1 Hovedinnholdet i proposisjonen

For å forenkle styringen og oppnå en bedre straffegjennomføring, er det behov for å endre organiseringen av kriminalomsorgsetaten. Fremfor dagens organisering med direktorat, regioner og lokalt nivå, bør etaten organiseres i to nivåer uten regioner. I denne proposisjonen fremmes det forslag om lovendringer som er nødvendige for å oppnå en bedre organisering. Den lokale strukturen bør ha tolv straffegjennomføringsenheter med ansvar for straffegjennomføring både i fengsel og i samfunnet. Den nye organiseringen bygger på en rapport med forslag av oktober 2019 fra Kriminalomsorgsdirektoratet.

Omorganiseringen forutsetter endringer i straffegjennomføringsloven, straffeprosessloven og konfliktrådsloven. I hovedsak består disse endringene i at oppgaver som i dag er lagt til regionene i kriminalomsorgen, legges til «kriminalomsorgen» (i noen tilfeller til Kriminalomsorgsdirektoratet). Etter straffegjennomføringsloven § 6 vil myndigheten til å treffe avgjørelser vedrørende den enkelte innsatte i utgangspunktet ligge til lokalt nivå. For enkeltvedtak som kan påklages, blir Kriminalomsorgsdirektoratet klageinstans. En ordning med at kriminalomsorgen, hvis praktisk mulig, skal innhente forhåndssamtykke fra regionen før det besluttes kroppslig undersøkelse for å bringe frem ulovlige rusmidler mv., foreslås opphevet.

I tillegg til det som gjelder omorganisering av kriminalomsorgen, inneholder proposisjonen følgende forslag til endringer i straffegjennomføringsloven:

• Det foreslås en tydelig hjemmel for at en domfelt som skal transporteres ut av landet, kortvarig kan overføres til et annet fengsel i forbindelse med transporten, herunder til et fengsel med høyere sikkerhetsnivå enn der den domfelte i utgangspunktet har gjennomført straffen (§ 14). Forslaget er begrunnet i praktiske og logistiske hensyn i tilfeller hvor innsatte som skal transporteres ut av landet sitter i et fengsel langt unna stedet hvor uttransporten skal skje, i praksis ofte en flyplass.

• Det foreslås en oppdatert hjemmel for at kriminalomsorgen skal kunne innhente opplysninger fra politiet om personer som ønsker å besøke en innsatt i fengsel (§ 27). Besøk er et viktig bidrag til rehabiliteringen, men innebærer også en viss sikkerhetsrisiko. For å redusere sikkerhetsrisikoen er det viktig at kriminalomsorgen kan få informasjon om bakgrunnen til personer som ønsker å komme på besøk. Det ligger allerede i dagens lov at kriminalomsorgen kan innhente opplysninger om besøkendes vandel, men loven bør tilpasses politiregisterlovens regler.

• Det foreslås en hjemmel for å ta i bruk elektronisk pust- og bevegelsessensor i fengselsceller, som et tillegg til den kontrollen betjentene utøver (§ 29 a). Slike sensorer kan avdekke manglende pust og bevegelse hos en innsatt, og dermed bidra til å forebygge selvmord og overdoser. Sensoren kan etableres som del av infrastrukturen i cellene, uten noen fysisk påkobling til den innsatte. Sensorene skal ikke erstatte, men supplere menneskelig kontakt.

• Det foreslås en hjemmel for at kriminalomsorgen i noen tilfeller kan benytte spyttbeskytter på en innsatt (§ 38). Adgangen til benytte spyttbeskytter skal etter forslaget være begrenset til situasjoner der dette er nødvendig for å avverge fysiske angrep på en person, og angrepet vil være egnet til å skape frykt, smerte eller annet betydelig ubehag. I tillegg vil det være en forutsetning at mindre inngripende tiltak ikke er nok til å avhjelpe situasjonen, og at hetten brukes med varsomhet og under tilsyn. «Vanlig» utidig oppførsel skal ikke gi grunnlag for bruk av tvangsmidler. For innsatte under 18 år stilles det særskilt høye krav til behovet for at tvangsmidler kan benyttes. Det foreslås også en mer generell omarbeiding av § 38 som innebærer at dagens vilkår for bruk av de mest inngripende tvangsmidlene (som sikkerhetsseng, sikkerhetscelle og «annet godkjent tvangsmiddel») beholdes uendret, mens bruk av mindre inngripende tvangsmidler (som spyttbeskytter, håndjern, transportjern og bodycuff) reguleres for seg i § 38 annet ledd, og med en noe lavere terskel for når tvangsmidlene kan benyttes.

Departementet arbeider med forslag til endringer i straffegjennomføringsloven også ut over det som ligger i denne proposisjonen. Blant annet gjennomgås regelverket om utelukkelse fra fellesskap og bruk av tvang i fengsel (straffegjennomføringsloven §§ 37 og 38) i lys av Sivilombudsmannens særskilte melding om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler (Dok 4:3 (2018-2019)). Justis- og beredskapsdepartementet kommer tilbake til dette på egnet måte.