5 Krav til kvalifikasjoner for brann- og redningspersonell

5.1 Gjeldende rett

I brann- og eksplosjonsvernloven § 9 tredje ledd fremgår det:

«Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte».

Departementet er i § 9 femte ledd gitt kompetanse til å gi bestemmelser om personellets kvalifikasjoner.

I forskrift 15. september 2021 nr. 2755 om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (brann- og redningsvesenforskriften) §§ 37 til 45 er kravene til opplæring og kompetanse inndelt og beskrevet, med utgangspunkt i hvilke stillinger og roller som brann- og redningspersonellet har. Kravene som stilles avhenger av om man er brannkonstabel, operatør på alarmsentral, forebyggende personell, utrykningsleder, leder for beredskaps- eller forebyggende avdeling eller brannsjef.

Brann- og redningsvesenforskriften § 37 stiller krav om gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel som skal arbeide i et brann- og redningsvesen i kommunen. Utdanningen består av opplæring på eget tjenestested, og grunnkurs for henholdsvis heltidsbrannkonstabel eller deltidsbrannkonstabel. Grunnkurset skal gjennomføres i løpet av to år etter ansettelse. Gjennomføringen av grunnkurs for heltidsbrannkonstabel skjer normalt på Norges brannskole og er et åtte ukers kurs, mens grunnkurs for deltidsbrannkonstabel gjennomføres lokalt eller regionalt og er på fem uker. Det er fastsatt felles kursplan for opplæringen av heltids- og deltidsbrannkonstabler.

5.2 Forslaget i høringsbrevet

Departementet foreslo i høringen at det i brann- og eksplosjonsvernloven skal stilles et overordnet krav om at brann- og redningspersonell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å kunne ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte (ny § 18 a). Dette kravet er en videreføring av brann- og eksplosjonsvernloven § 9 tredje ledd.

I høringen fremhevet departementet at det ikke skal stilles krav om at alt personell i brann- og redningsvesenet skal fullføre den toårige fagskoleutdanningen. Det ble vist til at det er behov for å differensiere kravene til kompetanse, avhengig av hvilke funksjoner og oppgaver som skal ivaretas i et brann- og redningsvesen.

I høringen ble det foreslått at departementet gis myndighet til å gi forskrift om krav til kvalifikasjoner og utdanning for brann- og redningspersonell. Det ble foreslått at dagens forskriftshjemmel i § 9 femte ledd, som gir departementet myndighet til å gi forskrifter om personellets kvalifikasjoner, flyttes til ny § 18 a. Dette vil gi en samlet regulering av kvalifikasjonskravene for brann- og redningspersonell.

5.3 Høringsinstansenes syn

Følgende høringsinstanser gir uttrykk for at de støtter departementets forslag til ny § 18 a: Asker og Bærum brann og redning IKS, Bergen kommune, Drammensregionenes brannvesen IKS, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Trondheim kommune og Vest brann- og redningsregion.

Statsforvalteren i Rogaland støtter forslaget i høringsnotatet om at det ikke skal stilles krav til gjennomført fagskoleutdanning for alle, men skilles mellom hvilke oppgaver og funksjoner som skal dekkes i brann- og redningsvesenet.

Flere høringsinstanser, som Drammensregionenes brannvesen IKS og Brannforbundet i Delta, understreker at det er viktig at lovbestemmelsene utdypes gjennom forskrift. Brannforbundet i Delta viser blant annet til at det i dag ikke er gitt kompetansekrav til henholdsvis leder og vaktleder på nødmeldesentral.

Øst 110-sentral IKS og Sør-Øst 110 IKS mener det bør være nasjonale føringer for krav til kompetanse på alle ledernivåer i en selvstendig 110-sentral, på lik linje med et brann- og redningsvesen.

Sørreisa (brannvesen) og Brannforbundet i Delta er opptatt av muligheten for mobilitet fra deltidsutdanning til heltidsutdanning. Sørreisa (brannvesen) uttaler:

«Deltidspersonell som tar sin brannutdannelse desentralisert, bør ved å ta en tilleggsutdannelse/kurs være kvalifisert til å jobbe i et heltidsbrannvesen.»

Oslo kommune uttaler at Brann- og redningsetaten i Oslo ser at det kan være behov for å regulere kravene til kvalifikasjoner i lovs form, men at dette forutsetter at staten, ved den nye Brann- og redningsskolen, er i stand til å tilfredsstille kommunens behov for kompetanse. Hvis disse behovene ikke kan tilfredsstilles må det, ifølge Oslo kommune, etableres en åpning for alternative løsninger.

Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS og Oslo kommune mener at begrepet «brann- og redningspersonell» er så sentralt at det bør defineres nærmere i brann- og eksplosjonsvernloven. Det vises til at brann- og redningsvesenet ivaretar en rekke ulike oppgaver, og at det ikke er naturlig at loven regulerer kompetansekravene for samtlige funksjoner.

Samfunnsbedriftene brann og redning mener det bør vurderes om nye retningslinjer om lederutdanning i brann- og redningstjenesten bør inntas i lovens forskrifter. Samfunnsbedriftene viser til at det i dag etterspørres et eget tilbud for ledere i brann- og redningsvesenet, og peker på fagskolen som et naturlig utgangspunkt for et slikt tilbud.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener det er viktig at arbeidet med en lederutdanning på høyskolenivå fortsetter, og viser til at både ambulanse og politi har utdanninger på høyskolenivå.

5.4 Departementets vurdering

Justis- og beredskapsdepartementet opprettholder lovforslaget i høringsbrevet, med enkelte språklige justeringer. Dette innebærer en videreføring av dagens rettstilstand.

Departementet vil fremheve viktigheten av at personellet i brann- og redningsvesenet har de kvalifikasjonene som er nødvendige for at brann- og redningsvesenets oppgaver kan ivaretas på en forsvarlig måte. Overordnede kvalifikasjonskrav følger i dag av brann- og eksplosjonsvernloven § 9 tredje ledd. Departementets forslag til ny § 18 a første ledd viderefører gjeldende lovbestemmelse. Lovforslaget § 18 a andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om krav til kvalifikasjoner og utdanning for å arbeide som brann- og redningspersonell. Bestemmelsen viderefører § 9 femte ledd. I medhold av den nye lovbestemmelsen vil det blant annet kunne gis bestemmelser som regulerer og tilpasser kompetansekravene til det nye utdanningsløpet for brann- og redningspersonell.

Høringsinstansene er generelt positive til lovforslagene, og støtter også departementets vurdering av at kravene til kompetanse og utdanning bør differensieres, avhengig av hvilke funksjoner og oppgaver som skal ivaretas i et brann- og redningsvesen. Det foreslås ikke krav om at alt personell i brann- og redningsvesenet skal fullføre den toårige fagskoleutdanningen.

Planlagt oppstart av den nye fagskoleutdanningen er 2024. De første studentene vil være uteksaminert i 2026 og vil da kunne fylle stillinger i brann- og redningsvesenet. I en overgangsperiode vil det være behov for å ansette personell som er utdannet etter dagens utdanningsmodell. Denne overgangsperioden vil bli nærmere regulert i forskrift.

I likhet med Brannforbundet i Delta og Sørreisa (brannvesen), mener departementet det er behov for å se nærmere på muligheten for mobilitet mellom brann- og redningsvesen med ulike former for organisering og dimensjonering, eksempelvis karrierevei fra deltids- til heltidsstilling. Slike vurderinger vil bli gjort i forbindelse med forskrifter til loven. Tilsvarende legger departementet til grunn at det på forskriftsnivå vil bli vurdert om det er behov for særskilt regulering av kravene til personell på 110-sentralene og om det skal åpnes for unntak eller dispensasjoner fra kvalifikasjonskravene.

Oslo kommune v/Brann- og redningsetaten og Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS stiller spørsmål om begrepet «brann- og redningspersonell» bør defineres i loven, og viser blant annet til at en rekke ansatte i et brann- og redningsvesen ikke utfører typiske brann- og redningsoppgaver. Departementet viser til at «brann- og redningspersonell» i lovforslaget viderefører og erstatter «leder av brannvesenet og øvrig personell» i gjeldende § 9 tredje ledd, og «personellet» i § 9 femte ledd, og er ikke ment å innebære noen realitetsendringer. Etter departementets syn anses det ikke formålstjenlig å innta en definisjon av begrepet «brann- og redningspersonell» i loven. Spørsmålet om begrepet likevel skal defineres nærmere i regelverket, vil bli vurdert i forbindelse med forskrift til loven.

Øst 110-sentral IKS og Sør-Øst 110 IKS uttaler at det er behov for nasjonale føringer for krav til kompetanse på alle ledernivåer i en selvstendig 110-sentral, på lik linje med et brann- og redningsvesen. Departementet bemerker at dette ikke er drøftet i lovforslaget, og heller ikke aktuelt for departementet i denne lovreguleringen.

Brann- og redningsskolen skal tilby en toårig høyere yrkesfaglig fagskoleutdanning for brann- og redningspersonell, og omfatter ikke utdanning av ledere i brann- og redningsvesenet. Krav til ledere vil fortsatt fremkomme i forskrift, og det vil bli tilbudt kurs etter dagens modell for å ivareta lederutdanningen for brann- og redningspersonell.