10 Bufetat avgjør om helsekartlegging skal tilbys

10.1 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette

Departementet foreslo i høringsnotatet at Bufetats oppgave lovfestes som en kan-bestemmelse. I høringsnotatet vurderte departementet at statlig bistandsplikt ikke var egnet på dette området. Departementet la i sin vurdering vekt på at statlig bistandsplikt vil innebære at kommunen alene avgjør hvilke barn innenfor målgruppen som skal kartlegges, og dermed også hvor stort omfanget av det statlige tilbudet skal være. Departementet mente at en statlig bistandsplikt kunne føre til et uklart ansvarsforhold mellom stat og kommune, med risiko for at Bufetat oppfattes å overta kommunens ansvar for undersøkelser av barn i målgruppen. Departementet viste til at kommunen har det fulle juridiske ansvaret for å utrede barnets behov og for å iverksette de tiltak som barn under deres omsorg eller oppfølging har behov for. Departementene viste videre til at en tverrfaglig helsekartlegging vil være et element i kommunens samlede utredning av barnet. Departementet foreslo på denne bakgrunn at Bufetat skulle avgjøre om helsekartlegging gis i det enkelte tilfelle. Departementet understreket at Bufetat innenfor målgruppen må utdype hvilke terskler og prioriteringer som skal gjelde for det statlige tilbudet, basert på faglige vurderinger og økonomiske rammer. Departementet ba også om innspill på om det burde lovfestes en tidsfrist for Bufetats svar på barnevernstjenestens anmodning om helsekartlegging, og hvor lang en slik tidsfrist eventuelt burde være.

10.2 Høringsinstansenes syn

Om lag 35 instanser har uttalt seg om forslaget. Fem av disse støtter forslaget om at Bufetat skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om barnet skal tilbys tverrfaglig helsekartlegging. Dette omfatter Bufetat region nord, Vestland tannhelsetjeneste og Vestre Viken HF Barne- og ungdomspsykiatrisk avd.Statsforvalteren i Nordland har under tvil kommet til å at det ikke bør være statlig bistandsplikt for tiltaket. Bufdir støtter forslaget under forutsetning av at det innføres rutinemessig henvisning fra barnevernstjenesten til Bufetat for alle barn i målgruppen. Hvis en slik plikt ikke innføres vurderer Bufdir at det bør være bistandsplikt for Bufetat når barnevernstjenesten ber om tverrfaglig helsekartlegging. RKBU Midt-Norge har spilt inn at det bør være klagerett på Bufetats vurdering av om tiltaket skal tilbys eller ikke.

I underkant av 30 instanser mener at Bufetat bør ha statlig bistandsplikt når kommunen ber om helsekartlegging. Dette omfatter Barneombudet, Bufetat region øst, Bufetat region vest, Helsetilsynet, Fylkesnemndene, Statsforvalteren i Nordland, Stillasbyggerne, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Oslo Universitetssykehus avd. samhandling, RKBU vest, RVTS vest, Universitet i Oslo, VID, Asker kommune, Bergen kommune, Bærum kommune, Lillestrøm kommune, Oslo kommune, Sandnes kommune, Advokatforeningen, Akademikerforbundet, Fagforbundet, KS, Norsk fosterhjemsforening, Norsk Tourette forening og UNICEF Norge. Drammen kommune vil ha bistandsplikt eller klageadgang. NIM ber om en nærmere begrunnelse for hvorfor det ikke innføres statlig bistandsplikt.

Flere instanser, herunder Bufdir, Bufetat region sør, Bufetat region nord, Vestre Viken HF Barne- og ungdomspsykiatrisk, Pasient- og brukerombudet, Akademikerforbundet og Stine Sofie Stiftelsen, mener at det bør settes en tidsfrist for når Bufetat må gi kommunen svar på om barnet vil få et tilbud om tverrfaglig helsekartlegging eller ikke. Instansene har foreslått en tidsfrist på henholdsvis syv eller ti dager.

Barneombudet, Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Troms og Finnmark har spilt inn at det også bør lovfestes en plikt for helseforetakene til å delta i kartleggingsteamene. Oslo Universitetssykehus Klinikk Psykisk helse og avhengighet og Pilar kompetansetjeneste har spilt inn at det bør gjøres lovendringer i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e som handler om samhandling og samarbeid.

10.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet fastholder forslaget om at det er Bufetat som avgjør om tverrfaglig helsekartlegging skal tilbys i hvert enkelt tilfelle. Flere høringsinstanser mener hovedregelen bør være et tilbud om rutinemessig kartlegging av alle barn i målgruppen, herunder at Bufetat skal ha en plikt til å tilby kartlegging når kommunen ber om det. Det vises blant annet til at det fremstår som unødvendig byråkratisk at både barnevernstjenesten og Bufetat skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om barnet skal få et tilbud om kartlegging. Etter departementets oppfatning vil Bufetats mulighet til å vurdere kommunens anmodning om kartlegging redusere risikoen for at staten overtar ansvar som hører til kommunen. Videre vil Bufetat få mulighet til å prioritere innenfor målgruppen, slik at tiltaket iverksettes overfor de barna med størst behov for en slik kartlegging. Det vises til at staten har bedre forutsetninger enn kommunen for å kunne prioritere innenfor den totale målgruppen på 2000 barn. Departementet vil også bemerke at tiltaket er i en oppstarts- og utprøvingsfase, og at det foreløpig kun er kapasitet til å kartlegge en andel av målgruppen. Oppbygging av tverrfaglige team som krever spesialiserte ressurser både innenfor helse og barnevern, med en geografisk spredning som reduserer reiseveien til tiltaket, vil ta noe tid. En gradvis oppbygging av tiltaket må også bygge på de faglige og praktiske erfaringer som gjøres underveis, i tillegg til rekruttering av ressurser med riktig kompetanse. Etter departementets oppfatning vil det skape store utfordringer dersom Bufetat gis en statlig bistandsplikt, uten at det finnes tilgjengelige ressurser i spesialisthelsetjenesten til å kunne bidra inn i kartleggingsteamene. Departementet vurderer at Bufetat ikke kan pålegges en bistandsplikt når forutsetningene for å oppfylle en slik plikt ikke er til stede. Departementet foreslår derfor at staten ikke skal ha plikt til å bistå kommunen. Tilbud om tverrfaglig helsekartlegging vil bli avgjort på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering, der både faglige og økonomiske momenter vil inngå.

Departementet vurderer imidlertid at det er behov for forutsigbarhet i det statlige tilbudet. For å bidra til mest mulig forutsigbar praksis skal det utvikles faglige retningslinjer for Bufetats skjønn, herunder prioriteringer innenfor målgruppen. Premissene for samhandlingen mellom stat og kommune vil med dette også bli tydeligere. Departementet legger til grunn at Bufetats avgjørelse skal dokumenteres skriftlig og begrunnes uavhengig av om tilbud om helsekartlegging gis eller ikke. Videre må Bufetat raskt avklare henvendelser fra kommunen om tverrfaglig helsekartlegging. Departementet vurderer at kommunens anmodning om helsekartlegging bør være vurdert i løpet av maksimalt 10 virkedager fra den er mottatt i Bufetat. Dette er sammenfallende med fristene innenfor spesialisthelsetjenesten. Departementet vil vurdere å forskriftsfeste en slik tidsfrist. Departementet fastholder videre at Bufetats vurdering ikke skal regnes som en avgjørelse etter forvaltningsloven § 2 førte ledd a og b. Avgjørelsen har direkte betydning for barnevernstjenesten, som ved avslag må vurdere behovet for å iverksette andre former for undersøkelser av barnet. Dette er også i tråd med bestemmelsen om Bufetats mulighet til å tilby utredning av sped- og småbarn, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd bokstav a, som trer i kraft i 2022.

Enkelte høringsinstanser har kommentert at det ser ut til å være feil ledd og bokstav som er angitt i høringsforslaget. Departementet vil bemerke at det ved behandlingen av Prop. 73 L (2016–2018) ble vedtatt endringer i barnevernloven § 2-3. Det ble vedtatt ett nytt tredje ledd i dagens § 2-3 som lyder:

Barne-, ungdoms- og familieetaten kan

• a) tilby barnevernstjenesten å utrede omsorgssituasjonen til barn i alderen 0-6 år der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved denne. Barne-, ungdoms- og familieetaten kan tilby hjelpetiltak i etterkant av slik utredning når det er nødvendig for at barnet skal få forsvarlig hjelp,

• b) tilby barnevernstjenesten spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet der dette kan forhindre plassering utenfor hjemmet.

Denne endringen trer i kraft 1. januar 2022. Lovforslaget om tverrfaglig helsekartlegging er derfor tilpasset denne endringen ved å ta inn ny bokstav c.

Departementet foreslår etter dette å ta inn i barnevernloven § 2-3 tredje ledd ny bokstav c at Bufetat kan tilby tverrfaglig helsekartleggingtilby dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda eller nemnda har fattet vedtak om plassering utenfor hjemmet, jf. §§ 4-12, 4-24, 4-26. Det samme gjelder ved frivillige plasseringer etter § 4-4 sjette ledd.