8 Supplerende stønad til personer med kort botid i Norge

8.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Supplerende stønad gis til personer over 67 år som er bosatt i Norge og som normalt oppholder seg her. Det er en egen ordning utenfor folketrygden, og ble innført fra 1. januar 2006. Ytelsen kan ikke eksporteres til personer bosatt i utlandet. Stønaden er også unntatt fra eksport etter EØS-reglene jf. forordning 883/2004 artikkel 70 nr. 2 bokstav a i).

Formålet med ordningen er å garantere en minsteinntekt for personer som har lav eller ingen opptjening av alderspensjon, grunnet kort botid i Norge, og heller ikke har øvrige midler til forsørgelse. Stønaden erstatter behovet for varig økonomisk stønad til livsopphold for denne gruppen. Ordningen sikrer en samlet inntekt på linje med minste pensjonsnivå i folketrygden. Ved utgangen av 2019 var det 2 699 mottakere av supplerende stønad.

Ved lov 20. desember 2019 nr. 84 er det vedtatt å utvide ordningen til å omfatte også uføre flyktninger. Det tas sikte på å sette endringene i kraft fra 1. januar 2021.

8.2 Tilpasning av stønadsnivået

8.2.1 Bakgrunn

Nivået for supplerende stønad til personer over 67 år er i dag knyttet til minste pensjonsnivå fra folketrygden, gjennom henvisning til satsene i folketrygdloven § 19-8 tredje til femte ledd. Fra 2021 vil nye opptjeningsregler for alderspensjon fases inn for personer som er født i 1954. Mottakere av supplerende stønad vil dermed kunne få (marginalt) høyere inntekt, sammenlignet med mottakere av alderspensjon, dersom knytningen for stønadsnivået i ordningen forblir uendret.

8.2.2 Departementets vurdering og forslag

Hensikten med ordningen om supplerende stønad til personer over 67 år er å sikre en samlet inntekt svarende til minsteytelsene i folketrygden. Det vises til omtalen av nivået for ytelsen i Ot.prp. nr. 14 (2004–2005), punkt 4.3.1. og i Prop. 18 L (2010–2011), punkt 4.3.

Videreføring av dagens løsning, innebærer etablering av et høyere stønadsnivå etter loven om supplerende stønad enn minstenivået i folketrygden. På denne bakgrunn mener departementet at knytningen av stønadsnivået bør endres, slik at nivået framover tilsvarer satsene for garantipensjon. Dette er også i tråd med intensjonen med ordningen, når det skjer endringer i folketrygdens satser for alderspensjon.

Forslaget har ikke vært på høring.

Det foreslås at endringene skal gjelde for både løpende og nye stønadstilfeller. Det anses ikke å være behov for overgangsregler, siden forslaget kun vil medføre mindre endringer i utbetalingene.

Det vises til lovforslaget, §§ 2, 5 og 10 i lov om supplerende stønad.

8.2.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det anslås at bevilgningene til ordningen med supplerende stønad reduseres med 5,2 millioner kroner i 2021. De økonomiske konsekvensene er innarbeidet i Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet.