10 Andre endringer i brann- og eksplosjonsvernloven
10.1 Krav til uttømmende politiattest og god vandel ved ansettelse og tjenesteplikt i brann- og redningsvesenet
10.1.1 Gjeldende rett
Brann- og eksplosjonsvernloven § 18 gir hjemmel for å kreve ordinær politiattest ved vanlige ansettelser og ved pålegg om tjenesteplikt i brann- og redningsvesenet. Det samme gjelder for personell i virksomheter som etter avtale helt eller delvis utfører brann- og redningsvesenets oppgaver. På en ordinær politiattest vises ilagte straffereaksjoner, men slik at mindre alvorlige reaksjoner, eksempelvis bøter og forenklede forelegg, ikke anmerkes, jf. politiregisterloven § 40 nr. 3. Videre vises ikke alvorligere forhold, slik som dom på ubetinget fengsel over seks måneder, forvaring og eventuelt sikring, dersom den dømte er løslatt mer enn ti år før politiattesten utstedes, jf. politiregisterloven § 40 nr. 7.
På en uttømmende politiattest anmerkes alle straffer og andre strafferettslige reaksjoner og tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd, jf. politiregisterloven § 41, med unntak av forenklede forelegg og til dels reaksjoner ilagt personer under 18 år. Dersom det også skal innhentes opplysninger om verserende saker, må loven gi hjemmel for å kreve utvidet politiattest.
I Ot.prp. nr. 28 (2001–2002) fremgår følgende av særmerknaden til bestemmelsen om politiattest i brann- og eksplosjonsvernloven § 18:
«Det har fremkommet spørsmål om ikke ny lov bør inneholde en hjemmel for kommunen til å kunne kreve uttømmende politiattest. Departementet er enig i at det kan være behov for en slik hjemmel, men mener hjemmelen i så tilfelle må begrenses til særlige tilfeller, f.eks. dersom brannvesenet har ambulansetjeneste. I slike tilfeller vil brannpersonellet ofte ha tilgang til både verdier og medikamenter, og det er viktig at det ikke oppstår hendelser som er egnet til å svekke publikums tillit til mannskapene. Når departementet på dette punktet likevel ikke utvider hjemmelen i forhold til dagens lov, skyldes det at problemstillingen rundt krav om politiattest skal utredes på bredere basis av et utvalg nedsatt av Justisdepartementet. Departementet vil således komme tilbake til dette spørsmålet ved en senere anledning».
Av Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) fremgår det at det prinsipielle utgangspunktet skal være at det utstedes ordinær politiattest, og at hjemmel for uttømmende attest kun skal gis i de tilfellene hvor en saklig og grundig vurdering tilsier at det kan være behov for opplysninger som er mer omfattende enn en ordinær politiattest.
10.1.2 Forslaget i høringsbrevet
I høringen ble det fremholdt at det er behov for opplysninger som gis i en uttømmende politiattest for personer som skal inneha stillinger i brann- og redningsvesenet, og at det skal kreves god vandel.
Det følger av brann- og eksplosjonsvernloven § 17 at kommunene i særskilte tilfeller kan pålegge tjenesteplikt i brannvesenet for enhver myndig person som er bosatt i kommunen. Dette kan for eksempel aktualiseres i situasjoner der brann- og redningsvesenet ikke tilfredsstiller kravene til personellressurser, eller ved særlige beredskapssituasjoner. I medhold av gjeldende § 18 i loven kan det også kreves politiattest for personer som pålegges tjenesteplikt og for personell i virksomheter som etter avtale helt eller delvis utfører brann- og redningsvesenets oppgaver. Departementet foreslo i høringen at det også skal gis adgang til å kreve uttømmende politiattest for slikt personell.
10.1.3 Høringsinstansenes syn
Trysil kommune, Samfunnsbedriftene brann og redning, Asker og Bærum brann og redning IKS og Drammensregionenes brannvesen IKS støtter at det skal kreves uttømmende politiattest ved ansettelser i brann- og redningsvesenet.
Sivil klareringsmyndighet har merket seg at lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) ikke er omtalt i høringen, men antar at også personer ansatt i brann- og redningsvesenet vil kunne bli brukt i stillinger, situasjoner og oppdrag der det stilles krav om klarering, herunder både adgangs- og sikkerhetsklarering. Dersom det stilles krav om klarering før tiltredelse i stilling er det opplysninger om langt flere forhold enn straff som kan tillegges vekt, eksempelvis misbruk av rusmidler, helseforhold, tilknytning til annen stat, press med mer, se sikkerhetsloven § 8-4. Høringsinstansen mener det kan være hensiktsmessig å tidlig vurdere om det kan oppstå utfordringer i den forbindelse.
Oslo kommune peker på at Brann- og redningsetaten i Oslo ikke støtter forslaget til endring i § 18 og mener det er tilstrekkelig med krav om ordinær politiattest for å kunne arbeide i et brann- og redningsvesen. Samtidig anføres det at det vil være uheldig om det stilles strengere krav til ansettelser i rent administrative stillinger i brann- og redningsvesenet (for eksempel jurist, økonom og arkivar) enn for tilsvarende stillinger i departementer og direktorater mv. Det fremheves videre at det ikke er krav om plettfri vandel i brann- og redningsvesenet, men krav til «god vandel». Vurderingen av kravet om «god vandel», sammenholdt med uttømmende politiattest, vil kunne bli utfordrende for brann- og redningsvesenet å ivareta. Høringsinstansen mener at det eventuelt må gis føringer for hvordan vandelsvurderinger bør gjøres, slik at man unngår usaklig forskjellsbehandling. Etter høringsinstansens syn vil det være uheldig om det stilles så strenge krav til ansettelse at man går glipp av kandidater som ellers er godt egnet, og som vil kunne bidra til å gjøre brannvesenet mer inkluderende.
Oslo kommune fremhever at de er avhengige av å kunne sikkerhetsklarere enkelte ansatte opp til et visst nivå (normalt «hemmelig»), slik at disse kan behandle sikkerhetsgradert informasjon. Denne vurderingen, som gjøres av Sivil klareringsmyndighet, har ifølge høringsinstansen, ingenting å gjøre med spørsmålet om innholdet i en ordinær eller uttømmende politiattest.
Personopplysningsloven setter strenge krav for håndtering av opplysninger. Av den grunn mener Oslo kommune at det er særdeles viktig at det ikke kreves mer detaljerte personopplysninger enn det som er nødvendig. Høringsinstansen viser for øvrig til sine kommentarer til forslaget om politiattest ved opptak til fagskoleutdanningen.
Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS savner en tilstrekkelig begrunnelse for den utvidede muligheten for «uttømmende» politiattest. Høringsinstansen stiller spørsmål om det bør skilles mellom kravene til uttømmende og ordinær politiattest for de ulike rollene i brann- og redningsvesenet. Dette kan for eksempel gjøres ved at gjeldende krav til politiattest videreføres for ansatte med rent administrative oppgaver, samtidig som det stilles krav til uttømmende politiattest for stilling som brannkonstabel. Høringsinstansen anfører at det å ha et krav til «god vandel», sammenholdt med krav om uttømmende politiattest, vil kunne bli et stort vurderingstema for enkelte brann- og redningsvesen. Høringsinstansen mener det eventuelt bør gis føringer for slike vurderinger, slik at man sikrer lik tilnærming ved de ulike brann- og redningsvesenene.
Bergen kommune og Vest brann- og redningsregion mener det bør komme veiledninger for hvordan kravet til politiattest skal følges opp i praksis.
Politidirektoratet har ingen innvendinger mot at kravet til politiattest for ansatte i brann- og redningsvesenet endres fra ordinær politiattest til uttømmende politiattest. Samtidig anføres det at reglene om politiattest bør være like for de som skal opptas på fagskolen og for ansatte i brann- og redningsvesenet. For nærmere detaljer om høringsuttalelsen fra Politidirektoratet, vises det til gjengivelsen under punkt. 8.3.
Delta luftfart viser til at mange av deres medlemmer på flyplassene har hatt krav om uttømmende politiattest i mange år. De tror det er fornuftig at dette kravet gjøres gjeldende for alt brann- og redningspersonell.
10.1.4 Departementets vurdering
Departementet mener det er nødvendig å innhente flere opplysninger om brann- og redningspersonell enn det som fremkommer av en ordinær politiattest. Brann- og redningspersonell er gitt en rekke fullmakter som tilsier at utøvelsen bør foretas av personell som inngir tillit til det publikumet som de skal betjene.
For opptak av studenter til Brann- og redningsskolen foreslås det et krav om uttømmende politiattest, se punkt 8.4.3. Den nære sammenhengen mellom studiet og den senere yrkesutøvelsen tilsier at denne argumentasjonen også har gyldighet for vurderingen av hvilke krav som bør stilles til politiattest ved ansettelser i brann- og redningsvesenet. Departementet foreslår derfor at det også for ansettelser skal stilles krav om uttømmende politiattest.
Departementet foreslo i høringen at det også skal kunne kreves uttømmende politiattest for personer som pålegges tjenesteplikt og personell i virksomheter som etter avtale helt eller delvis utfører brann- og redningsvesenets oppgaver. Departementet mener likevel at det bør skilles noe mellom kravene til politiattest for fast ansatte og for personell som pålegges tjenesteplikt eller utøver enkelte oppgaver for brann- og redningsvesenet med bakgrunn i en avtale. For sistnevnte grupper foreslås det at loven skal gi anledning til å innhente uttømmende politiattest, men slik at det ikke oppstilles et ubetinget krav om at dette gjøres i hver enkelt sak. Det vil dermed være opp til brann- og redningsvesenet å vurdere om det er behov for å innhente uttømmende politiattest i det enkelte tilfellet. Vurderingen av om det skal kreves uttømmende politiattest må ses i sammenheng med hvilke oppgaver som den enkelte skal ivareta.
Sivil klareringsmyndighet mener det på et tidlig stadium kan være hensiktsmessig å vurdere forhold av betydning for en senere sikkerhetsklarering, ettersom flere stillinger kan stille krav om klarering før tiltredelse. Departementet vil bemerke at spørsmålet om klarering må vurderes i den enkelte ansettelsesprosess. Det er ikke aktuelt med sikkerhetsklarering for alle stillinger i brann- og redningsvesenet. Etter departementets syn vil det derfor være uhensiktsmessig å angi generelle krav om dette i brann- og eksplosjonsvernloven.
Flere høringsinstanser har anført at det vil bli behov for nasjonale føringer for vurderinger av vandelskravet, slik at man sikrer likebehandling ved de ulike brann- og redningsvesenene. Til dette vil departementet bemerke at det foreslås et krav om god vandel ved ansettelser i brann- og redningsvesenet, på linje med kravet til søkere til fagskolen for brann- og redningspersonell. På samme måte som for opptak til fagskolen, bør ikke mindre alvorlige anmerkninger på politiattesten automatisk føre til at den enkelte ikke anses å oppfylle vandelskravene i loven. Samtidig vil personer som har anmerkninger for kroppsskade, ran eller andre direkte krenkelser, som hovedregel ikke tilfredsstille vandelskravet. Kravet til god vandel må vurderes opp mot de rollene som brann- og redningsvesenet har. Dersom det er anmerkninger på politiattesten som er uforenlige med disse rollene, skal den aktuelle personen ikke ansettes. Det er det enkelte brann- og redningsvesen som må vurdere opplysningene i politiattesten, og eventuelt ikke ansette på grunnlag av disse opplysningene. Departementet gis i lovforslaget § 18 andre ledd hjemmel for å kunne gi nærmere bestemmelser om kravet til god vandel. I forlengelsen av et eventuelt forskriftsarbeid på dette området, vil det være naturlig at det utarbeides veiledningsmateriell, slik at man bidrar til en likeartet og forsvarlig saksbehandling ved de enkelte brann- og redningsvesen.