8 Opptak til fagskoleutdanningen

8.1 Gjeldende rett

8.1.1 Krav til utdanning

Brann- og eksplosjonsvernloven stiller ingen krav til opptak på grunnkurset ved Norges brannskole. Dette er naturlig, ettersom dagens utdanningssystem forutsetter at man er ansatt som brannkonstabel og har praktisert i dette yrket i to år før man kan ta grunnkurset. I realiteten er det derfor brannsjefen som ved ansettelsen vurderer kandidatens kvalifikasjoner og egnethet for yrket.

Hovedkravet for opptak etter fagskoleloven § 16 er at søkere har fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.

Det følger av fagskoleloven § 16 fjerde ledd at styret ved den enkelte fagskole skal gi utfyllende forskrift om opptak til fagskolen, med krav til formell utdanning og tilsvarende realkompetanse. Fagskoleloven § 16 tredje ledd gir departementet (Kunnskapsdepartementet) kompetanse til å gi forskrift om nasjonal samordning av opptaket og nasjonale opptaksregler, blant annet om opptaksgrunnlag, rangering av søkere og klagebehandling.

8.1.2 Fysiske krav

Dagens krav til fysiske tester i brann- og redningsvesenet varierer fra kommune til kommune. For brann- og redningsvesen som har røyk- og kjemikaliedykkertjeneste, har Arbeidstilsynet utarbeidet en veileder, som inneholder de helsemessige kravene til røyk- og kjemikaliedykking. Veilederen anbefaler at man benytter én av tre foreslåtte tester av fysisk kapasitet ved opptak av aspiranter og ved årlig fysisk test av egne arbeidstakere i beredskap. I tillegg gjennomfører brann- og redningsvesenene tester av toleranse for høyde og klaustrofobi. Ved ansettelse gjennomfører mange brann- og redningsvesen også andre tester, for eksempel testing av svømmeferdigheter, løping, verktøybruk, samarbeidsevne, kunnskaper i norsk, matematikk, lokalkunnskap og personlig egnethet. I tillegg kreves det utfylt egenerklæring og gjennomført helseundersøkelse.

8.1.3 Krav til politiattest i brann- og redningsvesenet

Det følger av brann- og eksplosjonsvernloven § 18 at det kan kreves ordinær politiattest både ved vanlig ansettelse og ved pålegg om tjenesteplikt i brann- og redningsvesenet. Departementets inntrykk er at de fleste brann- og redningsvesen krever politiattest for både heltids- og deltidspersonell.

I og med at dagens utdanningssystem forutsetter at den enkelte er ansatt i et brann- og redningsvesen før grunnkurset kan gjennomføres, stilles det ikke særlige krav til politiattest i forbindelse med utdanningen.

8.1.4 Krav til politiattest og vandel ved sammenlignbare studier

Opptak til Politihøgskolen forutsetter at søkeren har plettfri vandel, oppfyller fastsatte formelle krav og fremstår som skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Søkeren må fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Det kan også innhentes opplysninger om henlagte straffesaker og om andre forhold som kan ha betydning for søkerens skikkethet.

Kriminalomsorgen stiller krav om at det ikke må være noe å utsette på vandelen til den ansatte, jf. straffegjennomføringslovens § 8. Ved tilbud om aspirantstilling bes det om uttømmende politiattest.

8.1.5 Fagskolelovens regler om krav til skikkethet og politiattest

I fagskoleloven § 26 første ledd fremgår følgende:

«Departementet kan gi forskrift om at fagskolene skal vurdere om de enkelte studentene i bestemte utdanninger er skikket for yrket. Studentenes skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.»

§ 26 tredje ledd fastslår at styret ved fagskolen kan vedta at en student ikke er skikket for yrket. Blir det fattet et slikt vedtak, kan styret også vedta at studenten utestenges fra utdanningen i inntil fem år.

Av fagskoleloven § 27 første ledd fremgår det at fagskolen kan bestemme at studentene skal legge frem politiattest etter politiregisterloven § 39. Politiregisterloven § 39 gjelder politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest).

I fagskoleloven § 27 andre ledd fremgår det at hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer arbeid, gjelder disse reglene tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning.

I fagskoleforskriften §§ 26 til 36 er det gitt nærmere bestemmelser om skikkethet ved fagskoleutdanningen. Det følger av forskriften § 26 at skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. Av forskriften § 26 andre ledd fremgår følgende:

«En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket».

I forskriften § 27 første ledd fremgår det at:

«Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare, jf. § 26. Det skal fremgå av fagskolens forskrift hvilke fagskoleutdanninger dette gjelder».

8.2 Forslaget i høringsbrevet

8.2.1 Krav til utdanning – fagskoleloven § 16

Av høringen fremkommer det at reglene om opptak til fagskoleutdanningen for brann- og redningspersonell må følge rammene i fagskoleloven. I tråd med fagskoleloven § 16, vil hovedkravet for opptak til fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen være at søkeren har bestått videregående opplæring. Fagskoleloven § 16 og fagskoleforskriften åpner for at styret ved fagskolen kan gi utfyllende forskrift om opptak til den enkelte fagskolen. Det ble vist til at det foreløpig var lagt til grunn 92 fag- og svennebrev og fem studieforberedende utdanningsprogram som kan danne grunnlag for opptak til Brann- og redningsskolen.

I høringen ble det vist til at søkere som ikke har bestått et utdanningsprogram som gir grunnlag for opptak til studiet, kan søke om opptak til fagskolen på grunnlag av realkompetanse, jf. fagskoleloven § 16 første ledd. Brann- og redningsskolen vil i tråd med fagskoleforskriften § 17 fastsatte skjønnskriterier for rangering av realkompetansesøkere opp mot poengberegnede søkere. Søkere med realkompetanse må dekke de øvrige opptakskravene på lik linje med andre søkere.

8.2.2 Tilleggskrav ved opptak

På bakgrunn av studiets karakter og de yrkene som man utdannes til, ble det foreslått visse tilleggskrav for opptak til fagskolen ut over de kravene som følger av fagskoleloven. Disse tilleggskravene er blant annet knyttet til politiattest, fysikk og helse.

Departementet foreslo i høringen at hovedkravene for opptak til fagskoleutdanningen skal fremgå direkte av brann- og eksplosjonsvernloven og at nærmere detaljer om opptakskriterier og skoleopptaket reguleres i forskrift, jf. fagskoleloven § 16 fjerde ledd og lovutkastet § 18 d.

8.2.3 Fysiske og helsemessige krav

Departementet foreslo i høringen at søkere til fagskoleutdanningen må oppfylle de fysiske og helsemessige kravene som er nødvendige for å gjennomføre utdanningen og å utøve yrket. Det ble lagt opp til at disse kravene vil bli nærmere regulert i forskrift. Det ble signalisert at dagens situasjon blant annet tilsier at de konkrete testene må avklare om søkerne har de fysiske og helsemessige forutsetningene for å kunne røykdykke.

8.2.4 Vandel og politiattest

I høringen ble det vist til at brann- og eksplosjonsvernloven § 18 gir hjemmel for å kreve ordinær politiattest ved vanlige ansettelser og ved pålegg om tjenesteplikt i brann- og redningsvesenet.

I høringen ble det videre vist til at samlokaliseringen av 110- og 112-sentralene medfører endringer i brannoperatørenes tilgang til informasjon på en slik måte at det må kreves sikkerhetsklarering for disse.

Departementet foreslo at det skal stilles krav til vandel og politiattest ved opptak til fagskoleutdanningen. Dette skal bidra til at studenter ikke gjennomfører et studium til et yrke som de ikke får praktisere. Det ble foreslått at søkere til fagskoleutdanningen skal ha god vandel og kan fremlegge uttømmende og utvidet politiattest.

I høringen ble det vist til at brann- og redningsvesenet skal be om ny uttømmende politiattest ved ansettelser, slik at man kan fange opp eventuelle lovovertredelser som den enkelte har begått etter at utdanningen er avsluttet, jf. lovutkastet § 18.

8.2.5 Skikkethet

I høringen ble det vist til fagskoleforskriften § 27 første ledd, hvor det fremgår at:

«Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare, jf. § 26. Det skal fremgå av fagskolens forskrift hvilke fagskoleutdanninger dette gjelder».

Under høringen av fagskoleforskriften avklarte departementet med Kunnskapsdepartementet at studenter ved fagskoleutdanningen for brann- og redningspersonell vil falle inn under vilkåret i fagskoleforskriften § 27, jf. § 26. Departementet foreslo derfor at det stilles krav om at studentene ved fagskoleutdanningen for brann- og redningspersonell skal vurderes for skikkethet gjennom hele utdanningen.

8.3 Høringsinstansenes syn

Asker og Bærum brann og redning IKS støtter lovforslaget.

Statsforvalteren i Rogaland er enig i at det stilles krav til vandel og utvidet politiattest ved opptak til fagskoleutdanningen. Høringsinstansen mener det bør tydeliggjøres at det stilles krav til sikkerhetsklarering for de som skal jobbe på 110-sentralene og viser her til at samlokalisering med politiets 112-sentraler gjør det nødvendig å kunne kommunisere gradert informasjon på tvers.

Bergen kommune og Vest brann- og redningsregion mener det er en fordel at det stilles krav til uttømmende og utvidet politiattest ved opptak til fagskolen. Dette vil være gunstig med tanke på skikkethet innen yrket, og sikre at studentene ikke gjennomfører et utdanningsløp hvor de i etterkant ikke blir ansatt på grunn av krav om vandel i ansettelsesprosessen i brannvesenet.

Oslo kommune v/ Brann- og redningsetaten støtter lovforslaget § 18 d første ledd bokstav a og d. Oslo kommune mener det er tilstrekkelig at det fremlegges ordinær politiattest og påpeker at det vil være uheldig dersom et strengere krav eliminerer kandidater på grunn av for eksempel mindre lovovertredelser som er begått i ung alder. Samtidig uttrykker Oslo kommune at kravene som gjelder for ansettelser i brann- og redningsvesenet må være de samme som for opptak til fagskolen. Oslo kommune viser for øvrig til kommentarer til lovutkastet § 18.

Oslo kommune støtter forslaget om at søkere må ha god vandel og mener vandel kan vurderes ved å gjennomgå den ordinære politiattesten. Høringsinstansen peker videre på at betydningen av lovutkastet § 18 d første ledd bokstav e synes uklar, og reiser spørsmål om bestemmelsen gir åpning for å stille tilleggskrav, og om hvem som skal kunne stille slike tilleggskrav og foreta vurderinger av disse.

Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS er positive til bestemmelsen. Samtidig anføres det at § 18 første ledd bokstav e bør tydeliggjøres, og herunder angi hvem som skal kunne fastsette nærmere krav etter bestemmelsen.

Trysil kommune mener det er bra at det stilles krav til politiattest, fysikk og helse. I tillegg mener høringsinstansen at det bør være krav om norskkunnskap, førerkort kl. B og lokalkunnskap. Trysil kommune mener det stedlige brannvesenet må gis mulighet til å kunne dispensere fra ett av de foreslåtte kravene, men ikke fra kravet til politiattest.

Drammensregionenes brannvesen IKS støtter lovforslaget. Det anføres at praksis for fysiske tester bør spesifiseres og resultere i en standard norm for fysiske tester i norske brannvesen, der forskrift eller veiledning henviser til gjeldende tester. Tester av klaustrofobi og høydeskrekk bør også inngå i opptakskravene. Det påpekes at ansatte i brann- og redningsvesenet stilles ovenfor situasjoner der det foreligger muligheter for å utøve misligheter, korrupsjon, krenkelser og lignende, ved for eksempel utrykninger til automatiske brannalarmer. Absolutt tillit er også nødvendig ved pågående innsatser og etterslukking/vakthold i objekter som kan omfatte butikker med verdifulle og lett omsettbare gjenstander. I brann- og redningsvesenet vil personellet få tilgang til kunnskap og erfaring som er salgbare til kriminelle miljøer. Konklusjonen fra Drammensregionenes brannvesen IKS er at forslaget om kravet til vandel med mer for opptak til fagskoleutdanningen er riktig å fremme.

Tromsø brann og redning KF mener det bør være mulig å oppta studenter på skolen som ikke tilfredsstiller de fysiske opptakstestene. Det anføres at slike unntak bør kunne gjelde for studenter som sikter seg inn mot yrker innen forebyggende avdeling eller 110-sentraler, slik at man oppnår økt mangfold og unngår diskriminering.

Øst 110-sentral IKS og Sør-Øst 110 IKS mener de foreslåtte opptakskravene vil være ekskluderende og diskriminerende for personell som ønsker å jobbe i en 110-sentral. Det anføres at en operatør kan gjøre en like god jobb sittende i for eksempel rullestol. Høringsinstansen mener det vil være utfordrende å ikke inkludere sikkerhetsklarering til Hemmelig/NATO Secret, og stiller spørsmål ved hva departementet tenker om hospiteringstiden på 110-sentraler som har klareringsbehov for eget personell.

Brannforbundet i Delta mener de foreslåtte opptakskravene til fysikk og helse fremstår som diskriminerende og vil blokkere mange fra å kunne søke en karriere innen forebyggende arbeid eller som operatør på en nødalarmeringssentral. Høringsinstansen mener det er svært betenkelig dersom staten allerede ved inntak til fagskolen utelukker mange gode kandidater.

Dersom operatører på 110-sentralene skal utdannes ved fagskolen, mener Tromsø 110-sentral at opptakskravene ikke kun kan basere seg på kravene til beredskap. De mener det er viktig at dyktige operatører ikke blir ekskludert på grunn av de fysiske opptakskravene. Ideelt sett bør fagskoleutdanningen, etter høringsinstansens syn, være en ren brannkonstabelutdanning som ikke omfatter operatørutdanningen. Operatørutdanningen bør ha et eget utdanningsløp, hvor fagskoleutdanningen kan være et av flere inntakskriterier til en operatørutdanning. Dersom fagskoleutdanningen skal inkludere operatørutdanning, så bør alle, etter høringsinstansens syn, sikkerhetsklareres med tanke på tilstedeværelse på JKØ i Stavern og i de samlokaliserte 110-sentralene.

Delta Luftfart mener det sterkt bør vurderes om opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanningen skal være fullført og bestått videregående opplæring, og heller vurdere om søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse, jf. fagskoleloven § 16.

Fagforbundet mener det er riktig å stille krav om utvidet og uttømmende politiattest ved opptak til fagskolen. De påpeker samtidig at det er vedtatt at alle 110-sentralene skal samlokaliseres med politiets operasjonssentraler og at nødmeldesentralene skal samhandle tettere. For å kunne arbeide i en 110-sentral vil det høyst sannsynlig være nødvendig med sikkerhetsklarering på nivå hemmelig /NATO Secret. Det anføres at det vil være svært uheldig dersom studenter ikke får gjennomført fagskolegraden på bakgrunn av manglende sikkerhetsklarering for praksisperioden i 110-sentralen. Fagforbundet mener derfor at det bør være tilsvarende krav til opptak ved fagskolen som ved ansettelser i samlokaliserte 110-sentraler. Videre bes det om unntak fra kravet om fagskoleutdanning for førere og maskinister på større båter som brannvesenet disponerer. Etter Fagforbundets syn vil det oppstå en stor rekrutteringsutfordring dersom det stilles krav om fagskoleutdanning for alle stillinger i brann- og redningstjenesten. Når det gjelder kravene om førerkort bør det, etter Fagforbundets syn, presiseres i forskrift at det stilles krav om varighet for førerkort, slik at førerkort klasse C og 160-kode kan oppnås innenfor det ordinære fagskoleløpet.

Politidirektoratet mener at reglene om politiattest bør være like for opptak på fagskolen og for ansettelser i brann- og redningsvesenet. Politidirektoratet viser her til uttalelse fra Politiattestenheten, der det fremkommer følgende:

«Departementet har foreslått at det skal kreves uttømmende og utvidet politiattest for opptak til fagskolen, mens personer som skal ansettes i brann- og redningsvesenet kun skal fremlegge uttømmende politiattest. Politiattestenheten mener at det ikke bør stilles strengere krav ved opptak til studiet enn det vil være ved tilsetting etter endt utdanning. Politiattestenheten viser i sin vurdering til at kravet til politiattest i universitets- og høyskoleloven § 4-9 og fagskoleloven § 27 er likelydende. Det fremgår av universitets- og høyskoleloven § 4-9 første ledd andre punktum og fagskoleloven § 27 andre ledd at «hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer arbeid, gjelder disse reglene tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning».

Slik Politiattestenheten tolker bestemmelsen, er det ikke adgang til å kreve fremlagt en annen type politiattest enn det som fremgår av profesjonslovgivningen. Politiattestenheten mener at likebehandlingshensyn bør veie tungt i vurderingen av hvilke krav som skal stilles til politiattest. Enheten viser i denne sammenhengen til at det stilles samme krav til politiattest for opptak til Politihøgskolen og KRUS som ved tilsetting i politiet og i Kriminalomsorgen. Enheten påpeker at dersom departementet mener at det er nødvendig at studentene fremlegger utvidet politiattest, bør det samme kravet gjelde ved ansettelser i brann- og redningsvesenet. Politiattestenheten påpeker at det er svært inngripende å kreve fremlagt en utvidet politiattest, ettersom det ikke er sikkert at en anmerking om en pågående sak vil ende opp med en strafferettslig reaksjon. Et krav om utvidet politiattest kan medføre at søkere blir utelukket fra studiet på grunn av forhold som senere ikke skal anmerkes på politiattesten.

8.4 Departementets vurdering

8.4.1 Overordnede mål

Departementet mener det er viktig at opptakskravene legger til rette for ambisjonene om et bredt rekrutteringsgrunnlag til fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen.

8.4.2 Opptakskrav etter fagskoleloven § 16

Opptakskravene til fagskoleutdanninger reguleres i fagskoleloven § 16 og fagskoleforskriften kapittel 2.

For å kvalifisere for opptak må søkeren enten ha relevant fag- eller svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse. Styret for fagskoler kan i tillegg stille andre opptakskrav, som for eksempel opptaksprøver. Fagskoler som har opptaksprøver som spesielle opptakskrav, skal tilby disse prøvene til alle kvalifiserte søkere. Resultatet av opptaksprøven skal legges til grunn for rangeringen av søkerne ved opptaket.

Brann- og redningsskolen skal ta opp inntil 160 fagskolestudenter i året. Det kan bli mange søkere til relativt få studieplasser, og nødvendige tester for å avklare om opptakskravene er oppfylt kan bli omfattende. På bakgrunn av hensynet til søkernes forberedelser og kostnader, og øvrige samfunnsøkonomiske hensyn, foreslår departementet at lovforslaget § 18 d andre ledd blant annet skal gi anledning til å gi forskrift om utsiling av kandidater på et tidlig tidspunkt, slik at ikke samtlige søkere må gjennomføre for eksempel de fastsatte fysiske testene. Departementet ser det som uhensiktsmessig og ikke til gunst for søkerne at alle må gjennomføre samtlige tester, slik fagskoleregelverket legger opp til. Testene skal bedømmes med bestått eller ikke bestått, og skal ikke poengberegnes. Testene vil ikke ha betydning for rangeringen av søkerne.

8.4.3 Kravet til uttømmende politiattest

Departementet vil fremheve at brann- og redningsvesenets oppgaver, fullmakter og myndighet gjør at det er viktig at de har tillit i befolkningen og det lokalsamfunnet de skal tjene. Samlokaliseringen av 110- og 112-sentralene medfører også endringer i brannoperatørenes tilgang til informasjon, og dette kan utløse krav om sikkerhetsklarering for personellet.

Departementet mener det er nødvendig å innhente flere opplysninger om fremtidig personell i brann- og redningsvesenet enn det som kommer frem av en ordinær politiattest. I høringen ble det foreslått at søkere til Brann- og redningsskolen skal fremlegge uttømmende og utvidet politiattest.

Politiets kriminalstatistikk for 2018 viser at 16 400 personer i alderen 18 til 22 år ble registrert for straffbare forhold det året. Det er derfor en viss mulighet for at søkere til fagskoleutdanningen kan være under etterforskning for lovbrudd, uten at forholdet er strafferettslig avgjort. Søkernes unge alder vil dessuten medføre at ordinære og uttømmende politiattester kun dekker et begrenset antall år. Et krav om utvidet politiattest vil gjøre Brann- og redningskolen oppmerksom på søkere som er under etterforskning for lovbrudd, og eventuelt medføre at slike personer ikke settes i en utdanningssituasjon som vil kunne innebære kontakt med sårbare grupper i samfunnet.

Ettersom en utvidet politiattest også omfatter strafferettslige forhold som ikke er rettskraftig avgjort, vil et krav om slik politiattest kunne medføre at søkere blir bedømt negativt på grunnlag av forhold som ikke nødvendigvis ender opp med en strafferettslig reaksjon. Dette vil kunne føre til at søkere for en periode ekskluderes fra muligheten for å bli opptatt som studenter ved Brann- og redningsskolen.

Politidirektoratet har i sin høringsuttalelse uttalt at reglene om politiattest bør være like for de som skal opptas på fagskolestudiet ved Brann- og redningsskolen og for ansatte i brann- og redningsvesenet. Departementet har for ansettelser i brann- og redningsvesenet foreslått et krav om uttømmende politiattest, jf. punkt 10.1.4 og lovforslaget § 18. Den nære sammenhengen mellom studiet og den senere yrkesutøvelsen tilsier at de samme kravene til politiattest bør gjelde for studiesituasjonen, og departementet er her enig i Politidirektoratets vurderinger. Denne løsningen samsvarer også godt med fagskoleloven § 27 andre ledd, der det fremgår at «Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer arbeid, gjelder disse reglene tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning».

Oslo kommune v/ Brann- og redningsetaten mener det er tilstrekkelig med krav om ordinær politiattest for opptak til Brann- og redningsskolen, og ser ikke behov for ytterligere informasjon for å kunne avgjøre om den enkelte kan gjøre et forsvarlig arbeid for brann- og redningsvesenet. Departementet vil som nevnt ovenfor, ikke gå videre med forslaget om å kreve utvidet politiattest, men mener det er gode grunner for å kreve uttømmende politiattest for studenter som skal tas opp på fagskolen. En uttømmende attest vil vise vandel over flere år, med anmerkning av alle straffer og andre strafferettslige reaksjoner og tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd.

Flere høringsinstanser anfører at loven bør avspeile at det stilles krav til sikkerhetsklarering for de som skal arbeide på samlokaliserte 110-sentraler. Til dette vil departementet bemerke at kravene i lovforslaget knytter seg til opptak til studier ved Brann- og redningsskolen, ikke til jobb ved en 110-sentral. Spørsmålet om det likevel foreligger et behov for sikkerhetsklarering under utdanningen har vært drøftet med Politidirektoratet, som har gitt uttrykk for at sikkerhetsklarering ikke er nødvendig i forbindelse med fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen.

8.4.4 Kravet til god vandel

Departementet foreslår at det stilles krav om god vandel for opptak til Brann- og redningsskolen. Departementet ønsker ikke å legge seg på en like streng linje som Politihøgskolens krav til plettfri vandel. Mindre alvorlige anmerkninger på politiattesten bør ikke automatisk føre til at søkeren ikke anses å ha tilstrekkelig god vandel. Samtidig vil søkere med anmerkninger som eksempelvis kroppsskade, ran eller andre direkte krenkelser overfor medmennesker, som hovedregel ikke tilfredsstille vandelskravet. Vandel må vurderes opp mot de rollene som brann- og redningsvesenet har i samfunnet. Dersom det er anmerkninger på attesten som er uforenlige med disse rollene, skal kandidaten ikke innvilges opptak. Det er Brann- og redningsskolen som må vurdere opplysningene i en politiattest, og eventuelt utelukke kandidater fra skolen. Departementet forutsetter at skolen organiserer arbeidet med vurdering av vandel på en slik måte at det sikrer en forsvarlig saksbehandling. Lovforslaget åpner for at departementet kan gi forskrift om opptakskrav, og det vil i den forbindelse blant annet kunne gis bestemmelser som nærmere presiserer kravene til god vandel. I forlengelsen av et slikt forskriftsarbeid vil det være naturlig at det utarbeides informasjonsmateriell, slik at man bidrar til en enhetlig og forsvarlig saksbehandling.

8.4.5 Krav til helseundersøkelse og andre opptakskrav som er nødvendige for å gjennomføre utdanningen og å utøve yrket

Noen høringsinstanser mener det bør være mulig å bli opptatt på fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen, selv om man ikke tilfredsstiller de fysiske testene. Det er særlig pekt på at slike unntak bør kunne gjøres for de som skal jobbe innen forebyggende avdeling eller i 110-sentraler. Departementet vil her bemerke at NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer forutsetter at utdanningen skal være en «generalistutdannelse» og ikke en tredelt inndeling av yrkesutdanningen. Opptakskravene må da sikre at søkerne har de fysiske og helsemessige forutsetningene for å kunne arbeide innenfor beredskap, herunder røyk- og kjemikaliedykking. Dette innebærer at søkerne må ha de nødvendige fysiske og helsemessige forutsetningene for å kunne oppfylle kravene i arbeidsmiljøregelverket. Vurdert ut fra dagens situasjon, mener departementet at kravene som stilles til helse og øvrige opptakskrav er nødvendige og riktige. Det legges opp til at nærmere bestemmelser om opptakskrav, utsilingskriterier og om gjennomføring av tester vil kunne gis ved forskrift.

Som nevnt under punkt 5.4 vil det på forskriftsnivå bli vurdert om det er behov for å legge andre utdanningskriterier til grunn for arbeid på 110-sentraler og for det brannforebyggende arbeidet.

Fagforbundet ber om at det gjøres unntak fra kravet om fagskoleutdanning for fører og maskinist på større båter som brannvesenet disponerer. Departementet bemerker at forslaget til lovbestemmelse gjelder opptak til fagskoleutdanningen og ikke krav til ansettelser i brann- og redningsvesenene. Hvilke krav som skal stilles til personell i brann- og redningsvesenene vil bli regulert i forskrift. Som nevnt i punkt 5 legges det ikke opp til krav om gjennomført fagskoleutdanning for alle stillinger i brann- og redningsvesenene.

Fagforbundet mener det det bør presiseres i forskrift at det stilles krav om varighet for førerkort, slik at førerkort klasse C og kode-160 kan oppnås innenfor det ordinære fagskoleregelverket. Departementet vil bemerke at dette vil bli vurdert i forbindelse med forskrift til loven.

Trysil kommune støtter kravene til politiattest, fysikk og helse, men mener at det også bør stilles krav om norskkunnskap, førerkort kl. B og lokalkunnskap. De ønsker videre at det åpnes for å kunne dispensere fra opptakskravene, med unntak for kravet til politiattest. Departementet viser til at det på forskriftsnivå vil bli foreslått bestemmelser som nærmere presiserer de ulike opptakskravene. Departementet viser også til at kravene i den aktuelle lovbestemmelsen gjelder opptak til fagskolen. Ved ansettelser i kommunale brann- og redningsvesen kan kommunene stille de kravene de finner hensiktsmessig, innenfor rammene av regelverket.

Oslo kommune og Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS stiller spørsmål om lovutkastet § 18 d første ledd bokstav e gir åpning for å stille tilleggskrav, og om hvem som så fall skal kunne stille slike krav og foreta vurderinger. Departementet mener at nærmere krav for opptak til fagskoleutdanningen må reguleres i forskrift etter § 18 d andre ledd. Forskriftsbestemmelser vil være begrenset til å gjelde krav som er nødvendige for å gjennomføre utdanningen og å utøve yrket, og setter derfor klare begrensninger for hvilke tilleggskrav som kan stilles.

Delta Luftfart mener det bør vurderes om opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning skal være fullført og bestått videregående opplæring, og heller vurdere om søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Departementet viser til forslaget § 18 d første ledd bokstav a, hvor det henvises til fagskoleloven § 16 første ledd. Kravene i fagskoleloven § 16 gjelder generelt for fagskoler i Norge og departementet ønsker ingen særregulering av opptakskravene på dette området.