9 Barnevernstjenestens plikt til å vurdere behovet for kartlegging

9.1 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette

I høringsnotatet foreslo departementet en plikt for barnevernstjenesten til å vurdere om barn i målgruppen har behov for tverrfaglig helsekartlegging. Det ble presisert at barnevernstjenesten skulle gjøre en konkret vurdering av barnets behov for helsekartlegging og at vurderingen skulle dokumenteres. Formålet med forslaget var å bevisstgjøre kommunene på behovet for å ha tilstrekkelig informasjon om barnets helse og fungering i forbindelse med plassering utenfor hjemmet. Departementet la i den forbindelse vekt på tilsyn og andre rapporter som har avdekket variasjon i kommunenes undersøkelsesarbeid, kartlegging og vurdering av barnets helse, fungering og behov. Departementet la videre til grunn at en slik plikt ikke kunne tre i kraft før Bufetats tilbud om helsekartlegging hadde oppnådd tilstrekkelig kapasitet.

9.2 Høringsinstansenes syn

Om lag 35 instanser har uttalt seg om forslaget. I underkant av 15 instanser støtter at barnevernstjenesten bør gis en plikt til å vurdere om det er behov for helsekartlegging av barn i målgruppen og at vurderingen skal dokumenteres. Dette omfatter Bufetat region nord, Bufetat region øst, Bufetat region Midt-Norge, Helsedirektoratet, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Statsforvalteren Vestlandet, Vestre Viken HF Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Asker kommune, Bærum kommune, Oslo kommune Advokatforeningen, KS, Norsk Sykepleierforbund og Stine Sofie Stiftelsen.

Bufetat region vest og Lillestrøm kommune mener kommunen ikke bør pålegges en slik plikt med mindre det er tilstrekkelig kapasitet i tiltaket.

Om lag 20 instanser mener at tverrfaglig helsekartlegging bør gjennomføres rutinemessig for alle barn i målgruppen eller at hovedregelen skal være at barnet tilbys helsekartlegging, og at det kun unntaksvis ikke skal tilbys. Dette omfatter Barneombudet, Bufdir, Bufetat region sør, Helse Bergen HF, Statens barnehus, Satsforvalteren i Nordland, Oslo Universitetssykehus Barne- og ungdomsklinikken, RKBU Midt-Norge, RKBU vest, VID, Vestland tannhelsetjeneste, Sandnes kommune, ADHD-Norge, Den norske tannlegeforening, Fagforbundet, Landsforeningen for barnevernsbarn, Norsk fosterhjemsforening, Norsk Tourette forening og Organisasjon for barnevernsforeldre. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ønsker en nærmere begrunnelse for hvorfor kartlegging ikke skal gjennomføres rutinemessig.

Helse Bergen HF vurderer at hovedregelen bør være at barn blir undersøkt. De viser til at erfaring fra barnehuset er at få barn henvises til undersøkelse, selv når det er et etablert tilbud. Videre opplever de at barnevernstjenesten ikke har kunnskap om hvorfor helseundersøkelse av barn utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt er nødvendig. Videre uttaler de at:

«Det blir ofte henvist til at dette er til belastning for barnet, noe vi mener er feil. Dersom begrunnelsen er at det er belastende for barnet, bør det også begrunnes hva denne belastningen er.»

Barneombudet viser til at hovedforutsetningen i den ledende forskningen på feltet er at kartleggingen skal gjennomføres rutinemessig, uten at det legges opp til behovsprøving og en skjønnsvurdering. Videre mener ombudet at det en reell fare for at ikke alle barn med behov for helsekartlegging får det, dersom tilbud om helsekartlegging skal basere seg på barnevernstjenestens og Bufetats skjønn.

9.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet fastholder forslaget om å innføre en plikt for barnevernstjenesten til å vurdere behovet for tverrfaglig helsekartlegging for barn i målgruppen. Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene mener at barnevernstjenesten bør ha en rutinemessig plikt til å be Bufetat om tverrfaglig helsekartlegging for barn i målgruppen. Høringsinstansene viser til at skjønnsmessige vurderinger av behovet for kartlegging utgjør en risiko for at barn som har behov for slik kartlegging, ikke vil få det, blant annet fordi barnevernstjenesten ikke har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere dette. Departementet vurderer imidlertid at en plikt for barnevernstjenesten til å vurdere behovet for tverrfaglig helsekartlegging er mer i tråd med ansvarsforholdene mellom stat og kommune. Det vises til at barnevernstjenesten har ansvaret for undersøkelser etter § 4-3. Videre skal barnevernstjenesten etter plassering utenfor hjemmet, fortløpende vurdere behovet for endringer eller ytterligere tiltak for barnet, jf. §§ 4-5, § 4-16 og § 4-28. Videre viser departementet til at noen høringsinstanser har spilt inn at de erfarer at barnevernstjenesten i enkelte tilfeller ikke innhenter eller tar i bruk eksisterende helseopplysninger om barnet.

Plikten til å vurdere barnets behov for tverrfaglig helsekartlegging innebærer at barnevernstjenesten må sørge for at de har innhentet de relevante helseopplysningene som finnes, og deretter ta stilling til om opplysningene er tilstrekkelige. I vurderingen må barnevernstjenesten både se hen til hvor oppdaterte opplysningene er, samt omfanget av opplysningene. Det vises til at formålet med å innføre en slik plikt blant annet er å bevisstgjøre kommunene på behovet for å ha informasjon om barnets helse og fungering i forbindelse med plassering utenfor hjemmet. Plikten til å vurdere barnets behov for kartlegging innebærer at barnevernstjenesten må vurdere om barnet er tilstrekkelig kartlagt fra før. Om barnet er kartlagt fra før, og eventuelt hvor lang tid det har gått siden siste kartlegging er et relevant moment i vurderingen. Departementet vurderer at barnet ikke bør utsettes for unødig belastning ved gjentatt kartlegging, og at det som regel ikke vil være behov for ny kartlegging dersom det har vært foretatt tilstrekkelig spesialisert helsekartlegging de siste årene.

I enkelte tilfeller kan det tenkes at barnet er tilstrekkelig kartlagt, eksempelvis ved at barnet nylig er utredet i spesialisthelsetjenesten. I slike tilfeller vil det være en unødig belastning for barnet å gjennomføre en ny kartlegging. Videre viser departementet til at frivillige plasseringer utenfor hjemmet etter § 4-4 sjette ledd kan ha ulike tidsperspektiv. For kortvarige plasseringer vil det antagelig ikke være behovet for en bred tverrfaglig helsekartlegging, blant annet fordi formålet om å skaffe tilstrekkelig informasjon for å kunne gi god omsorg og oppfølging i tiltaket, ikke vil være like relevant for kortvarige plasseringer. I tillegg er det ikke alle barn som plasseres utenfor hjemmet etter § 4-4 sjette ledd som har opplevd omsorgssvikt. Det kan for eksempel oppstå akutt sykdom eller skade hos foreldrene som innebærer at barnet for en periode må plasseres utenfor hjemmet. Dette taler etter departementets syn for at barnevernstjenesten bør gjøre en konkret vurdering av behovet for tverrfaglig kartlegging i hvert enkelt tilfelle.

Etter departementets syn bør derfor barnevernstjenesten gjøre en konkret vurdering av barnets behov for helsekartlegging når den har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda etter §§ 4-12, 4-24 eller 4-26. For frivillige plasseringer etter § 4-4 sjette ledd må barnevernstjenesten gjøre vurderingen når det er truffet vedtak om slik plassering. Plikten skal sikre at barn som skal flyttes ut av hjemmet for en konkret og individuell vurdering av sitt eventuelle behov for tverrfaglig helsekartlegging. Departementet foreslår samtidig at behovsvurderingen skal dokumenteres. Departementet påpeker at Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter barnevernloven kapittel 1 til 9, jf. § 2-3 b annet ledd.

Formålet med kartleggingen er å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon, slik at barnevernstjenesten bedre kan ivareta sitt oppfølgings- og omsorgsansvar for barn som flyttes ut av hjemmet. Barnets beste, i form av bedre ivaretakelse av barn i barnevernet, ligger med dette til grunn for forslaget i proposisjonen. Departementet mener etableringen av et nytt tverrfaglig og spesialisert tiltak for barn som skal flyttes ut av hjemmet, bidrar til å styrke oppfølgingen av og rettsikkerheten til barn i barnevernet.

Departementet foreslår etter dette at når barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering skal den vurdere om barnet har behov for tverrfaglig helsekartlegging, se utkast til § 4-3 a første ledd. Videre foreslår departementet at barnevernstjenesten skal vurdere om barnet har behov for tverrfaglig helsekartlegging ved frivillige plasseringer etter § 4-4 sjette ledd. I utkast til § 4-3 a første ledd siste punktum forslår departementet en tydelig plikt for barnevernstjenesten til å dokumentere vurderingen av om barnet har behov for tverrfaglig helsekartlegging. Departementet understreker at det ikke skal være høy terskel for anmodning av tverrfaglig helsekartlegging.

Videre foreslår departementet at barnevernstjenesten skal anmode Bufetat om tverrfaglig helsekartlegging dersom den kommer til at barnet har behov for slik kartlegging. Det vises til at selv om behovsvurderingen gjøres i forkant av behandling i fylkesnemnda i forbindelse med omsorgsovertakelse og atferdsplassering, kan barnevernstjenesten vente med å anmode helsekartlegging til saken er ferdigbehandlet i fylkesnemnda.

Departementet vil imidlertid gjennomgå de erfaringene som gjøres etter at tilbud om tverrfaglig helsekartlegging er etablert, og på den bakgrunn vurdere om det er behov for en rutinemessig plikt for barnevernstjenesten til å be om helsekartlegging for alle barn i målgruppen, og hvordan en slik plikt eventuelt bør innrettes.

Departementet gjør oppmerksom på at barnevernstjenesten plikt til å vurdere om barn i målgruppen har behov for tverrfaglig kartlegging ikke kan tre i kraft før Bufetats tilbud om helsekartlegging har tilstrekkelig kapasitet. Det vises til at målgruppen for tilbudet omfatter i underkant av 2000 barn i året. For 2021 er det bevilget 25. millioner kroner til tverrfaglig helsekartlegging. Dette tilsier en etablering av om lag fem team, og en årlig kapasitet på kartlegging av ca. 250 barn. Dette innebærer at relativt få barn fra hver kommune vil få tilbud om kartlegging. Departementet vurderer at det ikke er hensiktsmessig å iverksette en plikt for barnevernstjenesten til å vurdere om barn i målgruppen skal gis et tilbud om helsekartlegging, før kapasiteten i tilbudet nærmer seg den anslåtte størrelsen på målgruppen. Departementet legger opp til en gradvis utvidelse av tilbudet, slik at plikten kan tre i kraft når det er oppnådd tilstrekkelig kapasitet i det statlige tilbudet.