2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Nye EU-regler på fondsområdet
EU har over tid utviklet et regelverk for kollektive investeringsfond som del av arbeidet med å skape et indre marked for finansielle tjenester. Et nytt, konsolidert direktiv om verdipapirfond (2009/65/EF – UCITS) trådte i kraft i EU i 2011, og regulerer verdipapirfond som kan markedsføres over landegrensene i EØS (UCITS-fond). I norsk rett er direktivet gjennomført i verdipapirfondloven og -forskriften.
Alternative investeringsfond er fond som ikke er UCITS-fond. Forvaltere av slike fond er i EØS regulert gjennom direktiv om forvaltere av alternative investeringsfond (2011/61/EU – AIFM), som trådte i kraft i EU i 2013. Direktivet regulerer i utgangspunktet alle forvaltere av alternative investeringsfond. Dette inkluderer hegdefond, private equity, eiendomsfond, råvarefond, infrastrukturfond og andre fond. Direktivet er gjennomført i norsk rett i lov og forskrift om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven og -forskriften).
I tillegg til dette regelverket har EU vedtatt tre forordninger som regulerer bestemte typer alternative investeringsfond, i tillegg til pengemarkedsfondsforordningen.
Forordning om europeiske venturekapitalfond (forordning (EU) nr. 345/2013 – EuVECA) og forordning om europeiske fond for sosialt entreprenørskap (forordning (EU) nr. 346/2013 – EuSEF), trådte i kraft i EU i 2013. Formålet med EuVECA-forordningen er å fremme vekst og nyskaping i små og mellomstore bedrifter. Et rammeverk for venturekapitalfond var en sentral del av EUs handlingsplan for små og mellomstore bedrifter fra 2011 (COM (2011) 870).
Formålet med forordningen om fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF-forordningen) er å lette tilgangen til kapital for fond som investerer i foretak som har et sosialt formål, og dermed øke fremveksten av slike foretak. Forordningen har sin bakgrunn i EU-kommisjonens «Social Business Initiative» fra 2011 (COM (2011) 682).
Både EuVECA- og EuSEF-forordningen er endret ved forordning (EU) 2017/1991. Endringene innebærer blant annet at også AIF-forvaltere med konsesjon kan forvalte EuVECA-fond og EuSEF og at fondenes investeringsunivers utvides.
EUs forordning om europeiske langsiktige investeringsfond (forordning (EU) 2015/769 – ELTIF) trådte i kraft i EU i 2015. Innføringen av ELTIF-forordningen er ment å skulle legge til rette for en alternativ finansieringsmåte for prosjekter, som kan komme i tillegg til eller i stedet for bankfinansiering og andre former for finansiering. Eksempler på aktuelle prosjekter er infrastruktur og forskning og utvikling.
Alle tre forordningene regulerer undertyper av alternative investeringsfond.
EUs forordning om pengemarkedsfond (forordning (EU) 2017/1131) trådte i kraft i EU i 2017. Pengemarkedsfond kan organiseres som fond både etter UCITS- og AIFM-direktivene. Strategien til pengemarkedsfond er å tilby avkastning på linje med pengemarkedet, og fungerer bl.a. som et verktøy for kortsiktig plassering av overskuddslikviditet. I EØS-området har pengemarkedsfond en forvaltningskapital på om lag 1000 milliarder euro, og er en viktig kilde til kortsiktig finansiering for utstedere som finansinstitusjoner, selskaper og offentlig sektor. Enkelte pengemarkedsfond søker å opprettholde en uendret netto andelsverdi, og under finanskrisen i 2008 ble enkelte svakheter i reguleringen av slike fond synliggjort. Som følge av uro omkring hvorvidt man ville kunne realisere investeringen sin til forventet verdi forsøkte mange investorer å ta ut investeringene sine på samme tid (det ble en «run» på fondene). Flere fond fikk utfordringer med å oppfylle alle innløsningskrav, og dette bidro til likviditetskrise og smittevirkninger til realøkonomien.
Pengemarkedsfondsforordningen skal bidra til stabilitet i finansmarkedene i EU. Formålet med forordningen er å forebygge fremtidig systemisk risiko og styrke investorvernet ved å gjøre pengemarkedsfondene mer robuste mot større innløsningskrav i krisetider. Forordningen skal bidra til å sikre likviditeten i pengemarkedsfond slik at investorer skal kunne innløse sine andeler samtidig som verdien av andelene opprettholdes.
2.2 Regelverk om administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak
Det har i tiden etter finanskrisen skjedd en betydelig utvikling i EØS-retten når det gjelder hvilke virkemidler de nasjonale finanstilsynene skal ha tilgjengelig for å reagere mot brudd mot regelverket på finansmarkedsområdet.
Bakgrunnen for dette felles reaksjonssystemet er redegjort for i EU-kommisjonens meddelelse av 8. desember 2010, kalt «Reinforcing sanctioning regimes in the financial service sector». Det oppstilles der et mål om en helhetlig forsterkning og samordning av sanksjonsbestemmelsene på finansområdet. Som departementet også har redegjort for i Prop. 96 LS (2018–2019), pekes det blant annet på at det er variasjoner og svakheter i de nasjonale sanksjonsregimene. Blant annet mangler mange nasjonale myndigheter hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, eller har for lave satser for slike gebyrer. Andre mangler mulighet til å sanksjonere både foretak og personer. Det vises også til at nasjonale myndigheter tar ulike hensyn i betraktning når de vurderer om administrative sanksjoner skal ilegges og hvordan de skal utmåles. Det ble også vist til at det er stor forskjell på effektiviteten av håndhevingen av slike regelverk, om sanksjoner i praksis ilegges, og om det er lagt til rette for strafferettslige eller administrative sanksjoner eller en kombinasjon av disse. Det er også en rekke nyere EØS-rettsakter som krever at nasjonale tilsynsmyndigheter også skal kunne forby en person å være del av ledelsen i et foretak som er under tilsyn ved overtredelse av regelverket.
Finanstilsynet har i dag hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr og ledelseskarantene som reaksjon på lovbrudd på en rekke områder. Dette skyldes delvis en utvikling av EØS-rettens utforming av bestemmelser om sanksjonering og andre forvaltningstiltak på finansmarkedsområdet, se nærmere om dette i Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 7.1.1. Rettsaktene stiller i større grad krav om regler om nærmere angitte tilsynsvirkemidler og forvaltningstiltak ved overtredelse av regelverket.
Det har også skjedd en utvikling av bruk av administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak i nasjonal forvaltningsrett. Departementet viser blant annet til kapittel IX i forvaltningsloven om administrative sanksjoner. I lovforslaget, Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.), foretok Justis- og beredskapsdepartementet en bred gjennomgang av rettslige spørsmål i tilknytning til administrative sanksjoner. Proposisjonen hadde som siktemål å legge til rette for mer enhetlig behandling av saker om administrative sanksjoner innenfor betryggende rettslige rammer. Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) utgjør en del av det rettslige rammeverket. Ved gjennomgang av reglene om tilsyn, administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak har departementet lagt til grunn prinsippene i Prop. 62 L (2015–2016).
I tråd med utviklingen innenfor EØS-retten og alminnelig forvaltningsrett har det også på finansmarkedsområdet blitt vedtatt regler om administrative sanksjoner og flere typer av forvaltningstiltak. Det sentrale formålet med regelendringene har vært å gi Finanstilsynet adgang til å reagere med effektive og proporsjonale tiltak, for å sikre tilliten til finansmarkedet generelt, markedenes integritet, finansiell stabilitet og investorbeskyttelse.
I lys av denne utviklingen utarbeidet Finanstilsynet høringsnotatet Overtredelsesgebyr og ledelseskarantene i finansforetaksloven mv., hvor Finanstilsynet blant annet fremhever behovet for slike tiltak på sentrale områder hvor det etter gjeldende rett ikke er tilgjengelig. Dette gjaldt blant annet verdipapirfondloven og lov om forvaltning av alternative investeringsfond, som følges opp i denne proposisjonen.
2.3 Høringer
Departementet har gjennomført flere høringer i tilknytning til forslagene som fremmes i denne proposisjonen. Nedenfor redegjøres det for gjennomføringen av de relevante høringene som følges opp i denne proposisjonen.
2.3.1 Høring av Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av EuVECA og EuSEF
Et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til gjennomføring i norsk rett av forventet fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer EuVECA-forordningen og EuSEF-forordningen ble sendt på høring 23. april 2015 med frist 24. juli 2015. Høringsnotatet og høringsbrevet ble sendt følgende instanser:
Justis- og beredskapsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Norges Bank
Norges Handelshøyskole
Statistisk sentralbyrå
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Aksjonærforeningen i Norge
Den Norske Advokatforening
Finans Norge
Finansieringsselskapenes forening
Handelshøyskolen BI
Nasdaq OMX Oslo ASA
Norske Finansanalytikeres Forening
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Tillitsmann ASA
Norsk Venturekapitalforening
NOS Clearing ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Oslo Clearing ASA
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen ASA
Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringsforslaget:
Statistisk sentralbyrå
Finans Norge
Norsk Venturekapitalforening
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:
Justis- og beredskapsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Norges Bank
Advokatforeningen
2.3.2 Høring av Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av endringsforordningen til EuVECA- og EuSEF-forordningene
Et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet 13. august 2018 med forslag til gjennomføring i norsk rett av forventet fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer forordning (EU) 2017/1991 om endring av forordningene om venturekapitalfond (EuVECA) og sosiale entreprenørskapsfond (EuSEF) ble sendt på høring 15. januar 2019 med frist 26. februar 2019. Høringsnotatet og høringsbrevet ble sendt følgende instanser:
Alle departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukertilsynet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Aksjonærforeningen
Bedriftsforbundet
Den norske advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Hovedorganisasjonen Virke
Landsorganisasjonen i Norge
Nasdaq OMX Oslo ASA
Nordic Trustee
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Venturekapitalforening
Norske finansanalytikeres forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo børs
Pensjonskasseforeningen
Sparebankforeningen i Norge
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringsforslaget:
Norsk Kapitalforvalterforening
Verdipapirfondenes forening
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Utenriksdepartementet
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
2.3.3 Høring av Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av ELTIF-forordningen
Et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til gjennomføring i norsk rett av forventet fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer forordning (EU) 2015/760 om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF-forordningen), ble sendt på høring 21. april 2016 med frist 25. juli 2016. Høringsnotatet og høringsbrevet ble sendt følgende instanser:
Alle departementene
Banklovkommisjonen
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Statistisk sentralbyrå
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Landsorganisasjonen i Norge
Nasdaq OMX Oslo ASA
Nordic Trustee
Norsk Venturekapitalforening
Norske Finansanalytikeres Forening
NOS Clearing ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Oslo Clearing ASA
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirforetakenes forbund
Verdipapirsentralen
Norsk Kapitalforvalterforening
Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringsforslaget:
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokatforeningen
Finans Norge
Norsk Venturekapitalforening
Pensjonskasseforeningen
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:
Arbeids- og sosialdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Brønnøysundregistrene
Statistisk sentralbyrå
2.3.4 Høring av Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av pengemarkedsfondsforordningen
Et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til gjennomføring i norsk rett av forventet fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer forordning (EU) 2017/1131 om pengemarkedsfond, ble sendt på høring 26. januar 2018 med frist 30. april 2018. Høringsnotatet og høringsbrevet ble sendt følgende instanser:
Alle departementene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Aksjonærforeningen
Bedriftsforbundet
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Hovedorganisasjonen Virke
Landsorganisasjonen i Norge
Nasdaq OMX Oslo ASA
Nordic Trustee
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Venturekapitalforening
Norske finansanalytikeres forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo børs
Pensjonskasseforeningen
Sparebankforeningen i Norge
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringsforslaget:
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Finans Norge
Norske finansanalytikeres forening
Verdipapirfondenes forening
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Norges Bank
Regelrådet
2.3.5 Høring av finanstilsynets høringsnotat om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene i finansforetaksloven mv. og departementets høringsnotat om administrative sanksjoner
Et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til regler om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene i verdipapirfondloven og lov om forvaltning av alternative investeringsfond ble sendt på høring 21. april 2020 med frist 21. august 2020. Et høringsnotat utarbeidet av Finansdepartementet om administrative sanksjoner ved overtredelse av EuVECA, EuSEF, ELTIF og pengemarkedsforordningen ble sendt på høring 9. november 2020 med høringsfrist 21. desember 2020.
Begge høringsnotatene og høringsbrevene ble sendt følgende instanser:
Alle departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Handelshøyskolen i Bodø
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskulen på Vestlandet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Norges Bank
Norges handelshøyskole
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Riksadvokaten
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
ØKOKRIM
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bankenes sikringsfond
Bedriftsforbundet
Caritas Norge
Changemaker
Coop Norge SA
Deloitte AS
Den norske advokatforening
Den norske aktuarforening
Den norske Revisorforening
Econa
Eiendomsmeglerforetakenes forening
Energi Norge
EVRY
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansmarkedsfondet
Forum for Utvikling og Miljø
Handelshøyskolen BI
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes landsforbund
Industri Energi
Initiativ for etisk handel
Juridisk rådgivning for kvinner
KnowledgeGroup AS
Kommunalbanken Norge
KPMG AS
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Nasdaq OMX Oslo ASA
Nordic Association of Electricity Traders
Nordic Trustee
Norges Bitcoin- og Blockchainforening
Norges Bondelag
Norges eiendomsmeglerforbund
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norges takseringsforbund
Norsk Bergindustri
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Hydro ASA
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk landbrukssamvirke
Norsk olje og gass
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Sjøoffiserers Forbund
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Øko-Forum
Norske boligbyggelags landsforbund AL
Norske finansanalytikeres forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo børs
Oslosenteret
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
Plan Norge
Publish What You Pay Norway
Redd Barna
Regnskap Norge
Skattebetalerforeningen
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Statoil Norge AS
Storebrand
Støttekomiteen for Vest-Sahara
The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Virke Inkasso
Yara International ASA
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har gitt merknader til Finanstilsynet høringsforslag:
Justis- og beredskapsdepartementet
Forbrukertilsynet
Skattedirektoratet
Advokatforeningen
Finans Norge
Kommunalbanken AS
NHO
Norsk Presseforbund
Norsk Journalistlag
Norsk Redaktørforening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Mediebedriftenes Landsforeningen
Pensjonskasseforeningen
Tv2 AS
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader til Finanstilsynets høringsforslag eller ikke ønsker å delta i høringen:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Statistisk sentralbyrå
Den Norske Aktuarforening
Norges Bondelag
Norsk Kapitalforvalterforening
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har gitt merknader til Finansdepartementets høringsforslag:
Advokatforeningen
Finans Norge
Verdipapirfondenes forening
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:
Forsvarsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Den norske aktuarforeningen
Finanstilsynet
Kommunalbanken
2.3.6 Høring av Finanstilsynets høringsnotat om forslag til lov- og forskriftsendringer på fondsområdet
Et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til enkelte lov- og forskriftsendringer på fondsområdet, herunder forslag til bestemmelse i AIF-loven om innhenting av politiattester, ble sendt på høring 24. november 2015 med frist 21. mars 2016.
Høringsnotatet og høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:
Alle departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for økonomistyring
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen i Bodø
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Norges Bank
Norges Handelshøyskole
Skattedirektoratet
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Aksjonærforeningen i Norge
Bedriftsforbundet
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Hovedorganisasjonen Virke
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Nasdaq OMX Oslo ASA
Nordic Association of Electricity Traders (NAET)
Regnskap Norge
Norsk Kapitalforvalterforening
Nordic Trustee
Norsk Venture
Norsk Øko-Forum
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
NOS Clearing ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Oslo Clearing ASA
Pensjonskasseforeningen
Skattebetalerforeningen
Sparebankforeningen i Norge
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringsforslaget:
Norsk kapitalforvalterforening
Norsk venturekapitalforening
Norske finansanalytikeres forening
Pensjonskasseforeningen
Verdipapirfondenes forening
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:
Arbeids- og sosialdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Utenriksdepartementet
Brønnøysundregistrene
Statistisk sentralbyrå
Finans Norge
Landsorganisasjonen i Norge