4 Høringen

4.1 Forslagene i høringsnotatet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 17. november 2022 på høring forslag til endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover. I høringsnotatet ble det foreslått regler for AFP-ordningen som er beskrevet i avtalen 3. mars 2018.

Det ble foreslått opptjenings- og uttaksregler for ny AFP. De foreslåtte opptjenings- og uttaksreglene framgår av avtalen.

I høringsnotatet foreslo departementet kvalifikasjonsregler som var utformet i tråd med reglene for AFP i privat sektor, med unntak av at det ikke ble foreslått at ny AFP må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Videre foreslo departementet enkelte presiseringer av innfasingen av kvalifikasjonsreglene for ny AFP, og medregning av ansiennitet fra privat sektor med AFP-ordning.

I høringsnotatet fulgte departementet også opp enkelte uavklarte punkter knyttet til forholdet mellom ny AFP og betinget tjenestepensjon.

I høringsnotatet ble også organiseringen av ny AFP omtalt. Departementets forslag og føringer omhandlet primært ansvarsfordelingen mellom tjenestepensjonsleverandørene og Arbeids- og velferdsetaten. Departementet tok ikke stilling til hva som er en formålstjenlig organisering av tjenestepensjonsleverandørenes ansvarsområde for ny AFP, men pekte på at det i stor grad var opp til leverandørene selv å vurdere.

Departementet ga i høringsnotatet ingen føringer for hvordan tjenestepensjonsleverandørene bør finansiere ny AFP, men la til grunn at tjenestepensjonsleverandørene finner hensiktsmessige måter innenfor eksisterende regelverk.

4.2 Høringsinstansene

Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider 17. november 2022, slik at det var allment tilgjengelig. Fristen for merknader ble satt til 17. februar 2023.

Høringsnotatet ble i tillegg sendt direkte til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Finanstilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Konkurransetilsynet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Maritim pensjonskasse

• Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

• Pensjonsordningen for sykepleiere

• Pensjonstrygden for fiskere

• Skattedirektoratet

• Statens pensjonskasse

• Statens Seniorråd

• Statistisk sentralbyrå

• Trygderetten

• Oslo kommune

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Aktuarforening

• Finans Norge

• Fellesordningen for AFP

• Forsvarets seniorforbund

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gabler AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsforbundet for offentlige pensjonister

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• LO Kommune

• LO Stat

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)

• Norsk Pensjon AS

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Oslo Pensjonsforsikring AS

• Pensjonistforbundet

• Pensjonskasseforeningen

• Pensjonskontoret

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Samfunnsbedriftene

• Seniorenes fellesorganisasjon

• Seniorsaken

• Senter for seniorpolitikk

• Storebrand

• Uføres Landsorganisasjon

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslagene som ble sendt på høring:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Høyesterett

• Maritim pensjonskasse

• Statens pensjonskasse

• Oslo kommune

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Aktuarforeningen

• Fellesordningen for AFP

• Finans Norge

• Forsvarets seniorforbund

• Føl Norge

• Gabler AS

• Landsforbundet for offentlige pensjonister

• LO Kommune

• LO Stat

• Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)

• Norsk Sykepleierforbund

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Oslo Pensjonsforsikring AS

• Pensjon for alle

• Pensjonistforbundet

• Pensjonskasseforeningen

• Samfunnsbedriftene

• Senior Norge

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Fire privatpersoner

LO Kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne (i det videre omtalt som «arbeidstakerorganisasjonene») har levert en felles høringsuttalelse.

Disse høringsinstansene har meddelt at de ikke har merknader:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Statistisk sentralbyrå

4.3 Generelle inntrykk fra høringen

I dette avsnittet gis det en overordnet oversikt over høringsinstansenes syn på forslagene i høringsnotatet. Høringsinstansenes synspunkter på de enkelte delene av lovforslagene blir presentert under omtalen i påfølgende kapitler. En mer detaljert redegjørelse av overordnede og prinsipielle synspunkter presenteres i punkt 5.

I hovedsak er instansene positive til at AFP i offentlig sektor legges om fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig påslagsordning som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det pekes på at det er en naturlig tilpasning til pensjonsreformen. Blant høringsinstansene som støtter departementets forslag til regler for ny AFP er Kommunesektorens organisasjon (KS), Spekter, Samfunnsbedriftene, Oslo kommune,Senior Norge, Landsforbundet for offentlige pensjonister, Forsvarets seniorforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Fellesordningen for AFP og Finans Norge. Senior Norge og Forsvarets seniorforbund skriver at deres støtte er betinget av at endringene har akseptable sosiale fordelingsvirkninger, og at dette er godt dokumentert i lovforslaget. Den Norske Aktuarforening(DNA) mener det er behov for en gjennomgang av AFPs rolle i pensjonssystemet, og mener at den foreslåtte ordningen for offentlig sektor og den nåværende ordningen i privat sektor har mange svakheter. Pensjon for alle mener at forslaget til ny AFP gir offentlige ansatte en klart dårligere løsning enn det de har i dag.

Det er avtalt at den nye ordningen skal utformes etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor. Det er ulike oppfatninger blant instansene hvordan denne formuleringen i avtalen skal tolkes, og hvor tett opp mot regelverket i privat AFP den nye ordningen i offentlig sektor skal utformes, spesielt med tanke på kvalifikasjonsreglene. KS, Spekter og Samfunnsbedriftene støtter at kvalifikasjonsreglene i privat og offentlig sektor bør være mest mulig like. KS og Samfunnsbedriftene viser til hensynet til mobilitet mellom sektorene, og at man derfor ikke må fravike kvalifikasjonsreglene for privat AFP på en måte som vil være til hinder for gjensidig medregning. Spekter viser til at gjensidig medregning er et sentralt punkt i avtalen, men er enig i at det er opp til partene i privat sektor å endre regelverket for privat AFP slik at dette tilfredsstiller intensjonen i avtalen.

Flere instanser peker på at forslagene til kvalifikasjonsregler for ny AFP er omfattende og komplekse, og uttrykker et ønske om at disse forenkles, eventuelt utdypes i lov eller forskrift. Gabler, Kommunal landspensjonskasse (KLP), Statens pensjonskasse, Finans Norge og Pensjonskasseforeningen peker på at de foreslåtte kvalifikasjonsreglene er administrativt utfordrende og vil gi pensjonsleverandørene et stort informasjonsansvar til sine medlemmer. Arbeidstakerorganisasjonene mener regelverket for ny AFP bør bygge videre på de reglene som er etablert i offentlig sektor, og at handlingsrommet for å unngå noen av utfordringene i privat sektor bør benyttes. Pensjonistforbundet og SAKO mener det er problematisk dersom mange offentlig ansatte av ulike grunner ikke fyller vilkårene for AFP, og at vilkårene må være innrettet slik at flest mulig innfrir dem.

Forslaget om at det ikke skal være et krav om samtidig uttak av folketrygden for å ta ut ny AFP, har fått bred støtte blant høringsinstansene.

Pensjonsavtalen forutsetter gjensidig medregning av kvalifikasjonstid mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor. Høringsinstansene støtter at kvalifikasjonstid fra privat sektor er foreslått å telle med i vurderingen av om ansiennitetskravet i ny offentlig AFP er oppfylt, og ønsker at kvalifikasjonstid skal medregnes også den andre veien, fra offentlig sektor til privat sektor med AFP. Arbeidstakerorganisasjonene skriver at en etablering av ny AFP uten gjensidig medregning vil ses på som et brudd på avtalen fra 3. mars 2018. KS skriver at dersom gjensidig medregning ikke blir en realitet, vil formålet med reformen av offentlig AFP ikke være ivaretatt. Senior Norge og Forsvarets seniorforbund er glade for at departementet foreslår at kvalifikasjonstid fra privat AFP skal medregnes i offentlig AFP, og oppfordrer samtidig departementet til at det etableres medregning motsatt vei.

Når det gjelder forholdet mellom ny AFP og betinget tjenestepensjon, deler instansene departementets syn på at det blir viktig med god informasjon om grunnlaget for avslag om AFP, og om konsekvensene ved å ta ut betinget tjenestepensjon for ny AFP. Finans Norge og DNA foreslår en alternativ løsning, hvor betinget tjenestepensjon utbetales uansett og kommer til fradrag i ny AFP.

Instansene er i hovedsak positive til forslagene om organisering av den nye ordningen og ansvarsfordelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og tjenestepensjonsleverandørene.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er kritiske til at det ikke er foreslått lovfesting av AFP for sykepleiere som er omfattet av lov om pensjonsordning for sykepleiere. NSF skriver at de oppfatter høringsnotatet som et unødvendig angrep på den enhetlige pensjonsordningen for sykepleiere, med store konsekvenser for ordningen som sådan og for mange sykepleiere i privat sektor som ikke har tariffavtale. Arbeidstakerorganisasjonene støtter NSFs syn. Også KLP mener det er uheldig og overraskende at det ikke er fremmet forslag om lovfesting av ny AFP i lov om pensjonsordning for sykepleiere.