Prop. 155 LS (2020–2021)

Endringer i verdipapirfondloven mv. (gjennomføring av EØS-rett, administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak) og samtykke til godkjenning av fire beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordninger om verdipapirfond og alternative investeringsfond

Til innholdsfortegnelse

3 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/760 av 29. april 2015 om europeiske langsiktige investeringsfond

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter den ordinære regelverksprosedyren3 og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Langsiktig finansiering er et avgjørende verktøy for å lede den europeiske økonomien i retning av smart, bærekraftig og inkluderende vekst i samsvar med Europa 2020-strategien, høy sysselsetting og konkurranseevne med sikte på å bygge framtidens økonomi slik at den blir mindre sårbar for systemrisikoer og mer motstandsdyktig. Europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF) yter langsiktig finansiering til ulike infrastrukturprosjekter, unoterte selskaper eller børsnoterte små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som utsteder egenkapital- eller gjeldsinstrumenter som ikke har en lett identifiserbar kjøper. Ved å yte finansiering til slike prosjekter bidrar ELTIF-er til finansieringen av Unionens realøkonomi og gjennomføringen av dens politikk.

  • 2) På etterspørselssiden kan ELTIF-er gi en stabil inntektsstrøm til pensjonsforvaltere, forsikringsselskaper, stiftelser, kommuner og andre enheter som har regelmessige og gjentatte forpliktelser og søker langsiktig avkastning innenfor velregulerte strukturer. ELTIF-er gir mindre likviditet enn investeringer i omsettelige verdipapirer, men de kan gi en stabil inntektsstrøm til individuelle investorer som er avhengige av den regelmessige kontantstrømmen som et ELTIF kan medføre. ELTIF-er kan også gi gode muligheter for verdistigning over tid for investorer som ikke mottar en stabil inntektsstrøm.

  • 3) Det kan være vanskelig å finne finansiering til prosjekter som gjelder transportinfrastruktur, bærekraftig produksjon og distribusjon av energi, sosial infrastruktur (boliger eller sykehus), innføring av nye teknologier og systemer for å redusere ressurs- og energibruken, eller ytterligere vekst for SMB-er. Finanskrisen har vist at det å utfylle bankfinansiering med et bredere utvalg av finansieringskilder som bedre mobiliserer kapitalmarkedene, kan bidra til å dekke finansieringsbehovet. ELTIF-er kan spille en avgjørende rolle i denne forbindelse, og kan også mobilisere kapital ved å tiltrekke tredjestatsinvestorer.

  • 4) Målet for denne forordningen er å stimulere til europeiske langsiktige investeringer i realøkonomien. Langsiktige investeringer i prosjekter, foretak og infrastruktur i tredjestater kan også tilføre kapital til ELTIF-er og dermed gagne den europeiske økonomien. Derfor bør slike investeringer ikke hindres.

  • 5) Uten en forordning som fastsetter regler for ELTIF-er, kan det bli vedtatt ulike tiltak på nasjonalt plan, noe som kan medføre konkurransevridning som følge av forskjeller i investeringsbeskyttelsestiltak. Ulike nasjonale krav til porteføljesammensetning, diversifisering og godtakbare eiendeler, særlig investering i varer, skaper hindringer for markedsføring over landegrensene av investeringsfond som fokuserer på unoterte foretak og realeiendeler, fordi det er vanskelig for investorene å sammenligne de ulike investeringsforslagene de får. Ulike nasjonale krav fører også til ulike nivåer for investorvern. Ulike nasjonale krav knyttet til investeringsmetodene, for eksempel de tillatte lånenivåene, bruk av finansielle derivater, regler som gjelder for shortsalg eller for verdipapirfinansieringstransaksjoner, fører dessuten til ulike nivåer for investorvern. I tillegg hindrer ulike nasjonale krav til innløsning eller eiertider salg over landegrensene av fond som investerer i unoterte eiendeler. Ved at de øker den rettslige usikkerheten, kan disse forskjellene svekke tilliten hos investorer som vurderer å investere i slike fond, og gjøre det vanskeligere for investorer å velge effektivt mellom ulike langsiktige investeringsmuligheter. Rettsgrunnlaget for denne forordningen bør derfor være artikkel 114 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte slik den tolkes i Den europeiske unions domstols rettspraksis.

  • 6) Ensartede regler er nødvendige for å sikre at ELTIF-er får en enhetlig og stabil produktprofil i hele Unionen. For å sikre et godt investorvern og at det indre marked fungerer på en tilfredsstillende måte, er det særlig nødvendig å innføre ensartede regler for driften av ELTIF-er, særlig når det gjelder deres porteføljesammensetning og de investeringsinstrumentene som de har tillatelse til å bruke for å oppnå eksponering mot langsiktige eiendeler, for eksempel egenkapital- eller gjeldsinstrumenter utstedt av børsnoterte SMB-er og av unoterte foretak, og realeiendeler. Ensartede regler for et ELTIFs portefølje er også nødvendig for å sikre at ELTIF-er som tar sikte på å skape regelmessig inntekt, opprettholder en diversifisert portefølje av investeringseiendeler som er egnet til å opprettholde en regelmessig kontantstrøm. ELTIF-er er et første skritt i retning av å skape et integrert indre marked for å innhente kapital som kan kanaliseres til langsiktige investeringer i den europeiske økonomien. For at det indre marked for langsiktige investeringer skal fungere tilfredsstillende, må Kommisjonen fortsette å vurdere mulige hindringer som gjør det vanskeligere å innhente langsiktig kapital på tvers av landegrensene, herunder hindringer som følge av den skattemessige behandlingen av slike investeringer.

  • 7) Det er viktig å sikre at reglene for ELTIF-ers drift, særlig når det gjelder deres porteføljesammensetning og de investeringsinstrumentene som de har tillatelse til å bruke, får direkte anvendelse på ELTIF-forvaltere, og disse nye reglene må derfor vedtas i form av en forordning. Dette sikrer også ensartede vilkår for bruken av betegnelsen «ELTIF» ved at det hindres at det innføres ulike nasjonale krav. ELTIF-forvaltere bør følge de samme reglene i hele Unionen for å styrke investorenes tillit til ELTIF-er og sikre at betegnelsen «ELTIF» forblir pålitelig i framtiden. Vedtakelsen av ensartede regler fører samtidig til at reguleringskravene som gjelder for ELTIF-er, blir mindre komplekse. Ved hjelp av ensartede regler reduseres også forvalternes kostnader knyttet til overholdelsen av ulike nasjonale krav som gjelder fond som investerer i børsnoterte og unoterte foretak, og sammenlignbare kategorier av realeiendeler. Dette er særlig tilfellet for ELTIF-forvaltere som ønsker å innhente kapital på tvers av landegrensene. Vedtakelsen av ensartede regler bidrar også til å fjerne konkurransevridninger.

  • 8) De nye reglene for ELTIF-er er nært knyttet til europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU4, ettersom nevnte direktiv utgjør den rettslige rammen for forvaltningen og markedsføringen av alternative investeringsfond (AIF) i Unionen. ELTIF-er er per definisjon AIF-er etablert i Unionen som forvaltes av forvaltere av alternative investeringsfond (AIF-forvaltere) som har tillatelse i samsvar med direktiv 2011/61/EU.

  • 9) Ved direktiv 2011/61/EU er det også fastsatt en trinnvis tredjestatsordning for AIF-forvaltere etablert i en tredjestat og AIF-er etablert i en tredjestat, men de nye reglene for ELTIF-er har et mer begrenset anvendelsesområde og legger særlig vekt på de nye langsiktige investeringsproduktenes europeiske dimensjon. Derfor bør bare et AIF etablert i Unionen som definert i direktiv 2011/61/EU være berettiget til å bli et ELTIF, og bare dersom det forvaltes av en AIF-forvalter etablert i Unionen som har fått tillatelse i samsvar med direktiv 2011/61/EU.

  • 10) De nye reglene for ELTIF-er bør bygge på de eksisterende rammereglene som er fastsatt ved direktiv 2011/61/EU, og de rettsaktene som er vedtatt med sikte på å gjennomføre det. Derfor bør produktreglene for ELTIF-er få anvendelse i tillegg til reglene som er fastsatt i gjeldende unionsrett. Særlig bør forvaltnings- og markedsføringsreglene som er fastsatt i direktiv 2011/61/EU, få anvendelse på ELTIF-er. Reglene for tjenesteyting over landegrensene og etableringsadgang fastsatt i direktiv 2011/61/EU bør også få tilsvarende anvendelse på ELTIF-ers virksomhet over landegrensene. Disse bør utfylles med særlige regler for markedsføring over landegrensene av ELTIF-er rettet mot både ikke-profesjonelle og profesjonelle investorer i hele Unionen.

  • 11) Ensartede regler bør få anvendelse på alle AIF-er etablert i Unionen som ønsker å markedsføre seg som ELTIF-er. AIF-er etablert i Unionen som ikke ønsker å markedsføre seg som ELTIF-er, bør ikke være bundet av disse reglene, men godtar dermed også at de ikke nyter godt av de fordelene betegnelsen medfører. Innretninger for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS) og AIF-er etablert i en tredjestat bør ikke være berettiget til å markedsføre seg som ELTIF-er.

  • 12) For å sikre at ELTIF-er overholder de harmoniserte reglene for slike fonds virksomhet, er det nødvendig å kreve at de godkjennes av vedkommende myndigheter. De harmoniserte framgangsmåtene for tillatelse og tilsyn som gjelder for AIF-forvaltere i henhold til direktiv 2011/61/EU, bør derfor utfylles med en særlig framgangsmåte for tillatelse for ELTIF-er. Det bør fastsettes framgangsmåter for å sikre at bare AIF-forvaltere etablert i Unionen som har tillatelse i samsvar med direktiv 2011/61/EU og er i stand til å forvalte et ELTIF, kan forvalte ELTIF-er. Alle egnede tiltak bør treffes for å sikre at et ELTIF vil kunne overholde de harmoniserte reglene for slike fonds virksomhet. En særskilt framgangsmåte for tillatelse bør anvendes dersom ELTIF-et forvaltes internt og det ikke er utpekt en ekstern AIF-forvalter.

  • 13) Ettersom AIF-er etablert i Unionen kan ha forskjellige juridiske former som ikke nødvendigvis gir dem status som juridisk person, bør de bestemmelsene som krever at ELTIF-er iverksetter tiltak, gjelde ELTIF-forvalteren i tilfeller der ELTIF-et er stiftet som et AIF i Unionen som ikke kan opptre alene fordi det selv ikke har status som juridisk person.

  • 14) For å sikre at ELTIF-er retter seg inn mot langsiktige investeringer og bidrar til å finansiere en bærekraftig økonomisk vekst i Unionen, bør reglene for ELTIF-ers portefølje kreve at det tydelig angis hvilke kategorier av eiendeler ELTIF-er kan investere i, og hvilke vilkår som gjelder for slike investeringer. Et ELTIF bør investere minst 70 % av sin kapital i godtakbare investeringseiendeler. For å sikre ELTIF-enes integritet er det også ønskelig å forby at et ELTIF deltar i visse finansielle transaksjoner som kan sette dets investeringsstrategi og -mål i fare ved at de medfører risikoer som er forskjellige fra dem som kan ventes for et fond som retter seg inn mot langsiktige investeringer. For å sikre et klart fokus på langsiktige investeringer, som kan være nyttige for ikke-profesjonelle investorer som ikke kjenner til mindre konvensjonelle investeringsstrategier, bør det ikke tillates at et ELTIF investerer i finansielle derivater for andre formål enn sikring av risikoene som er knyttet til dets egne investeringer. Ettersom varer og de finansielle derivatene som gir en indirekte eksponering mot dem, er av likvid art, krever investeringer i varer ikke en langsiktig investorforpliktelse, og de bør derfor utelukkes fra godtakbare investeringseiendeler. Denne begrunnelsen får ikke anvendelse på investeringer i infrastruktur eller foretak knyttet til varer, eller foretak hvis resultat er indirekte knyttet til varers avkastning, for eksempel driftsenheter når det gjelder landbruksvarer, eller kraftverk når det gjelder energivarer.

  • 15) Definisjonen av hva som utgjør en langsiktig investering er vid. Godtakbare investeringseiendeler er generelt illikvide, krever forpliktelser i et visst tidsrom og har en langsiktig økonomisk profil. Godtakbare investeringseiendeler er ikke-omsettelige verdipapirer og har derfor ikke tilgang til likviditet på annenhåndsmarkeder. De krever ofte tidsbegrensede forpliktelser, noe som begrenser deres salgbarhet. Ettersom børsnoterte SMB-er kan få likviditetsproblemer og problemer med tilgang til annenhåndsmarkedet, bør imidlertid også disse anses som kvalifiserte porteføljeforetak. På grunn av de store kapitalinnskuddene og den lange tiden som kreves for å oppnå avkastning, er den økonomiske investeringssyklusen som ELTIF-er ønsker, hovedsakelig langsiktig.

  • 16) Et ELTIF bør tillates å investere i andre eiendeler enn godtakbare investeringseiendeler i den utstrekning som er nødvendig for å kunne forvalte kontantstrømmen på en effektiv måte, men bare så lenge dette er forenlig med ELTIF-ets langsiktige investeringsstrategi.

  • 17) Godtakbare investeringseiendeler bør anses å omfatte deltakerinteresser, for eksempel egenkapitalinstrumenter eller egenkapitallignende instrumenter, gjeldsinstrumenter i kvalifiserte porteføljeforetak, og lån som de mottar. De bør også omfatte deltakerinteresser i andre fond som fokuserer på eiendeler, for eksempel investeringer i unoterte foretak som utsteder egenkapital- eller gjeldsinstrumenter som ikke alltid har en lett identifiserbar kjøper. Direkte innehav av realeiendeler, med mindre de er verdipapirisert, bør også utgjøre en kategori av godtakbare eiendeler, forutsatt at de gir en forutsigbar kontantstrøm, uansett om den er regelmessig eller uregelmessig, i den forstand at de kan modelleres og vurderes på grunnlag av en metode for beregning av diskontert kontantstrøm. Disse eiendelene kan for eksempel omfatte sosial infrastruktur som gir en forutsigbar avkastning, for eksempel energi-, transport- og kommunikasjonsinfrastruktur samt infrastruktur knyttet til utdanning, helse og velferdsstøtte eller industrianlegg. Eiendeler som kunstverker, manuskripter, vinlagre eller smykker bør ikke være godtakbare ettersom de vanligvis ikke gir en forutsigbar kontantstrøm.

  • 18) Godtakbare investeringseiendeler bør omfatte realeiendeler med en verdi på over 10 000 000 euro som skaper økonomiske og sosiale fordeler. Slike eiendeler omfatter infrastruktur, immaterialrettigheter, fartøyer, utstyr, maskiner, luftfartøyer eller rullende materiell, og fast eiendom. Investeringer i næringseiendom eller boliger bør tillates i den utstrekning de har som mål å bidra til smart, bærekraftig og inkluderende vekst eller til Unionens energi-, regional- og utjevningspolitikk. Investeringer i slik fast eiendom bør være klart dokumentert for å vise at forpliktelsen i eiendommen er langsiktig. Denne forordningen har ikke som formål å fremme spekulative investeringer.

  • 19) Infrastrukturprosjektenes størrelse innebærer at de krever store kapitalbeløp som investeres for et langt tidsrom. Slike infrastrukturprosjekter omfatter infrastruktur for offentlige bygninger som f.eks. skoler, sykehus eller fengsler, sosial infrastruktur som f.eks. sosialboliger, transportinfrastruktur som f.eks. veier, kollektivtransportsystemer eller lufthavner, energiinfrastruktur som f.eks. energinett, prosjekter knyttet til bekjempelse av og tilpasning til klimaendringer, kraftverk eller rørledninger, vannforvaltningsinfrastruktur som f.eks. vannforsyningssystemer, kloakk- eller vanningsanlegg, kommunikasjonsinfrastruktur som f.eks. nettverk, og avfallshåndteringsinfrastruktur som f.eks. gjenvinnings- eller innsamlingssystemer.

  • 20) Egenkapitallignende instrumenter bør anses å omfatte en type finansieringsinstrument som er en kombinasjon av egenkapital og gjeld, der avkastningen av instrumentet er knyttet til det kvalifiserte porteføljeforetakets overskudd eller tap, og der tilbakebetalingen av instrumentet ved mislighold ikke er sikret fullt ut. Slike instrumenter omfatter en lang rekke finansieringsinstrumenter, for eksempel ansvarlig lånekapital, passive kapitalandeler, lån med deltakerrettigheter, rettigheter til andeler av overskudd, konvertible obligasjoner og obligasjoner med kjøpsretter.

  • 21) For å gjenspeile eksisterende forretningspraksis bør det være tillatt for et ELTIF å kjøpe eksisterende aksjer i et kvalifisert porteføljeforetak fra eksisterende aksjeeiere i dette foretaket. Investeringer i andre ELTIF-er, europeiske venturekapitalfond (EuVECA-er), regulert av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 345/20135, og europeiske fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF-er), regulert av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 346/20136 bør dessuten være tillatt for å sikre de beste mulighetene for å innhente kapital. For å hindre utvanning av investeringene i kvalifiserte porteføljeforetak bør ELTIF-er få tillatelse til å investere i andre ELTIF-er, EuVECA-er og EuSEF-er bare dersom disse selv har investert høyst 10 % av sin kapital i andre ELTIF-er.

  • 22) I forbindelse med infrastrukturprosjekter kan det være nødvendig å benytte finansforetak for å samle og organisere forskjellige investorers bidrag, herunder investeringer av offentlig art. ELTIF-er bør derfor tillates å investere i godtakbare investeringseiendeler ved hjelp av finansforetak, forutsatt at disse foretakene spesialiserer seg på finansiering av langsiktige prosjekter og på SMB-ers vekst.

  • 23) Det kan være vanskelig for unoterte foretak å få tilgang til kapitalmarkeder og finansiering av videre vekst og utvidelse. Privat finansiering gjennom eierandeler eller lån er typiske måter å innhente finansiering på. Ettersom disse instrumentene etter sin art er langsiktige investeringer, krever de tålmodig kapital, som ELTIF-er kan tilføre. Børsnoterte SMB-er har dessuten ofte store vanskeligheter med å oppnå langsiktig finansiering, og ELTIF-er kan utgjøre en verdifull alternativ finansieringskilde.

  • 24) Kategorier av langsiktige eiendeler i henhold til denne forordningen bør derfor omfatte unoterte foretak som utsteder egenkapital- eller gjeldsinstrumenter som kanskje ikke har en lett identifiserbar kjøper, og børsnoterte foretak med en kapitalisering på høyst 500 000 000.

  • 25) Dersom en ELTIF-forvalter har en andel i et porteføljeforetak, er det en risiko for at forvalteren setter sine egne interesser foran interessene til ELTIF-investorene. For å unngå slike interessekonflikter, og for å sikre god foretaksstyring, bør et ELTIF bare investere i eiendeler som ELTIF-forvalteren ikke har noen forbindelse med, med mindre ELTIF-et investerer i andeler eller aksjer i andre ELTIF-er, EuVECA-er eller EuSEF-er som forvaltes av ELTIF-forvalteren.

  • 26) For å gi ELTIF-forvaltere en viss fleksibilitet med hensyn til investeringen av deres fond, bør handel med andre eiendeler enn langsiktige investeringer være tillatt opptil en øvre grense på 30 % av ELTIF-ets kapital.

  • 27) For å begrense ELTIF-ers risikotaking er det viktig å redusere motpartsrisikoen ved å fastsette klare diversifiseringskrav til ELTIF-ers portefølje. Alle OTC-derivater bør være omfattet av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/20127.

  • 28) For å hindre at et investerende ELTIF øver betydelig innflytelse på forvaltningen av et annet ELTIF eller av et utstedende organ, er det nødvendig å unngå at et ELTIF har for stor konsentrasjon i en investering.

  • 29) For å gjøre det mulig for ELTIF-forvaltere å innhente ytterligere kapital i fondets levetid bør de tillates å låne kontanter opptil en grense på høyst 30 % av verdien av ELTIF-ets kapital. Dette bør bidra til å gi investorene tilleggsavkastning. For å fjerne risikoen for avvikende valuta bør ELTIF-et oppta lån bare i den valutaen som ELTIF-forvalteren forventer å erverve eiendelen i. For å ta hensyn til bekymringer knyttet til skyggebankvirksomhet bør de kontantene som ELTIF-et låner, ikke brukes for å gi lån til kvalifiserte porteføljeforetak.

  • 30) Et ELTIFs investeringer er av langsiktig og illikvid art, og ELTIF-forvalteren bør ha tilstrekkelig tid til å anvende investeringsgrensene. Ved fastsettelsen av fristen for å anvende disse grensene bør det tas hensyn til investeringenes særtrekk og egenskaper, men fristen bør ikke overstige fem år etter datoen da tillatelsen som ELTIF ble gitt, eller etter ELTIF-ets halve levetid, avhengig av hva som inntreffer først.

  • 31) ELTIF-er utformet med en porteføljeprofil og et fokus på kategorier av langsiktige eiendeler som gjør dem egnet til å kanalisere private oppsparte midler til den europeiske økonomien. ELTIF-er er også ment å være et investeringsverktøy som Den europeiske investeringsbank-gruppen (EIB-gruppen) kan bruke for å kanalisere sin finansiering til europeisk infrastruktur eller SMB-er. Gjennom denne forordningen struktureres ELTIF-er som et samlet investeringsverktøy som gjenspeiler EIB-gruppens fokus på å bidra til en jevn og balansert utvikling av det indre marked for langsiktige investeringer i Unionens interesse. På grunn av sitt fokus på kategorier av langsiktige eiendeler kan ELTIF-er fylle den rollen de er tildelt som et prioritert verktøy for å gjennomføre investeringsplanen for Europa, som fastsatt i Kommisjonens melding av 26. november 2014.

  • 32) Kommisjonen bør prioritere og effektivisere sine prosesser for alle søknader fra ELTIF-er om finansiering fra EIB. Kommisjonen bør derfor effektivisere avgivelsen av uttalelser eller bidrag som gjelder søknader fra ELTIF-er om finansiering fra EIB.

  • 33) Videre kan medlemsstater og regionale og lokale myndigheter ha interesse av at potensielle investorer og offentligheten får kjennskap til ELTIF-er.

  • 34) Selv om det ikke kreves at et ELTIF tilbyr innløsningsretter før dets levetid utløper, bør det ikke være noe til hindrer for at et ELTIF forsøker å få sine andeler eller aksjer opptatt på et regulert marked eller i en multilateral handelsfasilitet, for å gi investorer en mulighet til å selge sine andeler eller aksjer før ELTIF-ets levetid utløper. ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter bør ikke hindre at andeler eller aksjer i ELTIF-et opptas til notering på et regulert marked eller i en multilateral handelsfasilitet, og bør heller ikke hindre investorer i fritt å overføre sine andeler eller aksjer til tredjeparter som ønsker å kjøpe disse andelene eller aksjene. Formålet med dette er å fremme annenhåndsmarkeder som en viktig handelsplass for ikke-profesjonelle investorer som kjøper og selger ELTIF-ers andeler eller aksjer.

  • 35) Individuelle investorer kan være interessert i å investere i et ELTIF, men det at de fleste investeringer i langsiktige prosjekter er av illikvid art, utelukker at et ELTIF kan tilby investorene regelmessig innløsning. Den individuelle investoren er derfor bundet til sin investering i slike eiendeler i hele investeringsperioden. ELTIF-er bør derfor i prinsippet være utformet slik at de ikke tilbyr regelmessige innløsninger før ELTIF-ets levetid utløper.

  • 36) For å skape insentiver for investorer, særlig ikke-profesjonelle investorer, som ikke nødvendigvis er villige til å binde sin kapital for en lang periode, bør et ELTIF på visse vilkår kunne tilby sine investorer rett til tidlig innløsning. ELTIF-forvalteren bør derfor ha mulighet til å bestemme om ELTIF-et skal opprettes med eller uten innløsningsrett i henhold til ELTIF-ets investeringsstrategi. Dersom det anvendes en ordning med innløsningsretter, bør disse rettighetene og deres hovedtrekk defineres klart på forhånd og opplyses om i ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter.

  • 37) For at investorene faktisk skal kunne innløse sine andeler eller aksjer når ELTIF-ets levetid utløper, bør ELTIF-forvalteren begynne å selge ELTIF-ets portefølje av eiendeler i god tid for å sikre at verdien realiseres på riktig måte. Ved fastsettelsen av en tidsplan for en ordnet avvikling av investeringene bør ELTIF-forvalteren ta hensyn til investeringenes ulike løpetidsprofiler og hvor lang tid som er nødvendig for å finne en kjøper til eiendelene som ELTIF-et har investert i. Ettersom det i praksis er umulig å opprettholde investeringsgrensene i denne avviklingsperioden, bør de opphøre å gjelde når avviklingsperioden begynner.

  • 38) For å gi ikke-profesjonelle investorer utvidet tilgang til ELTIF-er kan et UCITS investere i andeler eller aksjer utstedt av et ELTIF i den utstrekning ELTIF-ets andeler eller aksjer kan godtas i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF8.

  • 39) Det bør være mulig for et ELTIF å redusere sin kapital på pro rata-grunnlag dersom det har avhendet en av sine eiendeler, særlig når det gjelder en infrastrukturinvestering.

  • 40) De unoterte eiendelene som et ELTIF har investert i, kan bli opptatt til notering på et regulert marked i løpet av fondets levetid. I slike tilfeller kan eiendelene ikke lenger oppfylle denne forordningens krav om at de skal være unoterte. For at ELTIF-forvalteren på en ordnet måte skal kunne avvikle investeringene i slike eiendeler som ikke lenger vil være godtakbare, kan eiendelene fortsatt medtas i beregningen av 70 %-grensen for godtakbare investeringseiendeler i høyst tre år.

  • 41) På grunn av særtrekkene ved ELTIF-er og ved de ikke-profesjonelle og profesjonelle investorene i deres målgruppe, er det viktig at det innføres forsvarlige gjennomsiktighetskrav som gir potensielle investorer mulighet til å ta en velbegrunnet beslutning og få full kunnskap om de tilknyttede risikoene. I tillegg til å oppfylle gjennomsiktighetskravene fastsatt i direktiv 2011/61/EU, bør ELTIF-er offentliggjøre et prospekt som inneholder alle opplysninger som skal offentliggjøres av innretninger for kollektiv investering av lukket type i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF9 og kommisjonsforordning (EF) nr. 809/200410. Når et ELTIF markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, bør det være obligatorisk å offentliggjøre et nøkkelinformasjonsdokument i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1286/201411. Videre bør det i markedsføringsdokumenter uttrykkelig gjøres oppmerksom på ELTIF-ets risikoprofil.

  • 42) ELTIF-er kan virke tiltrekkende for investorer som for eksempel kommuner, kirkesamfunn, veldedige organisasjoner og stiftelser, som bør kunne anmode om å bli behandlet som profesjonelle kunder i tilfeller der de oppfyller vilkårene i avsnitt II i vedlegg II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU12.

  • 43) Ettersom ELTIF-ers målgruppe ikke bare omfatter profesjonelle investorer, men også ikke-profesjonelle investorer i hele Unionen, er det nødvendig at de markedsføringskravene som allerede er fastsatt i direktiv 2011/61/EU, utfylles med visse tilleggskrav for å sikre et tilstrekkelig vern for ikke-profesjonelle investorer. Det bør derfor innføres fasiliteter for å foreta tegning, utbetalinger til andels- eller aksjeeiere, gjenkjøp eller innløsning av andeler eller aksjer og for å gjøre tilgjengelig den informasjonen som ELTIF-er og ELTIF-forvaltere er pålagt å gi. For å sikre at ikke-profesjonelle investorer ikke blir dårligere stilt enn profesjonelle investorer, bør det dessuten treffes visse beskyttelsestiltak når ELTIF-er markedsføres til ikke-profesjonelle investorer. I tilfeller der ELTIF-er markedsføres eller selges til ikke-profesjonelle investorer gjennom en distributør, skal distributøren oppfylle de relevante kravene i direktiv 2014/65/EU og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/201413.

  • 44) ELTIF-forvalteren eller distributøren bør innhente alle nødvendige opplysninger om den ikke-profesjonelle investorens kunnskap og erfaring, finansielle stilling, risikovillighet, investeringsmål og tidshorisont for å vurdere om ELTIF-et er egnet for denne ikke-profesjonelle investoren, idet det tas hensyn til blant annet ELTIF-ets levetid og planlagte investeringsstrategi. Dersom levetiden til et ELTIF som tilbys eller selges til ikke-profesjonelle investorer, overstiger ti år, bør ELTIF-forvalteren eller distributøren tydelig og i skriftlig form angi at dette produktet kan være uegnet for ikke-profesjonelle investorer som ikke kan opprettholde en så langsiktig og illikvid forpliktelse.

  • 45) Når et ELTIF markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, bør ELTIF-ets depotmottaker overholde bestemmelsene i direktiv 2009/65/EF med hensyn til godtakbare enheter som har tillatelse til å opptre som depotmottakere, regelen om at det ikke skal være mulighet for ansvarsfraskrivelse, og gjenbruk av eiendeler.

  • 46) Med sikte på å styrke vernet av ikke-profesjonelle investorer fastsetter denne forordningen dessuten at for ikke-profesjonelle investorer hvis portefølje, som består av kontantinnskudd og finansielle instrumenter med unntak av finansielle instrumenter som er stilt som sikkerhet, ikke overstiger 500 000 euro, bør ELTIF-forvalteren eller en distributør, etter å ha foretatt en egnethetstest og etter å ha gitt egnede investeringsråd, sikre at den ikke-profesjonelle investoren ikke investerer et samlet beløp som overstiger 10 % av investorens portefølje i ELTIF-er, og at startbeløpet som investeres i et eller flere ELTIF-er, ikke er mindre enn 10 000 euro.

  • 47) I unntakstilfeller som er angitt i ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter, kan ELTIF-ets levetid forlenges eller reduseres for å gi større fleksibilitet, for eksempel i tilfeller der prosjekter fullføres senere eller tidligere enn forventet, med hensyn til dets langsiktige investeringsstrategi.

  • 48) ELTIF-ets vedkommende myndighet bør fortløpende kontrollere om et ELTIF overholder denne forordningen. Ettersom vedkommende myndigheter allerede har omfattende myndighet i henhold til direktiv 2011/61/EU, er det nødvendig å utvide denne myndigheten med hensyn til denne forordningen.

  • 49) Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet) (ESMA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/201014, bør med hensyn til denne forordningen kunne utøve all myndighet den er gitt i henhold til direktiv 2011/61/EU, og den bør få alle ressurser som er nødvendige for dette formål, særlig menneskelige ressurser.

  • 50) ESMA bør spille en sentral rolle ved anvendelsen av reglene for ELTIF-er ved å sikre at nasjonale vedkommende myndigheter anvender unionsreglene på en ensartet måte. ESMA er et organ med høyt spesialisert sakkunnskap om verdipapirer og verdipapirmarkeder, og det er derfor effektivt og hensiktsmessig å gi denne myndigheten i oppgave å utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som ikke innebærer politiske valg, med sikte på framlegging for Kommisjonen. Disse tekniske reguleringsstandardene bør gjelde de omstendighetene der bruk av finansielle derivater utelukkende har som formål å sikre de risikoene som er knyttet til investeringene, de omstendighetene der et ELTIFs levetid vil være tilstrekkelig lang til å dekke livssyklusen til hver enkelt av ELTIF-ets eiendeler, tidsplanen for en ordnet avhending av ELTIF-ets eiendeler, definisjonene av og beregningsmetodene for kostnader som betales av investorer, presentasjonen av kostnadsopplysninger, og egenskapene til de fasilitetene som ELTIF-er skal opprette i hver medlemsstat der de vil markedsføre andeler eller aksjer.

  • 51) Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF15 og europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 45/200116 bør anvendes fullt ut på utveksling, overføring og behandling av personopplysninger med henblikk på denne forordningen.

  • 52) Ettersom målene for denne forordningen, som er å sikre at det anvendes ensartede krav til ELTIF-ers investeringer og driftsvilkår i hele Unionen, samtidig som det tas fullt hensyn til behovet for å skape balanse mellom på den ene side ELTIF-ers sikkerhet og pålitelighet og på den annen side effektiviteten i markedet for langsiktig finansiering og kostnadene for ulike berørte parter, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av sitt omfang og sine virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

  • 53) Denne forordningen er forenlig med de grunnleggende rettighetene og de prinsippene som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, særlig forbrukervern, friheten til å drive næringsvirksomhet, retten til klageadgang og til rettferdig rettergang, og vernet av personopplysninger samt adgangen til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Denne forordningen må anvendes i samsvar med disse rettighetene og prinsippene.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Kapittel I

Generelle bestemmelser

Artikkel 1

Formål

  • 1. Denne forordningen fastsetter ensartede regler for tillatelse, investeringspolitikk og driftsvilkår for alternative investeringsfond etablert i Unionen (AIF-er etablert i Unionen) eller avdelinger i AIF-er etablert i Unionen som markedsføres i Unionen som europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF-er).

  • 2. Målet for denne forordningen er å innhente og kanalisere kapital til europeiske langsiktige investeringer i realøkonomien, i samsvar med Unionens mål om smart, bærekraftig og inkluderende vekst.

  • 3. Medlemsstatene skal ikke innføre ytterligere krav på det området som omfattes av denne forordningen.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

  • 1) «kapital» samlet kapitalinnskudd og forpliktet, men ikke-innkalt kapital, beregnet på grunnlag av de beløpene som kan investeres etter fradrag av alle gebyrer, utgifter og kostnader som betales direkte eller indirekte av investorene,

  • 2) «profesjonell investor» en investor som betraktes som en profesjonell kunde eller på anmodning kan behandles som en profesjonell kunde i samsvar med vedlegg II til direktiv 2014/65/EU,

  • 3) «ikke-profesjonell investor» en investor som ikke er en profesjonell investor,

  • 4) «egenkapital» eierinteresse i et kvalifisert porteføljeforetak i form av aksjer eller andre former for andeler i det kvalifiserte porteføljeforetakets kapital, som er utstedt til dets investorer,

  • 5) «egenkapitallignende midler» alle typer finansieringsinstrumenter der avkastningen av instrumentet er knyttet til det kvalifiserte porteføljeforetakets overskudd eller tap, og der tilbakebetalingen av instrumentet ved mislighold ikke er sikret fullt ut,

  • 6) «realeiendel» en eiendel som har en verdi på grunn av sin substans og sine egenskaper, og som kan gi avkastning, herunder infrastruktur og andre eiendeler som gir opphav til økonomiske eller sosiale fordeler, for eksempel utdanning, rådgivning, forskning og utvikling, men ikke næringseiendom eller boliger med mindre de utgjør en integrert eller underordnet del av et langsiktig investeringsprosjekt som bidrar til Unionens mål om smart, bærekraftig og inkluderende vekst,

  • 7) «finansforetak» enten

    • a) en kredittinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/201317,

    • b) et verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i direktiv 2014/65/EU,

    • c) et forsikringsforetak som definert i artikkel 13 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF18,

    • d) et finansielt holdingselskap som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 20 i forordning (EU) nr. 575/2013,

    • e) et blandet holdingselskap som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 22 i forordning (EU) nr. 575/2013,

    • f) et forvaltningsselskap som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2009/65/EF,

    • g) en AIF-forvalter som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU,

  • 8) «AIF etablert i Unionen» et AIF etablert i Unionen som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav k) i direktiv 2011/61/EU,

  • 9) «AIF-forvalter etablert i Unionen» en AIF-forvalter etablert i Unionen som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav l) i direktiv 2011/61/EU,

  • 10) «ELTIF-ets vedkommende myndighet» vedkommende myndighet for AIF-et etablert i Unionen i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav h) i direktiv 2011/61/EU,

  • 11) «ELTIF-ets hjemstat» medlemsstaten der ELTIF-et har tillatelse,

  • 12) «ELTIF-forvalter» den godkjente AIF-forvalteren etablert i Unionen som har tillatelse til å forvalte et ELTIF, eller det internt forvaltede ELTIF-et dersom det har en juridisk form som tillater intern forvaltning, og det ikke er utpekt en ekstern AIF-forvalter,

  • 13) «ELTIF-forvalterens vedkommende myndighet» vedkommende myndighet i AIF-forvalterens hjemstat i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav q) i direktiv 2011/61/EU,

  • 14) «utlån av verdipapirer» eller «innlån av verdipapirer» enhver transaksjon som innebærer at en motpart overdrar verdipapirer mot at låntakeren forplikter seg til å tilbakelevere tilsvarende verdipapirer på et senere tidspunkt, eller når overdrageren ber om det; dette anses som et utlån av verdipapirer for motparten som overdrar verdipapirene, og som et innlån av verdipapirer for motparten som de overdras til,

  • 15) «gjenkjøpstransaksjon» en gjenkjøpstransaksjon som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 83 i forordning (EU) nr. 575/2013,

  • 16) «finansielt instrument» et finansielt instrument som angitt i avsnitt C i vedlegg I til direktiv 2014/65/EU,

  • 17) «shortsalg» en virksomhet som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 236/201219,

  • 18) «regulert marked» et regulert marked som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 21 i direktiv 2014/65/EU,

  • 19) «multilateral handelsfasilitet» en multilateral handelsfasilitet som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 22 i direktiv 2014/65/EU.

Artikkel 3

Tillatelse og sentralt, offentlig register

  • 1. Et ELTIF kan ikke markedsføres i Unionen før det har fått tillatelse i samsvar med denne forordningen. Tillatelsen til å drive virksomhet som ELTIF skal være gyldig i alle medlemsstater.

  • 2. Bare AIF-er etablert i Unionen skal kunne søke om og få tillatelse som ELTIF.

  • 3. ELTIF-enes vedkommende myndigheter skal én gang i kvartalet underrette ESMA om tillatelser som er gitt eller tilbakekalt i henhold til denne forordningen.

ESMA skal føre et sentralt, offentlig register med opplysninger om hvert ELTIF som har tillatelse i henhold til denne forordningen, ELTIF-forvalteren og ELTIF-ets vedkommende myndighet. Registeret skal gjøres tilgjengelig i elektronisk form.

Artikkel 4

Betegnelse og forbud mot endring av status

  • 1. Betegnelsen «ELTIF» eller «europeisk langsiktig investeringsfond» i forbindelse med en innretning for kollektiv investering eller de andelene eller aksjene den utsteder, kan anvendes bare dersom innretningen for kollektiv investering har fått tillatelse i samsvar med denne forordningen.

  • 2. Det skal være forbudt for ELTIF-er å endre status til innretninger for kollektiv investering som ikke omfattes av denne forordningen.

Artikkel 5

Søknad om tillatelse som ELTIF

  • 1. En søknad om tillatelse som ELTIF skal inngis til ELTIF-ets vedkommende myndighet.

    En søknad om tillatelse som ELTIF skal inneholde følgende opplysninger:

    • a) Fondets regler eller stiftelsesdokumenter.

    • b) Opplysninger om den foreslåtte ELTIF-forvalterens identitet og vedkommendes nåværende og tidligere fondsforvaltningserfaring og -bakgrunn.

    • c) Opplysninger om depotmottakerens identitet.

    • d) En beskrivelse av de opplysningene som skal gjøres tilgjengelige for investorer, herunder en beskrivelse av ordningene for behandling av klager inngitt av ikke-profesjonelle investorer.

    ELTIF-ets vedkommende myndighet kan anmode om en klargjøring og informasjon som gjelder dokumentasjon og opplysninger inngitt i henhold til annet ledd.

  • 2. Bare en AIF-forvalter etablert i Unionen som har tillatelse i henhold til direktiv 2011/61/EU, kan inngi søknad til ELTIF-ets vedkommende myndighet om tillatelse til å forvalte et ELTIF som det er anmodet om tillatelse for i samsvar med nr. 1. Dersom ELTIF-ets vedkommende myndighet er den samme som vedkommende myndighet for AIF-forvalteren etablert i Unionen, skal en slik søknad henvise til den dokumentasjonen som er inngitt for tillatelsen i henhold til direktiv 2011/61/EU.

    En søknad om tillatelse til å forvalte et ELTIF skal inneholde følgende opplysninger:

    • a) Den skriftlige avtalen med depotmottakeren.

    • b) Opplysninger om delegeringsordninger når det gjelder porteføljeforvaltning og risikostyring og administrasjon i forbindelse med ELTIF-et.

    • c) Opplysninger om investeringsstrategiene, risikoprofilen og andre egenskaper ved AIF-er som AIF-forvalteren etablert i Unionen har fått tillatelse til å forvalte.

    ELTIF-ets vedkommende myndighet kan anmode vedkommende myndighet for AIF-forvalteren etablert i Unionen om klargjøring og informasjon som gjelder dokumentasjonen nevnt i annet ledd, eller en erklæring om hvorvidt ELTIF-er omfattes av denne AIF-forvalterens tillatelse til å forvalte AIF-er. Vedkommende myndighet for AIF-forvalteren etablert i Unionen skal avgi et svar innen ti virkedager fra datoen da den mottok anmodningen fra ELTIF-ets vedkommende myndighet.

  • 3. Innen to måneder etter at en fullstendig søknad er innlevert, skal en søker underrettes om den har fått tillatelse som ELTIF, herunder tillatelse for AIF-forvalteren etablert i Unionen til å forvalte ELTIF-et.

  • 4. Eventuelle senere endringer i dokumentasjonen nevnt i nr. 1 og 2 skal umiddelbart meldes til ELTIF-ets vedkommende myndighet.

  • 5. Som unntak fra nr. 1 og 2 skal et AIF etablert i Unionen med en juridisk form som tillater intern forvaltning, og med et styringsorgan som velger ikke å utpeke en ekstern AIF-forvalter, søke samtidig om tillatelse som ELTIF i henhold til denne forordningen og som AIF-forvalter i henhold til direktiv 2011/61/EU.

    Uten at det berører artikkel 7 i direktiv 2011/61/EU, skal søknaden om tillatelse som internt forvaltet ELTIF omfatte følgende:

    • a) Fondets regler eller stiftelsesdokumenter.

    • b) En beskrivelse av de opplysningene som skal gjøres tilgjengelige for investorer, herunder en beskrivelse av ordningene for behandling av klager inngitt av ikke-profesjonelle investorer.

Som unntak fra nr. 3 skal et internt forvaltet AIF etablert i Unionen, innen tre måneder etter at en fullstendig søknad er innlevert, underrettes om hvorvidt tillatelse som ELTIF-et er gitt.

Artikkel 6

Vilkår for å få tillatelse som ELTIF

  • 1. Et AIF etablert i Unionen skal få tillatelse som ELTIF bare dersom dets vedkommende myndighet

    • a) anser det godtgjort at AIF-et etablert i Unionen kan oppfylle alle kravene i denne forordningen,

    • b) har godkjent søknaden fra en AIF-forvalter etablert i Unionen som har tillatelse i samsvar med direktiv 2011/61/EU til å forvalte ELTIF-et, fondets regler eller stiftelsesdokumenter, og valget av depotmottaker.

  • 2. Dersom et AIF etablert i Unionen inngir en søknad i henhold til artikkel 5 nr. 5 i denne forordningen, skal vedkommende myndighet gi dette AIF-et tillatelse bare dersom den anser det godtgjort at AIF-et oppfyller kravene i både denne forordningen og i direktiv 2011/61/EU som gjelder tillatelsen til en AIF-forvalter etablert i Unionen.

  • 3. ELTIF-ets vedkommende myndighet kan avslå å godkjenne søknaden fra en AIF-forvalter etablert i Unionen om å forvalte et ELTIF, bare dersom denne AIF-forvalteren

    • a) ikke overholder denne forordningen,

    • b) ikke overholder direktiv 2011/61/EU,

    • c) ikke har tillatelse fra sin vedkommende myndighet til å forvalte AIF-er som følger investeringsstrategier av den typen som omfattes av denne forordningen, eller

    • d) ikke har framlagt dokumentasjonen omhandlet i artikkel 5 nr. 2 eller eventuelle klargjøringer eller opplysninger som kreves der.

    Før ELTIF-ets vedkommende myndighet avslår en søknad, skal den rådføre seg med vedkommende myndighet for AIF-forvalteren etablert i Unionen.

  • 4. ELTIF-ets vedkommende myndighet skal ikke gi tillatelse som ELTIF til et AIF etablert i Unionen som har inngitt en søknad om tillatelse, dersom det rettslig er forhindret fra å markedsføre sine andeler eller aksjer i sin hjemstat.

  • 5. ELTIF-ets vedkommende myndighet skal gi AIF-et etablert i Unionen en begrunnelse for avslaget på søknaden om tillatelse som ELTIF.

  • 6. En søknad som er avslått i henhold til dette kapittelet, skal ikke inngis på nytt til vedkommende myndigheter i andre medlemsstater.

  • 7. Tillatelsen som ELTIF skal ikke være underlagt et krav om at ELTIF-et skal forvaltes av en AIF-forvalter etablert i Unionen som har tillatelse i ELTIF-ets hjemstat, eller at AIF-forvalteren etablert i Unionen utøver eller delegerer virksomhet i ELTIF-ets hjemstat.

Artikkel 7

Gjeldende regler og forpliktelser

  • 1. Et ELTIF skal til enhver tid overholde bestemmelsene i denne forordningen.

  • 2. Et ELTIF og ELTIF-forvalteren skal til enhver tid overholde direktiv 2011/61/EU.

  • 3. ELTIF-forvalteren skal ha ansvar for å sikre at denne forordningen overholdes, og skal også være ansvarlig i samsvar med direktiv 2011/61/EU for enhver overtredelse av denne forordningen. ELTIF-forvalteren skal også være ansvarlig for tap eller skader som følge av manglende overholdelse av denne forordningen.

Kapittel II

Plikter med hensyn til ELTIF-enes investeringspolitikk

Avsnitt 1

Alminnelige regler og godtakbare eiendeler

Artikkel 8

Investeringsavdelinger

Dersom et ELTIF består av mer enn én investeringsavdeling, skal hver avdeling i dette kapittelet anses som et frittstående ELTIF.

Artikkel 9

Godtakbare investeringer

  • 1. I samsvar med målene nevnt i artikkel 1 nr. 2 skal et ELTIF investere bare i følgende eiendelskategorier og bare på de vilkårene som er fastsatt i denne forordningen:

    • a) Godtakbare investeringseiendeler.

    • b) Eiendeler nevnt i artikkel 50 nr. 1 i direktiv 2009/65/EF.

  • 2. Et ELTIF skal ikke utøve noen av følgende virksomheter:

    • a) Shortsalg av eiendeler.

    • b) Direkte eller indirekte eksponering mot varer, herunder gjennom et finansielt derivat, sertifikater som representerer dem, indekser som er basert på dem, eller andre midler eller instrumenter som ville medføre en eksponering mot dem.

    • c) Deltakelse i utlån av verdipapirer, innlån av verdipapirer, gjenkjøpstransaksjoner eller andre avtaler som har en tilsvarende økonomisk virkning og medfører lignende risikoer, dersom mer enn 10 % av ELTIF-ets eiendeler berøres.

    • d) Bruk av finansielle derivater, unntatt når bruken av slike instrumenter utelukkende har som formål å sikre de risikoene som er knyttet til ELTIF-ets øvrige investeringer.

  • 3. For å sikre en ensartet anvendelse av denne artikkelen skal ESMA, etter å ha gjennomført en offentlig høring, utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for å fastslå under hvilke omstendigheter bruken av finansielle derivater utelukkende har som formål å sikre de risikoene som er knyttet til investeringene nevnt i nr. 2 bokstav d).

ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 9. september 2015.

Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 10

Godtakbare investeringseiendeler

Et ELTIF skal bare kunne investere i en eiendel nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) dersom den tilhører en av følgende kategorier:

  • a) Egenkapital eller egenkapitallignende instrumenter som er

    • i) utstedt av et kvalifisert porteføljeforetak, og som ELTIF-et har ervervet fra det kvalifiserte porteføljeforetaket eller fra en tredjepart gjennom annenhåndsmarkedet,

    • ii) utstedt av et kvalifisert porteføljeforetak i bytte mot et egenkapitalinstrument eller egenkapitallignende instrument som ELTIF-et tidligere har ervervet fra det kvalifiserte porteføljeforetaket eller fra en tredjepart gjennom annenhåndsmarkedet,

    • iii) utstedt av et foretak som det kvalifiserte porteføljeforetaket er et majoritetseid datterselskap av, i bytte mot et egenkapitalinstrument eller egenkapitallignende instrument som ELTIF-et har ervervet i samsvar med punkt i) eller ii), fra det kvalifiserte porteføljeforetaket eller fra en tredjepart gjennom annenhåndsmarkedet.

  • b) Gjeldsinstrumenter utstedt av et kvalifisert porteføljeforetak.

  • c) Lån som ELTIF-et har gitt til et kvalifisert porteføljeforetak, med en løpetid som ikke er lengre enn ELTIF-ets levetid.

  • d) Andeler eller aksjer i et eller flere andre ELTIF-er, EuVECA-er og EuSEF-er, forutsatt at disse ELTIF-ene, EuVECA-ene og EuSEF-ene selv har investert høyst 10 % av sin kapital i ELTIF-er.

  • e) Direkte innehav eller indirekte innehav gjennom kvalifiserte porteføljeforetak av individuelle realeiendeler med en verdi på minst 10 000 000 euro eller tilsvarende i den valutaen og på det tidspunktet utgiftene påløp.

Artikkel 11

Kvalifisert porteføljeforetak

  • 1. Et kvalifisert porteføljeforetak som omhandlet i artikkel 10 skal være et annet porteføljeforetak enn en innretning for kollektiv investering og oppfylle følgende krav:

    • a) Det er ikke et finansforetak.

    • b) Det er et foretak som

      • i) ikke er opptatt til notering på et regulert marked eller i en multilateral handelsfasilitet, eller

      • ii) er opptatt til notering på et regulert marked eller i en multilateral handelsfasilitet og har en markedsverdi på høyst 500 000 000 euro.

    • c) Det er etablert i en medlemsstat eller i en tredjestat, forutsatt at tredjestaten

      • i) ikke er identifisert av innsatsgruppen for finansielle tiltak som en ikke-samarbeidsvillig høyrisikojurisdiksjon,

      • ii) har undertegnet en avtale med ELTIF-forvalterens hjemstat og med alle andre medlemsstater der det er hensikten at andeler eller aksjer i ELTIF-et skal markedsføres, for å sikre at tredjestaten fullt ut oppfyller standardene fastsatt i artikkel 26 i OECDs mønsteravtale om beskatning av inntekter og kapital og sørger for effektiv utveksling av opplysninger i skattesaker, herunder eventuelle multilaterale skatteavtaler.

  • 2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) i denne artikkelen kan et kvalifisert porteføljeforetak være et finansforetak som utelukkende finansierer kvalifiserte porteføljeforetak som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen eller realeiendeler som nevnt i artikkel 10 bokstav e).

Artikkel 12

Interessekonflikt

Et ELTIF skal ikke investere i en godtakbar investeringseiendel som ELTIF-forvalteren har eller erverver en direkte eller indirekte interesse i, annet enn gjennom å inneha andeler eller aksjer i de ELTIF-ene, EuSEF-ene eller EuVECA-ene som den forvalter.

Avsnitt 2

Bestemmelser om investeringspolitikk

Artikkel 13

Porteføljesammensetning og diversifisering

  • 1. Et ELTIF skal investere minst 70 % av sin kapital i godtakbare investeringseiendeler.

  • 2. Et ELTIF skal ikke investere mer enn

    • a) 10 % av sin kapital i instrumenter som er utstedt av, eller lån som er gitt til, ett enkelt kvalifisert porteføljeforetak,

    • b) 10 % av sin kapital direkte eller indirekte i én enkelt realeiendel,

    • c) 10 % av sin kapital i andeler eller aksjer i ett enkelt ELTIF, EuVECA eller EuSEF,

    • d) 5 % av sin kapital i eiendeler nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) dersom disse eiendelene har blitt utstedt av ett enkelt organ.

  • 3. Den samlede verdien av andeler eller aksjer i ELTIF-er, EuVECA-er og EuSEF-er i en ELTIF-portefølje skal ikke overstige 20 % av verdien av ELTIF-ets kapital.

  • 4. ELTIF-ets samlede motpartsrisikoeksponering som følge av OTC-derivattransaksjoner, gjenkjøpsavtaler eller omvendte gjenkjøpsavtaler skal ikke overstige 5 % av verdien av ELTIF-ets kapital.

  • 5. Som unntak fra nr. 2 bokstav a) og b) kan et ELTIF heve grensen på 10 % som er fastsatt der, til 20 %, forutsatt at den samlede verdien av eiendelene som ELTIF-et innehar i kvalifiserte porteføljeforetak og i individuelle realeiendeler som det investerer mer enn 10 % av sin kapital i, ikke overstiger 40 % av verdien av ELTIF-ets kapital.

  • 6. Som unntak fra nr. 2 bokstav d) kan et ELTIF heve grensen på 5 % som er fastsatt der, til 25 % for obligasjoner som er utstedt av en kredittinstitusjon som har sitt forretningskontor i en medlemsstat, og som ved lov er underlagt særskilt offentlig tilsyn med sikte på å verne obligasjonseierne. Særlig skal beløp som skriver seg fra utstedelsen av disse obligasjonene, i henhold til lovgivningen investeres i eiendeler som i hele obligasjonens løpetid gir tilstrekkelig dekning for de forpliktelsene som følger av dem, og som ifølge fortrinnsrett brukes til tilbakebetaling av hovedstolen og påløpte renter dersom utsteder misligholder sine forpliktelser.

  • 7. Selskaper som inngår i samme konsern med hensyn til konsoliderte regnskaper i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU20 eller i samsvar med anerkjente internasjonale regnskapsregler, skal anses som ett enkelt kvalifisert porteføljeforetak eller ett enkelt organ ved beregningen av grensene omhandlet i nr. 1–6.

Artikkel 14

Korrigering av investeringsposisjoner

Dersom et ELTIF overtrer diversifiseringskravene fastsatt i artikkel 13 nr. 2 til artikkel 13 nr. 6 og overtredelsen ligger utenfor ELTIF-forvalterens kontroll, skal ELTIF-forvalteren innen en egnet frist treffe de tiltakene som er nødvendige for å korrigere posisjonen, idet det tas behørig hensyn til interessene til ELTIF-ets investorer.

Artikkel 15

Konsentrasjon

  • 1. Et ELTIF kan erverve høyst 25 % av andelene eller aksjene i et enkelt ELTIF, EuVECA eller EuSEF.

  • 2. Konsentrasjonsgrensene fastsatt i artikkel 56 nr. 2 i direktiv 2009/65/EF får anvendelse på investeringer i eiendelene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) i denne forordningen.

Artikkel 16

Kontantlån

  • 1. Et ELTIF kan låne kontanter forutsatt at et slikt lån oppfyller alle følgende vilkår:

    • a) Det tilsvarer høyst 30 % av verdien av ELTIF-ets kapital.

    • b) Lånets formål er investering i godtakbare investeringseiendeler, med unntak av lån omhandlet i artikkel 10 bokstav c), forutsatt at ELTIF-ets beholdninger av kontanter eller kontantekvivalenter ikke er tilstrekkelige til å foreta den berørte investeringen.

    • c) Det opptas i den samme valutaen som de eiendelene som skal erverves med de lånte kontantene.

    • d) Det har en løpetid som ikke er lengre enn ELTIF-ets levetid.

    • e) Det belaster eiendeler som tilsvarer høyst 30 % av verdien av ELTIF-ets kapital.

  • 2. ELTIF-forvalteren skal i ELTIF-ets prospekt angi hvorvidt den har til hensikt å låne kontanter som en del av investeringsstrategien.

Artikkel 17

Anvendelse av reglene for porteføljesammensetning og diversifisering

  • 1. Investeringsgrensen fastsatt i artikkel 13 nr. 1 skal

    • a) få anvendelse fra den datoen som er fastsatt i ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter,

    • b) opphøre å gjelde når ELTIF-et begynner å selge eiendeler for å innløse investorenes andeler eller aksjer etter at ELTIF-ets levetid har utløpt,

    • c) midlertidig oppheves dersom ELTIF-et innhenter tilleggskapital eller reduserer sin eksisterende kapital, forutsatt at grensen oppheves i høyst tolv måneder.

    Ved fastsettelsen av datoen nevnt i første ledd bokstav a) skal det tas hensyn til særtrekkene ved og egenskapene til de eiendelene som ELTIF-et skal investere i, og den skal inntreffe høyst fem år etter datoen da tillatelsen som ELTIF ble gitt, eller etter ELTIF-ets halve levetid som fastsatt i samsvar med artikkel 18 nr. 3, avhengig av hva som inntreffer først. I unntakstilfeller kan ELTIF-ets vedkommende myndighet, dersom det framlegges en behørig begrunnet investeringsplan, godkjenne at denne fristen forlenges med høyst ett år.

  • 2. Dersom en langsiktig eiendel som et ELTIF har investert i, er utstedt av et kvalifisert porteføljeforetak som ikke lenger overholder artikkel 11 nr. 1 bokstav b), kan den langsiktige eiendelen fortsatt tas med i beregningen av investeringsgrensen nevnt i artikkel 13 nr. 1 i høyst tre år fra datoen da det kvalifiserte porteføljeforetaket ikke lenger oppfyller kravene i artikkel 11 nr. 1 bokstav b).

Kapittel III

Innløsning av, handel med og utstedelse av et ELTIFs andeler eller aksjer samt utdeling av utbytte og kapital

Artikkel 18

ELTIF-ers innløsningspolitikk og levetid

  • 1. Et ELTIFs investorer skal ikke kunne anmode om innløsning av sine andeler eller aksjer før ELTIF-ets levetid utløper. Innløsning til investorer skal være mulig fra dagen etter datoen da ELTIF-ets levetid utløper.

    ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter skal klart angi en bestemt dato da ELTIF-ets levetid utløper, og kan omfatte en rett til midlertidig å forlenge ELTIF-ets levetid og vilkårene for utøvelsen av en slik rett.

    ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter og informasjon til investorene skal inneholde en beskrivelse av framgangsmåtene for innløsning av andeler eller aksjer og avhending av eiendeler, og det skal klart angis at innløsninger til investorer skal begynne dagen etter datoen da ELTIF-ets levetid utløper.

  • 2. Som unntak fra nr. 1 kan ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter gi mulighet for innløsninger før ELTIF-ets levetid utløper, forutsatt at alle følgende vilkår er oppfylt:

    • a) Innløsninger godkjennes ikke før datoen fastsatt i artikkel 17 nr. 1 bokstav a).

    • b) På det tidspunktet tillatelsen gis, og gjennom hele ELTIF-ets levetid, kan ELTIF-forvalteren godtgjøre overfor vedkommende myndigheter at den har innført et hensiktsmessig system for likviditetsstyring og effektive framgangsmåter for overvåking av ELTIF-ets likviditetsrisiko, som er i samsvar med ELTIF-ets langsiktige investeringsstrategi og den foreslåtte innløsningspolitikken.

    • c) ELTIF-forvalteren utarbeider en definert innløsningspolitikk med klar angivelse av hvilke tidsrom investorer kan anmode om innløsning i.

    • d) ELTIF-ets innløsningspolitikk sikrer at det samlede innløsningsbeløpet i en gitt periode er begrenset til en prosentdel av de av ELTIF-ets eiendeler som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b). Denne prosentdelen skal være tilpasset til den likviditetsstyrings- og investeringsstrategien som ELTIF-forvalteren har framlagt.

    • e) ELTIF-ets innløsningspolitikk sikrer at investorer behandles rettferdig, og at innløsninger godkjennes på et pro rata-grunnlag dersom det samlede innløsningsbeløpet som det anmodes om i en gitt periode, overstiger prosentdelen omhandlet i bokstav d) i dette nummer.

  • 3. Et ELTIFs levetid skal stå i forhold til ELTIF-ets langsiktige art og være tilstrekkelig lang til å dekke livssyklusen til hver enkelt av ELTIF-ets eiendeler, målt på grunnlag av eiendelens likviditetsprofil og økonomiske livssyklus og ELTIF-ets uttrykte investeringsmål.

  • 4. Investorene kan anmode om at et ELTIF avvikles dersom deres innløsningsanmodninger inngitt i samsvar med ELTIF-ets innløsningspolitikk, ikke er etterkommet innen ett år fra datoen da de ble inngitt.

  • 5. Investorene skal alltid kunne få tilbakebetaling i kontanter.

  • 6. Tilbakebetaling i naturalier fra et ELTIFs eiendeler skal være mulig bare dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

    • a) ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter gir mulighet for dette, forutsatt at alle investorer behandles rettferdig.

    • b) Investoren anmoder skriftlig om tilbakebetaling i form av en andel av ELTIF-ets eiendeler.

    • c) Det finnes ingen særlige regler som begrenser overføringen av disse eiendelene.

  • 7. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer under hvilke omstendigheter et ELTIFs levetid anses som tilstrekkelig lang til å dekke livssyklusen til hver enkelt av ELTIF-ets eiendeler, som nevnt i nr. 3.

    ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 9. september 2015.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 19

Annenhåndsmarked

  • 1. Et ELTIFs regler eller stiftelsesdokumenter skal ikke hindre at ELTIF-ets andeler eller aksjer opptas til notering på et regulert marked eller i en multilateral handelsfasilitet.

  • 2. Et ELTIFs regler eller stiftelsesdokumenter skal ikke hindre at investorer fritt kan overføre sine andeler eller aksjer til tredjeparter, bortsett fra ELTIF-forvalteren.

  • 3. Et ELTIF skal i sine periodiske rapporter offentliggjøre markedsverdien av sine noterte andeler eller aksjer sammen med netto eiendelsverdi per andel eller aksje.

  • 4. Dersom det skjer en vesentlig endring i en eiendels verdi, skal ELTIF-forvalteren i sine periodiske rapporter opplyse investorene om dette.

Artikkel 20

Utstedelse av nye andeler eller aksjer

  • 1. Et ELTIF kan tilby nye utstedelser av andeler eller aksjer i samsvar med sine regler eller stiftelsesdokumenter.

  • 2. Et ELTIF skal ikke utstede nye andeler eller aksjer til en pris under deres netto eiendelsverdi uten at det først har tilbudt eksisterende investorer i ELTIF-et å kjøpe disse andelene eller aksjene til denne prisen.

Artikkel 21

Avhending av ELTIF-eiendeler

  • 1. Et ELTIF skal vedta en detaljert tidsplan for en ordnet avhending av sine eiendeler med sikte på å innløse investorenes andeler eller aksjer når ELTIF-ets levetid utløper, og skal underrette ELTIF-ets vedkommende myndighet om denne senest ett år før datoen da ELTIF-ets levetid utløper.

  • 2. Tidsplanen nevnt i nr. 1 skal omfatte

    • a) en vurdering av markedet for potensielle kjøpere,

    • b) en vurdering og sammenligning av potensielle salgspriser,

    • c) en verdsetting av eiendelene som skal avhendes,

    • d) en tidsramme for avhendingsplanen.

  • 3. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer de kriteriene som skal anvendes ved vurderingene nevnt i bokstav a) og verdsettingen nevnt i nr. 2 bokstav c).

    ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 9. september 2015.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 22

Utdeling av utbytte og kapital

  • 1. Et ELTIF kan regelmessig dele ut det utbyttet som eiendelene i porteføljen har generert, til investorene. Dette utbyttet skal omfatte

    • a) utbytte som eiendelene regelmessig genererer,

    • b) verdistigning som realiseres etter avhendingen av en eiendel.

  • 2. Utbytte som ELTIF-et trenger for å oppfylle framtidige forpliktelser, skal ikke deles ut.

  • 3. Et ELTIF kan redusere sin kapital på pro rata-grunnlag dersom en eiendel avhendes før ELTIF-ets levetid utløper, forutsatt at ELTIF-forvalteren etter en behørig vurdering anser at denne avhendingen er i investorenes interesse.

  • 4. Et ELTIFs regler eller stiftelsesdokumenter skal angi hvilken utdelingspolitikk ELTIF-et vil anvende i sin levetid.

Kapittel IV

Gjennomsiktighetskrav

Artikkel 23

Gjennomsiktighet

  • 1. Andeler eller aksjer i et ELTIF skal ikke markedsføres i Unionen før et prospekt er offentliggjort.

    Andeler eller aksjer i et ELTIF skal ikke markedsføres til ikke-profesjonelle investorer i Unionen før et nøkkelinformasjonsdokumentet i samsvar med forordning (EU) nr. 1286/2014 er offentliggjort.

  • 2. Prospektet skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av den investeringen som foreslås, og særlig de tilknyttede risikoene.

  • 3. Prospektet skal inneholde minst følgende:

    • a) En redegjørelse for hvordan ELTIF-ets investeringsmål og strategien for å nå disse målene gjør fondet til et fond av langsiktig art.

    • b) Opplysninger som skal gis av innretninger for kollektiv investering av lukket type i samsvar med direktiv 2003/71/EF og forordning (EF) nr. 809/2004.

    • c) Opplysninger som skal gis til investorer i henhold til artikkel 23 i direktiv 2011/61/EU, dersom de ikke allerede er omfattet av bokstav b) i dette nummer.

    • d) En tydelig angivelse av hvilke kategorier av eiendeler ELTIF-et har tillatelse til å investere i.

    • e) En tydelig angivelse av hvilke jurisdiksjoner ELTIF-et har tillatelse til å investere i.

    • f) Eventuelle andre opplysninger vedkommende myndigheter anser som relevante i forbindelse med nr. 2.

  • 4. Prospektet og eventuelle andre markedsføringsdokumenter skal tydelig opplyse investorene om ELTIF-ets illikvide art.

    Særlig skal prospektet og alle andre markedsføringsdokumenter tydelig

    • a) opplyse investorene om at ELTIF-ets investeringer er av langsiktig art,

    • b) opplyse investorene om når ELTIF-ets levetid utløper, og om muligheten for å forlenge ELTIF-ets levetid dersom en slik er fastsatt, og eventuelt vilkårene for dette,

    • c) angi om ELTIF-et skal markedsføres til ikke-profesjonelle investorer,

    • d) forklare hvilken innløsningsrett investorene har i samsvar med artikkel 18 og med ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter,

    • e) angi hvor ofte og når et eventuelt utbytte deles ut til investorer i løpet av ELTIF-ets levetid,

    • f) råde investorene til å investere bare en liten andel av sin samlede investeringsportefølje i et ELTIF,

    • g) beskrive ELTIF-ets sikringspolitikk, herunder en tydelig angivelse av at finansielle derivater kan brukes bare for å sikre de risikoene som er knyttet til ELTIF-ets øvrige investeringer, og en angivelse av hvordan bruken av finansielle derivater eventuelt kan påvirke ELTIF-ets risikoprofil,

    • h) opplyse investorene om risikoene som er knyttet til investering i realeiendeler, herunder infrastruktur,

    • i) opplyse investorene regelmessig og minst en gang i året om hvilke jurisdiksjoner ELTIF-et har investert i.

  • 5. I tillegg til opplysningene som kreves i henhold til artikkel 22 i direktiv 2011/61/EU, skal et ELTIFs årsberetning inneholde følgende:

    • a) En kontantstrømoppstilling.

    • b) Opplysninger om enhver deltakerinteresse i instrumenter som involverer Unionens budsjettmidler.

    • c) Opplysninger om verdien av hvert enkelt kvalifisert porteføljeforetak og verdien av andre eiendeler som ELTIF-et har investert i, herunder verdien av anvendte finansielle derivater.

    • d) Opplysninger om de jurisdiksjonene der ELTIF-ets eiendeler befinner seg.

  • 6. På anmodning fra en ikke-profesjonell investor skal ELTIF-forvalteren gi ytterligere opplysninger om de mengdebegrensningene som gjelder for ELTIF-ets risikostyring, om de metodene som er valgt for dette formål, og om den seneste utviklingen i de viktigste risikoene og avkastningen for eiendelskategoriene.

Artikkel 24

Tilleggskrav med hensyn til prospektet

  • 1. Et ELTIF skal oversende sitt prospekt og eventuelle endringer i det samt årsberetningen til ELTIF-ets vedkommende myndigheter. På anmodning skal et ELTIF stille denne dokumentasjonen til rådighet for ELTIF-forvalterens vedkommende myndighet. ELTIF-et skal stille denne dokumentasjonen til rådighet innen fristen som fastsettes av disse vedkommende myndighetene.

  • 2. Et ELTIFs regler eller stiftelsesdokumenter skal utgjøre en integrert del av prospektet og være vedlagt dette.

    Dokumentene nevnt i første ledd behøver ikke være vedlagt prospektet dersom investoren blir informert om at han/hun på forespørsel skal få dem tilsendt eller få opplyst hvor han/hun kan lese dem i de medlemsstatene der andelene eller aksjene markedsføres.

  • 3. Prospektet skal angi hvordan årsberetningen skal stilles til rådighet for investorer. Det skal opplyse om at ikke-profesjonelle investorer på anmodning og kostnadsfritt skal få tilsendt en papirkopi av årsberetningen.

  • 4. Prospektet og den sist offentliggjorte årsberetningen skal kostnadsfritt utleveres til investorer som ber om det.

    Prospektet kan legges fram på et varig medium eller på et nettsted. En papirkopi skal kostnadsfritt utleveres til ikke-profesjonelle investorer som ber om det.

  • 5. De sentrale delene av prospektet skal holdes à jour.

Artikkel 25

Kostnadsopplysninger

  • 1. Prospektet skal tydelig opplyse investorene om størrelsen på de ulike kostnadene som betales direkte eller indirekte av investorene. De ulike kostnadene skal inndeles i følgende poster:

    • a) Kostnader knyttet til opprettelsen av ELTIF-et.

    • b) Kostnader knyttet til erverv av eiendeler.

    • c) Forvaltningsgebyrer og resultatavhengige gebyrer.

    • d) Distribusjonskostnader.

    • e) Andre kostnader, herunder kostnader knyttet til administrasjon, regulering, deponering, oppbevaring, profesjonelle tjenester og revisjon.

  • 2. Prospektet skal angi kostnadenes samlede andel i forhold til ELTIF-ets kapital.

  • 3. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å spesifisere de felles definisjonene, beregningsmetodene og presentasjonsformatene for kostnadene nevnt i nr. 1 og den samlede andelen nevnt i nr. 2.

    Ved utarbeidingen av disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder skal ESMA ta hensyn til de tekniske reguleringsstandardene nevnt i artikkel 8 nr. 5 bokstav a) og c) i forordning (EU) nr. 1286/2014.

    ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 9. september 2015.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Kapittel V

Markedsføring av andeler eller aksjer i ELTIF-er

Artikkel 26

Fasiliteter som er tilgjengelige for investorer

  • 1. Forvalteren av et ELTIF hvis andeler eller aksjer skal markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, skal i hver medlemsstat der den har til hensikt å markedsføre slike andeler eller aksjer, innføre fasiliteter for tegning, utbetaling til andels- eller aksjeeiere, gjenkjøp eller innløsning av andeler eller aksjer og formidling av den informasjonen som ELTIF-et og ELTIF-forvalteren er pålagt å gi.

  • 2. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å spesifisere ulike typer fasiliteter som omhandlet i nr. 1, deres egenskaper, deres tekniske infrastruktur og innholdet i deres oppgaver i forbindelse med ikke-profesjonelle investorer.

    ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 9. september 2015.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 27

Intern vurderingsprosess for ELTIF-er som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer

  • 1. Forvalteren av et ELTIF hvis andeler eller aksjer skal markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, skal fastsette og anvende en særskilt intern prosess for vurdering av dette ELTIF-et, før det markedsføres eller distribueres til ikke-profesjonelle investorer.

  • 2. Som en del av den interne prosessen nevnt i nr. 1 skal ELTIF-forvalteren vurdere om ELTIF-et er egnet til å bli markedsført til ikke-profesjonelle investorer, og skal i det minste ta hensyn til

    • a) ELTIF-ets levetid og

    • b) ELTIF-ets planlagte investeringsstrategi.

  • 3. ELTIF-forvalteren skal gi enhver distributør tilgang til alle relevante opplysninger om et ELTIF som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, herunder alle opplysninger om dets levetid og investeringsstrategi samt om den interne vurderingsprosessen og de jurisdiksjonene ELTIF-et kan investere i.

Artikkel 28

Særlige krav med hensyn til distribusjonen av ELTIF-er til ikke-profesjonelle investorer

  • 1. Når andeler eller aksjer i et ELTIF tilbys eller selges direkte til en ikke-profesjonell investor, skal ELTIF-forvalteren innhente opplysninger om følgende:

    • a) Den ikke-profesjonelle investorens kunnskap og erfaring på det investeringsområdet som er relevant for ELTIF-et.

    • b) Den ikke-profesjonelle investorens finansielle stilling, herunder investorens evne til å bære tap.

    • c) Den ikke-profesjonelle investorens investeringsmål, herunder investorens tidshorisont.

    På grunnlag av opplysningene som innhentes i henhold til første ledd, skal ELTIF-forvalteren anbefale ELTIF-et bare dersom det er egnet for den berørte ikke-profesjonelle investoren.

  • 2. Dersom levetiden til et ELTIF som tilbys eller selges til ikke-profesjonelle investorer, overstiger ti år, skal ELTIF-forvalteren eller distributøren gi en tydelig skriftlig advarsel om at ELTIF-produktet kan være uegnet for ikke-profesjonelle investorer som ikke kan opprettholde en så langsiktig og illikvid forpliktelse.

Artikkel 29

Særlige bestemmelser om depotmottakeren for et ELTIF som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer

  • 1. Som unntak fra artikkel 21 nr. 3 i direktiv 2011/61/EU skal depotmottakeren for et ELTIF som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, være en enhet av den typen som er nevnt i artikkel 23 nr. 2 i direktiv 2009/65/EF.

  • 2. Som unntak fra artikkel 21 nr. 13 annet ledd og artikkel 21 nr. 14 i direktiv 2011/61/EU skal depotmottakeren for et ELTIF som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, ikke kunne fraskrive seg ansvar ved tap av finansielle instrumenter som oppbevares i depot av en tredjepart.

  • 3. Depotmottakerens ansvar som omhandlet i artikkel 21 nr. 12 i direktiv 2011/61/EU skal ikke utelukkes eller begrenses av en avtale når ELTIF-et markedsføres til ikke-profesjonelle investorer.

  • 4. Enhver avtale som er i strid med nr. 3, er ugyldig.

  • 5. De eiendelene som oppbevares i depot av et ELTIFs depotmottaker, skal ikke gjenbrukes for egen regning av depotmottakeren eller av en tredjepart som oppbevaringsfunksjonen er utkontraktert til. Med «gjenbruk» menes enhver transaksjon med eiendeler som oppbevares i depot, herunder, men ikke begrenset til, overføring, pantsetting, salg og utlån.

    De eiendelene som oppbevares i depot av depotmottakeren for et ELTIF, kan gjenbrukes bare dersom

    • a) gjenbruk av eiendelene skjer for ELTIF-ets regning,

    • b) depotmottakeren utfører ELTIF-forvalterens instrukser på vegne av ELTIF-et,

    • c) gjenbruk er til fordel for ELTIF-et og i andels- eller aksjeeiernes interesse og

    • d) transaksjonen er dekket av likvid sikkerhet av høy kvalitet som ELTIF-et har mottatt i henhold til en avtale om overdragelse av eiendomsrett.

    Sikkerhetens markedsverdi som nevnt i annet ledd bokstav d) skal til enhver tid minst utgjøre markedsverdien av de gjenbrukte eiendelene pluss en premie.

Artikkel 30

Tilleggskrav med hensyn til markedsføring av ELTIF-er til ikke-profesjonelle investorer

  • 1. Et ELTIFs andeler eller aksjer kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, forutsatt at ikke-profesjonelle investorer får egnede investeringsråd fra ELTIF-forvalteren eller distributøren.

  • 2. En ELTIF-forvalter kan tilby eller selge ELTIF-ets andeler eller aksjer direkte til ikke-profesjonelle investorer bare dersom forvalteren har tillatelse til å yte tjenestene nevnt i artikkel 6 nr. 4 bokstav a) og b) i) i direktiv 2011/61/EU, og bare dersom forvalteren har foretatt egnethetstesten nevnt i artikkel 28 nr. 1 i denne forordningen.

  • 3. Dersom en potensiell ikke-profesjonell investors portefølje av finansielle instrumenter ikke overstiger 500 000 euro, skal ELTIF-forvalteren eller en distributør etter å ha foretatt egnethetstesten nevnt i artikkel 28 nr. 1 og gitt egnede investeringsråd, på grunnlag av de framlagte opplysningene fra den potensielle ikke-profesjonelle investoren sikre at denne ikke investerer et samlet beløp som overstiger 10 % av denne investorens portefølje av finansielle instrumenter i ELTIF-er, og at det opprinnelige minstebeløpet som investeres i ett eller flere ELTIF-er, er 10 000 euro.

    Den potensielle ikke-profesjonelle investoren skal være ansvarlig for å gi ELTIF-forvalteren eller distributøren nøyaktige opplysninger om sin portefølje av finansielle instrumenter og investeringer i ELTIF-er som nevnt i første ledd.

    Ved anvendelsen av dette nummer skal en portefølje av finansielle instrumenter anses å omfatte kontantinnskudd og finansielle instrumenter, men ikke eventuelle finansielle instrumenter som er stilt som sikkerhet.

  • 4. Reglene eller stiftelsesdokumentene for ELTIF-er som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, skal fastsette at alle investorer behandles likt, og at ingen individuelle investorer eller grupper av investorer gis særbehandling eller særlige økonomiske fordeler.

  • 5. Den juridiske formen til et ELTIF som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, skal ikke medføre ytterligere ansvar for den ikke-profesjonelle investoren eller kreve noen ytterligere forpliktelser på vegne av en slik investor utover det opprinnelige tilsagnet om kapitalinnskudd.

  • 6. Ikke-profesjonelle investorer skal i tegningsperioden og minst to uker etter datoen da de tegnet andeler eller aksjer i ELTIF-et, kunne oppheve tegningen og få alle pengene tilbake.

  • 7. Forvalteren av et ELTIF som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, skal innføre hensiktsmessige framgangsmåter og ordninger for å behandle klager fra ikke-profesjonelle investorer, som gir en ikke-profesjonell investor mulighet til å framsette klager på det offisielle språket eller et av de offisielle språkene i sin medlemsstat.

Artikkel 31

Markedsføring av andeler eller aksjer i ELTIF-er

  • 1. En ELTIF-forvalter skal etter å ha gitt underretning i samsvar med artikkel 31 i direktiv 2011/61/EU, kunne markedsføre ELTIF-ets andeler eller aksjer til profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer i sin hjemstat.

  • 2. En ELTIF-forvalter skal etter å ha gitt underretning i samsvar med artikkel 32 i direktiv 2011/61/EU, kunne markedsføre ELTIF-ets andeler eller aksjer til profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer i andre medlemsstater enn ELTIF-forvalterens hjemstat.

  • 3. En ELTIF-forvalter skal for hvert ELTIF som vedkommende forvalter, opplyse vedkommende myndigheter om den har til hensikt å markedsføre ELTIF-et til ikke-profesjonelle investorer.

  • 4. I tillegg til dokumentasjonen og opplysningene som kreves i henhold til artikkel 31 og 32 i direktiv 2011/61/EU, skal ELTIF-forvalteren framlegge for vedkommende myndigheter

    • a) ELTIF-ets prospekt,

    • b) ELTIF-ets nøkkelinformasjonsdokument dersom fondet markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, og

    • c) opplysninger om fasilitetene nevnt i artikkel 26.

  • 5. Vedkommende myndigheters ansvarsområde og myndighet i henhold til artikkel 31 og 32 i direktiv 2011/61/EU skal forstås slik at de også gjelder markedsføring av ELTIF-er til ikke-profesjonelle investorer og omfatter de ytterligere kravene i denne forordningen.

  • 6. Vedkommende myndighet i ELTIF-forvalterens hjemstat skal, i tillegg til å utøve sin myndighet i henhold til artikkel 31 nr. 3 første ledd i direktiv 2011/61/EU, også hindre at et ELTIF markedsføres dersom ELTIF-forvalteren ikke overholder eller ikke vil overholde denne forordningen.

  • 7. Vedkommende myndighet i ELTIF-forvalterens hjemstat skal, i tillegg til å utøve sin myndighet i henhold til artikkel 32 nr. 3 første ledd i direktiv 2011/61/EU, også avslå å oversende den fullstendige underretningen til vedkommende myndigheter i medlemsstaten der ELTIF-et etter planen skal markedsføres, dersom ELTIF-forvalteren ikke overholder denne forordningen.

Kapittel VI

Tilsyn

Artikkel 32

Vedkommende myndigheters tilsyn

  • 1. Vedkommende myndigheter skal føre løpende tilsyn med overholdelsen av denne forordningen.

  • 2. ELTIF-ets vedkommende myndighet skal ha ansvar for å føre tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i kapittel II, III og IV.

  • 3. ELTIF-ets vedkommende myndighet skal ha ansvar for å føre tilsyn med oppfyllelsen av forpliktelsene som er fastsatt i ELTIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter, og forpliktelsene fastsatt i prospektet, som skal være i samsvar med denne forordningen.

  • 4. ELTIF-forvalterens vedkommende myndighet skal ha ansvar for å føre tilsyn med egnetheten av ELTIF-forvalterens ordninger og organisering, slik at ELTIF-forvalteren kan overholde de forpliktelsene og reglene som gjelder for opprettelse og drift av alle ELTIF-ene den forvalter.

    ELTIF-forvalterens vedkommende myndighet skal ha ansvar for å føre tilsyn med at ELTIF-forvalteren overholder denne forordningen.

  • 5. Vedkommende myndigheter skal overvåke innretninger for kollektiv investering som er etablert eller markedsføres på deres territorier, for å kontrollere at de ikke bruker betegnelsen «ELTIF» eller gir inntrykk av at de er et ELTIF, med mindre de har tillatelse i henhold til og overholder denne forordningen.

Artikkel 33

Vedkommende myndigheters myndighet

  • 1. Vedkommende myndigheter skal ha all den tilsyns- og undersøkelsesmyndighet som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen.

  • 2. Den myndigheten som er gitt vedkommende myndigheter i samsvar med direktiv 2011/61/EU, herunder når det gjelder sanksjoner, skal også utøves med hensyn til denne forordningen.

  • 3. ELTIF-ets vedkommende myndighet skal forby at betegnelsen «ELTIF» eller «Europeisk langsiktig investeringsfond» brukes dersom ELTIF-forvalteren ikke lenger overholder denne forordningen.

Artikkel 34

ESMAs myndighet og kompetanse

  • 1. ESMA skal ha den nødvendige myndighet til å utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen.

  • 2. ESMAs myndighet i samsvar med direktiv 2011/61/EU skal også utøves med hensyn til denne forordningen og i samsvar med forordning (EF) nr. 45/2001.

  • 3. Ved anvendelsen av forordning (EU) nr. 1095/2010 skal denne forordningen forstås som en ytterligere rettslig bindende unionsrettsakt som pålegger ESMA oppgaver som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 35

Samarbeid mellom vedkommende myndigheter

  • 1. ELTIF-ets vedkommende myndighet og ELTIF-forvalterens vedkommende myndighet, dersom den ikke er den samme, skal samarbeide og utveksle opplysninger for at de skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen.

  • 2. Vedkommende myndigheter skal samarbeide i samsvar med direktiv 2011/61/EU.

  • 3. Vedkommende myndigheter og ESMA skal samarbeide for å utføre sine respektive oppgaver i henhold til denne forordningen i samsvar med forordning (EU) nr. 1095/2010.

  • 4. Vedkommende myndigheter og ESMA skal utveksle alle opplysninger og all dokumentasjon som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine respektive oppgaver i henhold til denne forordningen i samsvar med forordning (EU) nr. 1095/2010, særlig for å påvise overtredelser av bestemmelsene i denne forordningen og bringe dem til opphør.

Kapittel VII

Sluttbestemmelser

Artikkel 36

Kommisjonens behandling av søknader

Kommisjonen skal prioritere og effektivisere sine behandlingsprosesser for alle søknader fra ELTIF-er om finansiering fra EIB. Kommisjonen skal gjøre det enklere å avgi uttalelser eller bidrag som gjelder søknader fra ELTIF-er om finansiering fra EIB.

Artikkel 37

Gjennomgåelse

  • 1. Kommisjonen skal senest 9. juni 2019 innlede en gjennomgåelse av anvendelsen av denne forordningen. Gjennomgåelsen skal særlig omfatte en analyse av

    • a) virkningen av artikkel 18,

    • b) hvordan anvendelsen av minsteterskelen på 70 % av de godtakbare investeringseiendelene som er fastsatt i artikkel 13 nr. 1, påvirker diversifiseringen av eiendeler,

    • c) i hvilket omfang ELTIF-er markedsføres i Unionen, herunder hvorvidt AIF-forvaltere som omfattes av artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2011/61/EU, kan ha interesse av å markedsføre ELTIF-er,

    • d) hvorvidt det er behov for å oppdatere listen over godtakbare eiendeler og investeringer samt diversifiseringsregler, porteføljesammensetningen og begrensninger med hensyn til lån av kontanter.

  • 2. Etter gjennomgåelsen nevnt i nr. 1 i denne artikkelen og etter samråd med ESMA, skal Kommisjonen oversende en rapport til Europaparlamentet og Rådet der den vurderer hvordan denne forordningen og ELTIF-er bidrar til fullføringen av kapitalmarkedsunionen og oppnåelsen av målene fastsatt i artikkel 1 nr. 2. Rapporten skal, dersom det er hensiktsmessig, følges av et regelverksforslag.

Artikkel 38

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 9. desember 2015.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 29. april 2015.

For Europaparlamentet

For Rådet

M. SCHULZ

Z. KALNIŅ A-LUKAŠEVICA

President

Formann

Fotnoter

1.

EUT C 67 av 6.3.2014, s. 71.

2.

EUT C 126 av 26.4 2014, s. 8.

3.

Europaparlamentets holdning av 10. mars 2015 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 20. april 2015.

4.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU av 8. juni 2011 om forvaltere av alternative investeringsfond og om endring av direktiv 2003/41/EF og 2009/65/EF og forordning (EF) nr. 1060/2009 og (EU) nr. 1095/2010 (EUT L 174 av 1.7.2011, s. 1).

5.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 345/2013 av 17. april 2013 om europeiske venturekapitalfond (EUT L 115 av 25.4.2013, s. 1).

6.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 346/2013 av 17. april 2013 om europeiske fond for sosialt entreprenørskap (EUT L 115 av 25.4.2013, s. 18).

7.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 av 4. juli 2012 om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EUT L 201 av 27.7.2012, s. 1).

8.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF av 13. juli 2009 om samordning av lover og forskrifter om innretninger for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS) (EUT L 302 av 17.11.2009, s. 32).

9.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF av 4. november 2003 om det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til notering, og om endring av direktiv 2001/34/EF (EUT L 345 av 31.12.2003, s. 64).

10.

( Kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2004 av 29. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF med hensyn til opplysninger i prospekter og deres format, innlemming av opplysninger ved henvisning og offentliggjøring av slike prospekter samt annonsering (EUT L 149 av 30.4.2004, s. 1).

11.

( Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1286/2014 av 26. november 2014 om nøkkelinformasjonsdokumenter om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter for ikke-profesjonelle investorer (PRIIP) (EUT L 352 av 9.12.2014, s. 1).

12.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av direktiv 2002/92/EF og direktiv 2011/61/EU (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 349).

13.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014 av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 84).

14.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/77/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 84).

15.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31).

16.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger (EFT L 8 av 12.1.2001, s. 1).

17.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 av 26. juni 2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 1).

18.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF av 25. november 2009 om adgang til å starte og utøve virksomhet innen forsikring og gjenforsikring (Solvens II) (EUT L 335 av 17.12.2009, s. 1).

19.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 236/2012 av 14. mars 2012 om shortsalg og visse sider ved kredittbytteavtaler (EUT L 86 av 24.3.2012, s. 1).

20.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU av 26. juni 2013 om årsregnskaper, konsernregnskaper og tilhørende rapporter for visse typer foretak, om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og om oppheving av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF (EUT L 182 av 29.6.2013, s. 19).
Til forsiden