5 Ny AFP – overordnede og prinsipielle spørsmål

5.1 Høringsinstansenes syn

5.1.1 Ny AFP etter mønster av privat AFP

Arbeidstakerorganisasjonene mener at departementet i stor grad har valgt å kopiere reglene i privat sektor, uten å bruke det handlingsrommet som ligger i pensjonsavtalens formuleringer. De mener at dette handlingsrommet bør benyttes for å unngå noen av utfordringene som ligger i privat AFP. Arbeidstakerorganisasjonene forutsetter at det skal fastsettes egne og tydelige regler som skal gjelde for AFP-ordningen i offentlig sektor, og som skal være det rettslige grunnlaget for tolkning og forståelse av de ulike vilkårene som gjelder. De skriver at det ikke er tilstrekkelig med henvisninger til regelverket for privat AFP. Arbeidstakerorganisasjonene mener det er naturlig og nødvendig at partene i offentlig sektor får bestemme hvordan kvalifikasjonsreglene skal forstås. En løsning i tråd med dette er at utfyllende regler gis i tariffavtale heller enn at lovforarbeidene sier mer om tolkningen.

Gabler utrykker at avtalens formulering om «etter mønster av» åpner for tolkninger. Gabler har ikke noe uttalt syn på hvordan denne tolkningen skal være i bestemte situasjoner, men viser til at dette bør løses av avtalepartene seg imellom. Gabler bemerker likevel at det ligger an til at AFP i offentlig sektor vil bli administrert på en annen måte enn AFP i privat sektor. De peker på at AFP-ordningen i privat sektor administreres av én innretning, men at ny AFP i offentlig sektor trolig vil bli administrert av flere. De peker på at ettersom ny AFP er en «alt eller intet»-ytelse, kan selv små tolkningsavvik mellom leverandørene få store konsekvenser for det enkelte medlem. Gabler uttrykker at det derfor i størst mulig grad bør være et mål å unngå ulik praksis og leverandørspesifikke fortolkninger. De mener derfor at en presis lovtekst og gode forarbeider er sentralt.

KLP viser til at det framgår av høringsnotatet at departementet har lagt til grunn reglene i privat AFP i forslag til endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse. KLP utrykker at lovforslagene i høringsnotatet er lite utfyllende, og bidrar til flere tolkningsmuligheter. De skriver at dersom lovforslaget blir vedtatt i samsvar med høringsforslaget, er de redd det vil gå ut over rettssikkerheten til den enkelte arbeidstaker da det vil være svært krevende å finne ut av rettighetene. I det videre arbeidet med proposisjonen anbefaler derfor KLP at regelverket forenkles. De utrykker at dette vil skape større forutsigbarhet og trygghet for den enkelte. Dersom det ikke er mulig å forenkle regelverket, mener KLP at lovforslaget eller forskrift må utdypes med mer detaljerte regler, slik at en unngår å måtte søke avklaringer i Trygderetten og alminnelige domstoler.

KLP skriver videre at AFP er en stor del av samlet pensjon i det nye pensjonssystemet. Vilkår og kvalifikasjonskrav for å få AFP er imidlertid omfattende og detaljerte. KLP viser til at det legges et omfattende informasjonsansvar på pensjonsleverandøren, men er likevel bekymret for at enkeltpersoner, mer eller mindre uforskyldt, kan falle utenfor ordningen. Spesielt peker KLP på at det hos deres medlemmer i kommuner og helseforetak finnes svært mange som vil være i faresonen for ikke å kvalifisere til ny AFP. KLP peker på at de har mange deltidsansatte og personer med lave stillingsandeler. KLP har også relativt mange uføre, delvis uføre og personer som kommer tilbake til jobb etter uførhet eller lengre sykefravær.

KS og Samfunnsbedriftene mener at formålet med en ny offentlig AFP, etter mønster av privat AFP, er å fremme arbeidstakermobilitet mellom offentlig og privat sektor. De peker på at dersom kvalifikasjonstid fra offentlig sektor ikke kan medregnes i privat sektor, vil formålet med reformen av offentlig AFP ikke være ivaretatt. KS utrykker at ny offentlig AFP av den grunn ikke bør fravike vilkårene for privat AFP, på en måte som kan være til hinder for en enighet, med partene tilknyttet Fellesordningen for AFP, om gjensidig medregning av kvalifikasjonstid.

Pensjonistforbundet viser til at ny offentlig AFP vil utgjøre en svært viktig del av den samlede pensjonen til offentlig ansatte. De skriver at offentlig ansatte med opptjening i påslagsordningen i de fleste tilfeller kun vil få et tilstrekkelig pensjonsnivå dersom de også får ny livsvarig AFP. De viser til at satsene i påslagsordningen er tilpasset at de aller fleste vil motta ny livsvarig AFP i tillegg. Pensjonistforbundet utrykker at dersom ikke AFP-ordningen hadde vært lagt om, er det rimelig å forvente at satsene i påslagsordningen måtte vært betydelig høyere. Pensjonistforbundet skriver at det er problematisk dersom mange offentlig ansatte av ulike grunner ikke fyller vilkårene for AFP, og dermed ender opp med en betydelig lavere samlet kompensasjonsgrad, og dermed lavere livsvarig pensjon enn de kunne fått dersom de kvalifiserte for AFP. Pensjonistforbundet mener derfor at vilkårene for å motta AFP må være innrettet slik at flest mulig innfrir dem, og at det ikke er ulogiske eller urimelige krav som gjør at enkelte mister retten til AFP.

Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) er enig i at formuleringen «etter mønster av» i utgangspunktet gir et visst spillerom med hensyn til den konkrete utformingen av reglene for ny offentlig AFP. Avtalen omtaler langt fra alle elementer som inngår i dagens private AFP. Samtidig ser OPF at det kan være vanskelig å avvike for mye, dersom man arbeider mot at privat sektor skal komme til at tid i offentlig sektor skal telle med i ansiennitetsperioden i privat sektor. OPF viser til at lempeligere kvalifikasjonsregler innenfor offentlig AFP vil kunne medføre økte utgifter til ytelsen i offentlig sektor. Etter OPFs oppfatning må likevel ikke betydningen av disse momentene tillegges for stor vekt. OPF peker for det første på at det ikke er noe uttalt mål ved omleggingen at den skal senke kostnadene, selv om OPF mener at det helt klart er nødvendig å gjøre en kostnadsvurdering i forbindelse med en slik omlegging. For det andre peker OPF på at det er signalisert at det kan skje til dels store endringer i regelverket for privat AFP i framtiden, og i et slikt tilfelle vil det antakelig måtte gjøres en reforhandling av offentlig AFP uansett.

Den Norske Aktuarforening (DNA) skriver at dagens private AFP har et omfattende og til dels komplisert sett med vilkår og kvalifikasjonsregler. De konstaterer at i forslaget til ny offentlig AFP er det foreslått tilnærmet identiske regler som for privat AFP. DNA understreker at det er viktig at reglene er fullt ut entydige slik at det ikke er mulig å skape forskjeller mellom leverandører i tolkning. De viser også til at et komplisert regelverk vil gjøre det krevende for enkeltpersoner, og at dette vil stille store krav til informasjon fra tjenestepensjonsleverandøren.

Pensjonskasseforeningen skriver at ny offentlig AFP er en omfattende og krevende materie. De viser til at departementets forslag til regelfesting omhandler mange aspekter, men at det er uløste spørsmål som med fordel kan løses gjennom lov eller forskrift.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til at forslaget til ny ordning for offentlig AFP i stor grad vil oppfattes å være relativt lik privat AFP, men på enkelte områder vil det være forskjeller i utforming og vilkår. NHO vil presisere at slike forskjeller ikke vil gi noen føringer for privat AFP, og dermed heller ikke medføre endringsbehov av privat sektors AFP, verken ved innføring av offentlig AFP, eller senere.

Fellesordningen for AFP er i all hovedsak positive til forslagene departementet legger fram. Slik Fellesordningen ser det, vil forslagene til ny AFP i offentlig sektor bidra til å sikre en effektiv samhandling mellom offentlig og privat sektor på sikt. Fellesordningen viser til at AFP-ordningen i offentlig og privat sektor har ulike rettsgrunnlag. AFP-ordningen i privat sektor er en tariffavtalt pensjonsordning. At ordningen er etablert gjennom tariffavtale har blant annet betydning for hvem som bestemmer over ordningen og hvilket regelverk som regulerer den. Det er derfor viktig for Fellesordningen å presisere at selv om departementet legger opp til at lovforslagene knyttet til kvalifikasjonsreglene for ny offentlig AFP skal være i tråd med reglene i AFP i privat sektor, så vil det ikke være mulig, eller nødvendigvis ønskelig, å opprettholde identiske regler over tid. AFP-ordningen i privat sektor er en tariffavtalt ordning, og tariffpartenes råderett over AFP-ordningen i privat sektor må ligge fast. Fellesordningen utrykker at forslagene om ny offentlig AFP ikke endrer dette utgangspunktet.

5.1.2 Medregning

Arbeidstakerorganisasjonene skriver at en etablering av et regelverk for AFP i offentlig sektor uten at forutsetningen om gjensidig medregning er ivaretatt, ses på som et brudd på avtalen av 3. mars 2018. De skriver at det er staten som har inngått avtalen med partene i offentlig sektor, og dermed har ansvaret for finansieringen og at avtalen blir oppfylt. Arbeidstakerorganisasjonene skriver videre at det er helt sentralt at det økonomiske bidraget som AFP representerer, blir fullt ut ivaretatt. De skriver at AFP inngår som en vesentlig del av den samlede pensjonsytelsen i offentlig sektor. Arbeidstakerorganisasjonene utrykker at siden det ikke er rettigheter knyttet til AFP dersom en slutter i offentlig sektor, er medregning av tjenestetid fra offentlig sektor, og mulighet for å kvalifisere for privat sektors AFP, helt nødvendig. Alternativet er innlåsing i offentlig sektor eller betydelig tap av pensjon dersom en bytter jobb på feil tidspunkt.

Spekter skriver at et sentralt punkt i avtalen fra 2018 er medregning av samlet tjenestetid i offentlig og privat sektor. Spekter viser til at dette er fulgt opp ved at privat tjeneste også skal medregnes i offentlig AFP. Spekter er enig med departementet i at det vil være opp til partene i privat sektor å endre regelverket for privat AFP slik at dette tilfredsstiller intensjonene i pensjonsavtalen fra 2018.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) viser til at privat sektor ikke var part i avtalen fra 2018, og at privat sektor derfor ikke er bundet av avtalens formuleringer om gjensidig medregning. OPF utrykker imidlertid at manglende medregning i privat sektor vil begrense noen av de antatte positive mobilitetseffekter som lå til grunn for at dette punktet ble tatt inn i avtalen.

NHO og Fellesordningen for AFP bemerker at når det gjelder medregning, omfatter høringen kun forslag om medregning av tid i privat AFP for å fylle vilkårene for offentlig AFP. De utrykker at privat sektor ikke var part i pensjonsavtalen av 3. mars 2018, og derfor ikke er bundet av avtalens formuleringer om gjensidig medregning. Fellesordningen forholder seg til at det er partene i privat sektor som beslutter hvorvidt det skal være medregning i privat AFP.

KS og Samfunnsbedriftene ber om at departementet intensiverer arbeidet med å avklare med partene tilknyttet Fellesordningen for AFP, at de vil gjennomføre nødvendige vedtektsendringer, slik at kvalifikasjonstid i offentlig sektor kan medregnes. KS skriver at den manglende avklaringen allerede er mobilitetshindrende.

KLP viser til at man så langt ikke har fått på plass et system for medregning av tid i offentlig sektor for kvalifikasjon til privat AFP, og at det er partene i privat sektor som eventuelt må beslutte dette. KLP konstaterer at det er uheldig dersom slik medregning ikke kommer på plass ettersom dette reduserer mobiliteten fra offentlig sektor til privat sektor. KLP peker på en spesiell problemstilling hvor virksomheter som omdanner fra offentlig tjenestepensjon til privat tjenestepensjon (med AFP), og hvor arbeidstakerne risikerer å miste AFP-rettigheten.

Forsvarets seniorforbund og Senior Norge er glade for at det skal medregnes kvalifikasjonstid fra privat sektor i kvalifikasjonen for AFP i offentlig sektor. De oppfordrer til at det også etableres medregning motsatt vei.

5.1.3 Overføringsavtalen og virkeområde

Gabler mener at det bør avklares på prinsipielt grunnlag om en arbeidsgiver som har offentlig tjenestepensjonsordning, men som ikke er forpliktet til å ha offentlig tjenestepensjon, kan velge bort ny offentlig AFP og likevel være tilsluttet overføringsavtalen. Gabler viser til overføringsavtalen § 2, der det framgår at avtalen forutsetter gjensidighet.

KLP mener generelt at AFP er en så viktig del av offentlig tjenestepensjon, at det bør være en del av overføringsavtalen, og dermed et obligatorisk element for avtaler under overføringsavtalen.

KLP viser til at ny AFP er en helt annen pensjonsytelse enn dagens AFP. KLP er av den oppfatning at ny AFP ikke kan avgrenses til dem som har tariffavtale om det, og ber om departementets vurdering.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er svært bekymret for ulike opptjeningsregler til samlet pensjon med og uten AFP. De utrykker at dette vil være i strid med kravene til like regler som overføringsavtalen stiller.

Høyesterett skriver at Høyesteretts medlemmer ikke vil være omfattet av den nye AFP-ordningen siden de ikke er omfattet av hovedtariffavtalen i staten. De viser til at medlemmer av Høyesterett utnevnt etter 1. januar 2011 er innlemmet i den ordinære tjenestepensjonsordningen i Statens pensjonskasse. Høyesterett skriver at Stortinget forutsatte at høyesterettsdommere skulle ha lik pensjonsordning som øvrige statsansatte, da den særskilte pensjonsordningen for medlemmer av Høyesterett ble vedtatt avviklet i 2010. Høyesterett peker på at dersom høyesterettsdommerne utnevnt etter 1. januar 2011 ikke er omfattet av ny AFP, vil de ikke ha lik pensjonsordning som øvrige statsansatte.

Gabler skriver at det er valgfritt for kommuner og fylkeskommuner om de ønsker å innlemme de folkevalgte i pensjonsordningen, og ettersom folkevalgte faller utenfor arbeidstakerbegrepet, er det også valgfritt om de folkevalgte skal være omfattet av AFP. Gabler skriver at det i forbindelse med innføring av ny AFP blir et spørsmål om tid som folkevalgt kan tas med i vurderingen om rett til ny AFP er oppnådd.

5.2 Departementets vurderinger

5.2.1 Ny AFP etter mønster av privat AFP

Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at det kan være argumenter for å forenkle kvalifikasjonsreglene, både av hensyn til den enkelte mottaker og for å legge til rette for automatiserte løsninger. I høringsnotatet argumenterte departementet likevel for at kvalifikasjonsreglene i privat og offentlig sektor bør være mest mulig sammenfallende. Lempeligere regler i offentlig AFP vil isolert sett bidra til å øke utgiftene i offentlig sektor. Det vil også kunne øke utgiftene til privat sektor ved en eventuell gjensidig medregning, og dermed gjøre gjensidig medregning mindre aktuelt.

Departementet mener fortsatt at avtalen må forstås som at kvalifikasjonsreglene bør være mest mulig like i privat og offentlig sektor. Departementet viser til at et sentralt mål med omleggingen av AFP-ordningen i offentlig sektor er at AFP-ordningene i privat og offentlig sektor skal fungere godt sammen. Departementet mener derfor at det er et tungtveiende hensyn å legge best mulig til rette for en varig løsning med gjensidig medregning, dersom gjeldende AFP-ordning i privat sektor videreføres.

Departementet foreslår i denne proposisjonen, etter innspill fra tjenestepensjonsleverandørene, at medregnet tid tilknyttet privat AFP skal vilkårsprøves etter regelverket for offentlig AFP. Lempeligere regler for offentlig AFP vil da kunne åpne for at arbeidstakere som ikke oppfyller vilkårene til privat AFP bytter til stilling med offentlig AFP for å oppfylle vilkårene. Regelverket for offentlig AFP bør ikke åpne et rom for strategiske tilpasninger basert på vesentlige forskjeller i kvalifikasjonsregler. Ved en eventuell varig løsning for gjensidig medregning, vil også vesentlige forskjeller i kvalifikasjonsregler mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor være forstyrrende for mobiliteten, ved at skifte av jobb mellom AFP-virksomheter i offentlig og privat sektor da kan føre til at en oppnår eller mister rett til AFP.

Departementet registrerer at flere av høringsinstansene peker på at forslagene til kvalifikasjonsregler for ny AFP er omfattende og komplekse, og at det uttrykkes et ønske om at disse forenkles, eventuelt utdypes i lov eller forskrift. Videre pekes det på at det i størst mulig grad bør være et mål å unngå ulik praksis og leverandørspesifikke fortolkninger. Departementet ser behovet for at lovforslaget i høringsnotatet utdypes og detaljeres. I proposisjonen her foreslår departementet noen endringer i lovforslaget sammenlignet med høringsnotatet, og deler av lovforslaget utdypes. Videre gis det noen føringer for hvordan vilkårene skal forstås. Ytterligere presiseringer og detaljer bør, etter departementets mening, gis i forskrift. Departementet tar sikte på at forslag til forskrifter blir sendt på høring i løpet av våren 2024. Statens pensjonskasse er bedt om å utarbeide forslag til forskrifter og involvere nødvendige samarbeidspartnere. Pensjonsinnretningene, som forvaltere av regelverket, vil være i god stand til å kartlegge hva det er behov for å gi forskrift om og hva innholdet i forskriften bør være. Et viktig formål med omleggingen av AFP i offentlig sektor, er at AFP-ordningene i offentlig og privat sektor skal fungere godt sammen. I lovforslaget er det forutsatt at ny AFP i offentlig sektor skal legges tett opp til regelverket som gjelder i privat AFP. Dette vil også bli vektlagt i forskriftsarbeidet. Samtidig er det viktig å se hen til at reglene skal legge til rette for god og effektiv samhandling mellom leverandørene, og at regelverket legger til rette for automatisert saksbehandling.

Departementet er enig i at det bør være et mål å unngå ulik praksis og leverandørspesifikke fortolkninger i vurderinger av retten til ny AFP. Det har i høringsrunden kommet flere innspill og ønsker om presiseringer av den praktiske vilkårsprøvingen. Departementet vurderer det som hensiktsmessig at tjenestepensjonsleverandørene involveres i en prosess der en ser på den praktiske vilkårsprøvingen, for å sikre en mest mulig enhetlig praksis og legge til rette for den praktiske vilkårsprøvingen.

5.2.2 Medregning

Departementet viste i høringsnotatet til at privat sektor ikke var part i pensjonsavtalen, og derfor ikke er bundet av avtalens formuleringer om gjensidig medregning av kvalifikasjonstid. Det er partene i privat sektor som beslutter hvorvidt det skal være medregning i privat AFP. Det ble videre vist til at departementet hadde tatt initiativ overfor partene i privat sektor til en prosess med mål om at tid fra offentlig sektor skal kunne medregnes som ansiennitetstid for privat AFP, og at denne prosessen var pågående. På bakgrunn av dette ble det i høringsnotatet kun foreslått at ansiennitet fra virksomheter i privat sektor med AFP-avtale kan medregnes i vurderingen av om ansiennitetsvilkåret ved 62 år er oppfylt for ny offentlig AFP.

Partene i privat sektor har utredet en reformert AFP-ordning hvor medregning av tid mellom sektorene ikke er relevant. I påvente av en avklaring av eventuelle endringer i AFP-ordningen i privat sektor, foreslås det i denne proposisjonen en midlertidig løsning for gjensidig medregning for årskullene 1963–1965. Dette vil sikre gjensidig medregning for de første årskullene som omfattes av ny offentlig AFP, i påvente av en avklaring i privat sektor. Det vises til punkt 7.4.5 for en nærmere beskrivelse av dette.

Departementet ba i høringsnotatet om innspill til hvordan gjensidig medregning eventuelt kan utformes. Dersom AFP-ordningen i privat sektor legges om i retning av reformskissen slik den er beskrevet i partenes utredning om reformert AFP, vil det trolig ikke bli behov for gjensidig medregning på sikt. Dersom privat AFP ikke reformeres, vil departementet gjenoppta samtalene om et system for gjensidig medregning og refusjoner mellom AFP-ordningene i privat og offentlig sektor. Departementet vil ta høringsinstansenes innspill om dette temaet med seg i et videre arbeid med mål om å etablere et system for gjensidig medregning og refusjoner, dersom reformert AFP ikke blir en realitet.

5.2.3 Overføringsavtalen og virkeområde

Enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål om ny offentlig AFP bør være et obligatorisk element for avtaler under overføringsavtalen. Departementet viser til at det ligger til Statens pensjonskasse, som administrator av overføringsavtalen, å ta stilling til dette spørsmålet. Departementet vil likevel for sin del mene at ny offentlig AFP ikke trenger å være et obligatorisk element under overføringsavtalen. Det vises til at dagens AFP bare delvis er omfattet av overføringsavtalen. Den gjelder for AFP mellom fylte 65–67 år. I denne perioden beregnes AFP som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. AFP før 65 år beregnes basert på all opptjening i folketrygden og er ikke del av overføringsavtalen. Ny offentlig AFP utmåles også basert på all opptjening i folketrygden og departementet kan ikke se at ny AFP og gjeldende «folketrygdberegnet» AFP ikke kan behandles likt når det kommer til forholdet til overføringsavtalen.

Når det gjelder høringsinnspillene knyttet til Høyesteretts medlemmer og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, viser departementet til at disse må være omfattet av en tariffavtale om AFP for å omfattes av virkeområdet for AFP. Til sammenligning er det for dommere i lagmannsretten og tingretten inngått en egen protokoll i 1999 mellom daværende Arbeids- og administrasjonsdepartement og hovedsammenslutningene i staten om at dommerne gis rett til avtalefestet pensjon på de samme vilkår som er avtalt i hovedtariffavtalen i staten. Det vises for øvrig til omtale i punkt 7.4.2.

5.2.4 Pensjonsordningen for sykepleiere

Arbeidstakerorganisasjonene, KLP og Norsk Sykepleierforbund (NSF) har kommet med kritikk mot at det i høringsnotatet ikke er foreslått å lovfeste ny offentlig AFP for medlemmer i sykepleierpensjonsordningen.

NSF viser blant annet til at dimensjoneringen av samlet pensjon under forhandlingene om pensjonsavtalen fra 2018 ble gjort med grunnlag i at dagens bruttoordning skulle erstattes av en samlet pensjon for ansatte med offentlig tjenestepensjon, bestående av en AFP-del og en påslagsdel. NSF viser til at modellberegninger, også for sykepleiere, ble gjort med basis i at AFP foreligger. NSF mener høringsforslaget er et unødvendig angrep på den enhetlige Pensjonsordningen for sykepleiere, med store konsekvenser for ordningen som sådan og for mange sykepleiere i privat sektor som ikke har tariffavtale om AFP. Etter NSFs syn bør ordningen opprettholdes som en enhetlig ordning som bidrar til rekruttering, like pensjonsvilkår og sikrer sykepleiere en pensjon å leve av.

Departementet vil framheve at lov om pensjonsordning for sykepleiere er en tjenestepensjonsordning med obligatorisk medlemskap for sykepleiere som jobber i privat, kommunal, fylkeskommunal eller statlig virksomhet omfattet av spesialisthelsetjenesten eller helseforetak. Medlemmene i sykepleierpensjonsordningen kan også ha rett til AFP, men dette er en tariffavtalt ytelse, og vilkårene for rett til ytelsen og hvordan den blir beregnet, følger av tariffavtalen.

AFP er regulert i ulike tariffavtaler i statlig, kommunal og privat sektor, og er dermed pensjonsordninger som tilhører partene i arbeidslivet. I statlig sektor er AFP i tillegg regulert i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse, mens lov om statstilskott for arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon supplerer den tariffavtalte ordningen i privat sektor. I lovbestemmelsene vises det til at loven kun gjelder for arbeidstakere som har en tariffavtale om AFP. Det må altså ligge en tariffavtale i bunn, både i privat sektor og offentlig sektor.

Departementet viser til at den største gruppen sykepleiere er ansatte i kommuner og helseforetak som har tariffavtale om AFP. For denne gruppen vil ikke manglende lovfesting ha betydning, verken for sykepleierne eller arbeidsgiverne. De vil ha AFP som tidligere. Private arbeidsgivere vil, som i dag, kunne avbøte manglende AFP ved å tegne private pensjonsordninger for sine ansatte, eventuelt inngå tariffavtale om AFP.

Som NSF viser til, er ny offentlig tjenestepensjon (fra og med 1963-kullet) tredelt og består av livslang påslagspensjon, AFP og alderspensjon fra folketrygden. Ny offentlig AFP vil derfor ha en større økonomisk betydning for den enkelte enn det «gammel» AFP hadde. Personer som ikke oppfyller vilkårene for AFP, får rett til betinget tjenestepensjon. Dette vil gjelde blant annet sykepleierne som ikke er omfattet av AFP.

Departementet viser til at AFP er en tariffavtalt ytelse. AFP er regulert i ulike tariffavtaler i statlig, kommunal og privat sektor. En lovfesting av AFP for sykepleiere omfattet av pensjonsordningen for sykepleiere vil medføre at både private og offentlige arbeidsgivere blir pålagt en tariffbasert pensjonsordning for sykepleiere. Dette er etter departementets vurdering feil å gjøre. Det vises til at partene står fritt til å inngå tariffavtale om AFP på vanlig måte dersom det er ønskelig.

5.2.5 Ikrafttredelse

De nye reglene om livsvarig AFP som følger av lovforslaget, får betydning fra 2025 som følge av at 1963-kullet da blir 62 år. De nye reglene bør tre i kraft så raskt som mulig før dette. I lovforslaget er det lagt opp til at ikrafttredelsen skjer fra den tid Kongen bestemmer. Det er også gitt anledning for Kongen til å bestemme at de enkelte paragrafene kan tre i kraft til forskjellig tid. Departementet vil likevel anta at det ikke er behov for slik forskjellig ikrafttredelse.