10 Forslag om oppheving av ordningen med sentral godkjenning av regionale planstrategier

10.1 Gjeldende rett

Regional planstrategi ble tatt inn i plan- og bygningsloven i 2008 som et nytt planinstrument, og er det eneste obligatoriske kravet til planlegging på regionalt nivå. Gjennom utarbeidelse av regional planstrategi skal man ta stilling til langsiktige utviklingsmål for regionen. Det skal også avklares hva som er de viktigste utfordringene i en region, og hvilke regionale planer som skal prioriteres i den kommende valgperioden for å møte disse utfordringene. Planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegget for medvirkning i planarbeidet.

Gjeldende plan- og bygningslov § 7-2 andre ledd fastsetter at vedtatt regional planstrategi skal legges frem for Kongen for godkjenning. Ved godkjenningen kan Kongen gjøre de endringer i planstrategien som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. Strategien vurderes i forhold til nasjonal politikk og eventuelle merknader som måtte være fremsatt i høringsfasen. Regjeringen kan på grunnlag av merknader fra regionale statsetater, eller på eget initiativ, foreta endringer i strategien ut fra hensynet til nasjonale interesser. Før dette skjer skal spørsmålet være drøftet med regional planmyndighet. Myndigheten til å godkjenne den regionale planstrategien ble delegert fra Kongen til tidligere Miljøverndepartementet ved kongelig resolusjon av 24. mai 2013, og overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved kongelig resolusjon av 13. desember 2013.

10.2 Høringsforslaget

Forslaget som har vært på høring innebærer endringer i pbl. § 7-2 andre ledd. Som et ledd i forenkling av planprosesser, og et ønske om å overføre mer myndighet til regionalt nivå, er ordningen med sentral godkjenning av regionale planstrategier foreslått avviklet. En avvikling av den sentrale godkjenningen vil medføre at vedtatt planstrategi er endelig gjennom fylkeskommunens vedtak, og skal legges til grunn for den videre regionale planleggingen.

Bakgrunnen for endringsforslaget er erfaringer med godkjenningsordningen. Den har i liten grad vært benyttet til å gi konkrete signaler om statlig politikk, og godkjenningen har ikke medført endringer i noen av planstrategiene. Det er heller ikke holdepunkter for å anta at den har bedret dialogen mellom stat og regional planmyndighet. Fylkeskommunene har sett regjeringens sentrale godkjenning av planstrategiene som en støtte for den regionale planleggingen. Når godkjenningsmyndigheten nå er delegert fra regjeringen til departementet, er fylkeskommunenes tilbakemelding at godkjenningen ikke lenger tillegges samme betydning. Regjeringens signaler om statlig politikk er gitt i forkant gjennom nasjonale forventninger og statlige planretningslinjer, og bortfall av sentral godkjenning vil gi en raskere og mer ryddig planprosess.

10.3 Høringsinstansenes syn

Det har kommet 49 høringsuttalelser til dette forslaget. Høringsuttalelsene kommer fra 4 fylkesmenn, 13 fylkeskommuner, 16 kommuner og 16 fra organisasjoner og andre virksomheter.

Høringsinstansene som har uttalt seg til den foreslåtte endringen er generelt positive til forslaget.

Fylkesmannen i Buskerud påpeker at de regionale planstrategiene skal ta utgangspunkt i nasjonale forventninger til regional planlegging som er et dokument som utarbeides hvert fjerde år og vedtas ved kongelig resolusjon. Overordnede styringssignaler legger dermed føringer for de regionale statsetatene og innspill i de regionale planprosessene.

Buskerud fylkeskommune bemerker at regionale statsetaters deltakelse i den regionale planleggingen ikke må svekkes ved at den sentrale godkjenningsordningen faller bort.

Riksantikvaren og Kommunesektorens organisasjon (KS) påpeker at godkjenningsordningen har vært viktig for den regionale planleggingens legitimitet og statlige etaters plikt til oppfølging. Det forutsettes at statlige rammer og mål legges til grunn for den regionale planleggingen, også etter at godkjenningsordningen er avviklet.

Sametinget bemerker at endringen vil medføre en svekkelse av Sametingets mulighet til å sikre samisk kultur, språk, næringsutøvelse og samfunnsliv ved at Sametinget ved avvikling av sentral godkjenning av regionale planstrategier mister en mulighet til konsultasjon.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) viser til at det er viktig at det finnes sikkerhetsventiler for at sentrale statlige hensyn tas tilstrekkelig med i regional planlegging og støtter ikke en generell opphevelse av ordningen, men mener at den kan begrenses til tilfeller der den regionale planen i særlig grad berører nasjonale hensyn. NHO forutsetter at en eventuelle opphevelse av ordningen uansett ikke berører den særskilte ordningen med godkjenning av regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften.

Norges bondelag mener det gir en sikkerhet at departementet går gjennom planstrategiene før de blir iverksatt, og at det er uheldig at en endring av § 7-2 andre ledd fjerner det eneste obligatoriske kravet til regional planlegging.

SABIMA forutsetter at regionale planer fortsatt må ligge innenfor handlingsrommet som består av statlige rammer og mål.

10.4 Departementets vurdering

Etter en samlet vurdering finner departementet det riktig å opprettholde forslaget om å oppheve lovbestemmelsen om sentral godkjenning av regionale planstrategier i § 7-2 andre ledd. Departementet ser på bakgrunn av mottatte innspill og egne vurderinger at bestemmelsen om sentral godkjenning i liten grad har fungert etter sin hensikt.

Et siktemål med sentral godkjenning av planstrategiene har vært å avklare regionale statsetaters medvirkning i den regionale planleggingen. Ordningen har i liten grad ført til endringer i strategiene og konkrete signaler om statlig politikk, og ordningen har heller ikke bedret dialogen mellom stat og regional planmyndighet.

Nasjonale interesser ivaretas gjennom formidling av nasjonale forventninger til regional planlegging, og om nødvendig gjennom innvending til den enkelte plan. Statlige myndigheter vil fortsatt ha rett og plikt til å delta i de regionale planprosessene når den berører deres saksområder, egne planer og vedtak, uavhengig av ordningen med sentral godkjenning. Det vises for øvrig til bestemmelsen i pbl. § 3-2 om medvirkning fra Sametinget i planleggingen, som skal bidra til å sikre samisk kultur, språk, næringsutøvelse og samfunnsliv i planene.

Endringsforslaget legger til rette for at den regionale planmyndigheten ikke trenger å avvente en sentral godkjenning før strategien legges til grunn for det regionale planarbeidet. Departementet mener dette kan bedre fremdriften for den videre regionale planleggingen, og bidra til forenkling av planprosessen. Endringen vil også medføre at myndighet overføres fra statlig til regionalt og lokalt nivå, ved at den regionale planstrategien er endelig når regional planmyndighet har fattet sitt vedtak.

I forhold til Sametingets synspunkt om at en oppheving av godkjenningsordningen vil svekke deres påvirkningsmuligheter i forhold til innholdet i planstrategien, viser departementet til at Samerettsutvalget i NOU 2007: 13 Den nye sameretten, har foreslått å lovfeste myndighetenes plikt til å konsultere samiske interesser. Departementet arbeider med oppfølgingen av forslaget med sikte på å forankre konsultasjonsplikten for statlige myndigheter, fylkeskommunene og kommunene i lov. Sametinget konsulteres i arbeidet og fylkeskommunene og kommunene vil bli involvert gjennom KS.

En oppheving av sentral godkjenning vil ikke berøre kravet til godkjenning av regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften, hvor det er egne bestemmelser om sentral godkjenning i § 29 tredje ledd.