3 Gjeldende AFP-ordning for offentlig ansatte
Dagens AFP i offentlig sektor er en ren tidligpensjonsordning som, etter særskilte regler, utbetales i alderen 62–67 år. AFP gis bare til dem som går av før fylte 67 år. Ordningen ble innført ved tariffoppgjøret i stat og kommune i 1988 og gitt virkning fra 1. januar 1989. Pensjonsalderen var først 66 år, men er senere trinnvis senket til 62 år.
For å ha rett til offentlig AFP må en være ansatt i en offentlig virksomhet når pensjonen skal tas ut. I kommunal sektor må arbeidstakeren ha vært ansatt hos samme arbeidsgiver, eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor, i minst de siste tre årene, hvorav det siste året i sammenhengende tjeneste. I statlig sektor er det ikke noe minimumskrav til ansettelsestid for å kunne ta ut AFP.
Offentlig AFP utbetales fram til fylte 67 år, og erstattes da av offentlig tjenestepensjon. Regelverket i AFP-ordningene i offentlig sektor er stort sett likt.
Offentlig AFP før 65 år omtales gjerne som ‘folketrygdberegnet AFP’. Folketrygdberegnet AFP tilsvarer ugradert uførepensjon etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, pluss et AFP-tillegg på 20 400 kroner. For dem som mottar AFP før 65 år, godskrives det pensjonspoeng i folketrygden (i gammel opptjeningsmodell) fram til 65 år.
Fra 65 år beregnes AFP på samme måte som brutto alderspensjon. Ved full pensjonsgivende tjenestetid (30 år) og full stilling utgjør pensjonen 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (normalt lønnen ved pensjoneringstidspunktet). Dersom folketrygdberegnet AFP gir høyere ytelse enn tjenestepensjonsberegnet AFP, utbetales AFP tilsvarende det folketrygdberegnet AFP utgjør også etter 65 år.
AFP fra Statens pensjonskasse avkortes dersom arbeidsinntekten overstiger 15 000 kroner. Toleransebeløpet for AFP ble økt fra 15 000 kroner til 30 000 kroner fra og med 2022 i kommune- og helsesektoren. I kommunal sektor avkortes AFP for arbeidsinntekt fra 65 år som for brutto alderspensjon.