9 Oppfølging av barn og foreldre

9.1 Gjeldende rett

9.1.1 Oppfølging etter vedtak om hjelpetiltak

Det følger av barnevernloven § 4-5 at barneverntjenesten, når det er vedtatt hjelpetiltak, skal utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Planen skal evalueres regelmessig. Planen er et viktig verktøy i oppfølgingen.

9.1.2 Oppfølging etter akuttvedtak

Barnevernloven gir hjemmel til å treffe ulike typer midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. Det kan iverksettes hjelpetiltak som er umiddelbart nødvendige når barnet er uten omsorg, jf. § 4-6 første ledd. Barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten kan videre treffe midlertidig vedtak om akuttplassering dersom barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, jf. § 4-6 annet ledd. Barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten kan også treffe midlertidig vedtak om institusjonsopphold på grunn av alvorlige atferdsvansker i akuttsituasjoner etter § 4-25. Barnevernloven gir også hjemmel for barneverntjenestens leder til å treffe foreløpige vedtak om forbud om flytting og foreløpige vedtak om å ta nyfødte barn fra foreldrene mens de er på sykehuset, jf. § 4-9 første ledd.

Etter gjeldende rett foreligger det ikke eksplisitte regler om oppfølgingen av barn og foreldre etter at det er truffet midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. Barneverntjenesten skal imidlertid undersøke saken videre og vurdere om det er behov for hjelpetiltak eller om det skal fremmes sak om omsorgsovertakelse eller opphold på barneverninstitusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker.

Et akuttvedtak om plassering utenfor hjemmet etter § 4-6 annet ledd faller bort hvis ikke begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker. Akuttvedtak om opphold på institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker etter § 4-25 faller bort hvis ikke begjæring om tvangsplassering etter § 4-24 er sendt fylkesnemnda innen 2 uker.

Barnevernloven stiller krav om forsvarlige tjenester og tiltak, jf. § 4-1. Barneverntjenesten har ansvaret for den daglige omsorgen for barnet i plasseringsperioden, og dette ansvaret kan ikke utøves på en forsvarlig måte uten en form for oppfølging. Dette tilsier at barneverntjenesten må gi barn oppfølging etter et akuttvedtak. Det er imidlertid uklart hvor langt oppfølgingsplikten strekker seg.

9.1.3 Oppfølging ved opphold på barneverninstitusjon etter §§ 4-24 og 4-26

Barn som har vist alvorlige atferdsvansker kan uten eget samtykke eller samtykke fra foreldre med foreldreansvar bli plassert på barneverninstitusjon, jf. § 4-24. Etter bestemmelsen annet ledd siste setning skal barneverntjenesten fortløpende følge opp slike plasseringer, og vurdere tiltaket på nytt når plasseringen har vart i seks måneder. Dette forutsetter at barneverntjenesten regelmessig har kontakt med institusjonen og barnet.

Det er ikke eksplisitte regler om oppfølging av barn når barn er frivillig på barneverninstitusjon etter § 4-26. Det er imidlertid regler om utarbeidelse av tiltaksplan for institusjonsopphold etter både § 4-24 og § 4-26. Når et barn oppholder seg på institusjon etter de nevnte bestemmelser, skal barneverntjenesten sørge for at det utarbeides en tiltaksplan for barnet, jf. § 4-28 første ledd. Tiltaksplanen skal endres dersom barnets behov tilsier det, jf. annet ledd. Utarbeidelse av og endringer i tiltaksplanen tilsier at barneverntjenesten også må følge opp barn som er frivillig på institusjon etter § 4-26.

Barnevernloven har i dag ingen regler om oppfølging av foreldre når barn oppholder seg på barneverninstitusjon etter §§ 4-24 og 4-26.

9.1.4 Oppfølging etter omsorgsovertakelse

Oppfølgingen av barn og foreldre etter omsorgsovertakelse er regulert i barnevernloven § 4-16. Det fremgår av bestemmelsen at barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Oppfølgingsansvaret gjelder så lenge vedtaket om omsorgsovertakelse består.

Overfor barnet innebærer ansvaret en plikt til å vurdere om omsorgsovertakelsen fungerer etter sitt formål, og om barnet får den omsorg og behandling som ble forutsatt i vedtaket. Barneverntjenesten har også et ansvar for å foreta eller foreslå de endringer som eventuelt viser seg nødvendige.

Når det gjelder foreldre, er det inntatt i § 4-16 at barneverntjenesten skal kontakte foreldrene kort tid etter omsorgsovertakelsen med tilbud om veiledning og oppfølging. Videre er det presisert at dersom foreldrene ønsker det skal barneverntjenesten formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Aktuelle instanser å formidle kontakt til kan blant annet være NAV, kommunale helse- og omsorgstjenester og familievernet. Familievernet har et særskilt ansvar for å tilby hjelp til foreldre som har blitt fratatt omsorgen for et barn. Familievernkontorene har blitt styrket økonomisk de senere år.

Oppfølgingsansvaret overfor foreldrene omfatter et ansvar for fortløpende å vurdere foreldrenes situasjon etter omsorgsovertakelsen, herunder om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede. Dersom barneverntjenesten mener at vilkårene for omsorgsovertakelse ikke lenger er til stede, vil barneverntjenesten ha et ansvar for å fremme sak for fylkesnemnda om tilbakeføring etter § 4-21.

Det er slått fast i forarbeidene til § 4-16 at barneverntjenesten har et ansvar for å hjelpe foreldrene slik at de igjen kan ha omsorgen for barnet. Formålet med barneverntjenestens hjelp vil imidlertid variere fra sak til sak, og er avhengig av innholdet i fylkesnemndas vedtak.1

9.2 Utvalgets forslag

Barnevernlovutvalget har foreslått flere lovendringer for å styrke oppfølgingen av barn og foreldre. Utvalget ønsker å samle alle bestemmelser om planer og oppfølging av barn og foreldre i et eget kapittel.

Utvalget foreslår å innta krav i loven om at barneverntjenesten skal følge opp både barn og foreldre etter vedtak om institusjonsopphold på grunn av alvorlige atferdsvansker og etter at det er truffet akuttvedtak.

Oppfølgingen av de tre tiltakene omsorgsovertakelse, akuttvedtak og institusjonsopphold foreslås regulert i samme kapittel, men med egne bestemmelser for henholdsvis barn og foreldre.

For oppfølging av barnet foreslår utvalget at det skal fremgå av bestemmelsen at barneverntjenesten løpende skal følge med på barnets omsorg og utvikling. Videre ønsker de å presisere i loven at barneverntjenesten skal vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet.

Utvalget foreslår at det skal lovfestes at barneverntjenesten skal følge med på foreldrenes utvikling etter vedtak om omsorgsovertakelse, vedtak om bosted i institusjon (i dag plassering på institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker) og akuttvedtak. Videre foreslår de å innta i loven at barneverntjenesten straks etter vedtaket skal ha et møte med foreldrene, og at foreldrene skal få tilbud om veiledning og oppfølging. For institusjonsopphold ønsker utvalget å innta i loven at foreldrene skal settes i best mulig stand til å ivareta barnet etter institusjonsoppholdet.

I tillegg foreslår utvalget å innta i loven at ved omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten legge til rette for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres til foreldrene. Videre anbefaler utvalgets flertall å innta et krav om at barneverntjenesten skal tilby foreldrene en støtteperson etter en omsorgsovertakelse.

Utvalget foreslår også å presisere i loven det nærmere innholdet i omsorgsansvaret og foreldreansvaret for barnet etter omsorgsovertakelse.

I all hovedsak foreslår utvalget å videreføre bestemmelsen om oppfølging av barn og foreldre etter hjelpetiltak. De foreslåtte endringene er kun av strukturell og språklig art.

Når det gjelder planverket foreslår utvalget i stor grad å videreføre gjeldende bestemmelser. Utvalget har likevel forslag om å innføre krav i loven om at plan ved omsorgsovertakelse skal angi tidsperspektivet for omsorgsovertakelsen. Videre foreslår utvalget en ny bestemmelse om plan for gjennomføring av kontakt mellom barnet og familien og nærstående etter omsorgsovertakelse og vedtak om opphold på institusjon.

9.3 Høringsinstansenes syn

Over 60 høringsinstanser har merknader til forslagene om oppfølging av barn og foreldre. Flere av høringsinstansene uttaler på generelt grunnlag at de er positive til å styrke oppfølgingen av barn og foreldre, og videre at de er positive til å ha et eget kapittel om oppfølging og planer.

Mange instanser uttaler seg om forslaget om å etablere en ordning med støtteperson for foreldre, og støtter intensjonen med forslaget. Imidlertid mener noen instanser forslaget kan skape større konflikt mellom barneverntjenesten og foreldrene. De fleste høringsinstansene som uttaler seg om forslaget om støtteperson understreker at det er behov for å utdype nærmere hva forslaget innebærer.

De høringsinstansene som uttaler seg til utvalgets forslag om å innføre krav i loven om at barneverntjenesten skal følge opp barn og foreldre etter akuttvedtak og vedtak om institusjonsopphold på grunn av alvorlige atferdsvansker er positive. Flere av instansene har likevel merknader til forslaget.

Statens helsetilsyn mener det er uklart hvilke plikter barneverntjenesten er pålagt for å sette foreldre i best mulig stand til å ivareta barn etter institusjonsopphold. Statens helsetilsyn mener det er behov for å konkretisere nærmere hva dette innebærer enten i forskrift eller i lovproposisjonen.

Alta kommune støtter forslagene og uttaler seg særlig om oppfølging etter akuttvedtak:

«I gjeldende lov er det ikke inntatt en plikt for barnevernstjenesten til å følge opp barn og foreldre etter hastevedtak. Dette foreslås styrket og støttes, da inngripen i barnets omsorgssituasjon er en stor belastning for de involverte, og må følges opp med støttetiltak og best mulig informasjon. Her må barneverntjenesten samarbeid med andre deler av velferdstjenestene for å gi nødvendig støtte til de involverte. Eks psykiatri og BUP.»

Høgskolen i Oslo og Akershus er positive til å styrke foreldrenes muligheter for oppfølging etter akuttvedtak, og uttaler:

«Erfaringsmessig har oppfølgingen av foreldrene ikke vært god nok, og dagens lov hjemler heller ingen plikt for barneverntjenesten til å følge opp foreldre som opplever at barnet akuttplasseres, men kun en slik plikt ved omsorgsovertakelse.»

Den Nasjonale Bekymringsmeldingen om Barnevernet uttaler:

«Spesielt oppfølging etter hastevedtak har vært forsømt. Foreldrene kan være knust og tro det verste om fremtiden. Oppfølging etter hastevedtak kan også føre til at en permanent omsorgsovertakelse blir unødvendig. Oppfølgingen kan erstatte barnevernets undersøkelse som jo blir sterkt forkortet ved et akuttvedtak.»

Bærum kommune er positive til å innføre krav om oppfølging etter vedtak om institusjonsopphold på grunn av alvorlige atferdsvansker, og uttaler videre:

«Kommunen er enig i at det ved plassering etter gjeldende §§ 4-24 og 4-26 er viktig at foreldre settes i best mulig stand til å ivareta barnet ved retur til hjemmet. Dette fordi en kan forvente at ungdommen vil kunne kreve mye av sine omsorgspersoner når de flytter hjem igjen. Bærum kommune savner et lovkrav som pålegger barneverntjenesten et minimum antall oppfølgingsbesøk i institusjonen pr. år, tilsvarende som ved fosterhjemsplassering. Det bør nedfelles som lovkrav også for ungdom på institusjon. Disse ungdommene er jevnt over mer sårbare og utsatte, har større utfordringer og mer sammensatte vansker og minst grad av kontinuitet i livet sitt, fordi plasseringene ofte er kortvarige. Lovkrav om oppfølging bør være uavhengig av omsorgsvedtak i bunn.»

Fylkesmannen i Rogaland støtter uttrykkelig forslagene om å lovfeste krav til oppfølging både etter akuttvedtak og vedtak om institusjonsopphold. Fylkesmannen i Hedmark er også positiv til å lovfeste krav om oppfølging av barn på institusjon, og uttaler:

«Det foreligger en klar forventning i loven om at tiltaket fra barnevernet skal følges opp, men ut fra vår erfaring, kan det være hensiktsmessig med et tydeligere krav til barneverntjenesten om oppfølging av barn som er plassert på institusjon. Vår erfaring fra tilsyn er at det er variasjon på oppfølgingen fra barneverntjenestene, og at majoriteten av institusjonsplasserte barn har store utfordringer og et klart behov for tett oppfølging. Oppfølgingen av disse barna bør også være like god som den fosterhjemsplasserte barn får. Derfor anbefales det en innføring av lovkrav om antall besøk av og samtaler med barneverntjenesten, også for disse barna.»

Bufdir har merknader knyttet til oppfølging av foreldre etter institusjonsopphold. Direktoratet uttaler:

«Det foreslås at foreldrene, ved bosted i institusjon, skal settes i best mulig stand til å ivareta barnet etter oppholdet. Etter vårt syn er det en mangel ved dette forslaget at det ikke stadfestes en plikt til oppfølging og støtte til foreldre også etter barnets opphold i institusjon. Forskning indikerer relativt sterkt at perioden etter hjemflytting fra institusjon er kritisk, og at støtte til familien i denne perioden er vesentlig for et vellykket resultat. Vi mener også at institusjonens ansvar for familie- og nettverksarbeid mens barnet er i institusjon med fordel kunne vært tydeliggjort.»

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker støtter forslagene om å innføre plikt til å følge opp barn og foreldre etter akuttvedtak og institusjonsopphold, og uttaler:

«Plikten til å følge opp barn og foreldre står i en særstilling når det gjelder barn som er plassert i institusjon, frivillig eller ved tvang. Dette er tiltak hvor omsorgen ikke er fratatt foreldrene, det gjelder tiltak av begrenset varighet, og hvor formålet i de fleste tilfelle er å føre barnet tilbake til foreldrenes omsorg etter endt behandlingsperiode. I disse tilfellene vil en aktiv oppfølging av foreldrene kunne være av vesentlig betydning for utfallet av tiltaket. Det samme gjelder ved hastevedtak. (…) Fylkesnemndene slutter seg til utvalgets forslag om krav til oppfølging etter hastevedtak. Oppfølgingen må rette seg mot både barn og foreldre.»

Høringsinstansene er i hovedsak positive til å styrke barneverntjenestens oppfølgingsansvar etter omsorgsovertakelse. Fylkesmannen i Rogaland og Alta kommune støtter uttrykkelig alle lovforslag om oppfølging etter omsorgsovertakelse.

Når det gjelder utvalgets forslag om å presisere i loven at barneverntjenesten har ansvar for å vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak overfor barnet, uttaler enkelte kommuner at de er svært fornøyd med presiseringen. Dette er blant annet Rømskog kommune, Trøgstad kommune, Skiptvedt kommune og Askim kommune. Fredrikstad kommune er også positiv til forslaget og mener det er i tråd med godt barnevernfaglig arbeid. Videre støtter Redd Barna denne presiseringen og skriver:

«Redd Barna mener det er bra at det presiseres i loven at barneverntjenesten har en aktiv plikt overfor barnet til fortløpende å vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak.»

Barnevernsproffene viser i sin høringsuttalelse til at i utviklingsprosjektet Mitt Liv har den røde tråden vært at barnevernet må samarbeide med barnet i alle faser av arbeidet. Barnevernsproffene foreslår derfor å innta i lovteksten at barneverntjenesten skal i samarbeid med barnet vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak.

Høringsinstansene er delt i spørsmålet om det bør presiseres i loven at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig skal tilbakeføres til foreldrene.

Bergen kommune og Fredrikstad kommune er uttrykkelig positive til forslaget. Den Nasjonale Bekymringsmeldingen om Barnevernet er også enige i forslaget. Randaberg kommune støtter også lovutvalgets intensjon om at en tilbakeføring alltid skal vurderes når vedtak om omsorgsovertakelse fattes, og at der det er mulig skal barneverntjenesten legge til rette for det. Kommunen uttaler at det er barnets beste som må være avgjørende i denne vurderingen. Barnevernpedagogene i Akademikerforbundet mener forslaget er i tråd med godt barnevernfaglig arbeid.

Advokatforeningen støtter, med en henvisning til de menneskerettslige forpliktelser, at det er nødvendig å tydeliggjøre barneverntjenestens oppfølgingsplikt etter omsorgsovertakelse og innta i loven at formålet med oppfølgingen er å legge til rette for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres. Bufdir er også positiv til at det følger av loven at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig skal tilbakeføres. De peker likevel på at det fremstår som uklart hva som ligger i dette kravet.

Organisasjonen for barnevernsforeldre(OBF) er positiv til å styrke arbeidet med tilbakeføring og mener alle omsorgsovertakelser skal være en midlertidig løsning. Familier med mindre hjelpebehov må ifølge OBF få tiltak som gjør dem i stand til å ivareta sine barn. De skriver blant annet:

«OBF stiller seg undrende til at det ikke er barnevernstjenestens kompetanse til å gi riktig hjelp som settes i tvil men oftest foreldrenes manglende evne til å nyttiggjøre seg av tiltakene.»

OBF mener at det må være barneverntjenestens ansvar å lage en plan for hva som skal til for å endre omsorgen for barnet, da det er barneverntjenesten som i saksfremlegget til fylkesnemnda beskriver omsorgen til barna som mangelfull. Videre mener de at det bør fremkomme av saksfremlegget til fylkesnemnda hva som er god nok omsorg for det aktuelle barnet, på lik linje med dokumentasjon på hvorfor barnet bør flyttes ut av hjemmet. OBF uttaler videre:

«Vi mener at god informasjon er veien til samarbeid. Derfor er vi tydelige på medvirkning i arbeidet med planene, hvis jeg som foreldre skal støtte planen må jeg kjenne til den, jeg må også kjenne til hva, hvordan og hvorfor. Har jeg denne nokså grunnleggende informasjonen om barnet mitt blir det lettere å fokusere på andre viktige ting, som trivselen til barnet, samarbeid med fosterhjemmet og støtte barnet i sin nye omsorgssituasjon.»

Den Nasjonale Bekymringsmeldingen om Barnevernet støtter også forslaget om å innta i loven at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig skal tilbakeføres til foreldrene.

Gjerstad kommune ber departementet om å justere lovteksten for å sikre barn som har vært under omsorg i lang tid. Kommunen uttaler:

«Vi er ikke uenig i at barnevernstjenesten i mange tilfeller bør sette mye inn på å legge til rette for en tilbakeføring, spesielt gjelder dette den første tiden etter en plassering. Det er imidlertid slik at mange barn opplever sin hverdag som utrygg gjennom mange år fordi myndighetene i Norge ikke kan si klart at de skal få vokse opp der de bor, altså i fosterhjemmet. For disse barna kan utryggheten faktisk økes gjennom det foreliggende forslaget til ny barnevernlov. Utvalget peker selv på at det har vært en bevegelse i EMD (den europeiske menneskerettsdomstol) når det gjelder synet på tilbakeføring etter hvert som årene går. Vi anbefaler derfor at loven utformes med tanke på å sikre barn en trygg base når de har vært under omsorg over lang tid.»

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mener også det er behov for å endre lovteksten, og uttaler:

«Utvalget foreslår å styrke oppfølgingen av både foreldre og barn etter en omsorgsovertakelse. Fylkesnemndene er ikke uenig i dette, men mener oppfølgingsansvaret må differensieres. Det er behov for en mer presis lovgivning som gir barneverntjenesten et tydeligere grunnlag for å prioritere barnets individuelle behov ved plasseringer som fylkesnemnda eller domstolen har vurdert at sannsynligvis blir langvarige. Oppfølgingen av foreldrene må ikke bidra til unødige prosesser eller skape usikkerhet om hvor barnet skal bo. Der nemnda eller domstolen har vurdert det som sannsynlig at plasseringen blir langvarig, er det vesentlig at barnevernfaglig kompetanse og ressurser ikke blir benyttet til oppfølging av voksne. (…) En ny barnevernlov må ikke utformes på en måte som skaper uriktige forventninger om at barneverntjenestens hovedfokus fortsatt skal være rettet mot de biologiske familiebåndene. Barnets beskyttelsesverdige rett til familieliv må i disse sakene først og fremst ivaretas innenfor fosterfamilien. Oppfølgingsansvaret må i første rekke rette seg mot å gi foreldrene informasjon om barnet og dets utvikling, samt å skape forståelse for situasjonen og behovet for tiltaket. I utkastet § 42 andre ledd er plikten til å arbeide for tilbakeføring modifisert gjennom uttrykket «om mulig». Det er behov for en nærmere presisering av innholdet i barneverntjenestens oppfølgingsansvar overfor foreldrene. Fylkesnemndene foreslår følgende tilføyelse i § 42 andre ledd andre setning: «…med mindre det er sannsynlig at plasseringen er av langvarig karakter.».»

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er bekymret for at utvalgets forslag kan innebære at hensynet til barnets behov for kontinuitet i omsorgen kommer i skyggen av hensynet til foreldrenes behov for oppfølging, og uttaler:

«Vi er enig i at foreldrenes vern etter en omsorgsovertakelse bør styrkes i tråd med EMDs praksis på området, og anerkjenner betydningen av Norges plikt til å oppfylle sine menneskerettslige forpliktelser. Vi er i utgangspunktet enig med lovutvalget at det foreligger et behov for å presisere barneverntjenestens plikt til å følge opp foreldre etter en omsorgsovertakelse. Samtidig vil en presisering av denne plikten kunne medføre en økning i arbeidsmengden for barneverntjenestene. Dette vil igjen kunne lede til at barneverntjenestens oppmerksomhet rettet mot de som skal være i sentrum for deres oppmerksomhet, nemlig barna, reduseres.

(…) Vurderingene knyttet til en eventuell tilbakeføring må fortsatt være forankret i barnets egen utvikling og tilknytning til ny omsorgsbase. Vi viser i den forbindelse til vurderingene i NOU 2012: 5 om barns behov for utviklingsstøttende tilknytning. Barnet må stå i sentrum for barneverntjenestenes vurderinger og handlinger.»

Også Bærum kommune mener det er en fare for at utvalgets forslag om å presisere i loven at formålet med oppfølgingen er å tilrettelegge for tilbakeføring, kan gå på bekostning av andre formål. De viser til at et ensidig fokus på retten til tilbakeføring anses ikke å være i tråd med barnets beste da dette vil virke forstyrrende på barnet.

Noen høringsinstanser uttaler uttrykkelig at de ikke støtter utvalgets forslag. Fylkesmannen i Vestfold uttaler at de støtter forslagene til samtlige bestemmelser om oppfølging, med unntak av forslaget om å innta i loven at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres til foreldrene. Fylkesmannen uttaler videre:

«Ved plasseringer som er ment å være langvarige, mener vi uttrykket «legge til rette for» kan gi foreldrene urealistiske forhåpninger om tilbakeføring, og medvirke til at det tar lengre tid for barnet å slå seg til ro i fosterhjemmet. Vi mener setningen bør tas ut av lovteksten, og heller problematiseres i en eventuell veileder.»

Barnevernsproffene uttaler:

«Det er bra at det nå står at foreldrene skal få oppfølging og en støtteperson. MEN en setning må vekk fra denne paragrafen – dette er tredje setning. Den handler om tilbakeføring. Vi opplever setningen som veldig uklar og er redde for at den kan gi mulighet for en praksis der tilbakeføring skjer før det er godt for barnet. Dette må loven ikke signalisere. Vi ber derfor sterkt om at denne setningen tas ut av paragrafen. Dette har jo heller ikke med oppfølging av foreldrene våre og vi ber derfor uansett om at dette ikke blir stående i denne paragrafen.»

KS mener på sin side at det ikke er nødvendige å lovfeste at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig skal tilbakeføres til foreldrene. KS viser til at det allerede følger implisitt av bestemmelsen om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. Dette viser også Kristiansand kommune og Lier kommune til i sine høringsuttalelser.

Erfaringsformidlergruppen i Stavanger barneverntjeneste mener arbeidet med å legge til rette for tilbakeføring er for vagt formulert.

9.4 Departementets vurdering og forslag

9.4.1 Generelt

Departementet ønsker å følge opp deler av utvalgets forslag i denne omgang. Departementet foreslår å lovfeste at barneverntjenesten skal følge opp barn og foreldre etter akuttvedtak og vedtak om opphold på barneverninstitusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker, se kapittel 9.4.2 og 9.4.3. Videre ønsker departementet å presisere i barnevernloven at dersom hensynet til barnet ikke taler mot det, skal barneverntjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet, se kapittel 9.4.4. Departementet ønsker også å innta i loven at barneverntjenesten som en del av oppfølgingen ved akuttvedtak, vedtak om opphold på institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker og omsorgsovertakelse skal vurdere om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak for barnet. Departementet mener at forslagene samlet vil kunne styrke oppfølgingen av barn og foreldre. Dette kan bidra til at barn får riktig hjelp til rett tid og forebygge ytterligere inngrep fra barneverntjenesten.

Departementet vil ikke i denne omgang følge opp utvalgets forslag om å innføre i loven at foreldre skal tilbys en støtteperson. Departementet mener det er behov for å utrede nærmere om og hvordan oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse kan styrkes. I tillegg må utvalgets forslag ses i sammenheng med familievernets arbeid med å følge opp foreldre etter omsorgsovertakelse. Familieverntjenesten tilbyr blant annet hjelp til å bearbeide omsorgsovertakelsen og utvikle foreldreferdigheter med tanke på en mulig fremtidig omsorgsrolle.

Utvalgets forslag om et eget kapittel om oppfølging og planer vil departementet vurdere senere i arbeidet med forslag til ny barnevernlov. Det vil da også være behov for å se nærmere på hvordan bestemmelser om planer skal reguleres. Departementet viser også til at det er behov for å vurdere nærmere om og eventuelt hvordan forholdet mellom omsorgsansvaret og foreldreansvaret kan presiseres i loven.

9.4.2 Oppfølging etter akuttvedtak

Departementet er enig med utvalget i at det er spesielt viktig at barn og foreldre følges opp tett etter det er truffet midlertidig akuttvedtak. Et slikt vedtak vil kunne oppleves som svært dramatisk for både barn og foreldre, og det er derfor ekstra viktig at barneverntjenesten følger opp familien i denne situasjonen. Det kan også hjelpe barna å vite at foreldrene blir ivaretatt. Departementet viser til at tett og riktig oppfølging og veiledning også kan bidra til at det ikke er nødvendig med ytterligere inngrep, som omsorgsovertakelse. Departementet ønsker derfor å lovfeste en plikt for barneverntjenesten til å følge opp barn og foreldre etter et akuttvedtak. Flere høringsinstanser er også positive til en slik lovregulering.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det inntas i et nytt siste ledd i § 4-6 og § 4-9 krav om at barneverntjenesten løpende skal følge med på barnets omsorgssituasjon og utvikling. For midlertidige vedtak etter § 4-25 for barn med alvorlige atferdsvansker som er i en akuttsituasjon, foreslår departementet at barneverntjenestens oppfølgingsansvar fremgår av første ledd i § 4-28, se nedenfor i kapittel 9.4.3. Oppfølgingsplikten innebærer at barneverntjenesten må innhente informasjon fra fosterforeldre eller institusjonen der barnet er plassert og fra andre aktører som er involvert i barnets liv. Barneverntjenesten må også besøke barnet og snakke med barnet.

Departementet foreslår videre å innta i bestemmelsen at barneverntjenesten skal vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet. Vurderinger av endringer eller ytterligere tiltak kan gjelde blant annet boforhold, samvær, oppfølgingen av barnet i det daglige, kontakt med andre tjenester, men også vurderinger av nye barneverntiltak. Dette vil være en naturlig del av den løpende oppfølgingen av barnets omsorgssituasjon, men departementet ønsker i likhet med utvalget å fremheve ansvaret i loven. Dette vil kunne bidra til å bevisstgjøre barneverntjenesten, og dermed bidra til at barnets behov blir bedre ivaretatt. I denne vurderingen må barneverntjenesten ivareta barnets rett til medvirkning, se kapittel 6.

Departementet foreslår også å innta i bestemmelsen at barneverntjenesten skal følge med på foreldrenes situasjon. Departementet er av den oppfatning at det ikke er naturlig å følge med på foreldrenes «utvikling» etter et akuttvedtak, slik utvalget foreslår. Et akuttvedtak vil som et utgangspunkt vare i en begrenset periode. Det å følge med på foreldrenes situasjon er etter departementets vurdering et mer dekkende begrep. Oppfølging av foreldre vil være en selvstendig plikt, men også en nødvendig del av oppfølgingen av barnet.

Barneverntjenesten må samarbeide med barn og foreldre så langt det er mulig, se kapittel 7. Ikke alle foreldre ønsker å samtale og samarbeide med barneverntjenesten i tiden rett etter et akuttvedtak. Departementet er derfor av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å lovregulere at barneverntjenesten skal ha et møte med foreldrene straks etter at tiltaket er vedtatt, slik lovutvalget forslår. Det er heller ikke hensiktsmessig med en slik detaljregulering i loven. Departementet foreslår i stedet å innta i loven at barneverntjenesten skal kontakte foreldrene kort tid etter akuttvedtaket og gi tilbud om veiledning og oppfølging. Dette samsvarer med oppfølgingsplikten som følger etter omsorgsovertakelse, jf. § 4-16, og vil gi barneverntjenesten den nødvendige fleksibilitet. Departementet legger imidlertid til grunn at det i utgangspunktet vil være ønskelig å ha et møte med foreldrene. Departementet mener det er viktig at foreldrene blir kontaktet kort tid etter akuttvedtaket. Akuttvedtak er inngripende både for barn og foreldre. Foreldrenes behov for informasjon og oppfølging må også ivaretas. I den første kontakten med foreldrene er det viktig at barneverntjenesten gir informasjon om vedtaket og hvilke rettigheter foreldrene har.

Videre må barneverntjenesten som en del av oppfølgingen gi foreldrene informasjon om hvordan barnet har det, samt samtale med foreldrene om gjennomføring av eventuelle samvær med barnet og hva slags veiledning og oppfølging som kan være aktuelt for foreldrene. Det vil også være viktig å samtale med foreldrene og barnet om hvordan barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn kan ivaretas på hensiktsmessig måte. Dette omfatter også hvordan samiske barns rett til å ivareta språk og kultur skal ivaretas. Barneverntjenesten må i sitt oppfølgingsansvar benytte kvalifiserte tolker i situasjoner der det kan oppstå språkproblemer. Barn skal ikke brukes til tolking eller annen formidling av informasjon, se forvaltningsloven § 11 e. Dersom foreldrene ønsker det, vil en viktig oppgave for barneverntjenesten også være å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. Et slikt ansvar følger i dag av § 4-16 ved oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse, og departementet foreslår en tilsvarende formulering i lovbestemmelsene om oppfølging etter akuttvedtak. Aktuelle hjelpeinstanser kan for eksempel være familievernet, kommunale helse- og omsorgstjenester eller NAV.

9.4.3 Oppfølging ved opphold på barneverninstitusjon etter §§ 4-24 og 4-26

Departementet ønsker å styrke oppfølgingen av barn og foreldre etter vedtak om opphold på barneverninstitusjon, jf. § 4-24 og § 4-26. Departementet følger delvis opp utvalgets forslag og foreslår å lovregulere at både barn og foreldre skal følges opp når barnet oppholder seg på institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker. Flere høringsinstanser er også positive til det å lovfeste barneverntjenestens oppfølgingsansvar i disse tilfellene.

Det er i dag regler om tiltaksplaner ved barns opphold i institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker i § 4-28. Departementet foreslår å innta i første ledd i § 4-28 at barneverntjenesten skal følge med på barnets omsorgssituasjon og utvikling, og at barneverntjenesten skal vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet. Barneverntjenesten må samarbeide med barnet så langt det er mulig, og barnet har rett til å medvirke, se kapittel 6 og 7. Barneverntjenestens oppfølging skal være løpende, og forutsetter regelmessig kontakt med barnet. Forslaget vil tydeliggjøre barneverntjenestens ansvar for denne målgruppen.

En viktig del av oppfølgingen er å vurdere om oppholdet fungerer etter sitt formål. Her vil tiltaksplanen være et sentralt verktøy. Departementet viser også til at en del av barneverntjenestens oppfølging er å vurdere om barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder også ivaretakelse av samiske barns språk og kultur.

Departementet foreslår at det inntas i første ledd i § 4-28 at barneverntjenesten skal kontakte foreldrene kort tid etter vedtak og tilby veiledning og oppfølging. Departementet foreslår at det også inntas i bestemmelsen at dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten formidle kontakt med andre hjelpeinstanser, som for eksempel familievernkontoret. Departementet mener at det sentrale ved oppfølgingen av foreldrene er at de får god informasjon og at barneverntjenesten bidrar til å sette foreldrene i best mulig stand til å ivareta barnet etter oppholdet.

Forskning viser at et institusjonsopphold alene ikke er tilstrekkelig for barn og unge med alvorlige atferdsvansker, det er også behov for foreldrerettet støtte.2 Det er derfor viktig å følge opp foreldre mens barnet oppholder seg på institusjon for at familien skal fungere godt når barnet flytter hjem. Det må kunne forventes en viss aktivitet, og at barneverntjenesten forsøker å få foreldrene på banen også i de tilfeller der foreldrene ikke ønsker oppfølging mens barnet oppholder seg på institusjon. Barneverntjenesten må vurdere konkret hva slags oppfølging og veiledning som vil være egnet for foreldrene. For eksempel kan det være aktuelt å benytte metoder som familieråd for å diskutere og finne løsninger for hvordan tilbakeføringen bør gjennomføres, hva som trengs av oppfølging når barnet har flyttet hjem igjen etc.

Dersom det er behov for omfattende oppfølging eller veiledning om foreldres omsorgsrolle må barneverntjenesten vurdere om det i stedet skal iverksettes hjelpetiltak overfor foreldrene.

Departementet viser også til at barneverntjenesten kan vurdere at det er behov for hjelpetiltak etter endt opphold på barneverninstitusjon, jf. barnevernloven § 4-4.

Barneverntjenestens oppfølgingsansvar overfor foreldrene må avgrenses mot de tiltak eller institusjoner som involverer foreldrene som en del av metoden for behandling av alvorlige atferdsvansker. Departementet legger til grunn at barneverntjenesten vil utarbeide gode rutiner for å innhente informasjon fra og samarbeide med institusjonen om hvordan barn og foreldre skal følges opp.

Oppfølgingsplikten etter § 4-28 gjelder også for barn med alvorlige atferdsvansker som er i en akuttsituasjon, jf. § 4-25 annet ledd annet punktum.

Departementet foreslår for øvrig å innta ordet «oppfølging» i overskriften i § 4-28, slik at det synliggjøres at bestemmelsen også omfatter oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om opphold på barneverninstitusjon etter § 4-24 og § 4-26.

9.4.4 Oppfølging etter omsorgsovertakelse

Departementet ønsker å følge opp flere av utvalgets forslag når det gjelder oppfølging av barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Departementet foreslår å presisere i barnevernloven § 4-16 at barneverntjenesten har en plikt til å vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet. Dette er en aktiv plikt, som allerede følger av at barneverntjenesten har det løpende og helhetlige ansvaret for barnet. Departementet er enig med utvalget i at det er hensiktsmessig at denne plikten fremgår direkte av loven. Dette vil kunne styrke oppfølgingen av barn etter omsorgsovertakelse, og bidra til at barnet får riktig hjelp. Høringsinstansene som har uttalt seg om dette er også positive til forslaget.

Utvalget har foreslått å innta i § 4-16 om oppfølging etter omsorgsovertakelse at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres til foreldrene. Høringsinstansen er delt i sitt syn på om en slik formulering bør inntas i loven.

Utgangspunktet er at vedtak om omsorgsovertakelse er midlertidige. Dette følger allerede implisitt av barnevernloven og av våre menneskerettslige forpliktelser, herunder EMK artikkel 8. Barneverntjenesten skal derfor som et utgangspunkt også i dag arbeide for at barnet skal tilbakeføres til sine foreldre etter en omsorgsovertakelse. Vilkårene for tilbakeføring følger av § 4-21. Formålet med barneverntjenestens oppfølging av foreldre vil kunne variere fra sak til sak. I noen saker vil barneverntjenestens oppfølging innebære at foreldrene skal få hjelp til å få omsorgen for barnet tilbake. Dette forutsetter at barneverntjenesten, i tråd med nemndas vedtak, legger til rette for at barn og foreldre kan opprettholde tilknytningen.

I andre saker er en tilbakeføring ikke realistisk. I noen tilfeller vil det på bakgrunn av sakens karakter og fylkesnemndas vedtak kunne bli en langvarig omsorgsovertakelse. Barnet kan ha særlig behov for ro, trygghet og stabilitet. I slike saker kan oppfølgingen av foreldrene ha et annet innhold. Formålet med oppfølgingen kan da for eksempel være å legge forholdene til rette for at samvær skal gjennomføres på en god måte eller å veilede foreldrene i den nye rollen. Dette er også presisert i tidligere forarbeider til § 4-16.3 Noen foreldre synes det er utfordrende å samarbeide med barneverntjenesten etter en omsorgsovertakelse. Derfor har familievernet et særskilt ansvar for å tilby hjelp til foreldre i en slik situasjon. Dette gjelder både når omsorgsovertakelsen er vurdert å være kortvarig og når den antas å bli langvarig. Familievernet kan tilby foreldre hjelp til å håndtere den nye livssituasjonen og utvikle foreldreferdigheter med tanke på mulig fremtidig omsorgsrolle. Familievernet samarbeider med det kommunale barnevernet.

Departementet mener det ikke er behov for å endre rettstilstanden når det gjelder i hvilke saker barneverntjenesten skal arbeide for tilbakeføring. Departementet ser likevel verdien av å synliggjøre i loven at vedtak om omsorgsovertakelse i utgangspunktet er midlertidige og at barneverntjenesten aktivt skal arbeide for tilbakeføring der det er mulig og til barnets beste. I disse tilfellene er det viktig at tilknytningen mellom barn og foreldre ivaretas i størst mulig grad. Tilknytning mellom barn og foreldre må vektlegges blant annet ved avgjørelse om samvær og kontakt. Barneverntjenesten må fortløpende følge med på barnet og foreldrenes situasjon og vurdere om det aktivt skal legges til rette for at barnet kan tilbakeføres. Departementet er av den oppfatning at en presisering i loven tydeliggjør barneverntjenestens ansvar for å arbeide for tilbakeføring og tydeliggjør våre internasjonale forpliktelser. Videre kan en slik presisering ha en pedagogisk funksjon, ved å bidra til økt bevissthet i barneverntjenesten og bedre oppfølging etter omsorgsovertakelser.

Departementet er enig med de høringsinstanser som påpeker at en bestemmelse om at barneverntjenesten skal arbeide for tilbakeføring ikke bør utformes på en måte som kan bidra til at oppfølgingen av foreldre går på bekostning av barnets behov for ro og stabilitet. Departementet mener på denne bakgrunn at det er behov for å gjøre justeringer i utvalgets forslag og foreslår å innta i bestemmelsen at der hensynet til barnet ikke taler mot det, skal barneverntjenesten legge til rette for at foreldrene skal få tilbake omsorgen for barnet.

Hva som skal være formålet med oppfølgingen av foreldrene må vurderes konkret i den enkelte sak, og hensynet til barnets beste vil være avgjørende. Sentralt for vurderingen vil være fylkesnemndas vedtak, herunder varigheten av vedtaket, samværshyppighet og særlige forhold hos barnet og foreldrene. Oppfølging og veiledning av foreldre som skal bidra til at foreldre kan få barnet tilbake må balanseres mot hensynet til barnets behov for ro og stabilitet. Når det er til barnets beste, skal barneverntjenesten legge forholdene til rette for tilbakeføring. Dette innebærer at barneverntjenesten må arbeide systematisk og ha rutiner for hvordan barneverntjenesten skal følge opp både barn og foreldre.

Departementet påpeker at barneverntjenesten så langt som mulig skal samarbeide med barn og foreldre ved oppfølging etter omsorgsovertakelse, se kapittel 7. Barnet har også rett til å medvirke, og barneverntjenesten må sørge for at barnet involveres, se kapittel 6 om barnets rett til medvirkning.