6 Saksbehandlingsregler når retten har begrenset en persons rettslige handleevne

6.1 Overføring av plikten til å oppnevne verge

Når det er truffet vedtak om vergemål, oppnevnes vergen i utgangspunktet av statsforvalteren, jf. vergemålsloven § 25 første ledd første punktum. Annet punktum i bestemmelsen fastsetter at når retten har fattet beslutning om fratakelse av rettslig handleevne, kan retten også stå for oppnevningen av vergen.

Departementet ba i høringsnotatet i 2018 særlig om innspill fra høringsinstansene om i hvilken grad det forekommer at domstolene benytter sin kompetanse til å oppnevne verge etter denne bestemmelsen. Departementet foreslo å fjerne rettens adgang til å oppnevne vergen slik at det også i disse sakene er statsforvalteren som står for vergeoppnevningen.

De fleste av høringsinstansene som uttalte seg om spørsmålet, har vært positive til forslaget og har ikke hatt innsigelser til at domstolenes adgang til å oppnevne verge ikke videreføres.

Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Fylkesmannen i Vestland har ikke erfart at domstolene benytter adgangen til å oppnevne verge etter § 25 første ledd annet punktum, og støtter forslaget om at rettens adgang til å oppnevne verge i slike saker ikke videreføres. Også Statens sivilrettsforvaltning støtter forslaget.

Fylkesmannen i Innlandet støtter ikke forslaget, med den begrunnelse at «vergens mandat henger sammen med vergemålets omfang. Fylkesmannen mener derfor at retten fortsatt bør ha kompetanse til å oppnevne verge i den sak retten har til behandling, og ikke overlate til fylkesmannen å oppnevne vergen i saken».

Departementet opprettholder forslaget om ikke å videreføre rettens adgang til å oppnevne vergen når det avsies dom som begrenser personens rettslige handleevne. For saker der statsforvalteren ikke har vært part, er det i punkt 6.2 foreslått en varslingsplikt for retten om dom om fratakelse av rettslig handleevne som vil sikre at statsforvalteren underrettes om avgjørelsen og kan følge opp saken. Dette forslaget er en nødvendig forutsetning for forslaget her.

Fylkesmannen i Innlandet har som nevnt innvendt i høringen at vergens mandat henger sammen med vergemålets omfang, og at retten på denne bakgrunn også bør forestå vergeoppnevningen når den har fattet beslutning om vergemålets omfang. Departementet er enig i at det er en sammenheng mellom vergens mandat og oppnevning av vergen, men er likevel av den oppfatningen at personen saken gjelder, er best tjent med at oppnevningen foretas av statsforvalteren. Statsforvalteren vil normalt ha best oversikt over tilgjengelige alminnelige og faste verger og vil normalt ha best forutsetninger for å foreta oppnevningen og utforme et nærmere mandat for vergen som er i samsvar med personens ønsker, vilje og preferanser. Det er også statsforvalteren som vil være ansvarlig for å føre tilsyn med vergen, og som har ansvaret for å vurdere om personen har ytterligere bistandsbehov. Det kan i enkelte saker være behov for å oppnevne mer enn én verge, eller opprette et frivillig vergemål som favner bredere enn fratakelsen, og da kan dette gjøres samtidig. At vergeoppnevningen foretas av statsforvalteren, antas derfor å være egnet til samlet sett å sikre personen god og tilpasset støtte.

Videre er det uansett statsforvalteren som må bidra til å avklare spørsmålet om vergens godtgjøring for oppdraget, jf. vergemålsloven § 30.

I forbindelse med høringen i 2022 om endringer i reglene om taushetsplikt for å tilrettelegge for digitalisering av vergefullmakter, som omtales i punkt 9.6 til 9.8, har Statsforvalteren i Trøndelag vist til at det er lite sannsynlig og lite praktisk at domstolene i fratakelsestilfellene vil utforme domsslutningen i samsvar med vergemålsforvaltningens ønske om detaljnivå som kreves for utforming av digitale fullmakter. Statsforvalteren i Trøndelag viser til at behovet for registrering og offentlighetens tilgang til opplysninger om fratakelse av rettslig handleevne stiller seg annerledes enn ved frivillige vergemål, ved at beskyttelsesbehovet og hensynet til medkontrahenter står sterkere. Statsforvalteren i Trøndelag mener derfor at det for dette tilfellet bør være en særlig regulering.

Etter departementets syn vil dette problemet løses ved at statsforvalteren overtar ansvaret for oppnevning av vergen også i de tilfeller hvor det er domstolens beslutning om fratakelse av rettslig handleevne på ett eller flere områder som ligger til grunn for at det opprettes et vergemål, eventuelt at et eksisterende vergemål utvides. Statsforvalteren må i forbindelse med oppnevningen nødvendigvis også utforme, eventuelt utvide, et individtilpasset mandat basert på den dommen som er avsagt. Som nevnt over er varslingsplikten som omtales i punkt 6.2, en nødvendig forutsetning for at statsforvalteren kan ivareta dette ansvaret.

6.2 Varsel til statsforvalteren ved fratakelse av rettslig handleevne

6.2.1 Gjeldende rett

Vergemål med fratakelse av den rettslige handleevnen besluttes av tingretten, jf. vergemålsloven § 68 første ledd første punktum.

Statsforvalteren kan reise sak om vergemål, jf. § 69 første ledd. Sak kan også reises av personen selv, personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving, søsken, verge eller behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor, jf. § 69 første ledd og § 56 første ledd.

Det er i dag ingen regler om varsel til statsforvalteren i saker for domstolen som statsforvalteren ikke har vært involvert i.

6.2.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet fra november 2018 ble det foreslått en regel i § 77 fjerde ledd om at retten i tilfeller der den har avsagt dom som går ut på fratakelse av den rettslige handleevnen, skal varsle statsforvalteren om dommen.

Bakgrunnen for forslaget var at departementet er gjort kjent med at statsforvalteren ikke nødvendigvis får kjennskap til dommer om fratakelse av den rettslige handleevnen hvor statsforvalteren ikke selv har vært part. For at statsforvalteren skal kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver etter vergemålsloven, ble det ansett å være behov for en lovendring som sikrer at statsforvalteren varsles om slike dommer.

Det ble antatt at det ikke er behov for noen særskilt varslingsplikt om dommer i tilfeller der retten kommer til at det ikke er grunnlag for fratakelse av den rettslige handleevnen. I den forbindelse ble det uttalt:

«Der det er opprettet ordinært vergemål eller kan bli spørsmål om opprettelse av ordinært vergemål, vil rettens vurdering i slike saker riktignok kunne bidra til opplysning av saken. Departementet ser det likevel slik at en varslingsplikt først og fremst vil være begrunnet i fylkesmannens behov for kjennskap til vergemål med fratakelse av rettslig handleevne for at fylkesmannen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven. Dersom noen antar at en dom om at det ikke er grunnlag for fratakelse av rettslig handleevne, kan ha betydning for eksempel for fylkesmannens vurdering av om et vedtak om vergemål skal oppheves eller endres etter vergemålsloven § 63, kan dommen bringes til fylkesmannens kunnskap på annen måte.»

Det ble heller ikke antatt å være behov for noen særskilt varslingsplikt i andre vergemålssaker, jf. vergemålsloven § 68 annet ledd. Departementet la til grunn at ved spørsmål om overprøving av vedtak om vergemål etter § 55 og vedtak om avslag på begjæring om opphevelse av vergemål etter § 63 vil statsforvalteren være kjent med saken.

Forslaget om en varslingsplikt henger sammen med forslaget i punkt 6.1 om å fjerne rettens adgang til å oppnevne vergen i saker der det besluttes fratakelse av rettslig handleevne, slik at statsforvalteren skal oppnevne vergen i alle saker.

6.2.3 Høringsinstansenes syn

I høringen er det få som kommenterer forslaget om varsel til statsforvalteren, men de fleste som uttaler seg om det, støtter forslaget. Dette gjelder Statens sivilrettsforvaltning, Fylkesmannen i Innlandet, Fylkesmannen i Trøndelag og Fylkesmannen i Vestland.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener også at statsforvalteren bør få varsel, men at dette bør skje så snart domstolen har mottatt en stevning som gjelder fratakelse av rettslig handleevne.

Fylkesmannen i Innlandet støtter som nevnt forslaget, men mener at statsforvalteren også bør varsles om saker der domstolen har kommet til at det ikke er grunnlag for fratakelse av rettslig handleevne:

«Fylkesmannen viser til at dette også kan være viktige opplysninger å få. Fylkesmannen kan for eksempel parallelt eller kort tid etter avgjørelsen i retten motta en begjæring om vergemål i samme sak. Opplysninger om at saken har vært oppe og avgjort i retten vil være nyttige i fylkesmannens vurdering av om vergemål skal opprettes, eventuelt om sak om fratakelse av rettslig handleevne bør/skal reises.»

6.2.4 Departementets vurderinger

Departementet foreslår en ny bestemmelse i vergemålsloven § 77 fjerde ledd, slik at retten får plikt til å varsle statsforvalteren når det er avsagt dom om fratakelse av rettslig handleevne.

Departementet har forståelse for synspunktene det er gitt uttrykk for i høringen om en videre varslingsplikt enn det som var foreslått i høringsnotatet, men mener likevel at varsling om at det er avsagt dom om fratakelse av rettslig handleevne vil være tilstrekkelig til å oppfylle det sentrale formålet om at statsforvalteren skal kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver etter vergemålsloven. Som nevnt i høringsnotatet kan opplysninger som anses å være av interesse for statsforvalterens behandling, også bringes til statsforvalterens kunnskap på andre måter enn gjennom en formell varslingsplikt.