4 Gjennomføring av ELTIF-forordningen

4.1 Gjeldende rett

Gjeldende rett inneholder ikke regler om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF-er). ELTIF er en undertype av alternative investeringsfond. Forvaltning av alternative investeringsfond er regulert lov 20. juni 2014 nr. 877 om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven).

4.2 EØS-rett

4.2.1 Forordning (EU) 2015/760 om europeiske langsiktige investeringsfond

Formålet med forordning (EU) 2015/760 (ELTIF) er å kunne bidra til å reise kapital til langsiktige investeringer i realøkonomien. Ifølge fortalen er langsiktig investering et avgjørende verktøy for å lede økonomien i retning av smart, bærekraftig og inkluderende vekst med høy sysselsetting og konkurranseevne.

Tillatelse og forbud

Etablering og forvaltning av europeiske langsiktige investeringsfond er betinget av tillatelse. Det er forbudt å benytte betegnelsene «ELTIF» eller «europeisk langsiktig investeringsfond» uten at det er gitt tillatelse i medhold av forordningen, jf. artikkel 4 nr. 1. Det er også forbudt å markedsføre et ELTIF i EØS før det er gitt tillatelse til markedsføring, jf. artikkel 3 nr. 1. Motsatt vil tillatelse og etterlevelse av vilkårene som følger for denne, gi rett til å benytte betegnelsen og markedsføre fondet som sådant.

Europeiske langsiktige investeringsfond er en form for alternative investeringsfond. Det er bare alternative investeringsfond som kan søke om og få tillatelse som ELTIF, jf. artikkel 3 nr. 2. Det følger av artikkel 5 nr. 1 at søknaden skal inneholde fondets vedtekter, informasjon om forvalteren, informasjon om depotmottakeren og en beskrivelse av informasjonen som gjøres tilgjengelig for investorer. Artikkel 6 stiller opp vilkår for å få tillatelse etter forordningen. Den kompetente myndigheten skal avslå søknaden fra en AIF-forvalter etablert i EØS om å etablere et ELTIF dersom fondet ikke oppfyller kravene etter forordningen og AIFM-direktivet. Et eventuelt avslag skal begrunnes, jf. artikkel 6 nr. 5. Dersom en søknad er avslått i en EØS-stat, kan den ikke inngis på nytt til kompetent myndighet i en annen EØS-stat, se artikkel 6 nr. 6.

Et ELTIF som er gitt tillatelse, er etter artikkel 7 forpliktet til enhver tid å overholde bestemmelsene i forordningen og reglene i AIFM-direktivet. Forvalteren av ELTIF-et har ansvar for å sørge for at forordningen og direktivet overholdes, og denne står ansvarlig for tap eller skader som følge av overtredelse av rettsaktene. Etter artikkel 33 nr. 3 skal kompetente myndigheter forby at betegnelsen «ELTIF» benyttes dersom forvalteren ikke lenger overholder forordningen.

Tillatte investeringer

ELTIF-er kan bare investere i eiendeler innenfor rammene som følger av forordningen, jf. ELTIF artikkel 9 nr. 1. Hva som er tillatte investeringer, følger av artikkel 10 og artikkel 50 nr. 1 i UCITS-direktivet. Et ELTIF skal plassere minimum 70 prosent av investeringene i kvalifiserte porteføljeforetak. Dette er etter artikkel 11 definert som en virksomhet som ikke er et finansforetak, som ikke er opptatt til notering på et regulert marked eller i en multilateral handelsfasilitet og har en markedsverdi på høyst 500 000 000 euro. I sum innebærer disse begrensningene at hovedformålet med ELTIF-et er å investere i virksomheter med et langsiktig finansieringsbehov, og som utsteder verdipapirer som generelt ikke er lett omsettelige.

Etter artikkel 10 bokstav b til e trenger ikke ELTIF-et bare å investere i en kvalifisert virksomhets egenkapitalinstrumenter, men kan også investere i gjeldsinstrumenter, lån utstedt av slik virksomhet, andeler i ett eller flere andre ELTIF-er, EuVECA-er og EuSEF-er, forutsatt at disse ELTIF-ene, EuVECA-ene og EuSEF-ene selv har investert høyst 10 prosent av sin kapital i ELTIF-er. I tillegg kan et ELTIF ha direkte innehav eller indirekte innehav gjennom kvalifiserte porteføljeforetak av individuelle realeiendeler med en verdi på minst 10 000 000 euro eller tilsvarende i den valutaen og på det tidspunktet utgiftene påløp. Hva som utgjør realeiendeler, er nærmere presisert i forordningens fortale.

Det følger videre av artikkel 9 nr. 2 at ELTIF-er ikke kan drive med short-salg, ha direkte eller indirekte eksponering mot råvarer, delta i utlån eller lån av verdipapirer, gjenkjøpstransaksjoner og lignende når dette berører mer enn 10 prosent av fondets eiendeler. Et ELTIF kan heller ikke anvende finansielle derivater unntatt når bruken av slike instrumenter utelukkende har som formål å sikre risikoer knyttet til fondets øvrige investeringer.

Krav til porteføljesammensetning og diversifisering fremgår av ELTIF-forordningen artikkel 13. Etter artikkel 13 nr. 2 kan ikke et ELTIF investere mer enn 10 prosent av sin kapital i instrumenter som er utstedt av, eller lån som er gitt til, ett enkelt kvalifisert porteføljeforetak, 10 prosent av sin kapital direkte eller indirekte i én enkelt realeiendel, 10 prosent av sin kapital i andeler i ett enkelt ELTIF, EuVECA eller EuSEF, 5 prosent av sin kapital i eiendeler nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) dersom disse eiendelene har blitt utstedt av ett enkelt organ.

Krav til diversifiseringen av eiendelene det kan investeres i etter artikkel 9 nr. 1, er inntatt i artikkel 13 nr. 2 til 4, med tilhørende unntak i nr. 5 og 6. Dersom ELTIF-et overtrer disse diversifiseringskravene og overtredelsen skyldes forhold som ligger utenfor forvalterens kontroll, skal forvalteren treffe nødvendige tiltak for å rette opp i fordelingen, innenfor en rimelig frist, jf. artikkel 14. Dette må gjøres med tilbørlig hensyn til investorene.

Til tross for at en investering er tillatt etter artikkel 9 til 11, kan den være forbudt dersom den representerer en interessekonflikt for forvalteren av fondet etter artikkel 12.

Artikkel 15 inneholder krav som skal forhindre uforsvarlig konsentrasjon av porteføljen til et ELTIF. Etter artikkel 15 nr. 1 kan det ikke erverves mer enn 25 prosent av andeler i hvert enkelt ELTIF, EuVECA eller EuSEF. Etter artikkel 15 nr. 2 kommer konsentrasjonsgrensene i UCITS-direktivet artikkel 56 nr. 2 til anvendelse for eiendeler det er tillatt å investere i etter direktivets artikkel 50, jf. forordningens artikkel 9 nr. 1 bokstav b.

Begrensninger i hva ELTIF-et kan beskjeftige seg med, følger av artikkel 9 nr. 2. Dette inkluderer shortsalg, direkte eller indirekte eksponering mot råvarer, deltakelse i utlån eller lån av verdipapirer, gjenkjøpstransaksjoner og lignende når dette berører mer enn 10 prosent av fondets eiendeler, og anvendelse av finansielle derivater så lenge denne ikke utelukkende har som formål å sikre risikoer knyttet til fondets øvrige investeringer.

Innløsning, salg, utstedelse og utbytte

Forordningens kapittel 3 regulerer innløsning av, handel med og utstedelse av andeler samt utdeling av utbytte og kapital.

Hovedregelen etter artikkel 18 nr. 1 er at investorene ikke kan anmode om innløsning før ELTIF-ets levetid opphører. Innløsning kan skje fra dagen etter levetiden er utløpt. Vedtektene eller stiftelsesdokumentene skal klart angi datoen for opphør av levetiden, bestemmelser om rett til midlertidig forlengelse samt prosedyrene for innløsning. Det er inntatt unntak fra dette i artikkel 18 nr. 2 som tillater innløsning innenfor fondets levetid, dersom det følger av stiftelsesdokumentene eller vedtektene og vilkårene i bokstav a-e er oppfylt.

Artikkel 18 nr. 3 gir anvisning på hvordan et ELTIFs levetid skal beregnes. I nr. 7 er Kommisjonen gitt kompetanse til å vedta reguleringsmessige tekniske standarder, herunder når et ELTIFs levetid anses tilstrekkelig langt. Det er gjort i forordning (EU) 2018/480 artikkel 2, se omtalen nedenfor i punkt 4.2.2.

Artikkel 18 nr. 4 regulerer investorenes rett til å anmode om at ELTIF-et avvikles. Det kan de gjøre dersom deres innløsningsanmodninger inngitt i samsvar med ELTIF-ets innløsningsstrategi ikke er etterkommet innen ett år fra datoen de ble inngitt. Artikkel 18 nr. 5 og 6 regulerer formen for innløsning.

Artikkel 19 regulerer investorenes adgang til å omsette andeler på annenhåndsmarkedet. Investorer har rett til fritt å overdra sine andeler til tredjeparter, med unntak av ELTIF-forvalteren. Fondets vedtekter kan ikke forby at andelene blir opptatt til handel på regulert marked eller multilateral handelsfasilitet.

Et ELTIF kan utstede nye andeler i overensstemmelse med sine vedtekter. ELTIF-et kan ikke utstede andeler til en pris under netto andelsverdi uten først å ha tilbudt disse til eksisterende investorer, jf. artikkel 20.

ELTIF-et må vedta en spesifisert plan for avhendelse av sine eiendeler, jf. artikkel 21. Kravene til planen fremgår av artikkel 21 nr. 2. Krav til verdsettelsen er nærmere presisert i kommisjonsforordning (EU) 2018/480. Se omtale av denne nedenfor i punkt 4.2.2.

Etter artikkel 22 kan ELTIF-et regelmessig dele ut utbytte til investorene dersom det ikke er behov for utbyttet til å oppfylle fondets fremtidige forpliktelser. Bestemmelsen regulerer også fondets adgang til å redusere sin kapital.

Opplysningsplikt og markedsføring

ELTIF-forordningen kapittel fire gjelder krav til gjennomsiktighet, og kapittel fem gjelder krav til markedsføring av andeler. Forordningen oppstiller krav til tilgang på informasjon både til profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer samt til kompetent myndighet.

Etter artikkel 23 nr. 1 skal ikke andeler markedsføres uten forutgående offentliggjørelse av prospekt i samsvar med PRIIPs-forordningen ((EU) nr. 1286/2014). Etter ELTIF-forordningen artikkel 23 nr. 2 skal prospektet inneholde alle opplysninger som er nødvendige for at en investor skal kunne foreta en veloverveid vurdering av investeringen og risikoer forbundet med denne. Opplysningene som skal gis inkluderer minst de postene som er listet i nr. 3 bokstavene a til d.

Det følger videre av artikkel 23 nr. 4 at potensielle investorer tydelig skal opplyses om ELTIF-ets illikvide karakter. Prospektet og alle andre markedsføringsdokumenter skal tydelig opplyse om forholdene nevnt i bokstav a til i. ELTIF-ets årsrapport må, i tillegg til kravene i AIFM-direktivet artikkel 22, også inneholde opplysningene inntatt i artikkel 23 nr. 5. Ytterligere opplysninger som nevnt i artikkel 23 nr. 6 kan kreves på anmodning fra en ikke-profesjonell investor.

Etter artikkel 24 nr. 4 skal prospektet og den senest offentliggjorte årsrapporten på anmodning gratis leveres ut til investorer. Prospektet kan utleveres på et varig medium eller på nettsted. En papirkopi skal kostnadsfritt utleveres til ikke-profesjonelle investorer som ber om det. Etter artikkel 24 nr. 5 skal de vesentlige deler av prospektet holdes à jour.

Forvalters opplysningsplikt knyttet til omkostninger som direkte eller indirekte betales av investorene, fremgår av artikkel 25. Forvalteren skal opplyse om alle kostnader, som skal rubriseres i fem kategorier: kostnader knyttet til fondets opprettelse, kostnad knyttet til erverv av eiendeler, forvaltnings- og prestasjonsavhengige honorarer, distribusjonskostnader og øvrige kostnader. Prospektet skal angi omkostningens samlede andel av ELTIF-ets kapital.

For markedsføring overfor ikke-profesjonelle investorer gjelder det skjerpede krav sammenlignet med kravene som stilles overfor profesjonelle investorer, både med tanke på hvilken ytterligere informasjon som skal gis, hvordan denne skal gis, og forvalters selvstendige vurdering av om fondet egner seg for ikke-profesjonelle. Det følger av artikkel 30 nr. 1 at ELTIF-andeler kan markedsføres til ikke-profesjonelle, forutsatt at de gis tilstrekkelig informasjon fra forvalter eller distributør. I artikkel 23 nr. 1 andre ledd, 23 nr. 6 og artikkel 24 nr. 3 og 4 og 28 er det inntatt tilleggsregler om ikke-profesjonelles tilgang på informasjon.

Etter artikkel 30 nr. 2 er markedsføring overfor ikke-profesjonelle investorer avhengig av tillatelse i samsvar med reglene i AIFM-direktivet artikkel 6 nr. 5 bokstav a og b punkt i). I artikkel 30 nr. 3 til 7 gis det bestemmelser om frarådningsplikt, likebehandling, angrerett og klagemuligheter for ikke-profesjonelle.

Ved markedsføring til ikke-profesjonelle aktører skal forvaltere opprette ordninger som muliggjør tegning, utbetaling av utbytte, tilbakekjøp, innløsning og tilgjengeliggjøring av opplysninger, jf. artikkel 26. I utfyllende kommisjonsforordning (EU) 2018/480 artikkel 5 er det gitt spesifikasjoner for slike ordninger.

Etter artikkel 27 er det forvalteren som bestemmer om fondet kan markedsføres til ikke-profesjonelle kunder. I vurderingen av dette skal det som minimum tas hensyn til fondets levetid og den planlagte investeringsstrategien. Det følger av artikkel 28 at når andeler markedsføres eller formidles til en ikke-profesjonell aktør, må ELTIF-forvalteren innhente opplysninger om investorens kjennskap til og erfaring på investeringsområdet, investorens finansielle situasjon samt investorens investeringsmål. Forvalteren av fondet kan bare anbefale fondet dersom det er egnet for den enkelte ikke-profesjonelle investoren.

Det følger av artikkel 24 at prospektet med eventuelle endringer skal sendes til kompetent myndighet sammen med årsrapporten og fondets vedtekter.

Kompetente myndigheters forpliktelser

Det tilkommer kompetent myndighet å behandle søknader om ELTIF-er. Etter artikkel 5 nr. 2 skal søknad behandles innen to måneder. Kompetent myndighet er etter artikkel 6 nr. 6 forpliktet til å avslå søknad dersom den er inngitt i annen EØS-stat først.

Etter artikkel 32 skal de kompetente myndigheter føre løpende tilsyn med at forordningen overholdes. Etter artikkel 33 skal de gis kompetanse til å gjennomføre undersøkelser og tilsyn som er nødvendig for å oppfylle sine oppgaver etter forordningen.

Kompetente myndigheter skal kvartalsvis underrette ESMA om innvilgelse og tilbakekall av tillatelser etter forordningen, jf. artikkel 3 nr. 2. ESMA skal føre et sentralt, offentlig, elektronisk tilgjengelig register med opplysninger om ethvert ELTIF, dets forvalter og kompetente myndighet.

ESMA og Europakommisjonen

ESMA er på flere områder gitt kompetanse til å utarbeide utkast til utfyllende tekniske reguleringsstandarder. Etter artikkel 9 nr. 3 kan ESMA spesifisere kriteriene for å fastslå under hvilke omstendigheter bruken av finansielle derivater utelukkende har som formål å sikre de risikoer som er knyttet til investeringene nevnt i samme artikkel nr. 2 bokstav d. I artikkel 18 nr. 7 skal de tekniske reguleringsstandardene ESMA er gitt kompetanse til å foreslå, spesifisere under hvilke omstendigheter et ELTIFs levetid anses som tilstrekkelig lang til å dekke livssyklusen til hver enkelt av ELTIF-ets eiendeler.

I artikkel 21 nr. 3 gis ESMA kompetanse til å utarbeide utkast til teknisk reguleringsstandard som spesifiserer de kriteriene som skal anvendes ved vurderingene av markedet for potensielle kjøpere og verdsetting av eiendelene som skal avhendes. Etter artikkel 25 tilkommer det ESMA å spesifisere de felles definisjonene, beregningsmetode og presentasjonsformatene for kostnadene nevnt i artikkel 25 nr. 1 og 2. ESMA er også ansvarlig for å spesifisere egenskaper, teknisk infrastruktur og innholdet i ordninger i forbindelse med ikke-profesjonelle investorer for ordninger omtalt i artikkel 26 nr. 1, jf. artikkel 26 nr. 2.

Europakommisjonen er i de samme hjemlene delegert myndighet til å vedta de tekniske reguleringsstandardene utarbeidet av ESMA. Denne kompetansen er benyttet i kommisjonsforordning (EU) 2018/480. Forordningen er omtalt nedenfor.

4.2.2 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/480 om supplerende regler til forordning om europeiske langsiktige investeringsfond

Den delegerte kommisjonsforordningen inneholder utfyllende tekniske spesifikasjoner til bestemmelsene i hovedforordningen (ELTIF-forordningen).

Bruk av finansielle derivater for å sikre seg mot risikoer ved fondets øvrige investeringer

Forordning (EU) 2018/480 om supplerende regler til forordning (EU) 2015/760 (ELTIF-forordningen), gir utfyllende bestemmelser om reguleringsmessige tekniske standarder for finansielle derivater som utelukkende har som formål å sikre risikoer, fondenes levetid, kriterier for vurdering av markedet for potensielle kjøpere og verdsettelse for aktiver som skal avhendes, samt de ulike typene av ordninger for ikke-profesjonelle investorer.

Artikkel 9 nr. 2 bokstav d i ELTIF-forordningen bestemmer at langsiktige europeiske investeringsfond ikke kan bruke finansielle derivater. Det gjøres unntak fra dette om bruken av slike instrumenter utelukkende benyttes for å sikre de risikoene som er knyttet til fondets øvrige investeringer. I kommisjonsforordningens artikkel 1 reguleres det når slik anvendelse kan sies å utelukkende tjene dette formålet.

Etter artikkel 1 nr. 2 må det finansielle derivatet kun benyttes til å sikre seg mot risikoer som oppstår som følge av eksponering for investeringer som er omhandlet i artikkel 9 nr. 1 i ELTIF-forordningen. Formålet med å sikre seg mot de risikoer som oppstår som følge av en slik eksponering, anses kun for å være oppfylt når anvendelsen av det aktuelle instrumentet fører til en målbar og objektivt verifiserbar begrensning av disse risikoene på ELTIF-nivå. Hvis det ikke finnes disponible finansielle derivater til å sikre seg mot risikoer som oppstår som følge av eksponeringer for de tillatte investeringene, kan det anvendes finansielle derivater med underliggende eiendeler i samme aktivaklasse.

Etter artikkel 1 nr. 3 anses et finansielt derivat ikke å tjene formålet om å sikre seg mot risikoer dersom det har som formål å gi ELTIF-et avkastning. Etter nr. 4 skal forvalteren av det langsiktige europeiske investeringsfondet treffe alle rimelige tiltak for å sikre at de finansielle derivatene som benyttes for å sikre seg mot risikoer ved fondets andre investeringer, begrenser risikoene på ELTIF-nivå, også under pressede markedsforhold.

ELTIF-ets levetid

I kommisjonsforordningens artikkel 2 gis det utfyllende bestemmelser til ELTIF-forordningens artikkel 18 nr. 3 om beregning av når et ELTIFs levetid skal anses for tilstrekkelig lang til å dekke livssyklusen til alle ELTIF-ets eiendeler. Etter bokstav a fastsetter ELTIF-et datoen for utløpet av sin levetid til utgangen av investeringshorisonten for den enkelte eiendel i porteføljen som har lengst investeringshorisont på tidspunktet for søknad om godkjennelse av fondet som europeisk langsiktig investeringsfond.

Etter bokstav b kan ingen investeringer foretatt etter datoen for godkjennelse, ha en resterende investeringshorisont som overstiger ELTIF-ets resterende levetid på det tidspunkt hvor investeringen foretas.

Kriterier for verdsettelse ved avhending av ELTIF-eiendeler

Artikkel 4 i kommisjonsforordningen angir kriterier for verdsettelse av eiendeler som skal avhendes. Etter nr. 1 bokstav a skal verdsettelsen påbegynnes så snart det anses hensiktsmessig, og i god tid før fristen for underretting av den spesifiserte planen for korrekt avhendelse som skal sendes den kompetente myndigheten. Etter bokstav b skal verdsettelsen avsluttes senest seks måneder før denne fristen.

Etter artikkel 4 nr. 2 kan verdsettelse foretatt i samsvar med artikkel 19 i AIFM-direktivet tas i betraktning når verdsettelsen er avsluttet senest seks måneder før fristen omtalt i denne kommisjonsforordningen artikkel 1.

Spesifikasjoner for ordninger for ikke-profesjonelle investorer

Etter ELTIF-forordningen artikkel 26 nr. 1 skal en ELTIF-forvalter, dersom andeler skal markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, innføre ordninger for tegning, utbetaling til andelseiere, gjenkjøp eller innløsning av andeler og formidling av informasjonen ELTIF-et og ELTIF-forvalteren er pålagt å gi.

I kommisjonsforordningen artikkel 5 oppstilles det nærmere krav til disse ordningene. I nr. 1 gis det bestemmelser om hvilke oppgaver ordningen skal ivareta. Dette inkluderer behandling av de ikke-profesjonelle investorenes tegnings-, betalings-, gjenkjøps- og innløsningsordninger i forbindelse med andeler, i overensstemmelse med de betingelsene som er fastsatt i ELTIF-ets markedsføringsdokumenter, jf. bokstav a. Bokstav b til d gir bestemmelser om opplysninger som skal stilles til rådighet for investorene.

Etter samme artikkel nr. 2 skal forvalteren av ELTIF-et sikre at ordningene omtalt i artikkel 26 i ELTIF-forordningen har en teknisk infrastruktur som sikrer at de utfører sine oppgaver på det eller de offisielle språkene i medlemsstaten der fondet markedsføres (bokstav a) og at dette gjøres personlig, per telefon eller elektronisk (bokstav b).

Artikkel 5 nr. 3 gir bestemmelser om at ELTIF-forvalteren skal sikre at ordningene oppfyller kravene til egenskaper som følger av artikkelens bokstav a til c.

4.3 Finanstilsynets høringsnotater

Høringsnotat 21. april 2016

Finanstilsynet foreslår å gjennomføre ELTIF-forordningen i norsk rett gjennom henvisning i forskrift gitt i medhold av AIF-loven § 1-5. Finanstilsynet foreslo den samme løsningen for gjennomføring av forordningene om EuSEF og EuVECA-fond, se over i punkt 3.3.

Finanstilsynet er av den oppfatningen at ELTIF-forordningen ikke gjør unntak som er mer vidtgående enn at forskriftshjemmelen utgjør tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre forordningen i forskrift til AIF-loven. På samme måte som for gjennomføringen av EuSEF- og EuVECA-forordningene, foreslås det uttrykkelig presisert at forordningen ved motstrid går foran bestemmelser som følger av AIF-loven og dens forskrifter.

Finanstilsynet peker på at ELTIF-er, i likhet med EuSEF og EuVECA-fond, vil kunne yte lån. På samme måte som i høringsnotat av 23. april 2015, foreslår derfor Finanstilsynet et unntak fra finansforetaksloven for alternative investeringsfond som etter lov eller forskrift kan yte lån. Departementet viser til omtalen av dette over i punkt 3.3.

Finanstilsynet legger til grunn at tilsynsbestemmelsene i finanstilsynsloven og AIF-loven dekker forordningens krav om tilsyn.

Høringsnotat 13. august 2018

Finanstilsynet foreslår at kommisjonsforordning (EU) 2018/480 tas inn i AIF-loven med hjemmel i § 1-5, på samme måte som hovedforordningen. Finanstilsynet utarbeidet ikke forslag til gjennomføring av den delegerte kommisjonsforordningen fordi ELTIF-forordningen ikke var gjennomført i norsk rett.

4.4 Høringsmerknader

Til høringsnotatet om gjennomføring av ELTIF (høringsbrev av 21. april 2016)

Advokatfirmaet Thommessen gir uttrykk for at det er stor interesse for denne typen fond i markedet, særlig blant forsikringsselskaper og pensjonskasser. Firmaet bemerker samtidig at kapitalforvaltningsforskriften §§ 3-1 første ledd nr. 2 og 3-3 fjerde ledd nr. 3 vil utgjøre begrensninger for pensjonskassers muligheter til å investere i ELTIF-er.

Advokatforeningen bemerker at en innvending mot å gjennomføre forordningen som forskrift, er at forordningen fraviker lov om forvaltning av alternative investeringsfond på en del punkter. Advokatforeningen mener dette kan åpne for tolkningstvil og gjøre regelverket for forvaltning og markedsføring av alternative investeringsfond fragmentert og mindre tilgjengelig.

Finans Norge er også positiv til gjennomføringen av ELTIF-forordningen. På samme måte som i høringssvaret til høringen av EuSEF/EuVECA, peker Finans Norge også her på at fondene kan få uønskede sterke konkurransefortrinn på grunn av lavere kapitalkrav. De gjentar også ønsket om norsk oversettelse av forordningene. Finans Norge mener for øvrig at gjennomføringen bør skje i lovs form.

Forbrukerombudet oppfordrer til å sikre forbrukervernet, herunder å vurdere om ELTIF-forvaltere bør pålegges plikt til å være tilsluttet en utenrettslig klagenemnd. De viser til at AIF-forvaltere er underlagt en slik plikt.

Forbrukerrådet ønsker tydelige krav til markedsføring overfor ikke-profesjonelle investorer og peker på viktigheten av å ivareta et godt forbrukervern. Forbrukerrådet ønsker også oppmykninger i regelverket for å gi livsforsikringsselskaper og pensjonskasser adgang til å investere i fondene. Forbrukerrådet ønsker også en klarere forståelse av i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig å plassere i et ELTIF.

Norsk Venturekapitalforening støtter at ELTIF gjennomføres ved henvisning i AIF-loven.

Pensjonskasseforeningen er positiv til gjennomføring av forordningen. Foreningen peker samtidig på kapitalforvaltningsforskriften §§ 3-1 første ledd nr. 2 og 3-3 fjerde ledd nr. 3 som mulig hinder for fornuftig anvendelse av europeiske langsiktige investeringsfond. Pensjonskasseforeningen ber om at ELTIF skilles ut som en egen kategori i kapitalforvaltningsforskriften.

Til høringsnotatet om kommisjonsforordningen 13. august 2018

Ingen av høringsinstansene hadde merknader som rettet seg direkte mot gjennomføringen av forordning (EU) 2018/480.

4.5 Departementets vurdering

Etter departementets vurdering bør ELTIF-forordningen tas inn i norsk rett. Europeiske langsiktige investeringsfond representerer en gruppe fond som gir mulighet til finansiering av prosjekter, selskaper og bedrifter som utsteder egenkapital- eller gjeldsinstrumenter som det ikke finnes opplagte kjøpere til. Som påpekt av høringsinstansene, er det stor interesse for denne typen fond i det norske markedet. Departementet anser at det er uheldig om det finnes aktører som ønsker å etablere slike fond og ta betegnelsen ELTIF i bruk, men som ikke kan gjøre dette fordi regelverket ikke er på plass. Departementet mener at kravene som stilles til investorbeskyttelse i forordningen, er hensiktsmessige for å ivareta ikke-profesjonelle investorer som kan tegne seg i et ELTIF. Departementet viser til at ELTIF-forordningen stiller særskilte krav til investorbeskyttelse ved markedsføring til ikke-profesjonelle investorer, for eksempel krav til rådgivning og egnethetstesting. Når det gjelder forordningenes nærmere innhold, viser departementet til omtalen av forordningene ovenfor.

Departementet viser videre til vurderingen foretatt ovenfor i kapittel 3.5 om gjennomføringen av EuVECA og EuSEF i norsk rett, og legger igjen vekt på at det er ønskelig med en helhetlig og konsekvent gjennomføring av forordninger på fondsområdet. For å unngå at forordninger som kan inneholde unntak fra AIF-loven gjennomføres som forskrift, bør forordningens inkorporasjonsbestemmelse gis på lovs nivå. Etter departementets vurdering bør forordningen gjennomføres ved henvisning til rettsakten, slik som er vanlig på finansmarkedsområdet. Gjennomføringshjemmelen bør følge av AIF-loven.

Departementet viser til vurderingen ovenfor i kapittel 3.5 om behovet for hjemmel til å gi forskrift om regler som faller inn under forordningens anvendelsesområder. Når en forordning som er gjennomført ved inkorporasjon i lov blir endret, skal i utgangspunktet også endringsforordningen gjennomføres i lov. Ved senere, mindre endringer i forordningen, som etter sin natur ville vært gjennomført ved forskrift i norsk rett, kan det være behov for en forskriftshjemmel som tillater at mindre endringer kan gjennomføres i norsk rett i forskrifts form.

I tillegg er det behov for at utfyllende rettsakter fra EU, særlig kommisjonsforordninger, som fastsetter regler av mer teknisk art, kan gjennomføres i norsk rett i forskrifts form. Departementet foreslår på denne bakgrunn en forskriftshjemmel i inkorporasjonsbestemmelsen. Formålet er å kunne gjennomføre enkelte mindre endringer i forordningen i forskrifts form. Departementet viser for øvrig til departementets tidligere uttalelser om tilsvarende hjemmel i verdipapirhandelloven, jf. Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 3.2. Ved å innta en slik hjemmel i loven vil det kunne legges til rette for en hensiktsmessig og effektiv gjennomføring av mindre endringsforordninger, selv om hovedforordningen er inkorporert i lovs form.

Departementet viser til lovforslaget § 1 a-3 om gjennomføring av ELTIF-forordningen og hjemmel til å fastsette gjennomføring av kommisjonsforordningen.

ELTIF-forordningens bestemmelser om fondenes adgang til å gi lån i artikkel 10 bokstav c er utformet på tilsvarende måte som EuVECA- og EuSEF-forordningenes bestemmelser om dette. Etter departementets syn bør ordlyden i finansforetaksloven § 2-1 justeres for å reflektere dette. Departementet mener det er ønskelig med en presisering ut fra hensynet til klare regler på dette området.

Departementet viser til endringen i finansforetaksloven § 2-1 første ledd.

Når det gjelder Finans Norges høringsmerknad om oversettelse av forordningene, viser departementet til at både hovedforordningen og kommisjonsforordningen foreligger i offisiell norsk oversettelse.

Etter gjennomføringen av høringen er kapitalforvaltningforskriften opphevet, slik at det ikke lenger er kvantitative plasseringsbegrensninger for forsikring- og pensjonsforetaks investeringer. Etter gjeldende rett inngår et eget kapitalkrav for markedsrisiko i solvenskapitalkravet. Departementet finner at høringsinstansenes bemerkninger om at pensjonskasser og livsforsikringsselskaper begrenses fra å investere i ELTIF-er, er imøtegått ved dette.

Til Forbrukerombudet (nå Forbrukertilsynet) sin merknad om tilslutning til utenrettslig klagenemnd bemerker departementet at reglene i AIF-loven med tilhørende forskrifter kommer til anvendelse så langt ikke annet følger av ELTIF-forordningen. Forvaltere av ELTIF-er vil dermed måtte være tilsluttet en klagenemnd etter § 7-3 i forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-forskriften).

Forbrukerrådet uttrykker bekymring for om forbrukere på en tilstrekkelig måte vil informeres om blant annet gebyrer, fondenes illikvide karakter og andre opplysninger av sentral betydning. Departementet viser til omtalen over i punkt 4.2.1 og forordningen for øvrig, hvor det oppstilles klare krav til markedsføring overfor ikke-profesjonelle investorer. Etter departementets vurdering er de reglene om forbrukerbeskyttelse som følger av forordningen tilfredsstillende, og departementet finner det derfor ikke nødvendig å oppstille skjerpede krav utover kravene som oppstilles i forordningen.

Spørsmål om tilsyn og sanksjoner behandles i punkt 6.