5 Identifisering av aksjeeiere

5.1 Innledning

Etter aksjeloven og allmennaksjeloven skal det føres oversikt over hvem som er aksjeeiere i selskapet, i form av aksjeeierbok eller aksjeeierregister. Disse gir selskapet informasjon om blant annet kjøp og salg av aksjer, samt opplysninger om aksjeeiernes navn eller foretaksnavn, fødsels- eller organisasjonsnummer, kontaktinformasjon og aksjeinnehav. Dermed kan informasjon fra selskapet sendes rette vedkommende og selskapet kan kontrollere hvem som har møte- og stemmerett på generalforsamlingen.

Enhver har rett til innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret. Selskapet, offentlige myndigheter og andre har derfor enkel tilgang til opplysninger om hvem som til enhver tid er direkteregisterte aksjeeiere i selskapet. Tilsvarende gjelder ikke for forvalterregisterte aksjer, der forvalteren står innført i aksjeeierregisteret i stedet for den reelle aksjeeieren. Det er bare selskapet og offentlige myndigheter som kan kreve at forvalteren opplyser om hvem som eier de aksjer som forvalteroppdraget omfatter, og hvor mange aksjer hver enkelt eier.

Formålet med SRD II er ifølge fortalen å tilrettelegge for økt langsiktig aksjeeierengasjement i noterte selskaper. Økt aksjeeierengasjement forutsetter at selskapene kan kommunisere med sine aksjeeiere og raskt formidle relevant informasjon.

SRD II artikkel 3a har bestemmelser om identifisering av aksjeeiere. Bestemmelsen fastsetter at medlemsstatene skal sikre at noterte selskaper kan identifisere sine aksjeeiere. Det oppstilles plikter for formidlere til å utlevere opplysninger om aksjeeieres identitet til selskapet, og til å videreformidle anmodninger fra selskapet om slike opplysninger der det er en kjede av formidlere. Gjennomføringen av formidleres plikter etter SRD II artikkel 3a behandles i kapittel 10. Departementet foreslår der at direktivforpliktelsene gjennomføres i verdipapirsentralloven.

I dette kapittel 5 behandles enkelte problemstillinger knyttet til handlingsrommet etter SRD II artikkel 3a om selskapenes rett til å identifisere sine aksjeeiere. Dette gjelder blant annet adgangen til å begrense selskapenes rett til å identifisere aksjeeiere med aksjeinnehav eller stemmerettigheter inntil 0,5 prosent.

I tillegg foreslås det enkelte endringer i allmennaksjeloven § 4-10 i lys av SRD II. Bestemmelsen oppstiller blant annet plikt for forvaltere til å gi selskapet og offentlige myndigheter opplysninger om hvem som eier de aksjer som forvalteroppdraget omfatter. Forvalters opplysningsplikt etter allmennaksjeloven § 4-10 har ikke bakgrunn i en direktivforpliktelse.

Virkeområdet til allmennaksjeloven § 4-10 er annerledes enn for forslaget til nye bestemmelser i verdipapirsentralloven som gjennomfører SRD II artikkel 3a. Direktivbestemmelsen gjelder for noterte selskaper, mens allmennaksjeloven § 4-10 også gjelder for aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer. I tillegg gir allmennaksjeloven § 4-10 både selskapet og offentlige myndigheter rett til å kreve utlevert aksjeeieropplysninger, mens direktivet bare gir rettigheter til selskapet.

Departementet foreslår endringer i allmennaksjeloven § 4-10 om hvilke aksjeeieropplysninger forvalteren plikter å utlevere til selskapet og offentlige myndigheter. I tillegg foreslås det endringer som tydeliggjør forvalters plikt til å innhente opplysninger om aksjeeierne der det er en kjede av formidlere. Forvalters opplysningsplikt etter allmennaksjeloven § 4-10 vil gjelde i tillegg til de foreslåtte reglene i verdipapirsentralloven som skal gjennomføre kravene i SRD II artikkel 3a om identifisering av aksjeeiere, se punkt 10.2.5.

Det foreslås også nye regler i allmennaksjeloven § 4-10 om oppbevaring og retting av aksjeeieropplysninger. I tillegg foreslås det endringer i allmennaksjeloven § 4-4 om hvilke opplysninger som skal fremgå av aksjeeierregisteret, samt regler om retting av disse opplysningene.

5.2 Selskapets rett til å identifisere sine aksjeeiere

5.2.1 Gjeldende rett

Krav til aksjeeierbok og aksjeeierregister

Når et aksjeselskap er stiftet, skal styret uten opphold sørge for at det opprettes en aksjeeierbok for selskapet, jf. aksjeloven § 4-5 første ledd første punktum. I aksjeeierboken skal aksjeeierne innføres i alfabetisk orden med angivelse av navn eller foretaksnavn, fødselsdato eller organisasjonsnummer, digital adresse, forretningsadresse eller bostedsadresse og eventuelt postadresse, jf. aksjeloven § 4-5 annet ledd. I tillegg skal det for hver aksjeeier angis antall aksjer og nummer på aksjene. Har selskapet flere aksjeklasser, skal det angis hvilken aksjeklasse aksjene tilhører, jf. aksjeloven § 4-5 tredje ledd. Det kan i vedtektene fastsettes at selskapets aksjer skal registreres i en verdipapirsentral, jf. aksjeloven § 4-4 første punktum. Er selskapets aksjer registrert i en verdipapirsentral, gjelder allmennaksjelovens regler om slik registrering, blant annet § 4-10 om forvalterregistrering, jf. aksjeloven § 4-4 tredje punktum.

Når et allmennaksjeselskap er stiftet, skal styret uten opphold sørge for at det opprettes et aksjeeierregister for selskapet i en verdipapirsentral, jf. allmennaksjeloven § 4-4 første ledd første punktum. Aksjeeierregisteret skal inneholde opplysninger om blant annet aksjeeiernes navn eller foretaksnavn, fødselsdato eller organisasjonsnummer og adresse, jf. § 4-4 annet ledd nr. 4. Det samme gjelder opplysninger om antallet aksjer som eies av den enkelte aksjeeier, og i tilfelle hvilken aksjeklasse aksjene tilhører, jf. § 4-4 annet ledd nr. 5.

Hovedregelen er at aksjeeierne fremgår direkte av aksjeeierregisteret (direkteregistrering). Bestemmelsene om forvalterregistrering i allmennaksjeloven § 4-10 gjør unntak fra dette. Forvalterregistrering innebærer at aksjeeierens aksjer er registrert på forvalterens navn i aksjeeierregisteret. Det vises til omtalen av forvalterregistrering i kapittel 3. På én forvalterkonto kan det registreres aksjer på vegne av flere underliggende aksjeeiere. Identiteten til underliggende aksjeeier, og hvor mange aksjer hver enkelt eier, fremgår ikke av aksjeeierregisteret.

Aksjeeierregisteret skal inneholde opplysninger om forvalterens navn og adresse, samt at denne er forvalter av aksjene, jf. allmennaksjeloven § 4-10 annet ledd. Det skal også fremgå hvor mange aksjer forvalteroppdraget til enhver tid omfatter.

Forvalters opplysningsplikt om aksjeeiers identitet

Forvalter har etter verdipapirsentralloven og allmennaksjeloven opplysningsplikt om hvem som eier aksjene som forvalteroppdraget omfatter.

Det følger av verdipapirsentralloven § 4-4 fjerde ledd at forvaltere plikter å gi opplysninger om de reelle eierne i samme omfang og på samme måte som verdipapirsentralen plikter å gi opplysninger etter verdipapirsentralloven § 8-3 første ledd eller annen lov. Verdipapirsentralloven § 8-3 første ledd regulerer hvem som uten hinder av taushetsplikten etter verdipapirsentralloven § 8-1 har rett til å få opplysninger fra en verdipapirsentral. Etter § 8-3 første ledd nr. 1 har blant annet kontohaver rett til å få alle opplysninger som er registrert på verdipapirkontoen. Panthaver eller rettighetshaver til en annen begrenset rettighet registrert på en verdipapirkonto har rett til å få alle opplysninger som er registrert på kontoen som kan ha betydning for rettigheten, jf. nr. 2. I tillegg har enhver rett til å få opplysninger som er registrert om et finansielt instrument, med mindre noe annet følger av lov eller forskrift, jf. nr. 4.

Forvalter har opplysningsplikt overfor selskapet og offentlig myndighet etter allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd. Opplysningsplikten gjelder også der det er flere formidlere mellom forvalter og aksjeeier. Dersom selskapet eller en offentlig myndighet krever det, plikter forvalteren å gi opplysninger om hvem som eier de aksjer forvalteroppdraget omfatter, og om hvor mange aksjer hver enkelt eier. I dag er det ikke regler som pålegger forvalteren å oppfylle opplysningsplikten til selskapet eller offentlig myndighet innen en særskilt frist, eller krav til hvordan opplysningene skal sendes.

Etter allmennaksjeloven § 4-10 femte ledd kan Kongen gi forskrift om forvalterregistrering, herunder om forvalterens plikt til å gi offentlig myndighet opplysning om eierforholdene til de aksjer som forvaltes, og plikt til å rapportere periodisk om eierforholdene til offentlig myndighet eller til andre. Myndigheten etter § 4-10 femte ledd er delegert til Finansdepartementet, jf. kgl. res. 17. juli 1998 nr. 619. Det er ikke fastsatt noen forskrift med hjemmel i § 4-10 femte ledd.

5.2.2 Endringsdirektivets krav

SRD II artikkel 3a har bestemmelser om identifisering av aksjeeiere. Det følger av artikkel 3a nr. 1 første punktum at medlemsstatene skal sikre at selskapet har rett til å identifisere sine aksjeeiere. Formidlere skal etter anmodning fra selskapet eller en tredjepart utpekt av selskapet overføre opplysninger om aksjeeiers identitet til selskapet uten opphold, jf. artikkel 3a nr. 2. En formidler er en person som yter tjenester i form av oppbevaring av aksjer, forvaltning av aksjer eller føring av verdipapirkontoer på vegne av aksjeeiere eller andre personer, jf. SRD II artikkel 2 ny bokstav d.

Etter SRD II omfatter «opplysninger om aksjeeiers identitet»:

«(i) name and contact details (including full address and, where available, email address) of the shareholder, and, where it is a legal person, its registration number, or, if no registration number is available, its unique identifier, such as legal entity identifier;

(ii) the number of shares held;

(iii) only insofar they are requested by the company, one or more of the following details: the categories or classes of the shares held or the date from which the shares have been held.»

Artikkel 3a nr. 3 regulerer plikt til å overføre opplysninger om aksjeeieres identitet der det finnes flere enn én formidler i en kjede av formidlere. Der det er slike kjeder, skal anmodningen fra selskapet eller fra tredjeperson utpekt av selskapet om opplysninger om aksjeeiers identitet, videresendes i formidlerkjeden uten opphold. Formidleren som besitter de etterspurte opplysningene skal sende disse uten opphold direkte til selskapet eller tredjeperson utpekt av selskapet. Det følger også av artikkel 3a nr. 3 at selskapet skal ha mulighet til å innhente opplysninger om aksjeeieres identitet fra enhver formidler i formidlerkjeden som besitter opplysningene.

Forpliktelser etter artikkel 3a gjelder også for formidlere i tredjestater. Det omfatter formidlere som verken har forretningsadresse eller hovedkontor i EØS, jf. artikkel 3e.

SRD II åpner for at medlemsstatene kan fastsette at selskapers rett til å få opplysninger om identiteten til sine aksjeeiere begrenses til bare å gjelde opplysninger om aksjeeiere som innehar mer enn en viss prosentandel av aksjene eller stemmerettighetene i selskapet, jf. artikkel 3a nr. 1 annet punktum. Terskelen kan ikke overstige 0,5 prosent av aksjene eller stemmerettighetene, jf. nr. 1 tredje punktum.

Medlemsstater som begrenser selskapers rett til opplysninger om aksjeeieres identitet etter artikkel 3a nr. 1 annet og tredje punktum skal rapportere dette til Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA), jf. artikkel 3a nr.7. ESMA skal offentliggjøre slik informasjon på sin nettside.

Etter SRD II artikkel 3a nr. 3 annet avsnitt kan medlemsstater fastsette at selskapet skal kunne anmode en verdipapirsentral eller en annen formidler eller tjenestetilbyder om å innhente informasjon om en aksjeeiers identitet og overføre disse opplysningene til selskapet. Dette omfatter alle formidlerne i kjeden av formidlere. Medlemsstater kan også fastsette at formidleren, på anmodning fra selskapet eller tredjepart utpekt av selskapet, uten opphold skal gi selskapet kontaktopplysninger om neste formidler i formidlerkjeden, jf. nr. 3 tredje avsnitt.

Det følger av artikkel 3a nr. 6 at medlemsstatene skal sikre at formidlere som legger frem opplysninger om aksjeeiers identitet etter artikkel 3a ikke skal anses å ha brutt eventuelle bestemmelser om taushetsplikt i henhold til avtale eller lover eller forskrifter.

SRD II artikkel 3a nr. 8 gir Europakommisjonen myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter for å fastsette minstekrav til overføring av opplysninger om aksjeeieres identitet etter artikkel 3a nr. 2. Slik regulering er vedtatt ved Europakommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1212 av 3. september 2018 om fastsettelse av minstekrav til gjennomføring av bestemmelsene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/36/EF med hensyn til aksjeeieres identitet, overføring av opplysninger og tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter (gjennomføringsforordningen) med vedlegg med tabeller. Se punkt 2.3 for nærmere omtale av gjennomføringsforordningen.

5.2.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet av 18. november 2019 enkelte endringer i reglene om aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers rett til opplysninger om identiteten til sine aksjeeiere. Forslaget skulle gjennomføre SRD II artikkel 3a. Departementet vektla at utgangspunktet etter nåværende regler er at aksje- og allmennaksjeselskaper har rett til å vite hvem som er selskapets aksjeeiere. For direkteregistrerte aksjer fremgår disse opplysningene av aksjeeierregisteret. Når det gjelder forvalterregistrerte aksjer, følger det av allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd at selskapet og offentlige myndigheter kan kreve at forvalter gir opplysninger om hvem som eier de aksjene forvalteroppdraget omfatter, og hvor mange aksjer hver enkelt eier.

I høringsnotatet ble det foreslått å videreføre allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd om forvalters opplysningsplikt med enkelte endringer. Det ble foreslått at retten til å kreve aksjeeieropplysninger fra forvalter etter allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd også skal gjelde for tredjeperson utpekt av selskapet. I tillegg ble det foreslått at forvalterens opplysningsplikt også skal omfatte opplysninger om aksjeklasse og ervervsdato. Det ble også foreslått presisert i bestemmelsen at der det er flere ledd med formidlere skal forvalteren sørge for å innhente aksjeeieropplysninger.

Det ble i høringsnotatet også foreslått at formidler som besitter opplysninger om aksjeeiere, på forespørsel fra selskapet eller tredjeperson utpekt av selskapet, uten opphold skal gi opplysninger direkte til selskapet. Der det er en kjede av formidlere, ble det foreslått at formidlere som ikke besitter opplysninger om aksjeeieres identitet skal videreformidle forespørselen i kjeden. Det ble i den forbindelse vist til at forespørsler om aksjeeieres identitet skal følge krav til format mv. i gjennomføringsforordningen. Departementet foreslo å regulere kravene i forskrift.

Etter SRD II artikkel 3a nr. 3 annet avsnitt kan medlemsstatene tillate at selskapet ber en verdipapirsentral, formidler eller tjenestetilbyder om å innhente opplysninger om aksjeeiers identitet og gi disse til selskapet. Departementet foreslo å lovfeste en slik rett for selskapet.

Departementet foreslo at reglene om identifisering av aksjeeiere skal gjelde for alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer. Departementet foreslo ikke å benytte handlingsrommet i SRD II artikkel 3a nr. 3 tredje avsnitt om å gi selskapet eller tredjepart utpekt av selskapet rett til å kreve at formidler gir selskapet kontaktopplysninger om neste formidler i formidlerkjeden.

Etter SRD II artikkel 3a nr. 1 kan medlemsstatene begrense selskapets rett til å etterspørre opplysninger om aksjeeiers identitet fra formidlere til kun å gjelde aksjeeiere som holder en bestemt andel av aksjene eller stemmerettene. Terskelen kan ikke overstige 0,5 prosent av aksjene eller stemmerettighetene i selskapet. Departementet foreslo å ikke benytte dette handlingsrommet.

5.2.4 Høringsinstansenes syn

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttalte at de er enige i forslaget om at selskaper skal ha rett til å identifisere alle aksjeeiere med forvalterregistrerte aksjer, uavhengig av hvor stor eierandel e.l. det er snakk om.

Skattedirektoratet uttalte at det er positivt at forvalteres opplysningsplikt overfor selskapet og offentlige myndigheter videreføres og presiseres, samt at rett til å motta opplysninger fra formidlere lovreguleres. Skattedirektoratet viste til at selv om selskapene har rett til å få vite hvem som er aksjeeiere, så kan muligheten til å få slik informasjon i dag være begrenset.

Tax Justice Network – Norge (TJNN) fremholdt at forvalterordningen har vært et problematisk unntak fra åpenhetsprinsippene som gjelder for direkteregistrerte aksjer, og at de derfor er positive til lovfesting av selskapenes rett til å få informasjon om identiteten til alle aksjeeiere. Videre skrev TJNN at kompleksiteten i forvalterkjedene er en viktig årsak til at selskaper i praksis opplever utfordringer med å få opplysninger om hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. TJNN uttalte at det er viktig at forvaltere har plikt til å opplyse og innhente informasjon om aksjeeiere, uavhengig av antallet ledd med formidlere. I tilknytning til dette skrev de at lovforslagets sanksjonsmuligheter bør benyttes der forvalterens plikt ikke oppfylles. TJNN uttalte videre at det er grunn til å tro at informasjonsinnhenting blir mer komplisert i tilfeller der det er mange ledd med formidlere mellom selskapet og aksjeeier, og at det bør vurderes tiltak for å sikre åpenhet også der aksjeeierskapet er forvaltet gjennom en formidlerkjede. TJNN viste i den forbindelse til rapporten Åpent Eierskap – Forslag til utforming av det nye norske registeret over egentlige eiere fra 2015, der TJNN foreslo å begrense antall ledd i en formidlerkjede til to som en løsning på utfordringer med lange formidlerkjeder. TJNN skrev videre at dersom kjeder av formidlere kompliserer informasjonsinnhenting for offentlige myndigheter og selskaper, bør det gjøres en vurdering av hvilke forretningsmessige grunner som tilsier at det er nødvendig med en lang kjede av forvaltere og formidlere mellom eierne og foretaket, og om disse grunnene «trumfer» allmennhetens behov for innsyn i eierskap. TJNN oppfordret også departementet til å revurdere beslutningen om å ikke benytte handlingsrommet i SRD II til å innføre krav om at formidlere skal opplyse om hvem som er neste formidler i en kjede av formidlere.

5.2.5 Departementets vurdering

5.2.5.1 Terskel for selskapets rett til å få informasjon om aksjeeiere mv.

Terskel for selskapets rett til å få informasjon om aksjeeiere

Utgangspunktet etter SRD II er at selskapet skal ha rett til å identifisere alle sine aksjeeiere. SRD II åpner for at medlemsstatene kan fastsette at selskapers rett til å få opplysninger om identiteten til sine aksjeeiere begrenses til bare å gjelde opplysninger om aksjeeiere som innehar mer enn en viss prosentandel av aksjene eller stemmerettighetene i selskapet, jf. artikkel 3a nr. 1 annet punktum. Terskelen kan ikke overstige 0,5 prosent av aksjene eller stemmerettighetene, jf. nr. 1 tredje punktum. Etter nåværende norske regler har selskapet rett til opplysninger om aksjeeierne uavhengig av størrelse på aksjeposten.

I høringsnotatet foreslo departementet å ikke benytte handlingsrommet i SRD II artikkel 3a nr. 1 annet punktum til å sette en terskel for selskapets rett til informasjon. Ingen høringsinstanser foreslo å innføre en slik terskel. NHO var enig i forslaget om at det ikke skal stilles krav til størrelse på eierandelen.

Selskaper har etter allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd rett til opplysninger om alle eiere av forvalterregistrerte aksjer i selskapet. En terskel vil begrense denne retten. Departementet ser ikke dette som hensiktsmessig eller formålstjenlig. Departementet har heller ikke indikasjoner på at en terskel som nevnt i SRD II 3a nr. 1 annet punktum vil redusere kostnadene for forvaltere knyttet til å fremskaffe aksjeeieropplysninger. Forvaltere vil uansett måtte innhente opplysninger om alle aksjeeierne i selskapet for å vurdere om noen av aksjeeierne samlet overstiger en eventuell terskel for aksjeinnehav eller stemmerettigheter i selskapet.

Departementet foreslår i kapittel 6 innsynsrett i opplysninger om hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Det er også foreslått hjemmel til å gi forskrift om at allmennaksjeselskaper, samt aksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer, periodisk skal offentliggjøre en oversikt over aksjeeiere i selskapet. En terskel vil begrense selskapenes mulighet til å innhente opplysninger om samtlige aksjeeiere, og dermed forhindre selskapenes mulighet til å oppfylle innsynsretten og en eventuell offentliggjøringsplikt.

En terskel kan etter departementets syn også ha andre uheldige virkninger. Det kan gjøre det vanskeligere å få en samlet oversikt over alle aksjeposter holdt av selskaper i samme konsern, eller av aksjeeiere med en annen form for tilknytning til hverandre. En terskel åpner dessuten for omgåelse ved at de som ønsker å holde eierskapet sitt skjult eier aksjer gjennom flere ulike forvaltere.

Departementet foreslår etter dette ikke å benytte handlingsrommet etter SRD II artikkel 3a nr. 1 annet punktum om å fastsette en terskel for selskapets rett til å få informasjon om identiteten til sine aksjeeiere.

Bruk av tjenesteytere til å innhente aksjeeieropplysninger

Departementet opprettholder ikke forslaget i høringsnotatet om å lovregulere at selskapet kan be en verdipapirsentral, formidler eller tjenestetilbyder om å innhente opplysninger om aksjeeieres identitet og gi opplysningene til selskapet, jf. SRD II artikkel 3a nr. 3 annet avsnitt. Selskaper har etter norsk rett en alminnelig adgang til å kjøpe inn tjenester fra tredjepersoner, og etter en nærmere vurdering har departementet kommet til at det ikke er behov for å innføre en særlig bestemmelse om dette.

Opplysningsplikt om neste formidler i kjeden

I høringsnotatet foreslo departementet ikke å benytte handlingsrommet etter SRD II artikkel 3a nr. 3 tredje avsnitt til å pålegge formidlere opplysningsplikt overfor selskapet om hvem som er neste formidler i formidlerkjeden.

TJNN ba i sitt høringsinnspill om at departementet revurderer forslaget om ikke å benytte det ovennevnte handlingsrommet. Departementet forstår TJNNs innspill slik at opplysninger om neste formidler kan bidra til å gjøre tilgangen til opplysninger om aksjeeiere mer effektiv der hvor det er flere formidlere mellom aksjeeier og forvalter.

Om problemstillingen står det i høringsnotatet på side 20:

«Departementet ser selskapenes behov for å vite hvem formidlerne i kjeden er, særlig ved brudd på den enkelte formidlers plikter. Ved å få opplysninger kan selskapet i slike tilfeller følge opp direkte overfor den enkelte formidler.

Samtidig kan en utstrakt bruk av meldinger fra selskapet til formidler skape enkelte utfordringer. Formidleren må i slike tilfeller forholde seg til meldinger fra et selskap de ikke har et avtaleforhold med, herunder autentisere selskapet eller tredjeperson utpekt av selskapet før de gir opplysninger om aksjeeiers identitet. Dette vil generere kostnader og kan by på praktiske utfordringer. Det er en risiko for at uvedkommende legitimerer seg som selskapet og får opplysninger om aksjeeierne. Dersom forespørselen kommer via formidlerkjeden vil det innebære færre praktiske implikasjoner.»

Etter forslaget til endringer i allmennaksjeloven § 4-10, se punkt 5.2.5.2, er det fortsatt forvalter som skal ha hovedansvaret for å gi opplysninger om aksjeeiere dersom selskapet eller en offentlig myndighet krever det. Forvalterens plikt til å innhente og utlevere opplysningene vil gjelde uavhengig av antall ledd i en eventuell kjede av formidlere. Dette innebærer at det er forvalter som må følge opp formidlere som ikke oppfyller sine plikter. Etter departementets syn gir dette klare ansvarsforhold.

Lovforslaget innebærer at selskapene og offentlige myndigheter skal rette krav om opplysninger til forvalter, men kan velge å motta opplysningene direkte fra andre formidlere i en eventuell kjede av formidlere. I tillegg er det foreslått at forvalteres og formidleres opplysnings- og videreformidlingsplikt skal skje uten opphold. Den foreslåtte lovreguleringen vil etter departementets syn gi selskaper og offentlige myndigheter en tilstrekkelig effektiv tilgang til aksjeeieropplysninger.

Departementet viser for øvrig til at forvaltervirksomhet krever tillatelse fra Finanstilsynet. Finanstilsynet har sanksjonsmuligheter dersom forvalter ikke oppfyller sine opplysningsplikter, jf. verdipapirsentralloven § 11-7 og § 11-9.

På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget i høringsnotatet om ikke å benytte handlingsrommet etter SRD II artikkel 3a nr. 3 tredje avsnitt til å pålegge formidlere opplysningsplikt overfor selskapet om hvem som er neste formidler i formidlerkjeden.

5.2.5.2 Forvalters opplysningsplikt

Departementet foreslo i høringsnotatet at forvalters opplysningsplikt etter § 4-10 fjerde ledd videreføres, med enkelte endringer. Ingen av høringsinstansene har kommentert høringsforslaget.

Det følger av allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd at dersom selskapet eller en offentlig myndighet krever det, plikter forvalteren å gi opplysninger om hvem som eier de aksjene forvalteroppdraget omfatter, og om hvor mange aksjer hver enkelt eier. Bestemmelsen har vært forstått slik at forvalteren, i tilfeller hvor det er flere formidlere mellom selskapet og aksjeeieren, har plikt til å innhente opplysningene. Departementet foreslår at dette tydeliggjøres i bestemmelsen.

Departementet foreslår også endringer i hvilke opplysninger om aksjeeierne som forvalteren plikter å gi selskapet og offentlige myndigheter. Det foreslås at opplysningsplikten skal omfatte aksjeeierens navn, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, kontaktinformasjon og antallet aksjer som aksjeeieren eier, samt på forespørsel eventuell aksjeklasse og ervervsdato. Dette sammenfaller med definisjonen av «opplysninger om aksjeeierens identitet» i SRD II. Se forslaget til allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd første punktum og merknaden til bestemmelsen.

Som nevnt i punkt 5.1 foreslås det at formidleres plikter etter SRD II gjennomføres i verdipapirsentralloven, se kapittel 10. SRD II gjelder for formidlere av aksjer i noterte selskaper. Etter departementets syn bør også formidlere av forvalterregistrerte aksjer i unoterte allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper ha plikt til å utlevere opplysninger om aksjeeiere, eller videreformidle en anmodning om å få utlevert slike opplysninger. Tilsvarende bør selskapet og offentlig myndighet kunne kreve at aksjeeieropplysninger utleveres direkte fra den formidleren som besitter opplysningene. Det foreslås derfor nye bestemmelser om formidleres opplysnings- og videreformidlingsplikt i allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd nytt annet og tredje punktum.

For å sikre at selskapet eller offentlige myndigheter får rask tilgang til opplysningene, foreslår departementet at forvalterne og formidlerne skal oppfylle sine plikter uten opphold.

Endringene i allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd vil gi unoterte allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper samme tilgang til opplysninger om sine aksjeeiere som noterte selskaper. Det kan blant annet gjøre det lettere for selskapene å ha kommunikasjon med sine aksjeeiere, og dermed gi aksjeeierne bedre mulighet til å utøve sine aksjeeierrettigheter. En felles regulering vil i tillegg gi offentlige myndigheter bedre mulighet til å føre kontroll med alle selskaper med forvalterregistrerte aksjer. Det kan føre til en mer effektiv skattekontroll og bedre mulighet til å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Allmennaksjeloven § 4-10 femte ledd gir hjemmel til å gi forskrift «om forvalterregistrering, herunder om forvalterens plikt til å gi offentlig myndighet opplysning om eierforholdene til de aksjer som forvaltes, og plikt til å rapportere periodisk om eierforholdene til offentlig myndighet eller til andre». Departementet foreslår at forskriftshjemmelen utvides, slik at den også gir hjemmel å gi nærmere bestemmelser om forvalterens opplysningsplikt overfor selskapene om eierforholdene til de aksjene som forvaltes.

Departementet foreslår i kapittel 6 hjemmel til å gi forskrift om at selskaper periodisk skal offentliggjøre en oversikt over aksjeeiere i selskapet. Slik forskrift kan gis med virkning for allmennaksjeselskaper, og aksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer. For å sikre at selskaper med forvalterregistrerte aksjer kan oppfylle en offentliggjøringsplikt, foreslås det å tydeliggjøre i forskriftshjemmelen i allmennaksjeloven § 4-10 femte ledd at det kan gis forskrift om forvalterens plikt til å rapportere periodisk om eierforholdene til selskapet. I tillegg foreslås det hjemmel til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om formidleres opplysnings- og videreformidlingsplikt etter § 4-10 fjerde ledd.

Se forslaget til allmennaksjeloven § 4-10 sjette ledd (nåværende femte ledd) og merknaden til bestemmelsen.

5.2.5.3 Opplysninger i aksjeeierregisteret

Departementet foreslår at kravene til hvilke opplysninger som skal fremgå av aksjeeierregisteret etter allmennaksjeloven § 4-4 annet ledd endres slik at disse er harmonisert med hva som anses som opplysninger om aksjeeiernes identitet etter SRD II. Forslaget innebærer blant annet at aksjeeiernes digitale adresse skal fremgå av aksjeeierregisteret. Et slikt krav er allerede oppstilt for aksjeselskaper med aksjeeierbok, jf. aksjeloven § 4-5 annet ledd. Departementet viser dessuten til kapittel 7, hvor det foreslås en ny teknologinøytral hovedregel for kommunikasjon mellom allmennaksjeselskap og aksjeeierne. Se forslaget til allmennaksjeloven ny § 1-7. For at selskapet skal kunne kommunisere elektronisk med aksjeeierne, må selskapet ha tilgang til aksjeeiernes digitale adresse. Den enkleste måten å regulere dette på er å stille krav om at denne opplysningen fremgår av aksjeeierregisteret, på samme måte som annen aksjeeierinformasjon. Departementet foreslår også at forvalterens digitale adresse skal fremgå av aksjeeierregisteret.

Se forslagene til allmennaksjeloven § 4-4 annet ledd nr. 4 og § 4-10 annet ledd første punktum og merknadene til bestemmelsene.

Departementet har vurdert om det bør være innsynsrett i aksjeeiernes og forvalternes digitale adresse som er innført i aksjeeierregisteret. Utgangspunktet er at aksjeeierregisteret og opplysninger i aksjeeierboken skal være tilgjengelige for «enhver», se allmennaksjeloven § 4-5 første punktum og aksjeloven § 4-6 første punktum. Etter aksjeloven § 4-6 annet punktum har allmennheten ikke innsynsrett i aksjeeiernes digitale adresse innført i aksjeeierboken. Bestemmelsen kom inn i aksjeloven ved lov 16. juni 2017 nr. 71. Om bestemmelsen står det i Prop. 112 L (2016–2017) på side 39:

«Dagens innsynsregler og hvilke opplysninger man får tilgang til reiser flere problemstillinger, herunder personvernproblematikk. Åpen tilgang til aksjeeiernes digitale adresse er ikke uproblematisk. Digital kontaktinformasjon i offentlige registre brukes jevnlig til såkalt «søppel-e-post» og i markedsføringsøyemed. Departementet mener at regler som åpner for slik tilgjengeliggjøring av digital adresse vil kunne påføre aksjeeierne en betydelig ulempe og medføre at færre registrerer slik adresse. Departementet foreslår derfor at tilgang til aksjeeiernes digitale adresser skal begrenses til selskapet, samt offentlige organer med legitimt behov for slik tilgang. Det offentliges tilgang må reguleres nærmere i forskrift.»

Etter departementets vurdering gjør de samme hensynene seg gjeldende for hvem som bør ha tilgang til den digitale adressen til aksjeeiere og forvaltere som er innført i aksjeeierregisteret. Tilgang til digitale adresser er viktig for å sikre en effektiv kommunikasjon mellom selskapene og deres aksjeeiere. Tilsvarende er det behov for effektiv kommunikasjon med formidler. Departementet foreslår at allmennheten ikke skal kunne kreve innsyn i opplysninger om digitale adresser i aksjeeierregisteret. Se forslaget til allmennaksjeloven § 4-5 første ledd annet punktum og merknaden til bestemmelsen.

5.3 Oppbevaring og retting av aksjeeieropplysninger

5.3.1 Gjeldende rett

Etter allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd har forvalter plikt til å gi opplysninger om hvem som eier de aksjer forvalteroppdraget omfatter, og om hvor mange aksjer hver enkelt eier, dersom selskapet eller en offentlig myndighet krever det. Allmennaksjeloven fastsetter ikke nærmere krav til behandling, oppbevaringstid eller sletting av slike opplysninger.

Identifisering av aksjeeiere som er fysiske personer innebærer utveksling av personopplysninger. Behandling og innsamling av personopplysninger er regulert i lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Loven gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) (GDPR) som norsk lov, jf. personopplysningsloven § 1. Med personopplysninger menes enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person («den registrerte»), jf. GDPR artikkel 4 nr. 1. Dette er typisk navn, fødselsdato, telefonnummer mv.

GDPR stiller krav til vern av fysiske personers grunnleggende rettigheter og friheter, særlig deres rett til vern av personopplysninger, jf. GDPR artikkel 1 nr. 2. Personopplysninger skal behandles på lovlig, rettferdig og åpen måte med hensyn til den registrerte, jf. GDPR artikkel 5 nr. 1 bokstav a. GDPR artikkel 5 bokstav b til f stiller krav til at personopplysninger bare skal benyttes i samsvar med sitt formål, at kun data som er nødvendig for å oppnå formålet kan lagres, at opplysningene er korrekte og om nødvendig oppdaterte, at opplysningene kun lagres for en begrenset periode, med visse unntak, og at de vernes på en måte som sikrer integritet og konfidensialitet. Den behandlingsansvarlige er ansvarlig for behandlingen av personopplysninger og skal kunne påvise at kravene i artikkel 5 nr. 1 overholdes, jf. artikkel 5 nr. 2.

Opplysninger om juridiske personer er ikke personopplysninger etter GDPR, jf. fortalen punkt 14, og faller utenfor personopplysningslovens virkeområde. Informasjon som er lagret om juridiske personer kan likevel ha vern etter andre regler, eksempelvis lov 27. mars 2020 nr. 15 om vern av forretningshemmeligheter (forretningshemmelighetsloven).

5.3.2 Endringsdirektivets krav

Identifisering av aksjeeiere innebærer behandling av personopplysninger. Utgangspunktet er at selskapet og formidlere bør kunne oppbevare opplysninger om aksjeeiere så lenge de er aksjeeiere, jf. punkt 7 i fortalen til SRD II. I fortalen fremheves det imidlertid at selskapet og formidlere ofte ikke er klar over at en person har opphørt å være aksjeeier før det er gjennomført en ny identifikasjonsprosess. Dette skjer som regel ved avholdelse av generalforsamlinger eller andre sentrale selskapshendelser. Endringsdirektivet åpner derfor for at selskapet og formidlere kan oppbevare personopplysninger så lenge en person er aksjeeier, og maksimalt 12 måneder etter at de ble klar over at personen har opphørt å være aksjeeier. Det fremgår også av fortalen punkt 7 at tidsbegrensningen ikke gjelder der selskapet må oppbevare opplysningene av andre årsaker. Det kan være ved spørsmål om protokollering i forbindelse med generalforsamlinger, oppbevaring av forpliktelser knyttet til utdelinger, utbytte mv.

SRD II artikkel 3a nr. 4 annet avsnitt regulerer selskapers og formidleres adgang til å oppbevare personopplysninger. Direktivet oppstiller ingen begrensning i selskapenes og formidleres adgang til å oppbevare opplysninger om juridiske aksjeeiere. SRD II artikkel 3a nr. 4 annet avsnitt fastsetter at selskapet og formidlere ikke kan oppbevare personopplysninger de har fått etter reglene i artikkel 3a i mer enn 12 måneder etter de har blitt gjort kjent med at personen ikke lenger er aksjeeier. Bestemmelsen åpner for at personopplysninger kan lagres lenger enn 12 måneder dersom andre sektorspesifikke EU-rettsakter gir hjemmel for det. Medlemsstatene kan også fastsette regler om behandling av aksjeeiers personopplysninger til andre formål.

Juridiske personer har rett til å få rettet ufullstendige eller uriktige opplysninger om sin aksjeeieridentitet, jf. artikkel 3a nr. 5. Fysiske personer har slikt vern etter GDPR artikkel 16 flg., jf. personopplysningsloven § 1.

5.3.3 Forslaget i høringsnotatet

For å gjennomføre krav til oppbevaring av personopplysninger i SRD II artikkel 3a nr. 4, ble det i høringsnotatet foreslått at formidlere ikke kan lagre personopplysninger om aksjeeiere lenger enn 12 måneder etter at de ble klar over at aksjeeieren ikke lenger eier aksjene. Det ble foreslått å regulere formidleres oppbevaring av personopplysninger i forskrift med hjemmel i verdipapirsentralloven § 4-5 annet ledd.

Departementet foreslo ikke begrensninger i adgangen for formidlere til å oppbevare opplysninger om aksjeeiere som er juridiske personer.

I høringsnotatet foreslo departementet at juridiske personer som er aksjeeiere kan kreve å få rettet opplysninger overfor formidlere. Bestemmelsen ble foreslått tatt inn i forskrift med hjemmel i verdipapirsentralloven § 4-5 annet ledd. Departementet foreslo også at juridiske personer som er aksjeeiere kan kreve å få rettet opplysninger om seg som selskapet oppbevarer. Bestemmelsen ble foreslått tatt inn i allmennaksjeloven § 4-5 annet ledd.

Departementet la i høringsnotatet til grunn at en forutsetning for å få rettet uriktige eller ufullstendige opplysninger er at aksjeeierne har kjennskap til opplysningene lagret om seg. Aksjeeiere som er fysiske personer har slik innsynsrett etter GDPR artikkel 15, jf. personopplysningsloven § 1. Juridiske personer har ikke rett til innsyn etter GDPR, og departementet foreslo derfor å gi bestemmelser om rett til innsyn for denne gruppen aksjeeiere. Det ble foreslått en forskriftshjemmel i verdipapirsentralloven § 4-5 for å regulere aksjeeiernes innsynsrett i opplysninger hos formidlere. I tillegg ble det foreslått forskriftshjemler i aksjeloven for å regulere aksjeeiernes innsynsrett i opplysninger hos selskapet.

5.3.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert departementets forslag til gjennomføring av SRD II artikkel 3a nr. 4 og nr. 5.

5.3.5 Departementets vurdering

SRD II artikkel 3a nr. 4 stiller krav til at selskaper og formidlere ikke oppbevarer personopplysninger om aksjeeiere i mer enn 12 måneder etter at de ble gjort kjent med at vedkommende ikke lenger er aksjeeier.

I dette kapittelet behandles spørsmålet om oppbevaring og retting av aksjeeieropplysninger innhentet etter allmennaksjeloven § 4-10, samt spørsmålet om retting av opplysninger i aksjeeierregisteret. Øvrige krav til formidleres behandling av aksjeeieropplysninger som følge av SRD II behandles i kapittel 10.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å regulere oppbevaring av personopplysninger. Departementet foreslår en bestemmelse i allmennaksjeloven § 4-10 om at hver av selskapet, forvalter og formidler kan oppbevare personopplysninger som er innhentet etter § 4-10 fjerde ledd i inntil tolv måneder etter at de ble klar over at personen ikke lenger er aksjeeier i selskapet. Se forslaget til allmennaksjeloven § 4-10 femte ledd første punktum og merknaden til bestemmelsen. Forslaget innebærer en plikt til å slette personopplysningene ved tidsfristens utløp. Det foreslås ingen regulering av oppbevaringstiden for opplysninger om aksjeeiere som er juridiske personer.

Departementet foreslår i tillegg en bestemmelse i allmennaksjeloven § 4-10 om at aksjeeiere som er juridiske personer har rett til innsyn i opplysninger lagret om dem, samt rett til å få rettet ufullstendige eller uriktige opplysninger. For aksjeeiere som er fysiske personer vil personopplysningslovens bestemmelser om innsyn og retting gjelde. Departementet foreslår å ta inn en henvisning til personopplysningsloven i allmennaksjeloven § 4-10, for å tydeliggjøre dette overfor fysiske aksjeeiere. Se forslaget til allmennaksjeloven § 4-10 femte ledd og merknaden til bestemmelsen. Forslaget skal gjennomføre krav etter SRD II artikkel 3a nr. 5. Forslaget vil også gjelde for unoterte allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper med forvalterregistrerte aksjer.

Når det gjelder direkteregistrerte aksjeeiere, har enhver rett til innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret, jf. aksjeloven § 4-6 og allmennaksjeloven § 4-5. Departementet antar at juridiske personers rett til å få rettet ufullstendige eller uriktige opplysninger etter SRD II artikkel 3a nr. 5 også gjelder for direkteregisterte eiere i noterte selskaper. Departementet vurderer det slik at aksjeeiere allerede har slike rettigheter, men ser det likevel som hensiktsmessig at dette presiseres i allmennaksjeloven § 4-4. Se forslaget til allmennaksjeloven § 4-4 nytt tredje ledd og merknaden til bestemmelsen. Bestemmelsen vil gjelde alle allmennaksjeselskaper, og aksjeselskaper med aksjer registrert i en verdipapirsentral.

Etter departementets syn er det ikke behov for en tilsvarende bestemmelse om retting i aksjeloven § 4-5. Departementet viser her til at det allerede følger av § 4-5 første ledd annet punktum at aksjeeierboken skal føres på betryggende måte.