5 Forslag om en tydeligere og mer formalisert ramme for oppstarten av planprosessen, mer forpliktende dialog og tidligere avklaringer

5.1 Gjeldende rett

Forslagsretten for private fremgår av pbl. § 3-2 andre ledd. Kommunestyret har ledelsen av den kommunale planleggingen, og er planmyndighet, jf. pbl. § 3-3 andre ledd.

Oppstartsfasen i planarbeidet består i all hovedsak av forslagsstillers idéfase, oppstartsmøtet med kommunen, og varsling og kunngjøring av planoppstart. Det videre planarbeidet vil deretter omfatte medvirkning og forslagsstillers utarbeidelse av planforslaget. Medvirkning fra offentlige og private, og aktivt samråd med kommunen, er viktig som grunnlag for utvikling og forbedring av planen. Forslagsstiller har hovedansvaret for en god framdrift i denne fasen, men kommunen og andre offentlige myndigheter har også et ansvar for å bidra aktivt. Når kommunen har mottatt planforslaget gjennomføres det en førstegangs planbehandling, der kommunen tar stilling til om den vil fremme planforslaget eller ikke. Dersom planforslaget videreføres, gjennomføres det høring og offentlig ettersyn.

5.1.1 Oppstartsfasen frem til varsling og kunngjøring av oppstart

Idéfasen omfatter først og fremst forslagsstillers egen kartlegging og avklaring av utbyggingsbehovet, samt forhåndssondering hos kommunen for å klargjøre om det er mulig å tenke seg et byggeprosjekt i det aktuelle planområdet. Det er ikke fastsatt nærmere bestemmelser i plan- og bygningsloven om ide- og sonderingsfasen.

Kommunens oppgave på dette stadiet er å veilede om plansituasjonen i planområdet, rekkefølgekrav, hva som er gjeldende retningslinjer for utbygging, og redegjøre for annet planarbeid av betydning som pågår i området, samt andre forhold som eventuelt har betydning.

Forslagsstiller sørger gjerne for å få en plankonsulent til å lage skisser og annet materiale som kan benyttes som dokumentasjon av planinitiativet. I enkelte saker har en sett at forslagsstiller faktisk har besørget utarbeidet ganske omfattende prosjekteringsunderlag allerede i initiativfasen. Det er viktig at planinitiativene kun fokuserer på det som er viktig å få frem i plansammenheng.

Prosedyrene for oppstarten av kommunens arbeid med et privat planinitiativ er angitt i pbl. § 12-8, som lyder:

«Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet.

Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp.

Ved varsel om oppstart og kunngjøring skal avgrensningen av planområdet angis.»

Oppstartmøtet etter første ledd er obligatorisk. I praksis er forslagsstiller sin bestilling av et oppstartsmøte med kommunen det første formelle steget i kommunens arbeid etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan ikke nekte å gjennomføre et oppstartsmøte, selv om den mener at planinitiativet er helt urealistisk.

Plan- og bygningsloven har ikke nærmere regler for hvordan et oppstartsmøte skal forberedes og gjennomføres. Hensikten med møtet er at kommunen skal bli informert om planlagt innhold og avgrensing av reguleringsplanen, og at kommunen kan avklare gjeldende plansituasjon i området, hvilke krav til ny planlegging som vil kunne bli utløst, og hvordan kommunen kan bistå med avklaring av planspørsmålene som planinitiativet reiser. Forslagsstiller vil normalt ha sendt inn noe underlagsmateriale til kommunen på forhånd, og gir ellers mer utfyllende beskrivelser av byggeprosjektet i møtet. Forslagsstiller vil dessuten orientere om ideene og formålet med planarbeidet.

Det er ikke gitt tidsfrister for når kommunen skal ha gjennomført oppstartsmøtet, men mange kommuner har fastsatt interne frister. Møtets karakter og krav til forberedelse tilsier at kommunen bør kunne tilby et møte innen tre uker etter at bestilling er mottatt.

Det er heller ikke stilt formelle krav til gjennomføringen av oppstartsmøtet. Mange kommuner stiller nokså klare krav til hva forslagsstiller skal ha med seg av informasjon til oppstartsmøte, og har lagt informasjon om dette på sin hjemmeside. Kravene kan variere noe fra kommunene til kommune ettersom plan- og bygningsloven ikke stiller formelle krav til oppstartmøtet. Departementet har gitt anbefalinger om hva en oppstartsbestilling bør inneholde.

Det vanligste materialet som en forslagsstiller fremlegger i et oppstartsmøte, vil normalt være oversiktskart og utsnitt av kommuneplanens arealdel og andre relevante overordnede planer, samt detaljkart med forslag til plangrense, atkomst, matrikkelnummer, mv. Forslagsstiller bør ha oversikt over eiendomsforholdene og orientere om berørte parters rettigheter og komme med forslag til hvordan medvirkning skal sikres. Dersom forslagsstiller har gjort et mer grundig forarbeid, vil mulige interessekonflikter, utredningsbehov og medvirkning fra regionale fagmyndigheter allerede være beskrevet i materialet som er oversendt kommunen på forhånd, og det kan også være laget en stedsanalyse.

Et viktig punkt i oppstartfasen er kommunens plikt til å vurdere behovet for konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger. I følge § 4 i forskriften skal kommunen ta stilling til dette «tidligst mulig og før oppstart etter pbl § 12-8».

Normalt vil forslagsstiller stille i oppstartsmøtet sammen med sin plankonsulent. Kommunens planmyndighet vil gjerne ha pekt ut en saksbehandler hos kommunens planmyndighet på dette tidspunktet. Det er vanlig at enkelte andre kommunale etater som er viktige premissgivere i planarbeidet også deltar i møtet.

Det fremgår av pbl. 12-8 første ledd siste punktum at kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og at den kan bistå i planarbeidet. Kommunen vil i mange tilfeller gi uttrykk for hvilke utredninger og krav til dokumentasjon som skal følge planforslaget. Det er ikke vanlig at representanter fra regionale fagmyndigheter eller andre eksterne deltar i oppstartsmøter, men kommunen kan ha synspunkter på om forslagsstiller skal bringe planen inn for regionalt planforum, jf. pbl. § 5-3. Forslagsstiller kan be kommunen om å ta opp planforslaget i regionalt planforum for å få indikasjoner på hvordan en reguleringssak vil bli vurdert av regionale myndigheter. Dette kan være viktig ikke minst for å unngå eventuelle innsigelser senere i prosessen, jf. pbl. §§ 5-4 til 5-6 og 12-13.

Kommuneplanens samfunns- og arealdel og eventuell områderegulering skal ligge til grunn for utarbeiding av private detaljreguleringsforslag. Dette gir forutsigbarhet for alle parter som er berørt av arealbruken og for planbehandlingen i kommunen. Planmyndighetens vurdering av planinitiativet vil derfor ta utgangspunkt i de overordnede strategiske rammene for planområdet slik de er angitt i kommuneplanens samfunns- og arealdel, kommunedelplan eller områderegulering. Forholdet til gjeldende reguleringer i planområdet, forståelsen av planbestemmelsene samt forholdet til tilgrensende reguleringsplaner, vil også være et vanlig tema i oppstartsmøte. Det er naturlig at kommunen særlig legger vekt på å informere om den rettslige plansituasjonen i området, men kommunen bør også gi råd om hvilke konkrete behov en ny plan bør dekke, og hvordan den derfor helst bør utformes. Dersom planforslaget ikke ser ut til å være i tråd med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, skal behovet for planrevisjon og ansvarsfordeling tas opp, jf. § 12–1. Det er forslagsstiller som er ansvarlig for at kravet i § 4–2 om at alle planer skal inneholde en beskrivelse av planens formål, hovedinnhold og følger, samt forholdet til andre planer som gjelder for området, er oppfylt. Kommunen bør derfor ta opp dette i oppstartsmøtet.

Spørsmålet om planen kan ha vesentlige virkninger, og dermed omfattes av pbl. § 4–1 om planprogram og § 4–2 andre ledd om konsekvensutredninger, skal også tas opp. Forslagsstiller har et selvstendig ansvar for å vurdere om planarbeidet faller inn under gjeldende forskrift om slik utredning. Det er kommunen som tar endelig stilling til spørsmålet, og dette skal avklares før varsling og kunngjøring av planoppstart. Forslagsstiller har ansvar for utarbeiding av planprogram og konsekvensutredninger. Planprogrammet skal fastsettes av kommunen. Det er forslagsstilleren som bærer kostnadene ved utarbeidelse av disse

Der det av ulike årsaker er aktuelt å fravike gjeldende kommuneplan eller områderegulering, vil dette føre til behov for ekstra utrednings- og analysearbeid, jf. pbl. § 12-3 tredje ledd. Dette vil kreve ekstra tid til vurdering også fra kommunen. I slike saker kan kommunen avtale en annen frist for kommunens behandling av planforslaget som står i rimelig forhold til det merarbeidet saken vil innebære.

Departementet har inntrykk av at de fleste kommuner praktiserer en ordning med å skrive referat fra oppstartsmøte, men det er ikke påkrevd etter dagens regelverk. Det antas likevel å følge av kravet til god forvaltningsskikk at kommunen skal sørge for et skriftlig referat, med opplysninger om hvem som var deltakere, hvilke spørsmål og tema som ble tatt opp og drøftet samt konklusjonene. Dersom oppstart ikke anbefales, skal dette begrunnes.

Dersom forslagsstiller velger å gå videre med planforslaget etter at oppstartsmøtet er gjennomført, skal han alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier, jf. § 12-8 andre ledd. Noen kommuner forestår selv varslingen av regulering, eller krever å få godkjenne tekst og tidspunkt for varslingen. Kommunen kan imidlertid ikke nekte en forslagsstiller å varsle og kunngjøre planoppstart. Varslingen skjer ved at registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet, samt naboer til planområdet som blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp.

Etter første ledd første punktum skal dessuten offentlige organer og andre interesserte varsles om planarbeidet. Siktemålet med denne varslingen er å sikre god medvirkning i planprosessen, slik at alle interesser som berøres blir tatt i betraktning underveis i planarbeidet.

Loven styrer ikke direkte rekkefølgen på oppstartmøte og varsling. Forslagsstiller kan derfor ha gjennomført varsling allerede før oppstartmøtet, noe som av og til forekommer, men som anses som uheldig. I verste fall kan det føre til at det må gjennomføres ny varsling fordi det i oppstartmøtet blir avdekkes forhold som i vesentlig grad endrer forutsetningene og innholdet i varslingen. Normalt vil en forslagsstiller ikke gjennomføre varsling og kunngjøring før etter at oppstartmøtet med kommunen er gjennomført.

5.1.2 Utarbeidelse av planforslag

Ved utarbeidelse av planforslaget skal forslagsstiller påse at planen blir fremstilt i tråd med de utredningskrav som gjelder, og eventuelt i tråd med planprogram. Det skal utarbeides en planbeskrivelse, eventuelt med konsekvensutredning, jf. pbl. § 4-2 første ledd, og et plankart med tilhørende planbestemmelser, jf. pbl. § 12-1 første ledd. Plankartet skal fremstilles i henhold til gjeldende beskrivelser, tegneregler og tekniske krav som er fastsatt i nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, som er utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Et planforslag regnes ikke som komplett før disse formelle og tekniske kravene er oppfylt, og kommunen kan nekte å ta imot planforslaget og starte sin planbehandling i påvente av at de fremstillingstekniske kravene i produktspesifikasjonen er oppfylt.

Forslagsstillers rett til å fremme planforslag er ubetinget, men den bør være i samsvar med overordnet plan. Først når kommunen har overtatt ansvaret for planbehandlingen, dvs. når den har besluttet å sende planen på høring og legge den ut til offentlig ettersyn, kan den endre den til å bli utformet helt etter eget ønske. Kommunens førstegangsbehandling vil imidlertid gi en klar indikasjon på hva forslagsstiller kan regne med å få gjennomslag for.

Forslagsstiller har etter pbl. § 5-1 plikt til å tilrettelegge for medvirkning i planprosessen.

En viktig del av planprosessen er samarbeid med berørte sektormyndigheter, som forslagsstiller i henhold til pbl. § 12-8 første ledd første punktum også skal varsle særskilt. I en del tilfeller vil det være naturlig at forslagsstiller har direkte dialog enkeltvis med disse myndighetene. Pbl. § 5-3 har også regler om regionalt planforum, som er en møteplass mellom kommunen og de regionale fagmyndighetene.

Det er fylkeskommunene som administrerer regionalt planforum. Selv om det etter loven ikke er krav om at alle fylker skal ha regionalt planforum, har alle fylkeskommunene etablert dette. Forslagsstiller må kontakte kommunen for å få brakt sin plansak inn til forumet.

5.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet foreslås lovendring slik at det blir plikt til å skrive referat fra oppstartsmøtet. Departementet mener at mange detaljreguleringsprosesser kan bli bedre dersom forslagsstiller og kommunen allerede i oppstarten av planarbeidet kan bli enige om hva som er realistisk å bygge i det aktuelle planområdet. Videre kan partene gjennom en mer forpliktende dialog tidlig avklare hvordan prosessen frem til et endelig planforslag skal forløpe. Byggenæringen og andre har påpekt at planprosessen håndteres ulikt i kommunene, og at det ofte kommer krav til ytterligere avklaringer, dokumentasjon og dialogmøter med naboer, innbyggere, o.a. underveis i planarbeidet, som man ikke så for seg da prosessen startet.

Departementet mener at større forutsigbarhet i planprosessen best kan sikres ved at det settes tydeligere krav til hva som skal komme ut av oppstartsmøte. Det er viktig at både forslagsstiller og kommunen allerede på dette tidspunktet i planprosessen har en klar og mest mulig omforent oppfatning om hvilke mål, rammer og verdier som bør gjelde for utformingen av planforslaget.

Departementet ønsker at forslagsstiller og kommunen må forholde seg til et mer standardisert sett av kriterier som skal drøftes og avklares i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. Siktemålet skal være økt forutsigbarhet for forslagsstiller og en enklere og mindre konfliktfylt sluttfase i den kommunale planbehandlingen.

Departementet la på denne bakgrunn ikke opp til vesentlige endringer i innholdet i planprosessen, men foreslår at planprosessen, og særlig oppstartsfasen, skal få en tydeligere ramme tilpasset behovet og utfordringene i den konkrete plansaken. En tydeligere ramme innebærer i praksis krav om et grundigere forarbeid og mer utfyllende opplysninger i planinitiativet som forslagsstiller sender kommunen. Det foreslås at man i oppstartsmøtet skal drøfte alle viktige forhold av betydning for planprosessen og det endelige planforslaget, og at referatet dokumenterer det man er blitt enige om. Også uenighetspunkter skal fremkomme av referatet. Forslagsstiller og kommunen må følgelig føre en mer forpliktende dialog i oppstartsmøte, noe som skal føre til at den etterfølgende planprosessen blir langt mer effektiv enn i dag, og særlig i store og kompliserte saker.

Referatet fra oppstartsmøtet skal redegjøre for de forutsetninger forslagsstiller og planmyndigheten er blitt enige om skal gjelde for det videre planarbeidet. Det skal også på en systematisk og mest mulig forpliktende måte dokumenteres hva som er partenes ansvar og plikter, hvilket igjen skal bidra til økt forutsigbarhet for forslagsstiller i den videre planprosessen. Dersom planforslaget fremstilles i overensstemmelse med det som fremgår av referatet, vil det også lette kommunens etterfølgende vurderinger og videre planbehandling.

Departementet legger til grunn at det er vanlig at partene i oppstartsmøtet drøfter tiltakets form og omfang, forholdet til eksisterende planer, krav til dokumentasjon og utredninger, prosessledelse og kontaktpersoner, hva som er avklart mellom partene, og hva som er uavklart og gjenstår. Eventuelle krav om planprogram og konsekvensutredning blir gjerne også drøftet. Spørsmål knyttet til rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler, tilliggende infrastruktur og nasjonale og regionale føringer mv., vil ofte være tema. Tilsvarende gjelder spørsmålet om det ligger til rette for parallell plan- og byggesak, og hvilke nærmere avklaringer og forutsetninger som må være oppfylt dersom forslagsstiller skal velge å gå videre i den retning. Når det gjelder det siste mener departementet ordningen med parallell plan- og byggesak blir for lite brukt og at oppstartsmøtet derfor i større grad enn i dag bør brukes for å avklare spørsmålet.

I høringsnotatet legges det ikke opp til å gjøre endringer i forslagsstillers rett til selv å definere innholdet i sitt endelige planforslag, samtidig som det heller ikke skal gjøres endringer i kommunens roller som prosessleder og vedtaksmyndighet. Konsekvensen av dette er at det ikke ble foreslått en ordning hvor partene skulle inngå en juridisk bindende avtale om planprosessen og det endelige planforslaget.

En del av kommunens vurderinger som kommer til uttrykk i referatet fra oppstartsmøtet vil likevel ha en mer bindende karakter enn andre. Det gjelder f.eks. punkter om forståelsen av overordnede rammer som kommunen har fortolket og operasjonaliserer i forhold til det foreliggende prosjektet. Andre vil fremstå mer som råd, veiledning, og ønskemål som må anses som innspill til forslagsstillers videre arbeid med planen. På en del punkter vil det kunne være uenighet både om forståelsen av de overordnede rammene og de planfaglige rådene. Eventuell uenighet på vesentlige punkter bør fremgå av referatet fra oppstartsmøte. Kommunen bør si tydelig fra til forslagsstiller dersom den mener at elementer i forslagsstillers forslag neppe vil bli vedtatt i kommunestyret. Dersom kommunen finner at vesentlige elementer gjør at det blir helt urealistisk å få vedtatt planen i kommunestyret, kan planinitiativet stoppes, jf. departementets forslag i kapittel 4.

Departementet ønsker heller ikke å styre innholdet i planinitiativ og referatet fra oppstartsmøtet i for stor grad, men vil uttrykkelig i forskrift angi hvilke temaer som skal drøftes i møtet. Mange kommuner har gode eksempler og maler for oppstartsmøte, og tradisjon for å lage solide referater. Det er derfor ønskelig at kommunen gir føringer tilpasset lokal organisering i kommunen og kompleksiteten i den stedlige planleggingen. Det vil f.eks. være naturlig at kommunen går lenger i å lage maler og sette krav til planinitiativet i pressområder enn i mer rurale strøk.

Selv om forslaget kan føre til noe mer arbeid for partene i oppstartsfasen, vil forslaget kunne bidra til forenkling og effektivisering ved at partene vet hva de har å forholde seg til, og at faren for misforståelser senere i prosessen blir vesentlig redusert. Departementet mener derfor at forslaget totalt sett vil gi god prosessøkonomi, ved at en lettere kan unngå uklarheter og nye utredninger lenger ut i planprosessen.

Departementet ønsker å fastsette nødvendige forskriftsbestemmelser om behandlingen av detaljregulering, herunder mer standardiserte krav til planinitiativets innhold og hvilke tema og avklaringer som skal fremgå av referatet fra oppstartsmøtet med hjemmel i pbl. § 12-1 siste ledd.

Departementet foreslo følgende endringer i pbl. § 12-8 første ledd:

«Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet først legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. Det skal skrives referat fra møtet.»

5.3 Høringsinstansenes syn

103 høringsinstanser har uttalt seg til forslaget. Høringsuttalelsene kommer fra 2 departementer, 21 fra andre statlige organer, 10 fra fylkeskommunale organer, 49 fra kommuner i tillegg til Kommunesektorens organisasjon (KS) og 21 fra andre typer organisasjoner/virksomheter e.l.

Det er bred tilslutning til forslagene. Bare én av høringsinstansene går imot forslaget; Fylkesmannen i Rogaland, som mener forslaget ikke vil forenkle planprosessen, men tvert om virke kompliserende fordi det blir for høy grad av detaljstyring av planprosessen. Særlig vil det virke kompliserende om departementet vil følge opp forslaget om å utarbeide forskrift for standardisert innhold av planinitiativ og oppstartreferat. Det vises til at en egen forskrift med detaljerte krav til hvordan referatet skal se ut, blir for høy grad av detaljstyring av planprosessen, og vil i noen grad svekke kommunen sin rolle som planstyresmakt.

I høringssvarene for øvrig fremkommer en rekke forslag til større eller mindre presiseringer og forbedringer.

Justis- og beredskapsdepartementet påpeker at det i høringsnotatet har anført at «en del av kommunens vurderinger som kommer til utrykk i referatet fra oppstartsmøtet vil ha mer bindende karakter». Justis- og beredskapsdepartementet antar dette ikke innebærer at kommunale tjenestemenn som deltar i oppstartsmøtet, skal ha fullmakt til helt eller delvis å binde kommunens videre saksbehandling og senere vedtak.

Klima- og miljødepartementet anfører at for å få en effektiv planprosess og en god arealplan, er det avgjørende at miljøhensyn blir tatt med helt fra starten av planarbeidet. I møtet med et planinitiativ er det viktig at kommunen gjør forslagsstiller kjent med nasjonale mål som angår planen og hvilke nasjonale og vesentlige regionale hensyn som finnes i og rundt planområdet. Når det er usikkert for kommunen om planinitiativet berører nasjonale eller vesentlige regionale hensyn, bør kommunen involvere fagmyndighet som kan gi råd. Dette vil også heve kvaliteten på planforslaget som sendes på høring, noe som igjen vil effektivisere planprosessen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støtter forslaget, og foreslår at hensynet til samfunnssikkerhet, herunder klimatilpasning, alltid bør være tema i oppstartsmøtet.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard støtter forslaget, men mener forslaget vil kunne føre til at fagmyndighetene kobles på senere i prosessen enn i dag og at det kan bidra til at kommunene i for stor grad kan komme til å binde seg opp tidlig i prosessen, slik at etterkommende innspill og eventuelle innsigelser blir mer krevende å ta hensyn til enn i dag.

Jernbaneverket støtter forslaget, og viser til at siktemålet må være at referatet skal bli en felles referanse for forslagsstiller og kommunens videre arbeid med planen og således vil kunne utgjøre en retningslinje som partene i fellesskap skal arbeide etter. Dette vil være egnet til å skape forutberegnelighet for begge parter. Jernbaneverket peker på at det ikke kan stilles krav til forslagsstiller om dokumentasjon, utredninger, tekniske krav, bidrag til infrastruktur osv. utover det som følger av lov og forskrift.

Kartverket mener de tekniske kravene til framstilling av reguleringsplan, behov for avklaring av eksisterende eiendomsforhold og bruksrettigheter samt ny eiendomsstruktur, må være obligatoriske temaer i oppstartsmøtene, og at representanter for matrikkelmyndigheten er tilstede.

Miljødirektoratet støtter forslaget, men mener at for at prosessen skal være avklarende og gi forutsigbarhet, er det viktig at forslagsstiller også får føringer og signaler om forholdet mellom planforslaget og nasjonale/vesentlig regionale hensyn. Miljødirektoratet peker dessuten på at det er viktig å få inn kunnskapsgrunnlag om miljø- og friluftslivshensyn også i oppstartsfasen, og mener at når planleggingen først er i gang, vil det kunne oppleves som vanskelig å komme tilbake med nye krav.

Riksantikvaren støtter forslaget, men mener det må settes en frist for når referatet fra oppstartsmøtet skal foreligge. Det må også være en forutsetning at referatet gjøres lett tilgjengelig digitalt og blir distribuert til alle myndigheter hvis virkeområder berøres i den aktuelle planen. Riksantikvaren viser til at endringsforslaget ikke omtaler hvilke temaer som skal belyses i oppstartsmøtet, og påpeker at det er svært viktig at kulturminner, kulturmiljøer og landskap tas opp i oppstartsmøtet.

Fylkesmannen i Hordaland støtter forslaget, men mener en skal være varsom med å legge for stor vekt på referatet senere i planprosessen og viser til at møtereferatet gir uttrykk for den kunnskapen og det standpunktet en kan ha på dette tidspunktet, men at det kan endre seg etter som prosessen med utgreiinger og avklaringer går videre.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag støtter forlaget, men mener det ikke vil være prosessøkonomisk gunstig å etablere en rettighet for forslagsstiller til å få avgjort omstridte forhold i oppstartsfasen i et politisk utvalg. Forslagsstillere som ønsker å få gjennom en plan delvis i strid med administrasjonens tilrådinger vil da gjerne be om en slik avklaring. Ofte vil forslagsstiller ha interesse av å få prøvd denne muligheten uansett, for så ev. å følge administrasjonens råd dersom utvalgsbehandlingen ikke fører frem.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus støtter forslaget, og anfører at erfaring viser at en del planer som er i strid med nasjonale og regionale føringer blir satt i gang uten at de private forslagsstillerne er klar over hvilke føringer som gjelder, og at planarbeidene allerede ved varsel kan ha kommet så langt i prosessen at det er vanskelig å få gjort nødvendige tilpasninger og endringer.

Fylkesmannen i Telemark støtter forslaget, og mener referatet fra oppstartsmøtet må følge materialet som sendes regionale myndigheter ved varsel om planoppstart. Dette vil gi en større forutsigbarhet for alle parter videre i prosessen. Nordland fylkeskommune har et tilsvarende forslag.

Fylkesmannen i Vestfold støtter forslaget, og mener endringene vil føre til mer likebehandling og effektivisering. Fylkesmannen presiserer at krav til flere avklaringer fra kommunens side i oppstartsmøtet også vil tvinge statlige og regionale myndigheter til å komme tidligere på banen.

Aust-Agder fylkeskommune støtter forslaget, og vurderer det slik at krav til referat fra oppstartsmøtet er svært viktig, men er usikker på hensiktsmessigheten av forslaget om at det gjennom forskrift blant annet skal legges til rette for at forslagsstiller kan kreve et slikt referat lagt frem for politisk behandling dersom det foreligger uenighetspunkt eller uklarheter.

Bærum kommune støtter forslaget, og viser til at når departementet vil utarbeide forskrifter som skal klargjøre planinitiativets innhold og temaer som skal berøres i referatet fra oppstartsmøtet bør ikke disse detaljstyre kommunene eller planforslagene. Det er derfor viktig at temaene og «kravene» utformes til kun å være veiledende.

Fitjar kommune støtter forslaget, og mener administrasjonen bør ha samme rett til å legge saken frem for politikerne som forslagsstiller.

Klepp kommune støtter forslaget, men er bekymret for om en politisk behandling av uenighetspunkter mellom forslagsstiller og kommunen kan føre til at kommunen i realiteten forhåndsgodkjenner et etterfølgende planforslag.

Kongsberg kommune støtter forslaget, men stiller spørsmål om ordningen også skal gjelder for endring av plan. Kommunen mener at dette i mange tilfeller vil virke unødvendig tungvint og byråkratisk.

Nordhordland digitalt, som er et interkommunalt faglig samarbeid mellom ti kommuner i Nordhordland (Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Gulen, Modalen, Lindås, Meland, Vaksdal og Osterøy kommuner), mener det bør være mulig å ta gebyr for formøte og oppstartsmøtet.

Oslo kommune støtter forslaget, og viser til at det på mange måter innebærer en kodifisering av praksisen Oslo kommune allerede har hatt i flere år med å tilby omfattende veiledning og vurdering av planinitiativ tidlig i oppstartsfasen. Kommunen stiller spørsmål ved om enigheten som skal avklares binder opp planmyndigheten på en måte som ikke samsvarer med de prinsipper for medvirkning og politisk behandling av reguleringsplaner som plan- og bygningsloven bygger på.

Sandnes kommune støtter forslaget, men mener det ikke bør være adgang til å kreve forelegging av planutkast for en politisk avklaring dersom det er i strid med overordnet plan.

Advokatforeningen støtter forslaget, og anbefaler at det forskriftsfestes en plikt for administrasjonen til å forelegge vesentlige uenighetspunkter for politisk nivå til avklaring når forslagsstiller krever det.

Boligprodusentenes forening støtter forslaget, og mener tidlig politisk involvering i planforslag er svært viktig for muligheten for realisering av planforslaget. Foreningen mener det er lite tilfredsstillende at politisk behandling kommer sent i prosessen, etter at forslaget er mer eller mindre ferdig gjennomarbeidet av administrasjonen. Byggenæringens landsforening har et tilsvarende synspunkt.

Fagforbundet støtter forslaget, og mener at en bedre samordning av de statlige interesser knyttet til kommunenes planarbeid vil gjøre planprosessene mer effektive.

Norges jeger- og fiskerforbund støtter forslaget, men mener det er en stor svakhet at oppstartsmøtet ikke involverer andre enn forslagsstiller og kommunen, og viser til at allmenne interesser som organisasjoner innenfor miljø, naturforvaltning og friluftsliv, ikke får anledning til å gi innspill til et slikt oppstartsmøte.

Norges kommunaltekniske forening støtter forslaget, men mener det er viktig at et planforslag ikke blir avvist før saken er opplyst, og at det kan være for tidlig i denne fasen å ta stilling til om initiativet er i strid med overordnet plan.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener man bør være klar over de uheldige bindinger som kan oppstå mellom planmyndigheten og forslagsstiller i en tidlig fase.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) støtter forslaget, men viser til at det fortsatt vil være usikkerhet knyttet til om planen blir vedtatt eller vesentlig endret i den senere politiske behandling.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) støtter forslaget, men mener at tiltakene for mer effektive planprosesser bør utvides og omfatte tidsfrist også for departementets behandling av innsigelsessaker.

SABIMA og WWF støtter forslaget, men er bekymret for at når bare forslagsstiller og kommunen er aktører i oppstartsfasen, kan denne foregå uten god medvirkning der ikke alle interesser blir hørt. Foreningen mener planforslaget i praksis vil bli vurdert i et lukket møte mellom forslagsstiller og kommunen, og at et klarsignal til å gå videre vil kunne oppfattes som en forhåndstillatelse.

Vellenes fellesorganisasjon støtter forslaget og mener det bør vurderes om man skal innføre en minimumsperiode fra varsel om oppstart av planarbeid etter oppstartsmøtet til innsending av planforslag. Organisasjonen foreslår å lovfeste at departementet kan gi retningslinjer om tema og gjennomføring av oppstartsmøtet som også innbefatter å sørge for tidlig medvirkning av berørte parter og allmenhet i planprosessen.

5.4 Departementets vurdering

Departementet velger å videreføre forslagene fra høringsnotatet, men ser behov for å foreslå enkelte presiseringer i tråd med innspill fra høringsinstansene.

Departementet er langt på veg enig med fylkesmannen i Telemark og Nordland fylkeskommune om at referatet fra oppstartsmøtet bør følge materialet som sendes regionale myndigheter ved varsel om planoppstart, bl.a. fordi dette vil gi en større forutsigbarhet for alle parter videre i prosessen. Det kan vurderes om det bør stilles krav om at kommunen legger informasjonen ut på sin hjemmeside slik at det er tilgjengelig for alle. Dette vil uansett bli vurdert i forskriftssammenheng. Forslagsstiller må sørge for god kontakt med fagmyndigheter, naboer og andre som berøres av planarbeidet. Planinitiativet vil være et godt utgangspunkt for å starte en dialog også med disse. Av denne grunn må planinitiativet være så godt utformet at både fagmyndigheter, naboer og andre berørte blir i stand til å ivareta sine interesser.

Departementet har vurdert om det er behov for å «rette» referatet fra oppstartsmøtet i ettertid etter at uenighetspunkter har vært politisk behandlet, men har kommet til at dette ikke vil være hensiktsmessig. Fordelen med en slik ordning ville være at man har et referat som fullt og helt gir uttrykk for kommunens syn på planinitiativet når varsel og kunngjøring av planoppstart skjer. Departementet mener det i stedet bør være slik at når det er kommet tilbakemeldinger fra politikerne i en møteprotokoll, anses disse som et supplement og korrektiv til referatet, som – hvis det er motstrid – gjelder foran det som står i referatet fra oppstartsmøtet. Signaliserer politikerne f.eks. at de er åpne for å vurdere et større utbyggingsvolum i et planområde enn det administrasjonen i utgangspunktet mener er tilrådelig, må dette kunne legges til grunn for det videre planarbeidet. Tilsvarende gjelder dersom det gis politiske signaler om at rammene for tiltaket må begrenses. Både administrasjonens og de politiske signalene vil kun være av rådgivende karakter, jf. pbl. § 12-8 første ledd tredje punktum, som uttrykkelig fastslår at «Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet.». Rådene må i praksis antas å få stor betydning, fordi de får direkte innvirkning på forslagsstillers prosessrisiko. En forslagsstiller som ikke forholder seg til rådene vil sannsynligvis løpe en større risiko for ikke å få sitt planforslag vedtatt, helt eller delvis.

Det er reist spørsmålet om ikke administrasjonen bør ha samme rett som forslagsstiller til å legge tvilssaker fra oppstartsmøtet frem for politikerne. Departementet mener det ikke er behov for særlige regler om dette i plan- og bygningsloven idet det er naturlig å følge de alminnelige reglene og prinsippene som gjelder etter kommuneloven i forholdet mellom administrasjon og politikere. Departementet legger til grunn at så lenge det er delegert til administrasjonen å forberede og gjennomføre oppstartsmøter, vil rådmannen alltid kunne foreslå at en sak fremlegges for et politisk utvalg eller ev. kommunestyret i stedet for å avgjøre saken selv.

Flere høringsinstanser er bekymret for at behandlingen av planinitiativet og forslaget om en mer forpliktende dialog mellom forslagsstiller og kommunen i oppstartsfasen, kan svekke effekten av medvirkning fra fagmyndigheter, naboer, allmennheten o.a. senere i prosessen. Det pekes på at det er en risiko for at kommunen gjennom en tidlig vurdering av planinitiativet i realiteten forhåndsgodkjenner et etterfølgende planforslag. Det er også pekt på at dersom planmyndigheten ikke kan foreta en ubundet og fri vurdering av uttalelser etter høring og offentlig ettersyn, kan planprosessen bli udemokratisk.

Departementet er også opptatt av denne problemstillingen og ser faren ved at en større grad av tidlig involvering og forhåndsvurdering kan øke risikoen for at resten av prosessen blir en skinnprosess. Det er kommunestyret som er øverste planmyndighet og som fatter det endelige planvedtaket, og det må skje på en måte som ikke kan rokke ved kommunestyrets integritet og vedtakets legitimitet. Det er følgelig ikke et siktemål med forslaget å innsnevre reguleringsmyndighetenes handlingsrom i sluttfasen av planbehandlingen. Det er derfor viktig at kommunen er ryddig i sin håndtering av planinitiativet slik at det ikke kan stilles spørsmål om bindinger i ettertid. De signaler som kommer fra kommunen i oppstartsfasen skal som nevnt kun ha en rådgivende karakter.

Forvaltningens adgang til å binde opp sin myndighetsutøvelse gjennom forhåndstilsagn er etter gjeldende rett begrenset. Kommunen kan som en klar hovedregel ikke inngå avtale eller gi løfter om utfallet av planbehandlingen. I Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) s. 94 er det lagt til grunn at det ikke foreligger en slik fullmakt for kommunale tjenestemenn som deltar i forhåndskonferansen i byggesaker. Departementet legger derfor til grunn at det heller ikke gjelder en fullmakt til helt eller delvis å binde kommunens videre saksbehandling og senere vedtak i oppstartsmøtet i plansaker. Siden det innenfor forvaltningsretten er relativt klart hva som er hovedregelen, anser ikke departementet det nødvendig å fastsette bestemmelser om kommunens adgang til å gi forhåndstilsagn i plan- og bygningsloven.

Det har fra enkelte høringsinstanser vært reist spørsmål om ikke tredjemenn bør kunne delta i oppstartsmøtet, f.eks. en regional fagmyndighet eller andre. Departementet mener det ikke er behov for å innføre dette som en regelbestemt ordning, men at det vil være adgang for kommunen til å invitere andre fagmyndigheter enn kommunens egne etater til å delta i møtet. Departementet mener at dersom andre fagmyndigheter enn kommunens egne skal inviteres til møtet, forutsetter det en aksept fra forslagsstillers side.

5.4.1 Nærmere om forslaget

Hovedsiktemålet med lovforslagene er å legge til rette for en mer effektiv og forutsigbar planprosess frem til kommunen selv overtar ansvaret for den videre bearbeidingen av planforslaget og fatter endelig planvedtak. Hovedgrepet for å få til en mer effektiv og forutsigbar planprosess er å legge til rette for at viktige forutsetninger for planarbeidet alltid blir drøftet, konkretisert, og så langt som mulig avklart og dokumentert i referatet fra oppstartsmøtet. Partene skal forholde seg til disse forutsetningene i det videre planarbeidet så langt det er praktisk mulig. Departementet foreslår derfor at oppstartsfasen skal være preget av en mer forpliktende dialog mellom forslagsstiller og kommunen enn i dag, og at dette kommer til uttrykk i referatet fra oppstartsmøtet. Referatet skal dermed få en viktigere rolle enn før. Det foreslås av denne grunn at kravet til referat blir lovfestet.

Kommunens råd i oppstartsfasen kan omfatte både utformingen av planforslag, men også opplegget for planprosessen, herunder f.eks. hvordan medvirkningsaspektet skal ivaretas. På noen områder kan det inngås avtaler mellom kommunen og forslagsstiller. Det gjelder f.eks. fremdriftsplan, hvem som er kontaktpersoner, hva kommunen og forslagsstiller skal frembringe av dokumentasjon mv.

Forslagsstiller skal være trygg på at den informasjon kommunen gir vedrørende statlige og regionale rammer og mål, overordnede planer, lokale bestemmelser og retningslinjer, og kommunens praksis i tilsvarende saker, saksbehandlingsrutiner med videre, er korrekt og kan legges til grunn hvis ikke det er tatt nærmere forbehold fra kommunens side. Dette forutsetter at kommunens representant i oppstartmøtet er godt forberedt og har tilstrekkelig faglig kompetanse.

Hvis det er uenighet mellom forslagsstiller og kommunen på punkter som er av vesentlig betydning, f.eks. om forutsetninger for planarbeidet som har utredningsmessig eller kostnadsmessig betydning for planprosessen eller innholdet i planforslaget, og som det er nødvendig å få avklart tidlig, skal forslagsstiller kunne kreve at uenighetspunktene blir forelagt et politisk utvalg eller kommunestyret til endelig avklaring. Departementet forutsetter at uenighet av mer bagatellmessig art faller utenfor ordningen med foreleggelse. Uenighetspunktene bør således være av en viss betydning. Også administrasjonen i kommunen kan ta initiativ til slik foreleggelse hvis den mener det er påkrevd. Varsling og kunngjøring av planoppstart kan ikke skje før kommunen har gitt klarsignal til forslagsstiller om dette. Der det er fremmet krav om foreleggelse for politisk utvalg eller kommunestyret, og foreleggelsen kan få betydning for innholdet i varselet, må planoppstarten utsettes for å unngå ny varsling senere.

For å sikre bedre kompetanse i planprosessen, foreslår departementet å forskriftsfeste at kommunen kan kreve at planforetak skal dokumentere sine planfaglige kvalifikasjoner allerede i initiativfasen. Kravet til fagkyndighet fremgår av pbl. § 12-3 siste ledd. Det er ikke nødvendig med en lovendring for at kommunen skal ha denne adgangen. Det er dermed adgang for kommunen til å kreve at dokumentasjon for fagkyndighet blir frembrakt til oppstartsmøtet.

Planinitiativet

For å sikre en forsvarlig saksbehandling i oppstartsfasen, mener departementet det er nødvendig å fastsette formelle krav til utforming av planinitiativet i forskrift, men slik at disse kun er av overordnet karakter. Hensikten er først og fremst å sikre at kommunen får den informasjonen den trenger for så tidlig som mulig å kunne vurdere om planinitiativet skal stoppes. Dette skal dessuten sikre at planinitiativet er utfyllende og forsvarlig utformet for at det skal kunne legge grunnlaget for et mest mulig effektivt oppstartsmøte. Kravene skal dessuten sørge for at kommunen ikke må bruke tid på å innhente tilleggsopplysninger. Det foreslås at departementet kan fastsette kravene i forskrift og at dette skjer med hjemmel i gjeldende pbl. § 12-1 siste ledd, hvor det heter at

«Kongen kan i forskrift fastsette tekniske kvalitetskrav til reguleringsplan og gi nærmere bestemmelser om inndelingen av arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan.»

Kravene vil bl.a. omfatte minimumsinformasjon til initiativet, herunder krav til utforming av illustrasjoner og skisser, bakgrunnsinformasjon om planområdet, vurdering av krav om konsekvensutredning, mv. I planinitiativet skal forslagsstilleren legge hovedvekten på å synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven.

Enkelte høringsinstanser mener det vil føre for langt å standardisere kravene til dokumentasjon i planinitiativet og andre forberedelser til oppstartsmøtet, og vil heller at det fra sentralt hold blir utarbeidet maler som kan tilpasses lokalt. Departementet støtter dette, og vil derfor ikke gå lenger enn det som anses som nødvendig for å sikre at det er gjort grundige forberedelser både fra forslagsstiller og kommunen sin side før oppstartsmøtet gjennomføres.

Flere høringsinstanser foreslår konkrete tema som skal behandles i oppstartsmøtet, bl.a. at forslagsstiller gjøres kjent med nasjonale mål som angår planen og hvilke nasjonale og vesentlige regionale hensyn som finnes i og rundt planområdet, herunder samfunnssikkerhet og klimatilpasning, kulturminner, kulturmiljøer og landskap, ivaretakelse av mineralressurser mv., de tekniske kravene til framstilling av reguleringsplan, behovet for avklaring av eksisterende eiendomsforhold og bruksrettigheter samt ny eiendomsstruktur. Departementet er i stor grad enig i disse betraktningene, og vil ta dem med i forskriftsarbeidet. Noen høringsinstanser uttrykker også ønske om at der kommunen er usikker på om planinitiativet berører nasjonale eller vesentlige regionale hensyn, skal kommunen involvere fagmyndighet som kan gi råd. Dette er også i tråd med hva departementet mener er en viktig del av forberedelsene til oppstartsmøtet.

Oppstartsmøte og referat

Departementet mener oppstartsmøtet, referatet fra dette og det videre planarbeidet med fordel kan benytte prinsipper fra prosjektplanlegging og -styring for å få en så effektiv planprosess som mulig, dvs. at det i planarbeidet legges opp til felles målformuleringer, tydelig ansvarsdeling, klare milepæler mv. og tett dialog og løpende avklaringer mellom forslagsstiller og kommunen underveis.

Mer formaliserte krav til referat vil innebære at det punktvis skal redegjøre for de forhold som er av betydning for planprosessen og for det endelige planforslaget som skal sendes kommunen. Departementet tar derfor sikte på å fastsette forskriftsbestemmelser om behandlingen av planinitiativet i oppstartsmøtet, herunder krav til planinitiativets innhold og hvilke tema og avklaringer som skal eller bør fremgå av referatet fra oppstartsmøtet. Departementet vil supplere med veiledning, og mange kommuner vil kunne bygge videre på de malene for gjennomføring av oppstartsmøter og utforming av referat som allerede benyttes i dag.

Referatet bør redegjøre for de forutsetninger som forslagsstiller og planmyndigheten er blitt enige om skal gjelde for det videre planarbeidet, herunder foreleggelse for andre fagmyndigheter, medvirkning og utredninger som skal følge planforslaget. Det bør videre gjøre rede for avklaringer som er gjort om tiltakets utforming (form og størrelse), forholdet til eksisterende planer, krav til dokumentasjon og utredninger, prosessledelse og kontaktpersoner, hva som er endelig avklart mellom partene, og hva som er uavklart og som gjenstår samt når beslutning om disse forholdene skal tas. Referatet bør være tydelig på hva man er enige om og hva man er uenig om. Referatet bør på en systematisk og mest mulig forpliktende måte synliggjøre partenes forutsetninger, ansvar og plikter i den videre planprosess, hvilket igjen skal bidra til økt forutsigbarhet for forslagsstiller i den videre planprosessen og lette kommunens etterfølgende planbehandling. Også spørsmål knyttet til universell utforming, rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler, tilliggende infrastruktur og ulike nasjonale og regionale føringer mv., bør være tema. Tilsvarende gjelder spørsmålet om det ligger til rette for parallell plan- og byggesak, og de nærmere avklaringer og forutsetninger som må være oppfylt dersom forslagsstiller skal velge å gå videre i den retning.

Det er et siktemål at referatet skal bli en felles referanse for forslagsstillers og kommunens videre arbeid med planen, og således utgjøre en retningslinje som partene i fellesskap skal arbeide etter. Det er derfor viktig at man er blitt enige om hva som er krevende vurderingstema og hvordan de skal løses. Brudd på de forutsetninger som fremgår av referatet vil føre til at planarbeidet kan bli forsinket og samarbeidet blir vanskeliggjort.

Dersom det i oppstartsmøtet blir avklart at det er behov for en foreleggelse av uenighetspunkter for kommunestyret eller et politisk utvalg, bør dette fremgå av referatet. Det bør også fremgå når dette skal forventes å skje og hvilket utvalg det i tilfelle er tale om. Hvilket organ som i tilfelle skal behandle foreleggelsen vil måtte fremgå av kommunens delegasjonsreglement.

De premisser som kommer fra den politiske behandlingen av referatet fra oppstartsmøtet vil i praksis være førende både for administrasjonen og forslagsstiller.

Parallell plan og byggesak

Plan- og bygningsloven har som utgangspunkt at plansak og byggesak skal behandles separat og som to ulike prosesser. I forbindelse med innføring av plan- og bygningsloven av 2008, ble det tatt inn bestemmelser i §§ 1-7, 12-15 og 21-4 om felles behandling av plan- og byggesak. Ordningen blir lite brukt. Departementet antar det ligger et stort uutnyttet effektiviseringspotensial i parallell plan- og byggesak. Fordelen med parallell behandling er at utbygger kan bruke samme dokumentasjon både i plansaken og byggesaken, og man unngår unødig dobbeltbehandling. Saksbehandlingstiden fra oppstart av planarbeid til rammetillatelse blir dermed kortere totalt sett.

Departementet er opptatt av at ordningen med parallell behandling av plan- og byggesak skal bli benyttet i større grad enn i dag, fordi det kan bidra til å korte ned den totale tidsbruken fra planoppstart til byggetillatelse blir gitt. Dette ble også påpekt i høringsforslaget og flere høringsinstanser har kommentert dette. Departementet anførte at større forutsigbarhet tidlig i plansaken vil være et viktig bidrag til å nå en slik målsetting. Forslaget om et formalisert referat fra oppstartsmøtet som punktvis tar opp forhold av betydning for planen og planprosessen, herunder muligheten for parallell plan- og byggesaksbehandling, vil være et viktig tiltak for å øke bruken av parallell behandling. Synspunktene fra høringsinstansene går imidlertid stort sett i retning av at det er krevende å få til slik parallell behandling og at det sjelden er hensiktsmessig å gjennomføre.

Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene gir uttrykk for at de ikke tror en mer formalisert oppstartfase med tidlige avklaringer vil føre til økt bruk av parallell plan- og byggesak. Noen kommuner mener det er behov for nærmere veiledning om bruk av parallell behandling av plansak og byggesak. Departementet mener det er viktig med fortsatt tilrettelegging, og vil derfor arbeide videre med tilpasninger i forhold til dagens praksis for å øke bruken av parallell behandling av plan- og byggesak der dette er mulig. Departementet vil også gi ytterligere veiledning om hvordan parallell behandling kan organiseres og gjennomføres.