9 Ny AFP – organisering
9.1 Forslagene i høringsnotatet
Pensjonsavtalen omtaler ikke hvordan ny offentlig AFP skal organiseres. Departementet ga få føringer for dette i høringsnotatet. I notatet ble det lagt opp til at det i stor grad er opp til tjenestepensjonsleverandørene å vurdere hva som er en formålstjenlig organisering av leverandørenes ansvar når det gjelder innhenting av informasjon, utvikling av nødvendige tjenester m.m. for ny AFP.
Departementet foreslo i høringsnotatet at Arbeids- og velferdsetatens rolle bør begrenses til å levere opplysninger som etaten forvalter, og som er nødvendige i beregning og vilkårsprøving av AFP, levere opplysninger som er nødvendig i premieberegning, bidra til simulering av pensjonsprognoser og utbetale AFP for de ordningene etaten utbetaler for i dag.
Departementet vurderte at de enkelte tjenestepensjonsleverandørene eller et fellesskap av leverandørene bør ha ansvar for å vilkårsprøve, fatte vedtak og beregne ny offentlig AFP. Departementet så det som naturlig at søknader om AFP rettes til tjenestepensjonsleverandørene, der de også søker om andre pensjoner fra arbeidsforhold.
Departementet foreslo at Arbeids- og velferdsetatens forpliktelser knyttet til administrasjon av AFP i offentlig sektor lovfestes. Etaten må utlevere pensjonsbeholdningen beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 20. Det vil si beholdningen som består av summen av årlig pensjonsopptjening som er fastsatt på det tidspunktet tjenestepensjonsleverandørene spør, men kun medregnet opptjening for år til og med året den enkelte fyller 61 år. Videre må etaten ettersende tilvekst i opptjeningen for år til og med året pensjonisten fyller 61 år.
I Arbeids- og velferdsetatens beregning av pensjonsbeholdning er årlig opptjening 18,1 prosent av et beløp begrenset oppad til 7,1 G. Det vil si at begrensningen på årlig grunnlag som gir opptjening er likt opptjeningsgrunnlaget for ny AFP. Dette betyr at Arbeids- og velferdsetaten kan utveksle opplysninger om beholdningen direkte, og at tjenestepensjonsleverandørene selv kan omregne dette grunnlaget til en AFP-beholdning med satsene som går fram av loven.
Videre må Arbeids- og velferdsetaten utveksle informasjon om mottak av ytelser som etaten har oversikt over, inkludert mottak av uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger, samt opplysning om mottak av AFP fra andre ordninger.
Departementet mente i høringsnotatet at en slik ansvarsfordeling blir ryddig og tydelig, og foreslo at dette går fram av loven.
Departementet viste til at Fellesordningen for AFP i dag har tilgang til opplysninger fra Aa-registeret, som administreres av Arbeids- og velferdsetaten. Dersom tjenestepensjonsleverandørene har behov for dette for sin saksbehandling av AFP i offentlig sektor, vil de trenge hjemmel til dette. Fellesordningens hjemmel finnes i forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-register-forskriften) § 10 bokstav b. Departementet ba om synspunkter på om det er behov for en slik tilgang.
Departementet mente i høringsnotatet at myndighet til å fatte vedtak om innvilgelse og avslag i en enkelt AFP-sak bør ligge hos én aktør. Dette vil være mer oversiktlig for brukerne enn slik saksbehandlingsprosessene for AFP i statlig og privat sektor er lagt opp i dag. Departementet la til grunn at det er tjenestepensjonsleverandørene, eller et fellesskap av leverandørene, som fatter vedtak om innvilgelse og avslag av AFP.
9.2 Høringsinstansenes syn
9.2.1 Generelt
Arbeidstakerorganisasjonene er enig i at det bør være tjenestepensjonsleverandørene som vurderer om den enkelte oppfyller vilkårene for AFP. De skriver at Arbeids- og velferdsetatens rolle må være å levere de nødvendige beregningene og grunnlag for å gjøre en slik vurdering hos leverandørene.
Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter den foreslåtte arbeidsfordelingen mellom tjenestepensjonsleverandørene og Arbeids- og velferdsetaten. De peker på at det ikke er foreslått lovfesting av etatens ansvarsoppgaver knyttet til administrasjon av ny AFP overfor andre tjenestepensjonsordninger enn Statens pensjonskasse. De mener dette bør reguleres i lov eller forskrift slik at etatens forpliktelser overfor disse får et klart rettslig grunnlag.
Arbeids- og velferdsdirektoratet skriver at det ikke framkommer klart av høringsnotatet eller det foreslåtte regelverket hva tjenestepensjonsleverandørene eventuelt skal bruke opplysninger om arbeidstakerens mottak av dagpenger til. De foreslår derfor at dette enten kommer tydeligere fram i proposisjonen, alternativt at det i proposisjonen brukes en mindre absolutt formulering enn at Arbeids- og velferdsetaten «må» utveksle opplysninger om dagpenger.
KS støtter departementets forslag om at Arbeids- og velferdsetatens rolle begrenses til å levere nødvendige opplysninger som etaten forvalter. De mener forhold som er nødvendig å avklare videre kan avklares innenfor rammen av overføringsavtalen. KS ber departementet nedsette en arbeidsgruppe, hvor KS er representert, for vurdering av nødvendig revisjon av overføringsavtalen.
KLP mener at AFP bør forvaltes av tjenestepensjonsleverandøren på linje med øvrige ytelser i offentlig tjenestepensjon. KLP støtter en begrenset rolle for Arbeids- og velferdsetaten.
Gabler mener det vil være enklest og mest formålstjenlig at ny offentlig AFP administreres av den samme innretningen som leverer de øvrige elementene i arbeidsgiverens pensjonsordning.
Pensjonskasseforeningen mener AFP i offentlig sektor må følge grunnleveransen av offentlig tjenestepensjon. Pensjonskasseforeningen utrykker at de foretrekker en fellesløsning der Statens pensjonskasse, på vegne av de ulike offentlige tjenestepensjonsleverandørene, har ansvaret for koordinering av informasjon, samt beregning av ytelser og refusjoner. Pensjonskasseforeningen mener det framstår som ubetinget rasjonelt at Statens pensjonskasse kan håndtere informasjonsinnhenting, vilkårsprøving, ytelsesberegning og refusjon for leverandørene.
Statens pensjonskasse (SPK) skriver at det er etablert en arbeidsgruppe med representanter fra alle partene i overføringsavtalen og Arbeids- og velferdsetaten. De skriver at det så langt ser ut til at det ikke er grunnlag for å etablere en fellesløsning knyttet til ny AFP, fordi de enkelte aktørene har ulike oppfatninger om en fellesløsning vil være forenklende eller kompliserende.
SPK skriver at det er enighet om at det felles opptjeningsregisteret «punkt-til-punkt-løsningen» som partene i overføringsavtalen har samarbeidet om, er en god løsning for ny AFP. SPK mener det vil være en god videreføring av dagens samhandlingsform å innhente nødvendige opplysninger via dette registeret.
Oslo Pensjonsforsikring (OPF) støtter departementets utgangspunkt om at det i stor grad er opp til tjenestepensjonsleverandørene selv å vurdere den nærmere organiseringen av ny offentlig AFP. I den forbindelse understreker OPF at både dagens AFP i offentlig sektor, og den avtalte løsningen fra 2018, vil ha forskjellig rettslig grunnlag. Dette vil etter OPFs syn innebære at det vil være vanskelig å finne fram til hensiktsmessige fellesløsninger på overordnet nivå før ny offentlig AFP skal starte utbetaling i februar 2025. OPF er enige i at Arbeids- og velferdsetatens rolle begrenses til det nødvendige, og at det er tjenestepensjonsleverandørene som utfører vilkårsprøving og fatter vedtak.
Finans Norge mener ny AFP i offentlig sektor må håndteres som i dag, der det er pensjonsleverandørene som beregner og utbetaler AFP.
9.2.2 Hjemler
KLP har identifisert behov for tilgang til relevant informasjon fra følgende aktører:
Fellesordningen for AFP (opptjeningsperioder fra bedrifter i privat sektor med AFP)
A-ordningen (kvalifisere hovedarbeidsgiver, inntekter og permisjoner)
Arbeids- og velferdsetaten (ytelser og beholdninger, samt informasjon fra Aa-registeret)
KLP og Gabler viser til at de har behov for tilsvarende tilgang til Aa-registeret som Fellesordningen har i dag.
Gabler legger til grunn at innretningene som skal administrere ny offentlig AFP, i utgangspunktet må ha de samme hjemlene som Fellesordningen har for å kunne behandle søknader om AFP.
OPF mener det er behov for tilgang til opplysninger fra Aa-registeret. Etter OPFs oppfatning er det også behov for mer generelle hjemler om informasjonsutveksling og fritak fra taushetsplikt mellom offentlige myndigheter og tjenestepensjonsleverandørene, for eksempel i folketrygdloven, skatteforvaltningsloven og AFP-tilskottsloven. OPF er kjent med at både KLP og Finans Norge fremmer konkrete forslag til slike hjemler, og slutter seg til deres vurderinger av dette behovet.
Finans Norge skriver at forslagene i høringsnotatet om ny offentlig AFP viser et økt behov for datautveksling. Finans Norge understreker derfor viktigheten av at nødvendig hjemmelsgrunnlag for slik datautveksling kommer raskt på plass. Leverandørene vil ha behov for informasjon fra flere aktører for å kunne behandle søknader, og avgjøre retten til AFP. Finans Norge mener det derfor er avgjørende for leverandørene at hjemmelsgrunnlaget muliggjør at tilgang til relevante data fra Fellesordningen for AFP, Arbeids- og velferdsetaten og a-ordningen, slik at informasjon mellom aktørene kan utveksles elektronisk og på en hensiktsmessig form.
Også Pensjonskasseforeningen viser til at det er behov for tilstrekkelige hjemler for informasjonsutveksling og databehandling.
Arbeids- og velferdsdirektoratet skriver at for å kunne forvalte den nye AFP-ytelsen må Arbeids- og velferdsetaten behandle personopplysninger. Blant annet legges det opp til utveksling av personopplysninger mellom aktører. De skriver at forslagene i høringsnotatet derfor har betydning for personvernet til medlemmer av tjenestepensjonsordningene og folketrygden, og reiser en del personvernspørsmål som antagelig bør løses gjennom lov- og forskriftsfesting. Direktoratet savner en vurdering av dette, og mener det er behov for mer utredning av behovet for hjemler for utveksling av opplysninger. Direktoratet uttaler også at de savner en vurdering av mulige personvernkonsekvenser. De skriver at å gjøre en slik vurdering vil være i tråd med personvernkommisjonens utredning NOU 2022: 11 Ditt personvern – vårt felles ansvar – Tid for en personvernpolitikk, og vil kunne være til hjelp når pensjonsaktørene senere skal vurdere personvernkonsekvenser av ulike løsningsalternativer og tiltak.
9.2.3 Vedtaksmyndighet og klagebehandling
KLP støtter departementets vurderinger om at det bør være én aktør som har all myndighet til å fatte vedtak om innvilgelse og avslag på ny AFP. Det samme gjør OPF.
Arbeidstakerorganisasjonene forutsetter at en arbeidstaker som ønsker å klage på vedtak, skal kunne rette dette til en tjenestepensjonsleverandør, og at forhold inn mot Arbeids- og velferdsetaten, Fellesordningen for AFP og andre parter i overføringsavtalen kan håndteres av siste leverandør.
9.3 Departementets vurdering og forslag
Departementet opprettholder vurderingene fra høringsnotatet, og foreslår at søknad om AFP skal rettes til tjenestepensjonsleverandørene. Videre foreslår departementet at det er tjenestepensjonsleverandørene som skal vurdere om den enkelte søker oppfyller vilkårene for AFP. Departementet legger opp til at leverandørene selv vurderer en hensiktsmessig måte å organisere ansvarsfordeling seg imellom på.
Det er etter departementets syn vesentlig at tjenestepensjonsleverandørenes praktisering av regelverket ved behandling av søknader og beregning er mest mulig likt. Departementet legger i tråd med høringsnotatet opp til at tjenestepensjonsleverandørene i samråd finner en hensiktsmessig måte å samhandle på.
Ansvarsfordelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse (SPK) for AFP mellom fylte 62 og 65 år følger i dag av lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 5. Denne bestemmelsen foreslås i tråd med høringsnotatet endret, slik at det framgår at AFP i den nevnte perioden administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder innvilgelse, beregning og utbetaling av AFP til medlemmer født i 1962 og tidligere. Dagens § 5 første ledd tredje punktum anses unødvendig. og er foreslått opphevet. Det framgår av bestemmelsen at spørsmålet om en arbeidstaker er omfattet av tariffavtalen avgjøres av departementet. Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at det i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse § 13 lovfestes at ny offentlig AFP administreres av SPK, og at søknader om AFP for medlemmer født i 1963 og senere, skal sendes SPK. SPK skal behandlet søknaden og beregne størrelsen på AFPen ved en innvilgelse, mens Arbeids- og velferdsetaten utbetaler pensjonen.
Departementet følger opp høringsnotatet, og foreslår at det framkommer av lov om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse at Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere nødvendige opplysninger om forhold som etaten forvalter, og som er nødvendige for vilkårsprøving og beregning av AFP, samt for premieberegning og beregning av forventet pensjon. Videre foreslår departementet at Arbeids- og velferdsetaten skal utbetale AFP for de ordningene som etaten utbetaler AFP for i dag.
Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetaten må utlevere pensjonsbeholdningen beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 20, det vil si beholdningen som består av summen av årlig pensjonsopptjening som er fastsatt på det tidspunktet tjenestepensjonsleverandørene spør, men kun medregnet opptjening for år til og med året den enkelte fyller 61 år. Videre må etaten ettersende tilvekst i opptjeningen for år til og med året pensjonisten fyller 61 år.
I denne summen inngår alle opptjeningselementene: opptjening for pensjonsgivende inntekt, for perioder med mottak av uføretrygd og dagpenger, avtjening av førstegangstjeneste og omsorgsperioder. I Arbeids- og velferdsetatens beregning av pensjonsbeholdning er årlig opptjening 18,1 prosent av et beløp begrenset oppad til 7,1 G. Det vil si at begrensningen på årlig grunnlag som gir opptjening er likt opptjeningsgrunnlaget for ny AFP. Dette betyr at etaten kan utveksle opplysninger om beholdningen direkte, og at SPK selv kan omregne dette grunnlaget til en AFP-beholdning med satsene som går fram av loven.
Videre legges det opp til at Arbeids- og velferdsetaten utveksler informasjon med SPK om mottak av ytelser som etaten har oversikt over og som er nødvendig for vilkårsprøving av ny AFP. Dette kan for eksempel være mottak av uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger, samt opplysning om mottak av AFP fra andre ordninger. Taushetsplikten i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er ikke til hinder for dette.
Videre foreslås det i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 at SPK har rett til å innhente de opplysninger om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeids- og inntektsforhold fra arbeidsgivere og tidligere arbeidsgivere som er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.
Det foreslås også lovfestet at ved søknad om avtalefestet pensjon, plikter søker å gi de opplysninger som er nødvendige for at SPK skal kunne vurdere om vedkommende har rett til AFP. Mottaker av pensjonen plikter å opplyse SPK om endringer som kan ha betydning for pensjonens størrelse og for om vedkommende fortsatt har rett til pensjonen.
Departementet foreslår at det også for AFP for dem som er født i 1962 og tidligere, lovfestes en plikt til å gi de opplysninger som er nødvendige for at SPK og Arbeids- og velferdsetaten skal kunne vurdere om vedkommende har rett til AFP og størrelsen på pensjonen. Forslaget til endring i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 5 gjelder i perioden mellom fylte 62 og 65 år. For AFP i perioden mellom fylte 65 og 67 år framgår tilsvarende opplysningsplikt av lov om Statens pensjonskasse § 45.
Departementet viser til at det også følger av lov om Statens pensjonskasse § 45 at SPK har hjemmel til å innhente nødvendige opplysninger for å forvalte de ordningene SPK administrerer fra blant annet arbeidsgiver, offentlig myndighet og institusjon som administrerer annen pensjons- eller trygdeordning uten hinder av taushetsplikt. Departementet vil videre nevne at SPK har nødvendig hjemmel for behandling av personopplysninger i lov om Statens pensjonskasse § 45 b. Lovforslaget er på bakgrunn av disse hjemlene noe endret sett i forhold til høringsforslaget. Høringsforslaget om at Fellesordningen for AFP i privat sektor skal opplyse om ansiennitetstid i fellesordningen ved vurdering av vilkår for rett til avtalefestet pensjon etter § 8, er derfor ikke fulgt opp i lovforslaget.
Tilgang til opplysninger fra Arbeids- og velferdsforvaltningen er helt nødvendige for at SPK skal kunne behandle krav om avtalefestet pensjon og utføre oppgaver som følger av lovforslaget. Departementet forutsetter at SPK sørger for at personopplysningene underlegges tilstrekkelig informasjonssikkerhet og at de slettes når formålet er oppfylt, og at SPK sørger for å iverksette tiltak mot utilsiktet og ulovlig ødeleggelse, tap og endringer av personopplysninger. Departementet viser til at Arbeids- og velferdsforvaltningen og Statens pensjonskasse har strenge og detaljerte retningslinjer for behandling av personopplysninger som ivaretar kravene i personvernforordningen. Departementet vil dessuten peke på at de nevnte myndighetene har taushetsplikt, noe som er viktig for borgernes rettssikkerhet og personvern.
Departementet følger opp forslaget i høringsnotatet om ankeadgang, og foreslår at SPKs vedtak om AFP kan ankes inn for Trygderetten. Dette er en videreføring av gjeldende regler. Klage på beregningsgrunnlag eller øvrige opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten som har betydning for retten til AFP, følger den etablerte klageprosessen i Arbeids- og velferdsetaten som i dag.
Arbeids- og velferdsdirektoratet påpeker i sitt høringssvar at det i dag ikke er noen bestemmelse av administreringen av AFP i Pensjonsordning for apotekvirksomhet i lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Departementet følger opp dette forslaget i lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet § 3 nytt tredje ledd. Bestemmelsen er utformet på tilsvarende måte som etter § 5 første ledd i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.
KLP, Oslo Pensjonsforsikring, Gabler og Arbeids- og velferdsdirektoratet viser i sine høringssvar til at tjenestepensjonsleverandørene mangler tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for informasjonsutveksling som er nødvendig for å kunne behandle søknader om AFP. Departementet bemerker at Finansdepartementet som rett departement har igangsatt et arbeid med et høringsforslag med sikte på å få nødvendig hjemmelsgrunnlag på plass før 2025. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i lys av dette arbeidet også vurdere om det er behov for ytterligere hjemmelsgrunnlag i regelverk som departementet selv har ansvar for, blant annet i forskrift om Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.
Til ønsket fra KS om at det bør nedsettes en arbeidsgruppe, hvor KS er representert, for vurdering av nødvendig revisjon av overføringsavtalen, viser departementet til at det er Statens pensjonskasse som administrer avtalen og at spørsmålet om nedsettelse av en arbeidsgruppe må være opp til Statens pensjonskasse å avgjøre.
Departementet viser til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 5 og § 13 og lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 3 tredje ledd.