5 Styremøte og møte i bedriftsforsamling og andre foretaksorganer

5.1 Gjeldende rett

5.1.1 Styremøte

Det følger av aksjeloven § 6-19 første ledd at styret i aksjeselskaper skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Styreleders myndighet kan være begrenset av selskapets vedtekter, instruks fra generalforsamlingen eller instruks fra styret etter § 6-23. Styremedlemmer og daglig leder kan kreve møtebehandling, jf. § 6-19 andre ledd.

Reglene om styremøter i allmennaksjeselskaper er i hovedsak de samme som i aksjeloven, jf. allmennaksjeloven § 6-19 og § 6-23. I allmennaksjeselskaper skal årsregnskap og årsberetning behandles av styret i møte, jf. § 6-19 første ledd. Det samme gjelder fastsettelse av lønn og godtgjørelse til daglig leder når ansettelse av daglig leder hører under styret, og når styret fastsetter lønn og godtgjørelse til andre ledende ansatte. Etter bestemmelsens andre ledd kan styremedlemmene og daglig leder kreve møtebehandling. Med «møte» i aksjelovene forstås fysisk møte.

Styret i samvirkeforetak skal behandle saker i møte, jf. samvirkeloven § 82 første ledd. Med «møte» forstås fysisk møte. Saker kan behandles på annen måte dersom styrelederen mener at saken kan legges frem skriftlig eller tas opp på annen fullgod måte. Årsregnskap og årsmelding (årsberetning) skal alltid behandles i møte. Etter § 82 andre ledd kan styremedlemmene og daglig leder kreve saksbehandling i møte. Etter samvirkeloven § 82 femte ledd kan disse bestemmelsene fravikes i vedtektene, såfremt avvikende saksbehandlingsrutiner er forsvarlige, jf. Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) Om lov om samvirkeforetak (samvirkelova) i merknaden til § 82 i kapittel 18.

Stiftelsesloven § 31 har regler for styrets saksbehandling i stiftelser. Hovedregelen er at styret skal behandle saker i møte, jf. § 31 andre ledd. Med «møte» forstås fysisk møte. Saken kan behandles på annen måte hvis styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling, jf. § 31 tredje ledd.

Det følger av selskapsloven § 2-13 første ledd at det kan avtales at selskaper kan ha et styre. Selskapsloven regulerer ikke hvilke behandlingsmåter styret kan bruke. Selskapsloven § 2-16 sier forutsetningsvis at styremøtet i ansvarlige selskaper skjer med fysisk oppmøte. I juridisk teori er bestemmelsen ikke forstått slik at den stiller en absolutt begrensning i styrets mulighet til å behandle saken på annen måte, jf. Woxholth, G. (2005) Selskapsloven med kommentarer (6. utgave) Gyldendal Norsk Forlag, side 124 og Aarbakke, M. & Aarbakke, A. (2010) Ansvarlige selskaper og indre selskaper (7. utgave) Universitetsforlaget, side 87. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for styret i kommandittselskaper, jf. selskapsloven § 1-1 andre ledd.

5.1.2 Møte i bedriftsforsamlingen og andre foretaksorganer

Det følger av aksjelovene §§ 6-35 at det i selskaper med flere enn 200 ansatte skal velges en bedriftsforsamling, om det ikke er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling.

Allmennaksjeloven § 6-38 inneholder saksbehandlingsregler for møter i bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel av medlemmene eller styret krever det. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede på møter i bedriftsforsamlingen, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. Allmennaksjeloven § 6-38 har ikke bestemmelser om at behandlingen av saker i bedriftsforsamlingen kan skje skriftlig. Etter allmennaksjeloven § 6-37 fjerde ledd kan det gis forskrifter om saksbehandlingen i bedriftsforsamlingen. Slike forskrifter er ikke gitt. Bestemmelsene i allmennaksjeloven § 6-38 gjelder tilsvarende for bedriftsforsamling i aksjeselskaper, jf. aksjeloven § 6-35.

Samvirkeloven § 62 og § 63 åpner for at det kan fastsettes i vedtektene at samvirkeforetak skal ha representantskap og kontrollkomité. Vedtektene kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen i slike organer, jf. samvirkeloven § 62 tredje ledd og § 63 femte ledd. Det følger av disse bestemmelsene at dersom vedtektene ikke sier noe annet, gjelder reglene om saksbehandling i styret så langt de passer.

Etter stiftelsesloven § 36 kan det fastsettes i vedtektene at stiftelsen skal ha andre organer enn styre og daglig leder. Med mindre vedtektene fastsetter egne regler for saksbehandlingen, kan det være naturlig å bruke noen av lovens saksbehandlingsregler for styret, jf. Ot.prp. nr. 15 (2000–2001) Om lov om stiftelser (stiftelsesloven) i merknaden til § 36 i kapittel 15.

Generalforsamling og årsmøte i aksjeselskaper og samvirkeforetak omtales i kapittel 6. Selskapsmøte i ansvarlige selskaper omtales i kapittel 8.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å likestille fysiske og elektroniske styremøter. Styrebehandlingen må likevel gjennomføres på en måte som er «betryggende» eller «fullgod». Styreleder må vurdere om den enkelte saken kan behandles på en betryggende måte uten at det holdes fysisk møte. Departementet foreslo å oppheve retten for styremedlemmer og daglig leder til å kreve fysisk styremøte. Foretaket vil likevel ha mulighet til å vedtektsfeste et generelt krav om fysisk møte, eller vedtektsfeste en rett for styremedlemmer eller daglig leder til å kreve dette. Et flertall i styret kan også vedta retningslinjer om dette.

Departementet foreslo å oppheve reglene i allmennaksjeloven § 6-19 første ledd om at saker som gjelder årsregnskap og årsberetning, lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte dersom disse ansettes av styret, skal behandles i møte. På samme måte foreslo departementet å oppheve regelen i samvirkeloven § 82 første ledd om at årsregnskap og årsmelding skal behandles i møte.

Departementet ba høringsinstansene om innspill til om det er behov for å videreføre styremedlemmers rett til å delta ved bruk av elektroniske hjelpemidler i møter som styreleder har bestemt at skal gjennomføres som fysisk møte.

Det ble bare foreslått endringer i stiftelsesloven for å tilpasse regelen til aksjeloven. I forbindelse med proposisjon om ny stiftelseslov vil departementet vurdere om det er behov for ytterligere endringer for stiftelser.

For ansvarlige selskaper som har styre, foreslo departementet at det legges til rette for at styremøter kan gjennomføres uten fysisk fremmøte, på samme måte som i aksjelovene.

Departementet foreslo at reglene om styremøter skulle gjelde tilsvarende for møter i bedriftsforsamlingen og andre foretaksorganer.

5.3 Høringsinstansenes syn

Fysiske og elektroniske styremøter likestilles

Finans Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norsk Landbrukssamvirke, Regnskap Norge, Samfunnsbedriftene,Advokatfirmaet Haavind AS (Haavind), Advokatfirmaet Schjødt AS (Schjødt), Brækhus Advokatfirma DA (Brækhus), Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA (Garmann Mitchell), KPMG AS og KPMG Law Advokatfirma AS (KPMG) og Oslo Taxi SA støtter forslaget om å likestille fysiske og elektroniske styremøter.

NHO forstår gjeldende rett slik at møte alltid er regnet som betryggende saksbehandling, og mener at kravet om betryggende behandlingsmåte bør være rettet mot andre behandlingsmåter. I motsatt fall risikerer man innsigelser mot både fysiske og elektroniske møter, begrunnet med at møteformen ikke har vært betryggende.

Haavind bemerker at forslaget i praksis ikke vil innebære noen stor realitetsendring, og foreslår at det presiseres at styremøtene fortsatt kan holdes for eksempel per telefon eller ved sirkulasjon av saksdokumenter dersom dette anses som en betryggende behandlingsmåte.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) understreker viktigheten av forsvarlig og betryggende saksforberedelse: gode saksdokumenter, nødvendig tid til forberedelse og meningsutveksling mellom medlemmene uavhengig av møteform.

Lotteri- og stiftelsestilsynet (Stiftelsestilsynet) skriver at gjeldende stiftelseslov allerede åpner for elektronisk eller annen behandling av saker i styret.

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) er enig i at det kan være praktisk at flere styremøter holdes elektronisk, men støtter ikke en generell likestilling av fysiske og elektroniske styremøter. Advokatforeningen skriver at spørsmålet dreier seg om hva som gir den beste styrebehandlingen i det enkelte foretaket og den enkelte saken. Selv om styreleder etter loven er underlagt en generell og delvis sanksjonert plikt til å sørge for at saksbehandlingen er betryggende eller fullgod, mener foreningen at det i praksis ikke er rent sjelden at en styreleder tvinger igjennom sin foretrukne saksbehandlingsmåte. Advokatforeningen skriver at det er viktig å huske på at nokså mange styreledere ikke er særlig bevandret hverken i foretakslovgivningens generalklausuler eller de ulovfestede prinsipper.

Advokatforeningen, Schjødt og Norges Bondelag stiller spørsmål ved om styreleder skal ha myndighet til å bestemme møteform. NHO,Samfunnsbedriftene og Oslo Taxi SA er enige i at ansvaret for betryggende behandlingsmåte fortsatt bør ligge hos styreleder.

Haavind støtter at en tilsvarende bestemmelse blir foreslått for styremøter i ansvarlige selskaper. Norges Bondelag ønsker en nærmere presisering av styreleders kompetanse i styremøter etter selskapsloven. Deltakere i ansvarlige selskaper har større personlig ansvar, og Norges Bondelag mener at det bør være nok at ett styremedlem krever fysisk styremøte.

Schjødt mener at det kan være grunn til å vurdere om «fullgod» i samvirkeloven kan erstattes med «forsvarleg», og skriver at «forsvarleg» språklig ligger nærmere «betryggende» enn «fullgod». Norges Bondelag støtter dette.

Styremedlemmers og daglig leders rett til å kreve møte

Schjødt skriver at et flertall av styremedlemmene bør ha rett til å kreve fysisk møte selv om styreleder mener det er forsvarlig med elektronisk møte. En eksklusiv rett for styreleder til å velge møteform kan slå uheldig ut der det er maktkamp i styret.

Stiftelsestilsynet skriver at det vil være kontroversielt å oppheve styremedlemmers og daglig leders mulighet til å kreve møtebehandling, og anbefaler ikke dette. Stiftelsestilsynet skriver også at stiftelsesloven må sikre at styremedlemmene får anledning til å ivareta sine plikter og rettigheter.

LO mener det bør gjennomføres fysiske møter når styremedlemmer krever det og tungtveiende grunner, slik som smittesituasjonen, ikke er til hinder for det. Advokatforeningen mener at det er prinsipielt betenkelig å frata det enkelte styremedlemmet retten til å kreve behandling i fysisk møte.

Rett til å delta elektronisk i styremøter som holdes som fysisk møte

Hverken Stiftelsestilsynet,Norsk Landbrukssamvirke, NHO, Samfunnsbedriftene, Advokatforeningen, KPMG eller Advokatfirmaet Wiersholm AS (Wiersholm) uttrykker at styremedlemmer bør ha en ubetinget rett til å delta elektronisk i styremøter som styreleder har bestemt at skal gjennomføres som fysisk møte. Disse høringsinstansene nevner at det kan være særlig viktig at drøftelsene kan holdes helt konfidensielt, og særlig for noterte selskaper. I slike tilfeller kan styreleder vurdere at fysisk møte er en forutsetning for betryggende behandlingsmåte. Dersom et styremedlem skal nektes å delta ved bruk av elektroniske hjelpemidler, mener Wiersholm at det bør være en beslutning som treffes av styret med vanlig flertallsbeslutning. LO mener det bør åpnes for at enkelte medlemmer kan delta elektronisk i fysiske styremøter, når det er strengt nødvendig. Samfunnsbedriftene skriver at retten til å delta elektronisk, bør være betinget av at vedkommende er forhindret fra å delta fysisk.

Finans Norge, Garmann Mitchell, Haavind, Samvirkene, Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) og Orgbrain AS skriver at retten til å delta elektronisk i fysiske møter er hensiktsmessig, og ivaretar en fleksibilitet som er ønskelig. Disse høringsinstansene skriver at elektronisk deltakelse vil gi bedre mulighet til å samle et fulltallig styre. Garmann Mitchell mener at ved å videreføre dagens regel, unngår man vanskelige vurderinger knyttet til om det er betryggende behandlingsmåte å gjennomføre styremøtet, selv om et styremedlem er forhindret fra å delta fysisk. Orgbrain AS skriver at det vil gjøre det enklere å påta seg styreverv i et annet geografisk område enn de tilhører, noe som kan bidra til mer mangfold.

Finans Norge uttaler at skillet heller bør gå ved skriftlig behandling, og ikke om møtet holdes fysisk eller elektronisk.

Oppheve regelen om at årsregnskap og årsmelding skal behandles i møte

NHO, Samfunnsbedriftene, Advokatforeningen og Haavind stiller seg bak departementets vurdering av at det ikke er forhold som tilsier at styret i allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak må behandle årsregnskap og årsberetning i fysisk møte. Haavind skriver at lovendringen bør begrenses til elektronisk kommunikasjon som sikrer åpen dialog og meningsutveksling.

5.4 Departementets vurdering

5.4.1 Innledning

Aksjeselskap er den vanligste foretaksformen, og reglene i aksjeloven er godt kjent. Det finnes langt flere aksjeselskaper enn andre typer foretak, som ansvarlige selskaper, samvirkeforetak og stiftelser. Endringer i aksjeloven kan derfor være relevante for andre foretakslover, slik som samvirkeloven. Om endringer i aksjeloven bør gjennomføres i andre foretakslover, må imidlertid vurderes konkret ut fra de hensynene som den aktuelle loven skal ivareta, og den aktuelle foretaksformens egenart.

Etter departementets syn er det flere fordeler med å bygge forslagene til endringer i foretakslovene på aksjelovens bestemmelser. Departementet er enig med Regnskap Norge som skriver at en samtidig endring i foretakslovene, legger et godt grunnlag for at de relevante bestemmelsene i den enkelte loven får mest mulig lik utforming.

Også NBBL, Samfunnsbedriftene, Samvirkene og Schjødt skriver at det er ønskelig med like regler med mindre det er grunn til å foreslå avvikende regulering. Departementet ser at lik regulering av foretaksformene kan gi fordeler for aktørene, blant annet for tolkning og praktisering av regelverket. Det er også, slik blant annet Schjødt viser til, en fordel for de som deltar på foretaksmøter i ulike typer foretak. Lik regulering gjør regelverket lettere tilgjengelig og enklere å forstå. Reguleringen av styremøter i de ulike foretakslovene bør derfor være lik, med mindre det er særlige grunner til å foreslå avvikende regulering. Det har ikke kommet frem tungtveiende argumenter i høringen som tilsier at reguleringen av styremøter i allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper, bør avvike fra reguleringen i aksjeloven.

Departementet opprettholder i hovedsak forslaget i høringsnotatet om behandlingsmåten i styret. Det blir foreslått noen justeringer basert på høringsinnspillene. Departementet understreker at forslaget ikke pålegger selskapene å gjennomføre styremøtet i en bestemt møteform. Formålet med forslaget er å gi selskapene frihet til å velge den møteformen som passer best for selskapet og dets eiere.

Forslagene til endringer i allmennaksjeloven § 6-19 vil gjelde tilsvarende for saksbehandlingen i direksjonen i finansforetak etter finansforetaksloven § 8-13 fjerde ledd.

Departementet foreslår at fysiske og elektroniske styremøter i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper likestilles, se omtalen i punkt 5.4.2. Etter departementets forslag vil styreleder i slike selskaper bestemme behandlingsmåten for saker i styret, se punkt 5.4.3. Departementet foreslår videre at behandlingsmåten i styret i selskapene skal være «betryggende». Kravet skal sikre en forsvarlig saksbehandling i styret, og vil gjelde uansett behandlingsmåte, se punkt 5.4.4. I punkt 5.4.5 omtales retten for styremedlemmer og daglig leder i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper til å kreve møte. Etter departementets forslag vil retten innebære rett til å kreve møtebehandling, men ikke rett til å kreve fysisk møte. Departementet foreslår i punkt 5.4.6 ikke å innføre en ubetinget rett for styremedlemmer eller andre i slike selskaper, til å delta elektronisk i styrebehandling som gjennomføres i fysisk møte. Styremøter i samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper omtales i punkt 5.4.7. Departementet foreslår tilsvarende regler for slike møter som for styremøter i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Møter i bedriftsforsamlingen og andre foretaksorganer behandles i punkt 5.4.8. I punkt 5.4.9 omtaler departementet forslaget om å oppheve kravene i allmennaksjeloven og samvirkeloven om at årsregnskap og årsberetning skal behandles i fysisk styremøte.

5.4.2 Fysisk og elektronisk styremøte i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper likestilles

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at reguleringen av styremøter i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper gjøres teknologinøytral.

Selv om hovedregelen i aksjelovene §§ 6-19 er fysisk møte, åpner reglene allerede i dag for at saker kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Forslaget vil dermed i praksis ikke innebære noen stor realitetsendring.

Departementets forslag om å likestille fysiske og elektroniske møter i aksjelovene §§ 6-19 fikk positiv tilbakemelding fra Stiftelsestilsynet, Finans Norge, NHO, Regnskap Norge, Samfunnsbedriftene, Brækhus, Garmann Mitchell, Haavind, Schjødt og KPMG. Enkelte høringsinstanser, som Advokatforeningen, var kritiske til forslaget.

Schjødt bemerket at det var uklart om departementets forslag vil snevre inn dagens regler om styrets adgang til å gjennomføre styrebehandling uten møte. Departementet foreslår ingen endring på dette punktet, slik at det fremdeles vil være anledning til skriftlig styrebehandling, for eksempel ved sirkulasjon av dokumenter eller på annen måte.

Det er ikke uvanlig at styremøter i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper blir gjennomført uten fysisk møte. Advokatforeningen skriver at styremøter gjerne gjennomføres slik at noen av styremedlemmene er samlet fysisk, mens ett eller flere medlemmer deltar digitalt eller per telefon. Styremøter egner seg etter departementets vurdering generelt sett godt til å gjennomføres på annen måte enn ved at de som deltar, er fysisk til stede på møtet. Det er som regel relativt få deltakere i møtene. Ettersom styret har ansvar for forvaltningen av selskapet, er det også hensiktsmessig at styret møtes jevnlig. I større aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er styremedlemmene gjerne profesjonelle aktører som er kjent med hvordan møtene forløper. Slike selskaper vil ofte ha ansatterepresentanter. I mindre selskaper ser man ofte at styremedlemmene også er eiere, ansatte eller i familie.

Etter departementets vurdering kan en utvidet mulighet til å holde styremøte uten fysisk møte gi mer fleksibilitet i styrets arbeid. Adgang til å holde elektroniske styremøter kan bidra til forenkling og effektivisering av selskapsstyringen, og redusere administrative kostnader knyttet til møtene. Ulike teknologiske løsninger kan også ivareta behovet for åpen dialog og meningsutveksling om saker, på samme måte som der deltakerne er fysisk til stede, slik at styret får tilstrekkelig informasjon fra selskapets ledelse før vedtak treffes.

Forslaget innebærer ingen plikt til å holde elektroniske styremøter, men gir selskapene frihet til å velge den behandlingsmåten som de anser som hensiktsmessig. Departementets vurdering er at aksjeselskapene og allmennaksjeselskapene selv er nærmest til å ta stilling til hvordan styremøter skal gjennomføres. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om å likestille fysiske og elektroniske styremøter i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Se lovforslagene til aksjelovene §§ 6-19 første ledd.

5.4.3 Styreleder bestemmer behandlingsmåten

Departementet opprettholder forslaget om å videreføre nåværende regler om at styreleder bestemmer behandlingsmåten for saker i styret.

Styrets leder har en særlig rolle i styrets saksbehandling. I aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er det styreleder som skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret, jf. aksjelovene §§ 6-20. I tillegg skal daglig leder forberede saker som skal behandles av styret i samråd med styreleder, jf. aksjelovene §§ 6-21. Selv om styreleder bestemmer behandlingsmåten etter dagens regler, har hvert enkelt styremedlem i dag rett til å kreve behandling i fysisk møte. Med forslaget om å likestille fysisk og elektronisk møte, vil det enkelte styremedlemmet bare ha rett til å kreve behandling i møte, og ikke behandling i en bestemt møteform.

Enkelte høringsinstanser, blant annet Schjødt og Norges Bondelag, mente at et flertall i styret bør kunne kreve en annen møteform. Advokatforeningen bemerket at ikke alle styreledere er kjent med regelverket, og at enkelte styreledere tvinger gjennom en behandlingsmåte.

Etter gjeldende rett kan styreleders myndighet begrenses ved flertallsbeslutning i styret. Se nærmere omtale i NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning i punkt 13.5.2 i merknaden til lovens § 6-19:

«Første ledd legger det til styrets leder å ta standpunkt til behandlingsformen. Hvis lederen overveier å bruke andre behandlingsformer enn møteformen, må han gjøre seg opp en mening om dette på bakgrunn av at de saker som skal behandles er en betryggende behandlingsform. Bestemmelsen er ikke til hinder for at styreflertallet vedtar nærmere retningslinjer om behandlingsformene, f.eks om at visse saker utenom årsoppgjøret skal behandles i møte. Slike retningslinjer som vedtas av styreflertallet vil være bindende foran styrelederen.»

Dersom et aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller samvirkeforetak har ansatterepresentanter i styret, stiller aksjelovene §§ 6-23 og samvirkeloven § 85 krav om styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling. En slik instruks kan også inneholde retningslinjer om behandlingsmåten.

Departementet følger derfor ikke opp forslaget fra Schjødt og Norges Bondelag.

For så vidt gjelder Advokatforeningens innspill, viser departementet til forslaget om at behandlingsmåten skal være «betryggende». Se punkt 5.4.4 om dette. Kravet skal sikre en forsvarlig saksbehandling i styret og vil gjelde uansett behandlingsmåte.

Departementet legger til grunn at styreledere og øvrige styremedlemmer følger de til enhver tid gjeldende reglene i aksjelovene. Brudd på aksjelovgivningens bestemmelser kan potensielt medføre erstatnings- eller straffansvar for styrets medlemmer etter reglene i aksjelovene kapittel 17 og 19.

Departementet foreslår å videreføre dagens regel om at styrets leder bestemmer behandlingsmåten i styret. Styremedlemmer vil fortsatt ha rett til å kreve møtebehandling, dersom styreleder velger behandling uten møte. Se nærmere om dette i punkt 5.4.5.

5.4.4 Behandlingsmåten skal være «betryggende»

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å lovfeste at behandlingsmåten i styret skal være «betryggende». Kravet skal sikre en forsvarlig saksbehandling styret, og vil gjelde uansett behandlingsmåte.

De fleste høringsinstansene er positive til forslaget. NHO innvender imidlertid, med henvisning til gjeldende rett, at kravet til «betryggende» innebærer at møtebehandling, uavhengig av om dette skjer som fysisk eller elektronisk møte, alltid er regnet som en betryggende behandlingsmåte. NHO mener derfor at kravet til «betryggende» bør rettes mot andre behandlingsmåter enn møte. Dette for å unngå innsigelser om at saker behandlet i fysisk eller elektronisk møte, ikke oppfyller kravet til «betryggende» behandlingsmåte.

Etter departementets syn bør kravet til «betryggende» gjelde også i de tilfellene der en sak blir behandlet i fysisk eller elektronisk møte, altså uavhengig av behandlingsmåte. Det er ikke gitt at elektroniske møter i enhver sammenheng vil oppfylle kravet til betryggende behandlingsmåte. Dette kan for eksempel være tilfelle der de elektroniske løsningene som brukes, ikke gir deltakerne praktisk mulighet til å delta. Tilsvarende kan gjelde for fysiske møter, for eksempel der myndighetspålagte reiserestriksjoner gjør at styrets medlemmer ikke kan samles fysisk, eller at det ikke er lagt til rette for at styremedlemmer med nedsatt funksjonsevne kan delta.

Kravet til at behandlingsmåten skal være betryggende, innebærer at behandlingsmåten må sikre forsvarlig saksbehandling i styret. Behandlingsmåten må vurderes konkret av styreleder. I vurderingen må det blant annet ses hen til eventuelle behov styremedlemmene vil ha for å diskutere seg imellom, både om beslutningsgrunnlaget og om vedtakets innhold. Det samme gjelder om sakens karakter tilsier at styremedlemmene bør kommunisere direkte med hverandre. Ved vurderingen av hvilken behandlingsmåte som skal brukes, skal innspill fra øvrige styremedlemmer tillegges vekt.

Departementet foreslår å videreføre kravet i aksjelovene §§ 6-19 andre ledd om at alle styremedlemmene så vidt mulig skal få delta i en samlet behandling. Det foreslås en endring i ordlyden slik at kravet ikke bare gjelder saker som behandles uten møte. Departementet legger til grunn at møtebehandling vil innebære en samlet behandling, og at endringen derfor ikke innebærer noen realitetsendring.

Kravet til betryggende behandlingsmåte innebærer også at styreleder må sørge for at styremedlemmene har praktisk mulighet til å delta. De må både ha reell tilgang til møtet, anledning til å be om informasjon, og anledning til å fremme sin sak. Dette stiller blant annet krav til de teknologiske løsningene for gjennomføringen av elektroniske møter. Aksjelovene krever ikke at alle styremedlemmer deltar på samme måte, og det blir ikke foreslått endringer i dette. Departementet viser også til LOs høringsinnspill, hvor organisasjonen understreker viktigheten av forsvarlig og betryggende saksforberedelse; gode saksdokumenter, nødvendig tid til forberedelse og meningsutveksling mellom medlemmene, uavhengig av møteform. Departementet slutter seg til dette.

Samfunnsbedriftene og Advokatforeningen har vist til behovet for at et styre fra tid til annen møtes fysisk, blant annet for at medlemmene skal bli kjent med hverandre og bygge en felles forståelse av sitt arbeid. Departementet er ikke uenig i disse synspunktene, men bemerker at dette behovet kan variere fra selskap til selskap. Departementet mener uansett at det ikke nødvendigvis er en oppgave for lovgiver å gi direktiver om dette. Det enkelte selskapet og dets styre er nærmest til å vurdere hvordan styrets arbeid bør innrettes. I dette ligger også vurderingen av eventuelle behov for at styremedlemmene møtes fysisk.

Se lovforslagene til aksjelovene §§ 6-19.

5.4.5 Styremedlemmers og daglig leders rett til å kreve møte

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om ikke å videreføre retten for styremedlemmer og daglig leder til å kreve at saker skal behandles i fysisk styremøte.

I høringsnotatet foreslo departementet ikke en rett for styremedlemmene og daglig leder til å kreve møtebehandling. Etter innspill fra høringsinstansene foreslår departementet likevel at styremedlemmer og daglig leder får rett til å kreve at saken blir behandlet i møte. Dette betyr at ethvert styremedlem eller daglig leder kan kreve at en sak styreleder har foreslått å behandle skriftlig eller på annen måte, skal behandles i møte. Også i disse tilfellene vil det være styreleder som bestemmer om møtet skal holdes som et fysisk møte, eller som et elektronisk møte. Styreleder må påse at møteformen som velges gjør at behandlingsmåten er «betryggende». Rett til å kreve møtebehandling vil sikre styrets medlemmer mulighet til dialog og meningsbrytning. Det vil etter departementets syn heller ikke innebære særlige ulemper, ettersom møtet også kan gjennomføres som elektronisk møte.

Schjødt skriver at et flertall av styremedlemmene bør ha rett til å kreve fysisk møte, selv om styreleder mener at det er forsvarlig med elektronisk møte. Schjødt skriver at rett for styreleder til å bestemme møteformen, kan slå uheldig ut der det er maktkamp i styret. Stiftelsestilsynet og Advokatforeningen peker på at styremedlemmene har ansvar for styrets beslutninger, og at de derfor bør ha rett til å kreve fysisk møte.

Departementet er enig i at lovverket ikke må hindre styremedlemmene i å oppfylle sitt selvstendige ansvar for at de vedtakene som de er med på å treffe, er forsvarlige og tilstrekkelig forberedt. Spørsmålet er om dette tilsier at hvert enkelt styremedlem bør kunne kreve fysisk møte. Det samme gjelder spørsmålet om daglig leder bør kunne kreve fysisk møte.

Styreleder kan ha ulike grunner til å anse en bestemt møteform som betryggende og hensiktsmessig, for eksempel konfidensialitetshensyn eller at saken haster. En ubetinget rett til å kreve fysisk møte kan potensielt medføre at styrebehandlingen skjer på en måte som ikke er betryggende, for eksempel der reiserestriksjoner innebærer at styreleder eller andre styremedlemmer forhindres fra å delta fysisk. En ubetinget rett til å kreve fysisk møte kan også innebære økte kostnader for foretakene.

Departementet viser til at flere bestemmelser, både etter nåværende regler og i lovforslaget, setter rammer for eller begrenser styreleders myndighet til å bestemme møteform. Det kan vedtas instruks eller retningslinjer for styrebehandlingen som blant annet kan fastsette at bestemte saker eller sakstyper, skal behandles i fysisk møte. I tillegg må møteformen styreleder velger være betryggende, jf. lovforslaget til aksjelovene §§ 6-19. Dette kravet vil gjelde uansett møteform. Som nevnt i punkt 5.4.4 skal innspill fra øvrige styremedlemmer tillegges vekt ved vurderingen av hvilken behandlingsmåte som skal brukes. Dette vil også gjelde der et styremedlem eller daglig leder krever at en sak behandles i møte. Dersom et styremedlem mener at møteformen styreleder legger opp til, ikke oppfyller kravet til betryggende behandlingsmåte, kan vedkommende styremedlem kreve at dette protokollføres, jf. aksjelovene §§ 6-29. Spørsmålet om behandlingsmåten er betryggende, kan også prøves av domstolene. Departementet legger for øvrig til grunn at styreleder og øvrige styremedlemmer sammen finner frem til hvilken møteform som er hensiktsmessig for den enkelte sak og det enkelte styremedlem.

I tillegg til at møteformen som velges av styreleder må vurderes konkret, er styrets medlemmer også beskyttet av de alminnelige reglene om saksbehandlingsfeil. Er saksbehandlingen ikke forsvarlig, kan det potensielt medføre erstatnings- eller straffansvar etter reglene i aksjelovene kapittel 17 og 19.

Etter departementets syn er styremedlemmene tilstrekkelig ivaretatt gjennom kravet til betryggende behandlingsmåte, muligheten til å fastsette instruks eller retningslinjer for styrebehandlingen, og aksjelovgivningen for øvrig. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at det ikke er tungtveiende grunner som tilsier at det enkelte styremedlemmet og daglig leder bør ha rett til å kreve fysisk møte.

Som beskrevet i høringsnotatet, har departementet vurdert om daglig leders og det enkelte styremedlemmets rett til å kreve fysisk møte, likevel skal videreføres i tilfeller hvor «særlige forhold» innebærer at det er behov for det. De høringsinstansene som har uttalt seg om dette, er skeptiske til en slik løsning. Som Advokatforeningen peker på, kan et slikt skjønnsmessig vilkår skape usikkerhet og utfordringer i praksis. Departementet foreslår derfor ikke en slik regulering.

Departementet foreslår at styremedlemmer og daglig leder skal ha rett til å kreve at saker behandles i møte.

Se lovforslagene til aksjelovene §§ 6-19 andre ledd.

5.4.6 Rett til å delta elektronisk i styremøte som holdes som fysisk møte

Departementet foreslår ikke å innføre en ubetinget rett for styremedlemmer eller andre til å delta elektronisk i styremøter som gjennomføres med fysisk fremmøte.

Etter den midlertidige loven har det enkelte styremedlemmet rett til å delta elektronisk eller på annen måte uten å være fysisk til stede, dersom styreleder beslutter at styrebehandlingen skal skje i fysisk møte. Det samme gjelder for andre som etter lov eller vedtekter har plikt eller rett til å delta i behandlingen av den enkelte sak. Bestemmelsen er begrunnet i smittevernhensyn. I høringsnotatet uttrykte departementet tvil om hensiktsmessigheten av å videreføre en slik regel i en permanent lov.

Stiftelsestilsynet, Norsk Landbrukssamvirke, NHO, Samfunnsbedriftene, Advokatforeningen, KPMG og Wiersholm skriver at det kan være særlig viktig at drøftelsene kan holdes helt konfidensielt, og særlig for noterte selskaper. I slike tilfeller kan styreleder vurdere at fysisk møte er en forutsetning for betryggende behandlingsmåte.

Styreleders ansvar for å sikre betryggende behandlingsmåte kan i noen tilfeller være vanskelig å forene med en ubetinget rett for styremedlemmer til å delta elektronisk. I møter hvor styreleder vurderer at betryggende behandlingsmåte forutsetter et fysisk møte, er det derfor departementets vurdering at styremedlemmer ikke kan kreve å delta elektronisk. Her må styreleders vurdering legges til grunn. Advokatforeningen og Norsk Landbrukssamvirke gir uttrykk for tilsvarende synspunkter i sine høringsinnspill. På denne bakgrunn mener departementet at styreleder i utgangspunktet bør ha myndighet til å bestemme at styrebehandling skal skje i fysisk møte.

Vurderingen kan imidlertid være en annen når styret skal behandle saker hvor fysisk møte ikke er en forutsetning for å sikre betryggende behandlingsmåte. Et velfungerende styre vil og bør i slike tilfeller legge til rette for hybridmøter, dvs. møter der noen er til stede fysisk og andre deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler, dersom det er behov for eller ønske om det.

Styreleder må vurdere om det kan legges til rette for elektronisk deltakelse innenfor rammen av betryggende behandlingsmåte. I denne vurderingen må styreleder ta hensyn til reglene i aksjelovgivningen om at styremedlemmene så vidt mulig skal gis anledning til å delta i behandlingen av saken, jf. aksjelovene §§ 6-24 andre ledd. Innspill fra øvrige styremedlemmer må også tillegges vekt.

Departementet foreslår på dette grunnlag ikke å innføre en ubetinget rett for styremedlemmer eller andre i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper til å delta elektronisk i styrebehandling som gjennomføres i fysisk møte.

5.4.7 Styremøte i samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper

Innledning

Som omtalt i punkt 5.4.1, kan lik regulering av foretaksformene ha flere fordeler for aktørene. Hensynet til et oversiktlig og tilgjengelig regelverk tilsier at reglene utformes likt, med mindre det er særlige grunner som taler for ulik regulering. Slike grunner kan for eksempel være de hensyn som den aktuelle loven skal ivareta, eller den aktuelle foretaksformens egenart. Etter departementets vurdering er det ikke særlige forhold som tilsier at reguleringen av styremøter i samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper bør avvike fra reguleringen i aksjelovene. Det har heller ikke kommet frem tungtveiende grunner i høringen til å foreslå dette.

Fysisk og elektronisk styremøte likestilles

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at reguleringen av styremøter i samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper gjøres teknologinøytral. Departementet mener de samme hensynene som tilsier at fysiske og elektroniske styremøter likestilles i aksjeselskaper, gjelder for samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper. Se omtalen i punkt 5.4.2 ovenfor.

For samvirkeforetak og stiftelser foreslås det å opprettholde forslagene i høringsnotatet om at reguleringen av styremøter i samvirkeloven og stiftelsesloven gjøres teknologinøytral. Selv om hovedregelen i samvirkeloven § 82 første ledd og stiftelsesloven § 31 andre ledd er fysisk møte, er det vid adgang til å behandle saker i styret på andre måter. Forslaget vil dermed i praksis ikke innebære noen stor realitetsendring.

Det følger forutsetningsvis av selskapsloven § 2-16 at styremøter i ansvarlige selskaper skal skje med fysisk oppmøte. Loven stiller ikke nærmere krav til behandlingsmåte for saker i styret. Departementet foreslår et nytt andre ledd i selskapsloven § 2-15 som i innhold tilsvarer forslagene til aksjelovene. Forslaget innebærer at fysiske og elektroniske styremøter likestilles, og at saker kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende. Det foreslås at bestemmelsen, med unntak for kravet om betryggende behandlingsmåte, kan fravikes i selskapsavtalen.

Se lovforslagene til samvirkeloven § 82 første ledd, stiftelsesloven § 31 andre ledd og selskapsloven § 2-15 nytt andre ledd.

Styreleder bestemmer behandlingsmåten

Departementet opprettholder forslaget om å videreføre nåværende regler i samvirkeloven § 82 første ledd og stiftelsesloven § 31 andre ledd, om at styreleder bestemmer behandlingsmåten for saker i styret. Departementet foreslår samme regulering i selskapsloven, men at denne kan fravikes i selskapsavtalen.

Dette innebærer at styreleder avgjør om saken skal behandles i fysisk eller elektronisk møte, eller om den kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Styreleders myndighet kan begrenses i styreinstruks, jf. punkt 5.4.3. Departementet vurderer at samme hensyn gjelder for samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper.

Se lovforslagene til samvirkeloven § 82 første ledd, stiftelsesloven § 31 andre ledd og selskapsloven § 2-15 nytt andre ledd.

Behandlingsmåten skal være «betryggende» eller «forsvarleg»

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn bestemmelser i samvirkeloven, stiftelsesloven og selskapsloven om at behandlingsmåten i styret skal være «betryggende» eller «fullgod», med enkelte justeringer. Kravet vil gjelde uansett behandlingsmåte.

Departementet foreslår også å videreføre kravet i samvirkeloven § 82 andre ledd og stiftelsesloven § 31 tredje ledd om at alle styremedlemmene så vidt mulig skal få delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Det foreslås en endring i ordlyden, slik at kravet ikke bare gjelder saker som behandles uten møte. Departementet legger til grunn at en møtebehandling vil innebære en samlet behandling, og at endringen derfor ikke innebærer noen realitetsendring. Departementet foreslår å innføre tilsvarende krav i selskapsloven § 2-15 nytt tredje ledd.

Departementet viser til vurderingene i punkt 5.4.4. De samme vurderingene vil gjelde for samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper.

I høringen foreslo Schjødt og Norges Bondelag at kravet om «fullgod» behandling i samvirkeloven erstattes med «forsvarleg», som språklig sett ligger nærmere «betryggende» enn «fullgod». Departementet er enig i dette, og foreslår at kravet i samvirkeloven § 82 skal være at behandlingsmåten skal være «forsvarleg».

Se lovforslagene til samvirkeloven § 82 første ledd, stiftelsesloven § 31 andre ledd og selskapsloven § 2-15 nytt andre ledd og nytt tredje ledd.

Styremedlemmers og daglig leders rett til å kreve møte

I høringsnotatet foreslo departementet å oppheve retten for styremedlemmer og daglig leder til å kreve at saker blir behandlet i fysisk styremøte. Etter innspill fra høringsinstansene foreslår departementet likevel at styremedlemmer og daglig leder skal ha rett til å kreve at saker blir behandlet i møte.

Forslaget innebærer at dersom det blir fremmet krav om møtebehandling i samvirkeforetak eller stiftelser, bestemmer styrets leder om saken skal behandles i fysisk møte eller elektronisk møte. Departementet foreslår at det samme skal gjelde for ansvarlige selskaper. Behandlingsmåten styreleder velger, skal være «betryggende» eller «forsvarlig».

Se omtalen i punkt 5.4.5 ovenfor. De samme vurderingene vil gjelde for samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper.

Se lovforslagene til samvirkeloven § 82 andre ledd, stiftelsesloven § 31 tredje ledd og selskapsloven § 2-15 nytt tredje ledd.

Rett til å delta elektronisk i styremøte som holdes som fysisk møte

Departementet foreslår ikke å innføre en ubetinget rett for styremedlemmer til å delta elektronisk i styremøter som gjennomføres med fysisk fremmøte.

Se omtalen i punkt 5.4.6 ovenfor. De samme vurderingene gjelder etter departementets syn også for samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper.

5.4.8 Møte i bedriftsforsamlingen og andre foretaksorganer

Møte i bedriftsforsamlingen i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å likestille fysiske og elektroniske møter i bedriftsforsamlingen.

Allmennaksjeloven § 6-38 inneholder saksbehandlingsregler for møter i bedriftsforsamlingen. Bestemmelsen åpner ikke for skriftlig saksbehandling. Bestemmelsene i allmennaksjeloven § 6-38 gjelder tilsvarende for bedriftsforsamling i aksjeselskaper, jf. aksjeloven § 6-35.

I høringsnotatet foreslo departementet at reglene om styrebehandling bør gjelde tilsvarende for møter i bedriftsforsamlingen og andre foretaksorganer. Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om spørsmålet.

Departementet har kommet til at det også i bedriftsforsamlingen bør åpnes for elektroniske møter. Departementet viser til at det normalt vil være et begrenset antall deltakere i bedriftsforsamlingen. Møtene kan dermed, på samme måte som styremøter, være egnet for elektroniske møter. Departementet foreslår ikke å åpne for skriftlig behandling.

Som følge av forslaget om en bestemmelse om begrepet «møte» i allmennaksjeloven § 1-5 a som omfatter både fysiske og elektroniske møter, vil «møte» i allmennaksjeloven § 6-38 første ledd bety fysisk eller elektronisk møte. Det er bedriftsforsamlingens leder som bestemmer møteformen.

Departementet foreslår også å ta inn en bestemmelse i § 6-38 første ledd om at behandlingsmåten i bedriftsforsamlingen skal være «betryggende». Om kravet til at behandlingsmåten skal være betryggende, se omtalen i punkt 5.4.4.

Se lovforslaget til allmennaksjeloven § 6-38 første ledd.

Møte i andre organer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

Departementet foreslår ikke regler om gjennomføring av møter i andre organer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Enkelte aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper har andre organer enn styre, generalforsamling og bedriftsforsamling. Dette kan for eksempel være valgkomiteer, kompensasjonskomiteer og lignende. Saksbehandlingen i slike organer er ikke regulert i aksjelovene, men er ofte fastsatt i vedtektene.

I den midlertidige loven har slike organer unntak fra eventuelle vedtektsbestemmelser om at møter må gjennomføres som fysisk møte. Dette er begrunnet i smittevernhensyn.

Møteformen i slike organer er ikke regulert i aksjelovene i dag, og departementet ser ikke grunn til å videreføre reguleringen fra midlertidig lov i den permanente loven. Selskapene vil dermed fremdeles stå fritt til å regulere saksbehandlingen i slike organer i vedtektene.

Møte i andre organer i samvirkeforetak

Departementet foreslår ikke endringer i samvirkelovens bestemmelser om representantskap og kontrollkomité.

Samvirkeloven § 62 og § 63 inneholder bestemmelser om representantskap og kontrollkomité. Etter § 62 tredje ledd og § 63 femte ledd kan vedtektene fastsette nærmere regler om saksbehandlingen i slike organer. Det følger også av bestemmelsene at dersom ikke annet er bestemt i vedtektene, gjelder reglene om saksbehandlingen i styret så langt de passer. Dette innebærer at endringene departementet foreslår i punkt 5.4.7 om styremøter i samvirkeforetak, også vil gjelde behandlingen i disse organene, om ikke annet er bestemt i vedtektene. Departementet ser derfor ikke behov for å foreslå endringer i bestemmelsene om representantskap og kontrollkomité.

For eventuelle andre organer i samvirkeforetak, hvor saksbehandlingen ikke er lovregulert i dag, legger departementet til grunn at foretakene bør stå fritt til å regulere saksbehandlingen i vedtektene.

Møte i andre organer i stiftelser

Departementet foreslår at reglene om styrets saksbehandling i stiftelsesloven også skal gjelde for organer som er opprettet etter stiftelsesloven § 36.

Etter stiftelsesloven § 36 kan det fastsettes i vedtektene at stiftelsen skal ha andre organer enn styre og daglig leder. Loven har ikke egne saksbehandlingsregler for slike organer. I praksis faller de tilbake på reglene for styrets saksbehandling, med mindre vedtektene fastsetter egne regler, jf. Ot.prp. nr. 15 (2000–2001) Om lov om stiftelser (stiftelsesloven) i merknaden til § 36 i kapittel 15.

I høringen ble det foreslått å legge bestemmelsen i stiftelsesloven § 31 sjette ledd. Stiftelsestilsynet foreslo at bestemmelsen isteden flyttes til stiftelsesloven § 36. Departementet er enig i dette.

Se lovforslaget til stiftelsesloven § 36 nytt femte ledd.

Møte i andre organer i ansvarlige selskaper

Departementet foreslår ikke å regulere møteformen i eventuelle andre organer enn styre og selskapsmøte i ansvarlige selskaper.

5.4.9 Behandling av årsregnskap og årsberetning mv.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å oppheve kravene i allmennaksjeloven § 6-19 og samvirkeloven § 82 om at årsregnskap og årsberetning skal behandles i fysisk styremøte i allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak. Det samme gjelder kravene i allmennaksjeloven § 6-19 om at lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte, skal behandles i fysisk styremøte.

NHO, Samfunnsbedriftene, Advokatforeningen og Haavind stiller seg bak departementets vurdering av at det ikke er forhold som tilsier at styret i allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak må behandle årsregnskap og årsberetning i fysisk møte. Haavind skriver at det kan være grunn til å vurdere om lovendringen bør begrenses til elektronisk kommunikasjon som sikrer åpen dialog og meningsutveksling.

Kravene i aksjeloven om at årsregnskap, årsberetning og saker om lederlønninger måtte behandles i fysisk styremøte, ble opphevet i 2013. Det innebærer at styret selv bestemmer om slike saker skal behandles i fysisk eller elektronisk møte eller på annen måte. Siktemålet med endringen var å legge til rette for at selskapene kunne innrette seg på en praktisk måte, og uten at loven påla selskapene unødvendige administrative byrder, jf. Prop. 111 L (2012–2013) punkt 6.5.4.

Den teknologiske utviklingen og den økte tekniske kompetansen i samfunnet gjennom de siste årene, gjør at disse vurderingene etter departementets syn også vil gjelde for styrets arbeid i allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak. Også erfaringer under covid-19-pandemien har vist at det lar seg gjøre å behandle årsregnskap og årsberetning på betryggende måte, også på annen måte enn i fysisk møte. Se for eksempel høringsuttalelsen fra Samfunnsbedriftene.

Forslaget begrenser ikke styrets mulighet å behandle denne typen saker i fysisk møte, men gir styret frihet til å velge behandlingsmåte også i slike saker. Forslaget innebærer at styreleder bestemmer behandlingsmåten for slike saker, men likevel slik at behandlingsmåten i den enkelte sak må være betryggende.

Se lovforslagene til allmennaksjeloven § 6-19 og samvirkeloven § 82.