6 Overføring til fengsel nær utreisested
6.1 Gjeldende rett
Når en domfelt skal overføres til fortsatt straffegjennomføring i et annet land eller utvises fra Norge, vil det av praktiske grunner ofte være nødvendig å overføre vedkommende til et fengsel i nærheten av det stedet der utreisen fra Norge skal skje (typisk i nærheten av den flyplassen transporten skal gå fra). Det samme gjelder dersom vedkommende skal utleveres eller overleveres til et annet land. Straffegjennomføringsloven § 14 regulerer når en innsatt kan overføres til et annet fengsel uten eget samtykke. Det er i dag ikke noen klar hjemmel for å flytte en innsatt til et fengsel i nærheten av utreisestedet dersom han eller hun motsetter seg dette. Kriminalomsorgsdirektoratet har tatt opp med departementet at det kan være hensiktsmessig med en tydeligere hjemmel for å overføre den innsatte i disse tilfellene.
6.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet ble det foreslått inntatt en tydelig hjemmel for at en domfelt midlertidig kan overføres til et annet fengsel i forbindelse med transport ut av landet, herunder til et fengsel med høyere sikkerhetsnivå enn der den domfelte i utgangspunktet har gjennomført straffen, i straffegjennomføringsloven § 14 sjette ledd (endringene i kursiv):
«Domfelte kan midlertidig overføres til annet fengsel i forbindelse med rettsmøte eller i påvente av transport ut av landet. Overføring kan i begge tilfellene skje til fengsel med høyere sikkerhetsnivå. I særlige unntakstilfeller kan overføring i forbindelse med rettsmøte også skje fra fengsel til politiarrest. Oppholdet i politiarrest skal være så kort som mulig.»
6.3 Høringsinstansenes syn
De fleste høringsinstanser har forståelse for det praktiske behovet for å overføre domfelte til et fengsel nær utreisestedet. Norsk forening for kriminalreform (KROM), Røde Kors, Jussbuss med tilslutning av Rettspolitisk forening og Juridisk rådgiver for kvinner (JURK) mener imidlertid at det må gjøres tydelig at en overføring i disse tilfellene skal være midlertidig og av kort varighet. KROM, Jussbuss med tilslutning av Rettspolitisk forening og JURK mener i tillegg at overføring bare må skje til tilsvarende sikkerhetsnivå som den innsatte kommer fra.
Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) er negative til at begrepet «midlertidig» benyttes i lovteksten. De mener at det må fremgå tydeligere at innsatte skal ut av landet og ikke tilbakeføres til det opprinnelige fengselet.
For øvrig var det ikke avgjørende innvendinger mot forslaget.
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og de fleste av de underliggende regioner og driftsenheter støtter forslaget, og det samme gjelder Kriminalomsorgens Yrkesforbund(KY) og NFF. Politidirektoratet (POD), Kripos og Politiets utlendingsenhet (PU) er også positive. Advokatforeningen mener at det er positivt at det nå foreslås en klar lovhjemmel for noe som har vært praksis, men at hjemmelen bare må benyttes når det er nødvendig for gjennomføring av uttransporten.
6.4 Departementets vurdering
Forslaget innebærer en nødvendig praktisk løsning. Når innsatte gjennomfører straff på en annen kant av landet enn det stedet utreisen skal foregå fra, må den innsatte nødvendigvis overføres til et fengsel i nærheten av utreisestedet før uttransporten. Siden dette ikke alltid er en frivillig overføring, mener departementet at adgangen til overføring bør ha en klar lovhjemmel. Dette er i tråd med både legalitetsprinsippet og EMK.
Det har vært knyttet noe usikkerhet til bruken av begrepet «midlertidig» i lovteksten. Forslaget om lovendring i § 14 er som nevnt begrunnet i praktiske hensyn ved uttransport, og det er ikke ment å gi hjemmel for en langvarig overføring til et annet fengsel. Alminnelig språkforståelse tilsier at «midlertidig» betegner noe som er foreløpig, provisorisk eller gjelder et kortere tidsrom. Departementet finner likevel at begrepet «midlertidig» ikke er treffende, i lys av at dette i sin tid ble valgt for å markere at kriminalomsorgen normalt vil tilbakeføre den domfelte etter at domfeltes oppmøte i retten ikke lenger er nødvendig, jf. Ot.prp. nr. 15 (2006–2007) punkt 6.2.4. Dersom situasjonen med rettsmøte og transport ut av landet reguleres samlet, vil ordet «midlertidig» få to ulike betydninger i samme bestemmelse. For å unngå dette, foreslår departementet å dele bestemmelsen i to punktum med ulik ordlyd. Departementet foreslår dessuten å presisere i lovteksten at oppholdet i det nye fengselet skal være så kort som mulig. Hvorvidt overføringen skal skje én, to eller noen flere dager før utreise, vil være avhengig av fremstillingskapasiteten i det fengselet hvor innsatte befinner seg.
Departementet er ikke enig med de høringsinstansene som ønsker at det skal lovfestes at overføring må skje til samme sikkerhetsnivå som det domfelte kom fra. Endringen i § 14 er foreslått for at det skal bli kortest mulig vei til utreisestedet. Det er ofte Politiets utlendingsenhet som står for transporten ut av landet, og som fastsetter tidspunktet for uttransporten. Kriminalomsorgen er derfor avhengig av å kunne bruke det fengselet som har ledig kapasitet på det tidspunktet som uttransporten skal foregå, og som samtidig ligger nærmest mulig utreisestedet. Når det nå også foreslås å presisere at overføringen er av midlertidig og kortvarig karakter, mener departementet at ulempene ved å måtte tilbringe noe tid i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå ikke er urimelig tyngende. Departementet opprettholder derfor forslaget på dette punktet.