5 Gjennomføring av pengemarkedsfondsforordningen

5.1 Gjeldende rett

Det finnes ingen særregulering av pengemarkedsfond i gjeldende rett. Verdipapirfondloven § 6-1 første ledd nr. 3 jf. § 6-3 åpner for at det kan investeres i pengemarkedsinstrumenter som normalt handles på pengemarkedet, er likvide og kan verdsettes til enhver tid. Verdipairfondforskriften §§ 6-3 flg. gir utdypende regler for pengemarkedsinstrumenter.

Lov om forvaltning av alternative investeringsfond med forskrifter regulerer forvalters virksomhet, og inneholder ikke tilsvarende plasseringsregler for fondene.

Verdipapirfondenes forening (VFF) har utviklet en egen bransjestandard for det som i dag kalles pengemarkedsfond. Bransjestandarden gir kriterier som legges til grunn for informasjon og klassifisering, herunder hvilke investeringer et slikt pengemarkedsfond kan foreta.

5.2 EØS-rett

5.2.1 Forordning (EU) 2017/1131 om pengemarkedsfond

Forordning (EU) 2017/1131 regulerer pengemarkedsfond, herunder regler om tillatelse og forbud, ulike typer pengemarkedsfond, hvilke eiendeler slike fond kan investere i, krav til diversifisering og konsentrasjon, kredittkvalitetsvurderinger, risikostyring, verdsetting, transparens, tilsyn og sanksjoner, samt ESMAs og EU-Kommisjonens myndighet. Departementet vil i det følgende omtale disse punktene kort.

Tillatelse og forbud

Etter artikkel 4 nr. 1 er godkjennelse etter forordning en absolutt forutsetning for å kunne etablere, markedsføre og/eller forvalte et pengemarkedsfond. Pengemarkedsfond kan organiseres både som UCITS- og alternative investeringsfond.

Benevnelsen «pengemarkedsfond» er forbeholdt fond som er gitt tillatelse i medhold av forordningen, jf. artikkel 6 nr. 1 første ledd. På samme måte kan det ikke benyttes en betegnelse som feilaktig gir inntrykk av at fondet er et pengemarkedsfond, med mindre det er godkjent som pengemarkedsfond, jf. nr. 1 andre ledd. Et UCITS-fond eller alternativt investeringsfond kan heller ikke ha egenskaper som i det vesentlige tilsvarer egenskapene nevnt i artikkel 1 nr. 1 hvis det ikke er godkjent som pengemarkedsfond etter forordningen, jf. artikkel 6 nr. 1 tredje ledd.

Fremgangsmåte for godkjenning følger henholdsvis av artikkel 4 nr. 2 til 6 og artikkel 5. Pengemarkedsfond som er UCITS-fond skal, dersom det for første gang søker godkjenning som et UCITS-fond, godkjennes som pengemarkedsfond som del av fremgangsmåten for godkjenning av UCITS-fond, jf. artikkel 4 nr. 2. Dersom det allerede er etablert et UCITS-fond, kan dette søke om godkjenning som pengemarkedsfond etter artikkel 4 nr. 4 og 5. Etter nr. 4 skal et fond bare godkjennes som pengemarkedsfond dersom den kompetente myndigheten anser det godtgjort at pengemarkedsfondet vil kunne oppfylle alle kravene i forordningen. Etter nr. 5 må det fremlegges dokumentasjon som listet opp i bokstavene a til f for å bli godkjent. Fremleggelsen omfatter fondets vedtekter, beskrivelse av forvalter og depotmottaker, opplysninger om fondet som er tilgjengelige for investorer, opplysninger om ordningene og fremgangsmåtene som er nødvendige for å oppfylle kravene i kapittel II til VII, og ellers alle opplysninger og dokumenter som er nødvendig for kompetent myndighet for å kontrollere at kravene i forordningen blir fulgt.

Pengemarkedsfond som er alternative investeringsfond, skal godkjennes etter artikkel 5, jf. artikkel 4 nr. 3. Etter artikkel 5 nr. 2 skal forvalteren inngi søknaden og fremlegge den skriftlige avtalen med depotmottakeren, opplysninger om utkontraktering av porteføljeforvaltning, risikostyring og administrasjon, samt opplysninger om investeringsstrategi, risikoprofil og andre egenskaper ved pengemarkedsfondet som forvalteren forvalter eller har til hensikt å forvalte. Etter artikkel 5 nr. 3 skal AIF-forvalteren umiddelbart melde eventuelle senere endringer i denne informasjonen til kompetent myndighet. Den kompetente myndigheten skal avslå søknaden fra AIF-forvalteren dersom forvalteren ikke overholder pengemarkedsfondsforordningen eller AIFM-direktivet, forvalteren ikke er godkjent av kompetent myndighet til å forvalte pengemarkedsfond, eller forvalteren ikke har fremlagt dokumentasjon som nevnt i artikkel 5 nr. 2. Dersom et AIF-fond er rettslig forhindret fra å markedsføre sine andeler i sin hjemstat, skal kompetent myndighet ikke godkjenne AIF-fondet som pengemarkedsfond, jf. artikkel 5 nr. 7.

Etter artikkel 7 plikter pengemarkedsfond og forvaltere av pengemarkedsfond å overholde forordningen til enhver tid.

Ulike typer pengemarkedsfond

Pengemarkedsfond deles etter forordningen inn i kortsiktige pengemarkedsfond og standard pengemarkedsfond. Kortsiktige pengemarkedsfond har som mål å gi avkastning i tråd med pengemarkedsrentene og samtidig sørge for høyest mulig sikkerhet for investorene, jf. fortalens punkt 39. Standard pengemarkedsfond har som mål å gi avkastning som er litt høyere enn avkastningen på pengemarkedet, jf. fortalens punkt 40.

Kortsiktig pengemarkedsfond er definert i artikkel 2 nr. 14 som pengemarkedsfond som investerer i pengemarkedsinstrumenter som omtalt i artikkel 10 nr. 1 og som er underlagt porteføljereglene fastsatt i artikkel 24. Porteføljen skal blant annet ha vektet gjennomsnittlig løpetid (WAM)på høyst 60 dager og vektet gjennomsnittlig levetid (WAL) på høyst 120 dager.

Standard pengemarkedsfond er definert i artikkel 2 nr. 15 som pengemarkedsfond som investerer i pengemarkedsinstrumenter som omtalt i artikkel 10 nr. 1 og 2, og som er underlagt porteføljereglene i artikkel 25. Et standard pengemarkedsfond skal ha WAM på høyst 6 måneder og WAL opptil 12 måneder.

Departementet viser til Finanstilsynets beskrivelse av WAM og WAL i høringsnotatet.

«Vektet gjennomsnittlig tid til rentejustering, eller forfall dersom instrumentet løper til forfall uten at ny rentejustering foretas, (WAM – weighted average maturity) måler rentefølsomheten til fondet. En lav WAM vil normalt indikere redusert renterisiko i fondets portefølje sammenliknet med et fond med høyere WAM. Vektet gjennomsnittlig tid til forfall (WAL – weighted average life) er et mål på fondets mulighet til å møte innløsninger ved at instrumenter i porteføljen kommer til forfall fremfor at de må selges i annenhåndsmarkedet. Alt annet likt indikerer en lav WAL redusert likviditetsrisiko og til dels også lavere kredittrisiko i fondets portefølje enn et fond med høy WAL».

Et pengemarkedsfond skal opprettes som en av tre typer, jf. artikkel 3 nr. 1. Den første typen pengemarkedsfond er VNAV-pengemarkedsfond (pengemarkedsfond med variabel netto andelsverdi) etter artikkel 2 punkt 13. Den andre typen pengemarkedsfond er CNAV-pengemarkedsfond (offentlig gjeld-basert pengemarkedsfond med konstant netto andelsverdi), definert i artikkel 2 punkt 11. Den siste typen pengemarkedsfond er LVNAV-pengemarkedsfond (pengemarkedsfond med liten variasjon i netto andelsverdi), definert i artikkel 2 punkt 12.

VNAV-pengemarkedsfond er den eneste undergruppen som kan være enten kortsiktig eller standard pengemarkedsfond. Dette følger også motsetningsvis av artikkel 25 nr. 3. LNAV- og CNAV-pengemarkedsfond er alltid kortsiktige pengemarkedsfond. Alle pengemarkedsfond nevnt i artikkel 3 nr. 1 kan altså være kortsiktige pengemarkedsfond, jf. også artikkel 24 nr. 3.

Departementet viser til Finanstilsynets beskrivelse av de ulike typene:

«Fond med variabel netto andelsverdi (VNAV – Variable Net Asset Value) verdsetter instrumentene i porteføljen til markedsverdi. Fondenes NAV vil derfor svinge som følge av endringer i blant annet det generelle rentenivået og kredittpåslagene i pengemarkedet. Løpende renteinntekter vil normalt ikke utbetales, men tillegges porteføljens verdi og bidrar til en økning av NAV.

Fond med konstant netto andelsverdi (CNAV – public debt Constant Net Asset Value) skal i utgangspunktet verdsette instrumentene i porteføljen til amortisert kost. Kombinert med at denne fondstypen er begrenset til å investere i gjeldspapirer utstedt av det offentlige, forventes verdisvingningene i porteføljen å være minimale, og NAV holdes derfor konstant. De løpende renteinntektene i fondene utbetales som daglig utbytte – enten i form av nye andeler eller ved en kontantoverføring. At NAV i utgangspunktet holdes konstant, må derimot ikke forveksles med en kapitalgaranti. CNAV-fond skal derfor daglig offentliggjøre informasjon om avvik mellom konstant NAV og NAV beregnet etter markedspris. I motsetning til LVNAV (jf under), spesifiserer forordningen ikke hva som skjer dersom det skulle oppstå et stort avvik mellom de to NAV-beregningene, men av hensyn til likebehandling av andelseiere antas at dersom fondet må realisere instrumenter i porteføljen med tap som følge av f.eks. mislighold eller behov for likviditet før forfall, må dette reflekteres i NAV.

Fond med liten variasjon i netto andelsverdi (LVNAV – Low Volatility Net Asset Value) skal også i utgangspunktet verdsette eiendelene til amortisert kost dersom det gjenstår opptil 75 dager til forfall. NAV skal i utgangspunktet holdes konstant, men som for CNAV må dette ikke forveksles med en kapitalgaranti. Fondene skal daglig beregne og offentliggjøre informasjon om avvik mellom konstant NAV og NAV beregnet etter markedsverdi. Utgjør dette avviket mer enn 20 basispunkter (0,2 prosent), skal fondets NAV følge markedsverdien. De løpende renteinntektene i fondene utbetales som daglig utbytte – enten i form av nye andeler eller ved en kontantoverføring».

Tillatte investeringer

Pengemarkedsfondsforordningen gjør unntak fra UCITS-direktivets bestemmelser om investeringsstrategi i direktivets artikkel 49 til 50a, artikkel 51 nr. 2 og artikkel 52 til 57, jf. pengemarkedsfondsforordningens artikkel 8 nr. 2.

Forordningens artikkel 9 nr. 1 fastsetter hvilke kategorier av finansielle eiendeler et pengemarkedsfond kan investere i, og på hvilke vilkår. Midler i pengemarkedsfond kan plasseres i syv ulike kategorier: pengemarkedsinstrumenter, verdipapiriseringer og sertifikater med sikkerhet i eiendeler (ABCP-er), innskudd i kredittinstitusjoner, finansielle derivater, gjenkjøpsavtaler, omvendte gjenkjøpsavtaler og andeler i andre pengemarkedsfond. Definisjonene av disse tilgangene er definert i artikkel 2, og de nærmere kravene for å investeringene er utdypet og presisert i artikkel 10 til 16.

Det presiseres i artikkel 9 nr. 2 bokstav a at det ikke kan investeres i andre eiendeler enn dem som er listet opp i artikkelens første ledd. Det er heller ikke tillatt å foreta shortsalg, eksponering mot egenkapital eller råvarer, eller ut- eller innlån av instrumenter eller kontanter, jf. artikkel 9 bokstav b til e. Etter artikkel 9 nr. 3 åpnes det for at et pengemarkedsfond kan ha ytterligere likvide midler i samsvar med artikkel 50 nr. 2 i UCITS-direktivet.

Et pengemarkedsfond er etter artikkel 35 forhindret fra å motta ekstern støtte. Forbudet er begrunnet i fortalens avsnitt 49 med at ekstern støtte til pengemarkedsfond som gis med sikte på å opprettholde enten likviditet eller stabilitet, eller som faktisk har slike virkninger, øker risikoen for spredning mellom sektoren for pengemarkedsfond og resten av finanssektoren.

Diversifisering og konsentrasjon

I artikkel 17 er det inntatt krav om diversifisering. Som utgangspunkt kan et pengemarkedsfond ikke investere mer enn 5 prosent av eiendelene sine i pengemarkedsinstrumenter, verdipapiriseringer og ABCP-er utstedt av samme organ, jf. nr. 1 bokstav a. Pengemarkedsfondet kan i utgangspunktet heller ikke investere mer enn 10 prosent av sine eiendeler i innskudd i én og samme kredittinstitusjon, jf. nr. 1 bokstav b.

Et pengemarkedsfonds samlede eksponeringer mot verdipapiriseringer og ABCP-er skal, fra og med anvendelsen av den delegerte rettsakten nevnt i artikkel 11. nr. 4 (kommentert nedenfor), ikke overstige 20 prosent av fondets eiendeler, hvorav høyst 15 prosent kan investeres i verdipapiriseringer og ABCP-er som ikke oppfyller kriteriene for identifisering av STS-verdipapiriseringer og ABCP-er.

For den samlede risikoeksponeringen mot samme motpart til et pengemarkedsfond som følger av OTC-derivattransaksjoner som oppfyller vilkårene i artikkel 13, er grensen 5 prosent av fondets eiendeler, jf. artikkel 17 nr. 4. For omvendte gjenkjøpsavtaler er terskelen 15 prosent av fondets eiendeler etter artikkel 17 nr. 5.

Artikkel 17 nr. 6, nr. 8 og nr. 9 inneholder ytterligere begrensninger. Investeringer i pengemarkedsinstrumenter, verdipapiriseringer og ABCP-er, innskudd og finansielle OTC-derivater som gir motpartsrisikoeksponering kan, uavhengig av disse individuelle grensene, ikke kombineres dersom det vil føre til at over 15 prosent av fondets eiendeler investeres i ett enkelt organ, jf. nr. 6. Etter både nr. 8 og nr. 9 er det videre begrensninger i hvor stor andel av fondets eiendeler som kan investeres i obligasjoner utstedt av en enkelt kredittinstitusjon.

I artikkel 17 nr. 2 og nr. 7 er det gjort unntak fra nr. 1 bokstav a. Etter nr. 2 kan VNAV-pengemarkedsfond investere høyst 10 prosent av sine eiendeler i pengemarkedsinstrumenter, verdipapiriseringer og ABCP-er utstedt av samme organ, så lenge den samlede verdien av disse ikke overstiger 40 prosent.

Etter artikkel 17 nr. 7 kan kompetent myndighet tillate at et pengemarkedsfond, i samsvar med prinsippet om risikospredning og forutsatt at vilkårene i bokstav a-d er oppfylt, investere inntil 100 prosent av sine eiendeler i ulike pengemarkedsinstrumenter som er utstedt eller garantert for av de offentlige institusjonene som er listet opp i bestemmelsen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med definisjonen av et offentlig gjeld-basert pengemarkedsfond som blant annet krever at et slikt fond investerer minst 99,5 prosent av sine eiendeler i instrumenter som omtalt i artikkelen, omvendte gjenkjøpsavtaler som er sikret med offentlig gjeld på samme måte, og kontanter, jf. også artikkel 2 nr. 11 bokstav d.

I artikkel 18 er det inntatt regler om konsentrasjon. Etter artikkel 18 nr. 1 kan maksimalt 10 prosent av pengemarkedsinstrumentene, verdipapiriseringene og ABCP-ene i et pengemarkedsfond være utstedt av ett enkelt organ. Denne grensen får ikke anvendelse på pengemarkedsinstrumenter som er utstedt av aktørene som også nevnt i artikkel 17 nr. 7, jf. artikkel 18 nr. 2.

Kredittkvalitetsvurderinger

Etter artikkel 19 og 20 er forvalteren av pengemarkedsfondet forpliktet til å innføre, implementere og konsekvent anvende en forsvarlig intern prosedyre for vurdering av kredittkvaliteten på pengemarkedsinstrumenter, verdipapiriseringer og sertifikater med sikkerhet i eiendeler. Prosedyren skal kunne avgjøre om kredittkvaliteten av disse får en positiv vurdering.

Prosedyren må dokumenteres i samsvar med artikkel 21. Utformingen og virkemåten til den interne kredittkvalitetsvurderingen skal beskrives på en måte som gjør det mulig for den kompetente myndigheten å forstå og vurdere om en kredittkvalitetsvurdering er hensiktsmessig, jf. artikkel 21 bokstav a. Dokumentasjonen skal også omfatte analysen og grunnlaget for kredittkvalitetsvurderingen, samt forvalters valg av kriterier for og hyppigheten av gjennomgang av kredittkvalitetsvurderingen, jf. bokstav b. Alle større endringer i fremgangsmåten for intern kredittkvalitetsvurdering, herunder angivelse av hva som utløser endringene, skal også dokumenteres etter bokstav c. Organisering av fremgangsmåten for intern kredittkvalitetsvurdering og internkontrollstrukturen, alle tidligere interne kredittkvalitetsvurderinger av instrumenter, utstedere og eventuelle garantister skal også dokumenteres, jf. artikkel 21 bokstavene d og e. Det skal også dokumenteres hvem som har ansvar for fremgangsmåten for intern kredittkvalitetsvurderingen etter bokstav f.

Denne dokumentasjonen skal oppbevares i minst tre fullstendige årlige regnskapsperioder etter artikkel 21 nr. 2, og gjøres tilgjengelig for kompetente myndigheter på anmodning etter nr. 3. Fremgangsmåten for intern kredittkvalitetsvurdering skal også beskrives i pengemarkedsfondets vedtekter eller stiftelsesdokumenter.

Etter artikkel 23 skal fremgangsmåten for den interne kredittkvalitetsvurderingen godkjennes av den øverste ledelsen, ledelsesorganet og den eventuelle tilsynsfunksjonen hos forvalteren av pengemarkedsfondet. Disse partene skal også gis en rapport om fondets kredittrisikoprofil på grunnlag av en analyse av den interne kredittkvalitetsvurderingen utarbeidet av forvalteren. Rapporteringens hyppighet beror på betydningen av og typen opplysninger, men gis minst årlig. Den øverste ledelsen skal løpende sikre at den interne kredittkvalitetsvurderingen fungerer tilfredsstillende. Gjennomgang av interne kredittkvalitetsvurderinger skal ikke foretas av personer som utfører eller har ansvar for et pengemarkedsfonds porteføljeforvaltning.

Dersom et pengemarkedsfond innhenter eller finansierer en ekstern kredittvurdering, skal det gjøres i samsvar med forordning (EU) 1060/2009 (kredittvurderingsbyråforordningen), jf. artikkel 26. Pengemarkedsfondet eller forvalteren skal klart angi i prospektet og all kommunikasjon med investorene at vurderingen er innhentet eller finansiert av pengemarkedsfondet eller av dets forvalter alle steder den eksterne kredittvurderingen er nevnt.

Risikostyring

Det stilles flere krav til forvalteren og fondet for å ivareta investorenes interesser og pengemarkedsfondenes robusthet.

Kortsiktige pengemarkedsfond skal som nevnt ha WAM på maksimalt 60 dager og i utgangspunktet WAL på maksimalt 120 dager, jf. artikkel 24 nr. 1 bokstav a og b. For LVNAV- og CNAV-pengemarkedsfond skal minst 10 prosent av eiendelene bestå av eiendeler som forfaller på daglig basis, omvendte gjenkjøpsavtaler som kan sies opp med én virkedags varsel, eller kontanter som kan tas ut med én virkedags varsel, jf. artikkel 24 nr. 1 bokstav c. For VNAV-pengemarkedsfond er tilsvarende grense 7,5 prosent, jf. artikkel 24 nr. 1 bokstav d. For LVNAV- og CNAV-pengemarkedsfond skal minst 30 prosent av eiendelene bestå av eiendeler som forfaller på ukentlig basis, omvendte gjenkjøpsavtaler som kan sies opp med fem virkedagers varsel, eller kontanter som kan tas ut med fem virkedagers varsel, jf. artikkel 24 nr. 1 bokstav e. Tilsvarende grense for VNAV-pengemarkedsfond er 15 prosent, jf. artikkel 24 nr. 1 bokstav f.

Standard pengemarkedsfond skal, som også nevnt, ha WAM på maksimalt 6 måneder og i utgangspunktet WAL på maksimalt 12 måneder, jf. artikkel 25 nr. 1 bokstav a og b. Porteføljesammensetningsgrensene er de samme som for kortsiktige VNAV-pengemarkedsfond.

I artikkel 27 pålegges forvalteren å innføre, implementere og anvende prosedyrer og behørig aktsomhet for å ivareta investors interesser ved eventuell samtidig innløsning fra investorer. Det skal minst tas hensyn til hvem som er investor, antallet andeler som eies av den enkelte investor samt utviklingen i inn- og utgående pengestrømmer. Dersom verdien av andelene til den enkelte investor overstiger pengemarkedsfondet tilsvarende daglige likviditetskrav, inntrer ytterligere plikter.

Etter artikkel 28 er pengemarkedsfond forpliktet til å innføre solide stresstestingsprosesser som gir mulighet til å identifisere mulige hendelser eller fremtidige endringer i de økonomiske forholdene som kan tenkes å ha ugunstige virkninger for pengemarkedsfondet. Eventuelle innvirkninger som disse hendelsene eller endringene kan få på pengemarkedsforordningen, skal vurderes. Stresstesting skal gjennomføres jevnlig for ulike scenarier.

Verdsetting

Kapittel fire gir regler om verdsetting. I artikkel 29 reguleres verdsettingen av pengemarkedsfondets eiendeler. Etter artikkel 29 nr. 1 skal et pengemarkedsfonds eiendeler verdsettes minst en gang om dagen.

Etter artikkel 29 nr. 2 skal eiendelene verdsettes på grunnlag av markedsverdi når det er mulig. Når verdsetting til markedsverdi ikke er mulig eller markedsdataene ikke er av tilstrekkelig god kvalitet, skal eiendelene verdsettes forsiktig på grunnlag av verdsetting til modellverdi, jf. artikkel 29 nr. 4.

Etter artikkel 29 nr. 6 kan eiendeler i et CNAV-pengemarkedsfond verdsettes til amortisert kost. Etter artikkel 29 nr. 7 kan denne metoden også benyttes for verdsetting av eiendeler i LVNAV-pengemarkedsfond dersom gjenværende løpetid er maksimalt 75 dager og eiendelene også verdsettes etter nr. 2, 3 og 4.

Artikkel 30 gir bestemmelser for beregning av netto andelsverdi for andeler. Artikkel 31 gir utregningsbestemmelser for den konstante netto andelsverdien for andeler i et statsgjeldsbasert pengemarkedsfond med konstant netto andelsverdi (CNAV-pengemarkedsfond). Beregning av konstant netto andelsverdi per andel i et pengemarkedsfond med netto andelsverdi med lav volatilitet (LNAV-pengemarkedsfond) er regulert i artikkel 32.

Særlige likviditetskrav for CNAV- og LNAV-pengemarkedsfond

I artikkel 34 er det inntatt særlige krav for offentlig gjeld-baserte pengemarkedsfond (CNAV-pengemarkedsfond) og pengemarkedsfond med liten variasjon i netto andelsverdi (LNAV-pengemarkedsfond). Forvalteren av slike fond er pliktig til å innføre, gjennomføre og konsekvent anvende forsvarlige og strenge fremgangsmåter for likviditetsstyring for å sikre overholdelsen av de ukentlige likviditetstersklene for slike fond, jf. artikkel 34 nr. 1 første ledd. I bestemmelsens nr. 1 andre ledd bokstav a og b er det gitt bestemmelser for å sikre overholdelsen av likviditetstersklene. En slik beslutning og slike tiltak skal det umiddelbart sendes nærmere opplysninger om til kompetent myndighet, jf. nr. 3.

Det følger av artikkel 34 nr. 2 at dersom den samlede varigheten av utsettelsene overstiger 15 dager innenfor en 90-dagers periode, skal CNAV-pengemarkedsfondet eller LVNAV-pengemarkedsfond automatisk opphøre å være slike fond. Dette skal i så fall investorer skriftlig orienteres om på en klar og forståelig måte.

Gjennomsiktighet, opplysningsplikt og rapportering

Artikkel 36 regulerer informasjon som skal fremgå i markedsføring og for investorer. Etter artikkel 36 nr. 1 skal et pengemarkedsfond klart angi hvilken type pengemarkedsfond den er etter artikkel 3 nr. 1, og om det har kort eller ordinær løpetid. Denne informasjonen skal inntas i eksterne dokumenter, rapporter, erklæringer, reklamer, brev eller andre former for skriftlig dokumentasjon som henvender seg til eller er ment for potensielle investorer eller innehavere av andeler, utstedt av fondet selv eller dets forvalter.

Artikkel 36 nr. 2 skal forvalteren minst ukentlig stille opplysningene listet opp i bokstavene a til f til rådighet for fondets investorer. Artikkel 36 nr. 3 gir anvisning på informasjon som tydelig skal angis i ethvert dokument som brukes i markedsføringsøyemed. Artikkel 36 nr. 4 og 5 gir generelle krav til meldingene til investorene.

Artikkel 37 nr. 1 pålegger forvalteren av et pengemarkedsfond rapporteringsplikt for hvert pengemarkedsfond som forvaltes. Rapporteringen skal skje til kompetent myndighet. Hovedregelen er at rapportering skal skje kvartalsvis, men dersom eiendeler under forvaltning ikke overstiger 100 000 euro, kan rapportering foretas årlig.

Artikkel 37 nr. 2 lister opp hvilke punkter rapporten minst skal inneholde. Kompetent myndighet har kompetanse til å be om supplerende opplysninger dersom det er nødvendig. Dersom fondet er et pengemarkedsfond med netto andelsverdi med lav volatilitet, er det i artikkel 37 nr. 3 inntatt krav om ekstra opplysninger.

Tilsyn og sanksjoner

De kompetente myndigheter pålegges etter artikkel 38 å føre løpende tilsyn med at forordningen overholdes. Etter artikkel 39 skal de kompetente myndighetene i nasjonal rett tillegges alle tilsyns- og undersøkelseshjemler for å ivareta sine funksjoner etter forordningen. Dette skal minst omfatte tiltakene som nevnt i bokstavene a til f i artikkelen.

Artikkel 40 gir bestemmelser om sanksjoner og sanksjonering. Medlemsstatene må fastsette sanksjoner og andre tiltak som skal anvendes ved eventuell overtredelse av forordningen. Medlemsstatene må treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de anvendes. Sanksjonene skal være effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og ha avskrekkende virkning. Artikkel 41 nr. 1 gir en opplisting av hvilke overtredelser av forordningen som betinger reaksjon fra kompetent myndighet.

Kommisjonens og ESMAS myndighet

Etter artikkel 45 gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 11 (verdipapiriseringer og ABCP-er det er tillatt å investere i), artikkel 15 (kvalitetskrav for omvendte gjenkjøpsavtaler) og artikkel 22 (kriterier for kredittkvalitetsvurdering).

ESMA er også tillagt kompetanse etter forordningen. Etter artikkel 28 nr. 7 skal ESMA utstede retningslinjer med sikte på å fastsette felles referanseparametere for stresstestscenarioene som skal inngå i stresstestene. Retningslinjene skal oppdateres minst hvert år og ta hensyn til den seneste utviklingen i markedet. Etter artikkel 37 nr. 4 skal ESMA utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette en mal for rapportering. Kommisjonen er gitt myndighet til å vedta disse.

5.2.2 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/708 om rapporteringsmal

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/708 er fastsatt i medhold av pengemarkedsfondsforordningen artikkel 37 nr. 4 andre ledd. Forordningen inneholder tekniske gjennomføringsstandarder for malen som skal benyttes av forvaltere av pengemarkedsfond ved rapportering til kompetente myndigheter etter pengemarkedsfondsforordningens artikkel 37.

5.2.3 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/990 om endring av og supplerende regler til pengemarkedsfondsforordningen

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/990 endrer pengemarkedsfondsforordningen med hensyn til enkle, gjennomsiktige og standardiserte verdipapiriseringer (STS-verdipapiriseringer) og sertifikater med sikkerhet i eiendeler (ABCP-er). Kommisjonsforordningen supplerer også pengemarkedsforordningen angående krav til eiendeler som er mottatt som del av omvendte gjenkjøpsavtaler samt kredittkvalitetsvurderinger.

Kommisjonsforordningens artikkel 1 endrer pengemarkedsfondsforordningens artikkel 11 nr. 1 bokstav c slik at det vises til kravene i forordning (EU) 2017/2402 til standardiserte verdipapiriseringer (STS-er) og sertifikater med sikkerhet i eiendeler (ABCP-er).

Kommisjonsforordningens artikkel 2 fastsetter kvantitative og kvalitative likviditetskrav til eiendeler som omtalt i pengemarkedsforordningen artikkel 15 nr. 6. I kapittel 3 i forordningen oppstilles det supplerende krav til kriterier for kredittkvalitetsvurdering i pengemarkedsfondsforordningen.

5.3 Finanstilsynets høringsnotat

Finanstilsynet har utarbeidet høringsnotatet på vegne av Finansdepartementet. I høringsnotatet redegjør tilsynet for de viktigste punktene i forordningen.

Det fremgår at Finanstilsynet forstår forordningen slik at skillet mellom pengemarkedsfond som er henholdsvis UCITS-fond og alternative investeringsfond, beror på hvem som forvalter fondet. Et UCITS-pengemarkedsfond forvaltes av en UCITS-forvalter. En AIF-forvalter kan etablere og forvalte et AIF-pengemarkedsfond. Finanstilsynet uttaler videre at de ser det som mest sannsynlig at pengemarkedsfond kommer til å organiseres som alminnelige UCITS-fond, alternativt som nasjonale verdipapirfond.

Finanstilsynet peker videre på at det gjøres flere unntak fra UCITS-direktivet i pengemarkedsfondsforordningen. I artikkel 8 nr. 2 i forordningen vises det til hvilke bestemmelser som utgjør unntak fra bestemmelser i UCITS-direktivet.

Når det gjelder gjennomføring av forordningen i norsk rett, foreslår Finanstilsynet at pengemarkedsfondsforordningen gjennomføres i forskrift til verdipapirfondloven og forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Finanstilsynet viser til at det også er behov for å endre gjeldende forskriftshjemmel i verdipapirfondloven § 1-5. Slik bestemmelsen i verdipapirfondloven § 1-5 nå er utformet, gir den ikke anledning til å fravike lovens bestemmelser i forskrift. Finanstilsynet viser til at pengemarkedsforordningen på flere områder gjør endringer fra UCITS-direktivet, hvis bestemmelser er implementert i verdipapirfondloven, og at det derfor er nødvendig med en unntakshjemmel.

5.4 Høringsmerknader

Finans Norge er i det vesentlige enig i forslaget om gjennomføring av pengemarkedsfondsforordningen, men mener det er uheldig dersom det nye regelverket medfører at tilbudet av norske pengemarkedsfond svekkes. Finans Norge peker på at det er usikkert hvilken effekt innføringen av forordningen vil ha på markedet og at dette kan være problematisk. Finans Norge mener at det er uheldig dersom tilbudet av norske pengemarkedsfond svekkes. Finans Norge mener videre at forholdet til «godkjent pengemarkedsfond» etter MiFID bør klarlegges.

Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) uttrykker bekymring for virkningen gjennomføringen av forordningen vil ha for dagens pengemarkedsfond. NFF peker på at de fleste norske pengemarkedsfondene i dag ikke oppfyller kravene til pengemarkedsfond som oppstilles i forordningen. Foreningen antar at en eventuell tilpasning sammenholdt med de administrative kostnadene forordningen medfører vil medføre at forvaltningsselskapene ikke vil tilby pengemarkedsfond. NFF peker på at dette vil ha flere uheldige konsekvenser og at dette bare kan unngås ved at kundene i dagens pengemarkedsfond flytter investeringene sine til andre, egnede fond. Foreningen etterlyser derfor en klargjøring av forholdet mellom pengemarkedsfond etter forordningen og andre pengemarkedsfond.

Skattedirektoratet har påpekt at den skattemessige verdsettingen skal følge gjeldende skatteregler.

Statistisk Sentralbyrå(SSB) uttaler at de vil være i stand til å identifisere hvilke verdipapirfond som tilfredsstiller krav til pengemarkedsfond i statistikken ved gjennomføring av forordningen, til forskjell fra nå. SSB oppfordrer til å innføre pengemarkedsfond som en egen kategori i konsesjonsregistret for å forhindre løpende manuelle rutiner for ajourføring av sektoren i Enhetsregisteret.

Verdipapirfondenes Forening (VVF) innga høringsinnspill under den alminnelige høringen og ettersendte ytterligere innspill til departementet i brev av 13. oktober 2020. I det ordinære høringsinnspillet peker VFF på at de har inntrykk av at dagens norske marked for pengemarkedsfond anses som velfungerende av kunder, tilbydere og regulerende myndigheter, men at ingen av dagens pengemarkedsfond vil oppfylle pengemarkedsfondsforordningens krav. Foreningen mener at forordningens krav og administrative følger vil medføre at omfanget av pengemarkedsfond som vil tilbys av norske forvaltningsselskap fremover, vil bli svært begrenset. VFF peker på at de antar at et verdipapirfond ikke kan ha karakteristika som substansielt ligner på kravene til pengemarkedsfond gitt i forordningen, uten å være godkjent som pengemarkedsfond. For at de norske forvaltningsselskapene som i dag forvalter pengemarkedsfond skal kunne tilby korte renteplasseringer i fremtiden, uten å defineres som pengemarkedsfond, etterlyser VFF en klargjøring av hva som er tilstrekkelig avstand mellom disse fondstypene.

I brevet 13. oktober 2020 gjentar VFF ønsket om at departementet klargjør hva som er tilstrekkelig avstand mellom pengemarkedsfond etter forordningen og andre korte rentefond som ikke er underlagt forordningen. VFF har i brevet kommet med forslag til slik avklaring. VFF bygger på et utgangspunkt om at fondene som i dag klassifiseres som pengemarkedsfond etter VFFs bransjestandard, i størst mulig grad kan videreføres uendret også etter gjennomføring av pengemarkedsfondsforordningen. For ikke å være i strid med forordningens artikkel 6 peker VFF på at fond etter forordningen karakteriseres ved løpetid og målsetning. VFF mener at løpetiden for bransjens pengemarkedsfond skiller seg tilstrekkelig fra forordningens pengemarkedsfond, men at bransjens pengemarkedsfond langt på vei har samme målsetning som i forordningen skisseres som et mål om å gi avkastning på lik linje med pengemarkedsrenten eller å bevare fondets verdi. Når det gjelder henvisningen til avkastning på lik linje med pengemarkedsrenten, mener VFF at det kan utarbeides mer egnede referanseindekser. VFF mener at henvisningen til å bevare fondets verdi ikke er aktuelt for norske pengemarkedsfond fordi dette i hovedsak må antas å rette seg mot pengemarkedsfond med konstant netto andelsverdi. Som VFF pekte på i høringsinnspillet, stenger verdipapirfondloven § 4-9 tredje ledd for at det kan etableres slike pengemarkedsfond. VFF legger til grunn at omtale av og referanse til pengemarkedet må fjernes fra fond som ikke kvalifiserer til godkjennelse etter forordningen. VFF mener også at det kan understrekes i prospekt og lignende at slike fond ikke er pengemarkedsfond, og heller ikke prøver å utgi seg for å være det.

5.5 Departementets vurdering

Implementering i norsk rett

Departementet finner at pengemarkedsfondsforordningen bør tas inn i norsk rett. Departementet viser til at det er ønskelig med harmoniserte regler på fondsområdet og at det er uheldig med ulike regelsett mellom Norge og EU-landene. Manglende gjennomføring av forordningen vil føre til uoverensstemmelse mellom hvilke krav som stilles til pengemarkedsfond og forvaltere av slike i henholdsvis Norge og resten av EØS. Dette anses å være særlig uheldig sett i lys av at forordningens formål er å sikre integriteten og stabiliteten i det indre markedet.

Etter departementets vurdering bør pengemarkedsfondsforordningen tas inn i norsk rett gjennom implementering i lov.

Pengemarkedsfond kan organiseres som UCITS-fond eller alternativt investeringsfond, men etter departementets vurdering bør det ikke inntas gjennomføringsbestemmelser både i verdipapirfondloven og AIF-loven.

Departementet finner det hensiktsmessig at gjennomføringen i norsk lov foretas gjennom henvisningsbestemmelse i verdipapirfondloven. Finanstilsynet har i sitt høringsnotat pekt på at pengemarkedsfond mest sannsynlig vil organiseres som UCITS-fond. Pengemarkedsfondsforordningen gjør også flere unntak fra UCITS-direktivet, jf. pengemarkedsfondsforordningen artikkel 8 nr. 2. Dette innebærer at forordningen også gjør unntak fra det norske regelverket som gjennomfører de nevnte bestemmelsene i UCITS-direktivet. Departementet anser ikke at det er nødvendig å presisere unntak fra bestemmelsene i verdipapirfondloven som gjennomfører de aktuelle bestemmelsene fra UCITS-direktivet.

VFF har i sitt høringssvar påpekt at verdipapirfondloven § 4-9 tredje ledd, som fastsetter at markedsverdi skal legges til grunn ved beregning av verdien av et fonds portefølje, er til hinder for at det etableres pengemarkedsfond med CNAV eller LNAV. Departementet bemerker at pengemarkedsfond som omfattes av reguleringen vil være klart definert gjennom særskilt tillatelse og betegnelse, og disse fondene vil ha sin særskilte regulering gjennom forordningen. Bestemmelsene i forordningen gjør flere unntak fra verdipapirfondloven. Det vil altså være adgang til å etablere CNAV- og LNAV-pengemarkedsfond i Norge i samsvar med forordningen. Departementet finner heller ikke grunn til å markere dette aktuelle unntaket i loven.

Departementet mener at eventuelle utfyllende rettsakter fra EU som fastsetter regler av mer teknisk art, kan gjennomføres i forskrifts form. Som også drøftet under departementets vurdering av gjennomføringen av EuVECA-, EuSEF- og ELTIF-forordningene i henholdsvis punkt 3.5 og punkt 4.5, mener departementet at det for senere, mindre endringer i forordningen, som etter sin natur ville vært gjennomført ved forskrift i norsk rett, kan være behov for en forskriftshjemmel som tillater at mindre endringer i forordningen kan gjennomføres i norsk rett i forskrifts form.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en forskriftshjemmel i inkorporasjonsbestemmelsen. Formålet er å kunne gjennomføre enkelte mindre endringer i forordningen i forskrifts form. Departementet viser for øvrig til departementets tidligere uttalelser om tilsvarende hjemmel i verdipapirhandelloven, jf. Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 3.2. Ved å innta en slik hjemmel i loven, vil det kunne legges til rette for en hensiktsmessig og effektiv gjennomføring av mindre endringsforordninger, selv om hovedforordningen er inkorporert i lovs form.

Departementet viser til forslag til ny § 1-7 i verdipapirfondloven og til AIF-loven § 1 a-4.

Skattedirektoratet har vist til at innrapporteringen til skattemyndighetene tilknyttet den enkelte andelshaver foretas i samsvar med skatteloven § 4-12 sjette ledd, jf. skatteloven § 4-1, og ikke på grunnlag av forordningens regler om amortisert kost. Departementet er enig i Skattedirektoratets vurdering.

Forordningens anvendelsesområde

Verdipapirfondenes Forening (VFF) har ønsket at departementet klargjør hva som er tilstrekkelig avstand mellom pengemarkedsfond etter forordningen og andre korte rentefond som ikke er underlagt forordningen. Virkeområdet til pengemarkedsfondsforordningen er utformet på en måte som i praksis, når det skal vurderes om et fond må anses som et pengemarkedsfond etter forordningen, kan innebære vanskelige skjønnsmessige avveininger.

Slik departementet ser det, vil bransjestandarden som beskrevet i brevet 13. oktober 2020 fra VFF, ha et videre virkeområde enn virkeområdet for forordningen, jf. de regler som gjelder for løpetiden i enkeltpapirer. At et fond faller inn under bransjestandarden utviklet av VFF kan likevel i seg selv ikke anses som tilstrekkelig for å kunne utelukke at fondet har egenskaper som i det vesentlige tilsvarer de som er nevnt i forordningens artikkel 1 nr. 1 om forordningens virkeområde. Det enkelte fond kan ha snevrere rammer for investeringene enn de som angis som de ytre rammer i standarden. Departementet presiserer at forvaltningsselskapene må gjøre en konkret vurdering av hvert enkelt fond opp mot kriteriene for virkeområdet i forordningen. I denne vurderingen vil det måtte ses nærmere på forhold som fondets avkastningsmål og investeringsstrategi. Det vil også være relevant å analysere fondets faktiske investeringer og oppnådd resultat over tid.

Finans Norge har i høringen påpekt at det ikke er foretatt en vurdering av forholdet mellom pengemarkedsfondsforordningen og verdipapirforskriftens definisjon av pengemarkedsfond. Til dette bemerker departementet at gjeldende forskrift gir en selvstendig definisjon av pengemarkedsfond.

Tilsyn og sanksjoner

Forordningen stiller krav om at nasjonal rett har hjemler for sanksjoner ved brudd på reglene. Departementet vurderer spørsmålene knyttet til dette under kapittel 6.