6 Avvikling av særskilte bestemmelser for flyktninger – endringer i reglene for etterlatteytelser i folketrygdloven
6.1 Innledning
Folketrygdloven har særskilte bestemmelser som innebærer at flyktninger er unntatt fra lovens ordinære vilkår om botid og trygdetid. Disse bestemmelsene gjelder både unntak fra kravet om botid for i det hele tatt å ha rett til en del ytelser, og unntak fra kravet om 40 års trygdetid for å ha rett til fulle minsteytelser som garantipensjon. Reglene gjelder utelukkende personer som har formell flyktningstatus etter reglene i utlendingsloven.
Særreglene for flyktninger er vedtatt opphevet for de fleste ytelser i folketrygden, se lov 20. desember 2019 nr. 84, Prop. 10 L (2019–2020) og Innst. 80 L (2019–2020). Lovendringene er vedtatt av Stortinget, men er ikke trådt i kraft. Det tas sikte på å sette lovendringene i kraft med virkning fra 1. januar 2021.
En nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget om å avvikle særreglene for flyktninger, er gitt i Prop. 85 L (2016–2017) med forutgående høringsnotat og høringsuttalelser. I påvente av etterlattereformen har det foreløpig ikke blitt vedtatt materielle endringer av betydning for flyktningers rett til etterlatteytelser i folketrygdloven kapittel 17 og 18. Dette med unntak av botidskravet som ble økt fra tre til fem år også for rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 17 og 18, jf. lov 20. desember 2019 nr. 84.
Utvalget som utredet folketrygdens ytelser til etterlatte vurderte at det ikke burde gjelde andre regler for etterlatte flyktninger enn andre flyktninger. Departementet deler dette synspunktet. Det er nå lagt fram en egen lovproposisjon for Stortinget som følger opp forslagene i utredningen, men ettersom reformen er tiltenkt å tre i kraft først om noe tid, foreslår departementet i proposisjonen her at særreglene avvikles også for etterlatte flyktninger. Begrunnelsen er at departementet anser det som hensiktsmessig at avvikling av særregler for etterlatte flyktninger skjer fra samme tidspunkt som særregler for flyktninger avvikles for øvrige folketrygdytelser. Ettersom sistnevnte endringer ikke har trådt i kraft, foreslår departementet at endringen gjennomføres teknisk ved endringer i lov 20. desember 2019 nr. 84.
6.2 Gjeldende rett
Etter gjeldende regler har flyktninger særregler for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle og barn. Framstillingen av gjeldende rett i dette kapitlet henviser til bestemmelsene i folketrygdloven slik de lød før lov 20. desember 2019 nr. 84 ble vedtatt av Stortinget.
Dersom den avdøde var flyktning stilles det i dag ikke krav om at vedkommende må ha hatt et forutgående medlemskap i folketrygden av en viss varighet eller ha opptjent tilleggspensjon, så lenge vedkommende var medlem i trygden da han eller hun døde, se § 17-3 første ledd bokstav c. Videre stilles det ikke krav til hvorvidt den avdøde var medlem i trygden eller ikke, dersom den etterlatte selv er flyktning og medlem i trygden, se § 17-3 tredje ledd.
Tilsvarende gjelder det ikke noe krav til forutgående medlemskap for rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18 så lenge enten barnet eller en av foreldrene er flyktning og medlem i trygden, se § 18-2 tredje ledd.
En flyktning som er medlem i trygden, mottar i dag etterlatteytelser beregnet med full grunnpensjon og fullt særtillegg selv om trygdetiden er kortere enn 40 år, jf. § 3-2 sjette ledd og § 3-3 sjuende ledd.
Ytelser til gjenlevende ektefelle eller barn gitt etter unntaksbestemmelsene for flyktninger, beholdes bare så lenge mottakeren er medlem i trygden, se § 17-4 fjerde ledd andre punktum og § 18-3 tredje ledd andre punktum.
Lovendringene vedtatt ved lov 20. desember 2019 nr. 84, jf. Prop. 10 L (2019–2020), har ført til tilpasninger i folketrygdlovens kapittel 17 og 18 på etterlatteområdet. Henvisninger til definisjonen av begrepet flyktning i § 1-7 som er vedtatt opphevet, er erstattet med formuleringer som henviser til at særreglene gjelder personer med oppholdstillatelse med medhold i utlendingsloven § 28. De generelle bestemmelsene som gir unntak fra avkorting på grunn av redusert trygdetid i kapittel 3, er vedtatt tatt inn i § 17-7 andre og fjerde ledd og § 18-5 første og andre ledd. Det påpekes at endringene er tekniske og ikke endrer flyktningers rett til etterlatteytelser sammenlignet med før lovendringen. Endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og er per i dag ikke satt i kraft.
6.3 Etterlatteutvalgets forslag
Som en del av pensjonsreformen har departementet i en egen proposisjon lagt fram forslag til endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte, jf. Prop. 13 L (2020–2021). Lovforslaget følger opp Etterlatteutvalgets utredning NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – Forslag til reform. Etterlatteutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. oktober 2015. I brev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 6. juli 2016 fikk utvalget i tilleggsmandat å foreta en vurdering av om ordningen med særskilte bestemmelser for etterlatteytelser til flyktninger burde videreføres. Tilleggsmandatet omfattet både unntaket fra kravet til forutgående botid og de særlige reglene for beregning av ytelsen.
Utvalget mente det var vanskelig å se klare argumenter for at ytelser til etterlatte flyktninger skal bygge på andre prinsipper om botid i Norge enn det som gjelder for flyktningers rett til andre ytelser fra folketrygden. Dersom forslagene om endringer i trygderegelverket for flyktninger ville bli fulgt opp, og føre til at det blir innført samme krav til botid for flyktninger som for andre i relasjon til folketrygdens øvrige ytelser, mente utvalget at det var vanskelig å holde fast ved unntaksregler utelukkende for etterlatte flyktninger.
Utvalget påpekte at flyktninger som mister sin ektefelle før eller relativt kort tid etter ankomst til Norge, ofte vil være i en sårbar fase. Det ble påpekt at det er viktig å finne en balansert kombinasjon av inntektssikring og hjelp til selvforsørgelse. Utvalget viste til at kommunene har omfattende oppgaver når det gjelder bosetting og integrering av flyktninger og anså det som viktig å unngå at eventuelt bortfall av særlige rettigheter for etterlatte flyktninger, fører til at det blir vanskeligere å få dem bosatt i kommunene. Utvalget påpekte dessuten at det må sikres at de som trenger det, får tilgang til arbeidsinkluderende tiltak, og at den stønaden de mottar i denne perioden, er tilstrekkelig til å forhindre fattigdom.
Utvalget anså dessuten at dersom unntakene for krav til botid ville bli opphevet for de øvrige av folketrygdens ytelser, ville det være tilsvarende vanskelig å opprettholde et unntak for etterlatte barn med flyktningbakgrunn. Utvalget viste til at det er et relativt begrenset antall barnepensjoner som er innvilget etter særreglene for flyktninger. Utvalget var imidlertid opptatt av at det for å gi barn en god oppvekst, er viktig å unngå barnefattigdom, og utvalget påpekte at barn som kommer til Norge i en fluktsituasjon og i tillegg mister en av eller begge foreldre, vil være i en sårbar situasjon. Som for etterlatte voksne med flyktningbakgrunn, var utvalget opptatt av at en innskrenking i rett til ytelser ikke må føre til at det blir vanskeligere å sikre bosetting i kommunene. For øvrig viste utvalget til at Norge generelt har et omfattende opplegg for bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og at mindreårige flyktninger som ikke oppfyller kravene til barnepensjon, kan ha krav på bidragsforskott.
Oppsummert var utvalgets vurdering at det ikke bør gjelde andre regler for etterlatte flyktninger enn andre flyktninger.
6.4 Høringsinstansenes syn
Relativt få av høringsinstansene har uttalt seg konkret om spørsmålet om hvorvidt særreglene for etterlatte flyktninger bør avvikles. De som uttaler seg, er i hovedsak opptatt av at reduserte rettigheter for flyktninger fort kan føre til at det vil være behov for andre ytelser målrettet mot denne gruppen.
LO Kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne (hovedsammenslutningene) og Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) er opptatt av disse problemstillingene. De viser til at flyktninger er en særlig utsatt gruppe, og at en oppheving av særreglene vil kunne kreve at andre typer tilskudd må økes for å unngå alvorlig barnefattigdom og dårligere integrering. Instansene advarer generelt mot innstramming i flyktningers rett til ytelser i folketrygden som kan forverre deres situasjon med hensyn til integrering og livsopphold. LOP mener dette gjelder etterlatte spesielt.
Arbeids- og velferdsdirektoratet (direktoratet) påpeker at etterlatte som ikke vil ha rett til andre stønader og ytelser, vil kunne bli avhengige av sosialhjelp.
Kommunesektorens organisasjon (KS) støtter forslaget, men peker på at bortfall av særlige rettigheter ikke må gjøre det vanskeligere å få etterlatte flykninger bosatt i kommunene. KS ber også om at det vurderes om kommunene skal kompenseres for merutgifter som følger av forslaget. Advokatforeningen etterlyser nærmere vurderinger av hvilke økonomiske- og administrative konsekvenser forslaget vil kunne ha for kommunene.
Direktoratet vurderer for øvrig at forslaget om bortfall av særrettigheter for flyktninger vil være administrativt forenklende.
6.5 Departementets vurdering og forslag
6.5.1 Etterlatte voksne
Dagens regler innebærer at en etterlatt som kommer til Norge som flyktning, kan ha rett til etterlatteytelse selv om den avdøde ektefellen aldri har hatt noen tilknytning til Norge. Videre vil det foreligge rett til etterlatteytelse der ektefellen dør kort tid etter ankomst til Norge. Særreglene for flyktninger medfører dessuten at ytelsen ikke blir avkortet på grunn av kort trygdetid, men at det utbetales full minsteytelse.
I Prop. 10 L (2019–2020) har departementet vist til at forslaget om å avvikle de særskilte bestemmelsene som gir flyktninger rett til ytelser, uavhengig av egen botid og trygdetid, medfører at flyktninger behandles likt med nordmenn som har hatt lange utenlandsopphold og andre grupper som har lovlig opphold i Norge. Uten at disse særreglene avvikles, vil dessuten hevingen av botidskravet fra tre år til fem år få virkning for alle andre enn flyktninger, noe som vil gi den konsekvens at den trygdemessige verdien av flyktningstatusen blir høyere.
Departementet mener at det som et generelt utgangspunkt bør tilstrebes at folketrygdens regelverk på områder som gjelder inngangsvilkår og tilknytning i størst mulig grad er sammenfallende. Når tilsvarende særregler for flyktninger er vedtatt avviklet på folketrygdens øvrige områder, vil slike særrettigheter vanskelig kunne opprettholdes for etterlatteytelsene.
For enkelte grupper som ikke vil være i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid, er det etablert egne ordninger for inntektssikring. Personer som får alderspensjonen avkortet på grunn av kort botid i Norge, har mulighet til å søke om supplerende stønad, se lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. Denne ordningen gjelder alle over 67 år med kort botid i Norge, uavhengig av oppholdsgrunnlag. Flyktninger som med nye regler vil få alderspensjonen redusert på grunn av kort trygdetid, vil derfor kunne søke om supplerende stønad, på samme måte som andre personer med kort botid i Norge.
Ved opphevelsen av særreglene for flyktninger ble det vedtatt at ordningen for supplerende stønad utvides, slik at også uføre flyktninger vil kunne ha rett til supplerende stønad. Selv om de generelle særreglene er opphevet, vil derfor flyktninger som ikke er i stand til å forsørge seg gjennom arbeid på grunn av uførhet, fortsatt ha rett til ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold.
Det er flere hensyn som etter departementets syn gjør at det ikke foreligger særlige forhold som tilsier at særreglene for flyktninger bør opprettholdes for etterlatteytelsene.
Etterlatte må på generelt grunnlag antas å være friske personer som skal kunne forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Dette gjelder også flyktninger.
Regjeringen foreslår i Prop. 13 L (2020–2021) at etterlatteytelsene legges om fra å være en varig pensjonsytelse til en tidsbegrenset omstillingsstønad. En omstillingsstønad som gis i inntil tre år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år, og som reduseres som følge av kort trygdetid, også for flyktninger, vil derfor være av mindre økonomisk betydning, sammenlignet med om ytelsen var en varig ytelse. Nyankomne flyktninger vil ved bosetting i kommune ha rett og plikt til introduksjonsprogram med tilhørende stønad. Dette er en ordning som bidrar til inntektssikring, og som er målrettet mot denne gruppen med tanke på at de skal kunne bli selvforsørget. For en flyktning som mister ektefellen etter ankomst til Norge, og som på grunn av manglende forutgående trygdetid ikke vil kunne få omstillingsstønad, eventuelt kun en sterkt redusert ytelse, vil retten og plikten til introduksjonsprogram gi muligheter for å kvalifisere seg for arbeidslivet i Norge.
Den gruppen etterlatte flyktninger som i minst grad vil være ivaretatt dersom særreglene oppheves, er de som er over aldersgrensen for rett og plikt til introduksjonsprogram. De som er omfattet av slik rett og plikt etter gjeldende introduksjonslov, er personer mellom 18 og 55 år. Introduksjonsprogrammet har som hovedregel en varighet på to år, men for deltakere som blir eldre enn 55 år under deltakelse i program, opphører retten og plikten til deltakelse. Etter lovendringene i ny integreringslov som ble vedtatt av Stortinget i oktober i år, jf. Prop. 89 L (2019–2020) og Innst. 389 L (2019–2020), skal introduksjonsprogrammets varighet vurderes mer konkret ut fra hvilke sluttmål deltakeren har for programmet. Det er dessuten vedtatt at det er alderen når oppholdstillatelse ble gitt, som er avgjørende for om personen er i den aldersmessige målgruppen for program. En person som får oppholdsstillatelse i Norge kort tid før vedkommende når øvre aldersgrense for deltakelse i introduksjonsprogrammet, får altså nå rett og plikt til å gjennomføre program.
For arbeidsføre etterlatte flyktninger som er over aldersgrensen for rett og plikt til introduksjonsprogram, vil en oppheving av særreglene gjøre at de blir stående uten en ytelse som skal dekke utgifter til livsopphold fram til de fyller 67 år, og da vil kunne søke om supplerende stønad. De vil imidlertid ha rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og har derfor muligheten til å tilegne seg norskkunnskaper for å kunne kvalifisere seg for arbeidslivet. Departementet påpeker at disse vil være i samme situasjon som andre personer med tilsvarende kort botid i Norge, uavhengig av oppholdsgrunnlag. De vil for øvrig kunne vurderes som aktuelle for ulike tiltak gjennom arbeids- og velferdsforvaltningen, for kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven, og eventuelt kunne motta økonomisk stønad etter samme lov.
Departementet kan etter dette ikke se at det foreligger tungtveiende grunner som gjør at særrettighetene til flyktninger skal opprettholdes utelukkende for etterlatteytelsene. Det foreslås derfor at de bestemmelsene som gir særlige rettigheter til etterlatteytelser til flyktninger ikke videreføres. De aktuelle lovbestemmelsene er § 17-3 første ledd bokstav c, § 17-3 tredje ledd, § 17-4 fjerde ledd siste punktum og § 17-7. Bestemmelsene ble endret som følge av forslagene i Prop. 10 L (2018–2019), men er ikke trådt i kraft. Departementet foreslår at de nevnte bestemmelsene oppheves. Ettersom de nevnte endringene ikke er trådt i kraft, foreslår departementet at opphevingen av reglene i folketrygdloven kapittel 17 teknisk gjennomføres ved å foreta endringer i loven som ikke er trådt i kraft.
Det vises til lovforslaget, lov om endringer i lov 20. desember 2019 nr. 84.
6.5.2 Etterlatte barn
Departementet er enig med utvalget i at når folketrygdens særregler for flyktninger oppheves for de øvrige ytelseskapitlene i loven, kan det vanskelig opprettholdes særregler for flyktninger i barnepensjonen.
Flyktninger som er mindreårige er i en særlig sårbar situasjon. Barn vil imidlertid ha krav på å bli forsørget. Det et etablert ulike ordninger for oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere. Disse tilbudene gis til enslige mindreårige som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner og søker om beskyttelse, og gjelder altså uavhengig av om en av eller begge foreldrene er live. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år får tilbud fra statlig barnevern om opphold på et omsorgssenter i påvente av behandling av asylsøknaden. Ansatte ved omsorgssentrene skal gi barna nødvendig omsorg og trygghet, og sørge for at de får nødvendig oppfølging fra skole, helsetjenester og så videre. For enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år har Utlendingsdirektoratet ansvar for å gi tilbud om plass i egne mottak for enslige mindreårige, eventuelt i egne avdelinger tilknyttet ordinære asylmottak.
Enslige mindreårige asylsøkere som får oppholdstillatelse i Norge, vil få tilbud om bosetting i en kommune. Det er kommunene selv som avgjør hvordan arbeidet med bosetting og oppfølging skal organiseres, men kommunenes forpliktelser overfor enslige mindreårige er lovregulert i barnevernloven § 3-4.
Departementet anser derfor at denne gruppen av barn er godt ivaretatt, og at det ikke er sterke argumenter som taler for å opprettholde særreglene om rett til barnepensjon for de av de enslige mindreårige som har fått opphold i Norge som flyktning, og som har mistet en av eller begge foreldre. Gruppen som defineres som enslige mindreårige asylsøkere omfatter som det framgår over, personer som ikke fyller vilkårene for barnepensjon etter dagens særregler heller.
De aktuelle lovbestemmelsene som foreslås opphevet er § 18-2 tredje ledd og § 18-3 tredje ledd andre punktum første alternativ og § 18-5. Bestemmelsene ble endret som følge av forslagene i Prop. 10 L (2018–2019), men er ikke trådt i kraft. Departementet foreslår at de nevnte bestemmelsene oppheves. Ettersom de nevnte endringene ikke er trådt i kraft, foreslår departementet at opphevingen av reglene i folketrygdloven kapittel 18 teknisk gjennomføres ved å foreta endringer i loven som ikke er trådt i kraft.
Det vises til lovforslaget, lov om endringer i lov 20. desember 2019 nr. 84.
6.5.3 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Departementet foreslår at lovendringene som foreslås i kapittelet her, skal tre i kraft straks. Departementet tar for øvrig sikte på at opphevingen av særreglene for flyktninger i folketrygdlovens ytelseskapitler skal tre i kraft fra 1. januar 2021. Endringene foreslås gitt virkning for krav som framsettes etter lovens ikrafttredelse. Endringene kan dermed i utgangspunktet gjøres gjeldende også for personer som har fått innvilget oppholdstillatelse før endringen trådte i kraft.
Oppheving av flyktningers særfordeler i alderspensjon og uføretrygd blir i lov 20. desember 2019 nr. 84 gitt virkning for krav som settes fram etter lovens ikrafttredelse. Departementet mente i Prop. 10 L, jf. Prop. 85 L at det var behov for å skjerme flyktninger som blir alderspensjonister forholdsvis kort tid etter at endringene har trådt i kraft, og som i tillegg har langvarig tilknytning til folketrygden. Derfor gis det i lov 20. desember 2019 nr. 84 overgangsregler som innebærer at endringen ikke gis virkning for alderspensjonen til personer som er født i 1959 og tidligere og som har vært medlem i folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år. I tillegg gis det unntak for personer som ved lovens ikrafttredelse allerede mottar uføretrygd etter de særlige reglene for flyktninger, og som i tillegg er født i 1959 eller tidligere og har vært medlemmer i folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år. Ved overgang til alderspensjon skal disse få pensjon etter de særskilte bestemmelsene for flyktninger. Det samme gjelder personer som har pensjon som gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven § 17-5.
Etter departementets syn er utgangspunktet litt annerledes når det gjelder en mulig framtidig rett til etterlattepensjon. Det er relativt få som blir etterlatt i yrkesaktiv alder, og det ligger en forutsetning i gjeldende regelverk at etterlatte som hovedregel forventes å forsørge seg selv. Dette innebærer at få vil anses å kunne ha en berettiget forventning om framtidig rett til å motta etterlattepensjon fra folketrygden dersom en blir etterlatt. Likevel foreslås det i Prop. 13 L (2020–2021) overgangsregler for personer som blir etterlatt etter at nye regler trer i kraft, som innebærer at personer som er 60 år eller eldre når nye regler trer i kraft, og som har liten tilknytning til arbeidslivet skal kunne motta en etterlatteytelse fram til uttak av alderspensjon.
Overgangsreglene som er gitt i lov 20. desember 2019 nr. 84 innebærer at oppheving av særbestemmelsene ikke gis virkning for beregning av alderspensjonen til flyktninger som oppfyller kriterier knyttet til alder og tilknytning til folketrygden. Departementet mener dette taler for at oppheving av særfordeler ved beregning av etterlatteytelser heller ikke bør få virkning for den samme gruppen. Departementet viser til at det pågår forholdsvis omfattende endringer i regler i folketrygdloven som berører etterlatte og flyktningers rettsstilling. At det er gitt overgangsregler på tilstøtende rettsområder, kan i seg selv skape en viss forventning om at pensjonsytelser fra folketrygden for den aktuelle gruppen fortsatt skal beregnes etter de særskilte bestemmelsene for flyktninger. Det er riktignok ikke gitt overgangsregler for personer med flyktningstatus som blir uføre etter at endringene har trådt i kraft, jf. Prop. 10 L (2019–2020) og Prop. 85 L (2016–2017). Men ordningen med supplerende stønad etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg ble i samme forbindelse utvidet slik at personer med flyktningstatus som oppfyller de medisinske og ervervsmessige vilkårene for uføretrygd, skal kunne få supplerende stønad i stedet for eller som et supplement til uføretrygd fra folketrygden. Behovet for overgangsregler som omfatter grupper av flyktninger som blir etterlatt først etter at endringene har trådt i kraft, forsterkes etter departementets syn av at det legges opp til ikrafttredelse allerede fra 1. januar 2021.
Departementet foreslår etter dette at oppheving av flyktningers særregler for ytelser etter folketrygdloven kapittel 17 ikke gis virkning for personer som blir etterlatt etter at endringene trer i kraft, dersom personen er født i 1959 eller tidligere og det samtidig foreligger tilknytning til folketrygden av et visst omfang tilsvarende som for de vedtatte overgangsreglene for flyktninger med hensyn til alderspensjon. For denne gruppen innebærer forslaget at særfordelene videreføres, både når det gjelder retten til ytelser og ved beregning av ytelser. Siden etterlatteytelsene er avledet av den avdødes opptjening, anser departementet at det ville vært naturlig at retten til ytelser knyttes til den avdødes tilknytning til folketrygden. Etter gjeldende rett gis det imidlertid særfordeler i etterlatteytelsene også når det er den etterlatte selv som er flyktning. Departementet foreslår at dette prinsippet videreføres i overgangsreglene, og at kravet om 20 års medlemskap i folketrygden etter fylte 16 år kan oppfylles både av den avdøde og den etterlatte.
Overgangsreglene som er gitt i forbindelse med oppheving av særfordelene i de øvrige etterlatteytelsene for nye tilfeller er knyttet til at flyktningen har nådd en viss alder og har langvarig tilknytning til folketrygden. Når det gjelder barnepensjon, er det etter departementets syn ikke mulig å skille ut en gruppe potensielt framtidige mottakere av barnepensjon som har større behov for å få beholde dagens regler enn andre. Dersom de avdøde foreldrene har langvarig tilknytning til folketrygden, kan dette gi en forventning om at barnet skal tilstås barnepensjon etter de særskilte bestemmelsene dersom en eller begge foreldre faller fra. Men et tilleggsvilkår som knyttes til alder, enten for de avdøde foreldrene, eller det etterlatte barnet, vil i liten grad være treffsikkert for å identifisere og skjerme en særlig utsatt gruppe. På denne bakgrunn vil ikke departementet foreslå at det gis overgangsregler for mindreårige flyktninger som mister en eller begge foreldre etter at endringene har trådt i kraft. Departementet viser til at alle mindreårige barn har krav på å bli forsørget, og at det er etablert ordninger som sikrer at enslige mindreårige flyktninger blir tatt hånd om og forsørget, se punkt 6.5.2. Mindreårige flyktninger som har mistet en av foreldrene og som ikke har rett til barnepensjon, vil også kunne ha rett til bidragsforskott etter lov om bidragsforskott.
Det vises til lovforslaget, del X nr. 8.
6.5.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
I forbindelse med forslaget om å avvikle særreglene for flyktninger for øvrige folketrygdytelser, har Arbeids- og velferdsdirektoratet på oppdrag fra departementet vurdert økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. I følge direktoratets anslag vil forslaget gi noe reduserte utgifter til etterlatteytelser og barnepensjon. At anslagene for innsparing er lavere for etterlatteytelsene enn for andre folketrygdytelser, skyldes først og fremst at det er få personer som blir etterlatt i yrkesaktiv alder, og blant disse vil kun et lite fåtall ha flyktningstatus. Departementet antar at forslaget om å erstatte dagens varige etterlattepensjon med en tidsbegrenset omstillingsstønad, jf. Prop. 13 L (2020–2021), vil medføre at innsparingen blir noe lavere.
Departementet antar at forslagene høyst trolig vil resultere i en viss økning i utbetalingene av økonomisk sosialhjelp.
En avvikling av særreglene for flyktninger vil ikke i seg selv føre til merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten, ut over nødvendige endringer i rutiner, rundskriv, vedtaksbrev mv. Det kreves kun enkelte justeringer i IKT-systemene. Ettersom det allerede er vedtatt at særreglene for flyktninger skal avvikles for øvrige folketrygdytelser, vil et forslag om bortfall av særreglene også for etterlatteytelsene innebære administrativ forenkling.