9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Innledning

I proposisjonen foreslås det å gjennomføre flere forordninger på fondsområdet. Forordning om venturekapitalfond (EuVECA-forordningen) har som formål å fremme vekst og nyskaping i små og mellomstore bedrifter, mens forordning om fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF-forordningen) skal øke fremveksten av foretak med et sosialt formål. Forordning for europeisk langsiktig investeringsfond (ELTIF-forordningen) er innrettet mot fond som investerer i prosjekter av langsiktig karakter, som infrastruktur og forskning og utvikling. Pengemarkedsfondsforordningen har som formål å sikre stabilitet i finansmarkedene i EU. Finanskrisen viste at pengemarkedsfond er sårbare ved vanskeligheter i finansmarkedene. I slike tilfeller kan pengemarkedsfond bidra til å forverre risikoer i det finansielle systemet. Formålet med forordningen er å forebygge fremtidig systemisk risiko og styrke investorvernet ved å gjøre pengemarkedsfondene mer robuste mot større innløsningskrav i krisetider.

Lovforslaget innebærer at det norske fondsregelverket i stor grad vil være harmonisert med det som gjelder i EU. Dette har betydning for norske fondsforvaltere, og kan for øvrig bidra til å redusere barrierer mot effektiv fordeling av kapital mellom Norge og resten av EU.

I tillegg innebærer lovforslaget nye hjemler til Finanstilsynet til å reagere på lovbrudd, enten ved administrativ sanksjon eller andre forvaltningstiltak, samt forslag om å gi Finanstilsynet hjemmel til å innhente politiattest.

Nedenfor vurderes konsekvensene ved de enkelte delene av lovforslaget. De ulike forslagene berører i hovedsak foretak som allerede er under tilsyn av Finanstilsynet. Forsalgene kan likevel påvirke antallet slike foretak.

9.2 EuVECA- og EuSEF-forordningene

Forordning (EU) nr. 345/2013 om venturekapitalfond og forordning (EU) nr. 346/2013 om sosiale entreprenørskapsfond

Forordningene pålegger ingen plikt for forvaltere av alternative investeringsfond til å underlegge seg kravene. Derimot gir forordningene forvalterne en rett til å markedsføre fond grensekryssende i EØS som oppfyller kravene i forordningene etter en notifikasjonsordning. Departementet antar at det er aktører i Norge som vil ønske å innrette seg etter de krav som gjelder for EuSEF og EuVECA-fond for å få tilgang til etter større marked. Den kan dermed bidra til økte muligheter for norske fondsforvaltere, samtidig som fondene kan bidra til økt kapitaltilgang for norske virksomheter som faller inn under forordningenes kriterier for kvalifiserte investeringer. For EuVECA-fond er dette unoterte foretak som har færre enn 250 ansatte og årsomsetning eller årsbalanse på høyst hhv. 50 eller 43 millioner euro, jf. omtale i kapittel 4.2.1. For EuSEF-fond er det unoterte foretak som har som hovedmål å skape målbare og positive sosiale virkninger, jf. omtale i kapittel 4.2.2.

Forordningene vil gi tilsynsmyndighetene enkelte nye oppgaver, blant annet ved å føre tilsyn med etterlevelsen av nye krav etter forordningene.

Forordning (EU) 2017/1991 (endringsforordningen til EuVECA- og EuSEF-forordningene)

Endringsforordningen til EuVECA-forordningen og EuSEF-forordningen skal bidra til å legge ytterligere til rette for investeringer i små og mellomstore foretak og foretak med et samfunnsnyttig formål. Venturekapitalfond og sosiale entreprenørskapsfond skal kunne investere i flere virksomheter, og flere forvaltere vil kunne etablere denne type fond ved at forordningene også gjøres gjeldende for AIF-forvaltere med konsesjon etter AIF-loven.

Forordningen innebærer at Finanstilsynet vil måtte utføre flere oppgaver i forbindelse med grensekryssende distribusjon av EuVECA- og EuSEF-fond, noe som vil kreve enkelte tilpasninger i Finanstilsynets rutiner og systemer.

9.3 ELTIF-forordningen

Utlånsvirksomhet i Norge har i utgangspunktet vært forbeholdt finansforetak. Forordningen åpner for at også langsiktige investeringsfond, innenfor bestemte grenser, kan yte lån i hele EØS-området. Investeringer i ELTIF-er kan bidra til en stabil avkastning for forsikringsselskaper, pensjonsfond, kommuner og andre som har langsiktige forpliktelser. Samtidig er slike investeringer lite likvide, og det er viktig at investorene er innforstått med risikoen knyttet til investeringene i de enkelte fondene.

Finanstilsynet må blant annet behandle søknader om etablering av ELTIF-er og etter forordningen artikkel 32 føre tilsyn med at regelverket etterleves. Det følger videre av artikkel 33 at tilsynsmyndigheten skal ha tilstrekkelige hjemler til å utføre sine oppgaver etter forordningen, herunder hjemmel til å ilegge passende reaksjoner ved brudd på regelverket. Forordningen gjelder foretak som allerede er under tilsyn av Finanstilsynet. Innføringen av forordningen vil medføre enkelte nye oppgaver for Finanstilsynet, men omfanget vil avhenge av utbredelsen av ELTIF i det norske markedet.

9.4 Pengemarkedsfondsforordningen

Gjennomføringen av forordningen innebærer økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter og private aktører. Pengemarkedsfondsforordningen antas å styrke tilliten til pengemarkedsfond som kortsiktig plasseringsalternativ ved å redusere risikoen for uheldige markedsbevegelser. Avhengig av forvaltningsselskapenes tilpasninger antas det at det pengemarkedsfondsforordningen vil gjelde et begrenset antall verdipapirfond. For disse vil gjennomføring av forordningen innebære økte kostnader til kredittvurdering, stresstesting og rapportering til myndigheter. Dette kan igjen føre til økte kostnader ved forvaltningen av fondet og dermed også for investorene. Det nye regelverket kan også føre til at enkelte fond velger å legge ned, og at det dermed blir mindre konkurranse i markedet for denne typen fond. På den annen side kan økt tillit føre til økt tilgang på kapital, flere fondsetableringer og dermed økt konkurranse.

Finanstilsynet skal etter forordningens artikkel 38 føre tilsyn med pengemarkedsfondene og at aktører som ikke er godkjent som pengemarkedsfond, ikke bruker tittelen pengemarkedsfond. Forordningen artikkel 39 stiller videre krav om at tilsynsmyndigheten har tilstrekkelige hjemler til å kreve opplysninger og dokumentasjon, gjennomføre stedlige tilsyn og fatte vedtak om pålegg om å følge forordningens regler. Det følger av forordningens artikkel 41 at tilsynsmyndigheten skal ha hjemmel til å ilegge en rekke reaksjonsformer ved brudd på forordningens regler. Forordningen pålegger forvalter obligatorisk rapportering etter et felleseuropeisk format for hvert pengemarkedsfond. Finanstilsynet vil ha ansvaret for å opprette systemet for mottak av rapporteringen og for å videreformidle data til ESMA.

9.5 Nye hjemler for Finanstilsynet

Departementet viser videre til forslaget til nye administrative sanksjoner og andre forvaltningsrettslige reaksjoner. Disse forslagene gjennomfører i stor grad regler som følger av EØS-retten. De nye hjemlene kan gi grunnlag for mer effektivt tilsyn, og dermed bedre etterlevelse av reglene og økt tillit i markedet.

Departementet viser til forslaget om hjemmel for Finanstilsynet til å innhente politiattest. Departementet legger til grunn at hjemmelen kun er en presisering av gjeldende praksis, slik at det ikke vil bli noen økning av betydning i antall politiattester som utstedes som følge av endringen.