3 Ny fagskole for brann- og redningspersonell – bakgrunn og rettslige rammer for lovforslaget
3.1 Innledning – behovet for lovendringer
Den nye grunnutdanningen for brann- og redningspersonell skal organiseres som en fagskole med en fagskoleutdanning. Lovendringene skal legge til rette for å opprette denne fagskoleutdanningen. Behovet for lovendringer skyldes blant annet at brann- og redningsvesenene er kommunale, og at plikter som pålegges kommunene må forankres i lov. Videre utløser fagskoleutdanningen behov for å gripe inn i privatpersoners rettigheter, slik som innhenting av politiattest for søkere. I tillegg ser departementet det som formålstjenlig at sentrale bestemmelser om fagskolens organisering og virksomhet fremgår direkte av brann- og eksplosjonsvernloven.
3.2 Valget av fagskoleutdanning som utdanningsform
Valget av fagskoleutdanning som utdanningsform støtter seg på anbefalingene i NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer – helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. I utredningen konkluderer utvalget med følgende:
«På bakgrunn av fremtidig nødvendig kompetansebehov, krav til selve utdanningen og krav til brannfaglig innhold, er det utvalgets anbefaling at grunnutdanningen legges til fagskolenivå og leder- og videreutdanningen legges til høgskolenivå. Samtidig er det utvalgets oppfatning at et åpent tilgjengelig utdanningsløp lagt til et offentlig fagskole- og høgskolenivå vil kunne bidra til økt mangfold og rekruttering til yrket».
Opprettelsen av en fagskole og en fagskoleutdanning innebærer at brann- og redningsutdanningen blir en del av det ordinære utdanningssystemet. Brann- og redningspersonell kan dermed oppnå studiepoeng fra fagskoleutdanningen, og får mulighet til å ta en høyere fagskolegrad. Studiet skal kvalitetssikres gjennom akkreditering og jevnlige tilsyn av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
3.3 Fagskoleloven
Lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) er en overordnet rammelov som angir hovedkriteriene for akkreditering av fagskoleutdanning, studenters rettigheter og plikter, samt ansvar, eierskap, organisering, økonomi og tilsyn. Fagskolen for brann- og redningspersonell må forholde seg til de overordnede kravene i fagskoleloven.
Det fremgår av fagskoleloven § 4 at det med fagskoleutdanning menes høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanning ligger på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.
All fagskoleutdanning skal være akkreditert av NOKUT, jf. fagskoleloven § 5(1), jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler kapittel 2.
Hovedregelen etter fagskoleloven er at offentlige fagskoler er underlagt fylkeskommunene. Fagskoleloven åpner for at fagskoler kan organiseres i mange ulike former, blant annet som fylkeskommunale foretak, aksjeselskaper og stiftelser. Det er opp til fagskoletilbyder å organisere virksomheten på en hensiktsmessig måte innenfor lovens rammer.
3.4 En statlig fagskole – forholdet til fagskoleloven mv.
Fagskolen skal være underlagt staten ved Justis- og beredskapsdepartementet. Etter delegering fra departementet skal eierskapet til fagskolen ligge til DSB. Brann- og redningsskolen skal etableres som en driftsenhet under DSB, med en samordningsmodell der fagskoleutdanningen og øvrig kursvirksomhet samles under felles styre. Denne organiseringsformen vurderes å gi best mulighet for å se brannutdanningen samlet, og den forventes å gi synergieffekter for den daglige driften og for utviklingen av den nye fagskolen. Etter fagskoleloven § 9 skal offentlige fagskoler ha et styre som øverste ansvarlige styringsorgan.
Fagskoleloven med utfyllende forskrifter setter blant annet krav til organisering, bemanning og faglig innhold for fagskoler og fagskoleutdanning. Disse kravene må oppfylles for at NOKUT kan akkreditere skolen som en fagskole. Departementet legger til grunn at fagskolen og fagskoleutdanningen for brann- og redningspersonell skal følge fagskoleregelverket. Det er likevel slik at det foreligger noen spesielle behov og hensyn som tilsier at fagskolen underlegges enkelte særreguleringer i brann- og eksplosjonsvernloven.
Opptakskravene til fagskoleutdanninger gjelder for selve utdanningen og ikke den senere yrkesutførelsen. Samtidig er det slik at det vil være en tett kobling mellom innholdet i utdanningen og den senere yrkesutøvelsen i et brann- og redningsvesen. Det legges også opp til at studentene skal ha en praksisperiode i et brann- og redningsvesen og i en 110-sentral. Disse forholdene gjør at opptakskravene til fagskolen på noen områder må være sammenfallende med profesjonskravene innen brann- og redningsvesenet.
De fleste som tar sin utdanning ved fagskolen, vil inngå som beredskapspersonell i et brann- og redningsvesen. Andre vil arbeide på 110-sentraler eller som forebyggende personell. Det er et ønske at alle som tar denne fagutdanningen skal ha forutsetninger for å kunne arbeide som beredskapspersonell og derfor tilfredsstiller kravene for å kunne utøve dette yrket.
Deltakelse i yrkesopplæringen under utdanningen vil forutsette at søkere til fagskoleutdanningen blant annet oppfyller nærmere angitte helsekrav, de fysiske kravene for utrykningskjøring og kravene til røyk- og kjemikaliedykking. Disse kravene følger av arbeidsmiljøregelverket og vegtrafikkregelverket. Lovforslaget åpner for å kunne stille andre krav som er nødvendige for å kunne gjennomføre utdanningen og å utøve yrker innenfor brann og redning. Videre fremmes det i lovforslaget et krav om god vandel ved opptak til fagskolen.
På bakgrunn av redegjørelsen ovenfor må disse særlige behovene og hensynene anses saklige, nødvendige, forholdsmessige og i tråd med utdanningens formål. Nærmere regulering av opptakskravene vil fremgå av forskrift til loven.
De overordnede kravene til kvalifikasjoner for brann- og redningspersonell følger av lovforslaget § 18 a, som angir at brann- og redningspersonell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å kunne ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte.