11 Anvendelse på Svalbard

11.1 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette

I høringsnotatet viste departementet til at det for barnevernloven er en egen forskrift om lovens anvendelse på Svalbard. Det følger av denne forskriften at barneverntjenestens oppgaver etter barnevernloven utføres av Sysselmannen. Videre fremgår det at Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for å yte tjenester til barnet i henhold til loven § 8-2. Når det gjelder spesialisthelsetjenesteloven viste departementet til at det kun er utvalgte bestemmelser som gjelder på Svalbard. Helsepersonelloven er gjort gjeldende på Svalbard, men med enkelte unntak eller særlige tilpasninger. Departementet foreslo i høringsnotatet at de foreslåtte bestemmelsene om tverrfaglig helsekartlegging også skal gjelde på Svalbard. Det ble vist til at Barne-, ungdoms- og familieetaten kan tilby helsekartlegging til barn som oppholder seg på Svalbard. Den foreslåtte plikten til å vurdere om barn i målgruppen har behov for helsekartlegging ble foreslått lagt til Sysselmannen på Svalbard.

11.2 Høringsinstansens syn

Sysselmannen på Svalbard viser til forskrift av 21. desember 2021 nr. 1551 om delegering av myndighet til Longyearbyen lokalstyre etter forskrift om lov om barnevernstjenesters anvendelse på Svalbard § 3 første ledd, og har spilt inn at dersom reglene om tverrfaglig helsekartlegging skal gjelde på Svalbard vil oppgaven tilfalle Longyearbyen lokalstyre. For å unngå tvil om hvilken instans på Svalbard som har ansvaret mener Sysselmannen at dette bør komme særskilt frem av forarbeidene til regelen om tverrfaglig helsekartlegging. Sysselmannen forutsetter videre at departementet har nødvendig dialog med Longyearbyen lokalstyre.

Longyearbyen lokalstyre har spilt inn at de ikke har nødvendige økonomiske eller personellmessige ressurser til å sikre gjennomføring av en helsekartlegging av barn i barnevernet, slik høringsnotatet beskriver. Longyearbyen uttaler at de vil være helt avhengig av samarbeid med helsetjenesten, og at kommunale helsetjenester ikke er gjort gjeldende på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre mener videre at høringsforslaget ikke tar høyde for avklaringer av betalingsansvar for utgifter i forbindelse med helsekartlegging. Videre uttaler Longyearbyen lokalstyre at:

«Det er videre kjent for BLD at en stor andel av Longyearbyens befolkning ikke har rettigheter etter norsk lovverk, og det bes om en tett dialog for konsekvenser av dette. Barn uten slik tilhørighet vil ikke ha opphold på fastlandet for å kunne gjennomføre en slik kartlegging der. Konsekvensene av dette kan være at barn som blir akutt plassert, ikke har gjennomgått kartlegging med bakgrunn i manglende tilgang og/eller rettigheter til slik hjelp.»

11.3 Departementets vurdering og forslag

Barnevernloven gjelder på Svalbard, med de modifikasjoner og tilpasninger som følger av forskrift av 1. september 1995 nr. 772 om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard (Svalbardforskriften). Forskriften gjelder for alle som oppholder seg på Svalbard, og tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn som oppholder seg på Svalbard uavhengig av hvilken nasjonalitet barnet har, jf. forskriften § 2. Etter svalbardforskriften § skal barnevernstjenestens oppgaver etter barnevernloven utføres av Sysselmannen, jf. svalbardforskriften § 3. For Longyearbyen, der Sysselmannens myndighet er delegert til Longyearbyen lokalstyre, jf. forskrift av 21. desember 2021 nr. 1551 om Delegering av myndighet til Longyearbyen lokalstyre etter forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard § 3 første ledd. Dette innebærer at myndighet og ansvar til å utføre barneverntjenestens oppgaver etter barnevernloven er delegert fra Sysselmannen til Longyearbyen lokalstyre for Longyearbyen arealplanområde. Dette innebærer, som høringsinstansene har pekt på, at det for barn innenfor Longyearbyen er Longyearbyen lokalstyre (LL) som får en eventuell plikt til å vurdere om barn i målgruppen har behov for en tverrfaglig helsekartlegging. De fleste barna som bor på Svalbard, bor i Longyearbyen. Det bor imidlertid ca. 50 barn1 i Barentsburg, hvor Sysselmannen utfører oppgaver etter barnevernloven. Sysselmannen har ikke egen barnevernfaglig kompetanse, og er i dag avhengig av faglig bistand i utførelsen av oppgavene etter loven.

Departementet vil videre understreke at det ikke er LL eller Sysselmannen som skal gjennomføre tverrfaglige helsekartlegginger. Ansvaret for tilbudet er foreslått lagt til Bufetat. Det følger av svalbardforskriften § 3 at Bufetat har ansvaret for å yte tjenester til barnet i henhold til loven § 8-2.

For Longyearbyen arealområde vil det være LL som er forpliktet til å vurdere behovet for tverrfaglig helsekartlegging for barn i målgruppen, jf. utkast til § 4-3a. Sysselmannen har etter loven ansvar for øvrige barn, men siden Sysselmannen som nevnt ikke har egen barnevernfaglig kompetanse, må etaten ha faglig bistand også i vurderinger av behovet for tverrfaglig helsekartlegging. Videre viser departementet til at målgruppen for tilbudet omfatter omsorgsovertakelser, atferdsplasseringer og frivillige plasseringer utenfor hjemmet. Forslaget innebærer ikke at barn som blir akuttplassert skal ha gjennomført tverrfaglig helsekartlegging i forkant av en slik plassering, se kapittel 7.3.2. I tilfeller hvor LL treffer vedtak om akuttplassering av et barn og LL beslutter å fremme sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering, vil LL ha en plikt til å vurdere om barnet har behov for en tverrfaglig helsekartlegging. Dersom LL vurderer at barnet har behov for en slik kartlegging, og det foreligger nødvendig samtykke, skal LL anmode Bufetat om tverrfaglig helsekartlegging. Bufetat avgjør om kartlegging skal tilbys i hvert enkelt tilfelle. Departementet kan på bakgrunn av ovennevnte ikke se at det har betydning for forslaget at lovgivningen om kommunale helse- og omsorgstjenester ikke er gjort gjeldende på Svalbard. Når det gjelder avklaringer av betalingsansvar for utgifter i forbindelse med helsekartlegging viser departementet til at tilbudet er statlig finansiert, se kapittel 16.5.1. LL og Sysselmannen må imidlertid dekke reisekostnadene ved en eventuell tverrfaglig helsekartlegging. LL og Sysselmannen kan imidlertid kreve refusjon for reiseutgiftene etter forskriftens § 5. Barn som oppholder seg på Svalbard har samme behov for beskyttelse som andre barn i Norge. Barn som er bosatt på Svalbard, vil under opphold på det norske fastlandet ha rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten i tilnærmet samme grad som barn som er bosatt på fastlandet. Departementet kan ikke se at det foreligger tilstrekkelige tungtveiende grunner til at reglene om tverrfaglig helsekartlegging ikke skal gjelde på Svalbard. På bakgrunn av det ovennevnte opprettholder departementet forslaget om at reglene om tverrfaglig helsekartlegging også skal gjelde på Svalbard.