6 Beregnings- og uttaksregler for ny AFP

6.1 Bakgrunn – pensjonsavtalen

Det går fram av pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 at AFP for ansatte i offentlig sektor skal legges om fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig påslagsordning som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Videre framgår det at den årlige pensjonsgivende inntekten i folketrygden vil danne grunnlaget for beregningen av ny AFP. Ny AFP skal baseres på pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G for alle år i alderen 13 til 61 år. Også opptjeningssatsen for ny AFP på 4,21 prosent framgår av pensjonsavtalen.

Det framgår videre av pensjonsavtalen at ny AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år, og at ved uttak beregnes årlig AFP ved å benytte folketrygdens delingstall. Ny AFP skal reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.

6.2 Forslagene i høringsnotatet

6.2.1 Grunnlaget for beregning av AFP

Departementet foreslo i høringsnotatet at grunnlaget for AFP skal være årlig pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, avtjent førstegangstjeneste, mottak av dagpenger, mottak av uføretrygd og omsorgsarbeid, dvs. de samme opptjeningskomponentene som inngår i beregningen av pensjonsbeholdningen etter folketrygdloven § 20-4.

Dette er tilsvarende de opptjeningselementene som brukes i beregningen av AFP i privat sektor. Siste år som tas med i grunnlaget, skal være det kalenderåret en fyller 61 år.

Departementet foreslo i høringsnotatet at årlig pensjonsopptjening skal være 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.

Departementet foreslo i høringsnotatet at dersom AFP tas ut det kalenderåret arbeidstakeren fyller 62 år, så skal pensjonen først beregnes på grunnlag av inntekt mv. til og med det kalenderåret vedkommende fylte 60 år. Grunnlaget for det kalenderåret vedkommende fylte 61 år skal gis virkning for pensjonen fra januar året etter at skatteoppgjøret foreligger. Departementet foreslo at grunnlaget oppjusteres i samsvar med lønnsveksten fra inntektsåret fram til virkningstidspunktet. Årlig pensjon skal deretter økes med 4,21 prosent av det oppjusterte grunnlaget, dividert med delingstallet som gjelder på virkningstidspunktet.

6.2.2 Beregning av pensjonen

Departementet foreslo at summen av årlig opptjening utgjør en AFP-beholdning. AFP-beholdningen vil være lik pensjonsbeholdningen etter folketrygdloven § 20-4, medregnet opptjening til og med kalenderåret en fyller 61 år, omregnet med en opptjeningssats på 4,21 prosent.

Departementet foreslo i høringsnotatet at årlig AFP beregnes ved at AFP-beholdningen divideres med folketrygdens delingstall. Departementet foreslo videre at dersom uttaket skjer etter fylte 70 år, benyttes delingstallet ved fylte 70 år.

6.2.3 Uttaksregler

I privat sektor må ny AFP tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden (helt eller delvis) ved uttak før 70 år. Departementet foreslo ikke at tilsvarende regel skal gjelde for ny AFP i offentlig sektor. Departementet foreslo likevel at AFP skal inngå i grunnlaget som brukes i vilkårsprøvingen av rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden før 67 år, tilsvarende som AFP i privat sektor.

I privat sektor er AFP en ytelse som ikke tas ut gradert. Departementet foreslo at dette også skal gjelde for ny AFP i offentlig sektor. Departementet foreslo at det skal være mulig å si fra seg AFP etter uttak, for eksempel i tilfeller der en får innvilget uføretrygd etter at AFP er igangsatt. Departementet foreslo videre at det ikke skal være mulig å sette AFP i gang igjen etter at den er stanset. Forslaget i høringsnotatet innebærer derfor at frasigelse betyr at ytelsen opphører for godt.

I privat sektor kan AFP fritt kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Departementet foreslo i høringsnotatet at dette også skal gjelde for ny AFP i offentlig sektor. Dette vil innebære at også videre arbeid i medlemspliktig stilling fritt kan kombineres med uttak av AFP, uten at pensjonen avkortes. Uttak kan også kombineres med annen inntekt.

Det framgår av pensjonsavtalen at ny AFP skal kunne tas ut fleksibelt fram til fylte 70 år. I privat sektor legges forholdstallet ved fylte 70 år til grunn, ved uttak etter fylte 70 år. Delingstallet ved fylte 70 år ble foreslått å gjelde for ny AFP i offentlig sektor ved uttak etter fylte 70 år. Ny AFP er en kvalifikasjonsordning, der en rekke vilkår må sjekkes før pensjonen utbetales, og departementet mente i høringsnotatet at den derfor ikke automatisk bør komme til utbetaling ved fylte 70 år.

Folketrygdens alderspensjon utbetales tidligst fra måneden etter at kravet ble satt fram. Det samme gjelder for AFP i privat sektor, og departementet la til grunn at tilsvarende regler også skal gjelde ny AFP i offentlig sektor. Departementet foreslo videre i høringsnotatet at krav om uttak tidligst kan settes fram fire måneder før ønsket uttaksdato, og at det ikke kan søkes om uttak tilbake i tid.

I høringsnotatet viste departementet til at spørsmålet om hvor lenge arbeidstakeren skal fortsette i arbeid er adskilt fra spørsmålet om når arbeidstakeren skal begynne å ta ut AFP, ut over at arbeidstakeren må fortsette i arbeid fram til ønsket uttakstidspunkt for å ha rett til AFP. Dermed trenger ikke arbeidsgiveren å være involvert i beslutningen om når arbeidstakeren skal ta ut AFP. Departementet foreslo at arbeidstakeren selv må sette fram krav om AFP.

I høringsnotatet ble det tatt inn en bestemmelse som gir anledning til å tilbakekreve feilutbetalt avtalefestet pensjon på tilsvarende måte som etter folketrygdloven § 22-15.

6.2.4 Regulering

Det framgår av avtalen at ny AFP skal reguleres som alderspensjon i folketrygden. Da avtalen ble inngått, innebar det at pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekk på 0,75 prosent. Alderspensjon under utbetaling fra folketrygden og øvrige ytelser i offentlig tjenestepensjon som alderspensjon og gjeldende AFP-ordning i offentlig sektor, reguleres fra og med 2022 med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. AFP i privat sektor reguleres fortsatt med lønnsveksten og deretter fratrekk på 0,75 prosent.

Departementet vurderte det som naturlig å regulere ny offentlig AFP på samme måte som alderspensjon fra folketrygden og øvrige ytelser i offentlig tjenestepensjon, og foreslo at ny offentlig AFP skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

6.3 Høringsinstansenes syn

6.3.1 Grunnlaget for beregning av AFP

Den Norske Aktuarforening (DNA) og KLP påpeker at AFP ikke opptjenes lengre enn til 61 år, og at ytelsen derfor ikke gir samme arbeidsinsentiver som alderspensjonsytelser som gir opptjening i høyere aldre. DNA mener dette burde vært endret.

Pensjon for alle er kritiske til at opptjeningsreglene for ny AFP gir et litt dårligere resultat enn opptjeningsreglene i privat AFP.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at departementet i høringsnotatet beskriver hvilken opptjening som skal inngå i beregningsgrunnlaget når AFP tas ut i det kalenderåret arbeidstakeren fyller 62 år. På dette tidspunktet er det ikke ennå fastsatt pensjonsgivende inntekt for året arbeidstakeren fylte 61 år. Reglene som foreslås tilsvarer reglene for AFP i privat sektor. Direktoratet støtter forslaget. De påpeker at det ikke er foreslått å ta disse reglene inn i loven. Direktoratet legger til grunn at reglene vil bli fastsatt i forskrift på samme måte som tilsvarende regler for AFP i privat sektor er gitt i AFP-tilskottsforskriften § 2-2.

Gabler er usikre på hva som menes med «delingstallet som gjelder på virkningstidspunktet» i avsnittet om tilvekst fra kalenderåret vedkommende fylte 61 år, ved uttak av AFP fra 62 år. KLP mener det bør gjøres på samme måte som ved tilvekst til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden under utbetaling, og at metoden bør framgå av nye regler ved at det i lovforslaget henvises til folketrygdloven § 20-17.

6.3.2 Uttaksregler

Høringsinstansene støtter forslaget om at en skal kunne ta ut ny AFP uten krav om samtidig uttak av alderspensjon fra folketrygden.

Arbeidstakerorganisasjonene er kritiske til at det ikke skal være mulig å sette i gang AFP igjen etter at denne er stanset. Arbeidstakerorganisasjonene mener videre at det må være enkelt å avklare kvalifikasjon til AFP, uten samtidig å kreve uttak.

Arbeidstakerorganisasjonene mener det er problematisk med regler som innebærer at ytelsen taper verdi dersom den tas ut etter fylte 70 år, og mener det i det minste bør være en automatikk i en individuell oppfølging fra leverandørene før arbeidstaker når 70 år, eller en automatisk gjennomgang av kvalifikasjonskravene med dertil kontakt med arbeidstaker.

KLP savner en bredere begrunnelse for at det er delingstallet ved 70 år som skal benyttes ved uttak etter fylte 70 år, og reiser spørsmål om fleksibiliteten bør utvides til det samme som gjelder for alderspensjon fra folketrygden og påslagspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning. KLP mener det vil være forenklende dersom man får mest mulig like regler, og mener videre at mange vil kunne reagere dersom de får et høyere delingstall på AFP-ytelsen enn påslagspensjonen ved samtidig uttak etter 70 år.

Gabler viser til forslaget om å kunne søke om AFP opptil fire måneder fram i tid, og at det ikke kan søkes om uttak tilbake i tid. De bemerker at det kan oppstå situasjoner der hendelser fram til det ønskede uttakstidspunktet likevel ender med avslag, og at det blir sentralt å informere medlemmene om vilkårene som må oppfylles ved uttakstidspunktet. Gabler mener videre at medlemmene må ha anledning til å justere uttakstidspunktet i slike tilfeller. KLP mener at selv ikke den beste informasjonen kan hindre at det vil være tilfeller der medlemmer søker for sent, og går glipp av AFP, og ser ikke hva som er begrunnelsen for at AFP ikke skal kunne søkes med tilbakevirkende kraft. KLP ber departementet vurdere å endre lovforslaget, eller gi en bredere begrunnelse. KLP kan heller ikke se at det framgår av lovforslaget at AFP opphører for godt ved frasigelse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet peker på at det ikke er omtalt om AFP skal kunne tas ut når som helst i løpet av en måned, eller om det kun skal kunne tas ut fra den 1. i måneden, og foreslår at AFP kun skal kunne tas ut fra den 1. i måneden, på samme måte som alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor. De skriver at det er en risiko for at det vil skape tekniske utfordringer for vilkårsprøvingen av alderspensjon dersom ny AFP skal kunne tas ut fra andre datoer enn den 1. i måneden.

Gabler støtter at arbeidsgiver ikke trenger å være involvert i søknadsprosessen om ny AFP. Også KLP er enig i at arbeidsgiver ikke trenger å være involvert i beslutningen, men bemerker at arbeidsgiver likevel kan – og i noen tilfeller må – bli involvert i vurderingen av om vilkårene for AFP er oppfylt.

Statens pensjonskasse (SPK) foreslår at det presiseres i loven at saker om tilbakekreving ved feilutbetaling av ny AFP fra SPK skal behandles av SPK, også i tilfeller der årsaken til feilutbetalingen skyldes feil ved utbetalingen fra Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet er av samme oppfatning som SPK. Oslo Pensjonsforsikring (OPF) mener det vil være naturlig at det innføres en tilbakekrevingshjemmel i regelverket, som gjelder for de øvrige delene av offentlig sektor som skal ha ny AFP, f.eks. gjennom en utvidelse og presisering av gjeldende tilbakekrevingshjemler i det aktuelle regelverket for disse virksomhetene.

Maritim pensjonskasse (MPK) skriver at endringer i ny offentlig AFP får betydning for medlemmer i fartstidsbasert ordning etter lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs født mellom 1963 og 1970. Pensjon fra MPK etter den fartstidsbaserte ordningen blir redusert eller bortfaller for personer som mottar offentlig AFP, avhengig av graderingen av AFP-ytelsen. I forslaget til ny offentlig AFP skal det ikke lenger være mulig å ta ut gradert AFP. MPK mener det er uklart om det fortsatt vil være samordning med pensjon fra MPK og AFP etter nye regler. Dersom samordningen bortfaller, vil et medlem av MPK, forutsatt at vilkårene er oppfylt, kunne ta ut 100 prosent offentlig AFP og ha full pensjon fra MPK samtidig. Alderspensjon til medlemmer etter nye regler i lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs (inntekstbasert ordning), blir ikke samordnet med andre pensjons- og trygdeytelser etter samordningsloven, jf. § 42 i den nevnte loven.

6.3.3 Regulering

Arbeidstakerorganisasjonene, KS, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Oslo Pensjonsforsikring støtter departementets forslag til regulering av ny AFP.

6.4 Departementets vurdering og forslag

6.4.1 Generelt

Departementet viser til at forslagene til beregnings- og uttaksregler enten følger direkte av avtalen fra 3. mars 2018 eller av at ny AFP skal utformes etter mønster av privat AFP.

De foreslåtte nye reglene er plassert som et nytt kapittel 2 i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Det blir presisert i § 7 første ledd at kapittelet gjelder avtalefestet pensjon til arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part eller i tariffavtale godkjent av departementet og at bestemmelsene gjelder for arbeidstakere som er født i 1963 eller senere.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 7 første ledd.

6.4.2 Grunnlaget for beregning av AFP

Departementet viser til at det følger direkte av avtalen fra 2018 at AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13–61 år. Grunnlaget for beregning av AFP skal være pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 omregnet til en beholdning for AFP med en opptjeningssats på 4,21 prosent.

Når det gjelder Arbeids- og velferdsdirektoratets, Gablers og KLPs innspill om tilvekst av grunnlaget for kalenderåret vedkommende fylte 61 år, er departementet enig i at metoden bør framgå av nye regler ved at det i lovforslaget henvises til folketrygdlovens § 20-17. Tilveksten som tilføres AFP-beholdningen etter uttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet, og legges til pensjonen som allerede er tatt ut.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 10 og § 11 første ledd.

6.4.3 Uttaksregler

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at årlig AFP skal beregnes ved at AFP-beholdningen divideres med folketrygdens delingstall. Dersom uttaket skjer etter fylte 70 år, benyttes delingstallet ved fylte 70 år.

Departementet viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at ny AFP kun skal kunne tas ut fra den 1. i måneden på samme måte som alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor. Departementet er enig i at ny AFP kun skal kunne tas ut fra den 1. i måneden. Lovbestemmelsen er utformet etter mønster av folketrygdloven § 22-12, og det framgår av bestemmelsen at AFP kan tidligst utbetales fra og med måneden etter fylte 62 år, og tidligst fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram.

Videre foreslår departementet at pensjonen ikke kan tas ut gradert og at den fritt kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Det foreslås at arbeidstakeren selv må sette fram krav om AFP og at krav om pensjon tidligst kan settes fram fire måneder før ønsket uttaksdato og at det ikke kan søkes om uttak av AFP med tilbakevirkende kraft. Departementet foreslår også at det fastslås at pensjonen kan utbetales i utlandet uten begrensninger. AFP ytes til og med måneden da pensjonisten dør. Pensjonen kan stanses fra et tidligere tidspunkt dersom pensjonisten ber om det, men pensjonen kan i slike tilfeller ikke senere gjenstartes.

Maritim pensjonskasse (MPK) har bedt om en klargjøring av om det vil være samordning mellom ny AFP og pensjon fra MPK for medlemmer i fartstidsbasert ordning. Departementet vurderer at samordningen bortfaller, og at et medlem av MPK vil kunne ta ut ny AFP og full pensjon fra MPK samtidig, forutsatt at vilkårene er oppfylt.

Departementet viser til at Statens pensjonskasse (SPK) og Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker at det skal presiseres i loven at saker om tilbakekreving ved feilutbetaling av ny AFP fra SPK skal behandles av SPK. Departementet er enig i dette og viser i den forbindelse til lovforslaget i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 første ledd og § 16. Oslo Pensjonsforsikring peker på at det vil være naturlig at det innføres en slik tilbakekrevingshjemmel i regelverket som gjelder for de øvrige delene av offentlig sektor som skal ha ny AFP, f.eks. gjennom en utvidelse og presisering av gjeldende tilbakekrevingshjemler i regelverket for disse virksomhetene.

Arbeidstakerorganisasjonene og KLP har stilt spørsmål ved at det er delingstallet ved 70 år som skal benyttes ved uttak etter fylte 70 år. Departementet viser til at det framgår av avtalen at AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år. Arbeidstakerorganisasjonene mener videre at det bør være en individuell oppfølging fra tjenestepensjonsleverandørene før arbeidstakeren når 70 år. Departementet legger til grunn at leverandørene har best forutsetninger for å vurdere hvordan de informerer sine medlemmer på en god måte.

Når det gjelder innspill knyttet til forslagene om at det ikke er mulig å sette i gang igjen AFP etter den er stanset, og at det ikke kan søkes om AFP med tilbakevirkende kraft, viser departementet til at forslagene følger av at ny AFP skal utformes etter mønster av privat AFP.

Arbeidstakerorganisasjonene mener det burde være enkelt å avklare kvalifikasjon, uten å samtidig kreve uttak. Som departementet viste til i høringsnotatet vil det være viktig med god informasjon fra leverandørene til arbeidstakere som nærmer seg 62 år. Departementet legger til grunn at leverandørene har best forutsetninger for å vurdere hvordan de informerer sine medlemmer på en god måte.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 11 og § 16.

6.4.4 Regulering

Departementet registrerer at det ikke har kommet innvendinger til forslaget i høringsnotatet om at ny AFP skal reguleres som i folketrygden, dvs. med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Departementet opprettholder forslaget og foreslår at ny AFP skal reguleres på samme måte, og fra samme tidspunkt, som alderspensjon fra folketrygden.

Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 12.