt kunde eller gjennom en innretning for kollektiv investering, skal medlemsstatene sikre at den institusjonelle investoren offentliggjør følgende opplysninger om sin avtale med kapitalforvalteren:

  • a) Hvordan avtalen med kapitalforvalteren stimulerer kapitalforvalteren til å tilpasse sin investeringsstrategi og sine beslutninger til profilen og varigheten av den institusjonelle investorens forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser.

  • b) Hvordan denne avtalen oppmuntrer kapitalforvalteren til å treffe investeringsbeslutninger på grunnlag av vurderinger av investeringsobjektets finansielle og ikke-finansielle resultater på mellomlang til lang sikt, og til å engasjere seg i investeringsobjektene for å forbedre deres resultater på mellomlang til lang sikt.

  • c) Hvordan metoden og tidshorisonten for vurderingen av kapitalforvalterens resultater og godtgjøringen for kapitalforvaltningstjenestene er i tråd med profilen og varigheten av den institusjonelle investorens forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser, og tar hensyn til absolutte resultater på lang sikt.

  • d) Hvordan den institusjonelle investoren overvåker kostnadene kapitalforvalteren påfører porteføljen, og hvordan den definerer og overvåker omsetning eller omsetningsintervall for en portefølje sett i forhold til målet.

  • e) Varigheten av avtalen med kapitalforvalteren.

  Dersom en eller flere av disse opplysningene er utelatt i avtalen med kapitalforvalteren, skal den institusjonelle investoren gi en klar og begrunnet redegjørelse for hvorfor dette er tilfellet.

• 3. Opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkel skal stilles til rådighet vederlagsfritt på den institusjonelle investorens nettsted og skal oppdateres årlig, med mindre ingen vesentlige endringer er gjort. Medlemsstatene kan fastsette at opplysningene skal stilles til rådighet vederlagsfritt på andre måter som er lett tilgjengelige på internett.

  Medlemsstatene skal sikre at institusjonelle investorer som er omfattet av direktiv 2009/138/EF, har anledning til å ta disse opplysningene med i sin rapport om solvens og finansiell stilling nevnt i artikkel 51 i nevnte direktiv.

Artikkel 3i

Gjennomsiktighet med hensyn til kapitalforvaltere

• 1. Medlemsstatene skal sikre at kapitalforvaltere årlig informerer den institusjonelle investoren som de har inngått avtale med i samsvar med artikkel 3h, om hvordan deres investeringsstrategi og gjennomføringen av den er i samsvar med nevnte avtale og bidrar til resultatene på mellomlang til lang sikt for den institusjonelle investorens eiendeler eller fondet. Denne rapporten skal omfatte opplysninger om de viktigste risikoene på mellomlang til lang sikt knyttet til investeringene, om porteføljens sammensetning, omsetning og omsetningskostnader, om bruken av voteringsrådgivere i forbindelse med aksjeeierengasjement og deres retningslinjer for utlån av verdipapirer og hvordan disse i relevante tilfeller anvendes for å utøve aksjeeierengasjementet, særlig når det avholdes generalforsamling i investeringsobjektene. Rapporten skal også inneholde opplysninger om hvorvidt, og eventuelt hvordan, de treffer investeringsbeslutninger på grunnlag av en vurdering av investeringsobjektets resultater på mellomlang til lang sikt, herunder dets ikke-finansielle resultater, og om hvorvidt det har oppstått interessekonflikter i forbindelse med aksjeeierengasjementet, og eventuelt hvilke, og hvordan kapitalforvalterne har håndtert dem.

• 2. Medlemsstatene kan fastsette at opplysningene nevnt i nr. 1 skal offentliggjøres sammen med årsberetningen nevnt i artikkel 68 i direktiv 2009/65/EF eller i artikkel 22 i direktiv 2011/61/EU, eller med de regelmessige meldingene nevnt i artikkel 25 nr. 6 i direktiv 2014/65/EU.

  Dersom opplysningene som gis i henhold til nr. 1, allerede er offentlig tilgjengelige, er kapitalforvalteren ikke forpliktet til å gi disse opplysningene direkte til den institusjonelle investoren.

• 3. Dersom kapitalforvalteren ikke forvalter eiendelene skjønnsmessig for hver enkelt kunde, kan medlemsstatene kreve at opplysninger som er offentliggjort i henhold til nr. 1, også gis til andre investorer i samme fond, i det minste på anmodning.

Artikkel 3j

Gjennomsiktighet med hensyn til voteringsrådgivere

• 1. Medlemsstatene skal sikre at voteringsrådgivere offentliggjør en henvisning til en atferdsnorm som de anvender, og redegjør for hvordan atferdsnormen anvendes.

  Dersom voteringsrådgivere ikke anvender en atferdsnorm, skal de gi en klar og begrunnet redegjørelse for hvorfor dette er tilfellet. Dersom voteringsrådgivere anvender en atferdsnorm, men fraviker noen av dens anbefalinger, skal de angi hvilke deler som er fraveket, redegjøre for årsakene til at dette er gjort, og i relevante tilfeller angi hvilke alternative tiltak som er truffet.

  Opplysningene nevnt i dette nummer skal gjøres offentlig tilgjengelige, vederlagsfritt, på voteringsrådgivernes nettsteder, og skal oppdateres årlig.

• 2. For at voteringsrådgivernes kunder skal være tilstrekkelig informert om nøyaktigheten og påliteligheten i deres virksomhet, skal medlemsstatene sikre at voteringsrådgiverne hvert år minst offentliggjør følgende opplysninger om hvordan de utarbeider sine undersøkelser, råd og voteringsanbefalinger:

  • a) Hovedtrekkene i de metodene og modellene de anvender.

  • b) De viktigste informasjonskildene de bruker.

  • c) Framgangsmåtene de har innført for å sikre kvaliteten på undersøkelsene, rådene og voteringsanbefalingene og på kvalifikasjonene til ansatte som deltar.

  • d) Hvorvidt og eventuelt hvordan de tar hensyn til nasjonale markedsvilkår, rettslige vilkår, reguleringsvilkår og selskapsspesifikke vilkår.

  • e) Hovedtrekkene i retningslinjene for stemmegivning som de anvender for det enkelte markedet.

  • f) Hvorvidt de fører en dialog med selskapene som er gjenstand for deres undersøkelser, råd eller voteringsanbefalinger, og med selskapets interessenter, og i så tilfelle dialogens omfang og karakter.

  • g) Retningslinjene med hensyn til forebygging og håndtering av mulige interessekonflikter.

  Opplysningene nevnt i dette nummer skal gjøres offentlig tilgjengelige på voteringsrådgivernes nettsteder og være vederlagsfritt tilgjengelige i minst tre år etter datoen for offentliggjøringen. Opplysningene trenger ikke offentliggjøres særskilt dersom de inngår i opplysningene som er offentliggjort i henhold til nr. 1.

• 3. Medlemsstatene skal sikre at voteringsrådgivere identifiserer og omgående underretter sine kunder om alle faktiske eller mulige interessekonflikter eller forretningsforbindelser som kan påvirke utarbeidingen av deres undersøkelser, råd og voteringsanbefalinger, og de tiltakene de har truffet for å fjerne, begrense eller håndtere faktiske eller mulige interessekonflikter.

• 4. Denne artikkel får også anvendelse på voteringsrådgivere som verken har sitt forretningskontor eller sitt hovedkontor i Unionen, men som utøver sin virksomhet via et forretningssted beliggende i Unionen.

Artikkel 3k

Gjennomgåelse

• 1. Kommisjonen skal framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen av artikkel 3g, 3h og 3i, herunder en vurdering av behovet for å kreve at kapitalforvaltere offentliggjør visse opplysninger i henhold til artikkel 3i, som samtidig tar hensyn til den relevante markedsutviklingen på unionsplan og internasjonalt plan. Rapporten skal offentliggjøres innen 10. juni 2022 og skal om nødvendig være ledsaget av forslag til regelverk.

• 2. Kommisjonen skal, i nært samarbeid med ESMA, framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen av artikkel 3j, herunder i hvilken grad artikkelen er formålstjenlig og dens virkeområde hensiktsmessig, samt en vurdering av behovet for å fastsette lovgivningsmessige krav til voteringsrådgivere, som samtidig tar hensyn til markedsutviklingen på unionsplan og internasjonalt plan. Rapporten skal offentliggjøres innen 10. juni 2023 og skal om nødvendig være ledsaget av forslag til regelverk.

  • 4) Nye artikler skal lyde:

«Artikkel 9a

Rett til å stemme over godtgjøringspolitikken

• 1. Medlemsstatene skal sikre at selskapene fastsetter en godtgjøringspolitikk for medlemmene av ledelsen, og at aksjeeierne har rett til å stemme over godtgjøringspolitikken på generalforsamlingen.

• 2. Medlemsstatene skal sikre at avstemningen blant aksjeeierne på generalforsamlingen om godtgjøringspolitikken er bindende. Selskapene skal betale godtgjøring til medlemmene av ledelsen bare i samsvar med en godtgjøringspolitikk som er godkjent av generalforsamlingen.

  Dersom ingen godtgjøringspolitikk har blitt godkjent, og generalforsamlingen ikke godkjenner den foreslåtte politikken, kan selskapet fortsette å betale godtgjøring til medlemmene av ledelsen i samsvar med sin gjeldende praksis og skal framlegge et revidert forslag til politikk for godkjenning på neste generalforsamling.

  Dersom det finnes en godkjent godtgjøringspolitikk og generalforsamlingen ikke godkjenner forslaget til ny politikk, skal selskapet fortsette å betale godtgjøring til medlemmene av ledelsen i samsvar med den gjeldende godkjente politikken og framlegge et revidert forslag til politikk for godkjenning på neste generalforsamling.

• 3. Medlemsstatene kan imidlertid fastsette at avstemningen om godtgjøringspolitikken på generalforsamlingen skal være rådgivende. I så tilfelle skal selskapene betale godtgjøring til medlemmene av ledelsen bare i samsvar med en godtgjøringspolitikk som har vært forelagt generalforsamlingen for avstemning. Dersom generalforsamlingen forkaster forslaget til godtgjøringspolitikk, skal selskapet framlegge et revidert forslag til politikk for avstemning på neste generalforsamling.

• 4. Medlemsstatene kan tillate at selskapene under ekstraordinære omstendigheter forbigående gjør unntak fra godtgjøringspolitikken, forutsatt at det i politikken angis hvilke vilkår som må være til stede for at unntaket kan anvendes, og hvilke deler av politikken det er mulig å gjøre unntak fra.

  Ekstraordinære omstendigheter som nevnt i første ledd skal bare omfatte situasjoner der det er nødvendig å gjøre unntak fra godtgjøringspolitikken av hensyn til interessene og bærekraften på lang sikt for selskapet som helhet, eller for å sikre dets levedyktighet.

• 5. Medlemsstatene skal sikre at selskapene framlegger godtgjøringspolitikken for avstemning på generalforsamlingen ved enhver vesentlig endring og under alle omstendigheter minst hvert fjerde år.

• 6. Godtgjøringspolitikken skal bidra til selskapets forretningsstrategi og interesser og bærekraft på lang sikt og skal redegjøre for hvordan dette skal oppnås. Den skal være klar og forståelig og beskrive de ulike faste og variable bestanddelene av godtgjøringen, herunder alle bonuser og andre former for goder som kan gis til medlemmer av ledelsen, med angivelse av deres forholdsmessige andel.

  Godtgjøringspolitikken skal redegjøre for hvordan lønns- og ansettelsesvilkårene for ansatte i selskapet er tatt i betraktning ved fastsettelse av godtgjøringspolitikken.

  Dersom selskapet tildeler variabel godtgjøring, skal godtgjøringspolitikken fastsette klare, fullstendige og differensierte kriterier for tildeling av den variable godtgjøringen. Den skal angi de finansielle og ikke-finansielle resultatkriteriene, herunder, dersom det er relevant, kriterier knyttet til selskapets samfunnsansvar, og redegjøre for hvordan de bidrar til å nå målene fastsatt i første ledd, samt metodene som skal anvendes for å fastslå i hvilken grad resultatkriteriene er oppfylt. Den skal inneholde nærmere opplysninger om eventuelle utsettelsesperioder og om muligheten for at selskapet kan kreve den variable godtgjøringen tilbake.

  Dersom selskapet tildeler aksjebasert godtgjøring, skal politikken angi innvinningsperioder og eventuelt bindingstid for aksjene etter utløpet av innvinningsperioden og redegjøre for hvordan den aksjebaserte godtgjøringen bidrar til å oppfylle målene fastsatt i første ledd.

  Godtgjøringspolitikken skal angi varigheten av kontrakter eller avtaler med medlemmer av ledelsen og gjeldende oppsigelsestid, hovedtrekkene i tilleggspensjons- eller førtidspensjonsordninger samt oppsigelsesvilkår og sluttvederlag i tilknytning til oppsigelse.

  Godtgjøringspolitikken skal redegjøre for beslutningsprosessen som skal følges for fastsettelse, gjennomgåelse og gjennomføring av den, herunder tiltak for å unngå eller håndtere interessekonflikter samt, dersom det er relevant, rollen til godtgjøringskomiteen eller andre berørte komiteer. Ved enhver gjennomgåelse av politikken skal det redegjøres for alle vesentlige endringer av den og for hvordan den tar hensyn til aksjeeiernes stemmer og synspunkter på politikken og rapportene siden siste gang generalforsamlingen holdt avstemning over godtgjøringspolitikken.

• 7. Medlemsstatene skal sikre at godtgjøringspolitikken, sammen med datoen for og resultatet av avstemningen på generalforsamlingen, offentliggjøres omgående på selskapets nettsted og er offentlig tilgjengelig, vederlagsfritt, minst så lenge som politikken får anvendelse.

Artikkel 9b

Opplysninger som skal gis i godtgjøringsrapporten, og retten til å stemme over godtgjøringsrapporten

• 1. Medlemsstatene skal sikre at selskapet utarbeider en klar og forståelig godtgjøringsrapport med en fullstendig oversikt over godtgjøringen, herunder alle former for goder, som er tildelt eller skal utbetales i løpet av siste regnskapsår til de enkelte medlemmene av ledelsen, herunder til nyansatte og tidligere medlemmer av ledelsen, i samsvar med godtgjøringspolitikken nevnt i artikkel 9a.

  I relevante tilfeller skal godtgjøringsrapporten inneholde følgende opplysninger om godtgjøringen til det enkelte medlemmet av ledelsen:

  • a) Samlet godtgjøring spesifisert etter bestanddel, forholdsmessig andel av fast og variabel godtgjøring, en redegjørelse for hvordan den samlede godtgjøringen er i tråd med den vedtatte godtgjøringspolitikken, herunder hvordan den bidrar til selskapets resultater på lang sikt, samt opplysninger om hvordan resultatkriteriene er anvendt.

  • b) Årlige endringer i godtgjøringen, i selskapets resultater og i den gjennomsnittlige godtgjøringen i heltidsekvivalenter for andre ansatte i selskapet enn medlemmer av ledelsen i løpet av minst de fem siste regnskapsårene, framlagt sammen på en måte som tillater sammenligning.

  • c) Enhver godtgjøring fra et foretak som tilhører samme konsern som definert i artikkel 2 nr. 11 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU20.

  • d) Antall aksjer og aksjeopsjoner som er tildelt eller tilbudt, samt de viktigste vilkårene for utøvelse av rettighetene, herunder kurs og dato for utøvelse og eventuelle endringer av disse.

  • e) Opplysninger om bruk av muligheten til å kreve tilbake variabel godtgjøring.

  • f) Opplysninger om eventuelle avvik fra framgangsmåten for gjennomføring av godtgjøringspolitikken nevnt i artikkel 9a nr. 6 og om eventuelle unntak anvendt i samsvar med artikkel 9a nr. 4, herunder en beskrivelse av de ekstraordinære omstendighetenes art og angivelse av hvilke deler det er gjort unntak fra.

• 2. Medlemsstatene skal sikre at selskapene ikke tar med i godtgjøringsrapporten særlige kategorier av personopplysninger om de enkelte medlemmene av ledelsen i henhold til artikkel 9 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/67921 eller personopplysninger som gjelder familiesituasjonen til det enkelte medlemmet av ledelsen.

• 3. Selskapene skal i godtgjøringsrapporten behandle personopplysninger om medlemmer av ledelsen i henhold til denne artikkel for å øke gjennomsiktigheten i selskapet om godtgjøringen til medlemmene av ledelsen, slik at det blir lettere å stille medlemmene av ledelsen til ansvar og styrke aksjeeiernes tilsyn med deres godtgjøring.

  Uten at det berører anvendelsen av en eventuelt lengre periode fastsatt i en sektorspesifikk unionsregelverksakt, skal medlemsstatene sikre at selskapene ikke holder personopplysninger om medlemmer av ledelsen som er medtatt i godtgjøringsrapporten i samsvar med denne artikkel, offentlig tilgjengelige i henhold til nr. 5 i denne artikkel i mer enn ti år etter offentliggjøringen av godtgjøringsrapporten.

  Medlemsstatene kan ved lov fastsette regler for behandling av personopplysninger om medlemmer av ledelsen for andre formål.

• 4. Medlemsstatene skal sikre at ordinær generalforsamling har rett til å holde en rådgivende avstemning om godtgjøringsrapporten for siste regnskapsår. Selskapet skal i den påfølgende godtgjøringsrapporten redegjøre for hvordan det er tatt hensyn til resultatet av avstemningen på generalforsamlingen.

  For små og mellomstore bedrifter som definert i henholdsvis artikkel 3 nr. 2 og 3 i direktiv 2013/34/EU kan medlemsstatene imidlertid fastsette, som et alternativ til avstemning, at godtgjøringsrapporten for siste regnskapsår skal framlegges for drøfting på ordinær generalforsamling som et eget punkt på dagsordenen. Selskapet skal i den påfølgende godtgjøringsrapporten redegjøre for hvordan det er tatt hensyn til drøftingen på generalforsamlingen.

• 5. Uten at det berører artikkel 5 nr. 4, skal selskapene i etterkant av generalforsamlingen gjøre godtgjøringsrapporten offentlig tilgjengelig på sitt nettsted, vederlagsfritt, i en periode på ti år, men kan velge å holde den tilgjengelig i en lengre periode, forutsatt at den ikke lenger inneholder personopplysninger om medlemmene av ledelsen. Revisoren eller revisjonsselskapet skal kontrollere at opplysningene som kreves i henhold til denne artikkel, er framlagt.

  Medlemsstatene skal sikre at medlemmene av selskapets ledelse, som handler innenfor rammen av den myndigheten de er gitt i henhold til nasjonal rett, har et kollektivt ansvar for å sikre at godtgjøringsrapporten er utarbeidet og offentliggjort i samsvar med kravene i dette direktiv. Medlemsstatene skal sikre at deres lover og forskrifter om ansvar, i det minste overfor selskapet, får anvendelse på medlemmene av selskapets ledelse ved manglende overholdelse av forpliktelsene nevnt i dette nummer.

• 6. Med sikte på å sikre harmonisering i forbindelse med denne artikkel skal Kommisjonen vedta retningslinjer for å spesifisere den standardiserte utformingen av opplysningene fastsatt i nr. 1.

Artikkel 9c

Gjennomsiktighet og godkjenning av transaksjoner mellom nærstående parter

• 1. Medlemsstatene skal fastsette en definisjon av vesentlige transaksjoner i henhold til denne artikkel, som tar hensyn til

  • a) den betydningen opplysningene om transaksjonen kan ha for økonomiske beslutninger som treffes av selskapets aksjeeiere,

  • b) risikoen som transaksjonen medfører for selskapet og aksjeeiere som ikke er nærstående parter, herunder mindretallsaksjeeiere.

  Ved fastsettelse av definisjonen av vesentlige transaksjoner skal medlemsstatene fastsette en eller flere kvantitative faktorer basert på transaksjonens innvirkning på selskapets finansielle stilling, inntekter, eiendeler, kapitalisering, herunder egenkapital, eller omsetning, eller ta hensyn til transaksjonens art og den nærstående partens stilling.

  Medlemsstatene kan vedta andre definisjoner av vesentlighet i forbindelse med anvendelsen av nr. 4 enn for anvendelsen av nr. 2 og 3, og kan vedta ulike definisjoner alt etter størrelsen på selskapet.

• 2. Medlemsstatene skal sikre at selskapene offentliggjør vesentlige transaksjoner med nærstående parter senest på det tidspunktet transaksjonen gjennomføres. Offentliggjøringen skal minst inneholde opplysninger om arten av forholdet mellom de nærstående partene, navnet på den nærstående parten, transaksjonsdatoen og verdien av transaksjonen, samt andre opplysninger som er nødvendige for å vurdere om transaksjonen er rettferdig og rimelig sett fra ståstedet til selskapet og til de aksjeeierne som ikke er nærstående parter, herunder mindretallsaksjeeierne.

• 3. Medlemsstatene kan fastsette at offentliggjøringen nevnt i nr. 2 skal ledsages av en rapport med en vurdering av om transaksjonen er rettferdig og rimelig sett fra ståstedet til selskapet og til de aksjeeierne som ikke er nærstående parter, herunder mindretallsaksjeeierne, og en redegjørelse for forutsetningene den er basert på, samt metodene som er brukt.

  Rapporten skal utarbeides av enten

  • a) en uavhengig tredjepart,

  • b) selskapets administrasjons- eller kontrollorgan eller

  • c) revisjonskomiteen eller enhver komité som i hovedsak består av uavhengige medlemmer av ledelsen.

  Medlemsstatene skal sikre at de nærstående partene ikke tar del i utarbeidingen av rapporten.

• 4. Medlemsstatene skal sikre at vesentlige transaksjoner med nærstående parter godkjennes av generalforsamlingen eller av selskapets administrasjons- eller kontrollorgan i henhold til prosedyrer som hindrer den nærstående parten i å utnytte sin stilling, og gir tilstrekkelig vern av interessene til selskapet og aksjeeiere som ikke er nærstående parter, herunder mindretallsaksjeeiere.

  Medlemsstatene kan fastsette at aksjeeiere på generalforsamlingen skal ha rett til å stemme over vesentlige transaksjoner med nærstående parter som er godkjent av selskapets administrasjons- eller kontrollorgan.

  Dersom transaksjonen med nærstående parter omfatter et medlem av ledelsen eller en aksjeeier, skal vedkommende medlem av ledelsen eller aksjeeier ikke delta i godkjenningen eller avstemningen.

  Medlemsstatene kan tillate at aksjeeiere som er nærstående parter, deltar i avstemningen forutsatt at nasjonal rett fastsetter egnede sikkerhetstiltak før eller under avstemningen for å ivareta interessene til selskapet og aksjeeiere som ikke er nærstående parter, herunder mindretallsaksjeeiere, ved at de hindrer den nærstående parten i å godkjenne transaksjonen i en situasjon der flertallet av aksjeeierne som ikke er nærstående parter, eller flertallet av de uavhengige medlemmene av ledelsen, er av motsatt oppfatning.

• 5. Nr. 2, 3 og 4 får ikke anvendelse på transaksjoner som inngås som et ledd i selskapets ordinære virksomhet og på normale markedsvilkår. For slike transaksjoner skal selskapets administrasjons- eller kontrollorgan fastsette en intern prosedyre for regelmessig å vurdere om disse vilkårene er oppfylt. De nærstående partene skal ikke ta del i denne vurderingen.

  Medlemsstatene kan imidlertid fastsette at selskapene skal anvende kravene i nr. 2, 3 eller 4 på transaksjoner som inngås som et ledd i selskapets ordinære virksomhet og på normale markedsvilkår.

• 6. Medlemsstatene kan unnta, eller tillate selskapene å unnta, følgende fra kravene i nr. 2, 3 og 4:

  • a) Transaksjoner som inngås mellom selskapet og dets datterselskaper, forutsatt at de er heleid eller at ingen av selskapets andre nærstående parter har en interesse i datterselskapet, eller at nasjonal rett gir tilstrekkelig vern av interessene til selskapet, dets datterselskap og aksjeeiere som ikke er nærstående parter, herunder mindretallsaksjeeiere, i slike transaksjoner.

  • b) Klart definerte typer transaksjoner som etter nasjonal rett må godkjennes av generalforsamlingen, forutsatt at rettferdig behandling av alle aksjeeiere og interessene til selskapet og aksjeeiere som ikke er nærstående parter, herunder mindretallsaksjeeiere, er spesifikt behandlet og har tilstrekkelig vern gjennom disse bestemmelsene i nasjonal rett.

  • c) Transaksjoner som gjelder godtgjøring til medlemmer av ledelsen, eller visse bestanddeler av godtgjøringen til medlemmer av ledelsen, som er tildelt eller skal utbetales i samsvar med artikkel 9a.

  • d) Transaksjoner som er inngått av kredittinstitusjoner på grunnlag av tiltak som tar sikte på å opprettholde deres stabilitet, og som er vedtatt av vedkommende myndighet med ansvar for tilsyn i henhold til unionsretten.

  • e) Transaksjoner som tilbys alle aksjeeiere på samme vilkår dersom likebehandling av alle aksjeeiere og vern av selskapets interesser er sikret.

• 7. Medlemsstatene skal sikre at selskapene offentliggjør vesentlige transaksjoner som inngås mellom selskapets nærstående parter og selskapets datterselskap. Medlemsstatene kan også fastsette at offentliggjøringen skal ledsages av en rapport med en vurdering av om transaksjonen er rettferdig og rimelig sett fra ståstedet til selskapet og de aksjeeierne som ikke er nærstående parter, herunder mindretallsaksjeeierne, og en redegjørelse for forutsetningene den er basert på, samt metodene som er brukt. Unntakene fastsatt i nr. 5 og 6 får anvendelse også på transaksjonene angitt i dette nummer.

• 8. Medlemsstatene skal sikre at transaksjoner med samme nærstående part som er inngått i enhver tolvmånedersperiode eller i samme regnskapsår, og som ikke er omfattet av forpliktelsene angitt i nr. 2, 3 og 4, slås sammen ved anvendelsen av nevnte numre.

• 9. Denne artikkel berører ikke reglene for offentliggjøring av innsideinformasjon som nevnt i artikkel 17 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 596/201422.

  • 5) Nytt kapittel skal lyde:

«Kapittel IIa

Gjennomføringsrettsakter og sanksjoner

Artikkel 14a

Komitéprosedyre

• 1. Kommisjonen skal bistås av Den europeiske verdipapirkomité nedsatt ved kommisjonsbeslutning 2001/528/EF23. Nevnte komité skal være en komité i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201124.

• 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Artikkel 14b

Tiltak og sanksjoner

Medlemsstatene skal fastsette regler for tiltak og sanksjoner for overtredelse av nasjonale bestemmelser som er vedtatt i henhold til dette direktiv, og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres.

De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal innen 10. juni 2019 underrette Kommisjonen om disse gjennomføringstiltakene og umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som berører dem.

Artikkel 2

Innarbeiding i nasjonal rett

• 1. Medlemsstatene skal innen 10. juni 2019 sette i kraft de lovene og forskriftene som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

  Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

  Uten hensyn til første ledd skal medlemsstatene senest 24 måneder etter vedtakelsen av gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 3a nr. 8, 3b nr. 6 og 3c nr. 3 i direktiv 2007/36/EF sette i kraft de lovene og forskriftene som er nødvendige for å etterkomme artikkel 3a, 3b og 3c i nevnte direktiv.

• 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelsene som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 3

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den 20. dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 4

Adressater

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg 17. mai 2017.