7 Ny AFP – kvalifikasjonsregler

7.1 Bakgrunn – pensjonsavtalen

Pensjonsavtalen sier at ny AFP skal utformes etter mønster av AFP i privat sektor. For å få rett til AFP i privat sektor, må visse krav til arbeidsforholdet og andre forhold være oppfylt. Vilkårene er knyttet til to tidspunkt; ved fylte 62 år og ved uttakstidspunktet for AFP. De to tidspunktene kan være sammenfallende, men behøver ikke å være det. Departementet foreslår å innføre kvalifikasjonsregler for ny offentlig AFP etter mønster av AFP i privat sektor. Alle vilkårene må være oppfylte for at en kan motta AFP.

Det framgår av pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 at ny AFP skal innføres for ansatte født i 1963 eller senere. De første som vil kunne ta ut ny AFP er de som fyller 62 år i januar 2025 og kan få utbetalt ny AFP fra februar 2025. Ansatte født i 1962 eller tidligere skal beholde dagens AFP-ordning. I avtalen står det at kvalifikasjonsreglene for ny AFP skal fases gradvis inn for ansatte født i 1963–1966 som har en tjenestetid på minst ti år. Ansatte født i 1967 eller senere har ordinære kvalifikasjonsregler.

Departementet forstår avtalen slik at det er ansiennitetsvilkåret ved 62 år som fases gradvis inn. De øvrige kvalifikasjonsreglene vil gjelde fullt ut fra og med 1963-kullet. Departementet forstår videre begrepet «kvalifikasjonstid» i avtalen som ansiennitetsperioden og vilkårene knyttet til den. Ansiennitetsperioden er de siste ni årene før man fyller 62 år.

7.2 Forslagene i høringsnotatet

Departementet la i høringsnotatet til grunn at følgende vilkår må være oppfylt ved 62 år for å motta ny offentlig AFP:

• a) Ha vært arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 årene i en stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse. Arbeidsforholdet må være hovedarbeidsforholdet, og stillingsandelen må minst være 20 prosent av full stilling. Likestilt med stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse er annen stilling hos arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen. Samtidige stillinger legges sammen. Arbeidstid i virksomhet tilsluttet Fellesordningen for avtalefestet pensjon i privat sektor kan medregnes dersom arbeidsforholdet regnes som ansiennitetstid i privat AFP.

• b) I de samme 7 av de siste 9 årene ikke har hatt øvrige inntekter som overstiger den pensjonsgivende inntekten fra arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen eller virksomhet tilsluttet Fellesordningen for avtalefestet pensjon.

• c) Ikke har mottatt pensjon, ventelønn eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold i de siste tre årene før fylte 62 år der den årlige verdien av ytelsene er 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer.

Videre ble det lagt til grunn at arbeidstaker som er født i 1963 og som ikke oppfyller ansiennitetskravet i bokstav a og b, kan gis avtalefestet pensjon dersom samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning er minst ti år og vedkommende ved fylte 62 år har vært ansatt i en virksomhet omfattet av offentlig AFP i minst 3 av de siste 5 årene. For arbeidstakere født i årene 1964 til 1966 gjelder tilsvarende, likevel slik at tallene «3» og «5» øker med ett år for hvert år arbeidstakeren er født etter 1963.

Det ble også satt som vilkår for å kunne motta AFP at arbeidstakeren ikke har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Tidsrom der uføretrygd ikke er kommet til utbetaling, men vedkommende har hatt rett til å få tilbake uføretrygden, regnes ikke som tidsrom med mottak av uføretrygd. Utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år som følge av etteroppgjør for tidsrom før fylte 62 år, regnes heller ikke som mottak av uføretrygd. Arbeidstaker som har rett til, men som ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år, har rett til AFP dersom vedkommende senest ved uttak av pensjonen sier fra seg uføretrygden med virkning fra fylte 62 år.

Departementet la til grunn at følgende vilkår må være oppfylt på uttakstidspunktet for ny offentlig AFP:

• a) Sammenhengende har vært ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver med rett til medlemskap i Statens pensjonskasse de siste tre årene før uttakstidspunktet. Likestilt med arbeidsgiver som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse er annen arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen. Stillingen må minst utgjøre 20 prosent av full stilling. Samtidige stillinger legges sammen.

• b) Har en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger folketrygdens grunnbeløp på uttakstidspunktet, og hadde en inntekt som overstiger gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.

• c) Ikke er eller har vært mottaker av AFP etter AFP-tilskottsloven, betinget tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse eller fra tilsvarende tjenestepensjonsordninger eller alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 20 a andre ledd eller fra tilsvarende tjenestepensjonsordninger.

Som unntak fra tidskravet i bokstav a ble det i høringsforslaget tillatt opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker ved annen årsak til fraværet enn sykdom eller skade, forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden. Det ble også tillatt ytterligere opptil 78 uker fravær som følge av sykdom eller skade som gir rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, uansett når i treårsperioden fraværet skjer.

Det ble også påpekt at dersom arbeidstakeren på uttakstidspunktet er permittert eller har vært permittert i løpet av de siste tre årene før uttakstidspunktet, skal forholdet ikke medføre at arbeidstakeren ikke anses for å oppfylle vilkårene, dersom arbeidstakeren hadde oppfylt vilkårene om permitteringen ikke var iverksatt og periodene med permittering ikke overstiger rammene i permitteringslønnsloven.

7.3 Høringsinstansenes syn

7.3.1 Vilkår som må være oppfylt ved 62 år

Krav til arbeidsforhold som gir ansiennitet i ny AFP

Arbeidstakerorganisasjonene mener det er unødvendig å stille krav om hovedarbeidsforhold, og forutsetter at dersom et slikt krav innføres, så vil det kun gjelde dersom arbeidstaker har arbeidsforhold i både privat og offentlig sektor med rett til AFP. De mener videre at det også bør være slik at hovedarbeidsforholdet skal vurderes ut fra samlet arbeidsforhold tilknyttet privat og offentlig AFP. De skriver videre at det må avklares om stillingsandel går på lønn eller andel av full stilling.

Gabler peker på at det stilles krav om at pensjonsordningen må være omfattet av overføringsavtalen for å være likestilt med arbeidsgiver som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, og viser til pensjonsordninger utenfor overføringsavtalen med ny AFP, og pensjonsordninger omfattet av overføringsavtalen uten ny AFP. Gabler ønsker videre en vurdering av behovet for unntaksregler der en kan bygge opp ansiennitet ved permisjon. De etterspør videre en klargjøring av hvordan kravet om hovedarbeidsforhold skal forstås ved tilfeller der en person har to eller flere samtidige stillinger hvor ikke alle er omfattet av ny AFP, og en klargjøring av hvordan en skal fastsette stillingsprosent i ulike tilfeller.

KLP ber om departementets vurdering av hvordan en skal forstå kravet om hovedarbeidsforhold og stillingsstørrelse i ulike tilfeller der en person for eksempel jobber deltid eller har to eller flere samtidige stillinger hvor ikke alle er omfattet av ny AFP. KLP ønsker videre en klargjøring av om vilkårene knyttet til arbeidsforholdet og inntektene skal vurderes på månedlig eller årlig basis.

Pensjonskasseforeningen bemerker at pensjonsordninger ikke ordinært mottar opplysninger om permitteringer. De bemerker videre at situasjonen relatert til streik ikke er omtalt.

Øvrige inntekter

Arbeidstakerorganisasjonene mener det ikke bør være noen begrensninger knyttet til øvrige inntekter. Arbeidstakerorganisasjonene mener det bør være arbeidsforhold som omfattes av AFP som er avgjørende og ikke øvrig aktivitet og inntekter. De skriver at et eventuelt krav knyttet til størrelsen på andre inntekter i så fall må vurderes mot inntekter fra stillinger omfattet av overføringsavtalen og privat AFP samlet.

KLP mener det er avgjørende å få definert hvilke inntekter som ligger i begrepet «øvrige inntekter», og ber departementet definere dette nærmere, enten i lovs form eller i forskrifter. KLP utrykker videre at det er uklart hva øvrige inntekter skal vurderes opp mot. KLP utrykker at det er uheldig dersom inntekter tilknyttet privat AFP skal kunne hindre uttak av offentlig AFP, dersom inntekt i den offentlige stillingen er høyere enn øvrige inntekter.

Gabler ønsker klargjøring av hvordan inntektskravet skal forstås når det gjelder kravet til den offentlige arbeidsgiverens tilknytning til overføringsavtalen og hvordan det skal forstås i tilfeller med to eller flere samtidige stillinger. Gabler ber videre departementet vurdere behovet for nærmere regulering i forskrift om vurderingen av søkers inntektskilder i ansiennitetsperioden.

Pensjonskasseforeningen mener det kan fremme regelverkets tilgjengelighet dersom det eksplisitt angis hvilke øvrige inntekter som kan lede til rettighetstap. Oslo Pensjonsforsikring (OPF) skriver at begrepet «øvrige inntekter» ikke er definert i verken lovteksten eller i høringsnotatet, og at det etter OPFs syn bør tydeliggjøres hva som ligger i dette begrepet.

Ytelser uten arbeidsplikt

Arbeidstakerorganisasjonene mener det ikke bør være begrensninger knyttet til ytelser uten arbeidsplikt. De utrykker at det er vanskelig å se berettigelsen av en slik bestemmelse for en livsvarig pensjonsytelse som er utformet med fleksibelt og nøytralt uttak og uten noen form for inntektsavkorting. De skriver at dette øker kompleksiteten og framstår som unødvendig og uhensiktsmessig. De skriver videre at unntak som gjelder i privat AFP ikke er inntatt i lovforslaget i høringsnotatet. Arbeidstakerorganisasjonene mener det er nødvendig å utfylle en eventuell slik bestemmelse.

Pensjonistforbundet utrykker at de ikke ser logikken som ligger til grunn for at man skal miste retten til den livsvarige AFP-ordningen dersom man har mottatt pensjon, ventelønn eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold i de siste tre årene før fylte 62 år der den årlige verdien av ytelsene er 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer, dersom man fyller øvrige vilkår for AFP. De skriver at ytelsene som omtales gjerne er av kort varighet, og ikke er en erstatning for en livsvarig høyere pensjon, noe AFP gir. Pensjonistforbundet utrykker at de er klar over at det er et tilsvarende regelverk for privat AFP, men mener at dette er et punkt offentlig AFP ikke bør følge.

Gabler ser det som en fordel om departementet presiserer hvordan vilkåret skal operasjonaliseres, og at det gis nærmere regler i forskrift om hvilke ytelser som skal medregnes i tilknytning til dette vilkåret. Gabler ber videre departementet utdype hva som menes med uførepensjon.

KLP mener lovforslaget bør utdypes med tilsvarende detaljerte regler som for privat AFP, da det vil gi mindre rom for tolkning, som igjen bidrar til en klarere rettstilstand for alle parter.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) mener det er uklart hva som ligger i begrepet «pensjon» i § 8 bokstav c. Etter OPFs oppfatning kan begrepet også tolkes til å omfatte uførepensjon/midlertidig uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, slik at mottak av slik ytelse de siste tre år før fylte 62 år kan være til hinder for rett til ny AFP. OPF ber departementet klargjøre dette, og ved behov presisere lovforslaget.

Også Pensjonskasseforeningen skriver at hvilke ytelser som har betydning bør tydeliggjøres.

Fellesordningen for AFP skriver at det foreligger konkrete forskjeller mellom Fellesordningens regelverk slik det det gjelder i dag, og forslagene som presenteres i høringsnotatet.

AFP og uføretrygd

Arbeidstakerorganisasjonene mener at å være delvis ufør ikke bør diskvalifisere for å få ny AFP. De skriver at spørsmålet om delvis uføre og rett til ny AFP ikke er problematisert og burde vært beskrevet tydeligere.

Pensjonistforbundet viser til forslaget om at arbeidstakere som har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år, ikke skal få AFP. De skriver at de er kjent med at det også er slik for privat AFP, men mener at dette er urimelig. De skriver at uføretrygden har begrenset varighet, og ikke kompenserer for det økonomiske tapet som oppstår dersom en mister retten til livsvarig AFP. De skriver videre at uføre allerede har lavere inntekt enn dem som står i jobb, og at tap av AFP ved mottak av uføretrygd gir en ekstra belastning for uføre.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skriver at brukere som må velge mellom AFP og uføretrygd ofte befinner seg i en tidskritisk situasjon. De peker på at vilkåret stiller store krav til god og rask veiledning fra tjenestepensjonsleverandørene og Arbeids- og velferdsetaten. De skriver videre at det er viktig at aktørene finner gode måter å samarbeide om veiledningen på. Direktoratet legger til grunn at det er tjenestepensjonsleverandørene som må veilede om selve AFP-vilkåret, men at Arbeids- og velferdsetaten må veilede brukere om størrelsen på uføretrygd og hvilke konsekvenser valget kan ha for folketrygdytelser. De konstaterer at det i dag er mulig å motta uføretrygd fram til uttak av AFP, også i tilfeller der arbeidstakeren tar ut AFP senere enn ved fylte 62 år, og at vilkåret for ny AFP derfor er en innstramming sammenlignet med hvordan mottak av uføretrygd påvirker retten til dagens AFP.

Gabler etterspør en vurdering av hvem som har hovedansvaret for å veilede en person om konsekvensene av å velge mellom uføretrygd og AFP.

KLP peker på at en konsekvens av vilkåret om at man ikke kan motta uføretrygd etter fylte 62 år, er at medlemmer som oppfyller vilkårene ved fylte 62 år og ikke ved uttakstidspunktet, må si fra seg uføretrygd fram til man (kanskje) oppfyller vilkårene ved uttakstidspunktet. KLP mener en slik konsekvens av reglene framstår som uheldig. KLP ber videre om departementets vurdering av situasjoner der man blir innvilget uføretrygd med virkning tilbake i tid etter uttak av AFP, og om det i så fall skal kreves tilbakebetaling av AFP for samme periode som uføretrygden blir etterbetalt for.

AFP og uførepensjon

KLP viser til at ny AFP og uføretrygd ikke kan kombineres. KLP antar imidlertid at den som sier fra seg uføretrygd for å motta ny AFP, samtidig kan beholde delvis uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning. De ber om en avklaring av hvilken sats delvis uførepensjon skal beregnes etter i slike tilfeller. KLP antar at ny AFP og arbeidsavklaringspenger kan løpe parallelt, og at delvis uførepensjon som er knyttet til arbeidsavklaringspenger fortsatt skal beregnes med lav sats.

Statens pensjonskasse viser til forslaget om at man ikke kan ta ut AFP dersom man allerede har en løpende uføretrygd fra folketrygden etter 62 år, og påpeker at man etter dagens regler kan kombinere uttak av AFP og delvis uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. De reiser spørsmål om dette er en kombinasjon som videreføres.

Pensjonskasseforeningen utrykker at det er uklart hvordan situasjonen med AFP for delvis uføre skal løses i de tilfellene hvor det også gis arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

Gabler peker også på at det i høringsnotatet ikke er omtalt om en person som mottar gradert uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen kan ta ut AFP, og om vedkommende i så fall beholder tjenesteuførepensjonen etter AFP-uttaket. Gabler skriver at dersom denne kombinasjonen skal være tillatt, så blir det et spørsmål om tjenesteuførepensjonen skal være netto- eller bruttoberegnet (dvs. om pensjonen skal utmåles med 3 eller 69 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G) i tilfeller der personen har hatt rett til uføretrygd i folketrygden som vedkommende har sagt fra seg for å kunne ta ut AFP. Gabler antar at det ikke er tenkt at uttak av AFP i seg selv skal ha betydning for retten til tjenesteuførepensjon, og skriver at dersom gradert uførepensjon fra pensjonsordningen kan kombineres med AFP, bør departementet avklare forholdet til forskrift om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015 (FOR-2014-07-03-949) § 4 tredje og fjerde ledd.

7.3.2 Vilkår som må være oppfylt på uttakstidspunktet

Ansatt og reell arbeidstaker

Arbeidstakerorganisasjonene mener det er helt nødvendig med en avklaring av rekkevidden av begrepet «reell arbeidstaker» dersom det innføres et slikt krav. De mener at krav om «reell arbeidstaker» bør være oppfylt gjennom ansettelse i stilling med pliktig innmelding i offentlig tjenestepensjonsordning.

KLP ønsker tydeliggjøring av unntaket til kravet om å ha vært sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker de siste tre årene før uttakstidspunktet, og peker på at det ikke er omtalt hvordan man skal telle fraværsukene, og at det ikke er omtalt fravær på grunn av permisjon.

KLP skriver at dersom det for ny offentlig AFP blir mulig for virksomheter å ha en avtale om offentlig tjenestepensjon uten AFP-ytelse, bør departementet ta stilling til om disse vilkårene på uttakstidspunktet kan være oppfylt gjennom arbeid som gir medlemskap i virksomhet med offentlig tjenestepensjon, men som ikke har offentlig AFP. KLP utrykker at lovens vilkår i så fall bør sondre mellom om ansattforholdet gir eller ikke gir rett til AFP.

Gabler skriver at de har de samme merknader knyttet til hvordan en skal fastsette om en person har 20 prosent stilling, som de har til vilkårene ved fylte 62 år. De skriver også at det samme gjelder permisjoner, herunder frikjøpte tillitsvalgte, samt folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, og spørsmål knyttet til varierende deltid og/eller lønn der inn- og utmeldinger og lønns- og deltidsendringer meldes inn på kvartalsbasis. De ber departementet gi en utdyping av unntaksregelen for treårskravet.

Gabler viser til at det i privat AFP er gitt regler om opptjening av ansiennitet i tilfeller der søkeren mister jobben som følge av konkurs eller nedbemanning. De skriver at problemstillingen kan være relevant i konkurranseutsatte virksomheter som innfører ny offentlig AFP, og at det bør vurderes om det er behov for tilsvarende regler som i privat AFP.

Inntektskrav ved uttakstidspunktet

KLP og Gabler ber om at det blir presisert hvilke inntekter som inngår i vilkåret.

«Særalderspensjon»

KLP, Oslo Pensjonsforsikring og Statens pensjonskasse peker på at det kan være personer som har tatt ut alderspensjon fra stilling med særaldersgrense før reglene om ny offentlig AFP blir vedtatt. Disse vil dermed ikke ha ett reelt valg mellom særalderspensjon, betinget tjenestepensjon eller ny AFP. KLP mener regelen, på samme måte som for betinget tjenestepensjon, framstår som rigid.

Pensjonistforbundet er kritisk til forslaget om at mottakere av særalderspensjon ikke skal kunne motta AFP, og savner en forklaring på hvorfor, og hvordan de eventuelt skal kompenseres for manglende AFP.

Arbeidstakerorganisasjonene peker på at det legges til grunn at personer som har tatt ut betinget AFP eller særalderspensjon, ikke har rett til AFP. De skriver at dette ikke er regulert i pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 og at det heller ikke har sitt motstykke i privat AFP. Arbeidstakerorganisasjonene mener at dette ikke automatisk kan være diskvalifiserende når det gjelder retten til offentlig AFP.

Kriterier for om en kvalifiserer for offentlig eller privat AFP

NHO skriver at et regelverk for ny offentlig AFP må utformes slik at det ikke blir mulig å kunne motta både offentlig og privat AFP, og det må være klare kriterier for hvilken av ordningene en er berettiget til, for eksempel i tilfeller der man jobber parallelt i begge sektorer.

KLP peker på at dersom en både oppfyller kravene til ansiennitetstiden for privat AFP i Fellesordningen og medregner ansiennitet fra privat AFP i offentlig AFP, vil man kunne oppfylle vilkårene ved 62 år i begge ordningene. KLP skriver at under gitte forutsetninger vil man kunne oppfylle vilkårene ved uttakstidspunktet i begge ordninger, da vilkårene på uttakstidspunktet ikke har krav til hovedarbeidsforhold eller krav knyttet til øvrige inntekter. KLP ber departementet tydeliggjøre i lovteksten dersom intensjonen er å hindre samtidig rett til offentlig og privat AFP.

Uttak av AFP og alderpensjon fra folketrygden

Arbeidstakerorganisasjonene, Landsforbundet for offentlige pensjonister, Forsvarets seniorforbund, Pensjonistforbundet, Senior Norge, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Gabler,KLP, KS og Statens pensjonskasse støtter departementets forslag om at det ikke kreves uttak av alderspensjon fra folketrygden for å få innvilget ny offentlig AFP.

7.3.3 Overgangsregler

Gradvis innfasing av ansiennitetskrav

Arbeidstakerorganisasjonene skriver at det er uklart i høringsnotatet hvordan kravet om at «tjenestetiden er minst ti år» skal forstås. Forholdet knytter seg til overgangsreglene for årskullene født i perioden 1963–1966. Arbeidstakerorganisasjonene viser til pensjonsavtalens punkt 3 og skriver at det går tydelig fram at kravet om 10 års tjenestetid er ved uttakstidspunktet og ikke ved 62 år. Arbeidstakerorganisasjonene mener altså at kravet skal gjelde ved uttakstidspunktet og ikke ved 62 år. De viser både til hensynet til den enkelte som har innrettet seg utfra denne tolkningen og til at det vil gi insentiver til å stå lenger i arbeid. Arbeidstakerorganisasjonene mener videre at man skal kunne medregne ansiennitet fra privat AFP, også i de særskilte kvalifikasjonsreglene for årskullene født i perioden 1963–1966.

Gabler ber departementet utdype hvordan tiårskravet skal forstås. Gabler peker på at det ikke er åpenbart ut fra avtaleteksten hvordan de alternative ansiennitetskravene skal tolkes. De antar at det bare er ansiennitetskravet som skal mykes opp i disse tilfellene, og ikke kravene til hovedarbeidsforhold, stillingsprosent og inntekt, og mener dette bør framgå tydeligere av lovteksten.

Oslo Pensjonsforsikring ber departementet klargjøre om kravet om ti års opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning, må være i offentlig tjenestepensjonsordning omfattet av overføringsavtalen eller ikke.

KLP antar at intensjonen med unntaksreglene er at alle vilkårene i § 8 første ledd må være oppfylt. De skriver at for å unngå enhver tvil bør det i lovforslagets § 8 andre ledd vises til at øvrige vilkår i første ledd bokstav a og b gjelder.

Spekter støtter departementets forståelse av 2018-avtalen, med hensyn til gradvis innfasing av kvalifikasjonsreglene.

7.3.4 Medregning av kvalifikasjonstid tilknyttet privat AFP

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at AFP-ordningen i privat sektor omtaler både 7 av siste 9 år samt kravene ved uttakstidspunktet som kvalifikasjonskrav. De er uenige i at pensjonsavtalen fra 2018 har ment å avgrense medregning av kvalifikasjonstid bare til ansiennitetsvilkåret ved fylte 62 år. De skriver at departementet ikke kan trumfe igjennom sin tolkning av en gjensidig avtale. Arbeidstakerorganisasjonene peker også på at medregningskostnadene for offentlig tjenestepensjon lå inne i de opprinnelige kostnadsanslagene i 2018.

Arbeidstakerorganisasjonene mener at medregning også må skje i kravene som må være oppfylt på uttakstidspunktet. De skriver at å ikke medregne i vilkåret ved uttakstidspunktet, for eksempel kan ramme dem som konkurranseutsettes på slutten av yrkeskarrieren. De peker også på at det vil være mobilitetsbegrensende hvis arbeidstakere ikke kan bytte mellom offentlig og privat AFP-tilknytning de siste 3 årene før uttak.

KLP utrykker at det er uheldig dersom gjensidig medregning ikke kommer på plass, ettersom dette reduserer mobiliteten fra offentlig til privat sektor. De viser til at medlemmer i virksomheter som omdanner fra offentlig tjenestepensjon til privat tjenestepensjon med AFP, vil risikere å miste AFP-rettigheten.

Oslo Pensjonsforsikring støtter departementets vurdering om at medregning av kvalifikasjonstid fra AFP-ordningen i privat sektor kun bør gjelde for ansiennitetsvilkåret ved fylte 62 år, og ikke vilkårene ved uttakstidspunktet.

Statens pensjonskasse (SPK) skriver at ordningene innenfor overføringsavtalen har hatt en dialog rundt hvordan man enklest kan innhente informasjon om kvalifikasjonstid fra privat AFP for å vurdere ansiennitetsvilkårene, og har vurdert en annen løsning enn forslaget i høringen. Det er tenkt at man først sjekker i Aa-registeret, jf. forskrift om Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, etter medlemmets arbeidsforhold og stillingsperioder. Deretter kan Fellesordningen for AFP bekrefte om arbeidsforholdet er tilsluttet tariffavtale med rett til privat AFP. Det er også et ønske om at dette kan tilgjengeliggjøres digitalt gjennom Fellesordningens tilslutningsregister. Den enkelte ordning kan da hente opplysninger om ansienniteten fra Aa-registeret og vurdere om tid i privat AFP er tilstrekkelig for å oppfylle kravene for rett til AFP. SPK ser det som mest ryddig at det er pensjonsordningen som skal utbetale offentlig AFP som foretar vilkårsvurderingen. Medlemmet vil da bare måtte forholde seg til siste ordnings behandling av sin sak, både ved vilkårsvurderingen og ved eventuelle klager på vedtaket. Oslo Pensjonsforsikring viser også til dette som en alternativ løsning.

Gabler skriver at en alternativ løsning er at Fellesordningen for AFP opplyser om arbeidsforhold søker har hatt i virksomheter med privat AFP-dekning, uten å gjøre noen vilkårsprøving. Innretningen som behandler søknaden om offentlig AFP, og som mottar de nevnte opplysningene fra Fellesordningen, gjør deretter en vilkårsprøving etter sine regler, der ansiennitet fra offentlig og privat sektor sidestilles. Ansienniteten som skriver seg fra privat sektor, håndteres altså som om den var opptjent i offentlig AFP-ordning, og behandles etter offentlig sektors regler. Gabler skriver at dette er en analogi til overføringsavtalens prinsipp om at det er «siste ordnings» regler som gjelder. Gabler mener det vil være kompliserende dersom ansiennitet for én og samme søker skal vurderes etter ulike vilkår, avhengig av hvor den stammer fra. Gabler understreker videre at selv om det legges opp til at de to AFP-ordningene skal være mest mulig like, kan dette endre seg etter at ny offentlig AFP har trådt i kraft. Gabler skriver at regelverket i de to ordningene kan gli fra hverandre, og at det dermed kan være risikabelt å forutsette at ansiennitet vil bli vurdert etter samme regler på tvers av privat og offentlig sektor.

Fellesordningen for AFP skriver at de er kjent med at det pågår en diskusjon hos pensjonsleverandørene i offentlig sektor om et alternativt forslag som går ut på at Fellesordningen kun skal overføre tilslutningsdata knyttet til tid i Fellesordningen, og at øvrig vilkårsprøving skal skje hos offentlig pensjonsleverandør. Fellesordningen er positiv til at dette utredes.

7.3.5 Utestasjonerte arbeidstakere

Arbeidstakerorganisasjonene legger til grunn at arbeid utenlands i offentlig tjeneste gir opptjening av ansiennitet og kvalifiserer for uttak for AFP. Arbeidstakerorganisasjonene skriver at koblingen til medlemskap i tjenestepensjonsordningen kan oppfattes avklarende for AFP i offentlig sektor. De utrykker at i den grad det oppstår situasjoner der medlemskapet brytes, vil det være en urimelig konsekvens dersom AFP tapes. De mener at det bør ses på i hvilke situasjoner koplingen til norsk arbeidsgiver kan brytes, og at det må avklares hvordan dette skal håndteres.

Gabler skriver at problemstillingen antagelig vil være mer aktuell i staten enn i kommunal sektor. Gabler legger derfor til grunn at Statens pensjonskasse har de beste forutsetningene for å kunne gi en fyllestgjørende tilbakemelding når det gjelder denne problemstillingen. De viser også til at det er mulig at trygdeforordningen/EØS-avtalen kan få betydning i slike saker.

KLP har ingen særskilte synspunkter knyttet til utestasjonerte arbeidstakere, men registrerer at temaet har vært en sak hos Fellesordningen for AFP. De viser til at Fellesordningen for AFP har revidert regelverket for arbeidstakere som arbeider utenlands, herunder utestasjonerte arbeidstakere. KLP antar at EØS-regelverket, på samme måte som i privat AFP, vil være gjeldende for ny offentlig AFP. På denne bakgrunn ber de departementet kommentere dette nærmere, og vurdere lovfesting av regler som omfatter problemstillingen.

Etter det Oslo Pensjonsforsikring (OPF) kjenner til, er det uvanlig med utestasjonerte arbeidstakere i tjenestepensjonsordningene OPF forvalter. Spørsmålet er derfor ikke spesielt aktuelt for OPFs vedkommende, men OPF mener at det i utgangspunktet bør gjøres en regulering etter mønster av det som gjelder for utestasjonerte i privat sektor, jf. pensjonsavtalens ordlyd om at den nye offentlige AFP-ordningen skal utformes etter mønster av AFP i privat sektor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skriver at det fra deres perspektiv ikke er særlige hensyn som bør vurderes for utestasjonerte arbeidstakere.

7.4 Departementets vurdering og forslag

7.4.1 Innledning

Departementet legger fortsatt til grunn at ny AFP skal utformes mest mulig likt som gjeldende ordning i privat sektor. Det vises til punkt 5 for en mer overordnet vurdering av dette. Gitt departementets vurdering om at den offentlige ordningen bør utformes mest mulig lik den private ordningen, vil departementet ikke gi noen bredere begrunnelse for hvert enkelt vilkår som foreslås.

Som vist til i punkt 5 ser departementet behovet for at lovforslaget utdypes og detaljeres. I dette punktet utdypes lovforslaget på enkelte punkter og det gis noen føringer for hvordan vilkårene skal forstås. Ytterligere presiseringer og detaljer mener departementet bør gis i forskrift. Det foreslås også noen endringer i lovforslaget sammenlignet med lovforslaget i høringsnotatet.

Flere høringsinstanser har etterspurt vurderinger knyttet til den praktiske vilkårsprøvingen av vilkårene for rett til ny offentlig AFP. Som vist til i punkt 5, vurderer departementet det som hensiktsmessig at tjenestepensjonsleverandørene involveres i en prosess der en ser på den praktiske vilkårsprøvingen, for å sikre en mest mulig enhetlig praksis innenfor offentlig AFP.

7.4.2 Vilkår som må være oppfylt ved 62 år

Departementet opprettholder i all hovedsak forslagene fra høringsnotatet når det gjelder vilkår som må være oppfylt ved 62 år, men har kommet til at «stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse» og «stilling hos arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen» bør erstattes med «arbeidstaker hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller med tilsvarende tariffavtale om avtalefestet pensjon».

Departementet viser her til at det i høringsrunden har blitt pekt på at det vil kunne være pensjonsordninger utenfor overføringsavtalen med AFP-avtale, og pensjonsordninger omfattet av overføringsavtalen uten AFP-avtale. Flere høringsinstanser har derfor stilt spørsmålet om lovens vilkår bør skille mellom om arbeidsforholdet er eller ikke er omfattet av avtale om AFP. Departementet er enig i at det sentrale i denne forbindelse er at arbeidsforholdet er omfattet av avtale om offentlig AFP, og ikke tilknytningen til overføringsavtalen. Lovforslaget er derfor justert for dette.

Forslaget innebærer at det vil være grupper som har arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon, men som ikke vil få ansiennitet til offentlig AFP for dette arbeidet, siden arbeidsgiver ikke har tariffavtale om offentlig AFP. Dette gjelder for eksempel sykepleiere som arbeider for enkelte private arbeidsgivere, høyesterettsdommere og folkevalgte med offentlig tjenestepensjon. Sykepleiere med offentlig tjenestepensjon som jobber for privat arbeidsgiver, kan ha tariffavtale om privat AFP, og vil da kunne få ansiennitet gjennom privat AFP. Dersom ansiennitet knyttes til hvorvidt en arbeidsgiver har en pensjonsordning som er med i overføringsavtalen, vil både private og offentlige arbeidsgivere bli pålagt en tariffavtalebasert offentlig AFP. Dette er etter departementets vurdering feil å gjøre. Det vises til at partene står fritt til å inngå tariffavtale om AFP på vanlig måte dersom det er ønskelig.

Folkevalgte er ikke ansatt eller omfattet av en tariffavtale, men kan likevel ha offentlig tjenestepensjon. Det er kommunestyret eller fylkestinget som avgjør hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte. Det er i dag opp til kommunen eller fylkeskommunen å avgjøre om folkevalgte med ordinær offentlig tjenestepensjon skal ha rett til AFP. Departementet legger til grunn at tilsvarende vil gjelde for ny AFP. Folkevalgte i kommuner eller fylkeskommuner som har valgt å melde sine folkevalgte inn den særskilte ordningen for folkevalgte, har høyere opptjeningssatser enn i den ordinære offentlige pensjonsordningen (6,03 prosent for opptjeningsgrunnlag opp til 7,1 G og 24,13 prosent av opptjeningsgrunnlag mellom 7,1 og 12 G).

Godtgjøringen av dommerne i Høyesterett fastsettes av Stortinget, og hovedtariffavtalen i staten omfatter ikke disse dommerne. Høyesterettsdommere som er utnevnt etter 1. januar 2011 er medlemmer i den ordinære tjenestepensjonsordningen i Statens pensjonskasse. Høyesterett har i høringen pekt på at avviklingen av den særskilte ordningen for medlemmer av Høyesterett ble begrunnet med at det er «nødvendig og riktig at statlige embetsmenn, herunder høyesterettsdommere, har en lik pensjonsordning». Høyesterett har i høringsrunden gjort oppmerksom på at siden Høyesteretts medlemmer ikke er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, vil de ikke være omfattet av den nye AFP-ordningen og dermed ikke ha lik pensjonsordning som øvrige statsansatte slik Stortinget forutsatte når den særskilte ordningen ble avviklet. Departementet viser til at det er opp til Stortinget å vurdere eventuell AFP-rett for høyesterettsdommere. En mulig praktisk gjennomføring er å vurdere å inngå tilsvarende protokoll som for dommere i lagmannsrett og tingrett. Det vises til omtalen ovenfor i punkt 5.2.

Med den nye ordlyden blir vilkårene som må være oppfylt ved 62 år følgende:

«Arbeidstaker kan gis avtalefestet pensjon dersom følgende vilkår er oppfylt ved fylte 62 år:

• a. Vedkommende har vært arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 årene hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende tariffavtale om avtalefestet pensjon. I denne perioden inngår også tid arbeidstakeren har vært omfattet av en avtalefestet pensjonsordning som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven dersom dette gjør at ansiennitetskravet oppfylles. Stillingen må være vedkommendes hovedarbeidsforhold, og stillingsandelen må utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Ved samtidige ansettelsesforhold kan stillingsandelene legges sammen.

• b. Vedkommende har i de samme 7 av de siste 9 årene ikke hatt annen inntekt som overstiger pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgivere omfattet av bokstav a.

• c. Vedkommende har i de siste 3 årene før fylte 62 år ikke mottatt pensjon eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt fra arbeidsforhold der den årlige verdien av ytelsene tilsvarer 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer. Første punktum omfatter ikke uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra privat eller offentlig tjenestepensjonsordning.

En arbeidstaker som er født i 1963, og som ikke oppfyller ansiennitetskravet i første ledd bokstav a og b, kan likevel gis avtalefestet pensjon dersom vedkommende på uttakstidspunktet for avtalefestet pensjon har ti års samlet pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse eller pensjonsordning Statens pensjonskasse har inngått overføringsavtale med og vedkommende har vært ansatt i en virksomhet omfattet av offentlig avtalefestet pensjon i minst 3 av de siste 5 årene ved fylte 62 år. For arbeidstakere som er født i årene 1964 til 1966, gjelder tilsvarende, likevel slik at tallene «3» og «5» øker med ett år for hvert år arbeidstakeren er født etter 1963. Øvrige vilkår etter første ledd gjelder tilsvarende i den aktuelle perioden.

Avtalefestet pensjon gis ikke til arbeidstakere som har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år.

Departementet kan fastsette utfyllende bestemmelser i forskrift.»

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8.

Under gir departementet en nærmere vurdering av de ulike elementene som inngår i disse vilkårene.

Krav til arbeidsforhold som gir ansiennitet i ny AFP

Departementet står fast på at det skal være et krav om at arbeidsforholdet som gir ansiennitet i ny AFP skal være hovedarbeidsforholdet. Arbeidstakerorganisasjonene mener at det bør være slik at hovedarbeidsforholdet vurderes ut fra samlet arbeidsforhold tilknyttet privat og offentlig AFP. Departementet er enig i denne vurderingen.

Gabler og KLP har pekt på at med forslaget i høringsnotatet vil samtidig tid i offentlig og privat AFP-ordning i noen tilfeller kunne «slå hverandre i hjel». Departementet viser til at denne problemstillingen blir løst ved at hovedarbeidsforholdet vurderes ut fra samlet arbeidsforhold tilknyttet privat og offentlig AFP, og ved at det gjøres tilsvarende i vilkåret knyttet til øvrige inntekter. Dette betyr at det samlede arbeidsforholdet tilknyttet privat og offentlig AFP må ha høyere stillingsprosent og gi høyere pensjonsgivende inntekt enn annen inntekt for å gi ansiennitet i ny AFP. Pensjonsgivende inntekt i denne sammenheng skal forstås som lønn mv. og er ikke nødvendigvis det samme som pensjonsgrunnlaget i offentlig tjenestepensjon.

KLP peker på at det i noen tilfeller kan forekomme avvik mellom ansettelsesforholdet og det registrerte medlemskapet i pensjonsordningen, og stiller spørsmålet om det er stillingen eller medlemskapet som er avgjørende, eller om begge deler må være et faktum. Departementet mener det er faktisk arbeidet tid som er avgjørende i disse tilfellene.

Flere høringsinstanser har pekt på at i Fellesordningens vedtekter § 3-4 (3) og (4) er det gitt regler om opptjening av ansiennitet knyttet til tid i forskjellige, nærmere bestemte typer permisjoner. Det blir videre pekt på at det for staten er en egen permisjonsavtale som gir opptjening i Statens pensjonskasse for enkelte permisjoner, mens bestemmelser om permisjon i KS-området er gitt i hovedtariffavtalen. Departementet vurderer at tilsvarende regler bør gjelde for kvalifikasjonstiden til ny offentlig AFP, og at slike regler bør gis i forskrift. Det samme gjelder ved permitteringer innenfor rammene av permitteringslønnsloven med tilhørende forskrifter.

Det har blitt pekt på at situasjoner knyttet til streik ikke er omtalt. Å bli tatt ut i lovlig arbeidskonflikt/streik har ingen konsekvenser for arbeidstakerens mulighet for å kvalifisere til AFP i privat sektor. Departementet legger til grunn at det samme skal gjelde for offentlig AFP og at regler om dette blir gitt i forskrift.

Presiseringer av den praktiske vilkårsprøvingen av kravet om at arbeidsforholdet må være hovedarbeidsforholdet, og at stillingsandelen minst må være 20 prosent av full stilling, vil bli gitt i forskrift.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 første ledd bokstav a.

Annen inntekt

Flere høringsinstanser etterlyser å få definert hvilke inntekter som ligger i begrepet «øvrige inntekter» og hvilke inntekter disse skal vurderes opp mot i tilfeller med to eller flere samtidige stillinger. Departementet legger i proposisjonen her til grunn begrepet «annen inntekt» istedenfor «øvrige inntekter».

Departementet mener at annen inntekt skal vurderes opp mot samlet pensjonsgivende inntekt fra arbeidsforhold omfattet av AFP. I vurderingen av om en oppfyller vilkåret knyttet til annen inntekt i offentlig AFP, skal en legge sammen den pensjonsgivende inntekten fra alle arbeidsforhold omfattet av offentlig og privat AFP-avtale. Kravet knyttet til «annen inntekt» er ment å speile tilsvarende vilkår for privat AFP, med unntak av at en i den offentlige ordningen ser pensjonsgivende inntekt fra arbeidsforhold knyttet til begge ordningene samlet.

Departementet vil her gi noen eksempler på hva som i privat AFP regnes som pensjonsgivende inntekt fra virksomheter omfattet av AFP, hva som regnes som «øvrige inntekter», og hvilke inntekter som det ses bort fra i vurderingen av dette vilkåret. Presiseringer av vilkåret i ny offentlig AFP vil bli gitt i forskrift.

Som pensjonsgivende inntekt fra arbeidsforhold omfattet av AFP regnes også for eksempel sykepenger eller dagpenger ved permittering mottatt på grunn av bortfall av arbeidsinntekt i en virksomhet omfattet av AFP.

Som «øvrig inntekt» anses for eksempel:

• Inntekt fra virksomheter som ikke er omfattet av AFP

• Sykepenger mottatt på grunn av bortfall av arbeidsinntekt i en virksomhet som ikke er omfattet av AFP

• Dagpenger ved permittering mottatt på grunn av bortfall av arbeidsinntekt i en virksomhet som ikke er omfattet av AFP

• Alderspensjon eller tidligpensjon mottatt fra virksomhet, forsikringsselskap, pensjonskasse eller annen pensjonsleverandør

• Kollektiv livrente

• Individuell livrente når premien helt eller delvis er betalt av nåværende eller tidligere arbeidsgiver

Noen inntekter inngår verken som «øvrig inntekt» eller som pensjonsgivende inntekt fra arbeidsforhold omfattet av AFP. Det skal for eksempel ses helt bort fra:

• Dagpenger ved arbeidsløshet fra folketrygden

• Arbeidsavklaringspenger

• Uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra forsikringsselskap, pensjonskasse eller annen lignende pensjonsleverandør

• Gjenlevendepensjon fra folketrygden, forsikringsselskap, pensjonskasse, annen lignende pensjonsleverandør eller arbeidsgiver

• Individuell livrente når premiene i sin helhet er betalt av arbeidstakeren

Privat AFP har også nærmere presiseringer av vilkåret knyttet til næringsinntekter, utbytte, overskudd mv.

Gabler har pekt på at den pensjonsgivende inntekten som arbeidsgiverne innrapporterer til tjenestepensjonsleverandørene, ikke inneholder opplysninger om f.eks. helligdagstillegg, overtidsarbeid eller gruppelivspremie. De etterspør en vurdering av om slike inntekter skal medregnes for å fastslå hvilket arbeidsforhold som er hovedarbeidsforholdet. Det har videre blitt etterspurt en vurdering av om inntekter i utlandet skal trekkes inn i vilkårsprøvingen. Departementet viser til at eventuelle presiseringer om dette vil bli fulgt opp i forskrift.

Flere høringsinnspill har etterspurt nærmere presisering av den praktiske vilkårsprøvingen av dette vilkåret. Departementet viser til at dette vil bli fulgt opp i forskrift.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 første ledd bokstav b.

Andre ytelser

Departementet foreslo i høringen at arbeidstakeren ikke kan ha mottatt pensjon, ventelønn eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold i de siste tre årene før fylte 62 år, der den årlige verdien av ytelsen er 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer. Dette vilkåret er ment å speile tilsvarende vilkår for privat AFP. Departementet vil her gi noen føringer for hva som omfattes og ikke omfattes av dette vilkåret. Presiseringer av vilkåret i ny offentlig AFP vil bli gitt i forskrift.

Sett opp mot høringsforslaget er ventelønn tatt ut av eksemplene som gis i bestemmelsen. Ytelsen anses ikke som tilstrekkelig relevant for å bli omtalt. Det er også gjort noen ytterligere presiseringer.

Bestemmelsen omfatter ikke uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra privat eller offentlig tjenestepensjonsordning.

Ytelser uten motsvarende arbeidsplikt fra annet enn nåværende eller tidligere arbeidsforhold rammes ikke av bestemmelsen, for eksempel omstillingsstønad og etterlattepensjon fra folketrygden og lignende tjenestepensjonsytelser.

Offentlige pensjonsytelser (fra folketrygden i Norge eller tilsvarende statlig pensjon fra andre land) skal ikke rammes av pensjonsbegrepet i bestemmelsen. Det skal derimot f.eks. arbeidstakers egen tjenestepensjon, fripoliser og eksterne pensjonsordninger, slik som for eksempel pensjon fra Maritim pensjonskasse.

Pensjon som utbetales i medhold av pensjonsavtale som er en del av arbeidsavtalen til f.eks. ektefelle eller samboer, rammes heller ikke av bestemmelsen.

For vilkåret ser en på ytelser fra fødselsdato til fødselsdato for det enkelte år.

Noen høringsinstanser har etterspurt ytterligere presiseringer av den praktiske vilkårsprøvingen av dette vilkåret, for eksempel knyttet til hvordan en skal tidfeste de aktuelle ytelsene. Slike presiseringer vil bli gitt i forskrift.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 første ledd bokstav c.

AFP og uføretrygd

AFP gis ikke til arbeidstakere som har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Unntaket til kravet om å være sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker de siste tre årene før uttakstidspunktet knyttet til mottak av uføretrygd, se punkt 7.4.3 om vilkår som må være oppfylt ved uttakstidspunktet, vil altså ikke komme til anvendelse ved mottak av uføretrygd etter fylte 62 år.

Departementet deler Arbeids- og velferdsdirektoratets syn knyttet til veiledning av konsekvensene ved valg mellom uføretrygd og AFP. Departementet mener at det er tjenestepensjonsleverandørene som skal veilede om AFP-vilkårene og konsekvensene av mottak av uføretrygd for AFP. Arbeids- og velferdsetaten på sin side må veilede brukere om størrelsen på uføretrygd og hvilke konsekvenser valget kan ha for folketrygdytelser.

KLP ber om departementets vurdering av situasjoner der en blir innvilget uføretrygd med virkning tilbake i tid etter uttak av AFP. I disse tilfellene mener departementet at saken skal behandles som et spørsmål om feilutbetaling av AFP.

Lovforslaget er for øvrig utformet mindre detaljert enn i høringsforslaget. Detaljene knyttet til vilkåret for å kunne motta AFP at arbeidstakeren ikke mottar uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år, kan plasseres i utfyllende forskrift.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 tredje ledd.

AFP og uførepensjon

Noen instanser skriver at det framstår som uklart hvordan AFP for delvis uføre som også mottar arbeidsavklaringspenger, skal løses.

Den som sier fra seg uføretrygd for å motta ny AFP kan samtidig beholde uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning. Enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål om hvilken sats uførepensjonen skal beregnes av i slike tilfeller.

Betingelsene for at det utløses tilleggssats går fram av lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd:

Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav a og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Dersom medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d første punktum, skal pensjonen likevel beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til sjuende ledd.

I første punktum går det fram at inntektsevnen ikke er nedsatt i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden. For personer som i utgangspunktet mottar uføretrygd fra folketrygden, men sier den fra seg, vil inntektsevnen være nedsatt i en slik grad at medlemmet har rett til uføretrygd. Første punktum gir følgelig ikke grunnlag for at det skal utløses tilleggssats, selv om den enkelte sier fra seg uføretrygden.

I andre punktum går det fram at det også gis tilleggssats i tilfeller hvor et medlem får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav a og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Avtalefestet pensjon som omfattes av denne bestemmelsen i samordningsloven gjelder AFP mellom 65 og 67 år, såkalt tjenestepensjonsberegnet AFP. Bestemmelsen i andre punktum har bakgrunn i at med gjeldende regler må et medlem som har delvis midlertidig uførepensjon eller delvis uførepensjon, og som tar ut AFP fra 62 år, si fra seg eventuell uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden fram til 65 år, og i stedet få en full, folketrygdberegnet AFP. I tillegg mottar medlemmet en gradert uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning uten tilleggssats (tredje punktum i den siterte bestemmelsen ovenfor). Det følger blant annet av lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3 bokstav e, at AFP før 65 år ikke ytes i tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden. Fra fylte 65 år vil vedkommende ha rett til tjenestepensjonsberegnet AFP fra pensjonsordningen, det vil si som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Normalt vil en ikke ha rett på å få arbeidsavklaringspenger tilbake når AFP-ytelsen går fra å være en full ytelse (folketrygdberegnet AFP) til en gradert ytelse (tjenestepensjonsberegnet AFP). I slike tilfeller skal uførepensjonen beregnes med tilleggssats slik at det gis en fullverdig inntektssikring for ytelsene som gis parallelt med gradert AFP.

Ny offentlig AFP er en ytelse som verken graderes eller avkortes mot inntekt. Departementets vurdering er derfor at det ikke skal gis en tilleggssats i uførepensjonen eller i den midlertidige uførepensjonen for dem som samtidig mottar ny AFP. I tilfeller hvor personer frasier seg uføretrygd fra folketrygden og samtidig fyller vilkårene for å motta ny AFP, skal uførepensjonen beregnes uten tilleggssats.

Det vil være tilfeller hvor en person, før 62 år, mottar en gradert uførepensjon med en uføregrad som er lavere enn det som gir rett til uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, hvor det gis tilleggssats i beregningen av uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen («bruttoberegnet uførepensjon»), og som fra 62 år fyller vilkårene for ny offentlig AFP. Slike tilfeller bør etter departementets vurdering likebehandles med tilfeller hvor et medlem sier fra seg en uføretrygd for å motta ny AFP. I begge tilfellene vil det ikke gis uføretrygd fra folketrygden, og det vil være urimelig dersom det ene tilfellet ga en kompensasjon for dette i uførepensjonen, mens det i det andre tilfelle ikke gis en kompensasjon. Departementets vurdering er at det ikke i noen tilfeller skal beregnes en tilleggssats i uførepensjonen i kombinasjon med ny AFP.

Departementet viser til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 28, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 11 og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 13.

Ny AFP og arbeidsavklaringspenger kan løpe parallelt. I slike tilfeller vil det også kunne gis midlertidig uførepensjon fra tjenestepensjonsordning i kombinasjon med arbeidsavklaringspengene fra folketrygden. Enkelte høringsinstanser har utrykt tvil om uførepensjonen i tilfeller som er knyttet til arbeidsavklaringspenger fortsatt skal beregnes uten tilleggssats. Departementet kan bekrefte at dette fortsatt skal være tilfelle når arbeidsavklaringspenger kombineres med ny AFP.

Gabler har bedt departementet avklare forholdet mellom ny AFP og forskrift om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015 § 4 tredje og fjerde ledd. Overgangsforskriften § 4 tredje og fjerde ledd gir bestemmelser om tilfeller hvor uførepensjon (innvilget før 2015 etter gammelt regelverk) skal omregnes etter nytt regelverk og hvilke tilfeller som ikke gir grunnlag for omregning.

Tredje ledd sier at uførepensjonen ikke skal omregnes når det senere (etter 2014) innvilges arbeidsavklaringspenger og når slike arbeidsavklaringspenger avløses av uføretrygd.

Fjerde ledd sier at uførepensjonen skal omregnes når a) det ikke var innvilget ytelse fra folketrygden eller AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning før fylte 65 år, og det senere blir innvilget slike ytelser eller b) det var innvilget ytelse fra folketrygden eller AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning før fylte 65 år, og en av ytelsene senere erstattes helt eller delvis av en annen ytelse eller faller bort, eller det kommer til en ytelse fra folketrygden i tillegg.

Departementet legger til grunn at Gabler ønsker en avklaring på om ny AFP skal behandles på samme måte som dagens AFP før 65 år når det gjelder omregning av uførepensjon som er gitt etter overgangsforskriften. Ny offentlig AFP vil, i motsetning til gjeldende ordning, beregnes på samme måte både før og etter 65 år (men med delingstallet som gjelder på uttakstidspunktet).

Departementet ser ikke at det er sterke argumenter for at mottak av ny offentlig AFP skal kreve en omregning av uførepensjon som omfattes av overgangsforskriften, og tar sikte på å presisere i overgangsforskriften at AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning før fylte 65 år kun gjelder for årskull født til og med 1962.

7.4.3 Vilkår som må være oppfylt på uttakstidspunktet

Departementet opprettholder i all hovedsak forslagene fra høringsnotatet når det gjelder vilkår som må være oppfylt på uttakstidspunktet. Departementet viser til vurderingen under punkt 7.4.2 hvor det foreslås at «stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse» og «stilling hos arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen» bør erstattes med «arbeidstaker hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller med tilsvarende tariffavtale om avtalefestet pensjon». Departementets vurdering gjelder også for vilkår som må være oppfylt på uttakstidspunktet.

Med den nye ordlyden blir vilkårene som må være oppfylt på uttakstidspunktet følgende:

«En arbeidstaker kan gis avtalefestet pensjon dersom følgende vilkår er oppfylt ved uttakstidspunktet:

• a. Vedkommende har de siste tre årene før uttakstidspunktet sammenhengende vært ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller med tilsvarende tariffavtale om avtalefestet pensjon. Stillingsandelen må utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Ved samtidige ansettelsesforhold kan stillingsandelene legges sammen.

• b. Vedkommende har en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger folketrygdens grunnbeløp på uttakstidspunktet, og hadde i det foregående inntektsåret en pensjonsgivende inntekt som oversteg gjennomsnittlig grunnbeløp dette året.

• c. Vedkommende verken er eller har vært mottaker av avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven, avtalefestet pensjon som en tidligpensjonsordning i perioden mellom fylte 62 og 67 år, uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år, betinget tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse eller fra tilsvarende tjenestepensjonsordninger eller alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 20 a andre ledd eller fra tilsvarende tjenestepensjonsordninger.

Som unntak fra kravet i første ledd bokstav a tillates det opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker, forutsatt at arbeidstakeren på uttakstidspunktet er ansatt og reell arbeidstaker og at arbeidstakeren tre år før uttakstidspunktet er ansatt. I tillegg tillates det opptil 78 uker uten å være reell arbeidstaker ved mottak av sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, uansett når i treårsperioden fraværet skjer, forutsatt at arbeidstakeren er ansatt på uttakstidspunktet og tre år før dette.

Er arbeidstakeren permittert på uttakstidspunktet eller har vært permittert i løpet av de siste tre årene før uttakstidspunktet, skal vilkårene i paragrafen her anses oppfylt dersom arbeidstakeren hadde oppfylt vilkårene om permitteringen ikke var iverksatt, og permitteringen ikke overstiger rammene i permitteringslønnsloven. Det samme gjelder for permisjon når retten til permisjon følger av lov eller tariffavtale.

Arbeidstakere født i perioden 1963 til og med 1965 som ville oppfylt kravene i første ledd dersom stilling tilknyttet avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven hadde blitt medregnet, kan få avtalefestet pensjon dersom de i den aktuelle perioden er ansatt i en stilling som blir virksomhetsoverdratt fra privat til offentlig sektor, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16. Dette gjelder også dem som omfattes av andre tariffområder enn det statlige som gir rett til offentlig avtalefestet pensjon.

Departementet kan gi forskrift om ytterligere vilkår for rett til avtalefestet pensjon.»

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9.

Under gir departementet en nærmere vurdering av de ulike elementene som inngår i disse vilkårene.

Ansatt og reell arbeidstaker

Departementet foreslår at arbeidstakeren må ha vært ansatt og reell arbeidstaker de siste tre årene før uttakstidspunktet hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller med tilsvarende tariffavtale om AFP. Stillingen må minst utgjøre 20 prosent av full stilling, og samtidige stillinger med offentlig AFP kan legges sammen. Noen høringsinstanser har etterspurt presiseringer av den praktiske vilkårsprøvingen av kravet om at stillingen må minst utgjøre 20 prosent av full stilling. Departementet viser til at slike presiseringer vil bli gitt i forskrift.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første ledd bokstav a.

Unntak fra kravet om ansatt og reell arbeidstaker

Departementet opprettholder forslagene fra høringsnotatet om at det skal være enkelte unntak fra kravet om å være ansatt og reell arbeidstaker. Forslagene er ment å speile tilsvarende unntak som gjelder for privat AFP.

Det tillates opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker uansett årsak, forutsatt at arbeidstakeren på uttakstidspunktet er ansatt og reell arbeidstaker og at arbeidstakeren tre år før uttakstidspunktet er ansatt.

I tillegg tillates det opptil 78 uker uten å være reell arbeidstaker ved mottak av sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, uansett når i treårsperioden fraværet skjer, forutsatt at arbeidstakeren er ansatt på uttakstidspunktet og tre år før dette.

En kan dermed maksimalt ha 104 uker (26 + 78) uten å være reell arbeidstaker ved mottak av sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden. Departementet presiserer at AFP ikke gis til arbeidstakere som har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år, se punkt 7.4.2, Altså vil ikke unntaket knyttet til mottak av uføretrygd i treårsperioden komme til anvendelse ved mottak av uføretrygd etter fylte 62 år.

Noen høringsinstanser har bedt om presiseringer av den praktiske vilkårsprøvingen av unntakskravet, knyttet til for eksempel hvordan en skal telle uker og hvor stor buffer en må ha på hver ende av kravet om at de 26 ukene ikke kan være på starten og slutten av treårsperioden. Departementet vil gi presiseringer av dette i forskrift.

Som vist til i omtalen av ansiennitetskravet ved fylte 62 år, har flere instanser pekt på at det i høringsnotatet ikke var omtalt situasjoner knyttet til permisjon, og instansene viser til at privat AFP har regler som gir unntak for permisjon. Departementet vurderer at det bør være tilsvarende unntaksbestemmelser som i privat AFP knyttet til permisjoner. Departementet foreslår at i tilfeller der arbeidstakeren har permisjon som følger av lov eller tariffavtale, oppfyller arbeidstakeren kravet om å være ansatt og reell arbeidstaker dersom kravet hadde vært oppfylt om vedkommende ikke hadde vært i permisjon. Departementet foreslår videre at dersom arbeidstakeren på uttakstidspunktet er permittert eller har vært permittert i løpet av de siste tre årene før uttakstidspunktet, skal vilkårene likevel anses som oppfylt dersom arbeidstakeren hadde oppfylt vilkårene om permitteringen ikke var iverksatt og periodene med permittering ikke overstiger rammene i permitteringslønnsloven.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 andre og tredje ledd.

Gabler har bedt departementet vurdere om privat AFPs regler om konkurs/nedbemanning er relevante for offentlig AFP. Departementet mener det er fornuftig med et tilsvarende unntak fra kravet om å være ansatt og reell arbeidstaker omfattet av offentlig AFP ved uttakstidspunktet i tilfeller der arbeidstakeren grunnet nedbemanning i umiddelbar forkant av uttakstidspunktet ikke er reell arbeidstaker ved uttak. I Fellesordningens vedtekter for privat AFP kreves det i tilfeller med konkurs/nedbemanning at søknad om AFP er mottatt før utløpet av arbeidsforholdets ordinære oppsigelsestid, og at arbeidstakeren før utløpet av den ordinære oppsigelsestiden oppfyller alle øvrige vilkår for rett til AFP. Departementet foreslår at det fastsettes i forskrift en tilsvarende unntaksbestemmelse fra kravet om å være reell arbeidstaker på uttakstidspunktet for ansatte som grunnet nedbemanning ikke er reell arbeidstaker, og som søker om AFP før utløpet av arbeidsforholdets ordinære oppsigelsestid.

Videre foreslår departementet at man i den midlertidige løsningen for gjensidig medregning tar med en særbestemmelse om virksomhetsoverdragelse, der man medregner tid fra begge sektorer også i vilkårene ved uttakstidspunktet. Se videre omtale i punkt 7.4.5.

Enkelte høringsinstanser har pekt på at situasjoner knyttet til streik ikke er omtalt i forslaget som ble sendt på høring. Å bli tatt ut i lovlig arbeidskonflikt/streik har ingen konsekvenser for arbeidstakerens mulighet for å kvalifisere til AFP i privat sektor. Departementet legger til grunn at det samme skal gjelde for offentlig AFP, og at dette fastsettes i forskrift.

Inntektskrav ved uttakstidspunktet

Departementet foreslår at for å kunne starte uttak av AFP må en på uttakstidspunktet ha en pensjonsgivende månedsinntekt som omregnet til årsinntekt utgjør mer enn folketrygdens grunnbeløp (1 G). Arbeidstakeren må videre ha hatt en pensjonsgivende inntekt som overstiger gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret. Departementet legger til grunn at grunnbeløpet som benyttes for å vurdere årsinntekten på uttakstidspunktet er det siste kjente grunnbeløpet på det tidspunktet arbeidstakeren ønsker å ta ut AFP. Departementet presiserer at den pensjonsgivende inntekten ikke trenger å stamme fra arbeidsforhold omfattet av AFP-avtale.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første ledd bokstav b.

Arbeidstakeren kan ikke være eller ha vært mottaker av privat AFP, betinget tjenestepensjon eller særalderspensjon

Arbeids- og velferdsdirektoratet har pekt på at AFP for medlemmer av Pensjonsordningen for apotekvirksomhet er videreført etter gjeldende regler, og at det kan være hensiktsmessig at det framkommer at ny offentlig AFP ikke gis til personer som har mottatt AFP etter dagens ordning, og at det går fram av lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. at AFP fra Pensjonsordning for apotekvirksomhet ikke kan kombineres med ny AFP fra privat eller offentlig sektor. Departementet støtter dette og foreslår at dette presiseres i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og i lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Enkelte instanser har pekt på at høringsnotatet ikke har omtalt forholdet mellom ny offentlig AFP og AFP fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL). PBLs eksisterende AFP-ordning er en tidligpensjonsordning som omfatter ansatte mellom 62 og 67 år som oppfyller kriteriene for AFP. Ordningen skal erstattes av en ny AFP. Departementet viser til at PBLs gjeldende AFP-ordning er en tidligpensjonsordning, i likhet med den videreførte AFP-ordningen for apotekvirksomhet. Departementet vurderer derfor at forholdet til PBLs eksisterende AFP-ordning skal være det samme som forholdet til AFP for apotekvirksomhet. Departementet vil ta stilling til hvordan en eventuell ny AFP-ordning for denne gruppen skal håndteres når det er avklart hvordan den nye ordningen blir.

Arbeidstakerorganisasjonene peker på at det er lagt til grunn at personer som har tatt ut særalderspensjon (alderspensjon fra stilling med særaldersgrense), ikke har rett til AFP. De skriver at dette er ikke regulert i pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 og heller ikke har sitt motstykke i privat AFP. De mener at dette ikke automatisk kan være diskvalifiserende når det gjelder retten til offentlig AFP.

Departementet viser til at i praksis vil de fleste som har tatt ut særalderspensjon ikke ha rett til privat AFP. For å motta AFP fra privat sektor kan en de tre siste årene før fylte 62 år ikke motta ytelser uten motsvarende arbeidsplikt fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold. Tjenestepensjoner (altså også pensjon pga. særaldersgrense) inngår som ytelser i denne sammenheng. Departementet viser videre til at alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 20 a andre ledd, heretter omtalt som særalderspensjon, er en tidligpensjonsordning på lik linje med gjeldende offentlig AFP. Departementet mener derfor at mottak av særalderspensjon bør behandles på tilsvarende måte som AFP som fortsatt er tidligpensjonsordninger. For privat AFP ses det bort fra ytelser dersom verdien av ytelsene er mindre enn 1,5 G, i hvert av de tre aktuelle årene (tre siste). I de fleste tilfeller vil en særalderspensjon overstige 1,5 G, men det kan være tilfeller, for eksempel ved tidligere deltidsstilling eller delvis uttak at årlig særalderspensjon utgjør mindre enn 1,5 G. I slike tilfeller kan det innvilges privat AFP.

Ettersom særalderspensjon er en del av regelverket knyttet til offentlig tjenestepensjon, vil det være klart viktigere å regulere forholdet mellom AFP og særalderspensjon enn det er i privat sektor. Etter gjeldende regler samordnes AFP før 65 år og særalderspensjon, ettersom AFP før 65 år er en ugradert ytelse. Departementet vurderer at det vil være kompliserende å innføre samordningsregler mellom ny AFP og særalderspensjon. Departementet viser også til at ordningen med betinget tjenestepensjon nettopp er tiltenkt for eksempel personer som mottar særalderspensjon. Departementet opprettholder derfor forslaget fra høringen om at ny AFP ikke kan innvilges til personer som mottar eller har vært mottakere av særalderspensjon. Departementet mener videre at det heller ikke skal være mulig å motta særalderspensjon for dem som har mottatt eller mottar ny AFP.

Etter at lovforslaget om ny AFP ble sendt på høring, og etter at høringsfristen gikk ut, er det inngått en avtale om nye regler for offentlig tjenestepensjon for personer med særaldersgrense som er født fra og med 1963. De avtalte nye reglene er noe ulike for ulike aldersgrenser og for ulike årskull, men et hovedgrep er at det skal innføres et særalderspåslag som gir et supplement til øvrig livsvarig pensjon. For dem som har særaldersgrense som er lavere enn nedre grense for å ta ut alderspensjon fra folketrygden, skal det også videreføres en tidligpensjonsordning. Avtalen om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense er foreløpig ikke regelfestet, og departementet vil komme tilbake med forslag til lovbestemmelser om forholdet til ny AFP og de nye pensjonsreglene for personer med særaldersgrense. Departementet legger til grunn at det nye særalderspåslaget skal kunne kombineres med ny AFP, men at tidligpensjonsordningen fortsatt skal behandles som dagens tidligpensjoner og derfor ikke skal kunne kombineres med mottak eller tidligere mottak av AFP.

Enkelte høringsinstanser har pekt på at det kan være personer som har tatt ut særalderspensjon før reglene for ny offentlig AFP blir vedtatt. De vil dermed ikke ha et reelt valg mellom særalderspensjon, betinget tjenestepensjon eller ny AFP.

Departementet viser til at det går fram av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon fra mars 2018 at ny AFP skal utformes etter mønster av gjeldende AFP-ordning i privat sektor. Departementet viser også til at det går fram av avtalen at kvalifikasjonskravene skal fases gradvis inn, og det må derfor legges til grunn at det implisitt går fram at det skal være kvalifikasjonskrav, som i privat sektor. Sentrale krav for å kvalifisere til privat AFP er nettopp knyttet til å være ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet, samt at en ikke mottar øvrige inntekter som overstiger inntekten fra AFP-virksomhet i ansiennitetsperioden. Det er videre krav om at en i de tre siste årene før fylte 62 år ikke mottar ytelser uten motsvarende arbeidsplikt fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold. Andre inntekter inkluderer alderspensjon eller tidligpensjon mottatt fra tilsluttet eller ikke tilsluttet bedrift eller fra forsikringsselskap, pensjonskasse eller annen pensjonsleverandør. Ytelser uten motsvarende arbeidsplikt inkluderer tjenestepensjoner. Slik departementet ser det er det derfor tydelig at mottak av særalderspensjon, som både er en tidligpensjon og en tjenestepensjon, bør anses å være diskvalifiserende for å motta ny AFP.

Når det gjelder mottak av betinget tjenestepensjon, så er departementets vurdering som i høringsnotatet. Dvs. at det ikke skal innvilges ny AFP til personer som mottar, eller har mottatt betinget tjenestepensjon. Selv om det ikke er en direkte motsvarende bestemmelse for privat AFP, så er departementets vurdering at dette følger av pensjonsavtalen fra mars 2018. I avtalen heter det:

Betinget tjenestepensjon skal ikke komme i tillegg til ny AFP, men vil gi økt sikkerhet for den fremtidige pensjonen for de som ikke kvalifiserer for ny AFP.

Departementets vurdering er at det går klart fram av denne formuleringen at det ikke er intensjonen at det skal være mulig å motta begge ytelsene. Et system med samordning mellom ytelsene ville blitt svært komplisert, og departementets vurdering er at dette bør unngås. Departementet ser at det er viktig med informasjon om konsekvensene for ny AFP ved mottak av betinget tjenestepensjon. Dette vurderes nærmere i punkt 8.4. Departementet opprettholder derfor forslaget om at ny AFP ikke kan innvilges til personer som mottar eller har vært mottakere av betinget tjenestepensjon.

Når det gjelder ansvarsfordelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse for vurderingen som knytter seg til AFP fra Pensjonsordning for apotekvirksomhet, foreslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at vilkåret om å ikke motta AFP i privat sektor avklares av Arbeids- og velferdsetaten og at Statens pensjonskasse avklarer eventuelt mottak av ny offentlig AFP eller betinget tjenestepensjon. Departementet er enig i at dette er en hensiktsmessig ansvarsfordeling.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første ledd bokstav c og lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 3 andre ledd.

Kriterier for om en kvalifiserer for offentlig eller privat AFP

Departementet ser at under gitte forutsetninger vil noen kunne kvalifisere til både offentlig og privat AFP. Med ensidig medregning av ansiennitet fra privat AFP i offentlig AFP, vil de som oppfyller vilkårene ved 62 år i privat AFP samtidig oppfylle vilkårene ved 62 år i offentlig sektor. Vilkårene ved uttakstidspunktet stiller ikke krav til hovedarbeidsforhold og krav knyttet til «annen inntekt», og vilkårene ved uttakstidspunktet vil kunne oppfylles i begge ordninger i tilfeller med samtidige stillinger i begge ordningene. Dette vil med ensidig medregning kun gå en vei, der enkelte som uten medregning kvalifiserer til privat AFP, også vil kunne kvalifisere til offentlig AFP ved hjelp av medregning. Departementet legger til grunn at disse vil velge privat AFP, da dette gir en høyere ytelse. I den midlertidige ordningen for gjensidig medregning, se punkt 7.4.5, vil en kun kvalifisere for offentlig AFP.

Departementet vurderer at dette ikke vil ha stor nok praktisk betydning til at man bør foreslå ytterligere regler, og dermed komplisere ordningen. Departementet viser videre til at uttak av privat AFP er diskvalifiserende for rett til offentlig AFP, og motsatt.

Uttak av AFP og alderspensjon fra folketrygden

Departementet registrerer at forslaget om at det ikke kreves uttak av alderspensjon fra folketrygden for å få innvilget ny AFP har fått bred støtte. Departementet opprettholder forslaget.

7.4.4 Overgangsregler

Gradvis innfasing av ansiennitetskrav

Arbeidstakerorganisasjonene mener at kravet om at tjenestetiden er minst ti år skal gjelde ved uttakstidspunktet og ikke ved 62 år, både av hensyn til den enkelte som har innrettet seg ut fra denne tolkningen og at det også vil gi insentiver til arbeidstakere som har begynt sent i offentlig sektor til å stå lenger i arbeid.

Departementet ser at avtalen er noe tvetydig på dette punktet, og er enig i at det er gode argumenter for en slik tolkning. Flere andre instanser peker også på at det ikke er åpenbart hvordan avtaleteksten skal forstås på dette punktet. Avtalen viser til ansatte født i perioden 1963–1966 som på uttakstidspunktet ikke fyller vilkårene og som har ti års tjenestetid, men viser deretter til innfasing av ansiennitetskravet (7 av 9 år) for disse årskullene, som hører hjemme blant vilkårene ved fylte 62 år. Departementet foreslår at kravet om ti års tjenestetid blir knyttet opp mot vilkårene ved uttakstidspunktet, og dermed gjøres reparerbart. Når det gjelder de særskilte kvalifikasjonskravene, mener departementet det er rimelig å tolke disse som en innfasing av ansiennitetsvilkåret ved fylte 62 år.

Departementet vurderer videre at man ikke skal kunne medregne ansiennitet fra privat AFP i de særskilte kvalifikasjonskravene for ansatte født i perioden 1963–1966. Departementet mener de særskilte kvalifikasjonskravene er rettet mot dem som allerede er i offentlig sektor. Ansatte i årskullene 1963–1966 må enten oppfylle det ordinære ansiennitetsvilkåret, inkludert eventuelt medregnet ansiennitet fra privat AFP, eller oppfylle de særskilte kvalifikasjonskravene uten medregnet ansiennitet fra privat AFP.

De særskilte kvalifikasjonskravene er en innfasing av ansiennitetskravet, og de andre vilkårene knyttet til hovedarbeidsforhold mv. i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 første ledd må også være oppfylte for å ha rett til ny AFP via de særskilte kvalifikasjonskravene.

Noen instanser ber departementet klargjøre hvordan tiårskravet skal forstås, om den aktuelle tjenestetiden må være omfattet av overføringsavtalen eller ikke, og om den aktuelle pensjonsordningen må omfatte ny AFP. Departementet mener at tjenestetid i denne sammenheng skal forstås som pensjonsgivende tjenestetid som er omfattet av overføringsavtalen. Departementet foreslår at dette presiseres i loven som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse eller pensjonsordning Statens pensjonskasse har inngått overføringsavtale med.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 andre ledd.

7.4.5 Medregning av kvalifikasjonstid tilknyttet privat AFP

Departementet viser til at tjenestepensjonsordningene innenfor overføringsavtalen har hatt dialog rundt hvordan man enklest kan innhente tid fra privat sektor for å vurdere ansiennitetsvilkårene, og har vurdert en annen løsning enn forslaget i høringsnotatet. I det alternative forslaget er det siste ordning som foretar vilkårsvurderingen også av tid i privat AFP. Ansiennitet fra privat sektor håndteres som om den var opptjent i offentlig AFP og behandles etter offentlig sektors regler. Medlemmet vil da bare måtte forholde seg til siste ordnings behandling av sin sak, både ved vilkårsvurderingen og ved eventuelle klager på vedtaket. Departementet er enig i at dette er en god løsning, og lovforslaget er endret for å gjenspeile dette.

I påvente av en avklaring av eventuelle endringer av AFP-ordningen i privat sektor, foreslår departementet en midlertidig løsning for gjensidig medregning av ansiennitet mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor for årskullene 1963–1965. Arbeidstakere i disse årskullene som har byttet fra offentlig sektor til privat sektor, i tilfeller der en er avhengig av medregning fra offentlig AFP for å oppnå rett til AFP som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven, vil ha rett til offentlig AFP i Statens pensjonskasse (SPK).

Departementet legger til grunn at de som har siste del av ansiennitetsperioden i privat sektor vil søke om privat AFP. De som tilhører de aktuelle årskullene og som får avslag på privat AFP på grunn av at de ikke oppfyller kravet om minst 7 av 9 år i ansiennitetsperioden, kan orienteres om at de kan søke om offentlig AFP fra SPK dersom de har jobbet i offentlig sektor i ansiennitetsperioden. Når SPK mottar slike søknader, kan disse behandles på lik linje med ordinær offentlig AFP.

Departementet presiserer at det ikke vil være medregning i treårskravet som gjelder på uttakstidspunktet i den midlertidige løsningen for årskullene 1963–1965. Det vil si at en må oppfylle treårskravet i privat sektor for å få medregnet tid fra offentlig sektor. Departementet viser til punkt 5 for overordnede innspill og vurderinger knyttet til gjensidig medregning, og punkt 13 for omtale av eventuelle endringer i AFP-ordningen i privat sektor.

Det presiseres at den midlertidige løsningen for årskullene født i perioden 1963–1965 også gjelder arbeidstakere som har vært tilknyttet offentlig AFP gjennom andre tariffområder enn det statlige, for eksempel KS-området. Disse vil få AFP fra Statens pensjonskasse, mens øvrig offentlig tjenestepensjon kan komme fra den kommunale tjenestepensjonsleverandøren. Departementet utelukker ikke at i den praktiske gjennomføringen kan AFP fra Statens pensjonskasse i disse tilfellene utbetales via den kommunale tjenestepensjonsleverandøren.

Departementet opprettholder ellers forslaget om at tid i private virksomheter med AFP-avtale skal kunne medregnes i vurderingen av om ansiennitetsvilkåret ved 62 år er oppfylt for ny offentlig AFP. Tid i private virksomheter med AFP-avtale skal ikke medregnes i vurderingen av om vilkårene knyttet til uttakstidspunktet er oppfylt.

Departementet har lagt til grunn at ny offentlig AFP skal utformes mest mulig likt som privat AFP. Ordningene i privat og offentlig sektor vil likevel ikke være helt identiske, og det bør være en form for minstegrense for hvor kort tid en har vært i en ordning for å rett til ny AFP. Det bør også være kriterier for om en kvalifiserer for den private eller offentlige AFP-ordningen, blant annet fordi privat AFP gir om lag 7–9 prosent høyere årlig ytelse sammenlignet med ny offentlig AFP. Det er også et moment at privat og offentlig AFP fortsatt vil være to forskjellige ordninger, som kan utvikle seg på forskjellig måte i tiden framover. Vilkårene ved uttakstidspunktet er i tillegg reparerbare, og oppfyllelse av vilkårene vil kunne oppnås ved å stå lenger i arbeid. Kravet om tre år sammenhengende som ansatt og reell arbeidstaker ved uttakstidspunktet er etablert i privat AFP, og det er naturlig å derfor ha tilsvarende krav i den offentlige ordningen.

Arbeidstakerorganisasjonene har pekt på at å ikke ha medregning i kravene ved uttakstidspunktet kan ramme dem som konkurranseutsettes på slutten av yrkeskarrieren. Departementet ser at å ikke ha medregning i vilkårene ved uttakstidspunktet vil kunne ha uheldige konsekvenser for dem som blir omfattet av virksomhetsoverdragelser, og dermed flyttes mellom AFP-ordningene i privat og offentlig sektor utenfor deres kontroll. Dette gjelder både overdragelser fra offentlig sektor til privat sektor, og motsatt. Med virksomhetsoverdragelse menes her overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver slik at arbeidsmiljøloven kapittel 16 får anvendelse.

Med departementets forslag vil de som er ansatt i private AFP-virksomheter, og gjennom virksomhetsoverdragelse blir offentlig ansatt, få medregnet ansienniteten de har i privat AFP når retten til ny offentlig AFP skal vurderes. Tilsvarende sikrer den midlertidige løsningen for gjensidig medregning for årskullene 1963–1965 at arbeidstakere som går fra offentlig sektor til en privat virksomhet med AFP-avtale kan søke om offentlig AFP og få med seg ansiennitet fra begge sektorer.

Departementet foreslår ikke generell medregning mellom sektorene når det kommer til vilkårene ved uttakstidspunktet. Et bytte mellom sektorer grunnet virksomhetsoverdragelse vil dermed uten særregler føre til at en må stå i arbeid i ny sektor i tre år for å ha rett til AFP. En virksomhetsoverdragelse mellom offentlig sektor og en privat arbeidsgiver med AFP-avtale vil i de aller fleste tilfeller innebære at den ansatte utfører om lag de samme arbeidsoppgavene på samme sted hos ny arbeidsgiver. Den ansatte beholder også sine individuelle arbeidsvilkår som vedkommende hadde på overdragelsestidspunktet. Når ny offentlig AFP er utformet etter mønster av den private AFP-ordningen med tilnærmet identiske kvalifiseringsregler, vurderer departementet at det bør være særregler som sikrer at virksomhetsoverdragelser mellom offentlig og privat sektor ikke skal påvirke retten til AFP, så lenge begge virksomheter har AFP-avtale.

Det vil være vanskelig å finne en varig løsning sammen med partene i privat AFP på utfordringen med virksomhetsoverdragelser før eventuelle endringer i den private AFP-ordningen er avklart. Med den midlertidige løsningen for gjensidig medregning som er foreslått her, vil arbeidstakeren få med seg ansienniteten mellom AFP-ordningene i begge retninger (ansiennitetskravet ved fylte 62 år). Departementet foreslår at man i den midlertidige løsningen for gjensidig medregning også tar med en særbestemmelse om virksomhetsoverdragelse, der man medregner tid fra begge sektorer også i vilkårene ved uttakstidspunktet. Dette vil sikre at en ikke mister retten til AFP ved å være omfattet av en virksomhetsoverdragelse, forutsatt at virksomhetene har AFP-avtale, for de første årskullene som er omfattet av ny offentlig AFP.

Tid i private virksomheter med AFP-avtale skal ikke medregnes i de særskilte ansiennitetskravene for årskullene 1963–1966, jf. punkt 7.4.4. Ansatte i årskullene 1963–1966 kan enten oppfylle det ordinære ansiennitetsvilkåret, inkludert eventuelt medregnet ansiennitet fra privat sektor, eller oppfylle det særskilte ansiennitetsvilkåret for sitt årskull uten medregnet ansiennitet fra privat sektor.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 7 andre ledd, § 8 første ledd bokstav a, § 9 fjerde ledd og AFP-tilskottsloven § 18 fjerde ledd.

7.4.6 Utestasjonerte arbeidstakere

Departementet kan ikke se at det er særskilte problemstillinger knyttet til utestasjonerte arbeidstakere. Det avgjørende for å kvalifisere for ny AFP knytter seg til hvorvidt en jobber for en virksomhet som har tariffavtale om AFP. Hvorvidt arbeidsstedet er i Norge eller utenfor Norge har ingen betydning. Departementet viser til at AFP er en tariffavtalefestet pensjonsordning. Utestasjonerte arbeidstakere opptjener ansiennitet i og kvalifiserer for AFP all den tid virksomheten de arbeider i har en tariffavtale med AFP og de oppfyller øvrige kvalifikasjonskrav.