4 Oppheving av retten til grunnstønad til fordyret kosthold for personer med non-cøliakisk glutensensitivitet

4.1 Innledning

Formålet med grunnstønad etter folketrygdloven er å gi økonomisk kompensasjon for visse ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det kan gis grunnstønad til fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen etter folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav f. I tillegg har det vært gitt grunnstønad til personer med non-cøliakisk glutensensitivitet1, jf. folketrygdloven § 6-3 andre ledd. Helsedirektoratet vurderer at det per i dag ikke finnes noen etablert eller enhetlig spesialdiett for non-cøliakisk glutensensitivitet som er anerkjent i medisinsk praksis. Departementet foreslår derfor at unntaket i § 6-3 andre ledd oppheves fra 1. juni 2021.

4.2 Gjeldende rett

Det kan tilstås grunnstønad til et medlem som etter hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte, og som derfor har nødvendige ekstrautgifter. Grunnstønad gis etter seks satser, og listen over hvilke utgifter som kan dekkes, er uttømmende regulert i folketrygdloven § 6-3. Grunnstønad til fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen ytes etter folketrygdloven § 6-3 bokstav f.

Departementet foreslo i Prop. 1 S (2018–2019) at grunnstønad til fordyret kosthold på grunn av cøliaki skulle gis med sats 1 (8 232 kroner per år) i stedet for sats 4 (24 252 kroner per år). Regjeringen foreslo også at grunnstønad til personer med non-cøliakisk glutensensitivitet skulle opphøre. Bakgrunnen var at medisinske fagmiljøer mente at non-cøliakisk glutensensitivitet ikke kunne anses som en sykdom som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent. Som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og Kristelig folkeparti om statsbudsjettet for 2019, ble satsen for grunnstønad til fordyret kosthold ved glutenfri kost grunnet cøliaki og andre glutenintoleranser fra 1. mars 2019 satt til sats 3 for personer i alderen 5–30 år og sats 2 for øvrige aldersgrupper, mot tidligere sats 4. Personer med non-cøliakisk glutensensitivitet skulle fortsatt motta grunnstønad. Det ble derfor gitt et eget unntak i folketrygdloven § 6-3 andre ledd som ga rett til grunnstønad til denne gruppen. Se Innst. 93 L (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019) punkt 3.1.2.1 for bakgrunn. Satsene for begge grupper ble for øvrig redusert til sats 2 (personer i alderen 5–30 år) og sats 1 (øvrige) fra 1. april 2020. Sats 1 tilsvarer 8 232 kroner per år og sats 2 tilsvarer 12 564 kroner per år. Satsen er foreslått nominelt videreført i 2021.

4.3 Departementets vurdering og forslag

Etter folketrygdloven har det som hovedregel vært en forutsetning for å få grunnstønad til fordyret kosthold at nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle sykdomsdiagnosen er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Ut fra tilgjengelig informasjon og forskning er vurderingen at non-cøliakisk glutensensitivitet ikke er objektivt diagnostiserbart, og det finnes ingen egen diagnosekode i ICD-10-systemet2. Helsedirektoratet vurderer at det per i dag ikke finnes noen etablert eller enhetlig spesialdiett for non-cøliakisk glutensensitivitet.

Departementet vurderer på denne bakgrunn at siden personer med non-cøliakisk glutensensitivitet ikke oppfyller hovedregelen om rett til grunnstønad, bør det særlige unntaket for denne gruppen som ble innført fra 1. mars 2019 oppheves. Det foreslås ingen endringer i retten til grunnstønad for personer med cøliaki.

Som det framgår nedenfor, foreslås endringen å tre i kraft fra 1. juni 2021 for både nye og løpende tilfeller. Det er presisert i folketrygdloven § 25-14 at rettigheter kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov. Når det gjelder endringer i etablerte rettigheter eller posisjoner, må dette skje innen de skranker som Grunnloven § 97 setter. Utgangspunktet er at lovgiver har et vesentlig handlingsrom i lys av de hensyn som ligger bak Grunnloven § 75 a og d. Selv om grunnstønadsordningen kan tenkes å ha et svakere grunnlovsvern enn pensjonsrettigheter, legger departementet til grunn at lovgiver som utgangspunkt ikke står helt fritt til å oppheve en hvilken som helst regel om grunnstønad for løpende tilfeller. I henhold til etablert rettspraksis er det avgjørende om inngrepet det legges opp til vil være «sterkt urimelig eller urettferdig». Departementet viser blant annet til at endringen som her foreslås, rammer en gruppe som ikke står i en utsatt økonomisk situasjon som sådan, tapet er relativt beskjeden, og man befinner seg i randsonen av grunnstønadsordningen. På denne bakgrunn legges det til grunn at endringen er innenfor lovgivers handlefrihet og ikke kommer i konflikt med grunnlovsvernet.

Departementet viser til lovforslaget, oppheving av folketrygdloven § 6-3 andre ledd.

4.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringen trer i kraft fra 1. juni 2021, og at endringen gjelder for nye og løpende saker. Personer som per i dag mottar stønaden, får dermed noe tid til å forberede seg på endringen.

På usikkert grunnlag anslås endringen å gi en innsparing på 18,7 mill. kroner i 2021, med en helårseffekt på 32 mill. kroner. Det er ikke mulig å skille mellom personer som mottar grunnstønad på grunn av cøliaki og non-cøliakisk glutensensitivitet i etatens systemer. Det vil derfor før iverksettelse av forslaget være en administrativ engangskostnad knyttet til manuell gjennomgang av sakene for å identifisere mottakere med non-cøliakisk glutensensitivitet. Denne engangskostnaden anslås å være minst 3 mill. kroner. I tillegg til dette vil det være engangskostnader til behandling av sakene. Størsteparten av denne behandlingen vil skje gjennom automatiske prosesser og vil kreve systemutvikling og tilhørende testing. Det må også påregnes manuelt merarbeid. Arbeids- og velferdsetaten vil få en administrativ innsparing ved at disse sakene ikke lenger skal innvilges.