12 Barnevernets taushetsplikt og adgang til å gi opplysninger

12.1 Gjeldende rett

Barnevernets taushetsplikt er nærmere regulert i barnevernloven § 6-7. Det følger av bestemmelsens første ledd at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, en institusjon, et senter for foreldre og barn eller et omsorgssenter for mindreårige etter denne loven, har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.

Taushetsplikten etter barnevernloven er imidlertid noe strengere enn det som følger av de alminnelige reglene i forvaltningsloven. Blant annet er barnevernets adgang til å formidle opplysninger til andre forvaltningsorganer noe snevrere enn etter de alminnelige reglene i forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-7 tredje ledd.

Det følger av forvaltningsloven § 13 b nr. 5 at taushetsplikten ikke er til hinder for at et forvaltningsorgan gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet, og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag. Videre følger det av forvaltningsloven § 13 b nr. 6 at taushetsplikten heller ikke er til hinder for at et forvaltningsorgan anmelder eller gir opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver. Disse bestemmelsene åpner dermed for formidling av opplysninger utover det som er nødvendig for at avgiverorganet skal kunne ivareta sine oppgaver i den enkelte saken, men åpner for at opplysninger underlagt taushetsplikt i visse tilfeller kan formidles for å ivareta andre formål.

Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 b nr. 5 og 6 gjelder imidlertid ikke fullt ut for barnevernet. Det fremgår av barnevernloven § 6-7 tredje ledd, at opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, bare kan gis når dette er «nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret for mindreåriges oppgaver», eller for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse».

Dette innebærer at barnevernet ikke har den samme generelle adgangen som andre forvaltningsorganer til å gi opplysninger om en persons forbindelse til organet og om de vedtak som er truffet. Barnevernet kan heller ikke ut fra allmenne hensyn anmelde eller opplyse om lovbrudd. Barnevernet har imidlertid adgang til å gi opplysninger når dette er nødvendig for å ivareta egne ansatte. Barnevernets taushetsplikt er derfor ikke til hinder for at barnevernansatte anmelder volds- eller seksuallovbrudd de har blitt utsatt for i tjenesten. Dette omfattes av adgangen til å gi opplysninger for å ivareta barnevernets oppgaver.

Dette innebærer at barnevernet har en vid adgang til å formidle opplysninger dersom dette er nødvendig for å fremme barnevernets oppgaver og ansvar i den enkelte barnevernssak, men noe snevrere adgang til å formidle opplysninger for å ivareta andre hensyn og formål.

De øvrige bestemmelsene i forvaltningsloven om taushetsplikt gjelder for barnevernet på lik linje som for andre offentlige tjenester og instanser, jf. henvisningen til forvaltningsloven § 13 til 13 e i barnevernloven § 6-7 første ledd. Dette innebærer blant annet at de rettslige grunnlagene for formidling av opplysninger som fremgår av forvaltningsloven § 13 a og 13 b også gjelder for barnevernet.

12.2 Forslaget i høringsnotatet

12.2.1 Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 2. september 2020 et høringsnotat med forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. på høring. Forslaget inneholdt bestemmelser om utvidet adgang til informasjonsdeling, og var delvis en oppfølging av utredningen til Forvaltningslovutvalget.1

12.2.2 Forslagene i høringsnotatet om endringer i forvaltningsloven

I høringsnotatet ble det blant annet foreslått en ny bestemmelse i forvaltningsloven som åpner for en generell adgang for forvaltningsorganer til å dele opplysninger for å ivareta andre myndigheters oppgaver. I høringsnotatet ble det åpnet for at unntaket skulle gjelde også for barnevernet. Som følge av forslaget ble det samtidig vurdert om dagens særlige regulering av barnevernets taushetsplikt skulle opphøre eller videreføres.

Høringsnotatet inneholdt også et forslag til en ny bestemmelse i forvaltningsloven § 13 b nr. 8 om at taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 ikke skal være til hinder for «at forvaltningsorganet deler opplysningene med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse». Forslaget var en delvis oppfølgning av et forslag fra Forvaltningslovutvalget om å lovfeste en generell mulighet til å dele taushetsbelagte opplysninger med «andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse eller for å unngå vesentlig skade eller tap».

Videre ble det i høringsnotatet foreslått en ny forskriftshjemmel som åpner for deling mellom bestemte forvaltningsorganer for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet. Det ble foreslått at forskriftshjemmelen fullt ut skulle gjelde også for barnevernet. Det ble derfor foreslått å innta en henvisning til den nye forskriftsbestemmelsen i barnevernloven § 6-7 første ledd.

Videre inneholdt høringsnotatet ulike alternative forslag til endringer i barnevernloven § 6-7 første og tredje ledd. Det ble stilt spørsmål ved om det er grunn til å oppheve hele eller deler av barnevernloven § 6-7 tredje ledd første punktum. Det fremgår av denne bestemmelsen at «opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret for mindreåriges oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse».

12.3 Høringsinstansenes syn

Om lag 10 instanser har uttalt seg om betydningen av den delen av forslagene i Justisdepartementets høringsnotat som omhandlet barnevernets taushetsplikt. Blant disse er Barneombudet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Datatilsynet, Statsforvalteren i Vestland, Kriminalomsorgsdirektoratet, Statens helsetilsyn, Ringerike kommune, Sarpsborg kommune, Oslo kommune og Den norske advokatforening. En betydelig del av innspillene er knyttet til forslaget i høringsnotatet om en ny bestemmelse i forvaltningsloven som åpner for en generell adgang for forvaltningsorganer til å dele opplysninger for å ivareta andre myndigheters oppgaver.

Kriminalomsorgsdirektoratet gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at de generelt støtter en utvidet adgang til informasjonsdeling mellom forvaltningsorganer og barnevernet.

Bufdir uttaler at det kan være vanskelig å avgjøre hvor grensen går for deling av opplysninger etter barnevernloven § 6-7 tredje ledd. Fordi barnevernloven § 6-7 tredje ledd dels overlapper med nåværende § 13 b første ledd nr. 5, foreslår Bufdir at henvisningen til forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 tas ut. Bufdir foreslår også å endre ordlyden i barnevernloven § 6-7 tredje ledd slik at alternativet for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse» utformes tilsvarende som høringsforslaget § 13 b første ledd nr. 8.

Advokatforeningen er kritiske til å oppheve begrensningene i adgangen til informasjonsdeling i barnevernloven § 6-7 tredje ledd. De uttaler blant annet:

«Advokatforeningen er enig med departementet i at barneverntjenesten har en spesiell rolle i samfunnet gjennom sin forpliktelse til å medvirke til at barnets interesser ivaretas også av andre offentlige organer i barnevernloven § 3-2. Advokatforeningen er imidlertid ikke kjent med at dagens § 6-7 tredje ledd skaper utfordringer for gjennomføringen av denne oppgaven. Det vises i denne forbindelse til departementets henvisning til høringsnotat til ny barnevernlov på s. 261, der det slås fast at dagens bestemmelse gir barneverntjenesten anledning til å gi opplysninger videre for å sikre barnet et best mulig helhetlig tjenestetilbud fra et samlet hjelpeapparat.»

Bufdir, Helsetilsynet og Oslo kommune mener at barnevernet fremdeles bør ha en begrenset adgang til å dele opplysninger med påtalemyndigheten og kontrollmyndigheter. Bufdir og Helsetilsynet viser blant annet til at barnevernet ofte sitter på opplysninger om lovbrudd begått av barn og unge. Dersom slike opplysninger gis til påtalemyndigheten for å fremme andre formål enn barnevernets egne oppgaver, kan det vanskeliggjøre barnevernets oppfølging av den opplysningene gjelder. Sarpsborg kommune uttaler at det viktigste er at personer tør å gi opplysninger som har betydning for barnet, uten å være redd for at barnevernstjenesten gir opplysningene videre til politiet. De uttaler videre at en utvidet adgang til å dele opplysninger bør være begrenset til tilfeller hvor informasjonsdelingen ikke er til skade for barnet.

Barneombudet, Bufdir og Øst politidistrikt savner en nærmere vurdering av forslagene opp mot Grunnloven § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 13 nr. 1, som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Oslo kommune påpeker også at dersom barnevernet skal dele taushetsbelagte opplysninger om et barn, må dette vurderes å være til barnets beste.

Barneombudet uttaler også at de erfarer at barnevernet til tider har en svært restriktiv praktisering av dagens bestemmelse ved deling av opplysninger til andre offentlige instanser, og som gjør at samarbeidet mellom tjenestene blir vanskelig, særlig for skole og barnevern.

12.4 Prop. 166 L – endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling)

Justis- og beredskapsdepartementet la 9. april 2021 frem Prop. 166 L (2020–2021) Endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling). Det fremgår av lovproposisjonen at forslagene tar sikte på å legge til rette for større grad av informasjonsdeling mellom forvaltningsorganer der det foreligger et behov for å kunne dele taushetsbelagte opplysninger. Proposisjonen følger opp deler av forslagene i Justisdepartementets høringsnotat av 2. september 2020.

Før det første foreslår Justisdepartementet i proposisjonen en ny bestemmelse i forvaltningsloven som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger for å unngå fare for liv og helse, jf. forslag til ny § 13 b første ledd nr. 7. Slik dagens barnevernlov er utformet, vil bestemmelsen også omfatte barnevernet. For det andre viderefører Justisdepartementet forslaget om en forskriftshjemmel som åpner for deling av opplysninger mellom bestemte forvaltningsorganer for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet, jf. forslag til ny § 13 g.

Det foreslås også endringer i adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger etter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og NAV-loven. I proposisjonen er det vist til at forslagene vil bringe reglene i disse lovene mer på linje med de alminnelige reglene i forvaltningsloven. Forslagene innebærer en noe større adgang til å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer enn i dag.

Forslaget i høringsnotatet om en ny bestemmelse i forvaltningsloven som åpner for en generell adgang for forvaltningsorganer til å dele opplysninger for å ivareta andre myndigheters oppgaver ble imidlertid ikke fulgt opp i lovproposisjonen. I proposisjonen er det vist til at det har kommet mange høringsinnspill, og det til dels er sterk uenighet mellom høringsinstansene. Departementet viser til at noen instanser støtter forslaget, men ønsker nærmere presiseringer, mens andre instanser går imot deler av forslaget eller ønsker unntak for bestemte sektorer eller organer. Videre er andre instanser generelt negative til forslaget. I tillegg har flere instanser pekt på at de foreslåtte reglene kan være vanskelige å praktisere, og det er til dels svært ulike oppfatninger. Justisdepartementet viser i proposisjonen til at mange og til dels omfattende innspill derfor må følges opp, og at forslaget derfor ikke følges opp i lovproposisjonen. Departementet opplyser samtidig at de vil komme tilbake til forslaget senere.

12.5 Forholdet til barnevernloven og Prop. 133 L (2020–2021)

I Justisdepartementets lovproposisjon er det foreslått at det i en rekke særlover skal inntas en henvisning til den nye forskriftshjemmelen i forvaltningsloven § 13 g om deling av opplysninger. Dagens barnevernlov er blant disse lovene, jf. forslag til henvisning til § 13 g i barnevernloven § 6-7 første ledd. Det ble imidlertid ikke foreslått tilsvarende henvisning i ny § 13-1 i forslaget til ny barnevernslov. Årsaken til dette var de to lovene ble utarbeidet parallelt, og at arbeidet med ny barnevernslov hadde kommet så langt at det var krevende innta en slik henvisning i lovutkastet.

I motsetning til blant annet sosialtjenesteloven og NAV-loven ble det ikke foreslått å følge opp forslaget i Justisdepartementets høringsnotat om å endre barnevernets adgang til å gi opplysninger, jf. barnevernloven 6-7 tredje ledd og forslag til ny barnevernslov § 13-1. Også dette må ses i sammenheng med det parallelle arbeidet med å utarbeide en lovproposisjon med forslag til ny barnevernslov. I Prop. 133 med forslag til ny barnevernslov ble det blant annet uttalt:

«Departementet vil ellers vise til at Justis- og beredskapsdepartementet, som ledd i oppfølgning av Forvaltningslovutvalgets forslag til ny forvaltningslov har hatt forslag om adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer, på høring. I høringsnotatet ble det blant annet vurdert om dagens taushetspliktbestemmelse i barnevernloven burde endres ved at de alminnelige reglene i forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 gjøres gjeldende også for barnevernet. Dette forslaget følges ikke opp i denne lovproposisjonen. Som oppfølgning av Justisdepartementets høringsnotat, kan det imidlertid blir aktuelt å fremme en lovproposisjon med forslag til endringer i ny § 13-1 før ny barnevernslov har trådt i kraft.»

12.6 Departementets vurderinger og forslag

12.6.1 Barnevernets adgang til å dele opplysninger av hensyn til liv eller helse

Bestemmelsene om taushetsplikt i dagens barnevernlov § 6-7 og utkast til § 13-1 i ny barnevernslov viser til de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Samtidig fremgår det av tredje ledd i dagens lov at opplysninger til andre offentlige organer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, bare kan gis når dette er nødvendig for å fremme barnevernets oppgaver, samt for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse». I utkast til § 13-1 i ny barnevernslov fremgår det av tredje ledd at barnevernet kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer når det er nødvendig for å ivareta oppgaver etter denne loven, eller for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse».

Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 166 L foreslått en ny generell bestemmelse i forvaltningsloven om deling av opplysninger av hensyn til liv eller helse, jf. forslag til ny § 13 b nr. 7. Det fremgår av den foreslåtte bestemmelsen at taushetsplikt ikke skal være til hinder for «at forvaltningsorganet deler opplysningene med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse». I lovproposisjonen er det vist til at bestemmelsen også bør gjelde for barnevernet.

Både dagens barnevernlov og utkast til ny barnevernslov viser til de alminnelige bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e, jf. § 6-7 første ledd og utkast til § 13-1 første ledd. Dette innebærer at bestemmelsen vil gjelde også for barnevernet dersom den vedtas av Stortinget.

Under forutsetning av at bestemmelsen vedtas, vil det etter departementets vurdering ikke lenger være behov for å beholde presiseringen i barnevernloven § 6-7 tredje ledd og i forslaget til ny § 13-1 om at barnevernet kan gi opplysninger for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse». Et alternativ til å ta ut presiseringen kunne være, som Bufdir har foreslått, å endre ordlyden i barnevernloven slik at den blir lik den nye bestemmelsen i forvaltningsloven. Etter departementets vurdering vil dette imidlertid føre til en unødvendig dobbeltregulering av barnevernets adgang til å dele opplysninger. Departementet foreslår derfor at presiseringen om at barnevernet kan gi opplysninger for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse» tas ut av bestemmelsene i barnevernloven § 6-7 tredje ledd.

Når det gjelder det nærmere innholdet i forvaltningsloven § 13 b. nr. 7, vises det til omtalen av den nye bestemmelsen i Prop. 166 L.

12.6.2 Forholdet til forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6

Taushetspliktregelverket bygger på avveininger av ulike hensyn som delvis kan være motstridende. Taushetsplikten er i hovedsak begrunnet i hensynet til den enkeltes personlige integritet og personvern, og hensynet til tillitsforholdet mellom den enkelte og det offentlige. Hensynet til personlige integritet og personvern tilsier at den enkelte bør være beskyttet mot unødig spredning av personlige opplysninger. Det er også viktig at det eksisterer et tillitsforhold mellom den enkelte og de ulike velferdstjenestene. Dette fordi tillit langt på vei er en forutsetning for åpenhet, dialog og samarbeid. Tillitsforholdet avhenger blant annet av at den enkelte kan stole på at det en hjelpetjeneste sitter med av personlige opplysninger i en sammenheng ikke blir videreformidlet til andre utover det som er nødvendig for å ivareta barnevernets oppgaver. Taushetspliktreglene må derfor utformes på en måte som tar hensyn til personvernet til barn og familier, men som samtidig ivaretar behovet for samarbeid, dialog og kommunikasjon mellom barnevernet og andre tjenester som arbeider med barn og unge.

Barnevernloven § 6-7 og utkast til § 13-1 i ny barnevernslov viser til de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Samtidig fremgår det av tredje ledd i dagens lov at opplysninger til andre offentlige organer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, bare kan gis når dette er nødvendig for å fremme barnevernets oppgaver, samt for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse». I utkast til § 13-1 i ny barnevernslov fremgår det av tredje ledd at barnevernet kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer når det er nødvendig for å ivareta oppgaver etter denne loven, eller for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse». Videre fremgår det av den foreslåtte bestemmelsen at forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 ikke skal gjelde.

Forslaget om en ny bestemmelse i forvaltningsloven som åpner for en generell adgang for forvaltningsorganer til å dele opplysninger for å ivareta andre myndigheters oppgaver ble ikke fulgt opp av Justisdepartementet i Prop. 166 L. Dette innebærer at det foreløpig ikke er nødvendig å vurdere forholdet mellom de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 og § 6-7 i dagens barnevernlov og § 13-1 i forslaget til ny barnevernslov. Etter departementets vurdering er det likevel en fordel at spørsmålet om endringer i barnevernets taushetsplikt og adgang til å gi opplysninger til andre myndigheter vurderes og eventuelt vedtas før ny barnevernslov trer i kraft. Vi viser også til at spørsmålet om forholdet til forvaltningsloven §§ 13 b første ledd nr. 5 og 6 for enkelte andre særlover med tilsvarende unntak er fulgt opp i Prop. 166 L.

Barnevernets taushetsplikt både etter dagens barnevernlov og i forslaget til ny barnevernslov bygger på de alminnelige taushetspliktbestemmelsene i forvaltningsloven, men med enkelte særlige unntak. Også andre lover på velferdsområdet inneholder bestemmelser om taushetsplikt som viser til de alminnelige bestemmelsene i forvaltningsloven. Dette innebærer at taushetspliktregelverket i utgangspunktet er et felles og sektorovergripende regelverk med stor betydning for kommunikasjon og samarbeid mellom tjenestene på velferdsområdet. Etter departementets vurdering bør utgangspunktet derfor være at barnevernet bør omfattes av de samme taushetspliktreglene som andre velferdstjenester med mindre det er konkrete grunner som tilsier at barnevernets taushetsplikt bør være annerledes eller strengere.

Etter departementets vurdering er det grunn til å vurdere det to unntakene fra forvaltningslovens alminnelige regler hver for seg. I denne vurderingen må det legges stor vekt på om det å gjøre endringer i barnevernets taushetsplikt kan påvirke tilliten til barnevernet. Barneverntjenesten behandler jevnlig sensitive opplysninger om barn og familier i en sårbar livssituasjon. Tillitsforholdet mellom barneverntjenesten og henholdsvis barnet og familien avhenger av at disse opplysningene behandles forsvarlig og ikke spres til flere enn nødvendig. At dette tillitsforholdet ivaretas er igjen sentralt for at barneverntjenesten skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte. Samtidig er barneverntjenesten i en rekke sammenhenger helt avhengig av å kunne innhente og formidle opplysninger til andre organer for å kunne utføre sine oppgaver. Taushetspliktsreglene skal både ivareta hensynet til barn og familiers personvern og legge til rette for best mulig samarbeid og kommunikasjon mellom barnevernet og andre tjenester som arbeider med barn og unge. Taushetspliktsregelverket skal ikke være til hinder for nødvendig samarbeid mellom ulike tjenester.

Dagens særlige regulering av forholdet til forvaltningsloven § 13 b nr. 5 innebærer at barnevernet ikke har den samme generelle adgangen som andre forvaltningsorganer til å gi opplysninger om en persons forbindelse til barnevernet og om de vedtakene barnevernet har truffet. Samtidig er det lagt til grunn en forholdsvis vid tolkning av i hvilke situasjoner barnevernet har anledning til å formidle opplysninger til andre offentlige myndigheter for å ivareta barnevernets egne oppgaver etter barnevernloven. At adgangen til å formidle opplysninger til andre velferdstjenester er tolket relativt vidt må ses i lys av barnevernets oppgaver og ansvar. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. I Lovproposisjonen med forslag til ny barnevernslov er det fremhevet at taushetsplikten ikke er til hinder for at barnevernstjenesten kan gi de opplysninger som er nødvendige for at andre offentlige tjenester, som for eksempel barnehage, skole, og helsestasjon, skal kunne gi barnet et best mulig og helhetlig tjenestetilbud. Dette innebærer at barneverntjenesten allerede i dag har en viss adgang til å formidle opplysninger som er nødvendige for at andre organer skal kunne utføre sine oppgaver overfor barnet og familien. Samtidig kan det i enkelte tilfeller være krevende å ta stilling til om det er nødvendig for barnevernet å informere andre offentlige myndigheter om barnevernets vedtak og om familiers forbindelse til barnevernet.

Etter departementets vurdering vil det å åpne for at barnevernet, på tilsvarende måte som andre tjenester, kan gi opplysninger om barnevernets vedtak og om en families tilknytning til barnevernet, generelt sett ikke føre til svekket tillitt til barnevernet. Samtidig mener departementet at det å gi barnevernet den samme adgangen som andre tjenester til å gi opplysninger til andre velferdstjenester kan ha en positiv effekt på samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenester som skole, barnehage og helsetjenestene. Departementet vil i den sammenhengen også vise til uttalelsen fra Barneombudet om at barnevernet til tider synes å ha en restriktiv praktisering av dagens bestemmelse ved deling av opplysninger til andre offentlige instanser.

Departementet vil også vise til at det ofte fremheves at dagens taushetspliktregelverk er for komplisert og lite tilgjengelig. I den sammenhengen er det en pedagogisk fordel at de generelle reglene om taushetsplikt også gjelder for barnevernet. Departementet vil samtidig understreke at det å endre barnevernets taushetsplikt ved å la forvaltningsloven § 13 b nr. 5 gjelde også for barnevernet, kun vil gi barnevernet en viss økt adgang til å gi opplysninger – ingen plikt til å gi opplysninger til andre myndigheter. Departementet vil i denne sammenhengen vise til at hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, jf. blant annet Grunnloven § 104, FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1 og § 1-3 i forslag til ny barnevernslov. I vurderingen av om opplysninger skal gis, og i hvilket omfang, må det derfor gjøres en vurdering av hensynet til barnets beste. Departementet legger til grunn at det å gi opplysninger om barnevernets vedtak og om en families tilknytning til barnevernet til andre velferdstjenester, i de fleste tilfeller vil ivareta hensynet til barnets beste. I tillegg følger det av det generelle forsvarlighetskravet i § 1-7 i forslaget til ny barnevernslov at opplysninger bare kan gis dersom dette er forsvarlig.

På denne bakgrunn foreslår departementet at adgangen til å gi opplysninger etter den alminnelige bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 b nr. 5, også skal gjelde for barnevernet, jf. forslag til endringer i barnevernloven § 6-7 tredje ledd.

Etter departementets oppfatning stiller det seg annerledes når det gjelder forholdet til forvaltningsloven § 13 b nr. 6. Høringen viser at enkelte høringsinstanser er imot at denne bestemmelsen skal gjelde også for barnevernet. Departementet deler disse høringsinstansenes syn om at barnevernet fremdeles ikke bør kunne anmelde eller opplyse om lovbrudd ut fra allmenne hensyn.

Departementet fastholder dermed at det er enkelte særlige hensyn som gjør seg gjeldende når det gjelder hvilken adgang barnevernet bør ha til å gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller kontrollmyndigheter. Departementet vil i denne sammenhengen særlig vise til at barnevernet på grunn av sitt arbeid med utsatte barn og unge ofte vil sitte med opplysninger om lovbrudd begått av barn og unge. For eksempel åpner barnevernloven for plassering av barn med alvorlige atferdsvansker i barneverninstitusjon etter nærmere bestemte vilkår. Gjentatt eller alvorlig kriminalitet er blant de tilfellene som åpner for plassering i institusjon.

Dersom slike opplysninger skulle kunne gis til politi og påtalemyndighet etter samme vilkår som andre offentlige myndigheter, vil dette kunne vanskeliggjøre barnevernets oppfølging av barn og ungdom som trenger barnevernets bistand. For eksempel kan det bli vanskelig å få eller opprettholde tilliten hos ungdom med atferdsproblemer dersom en barnevernsinstitusjon eller barnevernstjenesten ellers anmelder bruk av rusmidler, ulovlig bruk av gjenstander som tilhører institusjonen og lignende.

Departementet foreslår derfor ikke at forvaltningsloven § 13 b nr. 6 skal gjelde også for barnevernet.