14 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Innledning

Kartleggingene legges organisatorisk og fysisk til det statlige barnevernet, og nødvendig kompetanse integreres i dedikerte team. Departementet legger til grunn at det er behov for spesialisert kompetanse både fra helse og barnevern i kartleggingsteamene, det vises til kapittel 6.3.

Konkret hvilken spesialisert kompetanse som skal inkluderes i teamene må vurderes nærmere i forbindelse med den faglige innretningen av kartleggingen. For å kunne anslå kostnader har departementet tatt utgangspunkt i at teamene kan bestå av lege/psykiater, psykologer samt barnevernsfaglig og administrativ-/ledelseskompetanse. Størrelsen på teamene bør tilpasses behovene i regionene i Bufetat og Oslo kommune. Den nærmere innrettingen av teamene er ikke endelig besluttet, og beregningene av de økonomiske konsekvensene tar derfor utgangspunkt i ressursbruken i eksisterende team i forskningsprosjektet CARE.

Kostnad per team er anslått til 4,1 mill. kroner, og hvert team antas å kunne kartlegge om lag 50 barn per år. Antall team og totalkostnad for tiltaket avhenger av størrelsen på målgruppen, anslått til å være i underkant av 2000 barn, noe som gir behov for 40 team. Beregningene gir en totalkostnad på 164 mill. kroner. Se nærmere omtale av målgruppen i kapittel 7.

Kostnadene til tiltaket må fordeles mellom Bufetat og helseforetakene basert på hvor teamdeltakerne ansettes. Det er anslått et behov for om lag 20 lege-/psykiater-årsverk fra spesialisthelsetjenesten, samt totalt 40 psykolog-årsverk. Spesialisthelsetjenesten forpliktes gjennom styringslinjen til helseforetakene til å bidra med nødvendige ressurser.

Departementet vurderer det mest hensiktsmessig med et statlig finansieringsansvar uten kommunal egenandel. Statlig fullfinansiering vil redusere sannsynligheten for et underforbruk av tilbudet, som kan innebære manglende utredning av en sårbar gruppe, mangelfull hjelp og store utgifter for samfunnet på sikt. Departementet vurderer også at kommunal egenandel ikke er hensiktsmessig fordi det er Bufetat som skal avgjøre om kartleggingene skal tilbys i den enkelte sak.

Kommunene må selv dekke eventuelle reiseutgifter i forbindelse med kartleggingene.

Det er avsatt 25 mill. kroner til tiltaket i 2021, med helårseffekt på 45 mill. kroner i 2022. En utvidelse av tilbudet til å kunne dekke hele den anslåtte målgruppen, og hvor raskt slik utvidelse kan skje, forutsetter og avhenger av merfinansiering i de ordinære budsjettprosessene.

14.2 Konsekvenser for kommunal barnevernstjeneste

Kommunenes vurderinger av behovet for helsekartlegging av barn i målgruppen vil kreve ressursbruk i barnevernstjenesten til å utføre og dokumentere selve vurderingen, til å utforme en eventuell anmodning til Bufetat og til å oversende relevante opplysninger om barnet. Barnets rett til medvirkning må ivaretas i denne prosessen, se nærmere omtale i kapittel 8.3.4. Departementet vurderer i tillegg at finansieringsansvaret for reiseutgifter og eventuelle utgifter til overnatting ved lang reisevei, følger av kommunenes generelle ansvar for utredninger og undersøkelser av barn i barnevernet. Kompensering av kommunene vil bli vurdert ved ikrafttredelse av kommunens plikt til å vurdere om barn i målgruppen har behov for tverrfaglig helsekartlegging.

14.3 Konsekvenser for Bufetat og spesialisthelsetjenesten

Den nevnte totalkostnaden på 164 mill. kroner er i hovedsak lønnsutgifter til kartleggingsteamene. Disse kostnadene må fordeles mellom Bufetat og de regionale helseforetakene, basert på hvor teamdeltakerne ansettes. Bufetat må dekke utgifter til lokaler, kontormateriell, utstyr og liknende, samt utgifter til kartleggingsverktøy, lisenser, opplæring mv. Bufetat har det administrative og organisatoriske ansvaret for kartleggingsteamene. Utgifter til administrasjon av det enkelte team er del av totalkostnaden.

Kartleggingen forutsetter faglige bidrag fra helsepersonell, og spesialisthelsetjenesten forpliktes gjennom styringslinjen til helseforetakene til å bidra med nødvendige ressurser i kartleggingsteamene. Bufetat og RHF-ene må rekruttere kvalifiserte deltakere til kartleggingsteamene. Det antas at disse delvis kan og bør ha også andre oppgaver som del av sin stilling.

Når det gjelder økt ressursbehov i kommunal helse- og omsorgstjeneste som følge av at helsekartleggingene vil avdekke behov for helsehjelp hos en andel av barna, vurderer departementet at dette bør ivaretas innenfor helsesektorens egne rammer. Helsekartleggingene vil i seg selv ikke skape nye behov for helse- og omsorgstjenester, kun avdekke eksisterende behov som i dag ikke blir fanget opp, men vil kunne gi noe økt etterspørsel etter både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester.

14.4 Gevinster for barna og familiene

For noen barn vil gevinsten være at det avdekkes helsemessige utfordringer som ellers ikke ville ha blitt oppdaget, men barna forventes særlig å oppleve nyttevirkninger knyttet til bedre kvalitet på hjelpen eller tilbudet de mottar. Helsekartleggingen vil sammen med pakkeforløpet kunne bidra til gevinster for barna og familiene i form av

• Bedre tilrettelagte tilbud i barneverntjenesten

• Bedre kartlegging av barns psykiske- og somatiske helsebehov

• Raskere henvisning til rett tiltak innenfor spesialisthelsetjenesten, for eksempel psykiatrien

• Barna mottar koordinert/parallell hjelp og oppfølging, i stedet for individuelle tiltak fra ulike sektorer over tid/mindre tidsbruk

• Kortere lengde på behandlingen barna mottar/mindre tidsbruk

• Rett tiltak og riktig behandling tidlig gjør at de slipper risiko for mer omfattende problematikk senere. Feilplasseringer og brudd i tiltak kan ha store kostnader for det enkelte barn og redusere barnets utviklingsmuligheter.

Det understrekes at dette er potensielle gevinster, og at det ikke har vært grunnlag for å kvantifisere disse.

Nyttevirkningen kan anslås på flere måter. En måte er å ta utgangspunkt i at bedre kvalitet på hjelpen barn mottar, på lang sikt kan ha effekter på barns utvikling, både når det gjelder livskvalitet, kriminalitet eller utdanning/arbeidsdeltagelse.

Barn som får rett hjelp og redusert problematikk vil for eksempel øke sannsynligheten for å gjennomføre skolegang, ta utdanning og deretter delta i arbeidslivet. Tall fra Bufdir i 2018 viste for eksempel at under 40 prosent av barn i barnevernet fullfører videregående skole. Tall for øvrige barn viser at 80 prosent fullfører.

En måte å forsøke å tallfeste hvor stor denne delen av nyttesiden kan være, er å vurdere verdien av at flere personer kommer ut i jobb på lang sikt, som følge av økt deltakelse i undervisning og økt læringsutbytte av undervisningen. Vista Analyse (Rasmussen & Strøm, 2013) har tidligere beregnet at nåverdikostnaden for samfunnet av å få én person over fra et livsløp uten arbeid og over til et livsløp i arbeid utgjør omtrent 11 millioner 2012-kroner.

Familiene til barna vil kunne oppleve økt livskvalitet og økt trygghet til systemet som følge av at barna får den hjelpen de har behov for av barnevernet og helse- og omsorgstjenesten, og at de får mer velfungerende og tilpassede plasseringer.

14.5 Gevinster for kommunene

Det kan antas gevinster for kommunene i form av færre brudd i kommunale fosterhjem dersom barn kartlegges bedre i forkant av plasseringen. Dette vil kunne bidra til lavere utgifter og bedre utnyttelse av fosterhjemmene i kommunene.

Tverrfaglig helsekartlegging vil kunne bidra til økt kunnskap i barneverntjenesten om betydningen av barn og unges helse som grunnlag for beskrivelse av barnets behov. Dette vil gi gevinster i det barnevernfaglige arbeidet, og understøtte deres ivaretakelse av ansvaret de har i undersøkelsesfasen. Videre vil det understøtte ivaretakelsen av omsorgs- og oppfølgingsansvaret tjenesten har i forbindelse med at barn flyttes ut av hjemmet. Helsekartleggingen må ses i sammenheng med pakkeforløpet, som legger til rette for tidligere kartlegging/undersøkelse og som vil kunne bidra til å forebygge skjevutvikling hos barnet og i familien og i noen tilfeller også forebygge plasseringer utenfor hjemmet.

14.6 Gevinster for Bufetat og spesialisthelsetjenestene

For Bufetat kan tiltaket gi gevinst i form av lavere utgifter til det statlige barnevernet. Gevinstene kan komme gjennom at barna har kortere oppholdstid i tiltakene, at det skjer færre brudd eller at de mest omfattende og kostnadskrevende tiltakene brukes mindre.

Gruppen barn og unge i barnevernet med omfattende problematikk innenfor psykisk helse er stor1. Barn med omfattende problematikk finnes innenfor mange tiltakstyper i barnevernet, men generelt er barnevernet utformet slik at barn med de mest omfattende utfordringene har opphold i barnevernsinstitusjoner. I de mest utfordrende tilfellene kan det være aktuelt med såkalte «enkeltkjøp», dvs. skreddersydde tiltak for det enkelte barn i institusjoner, der det gjøres spesielle tilpasninger knyttet til personalet eller til antall andre barn i tiltaket.

Gevinstene ved å oppnå en reduksjon i bruken av tiltak, særlig de mest omfattende institusjonstiltakene, er krevende å anslå, men man kan få en ganske betydelig effekt av å lykkes med bare en mindre andel av barna. Kostnadene ved plassering av et barn i barnevernsinstitusjon er i gjennomsnitt på omtrent 3,5 mill. kroner per år. Kostnaden for et barn der plasseringen er skreddersydd («enkeltkjøp») kan være dobbelt så høy. Plassering i et statlig familiehjem koster i underkant av 1,5 mill. kroner, mens kostnadene for plasseringer i kommunale fosterhjem (med eller uten forsterkning) ligger godt under dette igjen.

Dersom en helsekartlegging kan bidra til at barns utfordringer og problematikk avdekkes på et tidlig tidspunkt, og at rett hjelp deretter gis barna, er det naturlig å forvente en viss reduksjon i oppholdstiden i og bruken av de mest omfattende og kostnadskrevende tiltakene. Reduksjonen kan skje i form av en viss vridning internt i bruken av institusjonsplasseringer, mellom institusjonsplassering og fosterhjem eller i graden av behov for forsterkningstiltak i fosterhjemmet.

Dersom det som en illustrasjon antas at 70 færre barn årlig får behov for en institusjonsplass og i stedet kan plasseres i et familiehjem, som følge av helsekartleggingen og tilhørende hjelp med helseproblematikk, så vil det årlig redusere Bufetats utgifter på kap. 855 med om lag 140 mill. kroner. 70 færre barn tilsvarer om lag 5-6 prosent av alle barn som er plassert i barnevernsinstitusjon i løpet av et år. En slik effekt vil altså alene dekke nesten hele kostnaden forbundet med tiltaket.

For både Bufetat og spesialisthelsetjenesten kan det som resultat av det løpende samarbeidet påregnes positive effekter i form av kompetanseoverføring mellom sektorene.

For spesialisthelsetjenestene kan en mulig gevinst være lavere utgifter til helsehjelp på sikt, dersom man lykkes med å avdekke og behandle barnas helsemessige utfordringer på et tidligere tidspunkt og slik kan gi et bedre utgangspunkt for et bedre helsemessig livsløp.

14.7 Barnevernets taushetsplikt og adgang til å gi opplysninger

De foreslåtte endringene i barnevernloven § 6-7 vil gi barnevernet en viss økt adgang til å formidle opplysninger. Forslagene vil ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.